1

Ervin Seale. JERUSALEMS BYGGMESTER. (Oversatt av Carl V. Hansen.) Les Nehemias: 1. kap. 2. kap. 1-5, 10-13, 16-20 - 4. kap. 1-6 og 11 - 6. kap. 1-16. Hvis du leser nevnte bibelsteder, vil du ha en sammentrengt oversikt av en vidunderlig beretning i bibelen. Alle de bibelske historier er vidunderlige; thi de forteller den eneste historie, som er fortelle - nemlig skapelsens historie. De forteller deg, individualiteten, hvorledes du skal skape. De gir metoden. De viser deg prosessen. De forteller deg, hvorledes du tar bort skranker og vanskeligheter i ditt liv. I noen av de vidunderligste ordbilder, som noensinne er tegnet, males de rettferdiges boliger frem, dvs. de, som forstr og benytter den guddommelige lov. I et sprk, mere tilintetgjrende end det av en puritansk predikant, viser de synderens lnn, dvs. den, som begr feiltagelser i bruken av den guddommelige lov. Bibelen forteller sin historie symbolsk og dramatisk. Tilsynelatende taler den om mennesker, begivenheter og ting, men i virkeligheten taler den om GUD. De forskjellige personer i bibelen representerer forskjellige stadier av bevissthet, og de begivenheter, de opplever, viser de forandringer bevisstheten gjennomgr. Der er kun en vren i universet - GUD. Bibelen sier, at GUDS navn er dette: JEG ER. "JEG ER" uttrykker vren, bevissthet. Ethvert menneske sier: JEG ER, og i dette utsagn kunngjr det sin sanne natur - GUD. Det er denne vren, som opplever alle dramaer og spiller alle roller i livet. Enhver mann og kvinne i bibelen illustrerer en bevissthetstilstand, en tilstand av vren. Vi har ikke lest vr bibel riktig, hvis vi stanser ved den historiske, geografiske, fysiske eller etiske betydning av den. Vi har ikke funnet sannheten, fr vi er i stand til lese symbolene riktig. Den fysiske verden er en verden av symboler. Den er et stort drama, som dramatiserer bevissthetens virksomhet. Den eneste virksomhet, som finner sted hvor som helst og nr som helst, er bevisstheten i ferd med manifestere og penbare seg. De bevissthetstilstander, i hvilke du lever, er stedse i ferd med manifestere seg i dine omgivelser. Din verden, og alt hva som er i den, er bokstavelig og ganske avgjort frembragt av din bevissthet. Du kan ikke bli deg bevisst om vre noe, uten bli dette. - Dette er den guddommelige lov. Hvis din bevissthet i yeblikket er nedtrykthet, vil du se tusende ting, som virker nedtrykkende, og alle disse ting vil vre et ytre bilde av din nedtrykte bevissthetstilstand. Hvis du har bevissthet om vre sterk, strlende og guddommelig, vil du finne tusener ting, som bekrefter og styrker din fremgang; og alt dette vil vre din bevissthets verk. Sledes er bevisstheten, JEG ER bevisstheten, i forholdet til enhver tilstand, denne tilstands skaper. Skaperen er En. Bevisstheten er den eneste skaper; den er GUD. Flelsen av JEG ER bevissthet i forholdet til enhver tilstand eller fenomen er Gud til denne tilstand eller dette fenomen; thi det er den mystiske makt, som frembringer og penbarer tilstanden. De bibelske fortellinger er dramaer, som penbarer bevissthetens lov, og de forteller om deg. Hvis vi stanser ved dramaet og ikke ser mere end de fysiske personer og deres

opplevelser, vil vi ikke motta den store lre om gjenopprettelse og herredmme, som disse fortellinger har meddele. Hvis du er en beundrer av Wagners operaer, og er vken for ndelige verdier, har du en tredobbelt glede ved oppfrelsen av en av disse. Du ser skjnnheten i kostymer og bevegelser, du gledes over den herlige musikk; men hvis du har ye se med og rer hre med, oppdager du noe mere. Du blir bevisst om den sannhet, operaen uttrykker, nemlig at en mystisk vren kommer for hjelpe et vesen i nd. Vren er navnls og formls, inntil den blir uttrykt i tilstander. I sin opprinnelige hele og egenskapslse tilstand er det alle tings innhold og substans; men den er ikke noe adskilt eller spesielt. Kun dette: JEG ER- vren. Den tar et hvilke som helst navn, den velger; og blir dette. Nr som helst du fler deg nedtrykt, skuffet, hindret, bruker du Guds navn: JEG ER. Du gir det egenskapslse og vesenlse form og utrykk i disse tilstander, som du fremkaller. Hvis du fler deg selv sterk, tillitsfull og seirende, vil din bevissthet herom fremkalle disse tilstander i din ytre verden. Det er ingen anden lov. Det er ingen anden vei. I den fortelling, vi her betrakter, hadde Israels barn vrt i Babylons fangenskap. Jerusalem, den hellige by, ligger i ruiner. Perserne hadde overvunnet babylonerne. Profeten Nehemias er munnskjenk for den persiske konge. Profeten ser sitt folks lidelser og samtaler med sin Gud. Han kommer i hu Guds bud til Moses: "Hvis I begr overtredelser, vil jeg atsprede eder blant folkene. Men hvis I holder eder til meg og holder mine bud selv om der er dem iblant eder, som har vrt utkastet til de ytterste grenser, vil jeg samle dem sammen derfra og fre dem til det sted, jeg har valgt, for oppreise MITT NAVN der". Deretter henvender profeten seg til kongen og ber om tillatelse til dra til Jerusalem og gjenoppbygge muren om den hellige stad. Han mottar fra kongen brever og kredit. Han kommer til Jerusalem og forblir der i 3 dager. Han str opp midt om natten og gr rundt om byen, uten fortelle noe menneske om, hva som rrer seg i hans hjerte, eller hva han foretok seg om natten. Deretter meddeler han folket og dets ledere sin plan om gjenoppbygge Jerusalems mur. Horonitten Sanballat, ammonitten Tobija og araberen Gesjem latterliggjr planen. "Hva gjr disse usle jder?" "Vil de befeste dem?" spotter de. "De vil kanskje gjre det ferdig i lpet av en dag? Vil de forske f stenene til oppst fra de avbrente grusdynger?" "Hvis en rev springer opp p det de bygger, vil den bryte deres mur ned.'" Men Nehemias er urokkelig. Hans svar er dette: "Himlens Gud vil la det lykkes for oss derfor vil vi, hans tjenere, st opp og bygge; men I har ingen del eller rett eller ihukommelse i Jerusalem". Han pkaller Gud, s at Han skal la deres anklager (Sanballat og Tobija) komme over deres eget hode. S sender Sanballat og Gesjem bud til profeten, om han ikke vil mte dem i en av deres landsbyer nede p sletten. Fire ganger ber de ham om komme ned til dem. Men gjennomskuer, at de tenker p gjre ham skade. Og han sender sine budbringere, og sier: "JEG ER i ferd med et stort arbeide, s jeg kan ikke stige ned. Hvorfor skulle arbeidet hvile, mens jeg stiger ned til eder?" Den siste episode i vr nuvrende historie er Sjemajas forsk p f Nehemias til mte seg i Guds helligdom inne i templet. Men profeten nekter mte ham: "Jeg vil ikke g inn jeg s, at Gud ikke hadde sendt ham... for Tobija og Sanballat hadde leid ham.. .for at jeg skulle komme til frykte og gjre sledes og dermed

synde"! Fortellingen ender, som alle beretninger av profetisk bevissthet uvegerlig og uforanderlig m ende, nemlig i triumf og penbaring. "Sledes ble muren ferdigbygget... og da alle vre fiender hrte derom, og alle hedningene rundt om s disse ting, ble de bange; thi de forstod, at dette verk var fullbyrdet av Gud". Ethvert menneske er en byggmester. Dets arbeide er bygge et bevissthetens hus, som kan uttrykke og understtte den manifestasjon, det nsker gi seg selv. P grunn av sin uvitenhet om loven: Bevisstheten som den eneste skaper, faller mennesket i trelldom og fangenskap hos makter og krefter, det selv har skapt. Det er atspredt i det fremmede. Det er ikke hjemme i sitt bevissthets tempel. Det er en slave av en verden, som ikke er andet end et speilbilde av dets egne mentale tilstander. Den alminnelige tendens hos mennesket er forske p forandre sin verden utenfra, ved ytre foranstaltninger. Det mener seg hindret av personer, omstendigheter og begivenheter. Det nsker derfor ta sine forholdsregler med disse ting, og fra denne illusjon utspringer alle kriger, alt hat, og tallse andre begivenheter, som viser "menneskets umenneskelighet overfor mennesket". Nu er sannheten den, at mennesket ikke behver forbedre sin verden ved ytre midler; men det behver bare bli opplyst om sannheten. Sannheten er den, at alt, hva det ser, berrer, erfarer og kommer i kontakt med, kun er former og ytre utstrekninger av dets egne bevissthetstilstander. Mennesket er derfor, i dypeste forstand, fritt og med full makt og autoritet i sin verden. Gjenopprettelsens prosess er ikke fysisk: Den er mental. Du m vende tilbake til din faders hus. Profeten m vende seg mot Jerusalem og gjenoppbygge dens mur. Jerusalem er stedet i det Indre - i bevisstheten. Den er Selvet, det eneste Selv som er. Den er Guds sted. Selv under menneskets vrste adskilthetsflelse og adsplittelse str lftet fast og urokkelig: "Hvis du vender deg mot meg ... Jeg vil fre deg til et sted, jeg har utvalgt, for oppreise mitt navn der"! Dette sted er det Indre - bevisstheten. Guds navn er dette: JEG ER. Du kan vende deg til dette sted og finne dette navn. Ethvert menneske kan. Ikke er en utelukket herfra. Din synd eller feiltagelser utelukker deg ikke. Din synd betyr bare, at du har begtt den feiltagelse at du ikke allerede tidligere er gtt inn for skape de ting, du virkelig nsker. Nr du lukker dine yne for verdens ting og lukker dine rer for alle verdens rster og kunngjr det store navn: "JEG ER", da er du i Guds sted, du er i temelet. Dette utsletter yeblikkelig og for evig all illusjon om atskilthet, den fundamentale vantro, at du er p en plass og Gud et helt andet sted. Hva du fler i et sdant yeblikk er den eneste virkelighet, den eneste makt. Dette er Gud. Denne prosess: g inn i sitt Indre, er hele den bibelske penbaring. Den penbaring, at mennesket blir Gud. Dette er, hva Jesu Kristi liv penbarer i evangeliet. Dette er ikke resultat av vekst; det er en bevegelse i bevisstheten, bort fra illusjonen om at vre atspredt og underkastet omstendigheters og tilfeldige makters begrensning. Denne erfaring oppstiller ikke menneskets bilde i Guds sted. Den penbarer kun, at mennesket, og alle dets gjerninger, ingen anden virkelighet har end Gud bevisstheten, JEG ER bevisstheten eller vren. Din egen flelse av JEG ER bevissthet, til alt det du er og frembringer, er Gud overfor dette. "Dette er mitt navn og min hukommelse til evig tid; fra slekt til slekt"! (2.Mos. 3:15).

Sledes er profetens reise til Jerusalem din egen reise inn i bevisstheten. Der forblir du i tre dager; thi tre dager er den bibelske betegnelse for den tid, det tar oppn virkeliggjrelsen av din identitet med den Evige. En bnn er aldri fullbyrdet, frend du, i din bevissthet, antar som virkeliggjort kjensgjerning den ting eller tilstand, du nsker oppn. S lenge du tigger, har du ikke mottatt. S lenge du tigger Gud om noe, tror du ikke, at du allerede har mottatt det, og har flgelig ikke antatt det som kjensgjerning i din bevissthet. be er motta. S lenge du ikke forstr dette, uttrykker du din JEG ER bevissthet som en tilstand av mangel. Du m eie tingen som mottatt i din bevissthet, frend du kan se, den kommer til deg i det ytre. Millioners bnner forblir ubesvarte, fordi de ikke forstr denne guddommelige lov. Bnn er ikke tigging eller trygling; den er fullbyrdet oppfyllelse og lovprisning. Rop ikke til en langt borte vrende Gud om hjelp og frigjrelse. Det er ingen Gud der. Gud er i ditt indre, hvor du sier og fler: JEG ER. Erkjenn, at denne flelse av JEG ER bevissthet antar en hvilken som helst tilstand, du nsker frembragt. Fortap deg helt i din ide, ditt bilde, din drm eller nske, inntil du ikke lengere har skygge av tvil om dets realitet, inntil du merker, at den bevissthet, du nu dveler i er Gud i bevegelse uttrykkende bevissthetens nske eller innhold. Hvis du nu hviler i fullstendig fred ved dette, og merker en blge av glede strmme henover og igjennom deg, da er det fullbrakt. Ditt arbeide opphrer. Det er ikke andet gjre end fastholde dette. Gud vil la det skje. Beretningen om Salomos tempelbygning meddeler, at alle materialene var ferdigbehandlet, innen de ble brakt til tempelplassen. Dette betyr, at alt arbeidet allerede er gjort i bevisstheten og tilendebragt der, innen den ytre og synlige bekreftelse viser seg. Profeten, som gr omkring i staden om natten, symboliserer det stadie av mrke, hvori mennesket befinner seg, fr det trer inn i sitt indre. Nr han trer inn i det indre, forteller han intet menneske, hva han foretar seg; men han virkeliggjr i bevisstheten som realiteter, alt hva han vil bringe frem som synlige kjensgjerninger. Sanballat og Tobija, spotterne og konspiratorerne, representerer den ytre verdens rster. Det er dem, som mener, at meditasjon er tpers tidsfordriv. Den ide, at tingene fremkommer ut av flelser og nsker, tiltaler dem ikke. De tror, at den ytre avspeilingens verden er virkeligheten. De er tilhengere av materielle foranstaltninger. De er alltid parate til tro det verste. Det er dem, fra hvem det lyder: "Du kan ikke"! Eller: "Hva kan det nytte"! I korthet: de representerer menneskets negative innstilling og pessimistiske bevissthetstilstander, som alltid er rede til fornekte det hyere syn. Deres navner avslrer deres natur. Det ene betyr: "Hulhetenes eller hulenes sted". Han er uten kunnskap om bevissthetens lov. Det andre betyr: "Gud er god". Det er den type av sinn, som fornuftsmessig uttrykker sin anerkjennelse av Guds godhet og allmakt; men det ligger ingen virkelig overbevisning eller erfaring i det. Sledes forblir ogs han uvitende om bevissthetens guddommelige lov. De har ingen rett, ingen del eller ihukommelse i Israel; fordi de tilhrer de stammer, som efter tilbakekomsten fra fangenskapet ikke var i stand til bevise deres slektskapsforhold. Idet du vender tilbake til din bevissthets tempel, m du alltid vre i stand til anerkjenne og re din fader. "Kald intet menneske p jorden eders fader; thi En er eders Fader, som er

i Himlen": Den bevissthet, hvori du lever, er faderen til alt, hva ditt liv uttrykker. vite dette er bli innfrt i Israels forsamling, tre inn i de opplystes rekker eller "Guds Folk". Sanballat og Tobija kunne ikke si, hvem deres Fader er; dette vil si: de kjente ikke den guddommelige lov, hvorved bevisstheten frembringer all ytre manifestasjon. S de hadde ingen rett, ingen del og ingen endring i Israel. Nr frykt og tvil oppstr i bevisstheten, lytter du til disse to: Sanballat og Tobija. De vil invitere deg ned i avgrunnen, bort fra ditt opphyde sted i bevisstheten, s de kan forstyrre dine planer og delegge din fremtid. Lytt ikke til disse stemmer. Du skal forbli hjemme "hos Herren", dvs i bevisstheten om dine nskers virkeliggjrelse. Avsl deres innbydelse p samme mte som Nehemias gjorde: "Jeg er i ferd med utfre et stort verk, s jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skal arbeidet stanse, mens jeg forlater det for komme ned til dere?" Nr dette: forbli i lykkelig bevissthet om den sikre oppfyllelse av ditt nske, nettopp betyr nskets oppfyllelse, hvorfor skulle da noe fornuftig menneske lytte til rster, som oppfordrer det til forlate dette sikre sted for stige ned i fryktens og tvilens avgrunn. Du er Israels profet. Si til alle, som vil frarde deg en fornuftig hensikt: Himlens Gud vil la oss ha fremgang, derfor vil vi, Hans tjenere, st opp og bygge". Hvis du urokkelig kan fastholde bevisstheten om seier og herredmme i forholdet til alle begivenheter i ditt liv og forbli ubevegelig i ditt eget hjertes stillhet; da vil den mystiske makt, som er din bevissthet eller Gud avvpne de mest uforsonlige fiender, fjerne de strste forhindringer og gjenopprette de mest smertefulle skuffelser du kan komme ut for. Den avsluttende begivenhet i vr fortelling velger et litt andet bilde til belysning av bevissthetens virkemte. Den beretter, at en mann ved navn Sjemaja lar foresprre, om profeten vil mte ham i Guds hus, innen for templets murer. Men profeten avslr ethvert fellesskap med denne mann: "Jeg vil ikke g inn... jeg s, at Gud ikke hadde sendt ham ... thi Sanballat og Tobija hadde leid ham for at jeg skulle bli redd og synde". Nr du gr inn i bevissthetens tempel, m du g alene og uten frykt. Vend da din oppmerksomhet bort fra alle, som foregir vre ytre hjelpere. Gi fullstendig avkall p alle menneskelige krykker og understttelser. Hvis du tror p Gud, d.v.s. bevissthetens makt og evne til gi sitt vesen og innhold synlige og hndgripelige utrykk, da m du tro fullstendig og uten tvile. Det er ingen anden makt end Gud; forkast alle andre tilsynelatende makter. Det m ikke vre noe kompromiss. Det m ikke vre tiltro til noe andet end Gud. For oppn det, du nsker se, m du g til det, du ikke kan se; og ansikt til ansikt med enhver ytre grunn, som synes tale imot, at det kunne skje, m du hevde det store: "DET ER". Du, Herren, m vre alene i templet, mens all jorden er i stillhet for ditt ansikt. Sjemaja er Sanballats og Tobijas utsending, fordi de ikke var i stand til henlede din oppmerksomhet p seg i fortvilelsens avgrunn. Nu forsker de s drive en kile inn i selve templet sammen med deg, for derved bringe deg til synde eller ta feil. For husk, at du synder eller tar feil,

hver gang du ikke benytter den guddommelige lov riktig. Du bruker loven riktig, nr du hviler i den urokkelige overbevisning, at bevisstheten er den eneste lov, den eneste gjenoppretter og befrier. Nr du gr til Gud for sunnhet og styrke, s ta ikke din pilleeske med. - For en sikkerhets skyld. Dette er da fortellingen om Nehemias. Men det er ogs fortellingen om deg; thi du selv er Nehemias. Men du er ogs Sanballat, Tobija og Sjemaja og alle de andre, nr du dveler i de bevissthetstilstander de representerer. Den forteller deg om opphre med ditt arbeide p yttersiden og i stedet "gjre hans gjerning, som sendte deg". Verden mangler ikke reformasjon - den mangler informasjon. Hvis en mann er syk, opplys ham om hans sunnhet. Hvis en mann er fattig, opplys ham om hans rikdom. Hvis en mann er svak, opplys ham om hans styrke. Hans sunnhet, rikdom og styrke er bevissthet. Himlens og jordens skaper. nsk dette for deg selv i dag, og motta intet mindre end: Fuldbyrdelsen av ditt nske. Diskuterer det ikke med mennesker. Lytt ikke til andre rster end rsten innefra. Og skjnt du kanskje vil se hele verden g den andre vei - "vend deg ikke fra din beslutning" Vend ditt ansikt mot Jerusalem og inng til den fred, som kun er kjent av "Herrens folk".