Havforskningsrapporten 2011

Havforskningsrapporten 2011
Fisken og havet, srnummer 1 2011
Grnlandshavet
Irmingerhavet
Norskehavet
Nordsjen
Skagerrak
Karahavet
Barentshavet
Fisken og havet, srnummer 12011
havforskningsrapporten 2011
ressurser, milj og akvakultur p kysten og i havet
Redaktrer: Ann-Lisbeth Agnalt Petter Fossum Marie Hauge Anders Mangor-Jensen Geir Ottersen Ingolf Rttingen Jan H. Sundet Beate Hoddevik Sunnset
www.imr.no
Kapittel
h av f o r s K n i n g s r a p p o rt e n
ISSN 0802 0620 Redaksjonen avsluttet mars 2011

Tegningene til enkelte fiskearter er utfrt av Thorolv Rasmussen Karen Gjertsen og Elin Hjelset har bidratt til utbredelseskart Grafisk design: Harald E. Trresen Grafisk produksjon: John Ringstad og Harald E. Trresen Trykk: A2G Grafisk
Kan utslipp fra fiskeoppdrett utnyttes?
Smarte torsk gr lei av lekene sine
Trykkbehandling av rogn gir steril oppdrettslaks
26 16
Lakselus Er vegetabilsk laksefr brekraftig?
31
36
Skallsyke hos hummer
20
39
Innhold
Forord ..................................................................................................................................................................................... 7
a K va K u lt u r
Oversikt akvakultur ......................................................................................................................................................... 9

K.K. Boxaspen
Nkkeltall for akvakultur ........................................................................................................................................... 11

A. Mangor-Jensen og A.-L. Agnalt
Tema:
AQUAEXCEL et nytt europeisk forskningsnettverk ................................................................................... 12 T. Hansen

Breevne kologiske effekter av akvakultur:
Areal til begjr ............................................................................................................................................................... 14

G. Bakke og P. Gullestad . Strand og H. Steen
Integrert multitrofisk akvakultur i Norge ............................................................................................................. 16 Fjordkultivering rrende enkelt............................................................................................................................ 18

J. Aure, T. Strohmeier og . Strand O. Torrissen og R.E. Olsen
Brekraftig fr hva betyr det? .............................................................................................................................. 20

Effekter og tiltak rmt fisk:
Rmming av laks og torsk ......................................................................................................................................... 22

T. Svsand, G. Dahle, T. van der Meeren, O. Skilbrei og . Skaala
Fiskevelferd og fiskevelferdsindikatorer:
Velferd og slakting ........................................................................................................................................................ 24

G.A. Bjrlykke, B.O. Kvamme, E. Slinde, B. Roth og C.M. Mejdell
Oppdrettsfisk tilpasser seg ......................................................................................................................................... 26

T. Torgersen, M. Remen, F. Oppedal, O. Folkedal, A. Aasjord, J. Nilsson, L.H. Stien og T. Kristiansen F. Oppedal, L.H. Stien, L. Gansel, P. Klebert, P. Lader, J. Guenther, M. Remen, T.S. Aas, J. Aure og T. Torgersen
Merdmilj ......................................................................................................................................................................... 28 Kan steril laks vre lsningen? ............................................................................................................................... 31

P.G. Fjelldal, O. Breck, H.. Svensvik, L. Frnsdal, T. Danielsen, R. Berg, L. Nrstad og T. Hansen J. Nilsson, J.E. Fosseidengen, T. Torgersen, O. Folkedal, L.H. Stien og T.S. Kristiansen O. Folkedal, L.H. Stien, T. Torgersen, F. Oppedal, A. Fern, R.E. Olsen, J. Nilsson, A. Aasjord og T.S. Kristiansen
Sykdom og smittespredning:
Fra frykt til positiv forventning................................................................................................................................ 33 Forventningsatferd som stressindikator ................................................................................................................ 35
Lakselus og vill fisk ...................................................................................................................................................... 36

L. Asplin, P.A. Bjrn og K.K. Boxaspen
Skallsyke hos hummer................................................................................................................................................. 39

E. Karlsbakk, A.C.B. Einen, E. Farestveit, I.U. Fiksdal, N. Sandlund og A.-L. Agnalt S. Patel, A.-C. vergrd, I.U. Fiksdal og A. Nerland
Tidlig vaksinering mot sin hensikt ...................................................................................................................... 41
Hvorfor minker kysttorsken i nord?
65
Framtidshav og forsuring Lakselus
97
Ny teknologi gir miljgevinst
Hva vet vi om leppefisk? Maneter en kologisk og nringsmessig utfordring
101
67
53
Er raudta det viktigste lille dyret i vre havomrder?
108 39
Kyst
Tilstanden i kosystem kystsone .............................................................................................................................. 43

E. Dahl J. Aure
Kystklima........................................................................................................................................................................... 45 Overvking av mikroalger langs norskekysten................................................................................................... 47

L.J. Naustvoll, E. Gustad og M. Kleiven
Viktige naturtyper langs kysten ................................................................................................................................ 51

T. Bodvin, H. Steen, F. Moy og E.S. Grefsrud T. Falkenhaug, A. Hosia og A. Jelmert K.T. Nilssen
Gelplankton i kystsonen en kologisk og nringsmessig utfordring .................................................. 53 Havertens konsum av torsk......................................................................................................................................... 56 Hva betyr fisketurismen for de lokale fiskebestandene langs kysten?....................................................... 58
J.H. Vlstad, K. Ferter, M. Hauge, K. Nedreaas og M. Nilsen E. Moland, E.M. Olsen, H. Knutsen, T. Bodvin, S.H. Espeland og A.R. Kleiven A. Aglen, E. Berg og K. Nedreaas A.B. Skiftesvik og C. Durif
h av
Hummer: Et testlaboratorium for forskning og forvaltning........................................................................... 62 Kysttorsk nord for 62N: Hvorfor har rekrutteringen minket? ..................................................................... 65 Hva vet vi om bestandene av leppefisk? ............................................................................................................... 67
Tilstanden i kosystem Nordsjen og Skagerrak ............................................................................................... 69

E. Torstensen H. Loeng
Tilstanden i kosystem Norskehavet ...................................................................................................................... 71 Tilstanden i kosystem Barentshavet ..................................................................................................................... 72

K. Sunnan
Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjen, Norskehavet og Barentshavet .................................... 74

M.D. Skogen, J. Albretsen, S.S. Hjllo, K.A. Mork og R. Ingvaldsen L.-J. Naustvoll, M.D. Skogen, J.H. Simonsen og F. Rey
Primrproduksjon (planteplankton) ....................................................................................................................... 78 Sekundrproduksjon (dyreplankton)...................................................................................................................... 82

T. Falkenhaug, L. Omli, B. Ellertsen, W. Melle, T. Knutsen og P. Dalpadado B. Holte, L.L. Jrgensen og P. Buhl-Mortensen
Bunndyr og naturtyper i Barentshavet ................................................................................................................... 89 Forurensning..................................................................................................................................................................... 92

S. Boitsov, H.E. Heldal, J. Klungsyr og I. Svren Y. Brsheim
Framtidshav i Matre og Austevoll forskning p havforsuring .................................................................. 97 Ny norsk forvaltningsmodell i tobisfiskeriet ....................................................................................................... 98
T. Johannessen og E. Johnsen
Er det for lite mat i havet til vre fiskebestander? ........................................................................................... 100
H. Gjster, W. Melle, B. Bogstad, P. Dalpadado, J.C. Holst, G. Huse og I. Rttingen J.W. Valdemarsen, A. Engs og A. Vold
Teknologiutvikling vil gjre fiskeriene mer miljvennlige.......................................................................... 108
ressurser
B reiflaBB ............................................................... 113
O. Bjelland
s ei nordaustarktisk .................................... 139
S. Mehl I. Huse
B risling kyst - og fjord .............................. 114
C. Kvamme og E. Torstensen C. Kvamme og E. Torstensen A.R. Kleiven
s ei n ordsjen /s kagerrak .......................... 140 s el g rnlandssel .......................................... 141
B risling i n ordsjen /s kagerrak............... 115 H ummer europeisk ......................................... 116 H vitting i n ordsjen og d en stlige engelske kanal ....................... 117
T. Haug og T.A. igrd T. Haug og T.A. igrd K.T. Nilssen
s el k lappmyss .................................................. 142 s el H avert og s teinkoBBe ......................... 143 s ild n ordsjsild ............................................. 145
T. Jakobsen T. Jakobsen G. Dingsr . Hines
H yse i n ordsjen /s kagerrak ...................... 118 H yse nordstarktisk ................................... 119 k olmule ................................................................ 120 k raBBe k ongekraBBe ................................... 121
C. Kvamme og E. Torstensen E.K. Stenevik G. Svik G. Svik
s ild n orsk vrgytende .............................. 146 s jkreps kyst / fjord ...................................... 147 s jkreps n ordsjen /s kagerrak ............. 148 s kjell H aneskjell ......................................... 149
J.H. Sundet G. Svik
k raBBe t askekraBBe .................................... 122 k rill a ntarktisk ............................................ 123
J.H. Sundet . Strand
s kjell s tort kamskjell .............................. 150 s teinBit ................................................................... 151
B. Krafft og S.A. Iversen K. Helle
k veite a tlantisk ............................................ 124 k veite B lkveite ............................................ 125
K. Nedreaas L. Nttestad H. Steen
t aggmakrell ....................................................... 153 t are s tortare .................................................. 154 t oBis ......................................................................... 155
E. Hallfredsson K. Helle
l ange , B rosme og B llange ........................ 126 l eppefisk ................................................................ 128
T. Johannessen E. Berg
S.H. Espeland S. Tjelmeland
t orsk k ysttorsk nord for 62 n ............. 156 t orsk k ysttorsk sr for 62 n ................. 157
l odde B arentsHavet .................................... 130 l odde ved i sland / st -g rnland /j an m ayen .............................. 131
T. Johannessen B. Bogstad
B. Rttingen L. Nttestad
t orsk nordaustarktisk ............................. 158 t orsk i n ordsjen /s kagerrak og d en stlige engelske kanal ....................... 159
m akrell nordstatlantisk ...................... 132 p olartorsk ........................................................... 133
T. Jakobsen B. Planque
S. Tjelmeland C. Hvingel G. Svik
u er s naBeluer ................................................ 160 u er snaBeluer i irmingerHavet ............ 161
r eke i B arentsHavet ........................................ 134 r eke i n ordsjen /s kagerrak ...................... 135 r eke i fjorder og
kystnre omrder ........................................... 136
K. Nedreaas og B. Planque B. Planque N. ien
u er v anleg uer ............................................... 162 v geHval ............................................................... 163 yepl ..................................................................... 164
C. Hvingel
r ognkjeks /-k all ................................................ 137
K. Sunnan
T. Johannessen C. Durif
r dspette i n ordsjen .................................... 138
T. Jakobsen
l europeisk ..................................................... 165
ov e r s i K t s ta b e l l e r o g K a r t
Forkortelser ................................................... 166 Liste over arts- og slektsnavn.. ..... 169
Fiskerisoner ................................................... 170 ICES fiskeristatistiske omrder ................... 171
Forord
Havforskningsrapporten, som kommer ut hvert r, presenterer et utvalg av forskningsaktivitetene p Havforskningsinstituttet. Akvakultur omhandles i et eget kapittel, i tillegg gir rapporten oppdatert kunnskap og nkkeltall bde om de kommersielle og noen av de lite utnyttede ressursene langs kysten og i havet. Artene presenteres alfabetisk og lett tilgjenglig i andre halvdel av rapporten. Fra i r av er ogs antarktisk krill og steinbit med p listen. Havforskningsinstituttet er en sentral leverandr av kunnskap og rd knyttet til forvaltningen av ressursene p kysten og i havet, og problemstillinger rundt akvakulturnringen. Bde p instituttet og i samfunnet generelt er det en kende bevissthet om kosystembasert forvaltning, der det legges strre vekt p det kompliserte samspillet mellom ulike arter, naturtyper og klima. Hvordan menneskene pvirker disse finstemte systemene gjennom fiskerier, akvakultur, petroleumsvirksomhet og annen aktivitet er en viktig del av den kosystembaserte tilnrmingen. Artikkelserien Er det for lite mat i havet til vre fiskebestander?, der flere av instituttets forskere bidrar, speiler nettopp det finstemte samspillet oppover og nedover i nringsnettet i Norskehavet og Barentshavet. I serien blir forholdet mellom de viktigste kommersielle fiskebestandene og nringstilgangen i havet belyst fra ulike ststeder. Avslutningsvis drfter forskerne ogs om, og eventuelt hvordan, denne kunnskapen kan brukes til regulere fiskebestandene. Norge nsker ligge i tet som oppdrettsnasjon, men en brekraftig nring er bare mulig dersom forekomstene av rmming, lakselus og sykdom blir redusert. Disse problemstillingene er omtalt bde i denne rapporten og i en egen risikorapport som Havforskningsinstituttet ga ut tidligere i r. Et annet omrde som fr stadig mer fokus, er dyrevelferd innen akvakultur. I rets utgave av Havforskningsrapporten er det flere artikler innenfor dette temaet, blant annet om merdmilj, slakting og hvordan frykt for ulike typer hndtering kan endres til positiv forventning hos oppdrettsfisk. Kystkapitlet gjr opp status for kystomrdene vre. I tillegg kan du blant annet lese om hvorfor rekrutteringen hos kysttorsk nord for 62N har minket, hvordan bevaringsomrder for hummer fungerer som testlaboratorium for forskning og forvaltning, og hvor mye torsk havertbestanden spiser. De som nsker g enda tyngre inn i forskningsmaterialet inviteres til vre hjemmesider (www.imr. no). Her ligger mer informasjon lett tilgjengelig for videre fordypning. Redaksjonen har besttt av Ann-Lisbeth Agnalt, Petter Fossum, Marie Hauge, Anders Mangor-Jensen, Geir Ottersen, Ingolf Rttingen, Jan H. Sundet og Beate Hoddevik Sunnset. Ingunn E. Bakketeig har hatt hovedansvar for korrektur, og grafisk arbeid er utfrt av John Ringstad og Harald E. Trresen. Tore Nepstad administrerende direktr Kari stervold Toft kommunikasjonsdirektr
Denne rapporten refereres slik: / This report should be cited: Agnalt A.-L., Fossum P., Hauge M., Mangor-Jensen A., Ottersen G., Rttingen I., Sundet J.H. og Sunnset B.H. (red.) 2011. Havforskningsrapporten 2011. Fisken og havet, srnr. 12011.
AkvAkultur
oversikt akvakultur
Havforskningsinstituttet sin utfordring innen akvakultur er fremskaffe ndvendig forskningsbasert kunnskap og overvke nok og p de rette stedene. I tillegg m kunnskapen integreres i forvaltningssttte til direktorat og tilsyn slik at nringen blir den brekraftige verdiskaperen vi nsker. Som en del av dette er det laget en risikovurdering av norsk oppdrettsnring, og i fjor overtok instituttet koordineringen for den nasjonale overvkingen av lakselus.
KARIN KROON BOXASPEN (karin.boxaspen@imr.no), leder forsknings- og rdgivningsprogram akvakultur
Visjonen for havlandet Norge er rike og rene hav- og kystomrder, og vi etterstreber ha en miljmessig brekraftig havbruksnring. Det betyr at vi skal kunne fortsette produsere sjmat r etter r med stabile forhold rundt anleggene.
Risikovurdering
Foto: Kjartan Mstad
Sammendrag
Fiskeri- og kystdepartementet definerer Havforskningsinstituttets forvaltningsrettede oppgaver gjennom tildelingsbrevet og statsbudsjettet. Fagomrdene breevne, fiskevelferd, genetiske og kologiske interaksjoner av rmt fisk samt sykdom og smittespredning er fremdeles de fire hovedprioriteringsomrdene for forskningen vr.
Breevne
Havforskningsinstituttet har startet arbeidet med helhetlig risikovurdering for norsk oppdrettsnring. I frste omgang fokuseres det p tre problemomrder: rmt fisk, smittespredning og breevne, herunder bde organisk pvirkning og nringssalter. Vi har lagt stor vekt p synliggjre hva vi mener er kunnskapsstatusen for de forskjellige omrdene slik at det er tydelig for alle hva vi har tatt med og lagt til grunn. Andre omrder som det er viktig inkludere i risikovurderingen fremover, er lokalisering, velferd og om bruk av fisk til fr er brekraftig. En oppdatert versjon av risikovurderingen blir gjennomgtt med forvaltningen i september 2011, deretter kommer en ny offisiell oppdatering tidlig i 2012.
Vi jobber med synliggjre den totale pvirkningen fra oppdrettsanlegg. Miljeffekter av akvakultur ved for eksempel organisk pvirkning p bunn og utslipp av nringssalter er iflge risikovurderingen vr ikke et regionalt problem, men kan noen steder vre problematisk lokalt. En foresltt mte hndtere dette p er IMTA (integrert multitrofisk akvakultur). Det betyr at man dyrker mat p forskjellige trofiske niver fra planter (alger og tang) til planteetere (skjell) og rovdyr (fisk, for eksempel laks) p samme sted. P denne mten kan det vre mulig ha bedre utbytte i form av mer mat til mennesker i forhold til det vi putter inn av fiskefr.
A k vA k u lt u r
h Av f o r s k n i n g s r A p p o rt e n
Foto: Havforskningsinstituttet
Sjanlegget p Forskningsstasjonen Matre. Fish cages at Matre Research Station.
Rmt fisk
P lengre sikt jobber Havforskningsinstituttet med se p om effekten av rmminger kan reduseres ved gjre fisken steril. Dette reiser ogs produksjonsmessige, etiske og velferdsmessige problemstillinger som m utredes i tiden fremover. I denne utgaven av Havforskningsrapporten beskrives hvilke krav en triploid laks har som er forskjellig fra en vanlig laks.
Dyrevelferd
Sykdom og smittespredning
Nr man har dyr i oppdrett har man et spesielt ansvar for pse at dyrene har det bra, samtidig som forbrukerne legger stadig strre vekt p hvordan mat blir produsert. Hva er god velferd? Hva reduserer denne velferden? Bedre overvking av miljforhold og fiskeatferd er ndvendig, og det ser ut som at signaler i fiskens atferd kan brukes som indikator for helse og velferd. Laks ser ut til kunne tilpasse seg forandringer i temperatur, lys og oksygenniv, og det meste av tilpasningen er unnagjort p en uke. Ved bruk av lyssignal fr fring, som i frste omgang skremte laksen, tok det bare en uke fr fluktresponsen var helt borte, og laksen svmte mot lyset med en gang det begynte blinke. Miljet i en oppdrettsmerd er avgjrende for bde produksjonsresultatet, fiskens velferd og helse. Etter at et anlegg er plassert, vil merdmiljet blant annet vre gitt av faktorer som vannstrm gjennom og rundt merdene, begroing, biomasse, merdstrrelse og fiskens oksygenopptak. Hvordan disse varierer p ulike lokaliteter og hvilken effekt det har p fisken, er viktig underske i kommersiell skala. Vi ser p velferd helt frem til og med slakting. Hvordan slaktingen skjer, kan ogs ha effekt p produktet. Vi br behandle fisken s sknsomt som mulig under hele produksjonen, ogs i slakteprosessen. Det viktigste i denne sammenheng er at vi unngr stress. Vi studerer derfor metodene for bedvning fr slakting.
Dagens sykdomsproblemer i oppdrettsnringen domineres av flere virus (for eksempel PD og ILA), bakterien francisella hos torsk og parasitten lakselus. Kunnskap om bde smitteveier gjennom vannmassene og fra foreldre til avkom er meget viktig. I tillegg er kjennskap til situasjonen i ville bestander en faktor i smittespredingsmodellene. Lakselus er et av de strste problemene til dagens laksenring, og den har et stort spredningspotensial. Larvene kan leve noen uker, og vil under noen vrforhold kunne spres inntil 100 km. Havforskningsinstituttet har fra 2010 koordinert den nasjonale overvkingen av lakselus som trussel for ville fiskebestander. Vi finner at srlig sjrretbestandene har et lakselusniv som vi regner med pvirker bestandene negativt flere steder i landet. Det var kaldt vann i fjordene store deler av vinteren 2010, noe som kan ha redusert og forsinket populasjonsveksten av lakselus utover vren 2010 og dermed bidratt til en enklere utvandring for laksesmolten.
Foto: Lars Hamre
Lakselus p gjellelokk hos laks. Salmon lice.
10
A k vA k u lt u r
nkkeltall for akvakultur

Norsk akvakultur er fortsatt dominert av laks (85 %) og regnbuerret (7 %). Den totale norske produksjonen av fisk fra akvakultur passerte 960 000 tonn i 2009, en kning fra vel 846 000 tonn i 2008.
ANDERS MANGOR-JENSEN (andersMJ@imr.no) og ANN-LISBETH AGNALT
Salgsverdien av slaktet fisk var nr 22,5 milliarder kroner i 2009. Til sammenligning oppndde de tradisjonelle fiskeriene en salgsverdi p nesten 12 milliarder kroner. Den gode veksten i 2009 skyldes bde kt produksjon og kte priser p laks og rret, i tillegg ble produksjonskostnadene redusert med 45 %. Markedet er for tiden undermettet p grunn av redusert eksport blant vre konkurrentland. Eksportverdien av laks har vrt hy i hele 2010, med priser p rundt 40 kr/kg. De offisielle produksjonstallene for 2010 vil frst vre klar i juni 2011. Produksjonstall for torsk og kveite er innhentet direkte fra produsentene. Disse tallene er imidlertid usikre, og m betraktes som forelpige.
Torsk
Produksjonen av torsk har kt fra 2008, og var over 20 000 tonn i 2009. Forelpige tall for 2010 viser at torskeproduksjonen blir p niv med 2009, kanskje noe lavere. Fra midten av 2000 har det vrt en sterk nedgang i antall matfiskprodusenter av torsk. I 2009 var det registrert ca. 60 anlegg i drift, i 2003 var antallet 150. En del av torskeproduksjonen (ca. 6 %) kom i 2009 fra fangstbasert akvakultur. Da fanges fisken med snurrevad og transporteres med brnnbt til oppdrettsanlegg for videre vekst. Denne metoden brukes hovedsakelig i de tre nordligste fylkene. I rekordret 2008 ble det produsert 21 millioner torskeyngel, mens produksjonen i 2010 ndde 5 millioner yngel. Antall kommersielle anlegg er dessuten blitt redusert fra 18 til to. I flere av torskeyngelanleggene satses det n p leppefiskproduksjon.
Kveite
Det var store forventninger til at kveite skulle bli en betydelig oppdrettsart p 1980-tallet, men i dag produserer kun tre strre selskaper denne arten. I 2010 ble det produsert ca. 1800 tonn matfisk og i underkant av 800 000 yngel. Av dette ble ca. 1000 tonn eksportert. Den rlige produksjonen ventes ligge mellom 25003000 tonn de nrmeste rene. Produksjonen av oppdrettskveite har omtrent samme volum som fiskeriene, der det i 2009 ble fanget ca. 1500 tonn til en verdi av 52 millioner kroner.
Skjell og skalldyr
Det foreligger forelpig ingen rapporterte tall p yngelproduksjonen av hummer. Nringen er under utvikling, og det ventes kt volum i 2011.
Andre arter
I tillegg til fisk blir det ogs produsert noe skjell og skalldyr. I 2009 ble det produsert totalt 1800 tonn skjell, hovedsakelig blskjell, verdt 12 millioner kroner. Dette er imidlertid langt fra de 5000 tonnene som ble produsert i 2004 med en verdi p nesten 25 millioner kroner. I 2009 ble omtrent en tredjedel av blskjellproduksjonen eksportert. I dag omsettes 600800 tonn stort kamskjell, hvorav 10 % fra akvakultur. Det ventes at denne andelen skal stige til 50 % i lpet av 2012. For tiden finnes det fem matskjellprodusenter, der to aktrer str for 80 % av omsetningen. I Norge er det bare n produsent av kamskjellyngel. Her ble det i 2010 produsert 4,5 millioner yngel til en verdi av ca. 4 millioner kroner. Samme selskap produserte ogs 1,5 million yngel av flatsters.
Satsingen p nye arter p 1980- og 90-tallet har resultert i at det i dag finnes oppdrett av bde torsk og kveite. I tillegg er det ogs litt produksjon av piggvar (matfisk, n produsent), leppefisk og rye (421 tonn). Leppefisken berggylt har vist seg ha egenskaper som pussefisk for laks. I dag benyttes viltfanget leppefisk til avlusing av laks i merder, men forelpig er det ikke tilbud av denne arten p oppdrettsmarkedet. Det har ikke vrt mulig f eksakte tall for yngelproduksjon i 2010, men anslagsvis har det blitt produsert noen hundre tusen. Man regner med at markedet p sikt vil vre betydelig p grunn av den kende luseplagen, samt mulige restriksjoner p fangst av vill leppefisk.
Kilder: Fiskeridirektoratet Eksportrdet for fisk Personlig komm: Torolf Magnesen, Scalpro AS Erling Otterlei, Sagafjord Sea Farm AS Grethe R. Adoff, Norsk Sjmatsenter
Foto: Jean Gaumy, Eksportutvalget for fisk
A k vA k u lt u r
11
Tema
AQuAeXCel et nytt europeisk forskningsnettverk

Havforskningsinstituttet har sammen med 14 andre forskningsinstitusjoner ftt 72 millioner norske kroner (9,2 millioner ) til AQUAEXCEL, et stort nettverk som skal knytte sammen den beste infrastrukturen for akvakulturforskning i Europa. Inn i dette nettverket har Havforskningsinstituttet stilt de nye state of the art-forskningsfasilitetene p Forskningsstasjonen Matre til disposisjon.
TOM HANSEN (tom.hansen@imr.no)
AQUAEXCEL er en forkortelse for AQUA culture infrastructures for EXCEL lence in European Fish Research og har 15 europeiske partnere fra Irland i vest til Tsjekkia og Ungarn i st, Norge i nord og Kreta i sr. AQUAEXCEL vil samordne de beste fasilitetene for akvakulturforskning i Europa. Disse fasilite-
tene kan sttte forskning innen biologi og teknologi, marin fisk og ferskvannsfisk fra hele omrdet fra Arktis til tropene, oppdrettssystemer fra sm kolber til store fullskala industrielle merder, karfasiliteter, resirkulasjonssystemer og jorddammer, og et mangfold av arter fra karpe, str, tilapia og havabbor, til laks og torsk m.v.
Gjennom prosjektet vil deltakerinstitusjonene gjre sine fasiliteter tilgjengelig for alle europeiske forskere og studenter, og disse fr dekket kostnader til reise og opphold. Vertsinstitusjonen fr dekket kostnadene ved driften av forskene, og forplikter seg til gi de beskende samme tilgang til fasiliteter og samme oppflging som vertsinstitusjonens egne forskere. I AQUAEXCEL vil deltakerinstitusjonene om nskelig gi faglig sttte til beskende forskere og studenter. Blant de deltakende institusjonene finnes bred kompetanse innen fagomrder som fiskebiologi, reproduksjon, ernring, fysiologi, helse og velferd, genetikk, overvking og teknologi. Dette kan vre like viktige seleksjonskriterier som de fysiske fasilitetene nr forskere skal gjre sine valg. I AQUAEXCEL vil nettverksaktiviteter, kunnskapsoverfring, standardisering av metoder og utvikling av protokoller p tvers av fagomrder, produksjonssystemer og arter f en viktig plass. Institusjonenes egen forskning har ogs ftt en viktig plass i nettverket. Gjennom fire delprosjekt skal deltakerne utvikle metoder, modeller, utstyr og spesialiserte fiskelinjer som skal gjre infrastrukturene enda bedre og utvide forskningsomrdene.
Figur 1. Skisse av merdmiljlaboratoriet p Matre. Ekkolodd under merdene registrerer svmmedyp og fisketetthet.Ved hjelp av fjernstyrte videokamera observeres stiming, sosiale interaksjoner og svmmehastighet. Datalagringsmerker gir mulighet til studere svmmedyp og temperaturendringer hos enkeltfisk. Miljparametrene mles automatisk ved hjelp av mleinstrumenter for temperatur, saltholdighet og oksygen som heves og senkes bde inni og utenfor merdene. Schematic presentation of the Cage Environmental Laboratory at Matre. Echo sounders positioned under the cages observe swimming depth and fish density. Remotely operated cameras observe schooling behaviour, social interactions and horizontal distribution. With the use of Data storage tags (DST) the swimming depth and body temperature experience of individual fish can be registered. Winch-mounted CTDs continuously profiles temperature, salinity, oxygen and light within and outside cages, while profiling current meters positioned at surface, measure water velocity with depth.
Illustrasjon: John Ringstad
12
A k vA k u lt u r
Rundt halvparten av det totale budsjettet er avsatt til disse fire forskningsomrdene.
Forskningsstasjonen Matre
Fiskevelferd
Siden forskningsstasjonen i Matre ble pnet i 1971 har den vrt fundamentet i Havforskningsinstituttets forskning p laksefisk. I dag skal forskningen p stasjonen danne det vitenskapelige grunnlaget for en kunnskapsbasert forvaltning av brekraftige fiskerier og en brekraftig havbruksnring. Som en konsekvens av dette er stasjonen fullstendig modernisert med nye forsksfasiliteter og nye laboratorier. I de nye fasilitetene finnes kar p mellom 180 og 7000 liter. Her kan bde daglengde, lysintensitet og fring styres nyaktig, i tillegg til vannmiljet. Disse fasilitetene gjr oss i stand til gjennomfre studier innen mange fagomrder. I dag prioriteres studier p miljeffekter, rmt fisk og genetiske interaksjoner, steril fisk, velferd og velferdsindikatorer, reproduskjonsbiologi og effekter av klimaendringer inkludert effekter av havforsuring. I Matre har vi tilgang p oppdrettslaks og villaks fra flere stammer, regnbuerret, oppdrettet og vill torsk og flere andre arter som er viktige for norsk fiskerinring (for eksempel sild, makrell og hummer). Forskningsaktiviteten er fokusert p fire hovedomrder: fiskevelferd, effekter av klimaendringer p marine organismer, vekst og reproduksjon, domestisering og effekter av rmt fisk. Innen det siste fagomrdet er studier p steril fisk viktig.
Fiskevelferd er ett av Havforskningsinstituttets viktigste omrder innen akvakulturforskning. P Matre kombinerer vi studier i stor skala fra merder med detaljstudier i kar. De innledende underskelsene gjres i merdmiljlaboratoriet (figur 1). Disse observasjonene brukes direkte eller danner utgangspunkt for hypoteser som testes under kontrollerte betingelser i kar. I dag har forskningen hy fokus p merdmilj og hvordan fisken forholder seg til strmforhold, temperatur, temperaturendringer og oksygenniv. I de nye forsksfasilitetene tar en prver gjennom forsksperioden slik at en kan forst de fysiologiske og molekylre endringene som skjer i fisken nr den utsettes for ulike miljforhold.
Effekten av klimaendringer p fiskeri og akvakultur
torielle endringer (f.eks. temperatur, oksygen og CO2) over lang tid. Mange av de prosessene som en nsker studere foregr over en lang tidsperiode. Vi vet for eksempel at kjnnsmodningen til mange av vre viktigste fiskearter starter opp et helt r fr gyting. I Matre kan ulike klimascenarioer programmeres for flge langtidseffekten p viktige biologiske prosesser. I de siste rene har vi studert hvordan laks blir pvirket av hyere temperaturer. N er vi i ferd med sette i gang studier p konsekvensen av det kende CO2-nivet i havet. Sammen med oseanografisk modellering kan disse studiene brukes for forutsi hvordan ulike regioner i Norge vil bli pvirket av klimaendringer.
Interaksjoner mellom vill og oppdrettet fisk
Klimaendringer er kanskje den viktigste miljutfordringen i vr tid. For marine kosystemer kan en se for seg dramatiske scenarioer for endringer i temperatur og vannkjemi. Fasilitetene p Matre er glimrende for gjennomfre studier for forst og kvantifisere hvordan klimaendringer vil pvirke reproduksjon og vekst, utbredelse og adferd hos marine organismer. Dette er forhold som vil pvirke fiskeriene vre, men kan ogs f stor betydning for produksjonen og regionaliseringen i havbruksnringen. Fram til i dag har denne forskningen vrt vanskeliggjort av at en ikke har hatt fasiliteter hvor en kunne studere flerfak-
P Matre holdes i dag villaks fra flere elver, oppdrettsfisk fra flere stammer og steril triploid laks. Med dette fiskematerialet gjennomfres studier for finne ut hvilke endringer som har skjedd gjennom avlsarbeidet, og i modellstudier sammenligner vi hvilke biologiske konsekvenser dette har. Den sterile laksen kan bli et fremtidig alternativ i norsk oppdrettsnring, og gjennom studier er vi i ferd med finne ut hvordan denne fisken br oppdrettes. En viktig del av disse studiene er belyse de velferdsmessige konsekvensene for fisken, og finne ut om den sterile fisken vil gi uforutsette og unskede virkninger hvis den slipper ut i naturen.
Figur 2. Miljhallen p Forskningsstasjonen Matre. Experimental facilities for environmental studies at Matre Research Station.
A k vA k u lt u r
13
Breeevne kologiske effekter av akvakultur

Areal til begjr

Rapporten Effektiv og brekraftig arealbruk i havbruksnringen areal til begjr ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet i februar i r. Ekspertutvalgets mandat var foresl en ny overordnet arealstruktur som kan bidra til videre vekst i akvakulturnringen, samtidig som arealet skal utnyttes p en brekraftig og effektiv mte med minst mulig miljpvirkninger og smitterisiko.
GuNNSTEIN BAKKE (gunnstein.bakke@fiskeridir.no) og PETER GuLLESTAD, Fiskeridirektoratet
Akvakulturnringen har i lpet av de siste 40 r gjennomgtt en utrolig utvikling. Produksjonen har vokst fra 531 tonn i 1971 til 1 million tonn i 2010, og akvakultur er etablert som en av de viktigste kystnringene. For komme dit, har det blitt utvist en imponerende evne til lse utfordringer knyttet til teknologi, drift, sykdom, avl, fr og marked. Utvalget utvider forstelsen av begrepet areal fra den tradisjonelle todimensjonale, dvs. arealet i overflaten, og inkluderer virkninger p det ytre milj og innbyrdes pvirkning, herunder smitte, mellom anlegg. Gode lokaliteter er en knapphetsfaktor for brekraftig utvikling av nringen. Samtidig er det store regionale forskjeller med hensyn til arealutnyttelse og produksjonsintensitet (tabell 1). Det strste potensialet for vekst ligger i nord. I sr, der intensiteten er strst, finnes de strste miljutfordringene som reflekteres i produksjonstapene. Hovedrsaken er dd fisk (79 %) som flge av sykdom, sr, skader, smoltifisering, normal ddelighet, alger og maneter. Viktigste ddsrsak er sykdom, men ogs andre faktorer knyttet til livsbetingelsene som oksygenmangel, algeoppblomstring etc. kan spille inn. 6 % sorteres ut som uegnet til menneskemat. Generelt vil rsakene vre relatert til sykdom og andre miljfaktorer. Kjnnsmodning spiller ogs en rolle. Rmming utgjorde 2 %, mens andre rsaker (predatorer, tyveri, uforklarte rsaker og tellefeil) er en samlepost som utgjorde 13 %. Hye produksjonstap innebrer lite effektiv utnyttelse av areal (figur 1). I sr vil potensialet for vekst dermed vre knyttet til reduserte tap bde p kort og mellomlang sikt. Nringen str overfor tre hovedutfordringer p sykdomsog miljsiden. Alle har en sammenheng med arealbruk og produksjonsomfang. De tre hovedutfordringene er lakselus, rmming og tap i produksjonen. En ny, overordnet arealstruktur m ses i sammenheng med lsningen av disse utfordringene. Det er viktig understreke at tiltak p arealsiden vil kunne bidra, men ikke alene lse dem.
Utvalgets forslag bygger p og legger opp til viderefre utviklingen som har pgtt i nringen en tid, dvs. frre anlegg enn fr, de ligger lenger ut p kysten og de produserer mer. Utvalget foreslr blant annet: Inndeling av kysten i adskilte produksjonsomrder for redusere smittespredning. Inndeling av produksjonsomrdene i utsettssoner med samtidig brakklegging av alle anlegg i en periode p minimum en mned. Etablering av indikator for tap i produksjonen og tilhrende handlingsregel for justering av maksimalt tillatt biomasse (MTB) i produksjonsomrdet. Indikatorer og handlingsregler for lus og rmming utredes. Adgang til permanent flytting av tillatelser fra produksjonsomrder med hye tap i produksjonen til omrder med lave tap og en tilfredsstillende miljstatus med tanke p lakselus og rmt fisk. Ingen tildeling av nye tillatelser eller kning av MTB fr et nytt system med produksjonsomrder og utsettssoner er etablert. Friere adgang til drive matfiskoppdrett p land og i lukkede anlegg i sj. Utvalgets to strategiske hovedforslag er inndeling av kysten i produksjonsomrder, og etablering av brekraftsindikatorer for tap, lakselus og rmming. Forskning og forvaltning kan gi verdifulle bidrag med hensyn til hvilke indikatorer som br velges, og klargjre konsekvensene dersom ulike niver p indikatorene overskrides. Hvilke niver som skal anses som miljmessig akseptable, m imidlertid i siste instans vre gjenstand for en politisk vurdering.
14
A k vA k u lt u r
Tabell 1. Fylkesvis oversikt over sjareal, antall tillatelser, lokaliteter og produksjon. Produksjonen i forhold til sjarealet i Hordaland er for eksempel dobbelt s hy som i noe annet fylke. Summary for each county of size of the marine area, number of aquaculture licenses, localities and production. The production relative to area in Hordaland is e.g. twice as high compared with other counties.
lAks og regnbuerret tillAtelser mAtfisk fylke sjAreAl km2 AntAll mtb AntAll lokAliteter mAksimAlt tillAtt mengde fisk i sjen til enhver tid (tonn) 203 160 318 250 499 139 227 890 285 375 313 002 226 343 440 095 158 245 27 000 1495 AreAl km2 produksjon solgt i tonn per 2009 (tonn km2 sjAreAl rundvekt)
Andre mArine Arter lokAliteter Annen mArin fisk skAlldyr hAvbeite
Finnmark Troms Nordland NordTrndelag SrTrndelag Mre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder AustAgder vrige kystfylker Totalt
14 604 11 354 19 906 4 996 7 262 6 271 4 532 3 959 2 723 803
91 95 167 73 96 115 90 161 61 16 1
81 780 84 990 131 090 56 075 77 740 89 245 70 485 132 618 48 360 12 480 780
68 119 218 74 93 123 103 209 73 11 2
2,5 4,4 8 2,7 3,4 4,5 3,8 7,7 2,7 0,4 0,1
36 269 106 163 162 922 75 674 112 430 119 825 79 922 169 767 62 234 11 122 652
2,5 9,4 8,2 15,2 15,5 19,1 17,6 42,9 22,9 13,9
15 11 81 3 4 30 32 25 16 1
1 5 64 39 22 14 44 76 15 8 22 14 4 4 1 1 2 1
76 410
966
785 643
1093
2 699 994
40,2
936 980
12,3
218
324
13
Sjareal fra Fjordkatalogen. Areal km2 er beregnet med data fra Akvakulturregisteret per oktober 2010. Av samtlige registrerte merdanlegg hadde 825 definerte ytterpunkt og kunne arealberegnes. Arealet for disse var totalt 30 340 000 m2 og omfatter arealet innenfor de ytterste blsene. Strrelsen varierer fra 500 til 290 000 m2, gjennomsnittlig ca. 36 800 m2 per anlegg.
Kilde: Fiskeridirektoratet
35 30 25 20 15 10 5 0 1996
Figur 1. Gjennomsnittlige produksjonstap.Tapene er strst i sr, dvs. fylkene fra Agder til Mre og Romsdal. De laveste tapene finner en i Midt-Nord dvs. trndelagsfylkene og Nordland.Tapene i Troms og Finnmark varierer mer, og er blant annet pvirket av lange transporter av settefisk. Mean loss in production (%) per region.The losses are highest in south (from Agder to Mre og Romsdal), and lowest in mid Norway (Trndelag and Nordland). In the north (Troms and Finnmark) the losses in production is variable, influenced among others by long-distance transport of fingerlings.
Gjennomsnittlig produksjonstap (%)
Midt-Nord Nord Sr
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
A k vA k u lt u r
15
Foto: Henning Steen
Integrert multitrofisk akvakultur i Norge

Integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) omfatter oppdrett av flere arter p ulike niv i nringskjeden. I Norge er det foresltt at utslipp fra fiskeoppdrett skal resirkuleres i et lavere niv, slik at belastningen p oppdrettslokalitetene reduseres samtidig med at et nytt produkt skapes. Kan dette vre veien g for f til et mer kologisk brekraftig havbruk i Norge?
IVIND STRAND (oivind.strand@imr.no) og HENNING STEEN
Tarehsting Kelp harvesting
Begrepet IMTA har ftt stadig mer plass i debatten om brekraftig havbruk, bde i internasjonale fora og etter hvert ogs i Norge. IMTA involverer oppdrett av flere arter p ulike trofiske niv i nringskjeden, hvor avfall fra arter som fres blir utnyttet av arter p et lavere niv. IMTA skiller dermed fra det klassiske begrepet polykultur som gjerne involverer arter fra bare ett niv. I mange asiatiske land, for eksempel Kina, anvendes IMTA som en del av den klassiske akvakulturen, mens det i den vestlige del av verden kun finnes forsksanlegg. Samlokalisering av ulike arter i norsk havbruk har i de fleste tilfeller vrt mtt med skepsis, i frste rekke p grunn av hensyn til kt risiko for sykdomssmitte. De senere r har imidlertid flere forskningsmiljer lansert IMTA med utgangspunkt i problemstillinger rundt gjenbruk av avfall fra fiskeoppdrett (se http://www.sintef.no/Projectweb/INTEGRATE ---/ ). En av Havforskningsinstituttets viktigste rdgivningsoppgaver er effekter av havbruk p kosystemet, der mye av forskningen har relevans i sprsml om IMTA kan anvendes i Norge. Dette gjelder srlig forskning innen smittespredning,
effekter p bunnsamfunn, eutrofiering (overgjdsling), fiskevelferd og produksjon i forhold til utforming av merder og blskjellanlegg.
Lnnsomt og brekraftig?
I Norge er det foresltt anvende multitrofisk akvakultur til utnytte avfall fra fiskeoppdrett til produksjon av skjell og makroalger (bl.a. tare). Partikler i form av frspill og avfring fra fisk spres fra anleggene og tas opp av skjell som filtrerer partiklene fra vannmassene, mens vannopplste avfallsprodukter i form av ulike nitrogen- og fosforforbindelser tas opp som nringssalter i tare. Uttak av avfall fra fiskeoppdrett p et lavere niv i nringsnettet omtales som organisk ekstraksjon av det partikulre avfall (frspill og avfring) og uorganisk ekstraksjon av lste avfallsprodukter (fra gjeller og lekkasje fra partikler). I definisjonen av IMTA er det forutsatt at artene som str for denne ekstraksjonen skal ha kommersiell verdi og bidra til kt total lnnsomhet. Ved utnytte avfallet og energien som gr tapt i fiskeoppdrett, er formlet bidra til bedre
16
A k vA k u lt u r
ulike forhold knyttet til havbruk, srlig innen miljpvirkning, brekraftig ressursbruk, langsiktig lnnsomhet og omdmme i samfunnet.
Utfordrende integrering
Mulighetene for ekstraksjon av avfall fra et fiskeoppdrettsanlegg vil vre avhengig av hvordan avfallet fordeler seg i vannmassene. Tunge partikler vil synke ned mot bunnen under anlegget, mens mindre partikler og opplste avfallsstoffer fres med strmmen. Konsentrasjonen av partikler og avfallsstoffer vil avta med kende avstand fra oppdrettsanlegget. For kunne trekke ut dette avfallet vil det vre ndvendig plassere skjell- eller tareanlegg i relativt kort avstand fra fiskemerdene hvor utnyttelsen er effektiv. P samme mte som fiskemerdene bremser vannstrmmen som flge av friksjonskrefter, vil ogs et anlegg for dyrking av skjell eller tare (gjerne et byestrekkanlegg) bremse vannstrmmen. Dette kan fre til redusert tilgang p vitale komponenter som oksygenrikt vann til fisk i merdene, fdepartikler til skjell og nringssalter til tare. Det vil ogs kunne medfre redusert transport av avfallsprodukter ut av merdene. Ulempene ved redusert vannstrm som flge av at skjell- og tareanlegg plasseres i nrheten av fiskeoppdrett, m inkluderes nr muligheter for anvendelse av IMTA skal vurderes. Et annet avgjrende forhold i sprsml om multitrofisk akvakultur er hvorvidt artene som skal vokse p avfallet fra fiskeoppdrett, ekstraherer partikler og nringsstoffer direkte, eller om artenes produksjon og uttak i form av hsting balanserer utslippet til et omrde som kan vre en avgrenset bukt, fjord eller en kyststrekning. I forsk med skjell plassert i nrheten av fiskeoppdrett, har man forelpig ikke lykkes i oppn bedre vekst som flge av samlokalisering. Kontrollerte forsk ved Havforskningsinstituttet har vist at stabile isotoper og fettsyrer kan brukes til spore organisk avfall fra fiskeoppdrett. Slike metoder er nylig brukt i en spansk underskelse, uten at man kunne pvise forskjeller i vekst eller avfallsopptak hos skjell som var plassert i ulik avstand fra et fiskeoppdrettsanlegg.
Hsting av tare i IMTA?
p 20003000 tonn nitrogen eller 2030 % av utslippet fra fiskeoppdrett langs norskekysten. Dette regnestykket forutsetter imidlertid at alt tarematerialet blir utnyttet p land, og ikke som dagens praksis er, der tarerestene etter alginatekstraksjonen slippes ut igjen i sjen. Havforskningsinstituttet utfrer omfattende forskningsoppgaver for kunne svare p sprsml om hvordan utslipp fra fiskeoppdrett pvirker kosystemene langs kysten, der samspillet mellom planter, dyr, mikroorganismer og det fysiske milj utgjr en funksjonell enhet. Mlet er legge grunnlaget for en kosystembasert forvaltning, slik at systemenes struktur, virkemte og produktivitet bevares. Dette kunnskapsgrunnlaget bidrar ogs til at andre arter, som vi gjerne finner p et lavere niv i nringsnettet, kan utvikles lnnsomt i et brekraftig havbruk.
I et multitrofisk akvakultursystem skal for eksempel tare ogs kunne ta opp nringssalter som frigjres under nedbrytning av avfallspartikler, eller at skjell utnytter planktonalger som har vokst p opplste avfallsstoffer. Beregninger av nrings- og energistrmmer i komplekse nringskjeder vil imidlertid kreve omfattende prvetaking, og forutsetter kunnskap om kosystemers funksjon p et detaljniv som forelpig mangler i de fleste kystomrder. En forenklet tilnrming kan vre beregne balanse mellom nring eller energi som tilfres systemet og hvor mye som kan fjernes ved hsting av arter lavere i nringsnettet, for eksempel avgrenset av en bukt, fjord eller en kyststrekning. Et betydelig bidrag i et regnskap der avfall fra fiskeoppdrett ekstraheres gjennom uttak av en art lavere i nringskjeden, er den kommersielle hstingen av stortare langs norskekysten et eksempel p. Selv om man i multitrofisk akvakultur ikke inkluderer uttak gjennom utnyttelse av naturlige ressurser, mener vi at eksempelet er relevant nr slike forenklete kosystembetraktninger skal vurderes. Norge er en betydelig produsent av tareprodukter, og hstingen foregr i de samme kystomrder som lakseoppdrett. Med en lakseproduksjon p 1 million tonn slippes det ut lste avfallsstoffer i strrelsesorden 10 000 tonn nitrogen til kystomrdene. Det hstes om lag 150 000 tonn tare per r til produksjon av alginat, noe som representerer et uttak
Sukkertaredyrking ved Fldevigen. Sugar kelp (Saccharina latissima) cultivation at Fldevigen.
A k vA k u lt u r
17
Foto: Lars Asplin
fjordkultivering rrende enkelt

Havforskningsinstituttet har siden 2004 gjennomfrt forsk med kontrollert oppstrmning av nringsrikt dypvann i Lysefjorden i Rogaland. Resultatene viser at vi kan tredoble matfatet for blskjell og restaurere fjorden. I tillegg er grunnlaget lagt for et unikt fjordlaboratorium.
JAN AuRE (jan.aure@imr.no), TORE STROHMEIER og IVIND STR AND
Nringssalter er en forutsetning for vekst av alle planter i havet, det vre seg sm planktoniske alger eller tang og tare. Planktonalger utgjr det meste av havets nytteplanter. De gir grunnlaget for nesten all biologisk produksjon i havet og er viktig fde for skjell.
Kontrollert tilgang p nring
over oppstrmning av nringsrikt dypvann, og er n i stand til styre denne prosessen med et rr og ferskvann.
Matlager opp fra dypet
De fleste norske fjorder har nringsfattige vannmasser gjennom store deler av ret. Tidvis oppstrmning av nringsrikt dypvann er et naturlig fenomen som kan bedre planktonproduksjonen, men det skjer uregelmessig og har kort varighet i norske fjorder. Dette har vi endret i Lysefjorden ved kopiere naturen. Her har vi tatt kontroll
Dypvann har en naturlig balansert sammensetning av nringsstoffer. Ved styrt oppstrmning av dypvann lftes nringssaltene opp i lyset hvor de bedrer vekstvilkrene til planteplankton, tang og tare. Dette stimulerer produksjonen av planktoniske alger; indre del av Lysefjorden kan n livnre tre ganger flere skjell sammenlignet med tidligere. Men styrt oppstrmning av nringsrikt vann kan brukes til mer enn bedre produksjonsforholdene for dyrking av skjell. kt tilgang p nringsstoffer i fattige norske fjorder
Foto: Stig Bjarte Haugen
Planteplankton (Ske letonema costatum) sett gjennom elektronmikroskop. Phytoplankton viewed through an electron microscope.
(Skeletonema costatum)
18
A k vA k u lt u r
vil bedre betingelsene for kultivere planter i fjorden, og for alle former for dyr som lever av plantene. Planter fra sjen er en potensielt stor ressurs. P bakgrunn av dette startet Havforskningsinstituttet i 2010 et pilotforsk med vekst av sukkertare.
Norges frste permanente anlegg for styrt oppstrmning
fjellene om sommeren nr snen smelter. I fjorder som er egnet for kontrollert oppstrmning av nringsrikt dypvann, kan en kompensere effekten av kraftverksutbyggingen med oppstrmningsanlegg.
Fjordlaboratorium
Nytt av ret er at Lysefjorden Forskningsstasjon AS har byttet ut pumpe, flte og brakkvann med et rr som er festet i ferskvannsutlpet fra Lysebotn kraftstasjon (se bilde under). Dette er en varig lsning som er svrt enkel, mer effektiv og driftsikker. Denne driftsformen er ogs miljvennlig, konomisk og energieffektiv, da fallhyden av ferskvann driver vannet gjennom rret. Dermed trengs det ikke lenger en elektrisk pumpe til gjre jobben. Det nye systemet har ogs strre kapasitet, og vi venter en kning i planktonalger fra vren 2011. Som en del av forskningsaktiviteten i Lysefjorden overvker vi vannmassenes tilstand i fjorden. Data samles kontinuerlig og avleses i forbindelse med pgende forsk. Vi kontrollerer ogs mengden av ferskvann som strmmer ned i dypet. Dermed er vi godt rustet til balansere en kt produksjon mot et godt fjordmilj.
Restaurere fjorder
Lysefjorden har ikke bare et stort potensial for kultivering av marine planter og dyr. Det er ogs et sted hvor vi kan studere hvilke effekter ulike nringssaltkonsentrasjoner har p kosystemet under kontrollerte betingelser. Dette gjr Lysefjorden til et unikt kosystemlaboratorium, ogs i verdenssammenheng. Ett av forskningsmlene i 2011 er bruke fjordlaboratoriet til underske om vi kan redusere mengden av giftige alger i oppstrmningsomrdet. Hvis dette er mulig, kan indre del av Lysefjorden brukes til avgifte skjell. Anlegget i Lysefjorden er det frste i sitt slag. Lysefjorden Forskningsstasjon AS har som ml utvikle fasiliteten og dokumentere de kommersielle mulighetene som ligger i bruke ferskvann til lfte opp nringsrikt sjvann fra dypet til kultivering av marine planter og dyr. I samarbeid med Norges forskningsrd, Lysefjorden Forskningsstasjon AS , NIFES , Universitetet i Bergen og IFREMER (Frankrike) startet Havforskningsinstituttet i 2010 et prosjekt for klarlegge hvordan kt mengde og endret sammensetning av planteplankton som flge av oppstrmningen pvirker vekst og frigivelse av algegifter hos dyrkede blskjell. Det unike fjordlaboratoriet i Lysefjorden kan ogs gi viktig kunnskap om en rekke andre forhold ved kt planteplanktonproduksjon som pvirker kosystemet i fjorder.
Hva med fremtiden?
Fjorder som er pvirket av vannkraftverk gr glipp av nringssalter. Dette skyldes at vannkraftverkene slipper ut mye ferskvann om vinteren nr det er kaldt, og mindre om sommeren nr behovet for elektrisitet er mindre. Dermed blir det frre nringssalter tilgjengelige for plantene i fjorden nr de trenger dem. Tilfrsel av ferskvann i fjorder uten kraftverk er motsatt, da ferskvannet renner ned fra
Foto: Arne Berge
Montering av ny oppstrmningsstasjon i Lysefjorden. The new upwelling facility in Lysefjorden.
A k vA k u lt u r
19
brekraftig fr hva betyr det?
Foto: Harald E. Trresen
I lpet av f r vil det sannsynligvis vre mulig produsere laks basert p nesten bare vegetabilske frvarer. Det er ingen selvflge at det gir en mer brekraftig produksjon. For produsere vegetabilske rvarer til dagens produksjon vil en trenge et areal tilsvarende ca. 70 % av Norges dyrkede areal. I miljmessig sammenheng er det bedre bruke godt forvaltede marine ressurser til fre opp laks. For ytterligere vekst i nringen m vi imidlertid ogs utnytte vegetabilsk rstoff.
OLE TORRISSEN (ole.torrissen@imr.no) og ROLF ERIK OLSEN
Verdens matvareorganisasjon (FAO ) definerer mat som ett av vre primre behov: Matsikkerhet er frst til stede nr alle mennesker, til alle tider, har fysisk og konomisk tilgang til tilstrekkelig, trygg og sunn mat for dekke deres ernringsmessige behov og preferanser for et aktivt og sunt liv. Det betyr at ogs individets preferanser skal ivaretas. Begrepet brekraftig brukes i en rekke sammenhenger og basert p definisjoner som til dels er motstridende. Brekraftig kan sledes bety en voksende produksjon eller konomi, eller i en kologisk sammenheng at systemene er stabile. Den mest vanlige definisjonen p brekraftig
utvikling er den Brundtlandkommisjonen utviklet (1987): Brekraftig utvikling er en utvikling som dekker dagens behov uten samtidig redusere framtidige generasjoners mulighet til f dekket sine. Det betyr at faktorer som irreversibel pvirkning av kosystemer og forbruk av ikkefornybare ressurser i strst mulig grad br begrenses. I Fiskeri- og kystdepartementets strategi for en brekraftig havbruksnring str det: Havbruksnringas behov for frrstoff skal dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene.
20
A k vA k u lt u r
All dyrking og produksjon av mat har en miljmessig kostnad, og fr er den enkeltfaktor som forbruker mest ressurser og gir strst utslipp for all husdyrproduksjon. Kveg og andre drvtyggere gresser p halvparten av jordens areal, og sammen med andre husdyr konsumerer de fr produsert p av jordens dyrkede mark. Fiskeoppdrett, spesielt av karnivore fisk (rovfisk), konsumerer 87 % av verdens fiskeolje og 58 % av fiskemelet. Det blir ofte stilt sprsml i norsk presse om dagens lakseproduksjon er brekraftig. Ett av temaene som tas opp er om det er rett forbruke fisk til produsere laks. Samtidig blir det ofte hevdet at produksjonen blir mer brekraftig dersom en gir laksen vegetabilsk fr.
Begrensede ressurser
journaler. I disse regnestykkene glemmes imidlertid noen fundamentale forhold: 25 % av verdens produksjon av fiskemel skjer p grunnlag av biprodukter Ikke all industrifisk har et marked til humant konsum Pelagisk fisk som brukes til humant konsum har et relativt lavt filetutbytte (spiselig del) 40 % Biprodukter fra slakting og filetering av laks i Norge blir brukt som dyrefr til andre dyr enn laks 20 % Dersom en tar disse forholdene i betraktning og baserer seg p et rent marint hyenergifr, vil en trenge ca. 1,3 kg spiselig fiskemuskel for produsere 1 kg spiselig laksekjtt for dekke proteinbehovet. Tar vi det samme regnestykket p fiskeolje, vil en trenge ca. 3 kg spiselig fisk for produsere 1 kg spiselig laks, men da har vi i tillegg ca. 700 gram fiskemel til overs. N er det ingen laksefr i dag som baserer seg bare p marint rstoff. Innblanding av vegetabilsk protein gjr at en i dag vil ha en netto produksjon av marint protein, mens en for fett fortsatt er avhengig av et visst netto tilskudd av marint fett. nsket om marint fett begrunnes ogs i de vesentlige positive helseeffektene dette har for konsumentene. Selv om det ikke er noe stort problem ke innholdet av vegetabilt fett, er det vanskelig se for seg at dette vil skje i overskuelig fremtid. Bare i lpet av den siste tiden har det vrt rettet sterk kritikk mot det gradvis synkende i innholdet av marint fett i laksemuskelen.
Laks gir mest tilbake
Fiskemel og -olje er begrensete ressurser med en rlig produksjon p om lag 57 millioner tonn for fiskemel og vel 1 million tonn for fiskeolje. Det er lite trolig at dette kvantumet kan kes i vesentlig grad. P lengre sikt ser en imidlertid for seg muligheten av fiske ned i de trofiske nivene. Aktuelle arter her er krill og mesopelagiske fiskearter. Disse har svrt store biomasser, og en kan lett se for seg muligheten av doble tilgangen p marint mel og olje uten at det gr ut over balansen i kosystemet. P kort sikt er imidlertid kt bruk av vegetabilske frmidler ndvendig om oppdrett av karnivor fisk skal kunne fortsette ke. Fiskemel er ogs relativt dyrt i forhold til vegetabilske proteinkilder. I en nringsutviklingssammenheng vil derfor kt bruk av vegetabilske frmidler gi en brekraftig utvikling produksjonspotensialet ker og lnnsomheten i oppdrettsnringen kan bli bedre. Det er derimot ikke sikkert at overgang fra marint frrstoff til vegetabilsk vil gi kt brekraft i en miljmessig sammenheng. Verdens befolkning vil ke fra ca. 6,9 milliarder i 2010 til om lag 9 milliarder rundt 2050. Sammen med kt velstandsutvikling gjr dette at matproduksjonen m ha en relativt strre vekst. Det vil derfor ikke vre ledige vegetabilske protein- og fettkilder for en eventuell omlegging fra fiskebasert fr. Vegetabilsk rstoff m derfor skaffes til veie gjennom kt intensivering eller nydyrking. Begge disse lsningene vil ha store miljmessige konsekvenser.
Trenger landbruksareal
I 2010 ble det produsert om lag 1 million tonn laks i Norge. For produsere denne fisken gikk det med 1,25 millioner tonn fiskefr. For dekke behovet for karbohydrater i fret trengtes det rundt 600 000 dekar dyrket mark (hvete/ USA ). Skulle ogs proteinbehovet ha vrt dekket gjennom for eksempel soya, ville det vrt behov for ytterligere 4 millioner dekar dyrket mark (soya/Brasil), og skal fett ogs komme fra vegetabilske kilder vil det vre behov for ytterligere 2,5 millioner dekar. Her m en huske at verdens kende behov for soya allerede er en trussel for verdifull regnskog, i tillegg til at det gr med store mengder fossilt brennstoff, gjdsel, herbicider og pesticider (ugress- og skadedyrmidler). Marint mel og olje produsert fra godt forvaltede ressurser gir f varige negative effekter p kosystemene. Mel og olje er ogs en viktig mte ta vare p biprodukter fra fiskeprosessering, og ca. 25 % av dagens mel og olje kommer fra biprodukter. Det er derfor ikke grunnlag for pst at vegetabilske frrstoff p en generell basis har bedre miljmessig brekraft enn marint rstoff. Et argument en gjerne ser i forbindelse med norsk havbruksnring, er at nringen ikke er brekraftig siden den forbruker mer fisk enn den produserer. Dette blir for eksempel hevdet i enkelte artikler i internasjonale vitenskapelige
For oss mennesker er det ikke snakk om spise eller la vre. Spiser vi ikke laks s vil vi spise andre matvarer i stedet. Og sannsynligvis bytter vi laks mot annet kjtt, for eksempel fra svin eller fjrfe. Her kommer laks svrt gunstig ut. Regner vi ut hvor mye av maten (energiinntaket) som blir igjen i spiselig del i fisken og ikke forbrennes til energi, blir regnestykket svrt interessant. I laks blir om lag 23 % av energien inkorporert, mens tallene for svin, kylling eller lam er p henholdsvis 14, 10 og 5 %. Konklusjonen er derfor at det p generell basis ikke kan konkluderes med at fr fra vegetabilske kilder er mer miljmessig brekraftig enn frrstoff fra marint rstoff. Laks kommer ogs svrt positivt ut nr det gjelder frutnyttelse og filetutbytte sammenlignet med andre husdyr.
Foto: ystein Paulsen
Laks Salmon
A k vA k u lt u r
21
Effekter og tiltak rmt fisk
Foto: Eksportutvalget for fisk
rmming av laks og torsk

Hvert r rmmer hundretusener av oppdrettsfisk fra merder. Dersom de gyter sammen med villfisk, kan lokale bestander bli pvirket. En krysning mellom oppdrettsfisk og villfisk kan medfre tap av genetisk variasjon og kan endre nedarvede egenskaper hos villfisken. Studier av rmt fisk og genetisk pvirkning er ett av Havforskningsinstituttets satsingsomrder.
TERJE SVSAND (terjes@imr.no), GEIR DAHLE, TERJE VAN DER MEEREN, OVE SKILBREI og YSTEIN SKAALA
Selv om det er pbudt rapportere rmming, er det ansltt at antall urapporterte rmlinger kan vre betydelig. En av forutsetningene for at fiskeoppdrett skal vre brekraftig og miljvennlig, er at antall rmlinger blir redusert. Oversikter over oppdretternes innmeldte rmmingstall viser en nedadgende trend for laks fra 2006, da over 900 000 laks var rapportert rmt (figur 1). Innrapporterte tallene for rmt torsk i perioden 2008 til 2010 ligger over tilsvarende tall for laks, noe som er bemerkelsesverdig, da produksjonen av torsk disse rene var mindre enn 1/40 av lakseproduksjonen. De faktiske rmmingstallene er trolig betydelig hyere, selv om en enn ikke har etablert metoder for ansl graden av urapporterte rmminger. Havforskningsinstituttet har flere satsingsomrder nr det gjelder forskning p rmt fisk og genetisk pvirkning:
Spredning og gjenfangst av rmt laksefisk
Kunnskap om rmt oppdrettslaks og regnbuerret har s langt vrt begrenset i forhold til de uheldige miljvirkningene rmming kan ha, omdmmet og verdiskapingen til nringen og behovene til en kunnskapsbasert forvaltning. For bedre rdgivingen innen dette feltet har Havforskningsinstituttet startet en forsksserie med simulerte rmminger ved slippe merket laks. Det gjres spesifikke studier av adferden til nylig rmt laks og regnbuerret i nromrdet av rmmingsstedet for optimalisere tiltak mot, og effektivisere strategier for gjenfangst av rmt fisk. Dessuten slippes smolt og strre fisk p ulike rstider fra ulike lokaliteter for studere overlevelse og spredning. Hensikten er f et bedre bakgrunnsmateriale slik at nringen kan optimalisere tiltakene sine mot rm-
1000 800 x 1000 stk 600 400 200 0 2000 2002 2004 272 477 553 409 717
921
1000 800 x 1000 stk 600 400 200 20 0 2010 2000 2002 2004 2006 213 290 85 2008 304
298 111
225
252
222 119
2006
2008
2010
Figur 1. Oppdretternes innmeldte rmmingstall for laks (venstre) og torsk (hyre) per 31.12.10. Kilde: Fiskeridirektoratet. Number of escaped Atlantic salmon (left) and Atlantic cod (right) reported from Norwegian fish farmers by 31.12.10. Source: Norwegian Directorate of Fisheries.
22
A k vA k u lt u r
ming, og at forvaltningen lettere kan vurdere konsekvenser og risiko forbundet med ulike typer rmmingsepisoder. Nye data fra merket laks bekrefter tidligere resultater om at laks som rmmer som smolt eller tidlig i postsmoltstadiet, utgjr en miljrisiko. Fisk som rmmer fra merder i lpet av den frste sommeren i sjen, har evnen til vandre ut i Norskehavet for returnere som voksne kjnnsmodne lakser etter ett eller flere r. Denne fisken antas ha strre gytesuksess i elvene enn nyrmt laks. Flest laks kommer tilbake til regionen de rmte fra. Dette sttter etableringen av fredningssoner (nasjonale laksefjorder) som virkemiddel for redusere lokal oppvandring, selv om mange av rmlingene ogs gr opp i elver langt vekk fra slippstedet. Tidligere antakelser om at voksen laks som rmmer i fjorder har lav overlevelse p lengre sikt, ser ut til stemme. Og dersom fangstinnsatsen er hy nok, er det mulig med en relativ hy gjenfangst i nromrdet. Fisk som rmmer om hsten kan i noen tilfeller oppholde seg ved oppdrettsanlegget og vokse videre p pellets derfra.
Genetisk pvirkning av rmt laksefisk
Arbeidet i dette satsingsomrdet gr langs tre dimensjoner: kunnskap om effektene av gentransport fra rmt til vill laks, kunnskap om effekten av iverksatte tiltak som nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, og sporing av rmt oppdrettsfisk ved DNA -baserte metoder og metodeutvikling. For tette viktige kunnskapshull er det etablert flere strre FoU-prosjekter ved Havforskningsinstituttet. I et omfattende feltforsk er ca. 90 familiegrupper av villlaks og oppdrettslaks satt ut i et naturlig elvemilj ved instituttets feltstasjon i Hardangerfjorden. Formlet er sammenlikne overlevelse, tilvekst og konkurranse mellom villaks, oppdrettslaks og krysninger av disse. Resultatene viser at avkom av oppdrettslaks har signifikant lavere overlevelse enn villaks og hybrider nr overlevelsen er korrigert for eggstrrelse. Hybridene har overraskende hy overlevelse. I det femrige strategiske instituttprosjektet Interact er mlet kartlegge og kvantifisere genetiske forskjeller mellom oppdrettet og vill laks og torsk, og de underliggende mekanismene. I prosjektet inngr biologiske forsk supplert med molekylre metoder for belyse disse problemstillingene, i tillegg til modellering av de langsiktige konsekvensene av genflyt. For underske effekten av tiltak som skal beskytte villaksbestander, blir DNA -profiler fra gammelt skjellmateriale sammenlignet med DNA -profiler fra nyinnsamlet materiale fra over 20 laksebestander. Analysene for Osterfjordsystemet viser at bestandene har endret seg. Det har skjedd en signifikant reduksjon av forskjellene mellom bestandene, noe som ses p som unsket tap av genetisk mangfold. Et DNA -basert analyseverkty som kan brukes til spore opphavet til urapportert, rmt oppdrettslaks er utviklet gjennom TRACES -prosjektet, og metoder og prosedyrer for dette er implementert i fiskeriforvaltningen. Metoden fungerer ogs for regnbuerret og torsk.
Spredning av rmt torsk genetisk pvirkning
Skjerstadfjorden et sentralt omrde i arbeidet med rmt oppdrettstorsk. Skjerstadfjorden One of the study areas of effects of escaped Atlantic cod.
For utvikle et miljvennlig, kommersielt oppdrett av torsk, m det fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mulige negative miljeffekter. Torsk skiller seg fra laks p to viktige omrder: den er mye flinkere til rmme, og kjnnsmoden fisk kan gyte i merdene fr den nr markedsstrrelse. I Heimarkspollen i Austevoll er det satt i gang et prosjekt med genetisk merket torsk for underske gyting i merd. Her er det vist at torsk i merd produserer befruktede egg, og
levende larver fra denne merden er funnet mange kilometer unna. Det er ogs pvist at larvene vokser opp til samme strrelse som kjnnsmodne torsk. Hvordan dette vil pvirke den lokale torskebestanden skal underskes videre gjennom overvking av den genetiske markren hos gytetorsken og torskelarver p gyteomrdene. Fisken blir i tillegg merket med et ytre plastmerke for f informasjon om vandring, og blir sluppet ut igjen etter at prvene er tatt. Studiene med gyting i merd foregr ogs i kommersiell skala. P feltstasjonen Parisvatnet i ygarden har genetisk merket torskeyngel blitt produsert i stor skala, og er siden overfrt til to kommersielle oppdrettsanlegg. I tillegg til gyting i merd fr man informasjon om rmming, og rmt torsk med genetisk merke er pvist p de lokale gytefeltene. Dersom oppdrettsfisken krysser seg med villfisk, vil den genetiske markren gjre det mulig flge genene fra oppdrettstorsken inn i den ville bestanden. Siden mesteparten av oppdrettstorsken ikke er genetisk merket, har vi til n vrt avhengig av ytre kjennetegn som finneslitasje, nakkeknekk og kjevemisdannelse for skille oppdrettstorsk fra villtorsk. Denne metoden fungerer ikke for torsk som er produsert i ekstensive system (poller), siden slik torsk ikke kan skilles fra villtorsk med ytre kjennetegn. Derfor har det n blitt utviklet andre genetiske analyser som langt p vei gjr oss i stand til identifisere rmt oppdrettsfisk i geografisk begrensede omrder. Det arbeides dessuten med finne nye markrer som kan identifisere rmt oppdrettsfisk, i tillegg til vurdere mulig effekt av rmt oppdrettsfisk p lokale villfiskbestander. For mer utfyllende informasjon, se Risikovurdering miljvirkninger av norsk fiskeoppdrett, Fisken og havet, srnummer 3-2010.
Foto: Terje van der Meeren
A k vA k u lt u r
23
Fiskevelferd og fiskevelferdsindikatorer
Velferd og slakting
Det er generell enighet om at god velferd blant husdyr gir best kjttkvalitet. Dette gjelder trolig ogs for fisk. Derfor br vi behandle fisken s sknsomt som mulig under hele produksjonen, ogs i slakteprosessen. Det viktigste i denne sammenheng er at vi unngr stress.
GRY ALETTA BJRLYKKE (gry.bjorlykke@imr.no), BJRN OLAV KVAMME, ERIK SLINDE, Havforskningsinstituttet BJRN ROTH, Nofima Norconserv AS CECILIE M. MEJDELL , Veterinrinstituttet
Hos oss mennesker forrsakes stress av fysiske eller psykiske belastende hendelser. Stress gir seg til kjenne ved at vi kan mle endringer i nivet av forskjellige kjemiske substanser i kroppen, spesielt i blodet. Stress hos fisk frer blant annet til hyere niv av kortisol, glukose og
Halve fisken lengde L0
melkesyre. kt niv av disse stoffene kan ogs vre et resultat av kt aktivitet, og ikke alle hendelser av fysisk eller psykisk karakter blir karakterisert som stressende. Rask svmming frer til opphoping av melkesyre i muskelen som gjr muskelen sur. Dette skjer nr laksen forserer et stryk,
Fullstendig rigor
Linjal (cm)
Lt Pre- eller post-rigor
men antas vre en unsket og stressende hendelse nr den prver unnslippe menneskelig aktivitet, som for eksempel fiske med krok. Ved slakting er det vanskelig unng at fisken utsettes for stress gjennom transport, trenging og pumping. For redusere pkjenningen fr og under avliving, benyttes bedvelse med n av tre ulike metoder: slag i hodet, elektrisitet eller karbondioksid (CO2). Mens fisken er bevisstls blir den gjellekuttet og dr av blodtapet fr den eventuelt ville vknet fra bedvelsen. Bedving med CO2 har vrt vanlig i Norge, selv om denne metoden virker stressende p fisken. Fiskeri- og kystdepartementet meldte nylig at et forbud mot CO2-bedving vil tre i kraft fra juli 2012.
Slakting og ddsstivhet
Figur 1. Mling av rigor-indeks: IR = ((L0 Lt) /L0) x 100. L0 indikerer halve fiskens lengde. Lt indikerer vertikal lengde fra halefinne til bordflaten. Lt registreres ved ulike tidsintervaller etter slakting. Henger fisken slapt ned, er rigorindeks lik 0, og nr fisken er helt stiv og ligger rett ut fra bordet, vil rigorindeks vre maksimal. Measurement of rigor index: IR = ((L0 Lt) /L0) x 100. L0 indicates half of the body length of the fish. Lt represents the distance from the caudal fin to the horizontal line of the table, measured at intervals during storage. A hanging relaxed fish has rigor index 0, and when it is completely stiff, and lying horizontal with the table, the rigor index is at its maximum.
100
80 60 40 20 0 0 6 12 18 24 30 36 42 48 54 60
Timer etter dd
Figur 2. Sammenligning av rigor-indeks for sknsomt behandlet laks som er bedvd med karbondioksid (), elektrisitet () eller slag (). Rigor mortis measurements of carefully handled Atlantic salmon (Salmo salar) stunned with carbon dioxide (), electricity () or percussion ().
Nr vi studerer effekten av forskjellige slaktemetoder for fisk, er tiden det tar fra avliving til ddsstivhet (rigor mortis) inntrer, et ml for hvor mye fisken har stresset i slakteprosessen. Hvor fort stivheten inntrer, avhenger av hvor mye melkesyre som er dannet og hvor sur muskelen er blitt. Rigorindeks er en enkel metode for mling av ddsstivhet hos fisk (figur 1). Hvor raskt ddsstivhet inntrer, er avhengig av flere faktorer, blant annet temperaturen fisken har i ddsyeblikket. Figur 2 viser utviklingen av rigorindeksen over tid i et forsk der laks ble behandlet meget sknsomt fr bedving med enten CO2, slag eller elektrisitet. Vi ser at bedving med karbondioksid gir stiv fisk etter 12 timer, mens det tar rundt 30 timer fr laksen blir stiv dersom den avlives med elektrisitet eller slag. Rigor er viktig med hensyn til videre prosessering av fisken. Blant annet gjres filetering best p fisk som ikke er stiv, og et kort tidsintervall fr fisken blir stiv kan gjre pre-rigorfiletering vanskelig. I tillegg er drypptapet
Rigor indeks (%)

24
A k vA k u lt u r
Foto: Gry Aletta Bjrlykke
Figur 3. Nyslaktet fisk med stivhet p 0. Slaughtered fish with rigor index 0.
(veske som siver ut av fileten) pvirket av hvor raskt rigor inntrer, og ker nr rigor inntrer raskt. Drypptap gjr at saftigheten i muskelen avtar. Det kan vre vanskelig forst hva som er stressende og hva som er skadelig stress med dagens mlemetoder. Vi har sett at rent vann som flommer inn i et kar vil gi mlinger av stresshormoner som viser at dette oppleves som stressende for fisken. Flommende vann kan faktisk ha like sterk effekt som hving og bedving. En har antatt at raske og store temperaturfall kunne vre stressende for fisk. Forsk har vist at laks tilvendt 16 oC tler et fall til 4 oC p n time uten at det gir noe srlig utslag p kjente stressfaktorer. Temperaturfall fra 16 oC til 0 oC ser derimot ut til virke stressende.
Virkning av gasser Hva er stressende for en laks?
karbondioksid er fortsatt ikke kjent i detalj. Nitrogen er en nytral gass som en kunne tenke seg bruke for bedve fisken, men nr nitrogen blir tilfrt vannet vil denne fortrenge oksygen, virke kvelende p fisken og gi en stressrespons. Det utfres ogs forskning p bruk av karbonmonoksid eller kullos (CO) for bruk i slakting. CO vil binde seg til blodet og fortrenge oksygen fra hele fisken meget effektivt, noe som frer til dd. Men fremdeles gjenstr det mye forskning p bruken av gasser i vann som bedvingsmiddel.
Bedvingsmetoder
Laks tler relativt store endringer i oksygeninnhold i vannet uten f panikk, men fisken blir stresset og viser fluktadferd nr oksygenkonsentrasjonen faller. Store mengder CO2 senker surhetsgraden (pH) i vannet samtidig som oksygen fjernes. Bedvelse med CO2 gir pH-senkning i hjernen, men virkningsmekanismen for
Slag er en effektiv metode, men gjres dette manuelt kan det vre vanskelig treffe med riktig kraft p riktig sted p hver eneste fisk. Dagens automatiske slagmaskiner gir ogs noen feilslag, men brukt etter forutsetningene gir de godt bedvd fisk med god kvalitet (uten slakteskader). En videre utvikling av slagmaskinene pgr for ke treffsikkerheten og driftssikkerheten, og videre optimalisering er ndvendig for hindre feilslag og fisk som ikke er bedvet ved gjellekutt og utblding. Elektrisk bedving er ogs en god og effektiv metode nr hodet er det frste
som kommer i kontakt med den bedvende strmstyrke. Utstyret for elektrisk bedving er derfor videreutviklet slik at fisken kommer med hodet frst inn i maskinen. Det er ogs gjort forbedringer p styrken og frekvensen av strmmen, siden elektrisk stimulering hvor fiskens muskler trekker seg kraftig sammen flere ganger, ikke er nskelig. Dette kan gi slakteskader som ryggbrudd eller bldninger i muskelen, noe som reduserer kvaliteten p fisken. I tillegg vil strmstyrke og frekvens kunne pvirke forlpet av ddsstivheten i fisken. Slakterier som har filetering kan med dagens metoder utfre fileteringen fr rigor mortis inntrer (pre rigor), mens fisk som eksporteres hel ut av landet vil gjennomlpe rigor mortis p veien. Filetering og viderebehandling kan da utfres nr fisken har mistet stivheten. Det m kunne antas at pre rigor-filetering og bearbeiding vil fre til mindre tap av vske, drypptap. For en vare som selges per kilo vil alt vann som renner ut av fiskekjttet bli et direkte konomisk tap. Drypptapet vil ogs vre med p redusere kvaliteten p fisken. En kan derfor anta at optimalisering av slakteprosessen vil gi bedre kvalitet og konomi, noe som er en konkurransefordel som ikke tas ut i Norge i dag.
A k vA k u lt u r
25
Oppdrettsfisk tilpasser seg

Hvor godt og hvor fort oppdrettsfisk kan venne seg til miljforandringene de utsettes for avgjr i stor grad hvor god velferd de har, uavhengig av om miljendringene skyldes driftsrutiner eller naturlig variasjon.
THOMAS TORGERSEN (thomas.torgersen@imr.no), METTE REMEN, FRODE OPPEDAL , OLE FOLKEDAL , ANNE A ASJORD, JONATAN NILSSON, LARS H. STIEN og TORE S. KRISTIANSEN
Merforbruk av oksygen (mg kg-1 min -1)
Fiskens fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale milj varierer over tid og rom. Miljendringene kan vre beskjedne eller dramatiske, og forekomme p alle skalaer, fra de minste (centimeter og sekunder) til de strste (mellom rstider og p tvers av hav). I fiskeoppdrett utsettes fisken i tillegg for diverse driftsoperasjoner. Fisken mestrer bde miljvariasjoner og stressende driftsoperasjoner ved hjelp av tilpasningsprosesser som lring, habituering (mental tilvenning til gjentatte eller vedvarende eksponeringer) og akklimatisering (fysiologisk tilvenning).
All tilvenning tar tid
Dag
Metabolism of high temperature to temp./lav fish, Reguleringstilstand, hy low temperaturetemp. measured at identical test temperature
-1 Fropptak (g kg-1-1dag -1 )
Feeding rate (g kg day )
Dersom en mestringsprosess skal vre relevant i forhold til utfordringene med skiftende miljbetingelser, m den vre rask nok til holde tritt med en vesentlig del av endringen. Hvis miljforholdene skifter med timers mellomrom, er akklimatisering som tar dager til liten nytte, og dermed lite relevant. For at en mestringsprosess skal vre tilstrekkelig m den avhjelpe en vesentlig del av belastningen fisken opplever. Dersom tilvenning til en stressende behandling reduserer stressresponsen med 90 % har det stor betydning for fisken, reduseres den kun med 10 % er tilvenning til liten nytte. De viktige sprsmlene om fiskens evner til tilpasse seg miljendringer og stress er derfor ikke om de har denne evnen, men hvor stor og hvor rask den er.
Laks trenger en uke
Dato
40% oksygen, mling 90% oksygen, mling 40% oksygen, modell
Ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Matre har vi mlt laksens evne til tilpasse seg ulike miljendringer og modellert dens tilpasningsevne. Fisken har en grense for hvor tilpasset den kan bli (gitt at den fr uendelig lang tid p seg), og for hvert tidssteg (f.eks. n dag) reduseres forskjellen mellom denne grensen og hvor tilpasset den er blitt med en gitt andel. For laks viste det seg at denne andelen var 2025 % per dag for ulike miljendringer og tilpasningsprosesser. Det betyr at det meste av tilpasningen er unnagjort p en uke (figur 1).
Dag
Figur 1. Dag-for-dag-tilvenning hos laks som utsettes for miljendring. Grtt felt dekker den frste uken etter en gitt miljendring. A: Merforbruk ved psltt lys etter endring i lysregime. B: Relativ reguleringstilstand av metabolisme etter endring av temperaturregime. C: Fropptak (appetitt) etter redusering av oksygenniv i vannet. Day-to-day adaptation of salmon after changes in environmental conditions.The grey bar covers the first week after the regime change. A: Immediate oxygen hyper-consumption response to switching the light on after the onset of the winter-signal period. B: Relative regulation condition of metabolism after change of the temperature regime. C: Feed intake (appetite) after reduction of water oxygen saturation.
26
A k vA k u lt u r
Nedgang i stressrespons til gjentatte lysendringer
0,5
I settefiskproduksjon av hstsmolt og delvis vrsmolt holdes yngelen i kontinuerlig lys fra startfring og frem til fisken er over 10 cm. Det vil si at frem til laksen er ca. 6 mneder gammel har den aldri opplevd mrke eller endring i lysforhold. For sette i gang smoltifiseringen, som er et komplekst sett fysiologiske og nevrologiske endringer som gjr fisken i stand til leve i havet, fr den et vintersignal som bestr av seks uker med simulert dag-/nattsyklus. Nr lyset sls p for frste gang i vintersignalperioden, frer dette til en tydelig fryktrespons hos fisken som umiddelbart begynner jage rundt i karet med markert hyere oksygenforbruk. Denne responsen gjentar seg hver gang lyset sls p, men den blir mindre gang for gang. Habitueringsraten ble beregnet til 24 % per dag, dermed er habitueringen rask nok til redusere stressresponsen allerede tidlig i vintersignalperioden. Ved slutten av perioden var responsen til fisken 31% av det den var frste dag. Det meste av responsen ble dermed borte, og total stressrespons for hele 6-ukersperioden var bare 39 % av hva den ville vrt om fisken ikke hadde vent seg til det nye lysregimet i det hele tatt (figur 1A).
Stoffskifteregulering etter temperaturendring
Trekkfrekvens per min
Figur 2. Utvikling i trekkefrekvens for torsk som fr introdusert et plastagn i karet. Development of pulling frequency of cod after the introduction of a plastic bait.
0,4 0,3 0,2 0,1 0 0 30 60 90 120 150 180
Minutt
Foto: Jonatan Nilsson
Grupper av postsmolt laks som over tid var tilvent 14 C ble overfrt til to ulike regimer der temperaturen ble endret hver 12. time; 814 C og 1420 C. Fisken som fluktuerte mellom 8 og 14 C kte stoffskiftet, og fisken som fluktuerte mellom 14 og 20 C senket det. Oksygenforbruket hos fiskene i de to gruppene ble sammenlignet hver dag nr begge gruppene hadde vanntemperatur p 14 C. Forholdstallet mellom forbruket til hy- og lavtemperaturgruppene avtok over tid p grunn av stoffskiftereguleringen. Reguleringsraten ble beregnet til 25 % per dag. Dette betyr at reguleringen er tilstrekkelig rask til vre relevant i
Nr fisk overfres til hyere temperatur gr alle stoffskifteprosesser raskere, dermed ker energi- og oksygenbehovet. For motvirke dette kan fisken senke stoffskiftet (nedregulering). Nr fisk overfres til lavere temperatur blir det motsatt effekt, da gr prosessene saktere. Det sparer energi og oksygen, men samtidig mister fisken kapasitet til prosesser som fordyelse og vekst. For motvirke dette kan fisken ke stoffskiftet (oppregulering). Regulering av stoffskiftet tar tid, og vi beregnet hvor fort reguleringen gr ved analysere utviklingen i oksygenforbruksrate til fisk som ble utsatt for ulike temperaturendringer.
Figur 3. En torsk trekker i et plastagn som er koblet til en fringsautomat, og fr drypper ned i karet. A cod pulls a plastic bait connected to a feeder, and food drops into the tank.
forhold til sesongvariasjoner i temperatur, men i forhold til opplevde temperaturendringer som flge av tidevann og vertikalsvmming i merden er reguleringen helt irrelevant. Stoffskifteregulering, gitt at den kan holde tritt med temperaturskiftene, har betydelig effekt p det temperaturavhengige oksygen- og energiforbruket. Ved en temperaturendring p 6 C vil 65 % av temperatureffekten p stoffskiftet motvirkes av regulering (figur 1B).
Gjenvinning av appetitt etter overfring til vann med lite oksygen
av ca. 2/3 av den initielle nedgangen i appetitt er betydelig og reflekterer trolig flere ulike bakenforliggende prosesser (endret blodfysiologi, gjellemorfologi, stoffskifteregulering, stressreduksjon).
Smarte torsk gr lei av lekene sine
Laks ble eksponert for fluktuerende hypoksi (dvs. vann med lavt oksygeninnhold, 6 timers periodelengde, fluktuasjoner mellom 40 og 90 % oksygenmetning) eller konstant gode oksygenforhold (90 % metning). Hypoksiregimet frte til en umiddelbar nedgang i fropptak p 77 %. I lpet av de pflgende ukene kte fropptaket mot 73 % av nivet til kontrollfisken (90 % oksygenmetning) med en rate p ca. 20 % per dag (figur 1C). I oppdrettsmerder kan perioder med lavt oksygenniv vare i flere uker, lenge nok til at deler av appetitten gjenvinnes og derfor muliggjr vekst. Gjenvinningen
Et selvfringssystem hvor trekk i et plastagn starter en frautomat (figur 3) ble introdusert til grupper av torsk. I kar der det ikke var fr i automaten, og trekking i agnet dermed ikke ble belnnet med fr, var fisken til begynne med interessert i det nye agnet, og trakk relativt ivrig i det, men de mistet raskt interessen. Etter ca. n time var trekkefrekvensen nede i 1/10 av den opprinnelige, og tap av nysgjerrighet-raten ble estimert til 7 % per minutt (figur 2). Dette betyr at skal man bedre oppdrettstorskens velferd med innrede merdene/karene for tilfredsstille utforskningsatferden deres, m innredningen endres kontinuerlig. Nr fringssystemet var fylt med fr, og trekking i agnet dermed ble belnnet med fr, brukte torsken 34 timer p lre sammenhengen. Fra da av trakk de oftere i agnet enn fisk som ikke ble belnnet.
A k vA k u lt u r
27
Merdmilj
Miljet i en oppdrettsmerd er avgjrende for bde produksjonsresultatet, fiskens velferd og helse. Etter at anlegget er geografisk plassert (lokalisert), er merdmiljet blant annet gitt av faktorer som variasjoner i miljforhold, vannstrm gjennom og rundt merdene, begroing, biomasse, merdstrrelse og fiskens oksygenopptak. En av de viktigste miljfaktorene for laks er oksygen, og den har synkende toleranse for hypoksi (lavt oksygenniv) ved kende temperatur.
FRODE OPPEDAL1 (frodeo@imr.no), LARS HELGE STIEN1, LARS GANSEL 2 , PASCAL KLEBERT 2 , PL LADER 2 , JANA GuENTHER 2 , METTE REMEN1, TuRID SYNNVE A AS 3 , JAN AuRE1 og THOMAS TORGERSEN1 1. Havforskningsinstituttet, 2. SINTEF, 3. NOFIMA
Miljet i en oppdrettsmerd avhenger av mange faktorer hvor lokalisering bestemmer grunnleggende forhold som temperatur, saltholdighet, oksygen, vannstrm, vrforhold og variasjon med rstid. Vannet i fjorder kan ha kraftig lagdelinger av blant annet saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygen, mens det ytterst ved kysten typisk er mer like forhold. I SrNorge er variasjonen i temperatur strst mellom sommer og vinter, Midt-Norge har mindre variasjon og mer stabile temperaturer, mens det i nord generelt
er kaldere hele ret. Lignende variasjon ses ogs i en gradient fra st til vest kombinert med forskjell mellom fjord og kyst. Miljet i og rundt merdene br mles kontinuerlig p flere dyp for fange opp endringer (figur 1).
Beregnet breevne
Det er utviklet en grunnleggende modell for beregne vannutskiftning og oksygenforhold i en merd. Modellen er basert p bakgrunnsstrm, merdstrrelse (lengde eller diameter) og fisketetthet. En
Figur 1. Eksempel p merdmilj p et anlegg lokalisert i en middels stor fjord p Vestlandet med stor variasjon i temperatur over tid og dyp. Example of cage environment at a farm in a fjord in western Norway with temperature fluctuating with depth and time.
midlere mlt faktor for strmreduksjon og oksygenforbruk benyttes. Resultatene fra modellen viser at merdens breevne gitt som fisketetthet (kg/m3) ker med vannstrm og synker med merdstrrelse (figur 2). Fisketettheten i store merder m vre betydelig lavere enn i sm for kunne opprettholde god vannutskifting. Risikoen for at det oppstr ugunstige oksygenniv ker med strrelsen p merden. Temperatur, fiskestrrelse og bakgrunnsniv for oksygen vil pvirke sammenhengene. Strmningsmnsteret vil ogs pvirkes av biologiske faktorer som begroing og fiskens egenbevegelse, noe modellen forelpig ikke tar hensyn til.
Not og fisk pvirker vannstrmmen
45 40 35 Breevne (kg/m3) 30 25 20 15 10 5 0 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 Lengde av merd (m) Vannstrm 2 cm/s 4 cm/s 6 cm/s
Figur 2. Beregnet midlere breevne som tetthet (kg/m3) ved ulik lengde av merden og vannstrm 2, 4 og 6 cm/s gitt normal sommertemperatur og oksygenniv (sjvann, 15 C, 9,5 mg/l, 115 % metning). Laveste akseptable gjennomsnittlige oksygenverdi i merden er satt til 7 mg/l (85 % oksygenmetning). Calculated average sustainable fish density in a fish cage (kg/m3) as a function of cage length and water current of 2, 4 or 6 cm/s in a summer situation (seawater, 15 C, 9.5 mg/l, 115 % oxygen saturation). Lowest acceptable mean oxygen concentration in the cage is set to 7 mg/l (85 % oxygen saturation).
Redusert vannstrm gjennom merden kan komme av blokkering som skyldes liten maskestrrelse, tykk trd eller begroing. Dersom vi observerer strmlinjene i en tom merd vil vi finne en av tre ulike strmningsregimer basert p notens grad av blokkering. Nedstrms av en normal ren not vil strmlinjene danne enkle trder, med minimal avbyning og moderat redusert vannhastighet. En moderat begrodd not vil skape krysninger mellom strmlinjene i kjlvannet bak, mer avbyning og kraftigere reduksjon i vannstrm. Meget begrodde nter vil skape kraftig avbyning og resirkulasjon av vannet inne i og bak merden. Effekten av fiskens bevegelser skaper i tillegg en intern sirkulasjon. Laks i merd danner vanligvis en ringformet struktur og svmmer kontinuerlig rundt i merden, raskere p dagtid enn om natten. Fisken bruker da en kraft innover mot merdens senter og motkraften presser vannet ut av merden. Lavtrykket som oppstr i senter av merden p grunn av vanntapet frer til at vann kommer inn ovenfra eller muligens ogs nedenfra. Effekten er strst i dypet med flest fisk, som igjen varierer med tid p dgnet, lys, fring, temperatur og
28
A k vA k u lt u r
andre varierende faktorer. Figur 3 illustrerer hvordan deler av vannstrmmen avbyes og gr rundt merden og danner en resirkulering i bakkant (lange rde piler). De sm rde pilene illustrerer vann som presses ut av merden p grunn av fiskens bevegelse, og dermed suges vann inn ovenfra (grnn pil). Fiskens effekt i forhold til not og begroing er ukjent, men vil variere med svmmehastighet, tetthet og bakgrunnsstrm.
Modell av vannstrm i flere merder
Ved hjelp av modeller har vi forskt danne oss et bilde av hvordan vannet strmmer gjennom og rundt enkeltmerder og grupper av merder (figur 4). Bakgrunnsstrmmens retning er indikert med den rde pilen og er 20 cm/s (gul farge). Merdens not er indikert med rd sirkel og fiskens egenbevegelse som rde halvmneformede piler. Blokkering av merdene og anlegget gir redusert strmhastighet foran, inne i og bak hver enkelt merd. Den avbyde strmmen frer ndvendigvis til en kning i vannstrm rundt merden og anlegget. Det er en klar leeffekt nr merdene ligger etter hverandre i hovedstrmretningen. Det komplekse bilde av vannstrmmen som ses vil bli sammenlignet med faktiske mlinger p oppdrettsanlegg de neste rene.
Deformasjon av notvegg
Figur 3. Illustrasjon av hvordan vannstrmmen pvirkes av not, fisk inne i merden og dens bevegelse. Illustration of how water flow is affected by a net cage with fish moving in a circular pattern midwaters.
Problemstillinger knyttet til vannstrm er mer kompliserte for merdenes nter enn for rigide strukturer (for eksempel bter og oljerigger) siden ntene deformeres med kende vannstrm (figur 5). Deformasjonen er en ulempe ved at den reduserer volumet som er tilgjengelig for fisken, men samtidig en fordel ved at den reduserer kraften som virker inn p fortyningene. P kommersielle merder eksponert for vannhastigheter p 1335 cm/s er det mlt volumreduksjoner p 2040 %. Deformasjonens effekt p vannstrmmen inne i merden og fiskens normale atferd er ukjent.
Begroing er en utfordring
Figur 4. Simulert hastighet av vannstrm rundt enkeltmerd (oppe til venstre) og 5 merder i en rekke med not, fisk og sirkulr egenbevegelse av fisken. Simulated water speed around a single and group of 5 cages with nets, and fish moving in a circular pattern.
Foto: Pl Lader
Med kende grad av begroing p ntene reduseres vannets mulighet til gjennomstrmming, belastningen p opphenget ker og mer vekt er ndvendig for opprettholde merdvolumet. Videre vil leppefisk ofte spise begroing fremfor lus dersom denne er av en matnyttig sammensetning. Siden begroing reduserer maskepningen, er det utviklet en standard metode for mling av graden av blokkering. Hydroider (spesielt Ectopleura larynx) er dominerende p nter i Srvest- og Midt-Norge mellom juli og november, mens blskjell, alger, mosdyr og spkelseskreps er ofte observerte
Bilde 1.Vannstrm ker deformasjon og belastning p oppheng av nter. Water flow increase deformation and forces acting on suspension.
A k vA k u lt u r
29
Foto: Jana Guenther
Bilde 2.Typisk begroing av hydroider p en oppdrettsnot. Fouling of hydroids on fish farm nets.
arter. Underskelser viser at hydroider har flere festemekanismer og har rask gjenvekst etter at noten er vasket. I dag brukes hovedsakelig kobberimpregnering og vasking og trking av ntene for forhindre og fjerne begroing, men det jobbes kontinuerlig med utvikle bedre metoder.
Oksygenforbruk og grenseverdier for oksygen
Oksygen er ndvendig for alle energikrevende prosesser hos laks. Ndvendige prosesser for livsopphold, svmmeaktivitet og prosesser knyttet til fropptak er alle avhengige av at vevene fr tilstrekkelig oksygentilfrsel. Dette forutsetter at
Figur 5. Kritisk oksygenmetning (punkter) og vurdering av temperatur- og oksygenforholdenes betydning for velferd og ytelse hos laks. Punkter: Nedre grenser for opprettholdelse av oksygenforbruk for fullfret laks p ca. 400 g. Farger: optimalt (grnn), suboptimalt (gul), p toleransegrensen (oransje) og kritisk (rd). Merk at grensen mellom gul og grnn sone er usikker. Critical oxygen saturation (markers) and evaluation of the effect of temperature and oxygen conditions on welfare and performance of Atlantic salmon. Markers: Lower limits for sustained oxygen consumption of 400 g salmon fed to satiation. Colours: optimal (green), suboptimal (yellow), at tolerance limit (orange) and critical (red). Note that the position of the green-yellow boundary is uncertain.
vannet inneholder tilstrekkelig oksygen til at fisken klarer dekke behovet med oksygenopptak over gjellene. Dersom fisk utsettes for synkende oksygeninnhold, opprettholder den oksygenforbruket blant annet ved ke gjelleventilasjonen, inntil den ved en kritisk grense ikke klarer ta opp nok oksygen til opprettholde forbruket. Punktene p figur 5 viser den laveste oksygenmetningen som aktiv og fullfret laks klarer opprettholde oksygenforbruket sitt ved p ulike temperaturer. Figuren viser at denne kritiske oksygenmetningen ker med kende temperatur, og dette skyldes bde at oksygen- og energiforbruket ker og at lseligheten av oksygen i vannet synker med kende temperatur. Oksygenverdier lavere enn disse kritiske nivene frer til at fisken ikke fr dekket oksygenbehovet. Den vil da akkumulere melkesyre og d etter relativt kort tid om ikke forholdene bedres. Ved oksygeninnhold p eller like over disse kritiske nivene kan fisken opprettholde energiforbruket sitt i en kortere periode. Det betyr imidlertid ikke at oksygenforhold p dette nivet over tid vil tillate god vekst, velferd eller fiskehelse. Grenseverdier for gode betingelser vil derfor vre hyere.
30
A k vA k u lt u r
Foto: Viktor Solbakken
kan steril laks vre lsningen?

Dersom lakserogn utsettes for hyt trykk p rett tidspunkt, blir fisken steril. Slik fisk har et ekstra sett arvemateriale og kalles triploid, og kan vre en mulig lsning p problemet med genetisk forurensning fra oppdrettslaks. I denne artikkelen tar vi opp aktuelle utfordringer med bruke slik fisk i oppdrett.
PER GuNNAR FJELLDAL1 (pergf@imr.no), OLAV BRECK 2 , HANS Y VIND SVENSVIK 2 , LARS FRNSDAL 2 , TRINE DANIELSEN 3, ROLF BERG 3, LARS NRSTAD 3, TOM HANSEN1
Lakserogn Salmon eggs
1. Havforskningsinstituttet, 2. Marine Harvest Norge, 3. CAC AS
Norsk oppdrettslaks har vrt avlet for gode produksjonsegenskaper som raskere vekst og rdere kjtt i over 30 r. Denne seleksjonen har frt til at dagens oppdrettslaks er genetisk forskjellig fra villaks. Rmt oppdrettslaks kan derfor vre en miljtrussel, siden denne kan gyte med villaks og pvirke villfiskstammene genetisk. Den eneste metoden for produsere steril fisk som kan brukes kommersielt, er triploidisering. En vanlig fisk er diploid, det vil si at den har ett sett arvemateriale fra hver av foreldrene. Laks triploidiseres ved at nybefruktede egg utsettes for svrt hyt trykk i noen minutter. Trykket gjr at en del av morens arvemateriale, som i en naturlig situasjon forlater egget, forblir i egget. P denne mten fr en triploid fisk to sett med arvemateriale fra mor og ett fra far, noe som gjr den steril. Triploid fisk er ikke genmodifisert. I motsetFigur 1. Forsksoppsett. Experimental design.
ning til triploide hunner blir triploide hanner kjnnsmodne. De kan derfor teoretisk gyte med ville hunner, men da uten gi levedyktig avkom. Det har imidlertid aldri vrt underskt om triploide hanner viser gyteadferd sammen med diploide hunner. Det finnes flere eksempler p bruk av triploid fisk i oppdrett, bl.a. triploid regnbuerret i Europa og triploid oppdrettslaks i Tasmania. I disse tilfellene brukes triploid fisk for forhindre kjnnsmodning, ikke pga. rmmingsproblematikk. Det er stilt sprsml om triploid laks kan brukes i norsk lakseoppdrett bde med tanke p konomisk og biologisk (velferd) brekraft. Tidligere forsk har vist mer skjelettdeformasjoner, katarakt (gr str) og drligere vekst hos triploid laks enn hos vanlig diploid laks. Siden resultatene i de tidligere forskene spriker, og det har vrt stor utvikling innen frproduksjon
A k vA k u lt u r
31
1000,00 500,00 0,00

14.10.09 03.12.09 22.01.10 13.03.10 02.05.10 21.06.10 10.08.10 29.09.10 18.11.10
Dato 120 100 Vekt (g) 80 60 40 20 0 07/apr. 07/mai 07/juni 07/juli Dato 07/aug. 07/sep. Triploid Diploid Ordinr
Figur 2.Vekst i ferskvann hos diploid og triploid laks i MHN sitt smoltanlegg p Fister.Veksten til den ordinre produksjonsfisken ved anlegget (Ordinr) er inkludert. Growth of triploid and diploid Atlantic salmon in freshwater (MHN Fister).The growth of the ordinary production fish (Ordinr) at the facility is included.
egg fra totalt 53 hunnfisk befruktet med en spermmiks fra tre hanner (tilfeldig valgt blant tte hanner), og delt i fire like porsjoner. To av porsjonene ble triploidisert, mens to forble ubehandlet (diploid). Alle porsjonene ble inkubert i fire separate 40 liters klekkesylindre. Ved yerognstadiet ble eggene transportert til MHN Fister (smoltanlegg i Ryfylke). Her ble fisken oppdrettet som hstsmolt, og deretter overfrt til sjanleggene til MHN Lindvik (Ryfylke) eller Havforskningsinstituttet sin forskningsstasjon i Matre i oktober 2009. Ved MHN er det to merder (24x51 m, 30 m dyp) med ca. 100 000 diploide eller triploide fisk i hver, mens det ved Havforskningsinstituttet er seks 12x12 m merder med ca. 10 000 fisk i hver (tre med diploide og tre med triploide). Forsksoppsettet er vist i figur 1. Fisken skal oppdrettes frem til slaktestrrelse og underskes for vekst, ddelighet, katarakt, skjelettdeformasjoner (ytre vurdering og rntgen) og vaksineskader.
Ulik vekst
3000,00 2500,00 2000,00 Vekt (g) 1500,00 1000,00 500,00 0,00
Diploid Matre Triploid Matre Diploid MHN Lindvik Triploid MHN Lindvik
14.10.09 03.12.09 22.01.10 13.03.10 02.05.10 21.06.10 10.08.10 29.09.10 18.11.10
Dato
Figur 3.Vekst i sjvann hos diploid og triploid laks ved MHN Lindvik og Forskningsstasjonen Matre. 120 Growth of triploid and diploid Atlantic salmon in seawater at Triploid 100 MHN Lindvik and IMR Matre.
Vekt (g) 80 60 40 20 0 07/apr. 07/mai 07/juni 07/juli Dato 07/aug. 07/sep. Diploid Ordinr
Resultatene s langt viser at det i lpet av eggperioden var lavere overlevelse i en av de triploide klekkesylindrene, mens den andre triploide klekkesylinderen hadde lik overlevelse som sylindrene med diploide egg. Gjennom resten av ferskvannsperioden og i sjvannsperioden var det lik overlevelse hos diploid og triploid laks. Veksten i ferskvann var raskest hos triploid laks, disse var ca. 50 % strre enn diploid laks ved overfring til sjanlegg (figur 2). I sjperioden var den triploide laksen strst frem til forsommeren 2010, mens den diploide laksen var strst ved siste mling hsten 2010 (figur 3). Den triploide laksen viste nedsatt appetitt og redusert vekst nr vanntemperaturen var p sitt hyeste. Dette var mer tydelig hos Marine Harvest Norge enn ved Havforskningsinstituttet. Generelt sett har veksten vrt best ved Havforskningsinstituttet. Rntgenunderskelser viste at triploid laks hadde mer ryggradsdeformasjoner enn diploid laks allerede ved overfring til sjanlegg. Disse skadene var ikke synlige utenp fisken p dette tidspunktet. I lpet av sjperioden har imidlertid den triploide laksen ved Havforskningsinstituttet utviklet mer ryggradsdeformasjoner enn den ved MHN, noe som kan vre koblet til raskere vekst. Misdannelsene hos den triploide laksen er hovedsakelig lokalisert i haleregionen. I tillegg er det i sjperioden ogs observert mer deformasjoner i underkjeven hos triploid enn diploid laks p begge lokalitetene. Bieffekten av vaksine p bukhuleorganene var generelt mild, og det var ingen forskjell mellom diploid og triploid laks. Det er observert mer katarakt hos triploid enn diploid laks, men omfang av forandringene pvirker ikke synet til fisken.
Trenger mer kunnskap
Rognstryking. Stripping of eggs.
(nringsinnhold), produksjonsmetoder og genetikk, blir det i EU-prosjektet Salmotrip blant annet underskt hvordan triploid laks takler dagens driftsformer.
Storskala forsk
Effekten triploidisering har p produksjonsegenskaper (vekst, ddelighet etc.) i intensivt oppdrett underskes i et pgende storskala forsk hvor triploid laks sammenliknes med diploid laks gjennom hele livssyklusen. Marine Harvest Norge (MHN) og Havforskningsinstituttet samarbeider om forsket som ble startet i oktober 2008 ved MHNs stamfiskstasjon i Tveitevgen p Asky. I forsket ble
Triploid laks vokste veldig bra i ferskvann, mens veksten i sjvann har vrt drligere, spesielt om sommeren ved hy sjtemperatur. Det er ogs mer ryggradsdeformasjoner, kjevedeformasjoner og katarakt hos triploid enn diploid laks i dette forsket. Innslag av kjevedeformasjoner og katarakt har vrt variabelt mellom ulike rsklasser (20072009) av triploid laks produsert ved Havforskningsinstituttet, mens det i alle rsklassene har vrt mer ryggradsdeformasjoner hos triploid enn diploid smolt allerede ved sjvannsoverfring. For kunne si om det er velferdsmessig frardelig/ tilrdelig innfre triploid laks i kommersielt oppdrett trengs det mer kunnskap om miljpreferanser (temperatur, oksygen, fisketetthet), ernringsbehovet for god helse (deformasjoner, katarakt) samt sykdomstoleranse og mottaklighet for parasitter som lakselus.
32
A k vA k u lt u r
Fra frykt til positiv forventning

Fisk er av natur fryktsomme og tilpasset en utrygg tilvrelse med mange fiender. Derfor har de utviklet en medfdt fryktrespons til visse stimuli, for eksempel plutselige bevegelser. Om oppdrettsfisken ofte blir skremt, for eksempel ved rktingsrutiner, kan det bygge seg opp til kronisk stress med drlig helse og velferd og redusert vekst. En mte unng dette p er lre fisken assosiere slike stimuli med en belnning slik at frykt blir erstattet med positiv forventning.
JONATAN NILSSON (jonatan@imr.no), JAN ERIK FOSSEIDENGEN, THOMAS TORGERSEN, OLE FOLKEDAL , LARS H. STIEN og TORE S. KRISTIANSEN
Fisk har i likhet med de fleste virveldyr medfdte fryktresponser for visse stimuli, som raske bevegelser eller plutselige endringer i lysstyrke. For villfisk er slike stimuli ofte forbundet med predatorer eller andre farer, og en medfdt redsel er derfor evolusjonrt fordelaktig. Oppdrettsfisk opplever sterke og plutselige stimuli ved plukking av dd fisk, kosting av kar og andre rktingsrutiner. Disse er som regel ufarlige og helt uten konsekvenser for fisken, men dersom fisken ikke har lrt dette, vil de fortsette vise fryktrespons. Dersom fisken blir eksponert for en fryktfremkallende stimulus gjentatte ganger p en noenlunde lik mte og alltid uten konsekvens, kan fisken bli habituert, det vil si at den ubevisst lrer at stimulusen er ufarlig. Fryktresponsen blir dermed svakere for hver eksponering (tilvenning). Habituering kan vre vanskelig oppn dersom fisken blir eksponert for flere stimuli som er vanskelig skille mellom, men har ulike konsekvenser, for eksempel kost (ingen konsekvens) og hv (lufteksponering og innesperring). Dersom stimuli enten er konsekvensfrie eller ubehagelige, og fisken ikke kan skille mellom disse, vil gjennomsnittskonsekvensen vre negativ. En mte endre dette p er fre fisken rett etter eksponering for fryktfremkallende, men ufarlige stimuli, for eksempel
kosting, slik at kostingen fungerer som et signal som annonserer en belnning. Ved forskningsstasjonene Matre og Austevoll har vi utfrt forsk p laks og torsk hvor vi har belnnet fryktfremkallende stimuli med fr for se om frykten kan snus til positiv forventning.
snu negativ forventning
I et forsk med laks i kar ble et blinkende lys i fringsomrdet brukt som signal og fr som belnning. Lyset blinket totalt 40 sekunder, hvorav de siste 10 sekundene overlappet med fringen. Laks er veldig flsomme for plutselige forandringer i lysstyrken, og de responderte umiddelbart ved flykte ned mot bunnen og til motsatt side av karet (figur 1). De kom i liten grad tilbake til fringsomrdet under den pflgende fringen. Fluktresponsen ble deretter litt svakere, og fisken kom raskere tilbake til fringsomrdet for hver gang laksen ble eksponert for lyssignalet. Etter trefire dager med syv eksponeringer per dag, svmte de mot lyset igjen etter at de frst hadde flyktet, slik at de stod samlet i fringsomrdet fr fringen startet. Etter n uke var fluktresponsen helt borte, og laksen svmte mot lyset med en gang det begynte blinke.
Foto: Ole Folkedal
Figur 1. Laksen sin vertikale fordeling i fringsomrdet A) fr lysblink og B) under lysblink. Vertical distribution of salmon in the feeding area A) before light flashes and B) during light flashes.
A k vA k u lt u r
33
Figur 2. Oksygenmerforbruk (kning fra normalniv) etter hveksponering. At de belnnete gruppene opprettholdt et hyere oksygenmerforbruk enn de ubelnnete gruppene etter de senere eksponeringene (19 og 37, som var ubelnnete testeksponeringer), beror p hyt oksygenforbruk under forventningsatferd og ikke p fryktrespons. Oxygen hyperconsumption (increase from baseline level) after dip net exposure.The high hyperconsumption of the rewarded fish (filled circles) in the later part of the experiment (trials 19 and 37, which were unrewarded test trials) is due to anticipatory behaviour and not a fear response.
Oksygenmerforbruk (mg kg-1 min-1)
1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 0 6 12 18 24 Eksponering nr. 30
Belnnet Ubelnnet
36
42
Figur 3.Torskens fordeling i karet 5 sekunder fr (A), 10 s etter (B) og 25 s etter (C) hveksponering nr. 37.Torsken ble ikke fret etter denne hveksponeringen (testeksponering), men ble fret 10 sekunder etter at hven stoppet i 34 av de 36 foregende eksponeringene og forventer derfor fr ogs her. Det gule punktet og pilen i (C) viser fringspunkt og strmretning. The distribution of cod in the tank 5 seconds before (A), 10 s after (B) and 25 s after (C) dip net exposure on trial 37.The cod were not rewarded on this trial (test trial), but had been rewarded 10 seconds after the dip net stopped on 34 of the 36 previous exposures, and are therefore anticipating a food reward.The yellow circle and the arrow in (C) indicates feeding point and the direction of the current.
I et forsk med torsk ville vi underske om en s kraftig stimulus som en hv som blir duppet ned i karet gjentatte ganger, kunne gi en positiv forventningsatferd dersom den ble belnnet med fr. Hven beveget seg i vannet i seks sekunder, men med oppklippet nett for unng at fisken ble fanget. Ti sekunder etter at hven stoppet (over vann) ble halvparten av fiskegruppene fret, mens fring hos de resterende gruppene ble holdt adskilt fra hveksponering for se hvordan fryktresponsen endret seg uten belnning, det vil si med bare habituering. Fryktresponsen til hveksponering ble mlt som kning i svmmehastighet og oksygenforbruk. I gruppene som ikke ble belnnet etter hveksponering ble kningen i svmmehastigheten 13 % lavere for hver eksponering, mens tilsvarende tall for oksygenmerforbruk var 12 %. Oksygenmerforbruket ble ikke fullt ut habituert, s en del av responsen (37 % av nivet p frste eksponering) forsvant aldri (figur 2). Dette kan forklares ved at den umiddelbare kveppe-responsen p en plutselig stimulus vanskelig lar seg habituere, til forskjell fra den mer langvarige, etterflgende stressresponsen. Gruppene som ble belnnet etter hveksponering lrte seg assosiere hven med fring. Umiddelbart etter at hvbevegelsen opphrte, samlet torsken seg under hven, for deretter trekke over mot fringsomrdet fr fringen startet (figur 3). At torskene svmte til den stimulus som opprinnelig skapte frykt fr de svmte til fringsomrdet, kan virke rart. Forklaringen p denne atferden er at torsken ikke umiddelbart oppfatter signal (hving) og belnning (fr) som to forskjellige hendelser, hvor den frste er et signal om den andre, men som n og samme sak. Responsen rettes derfor mot det som blir presentert frst, dvs. hven. Torsk mangler imidlertid ikke evnen til forst at belnningen blir gitt p et annet sted enn signalet, men dette er en annen, mer fleksibel kognitiv prosess som er langsommere enn den frste. Derfor samler de seg i fringsomrdet fr fret kommer, men frst etter at de har svmt mot hven.
Bedre fiskevelferd
Foto: Jonatan Nilsson
Disse forskene viser at fisk enkelt kan trenes opp til assosiere en i utgangspunktet fryktfremkallende stimulus med en belnning. Det skulle dermed vre et stort potensial for redusere stressniv hos oppdrettsfisk ved hjelp av betinget lring, og at frykt kan snus til positiv forventning, som per definisjon ogs gir bedre fiskevelferd.
34
A k vA k u lt u r
Forventningsatferd som stressindikator

Stressforsk med oppdrettslaks utfrt ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Matre har vist at fiskens atferd kan anvendes som et lett tilgjengelig stressml. Srlig fiskens respons til et lysblink som signaliserer fring avslrer dens tilstand.
OLE FOLKEDAL (ole.folkedal@imr.no), LARS H. STIEN, THOMAS TORGERSEN, FRODE OPPEDAL , ANDERS FERN, ROLF ERIK OLSEN, JONATAN NILSSON, ANNE A ASJORD og TORE S. KRISTIANSEN
For identifisere nr fisken opplever stressende miljer eller hendelser, trenger vi indikatorer som kan tallfeste hvor alvorlig dette oppleves for fisken i oppdrettsanleggene. Innen stressforskning p fisk har det vrt mest fokus p fysiologiske stressresponser, men selv om dette er viktige forskningsverkty, er de ikke egnet til daglig overvking av forholdene i oppdrettsanleggene siden de krever avansert kompetanse og analysemetoder. Ved observere fiskens atferd, inkludert lrte atferdsresponser, er det mulig lese av fiskens stressniv, og f et inntrykk av hvordan den selv oppfatter tilvrelsen. Motivasjon er et begrep som beskriver de indre drivkreftene, som gjr at dyr fr dekket sine naturlige behov som ernring, vannbalanse og trygghet. Dette gir seg utrykk i emosjonelle tilstander som sult, trst og frykt, som ogs delvis konkurrerer om oppmerksomheten. En kan dermed si at motivasjonen et dyr har for dekke sine behov, regulerer dyrets atferd. I forsk utfrt i oppdrettskar p forskningsstasjonen ble styrken av fiskens spisemotivasjon mlt som styrken av forventningsatferd etter lysblink gitt 30 sekunder fr hvert mltid, etter at laksen hadde lrt assosiere lyssignalet med fr. Motivert fisk responderte da ved posisjonere seg i fringsomrdet fr fring (figur 1), hvor den relative fiskemengden ble mlt ved automatisk bildeanalyse av video. Denne betingede forventningsatferden blir naturligvis redusert som flge av at fisken spiser seg mett, men var ogs forventet redusert nr fisken er i en tilstand av stress og prioriterer stressmestring foran spising. I forsket ble grupper av kondisjonert laks bde i ferskog saltvannsstadiet utsatt for ulike akutte stressorer i form av endret temperatur- eller oksygenniv og forstyrrelse i form av kosting. Etter de akutte stressorene var forventningsatferden redusert (figur 1 og 2). Reduksjonen samsvarte med kt grad av av fysiologiske stressresponser. Resultatene samlet viser at forventningsatferden er en flsom mte mle fiskens motivasjonstilstand, og at effektene av stress kunne pvises i lengre tid enn fysiologiske parametre som kt kortisolutskillelse og oksygenforbruk. I tillegg til vre lite forstyrrende for fisken, har metoden det fortrinn at den beror p en aktiv respons ved gitt signal, og mler derfor fiskens status ved stille dem et sprsFigur 3. Atferdsmessig regulering av oksygenopptak i forhold til vannstrmstyrke hos postsmolt laks (n=100 fisk per kar) gitt fluktuerende temperatur mellom 14 og 20 C hver tolvte time.Venstre bilde: Posisjonering ved 14 C. Hyre bilde: Posisjonering tolv timer senere; ved 20 C. Posisjoneringen i hy vannstrm ved 20 C gjentok seg hver dag gjennom observasjonsperioden p 30 dager. Behavioural regulation of oxygen consumption efficiency in relation to water current velocity of salmon post-smolt (n=100 individuals per tank) given a fluctuating temperature regime changing between 14 and 20 C every 12th hour. Left panel: Positioning at 14 C. Right panel: Positioning twelve hours later; at 20 C.The behavioural regulation of positioning themselves in the highest available current velocity at 20 C was consistent during the 30 days observation period.
ml. Ogs svmmeatferd og fiskens fordeling i karene ble pvirket av stress, og kan benyttes som stressindikatorer. For eksempel valgte fisken posisjonere seg i den hyest tilgjengelige styrken av vannstrm ved hye temperaturer, det tyder p aktiv regulering av oksygenopptak (figur 3).
Figur 1.Venstre bilde: Normal atferd ved forventning av fr under periode med lysblink fr fring hos postsmolt laks. Hyre bilde: Svak forventningsatferd etter temperaturfluktuasjon (+6 C) over 4 timer (figur 2). Left panel: Normal food anticipatory behaviour of salmon postsmolt during a period of flashing light that signaled food arrival. Right panel: Weak anticipatory behaviour after a temperature fluctuation (+6 C) over 4 hours (Figure 2).
Figur 2. Forventningsatferd (kondisjonert respons) av postsmolt laks (n=550 per kar) i oppdrettskar (n=6) under lysblink (fr ankomst av fr) over 7 mltid gitt med en times mellomrom. Kontrollverdier viser responsen under normale forhold, og stressverdier responsen etter temperaturfluktuasjon (+6 C) over 4 timer. Conditioned food anticipatory behaviour of salmon postsmolt (6 tanks, 550 individuals per tank) during period of flashing light that signaled food arrival before 7 meals given in one hour intervals. Control values show the response of undisturbed fish, and stress values after a temperature fluctuation (+6 C) over 4 hours.
A k vA k u lt u r
35
Foto: Lars Asplin
Lakselus og vill fisk
Lakselus utgjr en trussel for utvandrende laksesmolt. Salmon lice is a threat to migrating salmon smolt.
Forvaltningen og oppdrettsnringen har det siste ret brukt store ressurser for f kontroll med lakselussituasjonen. Hovedargumentet for innsatsen har vrt hensynet til viltlevende laksefisk dermed er lakselusnivet p vill laksefisk det endelige kriteriet for mle om denne innsatsen har vrt vellykket.
LARS ASPLIN ( lars.asplin@imr.no), PL ARNE BJRN og KARIN K. BOXASPEN
Havforskningsinstituttet overvker og forsker p hvordan lakselus pvirker ville bestander av laksefisk langs norskekysten. I 2010 har denne overvkningen blitt styrket og koordinert i et samarbeid med NINA og Rdgivende Biologer, og den er viktig for gi rd om brekraftig oppdrett til myndighetene. Siden det er flere hundre ganger mer oppdrettsfisk enn vill fisk i de ulike regionene langs kysten, kan sm, nrmest ikke mlbare, endringer av lakselusmengder i oppdrettsanlegg likevel gi store effekter p vill laksefisk. Vr overvkning baserer seg derfor p finne indikatorer for lakselusas pvirkning som i stor grad er uavhengige av observerte forhold i oppdrettsanlegg. Den store mengden oppdrettslaks langs norskekysten har forandret den naturlige balansen mellom lakselusmengde og antall laks som verter. Dette har sannsynligvis frt til en unaturlig rask vekst i lakseluspopulasjonen. Lakselusa klekkes rett i vannmassene i et betydelig antall hver hunnlus kan produsere hundrevis av avkom med 12 ukers mellomrom. I 23 uker etter klekking driver lakselusa fritt i vannmassene. P slutten av denne perioden m den finne en vert hvis den skal overleve. Strmmene er variable i fjordene
vre, og i den frittsvmmende perioden kan lakselusa spres fra 0 til flere hundre kilometer. Veksten til lakselusa, bde som frittsvmmende larve og som fastsittende parasitt, er avhengig av vanntemperaturen. Veksthastigheten er srlig variabel i temperaturer mellom 2 og 8 C, noe som typisk vil vre den naturlige variasjonen i vanntemperatur om vinteren og vren i store deler av landet. Dette betyr at rlige variasjoner i vr- og vintertemperatur kan f stor innflytelse p hvor raskt lakselusa reproduserer seg. I relativt varme r kan mengden lakselus som den utvandrende smolten mter i sjen i mai, vre betydelig strre enn tilfellet vil vre for relativt kalde r.
Indirekte mlemetoder
Det er svrt vanskelig finne frittsvmmende stadier av lakselus i vannmassene. Det kan skyldes at vi ikke vet sikkert hvor eller hvordan vi skal lete, men kan ogs skyldes at konsentrasjonene er for sm til at vi greier fange dem effektivt. Dersom vi benytter indirekte metoder vil vi derimot lettere kunne beregne mengden lakselus. Disse metodene baserer seg p telle lakselus som har
36
A k vA k u lt u r
Omrder som inngr i underskelsen av infeksjonspress fra lakselus p de ville fiskebestandene. Metodene som brukes er prematur tilbakevandring (P, langs kysten fra Rogaland til Sogn), garnfiske (G), postsmolttrling (T) og smoltbur (B). Locations for salmon lice surveillance.The applied methods are premature return (P, from Rogaland to Sogn), gill net fishing (G), post smolt trawling (T) and sentinel cages (B).
G G
G B,G
G
FA K TA
Foto: Lars Asplin
Lakselus Salmon lice
B,G T,G B,G G
Fakta om lakselus
Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis Utbredelse: Finnes naturlig i norske
G B T,B,G P G
farvann. Omfanget har kt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnringen. Biologi: Lakselusen er en parasitt med ti livsstadier fordelt p tre frittlevende, fire fastsittende og tre mobile stadier. Slr seg ned p laksen i det tredje. Strrelse: Voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm. Fde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser frst nr de sitter p en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier). Formering: Hele ret, men formerer seg hurtigere nr temperaturen ker utover vren. Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrmmer. Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).
Foto: Lars Asplin
Vi fanger utvandrende laksesmolt med trl for overvke infeksjonspresset fra lakselus. We trawl for migrating smolt to monitor the infection pressure from salmon lice.
Drivbyer gir oss informasjon om overflatestrm. Drifters give information on surface currents.
A k vA k u lt u r
37
sltt seg ned p en vert. Om vren gjennomfrer vi trling etter utvandrende laksesmolt, og fanger noen f hundre smolt i et fjordsystem i lpet av noen uker. Vi fanger ogs sjrret med garn og ruse p faste stasjoner. Til slutt setter vi ut egne smolt i sm bur i en periode p ca. tre uker, for s telle hvor mye lakselus de har ftt p seg. Vi arbeider med finne sammenhengen mellom resultatene fra de ulike metodene.
Lakselusforholdene i 2010
De generelle trekkene ved lakselusforholdene i 2010, slik villfisken opplevde dem, var ganske lik forholdene i 2009. Det var lite lakselus om vren og betydelig mer utover sommeren. I mai fant vi de fleste steder lite lus, sannsynligvis fordi kaldt vann om vinteren og vren reduserte forplantningsevnen til lakselusa. I tillegg gjennomfrte oppdretterne en vellykket vinter- og vravlusning for redusere lakselusmengdene i anleggene sine fr den ville laksesmolten vandret til havs. De fleste ville laksesmolt antas passere p vei mot havet i mai og frste halvdel av juni, i hvert fall i Sr- og Midt-Norge. Sm mengder lakselus i sjen frte sannsynligvis til at de fleste kom seg til havs med lite lus. Noen seint utvandrende laksesmolt kan imidlertid ha blitt hyere infisert. Utover i juni og juli begynte vi se kende mengder lakselus, og vi fanget sjrret med betydelige lusepslag en rekke steder. Srlig i Rogaland og ytre deler av Hardangerfjorden registrerte vi fra juni en betydelig hyere
andel lakselus p vill sjrret enn vi har gjort de siste rene. Ogs p strekningen fra Sogn til lesund ble det observert store pslag. Dette betyr at sjrret, som i motsetning til laksesmolten beiter i fjordene og p kysten hele sommeren, har blitt utsatt for en hy infeksjonsbelastning i omrdene fra Rogaland og opp til Nordvestlandet. I omrdet utenfor Namsenfjordsystemet, i Folda i Nordland og i Vesterlen fant vi ogs sjrret med moderate mengder lakselus. I Finnmark synes det ha vrt et lavt infeksjonspress fra lakselus i 2010. Ogs i indre deler av fjordomrdene p Vestlandet, Nordvestlandet og i Midt-Norge, fant vi at det har vrt et lavt infeksjonspress fra lakselus p vill fisk i 2010.
Utfordring framover brekraftmodell
Vi trenger mer kunnskap om lakselus og lakselusspredning for vurdere om oppdrettsvirksomheten drives brekraftig i forhold til de ville fiskebestandene. Derfor arbeider vi med utvikle en brekraftmodell som vil gjre oss i stand til koble antall verter i et omrde med smittepress og overlevelse av villfisk. I dag opplever vi at det er utilstrekkelig kunnskap om vesentlige sider ved en brekraftig utvikling av oppdrettsnringen. Srlig gjelder dette kunne tallfeste mengder og fordeling av lakselus i sjen mer nyaktig, og ikke minst hvordan dette pvirker de ville fiskebestandene. Klarer vi tallfeste dette, vil vi ogs kunne beregne hvor mye oppdrett vi kan anbefale langs kysten vr uten at lakselusnivet blir for hyt for den ville fisken.
Foto: Lars Asplin
Saltholdighet og temperatur i overflaten mles med en slepesonde i Etnefjorden. Salinity and temperature are measured with a towed sensor in Etnefjorden.
Foto: Lars Asplin Foto: Lars Asplin
Kostnadseffektiv fjordunderskelse. Cost efficient fjord survey.
Observasjonsbyer overvker fjordmiljet. Observational buoys monitor the fjord environment.
38
A k vA k u lt u r
Foto: Egil Karlsbakk
skallsyke hos hummer
Figur 1. Amerikansk hummer (Homarus americanus, Amanda fra Larvik) med skallsyke, lesjoner karakteristisk for epizootic shell disease (mai 2010). American lobster (Homarus americanus) captured off south-eastern Norway with lesions characteristic for epizootic shell disease.
24 hummere tatt i Norge er verifisert som amerikanske (Homarus americanus) vha. DNA-analyser (19992010). I tillegg er det identifisert fem fra Sverige og en fra Danmark. Disse er trolig levende-importerte individer som er blitt ulovlig satt ut eller har rmt. Flere individer har hatt skallforandringer typiske ved skallsyke (shell disease), en alvorlig sykdomstilstand hos hummer i USA.
EGIL KARLSBAKK (egil.karlsbakk@imr.no), ANN CATHRINE BRDSGJRE EINEN, EVA FARESTVEIT, INGRID uGLENES FIKSDAL , NINA SANDLuND og ANN-LISBETH AGNALT
I 20092010 mottok Havforskningsinstituttet fem amerikanske hummere fanget langs norskekysten med tegn p skallsykdom. Flere av disse er holdt levende i lengre tid for flge opp utviklingen av skallforandringene (lesjonene). Ett individ med omfattende lesjoner har gjennomgtt skallskifte, og var av den grunn lesjonsfri en kort periode. Deretter begynte nye lesjoner igjen bli synlige. Med unntak av dette individet, som fortsatt er under observasjon, er hummerne med lesjoner avlivet og tatt prver av. Amerikansk hummer med skallsyke er funnet langs norskekysten fra Oslofjorden til lesund.
delegger skallet
Skalldeleggelsen begynner ofte som sm kraterformede brune eller svarte brennmerker p klrne eller ryggskjoldet. Disse vil s utvides, vanligvis uten at skallet gjennomtrenges, slik at en ser avrundede eroderte flekker i skallet. Flekkene kan bli 23 cm store og flyte sammen (figur 1). Vi finner ogs amerikanske hummere med oransjefargede svakt hevede omrder i skallet, som ogs synes representere tidlige lesjoner (figur 2). Utvikling av skallsyke hos hummer er en gradvis og tidkrevende prosess. Det skilles mellom flere typer av sykdommen, karakterisert ved hvor lesjonene er, utseende
Figur 2. Amerikansk hummer med oransjefargede omrder i skallet, trolig tidlige lesjoner. Discoloured changes in the exoskeleton of American lobster, probably representing early lesions.
A k vA k u lt u r
39
Figur 3. Snitt av skall av amerikansk hummer med skallsyke. Fordypninger med bakterier (piler) som synes tre opp skallmaterialet (S). A cross section of the exoskeleton of American lobster infected with shell disease. Pits with bacteria (arrows) penetrate deep into the shell material (S).
og hvor raskt de utvikles. I 1997 ble det observert en raskt utviklende variant av sykdommen, dpt epizootic shell disease (ESD ), som spredte seg raskt i hummerpopulasjoner sr i New-England, USA . ESD kan utvikles i lpet av noen uker. Lesjonene starter og brer seg utover fra midtlinjen av ryggskjoldet. Hummer med skallsyke kan gjennomg skallskifte, og blir da oftest lesjonsfrie. Hunnhummer som brer egg skifter ikke skall i denne perioden, derfor er slike hunner srlig utsatt for utvikle sykdommen. I kraterformede skall-lesjoner ses typisk en kjerne med ddt vev, omgitt av store mengder bakterier i direkte kontakt med skallsubstansen. Bakteriene trer trolig opp denne (figur 3). Amerikanske studier har vist at en karakteristisk gruppe kitin-deleggende bakterier er til stede i skall-lesjoner, disse mistenkes vre direkte ansvarlige for sykdomstilstanden. Flere av bakterieartene som er typiske i ESD -lesjoner hos amerikansk hummer i USA er ogs pvist i lesjoner hos amerikansk hummer i Norge. Skallsyke hos hummer representerer et skalt syndrom, dvs. en kan ikke peke p et spesielt sykdomsagens (virus, bakterier etc.) som forrsaker sykdommen, men en observerer flere karakteristiske sykdomstegn. En har ikke vrt i stand til smitte uinfiserte hummer ved holde dem sammen med syke i laboratoriet. Ukjente
miljfaktorer er penbart viktige for utvikling av ESD , og bde sjtemperatur og forurensning har vrt pekt p. Siden skallskiftefrekvensen pvirker lesjonenes forekomst og alvorlighetsgrad, kan redusert vekst (fdetilgang) ha betydning for innslag av ESD -hummer i ville populasjoner. Det er blitt beregnet at sykdommen var en betydelig rsak til ddelighet i de ville populasjonene av amerikansk hummer i USA (srlige New-England), i rene etter den frste pvisningen av ESD der i 1997.
Hva med europeisk hummer?
Vr lokale hummer (Homarus gammarus) har ofte sm lesjoner p klrne, som representerer skader i skallet etter slagsml (figur 4). Disse vil vanligvis heles etter en tid, og forsvinne etter skallskifte. Etter de frste funnene av syke amerikanske hummer ved norskekysten var det naturligvis bekymring for at det var blitt introdusert en ny sykdom som ogs kan smitte den stedegne hummeren. Sommeren 20092010 ble det samlet inn og underskt et stort antall europeiske hummere i omrdet SandefjordLarvik, hvor flere syke amerikanske hummere er fanget. Det ble da ikke registrert unormale lesjoner hos europeisk hummer. Derimot ble det funnet ti europeiske hummere med ensidige lesjoner i skjoldet over gjellene under hummerfisket hsten 2010. De fleste av disse individene var undermls, og ble derfor satt ut igjen. En fisker s tte tilfeller blant mer enn 900 hummer, og hadde aldri sett eller hrt om tilstanden fr (figur 5). Prver fra to slike hummere er under opparbeiding p Havforskningsinstituttet, og vil forhpentligvis vre klare i lpet av sommeren. Disse lesjonene kan synes representere skader, men det er ingen rimelige forklaringer p hvordan de kan ha oppsttt.
Figur 4. Europeisk hummer (Homarus gammarus) med normale skader (A, B) og pvekstorganismer (C). A og B viser skader som typisk oppstr p klrne ved slagsml, pil i B antyder leget gammel skade. C viser pvekst med kalkalger. European lobster (Homarus gammarus) with damages considered normal (A, B), and fouling organisms attached to the lobster (C). A and B shows damages typically from claw encounters with other lobsters or crabs. Arrow in B points to an old wound.
Figur 5. Europeisk hummer fanget hsten 2010 i Larvik-/Sandefjordsomrdet, med unormal lesjon. European lobster captured autumn 2010 off southwestern Norway (LarvikSandefjord) with unusual lesion.
40
A k vA k u lt u r
Foto: Sonal Patel
tidlig vaksinering mot sin hensikt

En av de strste utfordringene for oppdrettsnringen er infeksjonssykdommer. N tyder nye resultater p at kveitelarver i oppdrett br vaksineres frst etter endt metamorfose. Dersom de vaksineres tidligere, kan det fre til at de blir mer utsatt for infeksjonssykdom istedenfor at de blir beskyttet.
SONAL PATEL (sonal.patel@imr.no), AINA-CATHRINE VERGRD, INGRID u. FIKSDAL og AuDuN H. NERLAND
For finne ut hva som er optimal tid for vaksinering, m utviklingen av fiskens immunforsvar studeres. Hvor langt denne utviklingen har kommet nr fisken vaksineres, er avgjrende for hvilken immunrespons som oppstr, og dermed om fisken oppnr tilstrekkelig beskyttelse. Optimal tid for vaksinering av kveite vil sannsynligvis vre etter endt metamorfose (overgangen fra larve til yngel), alts etter ca. 115 dager (se figur). Dette kan variere mellom de ulike artene som brukes i akvakultur, og br derfor underskes for hver enkel art. I tillegg br fettsyresammensetningen i det levende fret som ofte brukes til marine fiskelarver (Artemia-anrikning), underskes for se om det kan bidra til opprettholde immunstatusen.
Viktig kontrollere infeksjonssykdommer
varierer ofte mellom fiskearter. Forskningsmessig gir dette en utfordring for hver ny oppdrettsorganisme.
Immunforsvar og kveite
Infeksjonssykdommer kan gi store konomiske tap for oppdretterne, og kan i verste fall medfre sanering av anlegg. I oppdrett av kveite er det observert hy ddelighet p larve- og yngelstadiet, ofte i forbindelse med sykdommer forrsaket av virus, under startfring og ved overgang til trrfr. Dette viser behov for effektive vaksinasjonsregimer. For kontrollere infeksjonssykdommer og optimalisere oppdrett av nye fiskearter som skal etableres i akvakultur, er det ndvendig med kunnskap omkring de forskjellige faktorene som har betydning ved en gitt sykdom. forst biologien til den aktuelle fiskearten er minst like viktig som forst den sykdomsfremkallende (patogene) organismen. Dette kan hjelpe i flere trinn som forbedring av hygieneforholdene, planlegging av vaksiner og tid for vaksinering. Kunnskap om immunsystemet til den aktuelle oppdrettsorganismen, hvordan dette utvikler seg fra larve til yngelstadiet, og p hvilken mte det pvirkes av miljfaktorer som temperatur og vannkvalitet, er viktig for optimalisere oppdrettsbetingelsene og fastsette riktig tid for vaksinering. Sykdomsfremkallende organismer er ofte artsspesifikke, og immunsystemets utvikling og funksjon
Fisk beskytter seg mot angrep fra patogener, i frste rekke ved hjelp av fysiske barrierer som slimhinne og hud. Nr barrieren krysses, forsvarer fisken seg med bde det uspesifikke (medfdte) immunforsvaret som holder seg uforandret gjennom livet, og det spesifikke immunforsvaret som er under stadig utvikling og spesialisering. Det spesifikke immunsystemet involverer hovedsakelig lymfoide organer (organer som deltar i immunforsvaret) som tymus, den fremste delen av nyren (fornyre) og milt, men andre organer som gjeller og tarm har ogs vist seg vre viktige. Som oss mennesker, har ogs fisk diverse typer hvite blodceller som utfrer og hjelper med de forskjellige forsvarsmekanismene. For at fisken skal ta knekken p patogener, m det bli satt i gang en kjedereaksjon som til slutt kan fre til en beskyttende immunrespons. Den vil da primrt reagere p tilstedevrelse av fremmede proteiner fra for eksempel virus, bakterier, sopp eller syntetiske proteiner, og vil s danne antistoffer som p ulike mter kan nytralisere patogenet (involverer B-celler) og/eller delegge de infiserte cellene direkte (involverer T-cytotoksiske celler). Mot slutten av en vellykket immunrespons blir det vanligvis dannet hukommelsesceller (B- og/eller T-celler). Hvis fisken ved et senere tidspunkt nok en gang blir utsatt for samme type patogen, kan immunforsvaret vre raskere. Utvikling av effektive vaksiner avhenger i hovedsak av muligheten til aktivere hukommelsescellene som utgjr det spesifikke immunforsvaret. Marine larver klekkes i et milj der de kan bli utsatt for en rekke patogener, og det er ofte observert hy ddelighet i tidlige livsstadier, da immunsystemet ikke er ferdig utviklet. Dette understreker behovet for etablere tilstrekkelig forebyggende mottiltak som vaksinasjon og bruk av probiotika.
A k vA k u lt u r
41
Foto: Sonal Patel
Plommesekkfasen
160
Startfringsfasen Metamorf os e Fornyre & milt vaskularisert
Trrfrtilvendt Tilv enning
RAG1 mRNAniv
120 80 40 0 0 3 7
Tymus vaskularisert
Anlegg av fornyre til stede
Anlegg av tymus funnet
Anlegg av milt funnet
10 14 17 21 24 28 31 35
38 42 45
49 52 59 66 73 80 87 94 102 108 115 122 129 144 159 dek
42 dek RAG1 is T
42 dek Lck is T
66 dek CD4 is T
87 dek CD8 is T
94 dek IgM IHC S
Tidsakse (dgn etter klekking, dek) for utvikling av immunsystemet hos atlantisk kveite. Stolpediagrammet viser den generelle utviklingen for alle immunmarkrer testet hittil hos kveite (her representert med RAG1-gen), med kningen i tidlig metamorfose og nedreguleringen av immungener mot slutten av metamorfose. Som sett i figuren, blir de lymfoide organene vaskularisert (blodkar dannet) til forskjellige tider. RAG1, Lck, CD4, CD8 og IgM er molekyler involvert i immunforsvaret. Forkortelser:T tymus, S milt, dek dgn etter klekking, is in situ-hybridiseringsanalyse som viser at det aktuelle genet er uttrykt p mRNA-niv (lillafargede celler), IHC immunhistokjemi som viser at det aktuelle proteinet er til stede (rd farge).
Timeline (days post hatching) for the development of immune system in Atlantic halibut. Bar diagram in the centre shows a general trend observed in development of all immune markers (represented here by RAG1 gene) that were tested in halibut, with an increase during early metamorphosis, and down regulation of immune genes during late metamorphosis phase. As shown in the figure, the lymphoid organs become vascularised (formation of blood vessels) at varying time points. RAG1, Lck, CD4, CD8 and IgM are molecules involved in immune defense. Abbreviations:T thymus, S spleen, dek days post hatching, is in situ-hybridization analysis showing the expression of the gene of interest at the mRNA level (violet coloured cells), IHC immunohistochemistry analysis showing the presence of the protein of interest (red colour).
Imidlertid vil aktivering av det spesifikke immunforsvaret fr fisken har utviklet effektive forsvarsmekanismer muligens kunne medfre kt mottakelighet mot det spesifikke patogenet. I oppdrett av kveite er det observert hy ddelighet under startfringen og ved overgang til trrfr. Vi har derfor forsket p utviklingen av milt, fornyre og tymus, samt utviklingen av B- og T-celler for kunne vurdere hvor tidlig det er mulig vaksinere kveitelarven/-yngelen. Det ble regelmessig tatt prver av befruktede egg, larver og yngelstadier av kveite som ble holdt under et normalt vekstregime. De ble fret med anriket Artemia frem til de kunne g over p trrfr ved ca. 120 dgn etter klekking (dek). Alle de lymfoide organene var ferdig utviklet i slutten av metamorfosen. Ved hjelp av molekylrbiologiske- (real time RT-PCR og in situ-hybridisering) og immunhistokjemiske analyser, kunne vi se at utviklingen av bde B- og T-celler var i full gang allerede etter 66 dek. Men sannsynligvis er ikke disse ferdig utviklet fr ca. 8794 dek (se figur). Da kan B-celler som trolig er modnet, ses bde i nyre og milt, mens modne T-celler kan ses i tymus. Til tross for en generell trend der alle de underskte immunmarkrene viste en klar kning tidlig i metamorfosestadiet, kunne det ses en nedregulering av disse rundt overgangen til trrfr. En del studier har vist at forandringer i fettsyresammensetningen i levende fr (f.eks. fettsyreanrikning av Artemia) kan gi bedre immunrespons p et utviklingsstadium hvor larvene er veldig utsatt for infeksjoner. Dette br dermed underskes for marine arter i akvakultur.
FAK TA
Patogener
Et patogen betegner en sykdomsfremkallende organisme, og kan vre virus, bakterier eller parasitter. Patogene mikroorganismer kan enten vre inne i cellene (intracellulre) eller i vevet mellom celler (ekstracellulre). De kan ha svrt forskjellig evne til overleve i miljet, ofte pvirket av faktorer som ulikheter i virulens (mikroorganismens evne fremkalle sykdom), ulik bredde i vertsspesifisitet og ulikheter i smittespredning. I tillegg kan patogener pvirke hverandre ved opptre samtidig eller etterfulgt av hverandre. Generelt er ekstracellulre patogener enklere bekjempe for vertens immunsystem. De fleste bakterier tilhrer denne gruppen, og det har vist seg vre relativt enkelt utvikle vaksiner mot disse i fisk. Intracellulre patogener, som innbefatter virus og en del bakterier, gjemmer seg i vertens celler og er dermed ikke s lett tilgjengelig for angrep fra vertens eget immunforsvar.
42
A k vA k u lt u r
KYST
Tilstanden i kosystem kystsone

Kystsonen er sammensatt av mange ulike kosystemer, fra sm, lukkede poller og fjorder med grunne terskler, til strre og pne store fjorder og pen eksponert kyst. En variert topografi gir rom for mange ulike naturtyper og leveomrder, fra grunne til dype omrder og fra meget beskyttede til sterkt eksponerte omrder. Disse kosystemene er leveomrder for utallige organismer som lever hele livet langs kysten. I tillegg bruker mange oseaniske fiskeslag kysten til gyte, oppvekst og beiteomrder. Det betyr at kysten har et stort biologisk mangfold, og der foregr ogs en hy biologisk produksjon.
EINAR DAHL (einar.dahl@imr.no), leder for forsknings- og rdgivningsprogram kosystem kystsone
Tilstand
Strmforhold
Langs kysten renner Den norske kyststrmmen. Den kan sammenlignes med en stor elv (figur 1), og er styrt av jordrotasjonen, vindforhold og topografi. Kyststrmmen str i mer eller mindre effektiv sirkulasjonsmessig kontakt med vannmasser i skjrgrd og fjorder, frst og fremst avhengig av topografiske forhold som terskler og bassengdyp.
NoRSkEHAVET
BARENTSHAVET
Forurensning
I flere fjordbasseng langs kysten av Skagerrak er det fortsatt et hyt oksygenforbruk. Det er et tegn p eutrofiering (overgjdsling). Men det er ogs slik at mengden langtransporterte nringssalter gr tilbake. Underskelser i Hardangerfjorden indikerer at nringssalter og organisk materiale fra fiskeoppdrett i frste rekke setter spor i fjord armer med redusert vannutskiftning. Miljgifter langs kysten finnes rundt gamle industribedrifter og i nrheten av strre byer, srlig i havneomrder, men det meste av kysten er relativt upvirket.
Klima
Etter at kystvannet har blitt varmere de senere r, bde i vre og dypere lag, viste mlingene i 2010 tegn p avkjling igjen etter en kald vinter. Mest markert var dette i sr. I dypet (150200 m) var det likevel fortsatt forholdsvis varmt, srlig i nord. Vintertemperaturen i de vre vannlagene ventes falle ytterligere i 2011. Det samme gjelder i de dypere vannlagene som ventes bli noe kaldere enn de har vrt de siste rene, srlig i srlige kystomrder.
NoRDSjEN
Figur 1. Hovedtrekkene i strmforholdene i kyststrmmen er vist som grnne piler. Characteristic circulation features of the Norwegian Coastal current (green arrows).
KYST
h av f o r S K n i n g S r a p p o rT e n
43
Plante- og dyreplankton
I februarmars foregr det hvert r en vroppblomstring av planteplankton langs kysten. Oppblomstringen kommer frst i sr og litt senere i nord, og vanligvis tidligere inne i fjorder enn ute i skjrgrden. I 2010 startet oppblomstringen langs Skagerrak allerede i januar. Langs resten av kysten kom den til normal tid. Forekomsten av skadelige alger var noks normal gjennom ret, uten dramatiske effekter. Forekomsten av brennmaneter var strre enn vanlig i 2010, srlig i SrNorge.
Tareskog og makroalger
hye tettheter over lang tid. Bestanden av taskekrabbe langs kysten er god, og har bredt seg nordover. Hummerbestanden viser tegn til bedring, og i bevaringsomrdene ker bde antall og strrelse av hummer.
Fiskebestander langs kysten
I sr ser sukkertaren i beskyttede omrder fortsatt ut til streve i konkurranse med hurtigvoksende trdformede alger, mens stortaren fra Rogaland til Trndelag i hovedsak er i god forfatning. I Nordland er tareskogen p vei tilbake, srlig i de srlige deler, men det er fortsatt store omrder i NordNorge hvor taren er nedbeitet av krkeboller. Et pilotforsk i Porsangerfjorden viste at nr krkebollene ble drept med lesket kalk i et lite omrde, grodde nye tareplanter fort opp.
Skalldyr langs kysten
Bestanden av kysttorsk nord for 62N er fortsatt i drlig forfatning, og ogs sr for 62N er det lite kysttorsk. Det skyldes svak rekruttering, og for deler av kysten trolig ogs overfiske. Mange fjorder har lokale stammer av fjordtorsk som kan vre sm og derved srbare. Havforskningsinstituttet har lagt frem beregninger som tyder p at turistfisket ikke er s stort som tidligere antatt, og mest sannsynlig betydelig mindre enn fritidsfisket vi nordmenn bedriver. I 2010 var det et stort fiske etter leppefisk, og det er behov for vite mer om bestandsstrrelser og bestandsstrukturer for ulike leppefiskarter.
Sjpattedyr kystsel
Kongekrabbebestanden i norsk sone var redusert i 2010 sammenlignet med 2009, og totalbestanden var p niv med det den var i 2002. Kongekrabben har bidratt til en betydelig reduksjon i antall og biomasse i bunndyrfaunaen i underskte omrder i Varangerfjorden, hvor den har vrt i
Bestanden av steinkobbe og havert nskes holdt p et stabilt niv, det vil si at antall steinkobber skal holdes p ca. 7000 individer registrert under hrfellingsperioden og havertbestanden skal tilpasses en produksjon p ca. 1200 unger per r. Det drives en kvotebegrenset jakt, hvor ca. 5 % av bestandsanslagene kan tas ut, i eventuelle konfliktomrder noe mer. Det tas hensyn til at det drukner ca. 300500 steinkobber og 100200 havert i garn langs kysten hvert r iflge forelpige beregninger.
44
KYST
Abiotiske faktorer
Kystklima
vre lag av kystvannet var forholdsvis kaldt i srlige og forholdsvis varmt i nordlige kyst omrder vinteren 2010. Sommertemperaturene var relativt hye i srlige kystomrder. I dypere lag (150200 m) var temperaturen fortsatt forholdsvis hy i 2010, men temperturavviket ble i lpet av ret gradvis redusert fra ca. +1 C til ca. +0,5 C nord for Jren. Langs Skagerrakkysten var temperaturfallet strre, og fra juni var det tilnrmet normale temperaturer i dypere vannlag. I vre lag av kystvannet ventes det sjtemperaturer lavere eller nr normalen vinteren 2011. I dypere vannlag ventes det noe lavere temperaturer enn i de siste rene, og da srlig i srlige kystomrder.
jAN AURE (jan.aure@imr.no)
Klimatilstanden i kystfarvannene observeres regelmessig p faste hydrografiske stasjoner fra Torungen (Skagerrak) til Ingy (Finnmark), tofire ganger per mned (figur 1). Hurtigruten utfrer mlinger i overflatelaget ved en rekke lokaliteter mellom Bergen og Kirkenes (Termograftjenesten). I Fldevigen ved Arendal mles temperaturen daglig i hhv. 1, 19 og 75 meters dyp.
Langtidsendringer
Srkapp
Semyene
75 N
BjrnyaVest
VardNord
FuglyaBjrnya
Ingy
Kola
Langtidsendringer i havklimaet i vre lag av kystvannet oppdages best ved studere vintertemperaturene. De laveste vintertemperaturene ved Ytre Utsira og Skrova etter 1930 ble observert i periodene 196370 og 197986 (figur 2). Det var en periode med forholdsvis varme vintrer ved Skrova mellom1944 og 1961 og i frste del av 1970rene ved Ytre Utsira sr for Stad. Etter 1988 har vintertemperaturene i kystvannet kt gradvis med rekordhye vintertemperaturer i 20062007. Midlere vintertemperatur i vre vannlag av kystvannet etter 1990 ved Ytre Utsira og Skrova var henholdsvis 0,8 og 0,4 C hyere enn i perioden 19401990. Etter 2007 har det vrt et fall i vintertemperaturene, og i 2010 var vintertemperaturen tilnrmet normal ved Ytre Utsira, mens den ved Skrova fortsatt l ca. 0,5 C over det normale for rstiden.
70N
im
y
Skrova
Eggum
St. M
65 N
Sv
in
Bud
FedjeShetland
60N
Sognesjen Utsira I\Y Lista TorungenHirtshals
Utsira
HanstholmAberdeen Oksy Hanstholm

10 V 0 10 20 30 40
Figur 1. Faste oseanografiske snitt og stasjoner. Fixed oceanographic sections and stations.
7,5 7,0 6,5 Temperatur 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
5,0
Ytre Utsira 10 m dyp vinter

Temperatur
4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0
Skrova 10 m dyp vinter
1,5 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
8,0 7,5 Temperatur 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
8,0
Ytre Utsira 150 m dyp sommer

Temperatur
7,5 7,0 6,5 6,0 5,5
Skrova 200 m dyp sommer
5,0 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Figur 2. Midlere temperaturer i overflatelaget om vinteren (januarmars) og p 150200 m dyp p sensommeren (juliseptember) ved Ytre Utsira og Skrova i rene 19362010. Prikket linje angir middelverdien (19361990) og heltrukken linje angir +/- ett standardavvik. Mean surface temperature in JanuaryMarch and at 150200 m depth in JulySeptember at outer Utsira and Skrova through 19362010.The dotted line represents the mean value (19361990) and solid lines +/- one standard deviation.
KYST
45
6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 Temperatur oC 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 -0,5 1925 20 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Vinter Fldevigen 1m
19
Sommer Fldevigen 1m
Temperatur oC
18
17
16
15
14 1925
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
Figur 3. Midlere vintertemperatur (februarmars) og sommertemperatur (juliaugust) p 1 m dyp i Fldevigen, Arendal, 19252010. Prikket linje angir middelverdien (19301990), og heltrukken linje angir +/- ett standardavvik. Mean winter and summer temperature in the surface layer at Fldevigen, Arendal 19252010.The dotted line represents the mean value (19301990) and solid lines +/- one standard deviation.
rene. Temperaturkningen i dypere lag av kystvannet har ogs frt til ca. 1 C temperaturkning i mange fjordbasseng langs norskekysten etter 1988. Figur 3 viser at det etter 1988 ogs har vrt en rekke varme vintrer langs Skagerrakkysten, med uvanlig hye vintertemperaturer i overflatelaget i 1989 og 1990. Perioden etter 1988 er den varmeste siden mlingene startet i 1924, og trolig den varmeste de siste hundre rene. Etter tilnrmet normale vintrer i 1994 og 1996, var det forholdsvis varmt i hele perioden fra 1997 til 2009, med unntak av vintrene 2006 og 2009. Vinteren 2010 var forholdsvis kald. Etter 1994 har det ogs vrt en rekke varme somrer langs Skagerrakkysten, og somrene 1997, 2002 og 2006 skiller seg ut som de varmeste siden mlingene startet i 1925 (figur 3). I disse tre varme somrene l middeltemperaturen 24 C over normalen langs hele norskekysten, med strst avvik i sr. Sommeren 2010 var ogs forholdsvis varm i srlige kystomrder, med f.eks. middeltemperatur i Fldevigen i juliaugust p 17,4 C, ca. 1 C over det normale for rstiden.
Temperaturforholdene i 2010
Temperaturforholdene i dypere lag av kystvannet er betydelig pvirket av innstrmmende atlantisk vann og er representert ved observasjoner p 200 m dyp ved Skrova og 150 m dyp p Ytre Utsira (figur 2). Etter en kald periode omkring 1980 kte temperaturen omkring 1990 til det hyeste nivet som er observert siden mlingene startet i 1930rene. Dette gjenspeiler de milde vintrene i perioden 19881993 med kte tilfrsler av atlantisk vann til kystomrdene. De laveste temperaturene i dypere lag av kyststrmmen ble observert i begynnelsen av 1940rene og omkring 1970 og 1980, de var om lag 2 C lavere enn i frste del av 1990rene. Etter en markert temperaturnedgang i 199394, var det en jevn temperaturkning i de dypere lag av kystvannet fram til 2006/2007. Temperaturen i de dypere lag av kystvannet ved Utsira i 2010 var noe lavere (ca. 0,4 C) sammenlignet med 2007. Temperaturen p 200 m dyp ved Skrova i 2010 var fortsatt rekordhy til tross for en liten nedgang de siste fire
14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 01 8,5 8,0 Temperatur 7,5 7,0 6,5 6,0 01
vre lag av kystvannet var forholdsvis kaldt i srlige og forholdsvis varmt i nordlige kystomrder vinteren 2010, mens det var relativt hye sommertemperaturer i srlige kystomrder. Ellers i 2010 var det tilnrmet normale sjtemperaturer. Figur 4 viser temperaturforholdene i 10 m dyp ved stasjonene Sognesjen og Skrova i 2010. I dype lag av kystvannet (150200 m), dominert av atlantisk vann, var det fortsatt forholdsvis hye temperaturer i 2010 (figur 4), men temperturavviket ble gradvis redusert fra ca. +1 C i januar til ca. +0,5 C i begynnelsen av november fra Vestlandet og nordover. Langs Skagerrakkysten var det et strre temperaturfall, og fra juni 2010 var det tilnrmet normale temperaturer i 150200 m dyp.
Ventet temperaturutvikling i 2011
I vre lag av kystvannet ventes det sjtemperaturer lavere eller nr normalen vinteren 2011. I dype vannlag langs norskekysten (150200 m), som bl.a. pvirkes av temperaturforholdene i innstrmmende atlantisk vann, ventes det noe lavere temperaturer enn i foregende r, med tilnrmet normale temperaturer i srlige kystomrder og noe over normalen lenger nord.
18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 01 9,5
Skrova 10 m dyp 2010

Temperatur
Sognesjen 10 m dyp 2010
Temperatur
02
03
04
05
06
07 Mned
08
09
10
11
12
02
03
04
05
06
07 Mned
08
09
10
11
12
Skrova 200 m dyp 2010

Temperatur
9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0
Sognesjen 150 m dyp 2010
02
03
04
05
06
07 08 Mned
09
10
11
12
01
02
03
04
05
06
07 Mned
08
09
10
11
12
Figur 4. Temperaturer fra Skrova og Sognesjen i 2010.Tykk linje er temperatur i 10 og 150 m (200 m) dyp. Prikket linje angir middelverdien (19361990), og heltrukken linje angir +/- ett standardavvik. Temperature at Skrova and Sognesjen at 10 and 150 m (200 m) depth in 2010.The dotted line represents the mean value (19361990) and solid lines +/- one standard deviation.
46
KYST
Plankton
Foto: jan Henrik Simonsen
overvking av mikroalger langs norskekysten

Sammenlignet med 2009 ble det registrert betydelig frre varmekjre mikroalger langs norskekysten i 2010. De artene som ble registrert i 2010 var kun til stede i korte perioder og i lav tetthet, i motsetning til hsten 2009 da flere arter var til stede i lengre perioder og i relativt hye konsentrasjoner. I Skagerrak ble det registrert betydelig hyere vinterbiomasse (klorofyll a) vinteren 2009/2010 enn tidligere. Stort sett fant vroppblomstringen sted innenfor det som regnes som normalt tidspunkt. Unntaket var Skagerrak, der oppblomstringen i 2010 kom betydelig tidligere enn vanlig. Det er stor variasjon i planteplankton gjennom ret, bde i mengde (uttrykt som klorofyll a) og i artssammensetning.
LARS-joHAN NAUSTVoLL (lars.johan.naustvoll@imr.no), ELI GUSTAD og MoNA kLEIVEN
Mikroalgen Dinophysis tripos. Microalgae Dinophysis tripos.
I vinterperioden er kystvannet artsfattig og har lave tettheter av planteplankton. I forbindelse med vroppblomstringen ker bde planteplanktonmengden og mangfoldet betraktelig. Vroppblomstringen kommer vanligvis i februarmars i Skagerrak og i fjordene p Vestlandet. Tidspunktet for oppblomstringen kan variere innen et forholdsvis lite geografisk omrde, mellom fjordsystemer og kyststrekninger. Inne i fjordene starter den ofte litt tidligere enn ute ved kysten. I NordNorge inntreffer den tofire uker senere enn i sr. I Sr og MidtNorge er denne oppblomstringen dominert av kiselalger, mens bde kiselalger og den kolonidannende algen Phaeocystis ofte dominerer i NordNorge. Sommersituasjonen kjennetegnes med relativt lave klorofyllmengder og dominans av sm flagellater. Men selv om biomassen er lav om sommeren, er primrproduksjonen (fotosyntesen) til planteplanktonet forholdsvis hy. I lpet av sommeren kan man observere oppblomstringer, for eksempel av kalkalgen Emiliania huxleyi eller kiselalger (Skeletonema costatum eller Leptocylindrus danicus). I hstperioden observeres det stor variasjon i tettheten av planteplankton mellom de ulike omrdene og relativt hy diversitet. I en rekke fjorder forekommer
det oppblomstringer, dominert enten av kiselalger eller dinoflagellater. Dette er den perioden av ret man hyppigst registrerer varmekjre arter. Mnsteret i planteplanktonets suksesjon gr i store trekk igjen fra r til r, men vr langstrakte kyst med stor variasjon i topografi, sirkulasjons og miljforhold, som for eksempel ferskvannspvirkning, gir muligheter for mange lokale avvik.
45 40 35
Alger p kyststrekningen stfoldAgder
P denne kyststrekningen utfrer Havforskningsinstituttet en hyppig prvetaking i Fldevigen, forekomsten her gjenspeiler i store trekk situasjonen langs Srlandet (TelemarkVestAgder). Algemengden her mles som klorofyll a og er vist i figur 1. Vroppblomstringen inntreffer vanligvis i perioden fra midten
Klorofyll a g . l -1
30 25 20 15 10 5 0 J F M A M J J A S O N D
Figur 1. Klorofyll a i Fldevigen, 03 m dyp.Tynn linje er mlinger i 2010.Tykk linje er medianer (normaler) for hver uke basert p alle data i perioden 19892007. Stiplede linjer er frste og tredje kvartiler (naturlig variasjonsbredde). Chlorophyll a in Fldevigen Bay, 03 m depth.The thin line is data from 2010.The thick line is medians for every week based on all data for the period 19892007. Dotted lines are first and third quartiles.
KYST
47
Foto: jan Henrik Simonsen
Figur 2. Akashiwo sanguineum
av februar og ut mars. 2010 var p flere mter et spesielt r, frst og fremst gjennom vinter og vrperioden. I januar og februar la isen seg langs kysten av Skagerrak, og oppblomstringen fant delvis sted under isen. Den startet allerede andre uken av januar, og i Fldevigen ndde den maksimum etter ca. en uke. Algebiomassen (Chl a) er som oftest lav i forkant av oppblomstringer. Vinteren 2009/2010 avviker fra dette generelle mnsteret ved at det var relativt hy biomasse i desember 2009 og i begynnelsen av januar 2010, med betydelig algeproduksjon i vintermnedene. Fremtredende arter under vroppblomstringen var som vanlig Skeletonema costatum, Chaetoceros spp. og Thalassiosira nordenskioeldii. Det var forholdsvis mye av kiselalgen Pseudo-nitzschia spp. gjennom hele vinterperioden og under vroppblomstringen. Denne slekten var ogs relativt vanlig vinteren og vren 2009, mens den tidligere har vrt mer knyttet til sensommer og hst. Vroppblomstringen etterflges av en minimumsperiode. Dette var tilfellet ogs i 2010, men tidspunktet for minimumsperioden var helt uvanlig. Allerede fra begynnelsen av februar startet nedgangen i mengden av klorofyll a, noe som sammenfaller med en reduksjon i
kiselalger. En ny klorofyllkning fant sted i mnedsskiftet februar/mars, men var kortvarig og dominert av Psudo-nitzschia spp. I perioden mars til midten av april var det moderate til lave algemengder. Algesamfunnet besto av en blanding av dinoflagellater, sm flagellater og innslag av kiselalger. I mai, juni og juli er det vanligvis moderate til lave mengder klorofyll a og planteplanktontetthet. I 2010 var det forholdsvis normalt i denne perioden, med unntak av en prvetaking med svrt hy algetetthet i midten av mai, da det ble registrert hy tetthet av ulike dinoflagellater (Dinophysis, Ceratium og Prorocentrum). Mest sannsynlig var dette knyttet til en vannmasse som kom inn i Fldevigen, for deretter trekke seg ut igjen. I 2010 hadde vi igjen en oppblomstring av Emiliania huxleyi p Skagerrakkysten. Arten har ikke dannet oppblomstringer i kystvannet i dette omrdet p tre r, men var i fjor tilbake til det normale. Arten frte til misfarging av vannet i mer eller mindre hele juni mned. I juli og august var dinoflagellater fremtredende, og Dinophysis og Ceratium var tallrike i korte perioder. For niende r p rad uteble den klassisk langvarige hstoppblomstringen. I september endret algesamfunnet seg
fra vre dominert av dinoflagellater til bli dominert av kiselalger (Chaetoceros spp). Oktobernovember er normalt en periode med avtakende mengder av planteplankton, fr man nr vintersituasjon i desember. Dette var delvis tilfellet ogs i 2010, med unntak av at det ble observert kende mengder klorofyll a i Fldevigen, da dinoflagellaten Akashiwo sanguineum (figur 2) ble tallrike utover i november. Etter denne oppblomstringen avtok biomassen raskt, og var ved rsskiftet nede p normale vinterverdier. Forholdsvis mye is i Oslofjorden vinteren 2010 frte til at prvetakingen p vren ble sterkt redusert. Dataene herfra tyder p at oppblomstringen ogs i dette omrdet kom i gang tidligere enn normalt. Frem til mai var vrperioden dominert av ulike arter kiselalger (Thalassionema, Skeletonema og Chaetoceros). I juni august ble det observert stor variasjon i artssammensetningen i Oslofjorden, fra de indre delene til ytre skjrgrd. I perioder dominerer dinoflagellatene Dinophysis og Ceratium, mens i andre omrder av fjorden er kiselalgene Dactyliosolen og Skeletonema fremtredende. Dette er alle grupper som er vanlige i dette omrdet. I samme periode ble kalkalgen Emiliania observert i blomstringskonsentrasjoner
48
KYST
som resulterte i turkisfarging av sjen. Hsten 2010 var det hovedsakelig kiselalger (Chaetoceros og Pseudo-nitszchia) som var dominerende i dette omrdet, med lokale oppblomstringer av dinoflagellater (Ceratium). Tidligere har denne kyststrekningen hatt problemer med opphopning av diargifter, spesielt om sommeren og hsten. Det er arter innen slekten Dinophysis som produserer diargift. De siste fire rene er det registrert en nedgang i mengde og endring i tidspunktet for oppblomstring av disse artene. I denne perioden har man ikke ansett diargifter som et stort problem. I overvkingsprogrammet i 2010 var det noen flere tilfeller av advarsel mot konsum av skjell p grunn av diargift i Fldevigen, mens det for resten av omrdet ikke var store problem med denne giften. Som tidligere r registreres yessotoksiner ved enkelte lokaliteter i stfold og Vestfold. I 2009 var forekomsten av Alexandrium pseudogoniaulax i Oslofjorden spesiell. Artens tilstedevrelse frte til en periode med advarsel mot konsum av skjell i juliaugust (lammende giftstoffer, PST). Vanligvis er det ikke PSTproblemer p denne tiden av ret. Dette toksinet forekommer hovedsakelig i blskjell i april/mai. I 2010 var man tilbake til det normale hvor tilstedevrelse av Alexandrium-arter (PSTprodusenter) frte til advarsler mot konsum i aprilmai p grunn av PST. Arten Alexandrium pseudogoniaulax ble registrert sporadisk i omrdet, men frte ikke til advarsel mot konsum. Skadelige alger som kan danne masseforekomster og drepe fisk, forekom bare i sm til moderate mengder. Karenia mikimotoi ble sporadisk observert p hsten, men dannet ikke masseforekomster og brunlig sj som den har gjort enkelte andre r. Chrysochromulina spp. ble bare registrert i lavt antall noen ganger i apriljuni. Psudochattonella (tidligere navn Chattonella) ble registrert i januar, februar og mars i 2010 langs Skagerrakkysten, men forekom ikke i oppblomstringsmengder.
Alger p kyststrekningen RogalandSogn og Fjordane
Skeletonema, Thalassiosira, Chaetoceros socialis og i de nordligste delene av omrdet flagellaten Phaeocystis. Fra midten av april ble det registrert en gradvis endring i sammensetningen fra kiselalgedominert samfunn til hyere andel flagellater og dinoflagellater. Frem mot sommeren ble det observert store variasjoner innen dette omrdet bde i mengde alger og i artssammensetning. Lokalt ble det observert minimumsperioder og oppblomstringer av ulike arter. Flagellaten Eutreptiella og kiselalgene Leptocylindrus, Chaetoceros og Skeletonema dannet lokale oppblomstringer i denne perioden. Kalkalgen Emiliania huxleyi hadde oppblomstring i et strre omrde fra midten av mai til begynnelsen av juli. Oppblomstringen ble etterfulgt av kende mengder kiselalger, som ble dominerende utover sommeren. August og september er ofte dominert av dinoflagellater, spesielt Ceratium-arter langs denne kyststrekningen. S var ogs tilfellet i 2010, hvor dinoflagellatene Ceratium var fremtredende i planktonet. Til forskjell fra 2009 var det noe hyere frekvens av lokale oppblomstringer av kiselalger (Chaetoceros og Dactyliosolen). Fra begynnelsen av oktober ble det registrert avtakende mengder av planteplankton i hele omrdet, med unntak av kortvarige oppblomstringer av Pseudo-nitzschia i de ytre omrdene. Problemer knyttet til opphoping av diargifter i skjell har variert en del de siste rene. I 2009 var det flere tilfeller av langvarig advarsel mot konsum av skjell p grunn av diargift. I 2010 var det betydelig mindre problem enn vanlig med diargift (DST) gjennom sommeren og hsten, spesielt i de srlige delene av omrdet (figur 3). Som i 2008 og 2009, var det i 2010 en del problemer knyttet til lammende toksiner (PSTgift) om vren p grunn av hye forekomster av Alexandrium spp. p flere
stasjoner. Akkumulering av algetoksinet yessotoksin (YTX) frte til advarsler i en lengre periode i 2010 i Nordfjord, noe man har registrert siden 2007 i dette omrdet. I de senere rene har man hatt regelmessig tilstedevrelse av AZA (Azaspiracid) i blskjellene p stasjoner i Rogaland sent p hsten. I 2010 ble det ikke registrert forhyede konsentrasjoner av disse i Rogaland, men i korte perioder ved Bergen og i Hardangerfjorden.
Alger p kyststrekningen Mre og RomsdalNord-Trndelag
FAK TA
Algeinfo
Lpende data om planktonalger, med vekt p de skadelige typene, produseres i et bredt samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Norges veterinrhgskole, SINTEF, NIVA, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet med underliggende enheter. Denne landsdekkende rutineovervkingen i regi av Mattilsynet foregr ukentlig fra februar til november p ca. 50 stasjoner fra stfold til Finnmark. Resultatene presenteres som ukentlige nyhetsbrev p internett (http://algeinfo.imr.no/).
Kyststrekningen Rogaland til Sogn har komplisert topografi og mange store fjordsystemer. Det medfrer at det er store forskjeller i tidspunktet for vroppblomstringen, hvilke arter som er dominerende og mengde planteplankton. Vroppblomstringen fant sted over et stort omrde i lpet av mars, startet inne i fjorden og spredde seg utover i fjordsystemet. Tidspunktet for oppblomstringen i 2010 var omtrent som normalt. Den var dominert av kiselalger, spesielt
P denne kyststrekningen fant vroppblomstringen sted over et stort omrde fra midten av mars. Oppblomstringen kom i gang tidligst i fjordene i de srlige delene av omrdet, og kiselalgene Chaetoceros, Skeletonema, Thalassiosira og Pseudonitzschia dominerte. Sammenlignet med tidligere r var det i 2010 betydelig lavere mengder av den kolonidannende algen Phaeocystis i forbindelse med oppblomstringen. I slutten av april ble det registrert en minimumsperiode i hele omrdet, samtidig som artssammensetningen gradvis endret seg. Fra midten av mai var det en tydelig todeling av omrdet i artssammensetning og mengde. I de nordligste delene startet en langvarig oppblomstring av kiselalger, spesielt inne i fjordene, som strakte seg til slutten av august. I denne perioden dominerte ulike arter av kiselalger. Skeletonema var fremtredende hele perioden, mens arter som Chaetoceros og Dactyliosolen var dominerende i perioder. I de srlige delene var det strre variasjon i artssammensetning og mengde. Dinoflagellatene Heterocapsa, Ceratium og Protoperidinium var den dominerende gruppen, med kortvarige oppblomstringer av flagellater og kiselalger i enkelte omrder. Kalkflagellaten Emiliania huxleyi ble registrert i oppblomstringsmengder i frste halvdel av juli i de srlige omrdene. Oppblomstringen fant sted betydelig senere og var kortere i 2010 enn i 2009. I 2009 spredde oppblomstringen seg over et betydelig strre omrde, mens den i 2010 kun ble registrert i de srlige delene. P hsten (augustseptember) var det igjen stor variasjon innen omrdet. Store dinoflagellater (Scrippsiella, Ceratium) var tallrike en rekke steder, og det ble observert lokale oppblomstringer av kiselagen Pseudo-nitzschia i de srlige og midtre delen av omrdet. I slutten av september ble flere varmekjre dinoflagellater, Dinophysis tripos, Amphidoma caudata og Dinophysis odiosa, observert i MidtNorge. Til forskjell fra 2009 var dette kun sporadiske observasjoner i 2010. I lpet av oktober avtok mengden, og planteplanktonet gikk inn i en vintersituasjon.
KYST
49
UKE Lokalitet
Hkeliholmen Gullholmen Vollen Vall Brrestabukta Saltneven Finnysundet Fldevigen Herya V Nordasundet Buyet Kalvysundet Tretty Tmmervik Klubbosen I Buken Hyvika Varaneset/Steinst Mellesdalsundet Stigevika Hellersgrova Bortheim Busta Berasta Smineset/Gattevika Hegreholmen Cap Clara Sistranda Kvenvr Hulu Askerholmen Bjrka Leirvikholmen Breidvika Buvika Kvernan/Krekkan Hagasndvika Langskjret/Kobbskjret Krokviken/Kvalvg Mrkvedbukta Solvang/Nappstraumen Vikelandsbukta Valvg Kjempebakken Rognsund Kiby Harstad Trany Nordreisa Alta Vads * * * * * *
Kommune
Hvaler Moss Asker Tnsberg Larvik Krager Risr Arendal Sgne Egersund Kvitsy Stavanger Sveio Vindafjord Bmlo Kvinnherad Kvam Kvam Vaksdal ygarden Gulen Fjaler Bremanger Bremanger Stranda Skodje Molde Frya Hitra Rissa fjord Verran Namdalseid Namdalseid Nry Nry Bindal Brnny Leirfjord Bod
10
11 * * *
12 *
13
14 *
15
16
17
18 *
19 * *
20 * *
21
22 *
23
24 * *
25
26 *
27
28 * * *
29
30 *
31
32 * *
33
34 *
35
36 * * * *
37
38 *
39
40 * * *
41
42 *
43
44 *
45 *
46
47 48 *
49
50 *
51
* * * * * * * * * * * * * * * * * * D * * * * * * * * * * * * * * * * * P,D P,D * * * * * * * * * * * * * * * * * *
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
* * * * * *
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
* * * *
* *
* *
* *
* * * * * * * * * * * *
* * * * * * *
* * * * *
* * * * * * *
* *
* * * *
* *
* * * * * * * * * * * *
* * * * * * * * * * * *
*D,Y P,D,Y P,D,Y P,D,Y *P,D *P,D * * * * * * * * * *
* * * * * * * * * *
* * * * * * *
* * *
* * * * * *
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
* * * * * * * *D D * * * *
* *
* * * * * * * * * *
GENERELT: Kan spise skjell * gift test Intet rd/Ingen prve
IKKE SPIS: DSP PSP AZA YTX ASP E-coli
Figur 3. En forenklet oppsummering av Mattilsynets kostholdsrd for skjell til publikum, for perioden januardesember 2010. A simplified version of consume advices for shellfish given to the public by the Norwegian Food Safety Authority for the period JanuaryDecember 2010.
Problemene med algegifter i skjell p denne strekningen ser ut til ha kt gradvis de senere rene. I april og mai ble det ved de fleste stasjonene registrert akkumulering av PSTgift i skjellene p grunn av forekomster av Alexandrium spp. i de srlige delene. Problemet var noe mindre lenger nord i omrdet. Problemene med diargifter over faregrensen i skjell var alt i alt sm p denne kyststrekningen i 2010. Unntaket var omrdet Fosen, der man registrerte lengre perioder med advarsel p grunn av DST (figur 3). 2010 var det frste ret hvor det var lengre perioder med advarsler mot forhyede verdier av AST (Amnetic Shellfish Toxins). Dette er en gruppe toksiner som produseres av kiselalgen Pseudo-nitzschia, og kan fre til hukommelsestap.
Alger p kyststrekningen NordlandFinnmark
P strekningen NordlandFinnmark er det generelle trekket at vroppblomstringen starter i sr og sprer seg nordover. I fjor ble imidlertid vroppblomstringen frst registrert i fjordene i SrTroms, deretter
i Nordland og s i de nordlige delene av Troms. I 2010 varte den fra midten av mars til midt i april i Nordland og Troms, identisk med 2009. Kiselalgene Chaetoceros socialis, Fragilariopsis og Skeletonema dominerte, mens Thalassiosira antarctica/ gravida var mer vanlig i NordTroms. Phaeocystis forekom i hele omrdet, men var i denne perioden mest vanlig i de nordlige delene. Vroppblomstringen ble ikke fanget opp av rets overvkingsprogram i Finnmark, p grunn av lav prvetakingsfrekvens. I midten av mai ble det observert en minimumsperiode i hele omrdet. Unntaket er tilstedevrelsen av Chrysochromulina i hye mengder i NordTroms og Chaetoceros p enkelte stasjoner i Nordland og SrTroms. I juni og juli var det store forskjeller mellom stasjonene. I enkelte deler preget fortsatt ulike kiselalger(Chaetoceros, Pseudo-nitzscia og Skeletonema) mange av stasjonene, mens dinoflagellater (Scrippsiella, Dinophysis og Ceratium) var fremtredende i andre. I frste del av juli ble kalkflagellaten Emiliania huxleyi registrert ved flere lokaliteter helt sr i
omrdet. I de pflgende ukene ble den mer vanlig helt nord til Troms. Arten ble frst registrert i slutten av august i Finnmark, en mned senere enn i 2009. I de senere rene har vi registrert at denne arten danner oppblomstringer litt senere p sommeren for hvert r som gr, og at oppblomstringen varer noe lenger ut p hsten. Mengden planteplankton avtok fra slutten av september, med unntak av enkelte lokale oppblomstringer i de srlige delene. Varmekjre arter ble kun observert sporadisk sr i Nordland i 2010. Problemer med opphopning av diargiften DST var alt i alt lite i dette omrdet, og har vrt avtakende de siste to rene. Unntaket var en lokalitet i NordTroms hvor det var pvist DST i skjellene tidlig p ret og p hsten. Fra mai til oktober var det stedvis Alexandrium spp. og opphopning av PSTgift i skjell, srlig i Troms og Finnmark (figur 2). Problemet med PST ser ut til vre noe mindre i de srlige delene av Nordland enn i 2009 hvor man hadde lengre perioder med advarsler mot denne toksingruppen.
50
KYST
Naturtyper
Foto: Torjan Bodvin
viktige naturtyper langs kysten

Kunnskap om de viktigste naturtypene og det biologiske mangfold er avgjrende for kunne gjennomfre en god forvaltning, enten en er p land eller i sj. Gjennom Nasjonalt program for kartlegging av marine natyrtyper i Norge er frste skritt tatt for f en god, stedfestet informasjon om naturtyper og biologisk mangfold under vann.
ToRjAN BoDVIN ( torjan.bodvin@imr.no), HENNING STEEN, FRITHjoF Moy og ELLEN S. GREFSRUD
Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper i Norge har som forml foreta en landsomfattende kartlegging av naturtyper langs norskekysten, herunder flere naturtyper knyttet til bunnen. Programmet er finansiert av Miljverndepartementet, Fiskeri og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet. Arbeidet ledes av en styringsgruppe bestende av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), Fiskeridirektoratet, Klif og Forsvarsbygg samt en representant for kommunene. Den faglige delen av arbeidet utfres gjennom et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, NIVA og NGU. Havforskningsinstituttet har hatt ansvaret for kartlegging av gytefelt for kysttorsk, kamskjell, haneskjell og sters, og har dessuten hatt en sentral rolle innen kartlegging av legress og den feltrelaterte oppgaven knyttet til kartlegging av stortare. Prosjektet skal kun dekke de skalte A (svrt viktig/nasjonalt viktig) og B (viktig/regionalt viktig) lokalitetene. Imidlertid har det vrt et sterkt nske fra en rekke regionale og lokale myndigheter om ogs f dekket Clokalitetene (lokalt viktig), spesielt nr det gjelder legress og bltbunn. Samtlige data vil etter hvert bli tilgjengelig p DN sin Naturbase og Fiskeridirektoratets kartsystem.
legress
naturkvalitet. Det har en sentral plass i forvaltning av kystomrdene gjennom vre en utvalgt naturtype i nasjonal naturtypekartlegging, og ved vre ett av de valgte biologiske kvalitetselementer (BQE) som skal inng i klassifiseringen av vannkvalitet under Vanndirektivet. Det er samtidig en truet naturtype p grunn av utbygging og inngrep i kystsonen. legressenger er spesielt utsatt fordi engene vokser i grunne, lune, landnre omrder, hvor det ogs er fint anlegge smbthavner, brygger og hytter. Naturtypekartleggingen har kartfestet ca. 3500 enger som til sammen dekker ca. 60 km2. Miljforvaltningen startet i 2010 opp arbeidet med en handlingsplan for legress i Norge. Kartleggingsarbeidet og langtidsregistreringer i strandnotserien har vist at det er stor dynamikk i legress engenes utbredelse og tetthet.
Stortareskoger
legress er en viktig naturtype og bunnhabitat som oppvekstomrde for fiskeyngel, biologisk mangfold og
Norge har Europas strste bestander av stortare. Denne arten danner tareskogene langs store deler av norskekysten. Tareskogene er hyproduktive samfunn som ogs er tilholdssted for mange andre marine organismer. En rekke smfisk og yngel bruker tareskogene til beiteomrder og skjulested. Havforskningsinstituttet har ansvar for kartlegging og rdgivning for opprettholde en brekraftig, kommersiell hsting (taretrling). Tareskogene i omrdene fra Trndelag og nordover er truet av nedbeiting av krkeboller. Feltobservasjoner tyder
Foto: Henning Steen
legresseng Eelgras bed
Tareskog Kelp forest
KYST
51
Flatsters Flat oyster
Stort kamskjell Great scallop
p at stortarevegetasjonen i Trndelagsfylkene er mindre preget av krkebollebeiting enn tidligere. I Troms er stortarevegetasjonen best utviklet i blgeeksponerte omrder, mens mer blgebeskyttede lokaliteter stedvis er preget av krkebollebeiting. Sr for Trndelag er stortarevegetasjonen mindre utsatt for krkebollebeiting. I SrNorge ker nedre voksegrense for stortare fra st mot vest, fra ca. 20 meters dyp i Ytre Oslofjord, til ca. 30 meters dyp i Hordaland.
Flatsters
bare nasjonale forpliktelser i forhold til ta vare p dagens flatstersbestand, men har ogs ansvar for en nkkelbestand i bde europeisk og global sammenheng.
Haneskjell og stort kamskjell
Resultater fra en kartlegging av flatsters p Skagerrakkysten i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, viser at arten finnes over stadig strre omrder, mens stersbankene (> 5 sters/m2) er i klar tilbakegang. Den strste bestanden finnes i Srlandsleia i Arendal kommune med en tetthet p > 50 stk/m2 p flere lokaliteter. Flatsters lever p 08 m dyp, men den kalde vinteren 2009/2010 synes ha tatt livet av nesten all flatsters p Skagerrakkysten i den verste meteren. Arten er rdlistet i mange europeiske land, inkludert Norge og Sverige. Genetiske underskelser indikerer at bestanden i Norge i liten grad er pvirket av kultivering, i motsetning til resten av Europa. Den er ogs n av svrt f bestander som ikke er angrepet av Bonamia, en parasitt som medfrer stor ddelighet i europeiske bestander. Norge har derfor ikke
Utbredelsen av haneskjell langs norskekysten gr fra Vestfjorden i Nordland til Varangerfjorden i Finnmark. Sr for Vestfjorden finnes en rekke sm populasjoner fra Nordland til Rogaland, men de store feltene befinner seg i Troms og Finnmark. Betydelige haneskjellfelter finnes ogs ved Bjrnya og Svalbard, men disse inngr ikke i denne kartleggingen. Feltenes utstrekning avgrenses ved bruk av undervannsvideo. Trekantskrape brukes til samle prver av haneskjellene for mle skallhyden samt registrere kjnn og alder. Dyregrupper som observeres med video eller kommer med i skrapetrekkene p haneskjellbankene er svamp, nesledyr, mange brsteormer, havedderkopper, krepsdyr, skallus, snegl, muslinger, armfttinger, mosdyr, pigghuder, sjpung og fisk. Mangfoldet viser at haneskjellfeltene har en hy produksjon og utgjr et viktig leveomrde for mange arter. Stort kamskjell er utbredt i Norge fra Skagerrak i sr til Vestfjorden i nord. Trndelag og Nordland har de strste kjente bestandene, men ogs i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane finnes det regionalt store bestander. S langt er Trndelag og deler av Hordaland kartlagt, og i 2011 starter kartleggingen av Nordland.
Foto: Ellen S. Grefsrud
Videorigg Vessel-towed camera platform
52
KYST
Tema
Gelplankton i kystsonen en kologisk og nringsmessig utfordring

Flere oppblomstringer av ulike typer maneter langs kysten skapte overskrifter i media og problemer for fiskere i 2010. Maneter og annet gelplankton hrer naturlig hjemme i kystkosystemet, men masseforekomster kan gi problemer for nringsvirksomhet og pvirke det pelagiske nringsnettet. Mange lurer p om det blir mer maneter, og hvilke konsekvenser det kan f.
ToNE FALkENHAUG (tonef@imr.no), AINo HoSIA og ANDERS jELMERT
Figur 1. Store mengder brennmanet (Cyanea capillata) dela badegleden for mange i 2009. Lions mane jellyfish (Cyanea capillata).
Gelplankton er et samlebegrep for en rekke ulike dyregrupper. Fellestrekket er at de har en gelatins kropp som bestr av minst 90 % vann. Langs kysten vr er det mange ulike typer gelplankton, for eksempel maneter, pilormer, kappedyr og vingesnegl. Siden begrepet manet brukes om to vidt forskjellige dyregrupper, kan det vre villedende. Maneter som tilhrer nesledyrgruppen (Cnidaria) har sviende nesleceller. Her finner vi de velkjente stormanetene (Scyphozoa), for eksempel brennmanet (Cyanea capillata), men ogs smmaneter (Hydrozoa) og kolonimaneter som danner lange kjeder (Siphonophora). En annen type manet, som ikke tilhrer nesledyrene, er ribbemaneter (Ctenophora), som mangler sviende nesleceller.
Utfordringer
Maneter er en gammel dyregruppe (500 millioner r) med hy formeringsevne og rask respons p endringer av miljforhold. Derfor er kraftige, kortvarige oppblomstringer et karakteristisk trekk. Selv om slike masseforekomster oftest er begrenset i tid og rom, kan gelplankton forrsake problemer for nringsvirksomhet langs kysten, for eksempel fiskeri, akvakultur og turisme, ofte med konomiske flger. Hvis slike masseforekomster ker i frekvens eller vedvarer, vil det ogs kunne f kologiske konsekvenser. Hy formeringsevne kombinert med hyt fdeinntak gjr at maneter er en viktig komponent i det pelagiske nringsnettet. Maneter er utelukkende rovdyr, og kon-
KYST
53
Observasjoner i 2010
200 180 160
Brennmanet (Cyanea spp)
Antall maneter
140 120 100 80 60 40 20 0 1993 1994 1995 1996 1998 1999 2000 2001 2003 2004 2005 2006 2008 2009 1992 1997 2002 2007 2010
500 450 400
Glassmanet (Aurelia aurita)
Antall maneter
350 300 250 200 150 100 50 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Figur 2. Manettellinger (brennmanet og glassmanet) i Fldevigen, 19922010 basert p daglige observasjoner i perioden 19922008. Antall synlige individer fra land er talt innenfor et areal tilsvarende ca. 100 km2. Fra 2009 er tellinger gjennomfrt 3 ganger per uke. ^verdi >200 ind.; *verdi > 500 ind. Numbers of jellyfish (Cyanea spp and Aurelia aurita) observed in Fldevigen bay, 19922010. Observations were made daily in 1992 2008 and 3 times per week in 20092010. Jellyfishes were identified and counted from the shore, within an area of approx 100 km2 sea surface. ^value >200 ind.; *value > 500 ind.
I juni 2010 ble rekefisket i Skagerrak hindret p grunn av store mengder maneter i trlen. Mye maneter kan redusere vanngjennomstrmmingen i trlen s mye at den klapper sammen. Dette dreide seg antageligvis om ribbemaneten Beroe cucumis (agurkmanet). I lpet av sommeren ble det observert store mengder brennmanet (Cyanea spp.) langs kysten av Skagerrak. I oktober var maneter igjen et tema i mediene, da en sjark kantret p Finnmarkskysten p grunn av store mengder glassmanet (Aurelia aurita) i trlfangsten. Allerede vinteren 2009 ble det observert mye brennmanet (Cyanea sp.) p Sr og Vestlandet. Det tyder p at det var aktivt voksende maneter i enkelte vannlag svrt sent p ret. De frste manetene fra rets nye generasjon ble observert uvanlig tidlig i 2010 i fjorder p Srlandet. Gjennom hele sommeren og frem til september ble det rapportert om store forekomster av brennmanet langs kysten av Skagerrak. Observasjoner fra Fldevigen ved Arendal (figur 2), viser at slike manetr ikke er et nytt fenomen, og at rets manet sommer ikke ndvendigvis er uten sidestykke. Imidlertid ser det ut til at mengden av glassmanet (Aurelia aurita) har avtatt de siste ti rene p denne lokaliteten. Denne tidsserien kan ikke regnes som kvantitativ og viser kun lokale forhold. trekke konklusjoner er derfor problematisk uten mer omfattende analyser med kvantitative data og bedre geografisk representasjon. Glassmanet og brennmanet har et bunnlevende stadium (polypp) om vinteren og et frittsvmmende stadium i vannsylen (meduse) om sommeren. Disse artene pvirkes derfor bde av forhold ved bunnen vinterstid og av forhold i vannsylen utover vr/sommer (temperatur, fdetilgang, predasjon). Grunnlaget for et manetr kan derfor ligge i gode vinterforhold for de bunnlevende polyppene som produserer manetgenerasjonen. Dette er det imidlertid blitt forsket lite p, og hvilke faktorer som styrer variasjonen i manetforekomsten i et omrde er ikke klarlagt.
Kronemanet
kurrerer derfor med flere fiskeslag om den samme fden (dyreplankton). I tillegg konsumerer maneter fiskelarver og egg, og kan derfor pvirke rekruttering av ulike fiskeslag. I omrder med store konsentrasjoner kan maneter derfor ha en potensiell negativ innvirkning p fiskerier. Maneter har i flere tilfeller forrsaket massedd i oppdrettsanlegg bde i Norge og andre land. I NordIrland ble over 100 000 laks drept hsten 2007 av store mengder med maneten Pelagia noctiluca. I Norge er det rapportert om flere tilfeller av massedd p grunn av kolonimanetene Muggiaea atlantica (1 000 tonn laks i 2002) og Apolemia uvaria (12 tonn i 1997/98 og 600 tonn i 2001). Masseforekomst av gelplankton kan ogs vre en fysisk hindring for fiskerier, industri og bttrafikk ved at manetstimer tetter igjen kjlevannsinntak og nettredskap som garn, ruser og trl. Vedvarende masseforekomst av maneter med nesleceller (f.eks. Cyanea spp.), er en plage for badeturister, og kan f konomiske konsekvenser for turistnringen. I landene rundt Middelhavet har turistnringen tapt millionbelp i forbindelse med hyppige oppblomstringer av maneten Pelagia noctiluca og andre arter de siste ti rene.
For dypvannsarten kronemanet (Periphylla periphylla) har vi nok datagrunnlag til bekrefte at arten har hatt en eksplosiv vekst i en rekke norske fjorder. Arten har kt i utbredelse de siste 3040 r, og er etablert i flere terskelfjorder mellom Austevoll og Vefsn, blant annet i Beistadfjorden, Verrasundet og Verrabotn i NordTrndelag (figur 3). Samlet biomasse av kronemanet i disse relativt begrensede fjordomrdene ble i 2007 beregnet til 20 000 tonn, men populasjonen ser ut til vre kende. Der kronemanet har vrt etablert lenge, er det pvist store strukturelle endringer i det pelagiske kosystemet. Den er en effektiv predator p dyreplankton, og konkurrerer med fisk om den samme fden. I Lurefjorden har maneten tatt helt over som topppredator, p bekostning av fisk. Det samme kan skje i andre fjorder.
Amerikansk lobemanet
En art som med sikkerhet har kt i vre farvann er amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi). Denne ribbemaneten ble for frste gang observert i vre farvann 2005/2006, og i lpet av ett r kte mengdene langs kysten av Skagerrak fra noen f observasjoner til > 100 individer/m2 (lokalt). Arten hrer naturlig hjemme langs Amerikas stkyst, og er introdusert til europeiske farvann med ballastvann. I andre havomrder (f.eks. Svartehavet) har denne arten bidratt til store endringer i det pelagiske kosystemet. Det er enn for tidlig si om arten vil ke i mengde og utbredelse i norske kystvann, eller om den vil stabilisere seg p dagens
54
KYST
niv. Denne maneten har ikke et bunnlevende stadium, og vil ha store fordeler av kte havtemperaturer. Arten blir n observert hvert r p sensommer/hst langs sr og vestkysten, med de nordligste observasjonene fra Trndelag. I 2010 ble det observert en senere start p sesongen, og lavere tettheter enn ret fr. Dette kan ha sammenhenger med lavere vanntemperaturer vinteren og vren 2010.
Blir det mer gelplankton?
Illustrasjon: Havforskningsinstituttet
( Vefsn !
Brnny ! ( ( Smna !
( Namsenfjorden !
Vi har f ml p utbredelse og endringer i manetforekomst over tid, og kan derfor ikke pvise hvorvidt forekomsten av maneter har kt de siste rene i norske farvann (unntak P. periphylla og M. leidyi), til tross for kte antall oppslag i media. I den vitenskapelige litteraturen pgr en diskusjon om manetforekomstene p global basis ker eller ei. Maneter kjennetegnes av kraftige, raske oppblomstringer og lokalt hye tettheter. Mange mener at disse oppblomstringene har kt i frekvens flere steder i verden, men det eksisterer f lange tidsserier som eventuelt kan bekrefte dette. Det finnes flere ulike hypoteser om hvorfor man observerer kte forekomster av maneter i enkelte omrder av verden. Noen faktorer har kun lokale virkninger, mens andre er globale (klima) og vil ha betydning i norske havomrder. Menneskelige aktiviteter i kystomrdene kan ogs ha innvirkning p manetpopulasjonene. Forskjellige livssykluser og toleranseniver hos de ulike artene bidrar til at de kan respondere forskjellig p miljendringer. Global oppvarming: kte havtemperaturer har endret utbredelsen hos en rekke maneter. Hyere temperaturer vil bedre forholdene for enkelte arter (men ikke alle) som f.eks. kan f kt reproduksjon og vekst. Havforsuring: I teorien vil lavere pH gi maneter konkurransefortrinn i forhold til organsimer med kalkskall. Denne sammenhengen er komplisert og er ikke pvist. Forurensning: Det er en sammenheng mellom hy eutrofiering og kende manetforekomster i enkelte kystomrder. Redusert sikt gir bl.a. maneter et konkurransefortrinn i forhold til fisk. Maneter tler ogs lavere oksygenkonsentrasjoner enn fisk. I tillegg frer ofte eutrofiering til relativt mer sm dyreplankton, som er bedre egnet fde for maneter enn for fisk. Overfiske: Fisk er bde predator p og konkurrent med maneter. Hyt uttak av fisk i et kosystem vil derfor i teorien gi mer maneter. Konstruksjoner: Kunstige rev, brygger, oppdrettsanlegg, plattformer etc. ker mengden substrat der polypper kan feste seg. Dette gjelder maneter av gruppen Cnidaria (f.eks. brennmanet og glassmanet) som har et polyppstadium som er festet til hardbunn. Flere konstruksjoner kan derfor i teorien gi kt mengde av slike maneter. Dette gjelder ikke ribbemaneter og kronemanet som kun har en planktonisk livssyklus. Introduserte arter: Introduksjon av nye arter som ikke hrer naturlig hjemme i et kosystem kan fre til kraftige oppblomstringer av disse artene. Et eksempel p dette er amerikansk lobemanet i Svartehavet, stersjen og Skagerrak/Nordsjen. Det er et behov for kt kunnskap om bde forekomst, utbredelse og rsakssammenhenger nr det gjelder maneter.
( Trondheimsfjorden ! ( Halsafjorden ! ( Storfjorden ! ( Voldafjorden ! ( Nordfjord ! ( Sognefjorden ! ( Lurefjorden ! ( Austevoll !

Figur 3. Fjorder og kystnre lokaliteter med tette bestander av P. periphylla, basert p observasjoner fra fiskere vren 2010.
Kilde: Fra Jelmert et al. 2010: Maneter - fra problem til ressurs. Sluttrapport 2010. Fiskeri- og havbruksnringens forskningsfond.
Dybdekilde: GEBCO
Fjords and coastal locations with dense concentrations of P. periphylla. Information based on reports from fishermen, spring 2010.
Source: Jelmert et al. 2010
Tiltak
Det er vanskelig tenke seg tiltak som effektivt kan redusere mengden gelplankton eller forhindre oppblomstringer. Et unntak kan vre lokale forekomster av kronemaneten (P. periphylla) i avgrensede fjorder med tilstrekkelig liten utveksling med omkringliggende vannmasser. Samtidig som gelplankton skaper nringsmessige problemer i kystsonen, finnes det et marked for maneter til konsum. Maneter inneholder kollagen som er en godt betalt rvare for bl.a. farmasi og nringsmiddelindustri. Maneter kan derfor ogs ses p som en uutnyttet ressurs. I den forbindelse er det gjennomfrt et tverrfaglig forprosjekt p kronemaneten, der mlsettingen var underske grunnlag for kommersiell utnyttelse av arten. En har da foresltt et rettet fiskeri, hvor en utnyttelse av maneter ogs kan bidra til en kt produksjon av de lokale fiskestammene. Den kende interessen og bekymringen for maneter i media, blant publikum og fiskere har avdekket et behov for kt kunnskap om bde forekomst, utbredelse og rsakssammenhenger nr det gjelder gelplankton. Bedre kunnskap vil i strre grad gjre oss i stand til varsle eventuelle oppblomstringer av maneter. Den skjre kroppsformen, en flekkvis fordeling og kortvarige pulser i forekomst, gjr overvkingen av maneter til en utfordring. Det vil kreve en mlrettet kartlegging og studier for gi svar p mange av de ubesvarte sprsmlene. Tradisjonell innsamlingsmetodikk (hver, trl) br kombineres med ny teknologi, som for eksempel optiske metoder (video/foto) og akustikk.
KYST
55
Tema
Foto: Michael Poltermann
havertens konsum av torsk

Den siste tida har det vrt fokusert p kystselenes konsum av fisk langs norskekysten. Srlig har havertbestandens predasjon av kysttorsk blitt framstilt som et problem. Det er ogs stilt sprsml ved bestandsestimeringen og bestandsstrrelsen. I tillegg tror mange at fenomenet bellybiting, alts at sel bare spiser de blte delene (buken) av fisken, forekommer i stor grad og ikke tas hensyn til i forskernes konsumberegninger.
kjELL ToRMoD NILSSEN (kjell.tormod.nilssen@imr.no)
Ved bestandsestimering av havert i Norge benytter Havforskningsinstituttet standardiserte metoder der vi estimerer ungeproduksjonen og bruker en omregningsfaktor p mellom 4,0 og 4,7 for beregne totalbestand. Omregningsfaktoren er basert p publiserte britiske og kanadiske studier av sammenhengen mellom ungeproduksjonen og andelen av ett r og eldre individer i havertkolonier hvor rlig vekstrate var 712 %. I Norge gjennomfres tellinger med btbaserte besk i koloniene to til tre ganger i lpet av kasteperioden (nr ungene fdes). Selungene merkes med sveivmerker under de to frste beskene, slik at vi unngr usikkerhet i form av dobbelttellinger og ved at tidlig fdte unger kan ha forlatt omrdet ved senere besk. Metoden resulterer i sikre tall for produksjon av havertunger i norske omrder.
Telles hvert femte r
Havertbestanden p norskekysten telles omtrent hvert femte r. Havforskningsinstituttet har siden 1996 gjennomfrt tre tellinger, hvor siste telling ble gjort i 20062008. Det ble da estimert en rlig produksjon av 1 275 havertunger, det innebrer en totalbestand p mellom 5 100 og 6 000 ett r og eldre dyr, eller ca. 7 000 havert inkludert ungene. Siden 1996 har rlig vekst for den totale havertbestanden langs norskekysten vrt ca. 2,5 %. Det arbeides n med utvikle en populasjonsmodell for beregne bestandens strrelse og fangstpotensial. I modelleringen av havertenes matkonsum beregnes energibehovet for dyr av forskjellig strrelse. Her inngr blant annet energi til basalmetabolisme (energibehov nr dyret er i ro), vekst, fostervekst og aktivitet, samt antall
56
KYST
dyr (inkludert estimert usikkerhet) i bestanden. Denne type modellering er ogs gjort for grnlandssel, bde ved bruk av teoretisk modellering og ved kontrollerte forsk i basseng. I bassengforskene har selene hatt fri tilgang p mat, noe som viste at grnlandssel spiste mindre om vren under hrfellingsperioden. I vre beregninger av havertens matkonsum har vi ikke tatt hensyn til eventuelle perioder med nedsatt appetitt, fordi vi ikke har vitenskapelig dekning for dette. Dersom dette er tilfelle for havert, kan vre konsumestimater vre for hye. Basert p eksisterende kunnskap om havertens diett og energibehov, er det rlige totalkonsumet til havertene langs norskekysten beregnet til ca. 15 000 tonn. Av dette er 5 0006 000 tonn torsk (skrei og kysttorsk). I estimatet av torsk er det korrigert for andelen av torsk som i diettanalysene bare er mulig identifisere til familien torskefisker. Identifiseringen gjres ved hjelp av fiskens resteiner (otolitter). Selenes magesyre trer p otolittene slik at strrelse p disse reduseres og detaljer som er karakteristisk for arten viskes ut og vanskeliggjr identifisering til art. Slike otolitter er likevel rimelig lette identifisere til familie. Forholdet mellom den identifiserte andelen av torsk, hyse og sei i dietten blir brukt til beregne andelen av torsk i gruppen uidentifisert torskefisk. Havforskningsinstituttet tester n ut nye metoder med bruk av genetikk i diettanalysene for bedre kunne skille mellom torskefiskene, ogs mellom skrei og kysttorsk. Estimatet av havertens matkonsum er konservativt og inkluderer kun den norske havertbestandens konsum. Basert p satellittmerkinger vet vi at havert fra Storbritannia tidvis besker norskekysten, srlig Vestlandet. Omfanget og oppholdstiden i norske farvann er imidlertid ukjent. Merkeforsk viser ogs at russiske haverter tidvis besker nordnorske farvann, men ogs her er omfanget ukjent.
Bellybiting
som sammen med mindre jakt p arten ga grunnlaget for en kning fra ca. 10 000 dyr i 1960 til ca. 400 000 dyr i 2010. Det er senere blitt observert at ddeligheten av stor torsk, srlig i torskebestanden i den sentrale delen av Gulf of St. Lawrence, er s stor at denne bestanden ikke klarer bygge seg opp igjen. Det er en viss uenighet blant canadiske forskere om ddeligheten av stor torsk skyldes konsum fra havert eller om det ogs er andre rsaker til at torskebestandene ikke vokser.
Spiser ikke opp fiskebestandene
Det er heller ikke tatt hyde for muligheten av skalt bellybiting, alts at selene kun spiser deler av fisken. Det er kjent at sel, havert inkludert, kan spise deler av fisk som allerede er gtt i fiskeredskap, men det finnes ingen dokumentasjon p at havert kun spiser deler av frittlevende fisk verken i norske farvann eller i andre omrder. I analysene av havertenes mageinnhold finner vi heller ingen tegn til bellybiting. Dersom dette var et utbredt fenomen, burde vi funnet mager med innhold av kun bltdeler (som lever), eller mager hvor bltdeler dominerer. Derimot finner vi ofte otolitter av store torskefisk og steinbit (opptil 85 cm lengde), noe som ogs er dokumentert hos havert ved Fryene. Det har vrt spekulert i om bellybiting kan ha betydning for ddeligheten av torsk i Canada, men det finnes ingen slik dokumentasjon. I nye canadiske underskelser med bruk av DNAanalyser, ble det derimot kun funnet DNA fra torsk i selmager hvor det ogs ble funnet otolitter fra torsk. I media har havertbestandens rolle i Norge blitt sammenlignet med bestanden av havert i omrdet Gulf of St. LawrenceNova Scotia i det stlige Canada, hvor det hevdes at havertbestanden var rsaken til kollaps i torskebestanden. Det var imidlertid overfiske i 1980rene og tidlig i 1990rene som frte til at flere lokale torskebestander i dette omrdet ble redusert med rundt 80 % tidlig p 1990tallet. Overfisket pgikk i en periode hvor havertbestanden var p et mye lavere niv enn i dag. Reduksjon av torskebestandene frte til et kologisk regimeskifte med en kning i bestandene av sm stimfisk (lodde, sild og tobis) og bunnlevende krepsdyr. Havertene har sannsynligvis utnyttet den store kningen i mengden av mer nringsrike byttedyr,
Antallet havert (ca. 7 000 dyr) langs norskekysten utgjr ca. 2 % av bestanden i Canada. Om vi legger til hele den russiske havertbestanden, som p begynnelsen av 1990rene utgjorde ca. 3 500 dyr, men som det ikke finnes nye bestandsestimater for, vil dette totalt sett fremdeles bare utgjre en brkdel av havertbestanden i Canada. I tillegg har verdens strste torskebestand (skrei) tilhold langs kysten fra Lofoten og nordover fra tidlig vinter til ut p forsommeren. Det er ogs flere torskebestander i fjorder og ytre kystomrder med forskjellig bestandsstrrelse og ulikt vandringsmnster. Videre er bestandene av sei, hyse og sild store. Lodde har sitt gyteomrde fra VestFinnmark og st til kysten av Kola. Nr loddebestanden er stor, kommer det en stor biomasse inn til denne delen av kysten for gyte. Mattilbudet for havertene langs kysten vr er dermed bde variert og rikelig. Havertenes konsum av 5 0006 000 tonn torsk er lite sammenlignet med uttaket fra fiskeriene hvor det tas over 400 000 tonn i Barentshavet og 26 000 tonn kysttorsk nord for 62oN. Det er tidligere (2003) ogs blitt estimert at urapportert fritids og turistfisket langs norskekysten tar om lag 10 000 tonn torsk. Det tas ogs 150 000 tonn av bde nordstarktisk hyse og sei, og rundt 1 million tonn sild i fiskeriene. Alle disse artene str p havertens meny. Havertbestanden er imidlertid for liten og spredt langs norskekysten til at konsumet av torsk har noen betydning for torskebestandene eller for andre bestander av kommersielle fiskearter.
Foto: Michael Poltermann
Havert Grey seal
KYST
57
Tema
Hva betyr fisketurismen for de lokale fiskebestandene langs kysten?
3 335 tonn, derav 2 298 tonn nord for 62N. S stort var fisketuristenes (bedriftssektoren) uttak av fisk fra kystbestandene i Norge i 2009. Men hva betyr uttaket for vre lokale kystbestander av fisk? Kan vi fremdeles skylde p turistene nr det blir langt mellom kysttorskene?
joN HELGE VLSTAD (jon.helge.voelstad@imr.no), kENo FERTER, MARIE HAUGE, kjELL NEDREA AS og MERETE NILSEN
Frem til n har det manglet plitelige anslag p hvor mye turistene fisker i Norge. I flere tidligere underskelser har det vrt store sprik i anslagene p den rapporterte fangstmengden. Dermed har en stor grad av synsing ftt prege debatten om hvor mye det fiskes langs kysten.
Stor variasjon i anslagene
Fangstanslag fra 10 r tilbake (Hallenstvedt og Wulff 2001), basert p forskjellige metoder som internettsk, intervju og data p daglige fangstrater fra fiskekonkurranser, indikerte at fisketuristene totalt sett tok opp 12 00015 000 tonn fisk i lpet av ett r, og at bedriftssektoren sto for anslagsvis 4 430 tonn av totalfangsten. Totalfangstene ble noen r senere nedjustert av konsulentselskapet Cap Gemini, Ernst & Young til 6 0009 000 tonn. Basert p de nevnte arbeidene beregnet Essens Management i 2005 at fisketuristene tok 5 800 tonn fisk i 2004. Disse anslagene oppga ingen feilmargin, og kan ha betydelige systematiske feil siden fangstrater fra fiskekonkurranser
ble brukt i beregningene. Sportsfiskere som deltar i fiskekonkurranser kan ha mye hyere fangstrater enn den gjennomsnittlige fisketurist, og fisker ofte mlrettet etter arter. Etter en vitenskapelig basert kartlegging utfrt i 2009 kunne Havforskningsinstituttet mer plitelig ansl at fisketuristene i bedriftssektoren fisket 3 335 tonn, med en feilmargin p 17 prosent, og at 1 613 tonn torsk (22 prosents feilmargin) var fanget totalt. Underskelsen var utfrt i samarbeid med turistfiskenringen, og baserer seg p data fra et stort og representativt utvalg av fisketurister som stod for fisket fra 445 bedrifter og 2 393 bter. Det var fisketurister assosiert med bedrifter registrert i Brnnysund som var fokus i Havforskningsinstituttets underskelse. I tillegg kom private anlegg utleid gjennom operatren Din Tur, hovedsakelig nord for 62N. I sr var f private anlegg utleid gjennom turoperatrer inkludert. Antall bedrifter var ansltt til 939 av Hallenstvedt og Wulff (2001), men deres liste var ikke tilgjengelig for underskelsen utfrt av Havforskningsinstituttet, og var nok basert p andre
58
KYST
Foto: keno Ferter
Tabell 1. Estimert totalfangst i antall fisk (N) og vekt i tonn (t) nord og sr for 62N basert p nasjonal underskelse i 2009, med anslag p standard feil (SE). Relativ standard feil (RSE) oppgir SE som % av estimert vekt. Nedre og vre grense for 95 % konfidensintervallet er vist for vekt av totalfangstene. Estimated catch in numbers and weight (t) by region (north and south of 62N).
Arter/Species Norsk navn Latinsk navn Torsk Gadus morhua Haddock Melanogrammus aeglefinus Hyse Pollachius virens Lyr Pollachius pollachius kveite Hippoglossus hippoglossus Makrell Scomber scombrus Lange Molva molva Brosme Brosme brosme Steinbit Anarhichas sp. region Nord Sr Nord Sr Nord Sr Nord Sr Nord Sr Nord Sr Nord Sr Nord Sr Nord Sr n 529 633 13 129 68 018 6 393 378 929 186 266 31 703 17 167 5 335 31 26 838 154 211 21 988 16 321 74 150 8 796 4 046 52 Se (n) 118 440 5 447 14 611 1 798 117 445 35 479 9 213 3 408 1 699 28 7 100 37 698 6 949 4 209 24 417 2 816 1 292 45 FA K TA vekt (t) 1 586,0 27,0 115,1 9,4 825,2 208,0 81,1 21,4 79,7 0,2 13,6 54,4 68,5 40,4 173,7 15,9 15,3 0,3 Se (t) 348,3 11,2 24,1 2,6 241,3 49,8 25,7 4,2 29,4 0,2 3,6 13,9 26,9 9,4 51,7 4,1 4,4 0,3 rSe (%) 22 41 21 28 29 24 32 19 37 90 26 26 39 23 30 26 29 88 vekt nedre (t) 903,3 5,1 67,9 4,2 352,2 110,4 30,8 13,3 22,2 -0,1 6,6 27,2 15,8 22,0 72,4 7,8 6,7 -0,2 vekt vre (t) 2 268,7 48,9 162,2 14,6 1 298,2 305,6 131,4 29,6 137,3 0,5 20,6 81,7 121,2 58,7 275,0 23,9 23,8 0,8
utvalgskriterier. En oppdatert oversikt over alle fiske turistbedriftene, inkludert private anlegg utleid gjennom turoperatrer, og alle btene til leie for fisketurister br bli tilgjengelig via et register. Da kunne resultatene vre justeres opp tilsvarende basert p gjennomsnittsfangster per bedrift eller bt.
Hvem, hvor mye og hvor
Marine fritidsfiskerier
I tillegg til regne ut hvor mye fisketuristene i bedriftssektoren fisker totalt i lpet av ett r, er det ogs gjort regionsvise beregninger av hvor mye de tar i land av de enkelte artene. Dette er den frste underskelsen av den marine fisketurismen i Norge som gir plitelige fangstanslag for de viktigste artene. I NordNorge blir det landet mest torsk, mens sei er den vanligste fangsten landet i SrNorge. Fangstene i nord ble ansltt til vre nesten ti ganger hyere enn i resten av landet. For NordNorge str fisketuristene for en totalfangst p 2 958 tonn. Men dette betyr ikke at fisketurismen bidrar til strre fiskepress p lokale bestander i nord; det skyldes at bestandene der er strre enn i sr. I tillegg er det nok et mye strre antall private anlegg i Sr Norge enn i NordNorge som faller utenfor underskelsen. Disse anleggene kan bidra til hyere fiskepress i sr enn anslagene basert p vr bedriftsliste tilsier.
Mangler plitelige tall for fritidsfisket
I forbindelse med Havforskningsinstituttets kartlegging av fisketurismen i Norge (20072010) har begrepsklargjring vrt en helt sentral del. Rekreasjonsfiske omfatter fritidsfiske, turistfiske og alt annet fiske som ikke er yrkesfiske. Under samlebegrepet marine rekreasjonsfiskerier er fiskerne delt inn i to hovedgrupper: Fisketurist en fritidsfisker som overnatter borte fra eget hjem eller fritidsbolig. Fisketuristene deler vi i to grupper: - Bedriftssektoren: Omfatter fisketurister som leier rom og bt gjennom fisketurismebedrifter. Denne nringsvirksomheten baserer seg p rekreasjonsfisket som ble kartlagt i 2009. - Den uformelle sektoren: Omfatter fisketurister som leier rom og bt privat eller som bor i telt, campingbiler etc. Fangstene denne gruppen tar er ikke kartlagt i denne underskelsen. Fritidsfisker en norsk statsborger eller fastboende som bor hjemme eller i egen fritidsbolig, og som fisker i sj p hobbybasis p fritiden sin eller til matauk (ikke kartlagt).
Fangststatistikk og forskningstokt gir oss rimelig god kunnskap om strrelsen p de viktigste fiskebestandene i havet. For en stor del av fiskebestandene langs kysten mangler vi imidlertid plitelige tall. I tillegg til det profesjonelle kystfisket, der fiskerne m rapportere sine fangster, kommer det totale marine fritidsfisket. I forhold til de totale fangstene i fritidsfisket utgjr de 3 335 tonnene tatt av fisketuristene i bedriftssektoren trolig bare en liten del. En omfattende studie av fritidsfisket etter hummer p Srlandet viste blant
KYST
Foto: keno Ferter
59
FAK TA
Metoden
kartleggingsmetoden er basert p statistiske prinsipper for representative utvalgsunderskelser, og ble utviklet av Havforskningsinstituttet i nrt samarbeid med et utvalg fisketurismebedrifter. Metoden omfatter oppskende feltarbeid og egenrapportering, der fisketuristene fra et utvalg av bedrifter oppgir data om sine fangster. En kvalitetssikret liste p 445 bedrifter med totalt 2 393 bter til utleie ligger til grunn for egenrapporteringen. Listen ble utviklet i samarbeid med NHo Reiseliv, Din Tur og NoRUT, og omfatter hovedsakelig rorbuanlegg og private anlegg utleid gjennom Din Tur. Det ble opprettet samarbeid med et representativt utvalg av bedrifter fra denne listen, og disse organiserte datainnsamling gjennom dagbker der fisketuristene registrerte sine fangster hver sjette uke i hele 2009. Rapporteringen ble kontrollert av eieren av fisketurismebedriften og Havforskningsinstituttet som en del av kvalitetssikringen.
Foto: keno Ferter
annet at fritidsfiskernes fanget dobbelt s store fangster som yrkesfiskerne. Anslag basert p levekrsunderskelsen til Statistisk sentralbyr og andre metoder antyder at de marine fritidsfiskeriene str for betydelige fangster. I Hallenstvedt og Wulffs underskelse i 2004 ble fangstene (alle arter) tatt av norske eller fastboende fritidsfiskere ansltt til rundt 10 000 tonn for hver av regionene stlandet, VestNorge og MidtNorge, mens fangsten i NordNorge ble ansltt til 18 000 tonn. Disse anslagene er svrt usikre p grunn av at metodene som var brukt inkluderte data fra intervju der folk informerte om sitt fiske siste ret, men tyder allikevel p at den totale fangsten av torsk i fritidsfisket kan vre betydelig hyere enn fangstene tatt av fisketurister. Samlet kan fritidsfiskere og fisketurister overskride den tildelte kvoten p 10 000 tonn torsk nord for 62N (7000 tonn for 2011). Fangstanslag p nesten 1 300 tonn sei tatt av fisketurister alene i bedriftssektoren (445 bedrifter) i nord i 2009, overgr den samlede kvoten p 800 tonn sei til hele fritidsfisket og et rekrutteringsprogram for yngre fiskere. Kommersielle fiskere som er med i rekrutteringsprogrammet har rapportert fangster p 100200 tonn torsk, og ca. 50 tonn sei nord for 62N i de senere r.
Bekymringsfullt for kysttorsken
Foto: Harald Nss
Fangstene av torsk i det kommersielle kystfisket har vist en stadig nedadgende trend i de siste rene. I 2009 var rapporterte fangster av torsk tatt innenfor 12milsgrensen anslagsvis 25 000 tonn nord for 62N, mens det sr for 62N og i Skagerrak ble landet rundt 960 tonn. En del av nedgangen i fangster kan nok skyldes reguleringer av fisket, men tilstanden for kysttorskbestandene er uansett bekymringsfull, spesielt i fjordene og i sr. Havforskningsinstituttets systematiske og standardiserte strandnotunderskelser utfrt rlig langs Skagerrak siden 1919 viser en langvarig nedadgende rekruttering. Systematiske underskelser med garnfiske utfrt av instituttet viser en klar nedgang i fangst per enhet innsats for torsk som er ett r og eldre p de stre deler av Srlandskysten de siste rene. Tilstanden i torskebestanden i Nordsjen og Skagerrak, som vurderes av ICES til ha sviktende reproduksjonsevne og hy risiko for at den ikke hstes brekraftig, vil ogs ha betydning for yngelmengden p kysten av Vestlandet og Skagerrak. Fra enkelte lokaliteter har det de siste rene derimot kommet rapporter fra sportsfiskere om betydelige fangster av kysttorsk.
Liten effekt av fisketurismen totalt sett
I forhold til totalfangsten i det kommersielle fisket av kysttorsk er fangsten til fisketuristene s langt beskjeden, og sett under ett bidrar fisketurismenringen i dag lite til den totale fiskeddeligheten for kysttorsken. I noen omrder kan imidlertid fisketuristenes totalfangst vre ganske stor i forhold til fangster i det vrige fisket. Dette gjelder spesielt for relativt lukkede fjordsystemer med lokale fiskepopulasjoner som er relativt stasjonre, og hvor det er lav tilkomst av ny fisk. Dersom fiskepresset er hyt p disse populasjonene p grunn av at fisketurismebedriftene er mange og ligger tett, kan fisketuristene bidra til en overbeskatning. Kostnadseffektive metoder for overvke fisketurismen vil vre avhengig av reguleringer og andre forhold. Dersom det i framtiden blir innfrt registrering av utleiebter til fisketurister, vil et slikt register kunne brukes til skaffe til veie informasjon om deres fangster. Slike reguleringer
60
KYST
ville ogs gjre det lettere f en oversikt over hvor mange fisketurister som leier rom og bt privat.
Forandringer i turistenes fiskemnster
Underskelser Havforskningsinstituttet har gjort siden 2008 tyder p at fisketuristenes fangstrater er relativt stabile fra r til r, men eksempler fra andre land har vist at turistene spesialiserer seg p mlarter og fiskemetoder. Intervju og feltunderskelsene vre i 2010 indikerer at en stor andel av fisketuristene slipper ut eller kaster en del av fisken de fanger (catchandrelease). Praksisen kan vre kende, og gjelder trolig betydelige mengder av fanget torsk og sei. Det er viktig f et anslag p andelen av fisk som ikke blir tatt i land, og andelen av denne fisken som faktisk overlever. En grundig studie for kartlegge denne praksisen er spesielt viktig dersom gjennomsnittlige dagsfangster tatt i land for konsum skal brukes i overvkingen av fangstene i fisketurismenringen, eller som en indikator for tilstanden til fiskebestandene langs kysten. Det vil vre viktig f tall p andelen fisk som ikke tas i land, siden mye av denne fisken kan vre skadet og komme til d. For arter det fiskes mye p kan gjennomsnittlige dagsfangster per fisker, eller per bt, gi en indikasjon p hvor mye fisk som er tilgjengelig i omrdet. Dersom gjennomsnittlige dagsfangster tatt i land blir brukt som en indeks p utviklingen i bestandene over tid, kan en kning i praksisen med fangogslipp klart fre til systematiske feil.
Trenger kartlegge fritidsfisket
fisker jevnlig, og som ogs bruker redskaper som garn og line i tillegg til stang, og de mer typiske fritidsfiskerne som kanskje bare fisker med stang en gang i blant. Studier fra andre land viser at 20 prosent av fritidsfiskerne kan st for 80 prosent av fangsten. Norge har en lang kystlinje med et tilnrmet uregulert fritidsfiske; det gjr en slik kartlegging ekstra utfordrende. Det eksisterer imidlertid noen nkkeltall som gir en pekepinn p hvor mange fritidsfiskere det kan vre snakk om i Norge. Hallenstvedt og Wulff (2004) diskuterte dette i sitt arbeid. For eksempel bor 80 prosent av den norske befolkningen mindre enn 10 kilometer fra kysten. Tall fra SSB viser at vel 40 prosent av den voksne norske befolkningen over 15 r (30 prosent p stlandet og ca. 50 prosent i resten av landet) fisker n eller flere ganger i ret. I tillegg str allemannsretten uhyre sterkt i Norge. Av land det er naturlig sammenligne seg med er det trolig bare i Danmark at fritidsfiskerne fr fiske under s frie forhold som her til lands. En grundig vitenskapelig basert kartlegging av det norske fritidsfisket er nskelig for f plitelige tall p fangstene, men s langt finnes det ikke konomiske midler til slik forskning.
Aktuelle metoder
Selv om bedriftssektoren av fisketurismen er kartlagt, er det fremdeles store kunnskapshull tette fr hele det marine fritidsfiskeriet er kjent. Manglende ordninger med fiskekort og komplette btregister som gjr det mulig kontakte aktive fritidsfiskere samt en stor variasjon i fangstmengden fra fisker til fisker, gjr kartleggingen av fritidsfisket til en krevende oppgave. Det er forskjell p fritidsfiskere som
Foto: keno Ferter
Med sttte fra Norges forskningsrd, arrangerte Havforskningsinstituttet i 2010 et internasjonalt symposium hvor en diskuterte metoder for fremskaffe fangsttall for fritidsfisket i Norge. Metoder brukt i Australia og Frankrike, og som er aktuell for Norge, omfatter telefonintervju og kartlegging av fiskeaktivitet (bruk av redskap, fangst etc.) til fritidsfiskere. Fra telefonintervjuene rekrutteres det et utvalg av fritidsfiskere som blir bedt om fre fangstdagbker. I Norge er det ogs anbefalt gjre grundig feltarbeid i et gitt antall regioner.
KYST
61
Tema
BEVARiNgSOMRdER FOR HUMMER:
Et testlaboratorium for forskning og forvaltning
Siden 2004 har Havforskningsinstituttet arbeidet tverrfaglig med smskala bevaringsomrder for hummer i Skagerrak. I dette arbeidet bruker vi hummer som en modellart for teste lokale effekter av vern, og for lre om hvordan fullskala bevaringsomrder br utformes og plasseres.
EVEN MoLAND (even.moland@imr.no), ESBEN MoLAND oLSEN, HALVoR kNUTSEN, ToRjAN BoDVIN, SIGURD HEIBERG ESPELAND og ALF RING kLEIVEN
Verden over har presset p kystsonen og artene som lever i denne aldri vrt strre. rsaken er befolkingskning, kende velstandskrav og tilflytting til urbaniserte kystomrder. Konsekvensen er i mange tilfeller overfiske og skader p kystkosystemene. Samtidig har marine bevaringsomrder ftt stor faglig oppmerksomhet, som et verkty for ta vare p arter og naturlige prosesser.
Bevaringsomrder for hummer i Skagerrak
Havforskningsinstituttet har arbeidet med eksperimentelle bevaringsomrder for hummer langs Skagerrakkysten siden
2004. Omrdene ble etablert i 2006, mens prvefisket i de planlagte omrdene startet i 2004 for f kunnskaper om frsituasjonen. For hindre at hummer blir tatt, er fiske med faste redskaper forbudt i bevaringsomrdene (kun krok og snrefiske tillatt). Forskningen har vrt tverrfaglig og inkluderer alt fra sprreunderskelser blant folk som har eiendom i nrheten av omrdene, til rlig prvefiske innenfor og utenfor omrdene. Etter tre r med omrdereguleringer (2009) indikerer prvefisket en markant kning i forekomst av hummer inne i bevaringsomrdene. Vi har ikke sett den samme kningen i kontroll-
Hva mener vi med et marint bevaringsomrde?

Generelt vil et marint bevaringsomrde innebre et geografisk avgrenset omrde som er regulert slik at det ikke forekommer noen former for fiske innenfor grensene (nullfiskeomrde). Et bevaringsomrde for hummer er et omrde hvor det ikke foregr fiske p hummer. I lpet av de siste tirene har bevaringsomrder blitt prvd ut i stor og liten skala i en rekke land. Gode erfaringer har frt til at land som Australia, New Zealand og USA (California og Hawaii) har satt av store arealer for varig vern.Til tross for dette utgjr dagens bevaringsomrder kun 0,1 % av alle havomrder. Resultatene fra vitenskaplige underskelser i disse bevaringsomrdene er gode. En studie fra 2009, gjennomfrt i 124 marine bevaringsomrder verden over, viste at den totale biomassen kte med 446 %, tettheten av vernede arter kte med 166 %, strrelsen p vernede arter kte med 28 % og artsmangfoldet kte med 21 % innenfor bevaringsomrdene. Dette er gjennomsnittstall, og noen bevaringsomrder hadde mindre effekt og noen strre. Forelpig er kunnskapen mangelfull nr det gjelder hvor effektivt bevaringsomrder bidrar til spredning av larver og voksne individer ut fra omrdene, til fordel for fiskerier. Noen studier har vist at begge deler forekommer, men det er et stort potensial bde for mer forskning og utvikling av bedre metoder for forst effekten p tilgrensende omrder.
omrdene, der fiske etter hummer er tillatt. Gjennomsnittsstrrelsen p hummeren har ogs kt i bevaringsomrdene. I tillegg til oppflgingen i bevaringsomrdene har vi ogs analysert tallmateriale fra et gammelt bevaringsomrde for hummer i Sverige (Kvra), etablert i 1989, i samarbeid med svenske forskere. Resultatene herfra viser at bestanden fremdeles ker i dette omrdet etter over 20 r med vern. Dessuten viser analysene vre at overlevelsen hos hummer har kt markant over tid innenfor bevaringsomrdet. Dette tyder p at vernet har stabilisert den lokale bestanden over tid, og at den gradvis er blitt mer robust overfor naturlig ddelighet. Fremfor alt viser dette arbeidet at vi mangler kunnskap om hva som er naturlig tetthet i en hummerbestand og om breevnen i et gitt omrde. Det samme ser ut til gjelde for andre arter som er utsatt for hardt fiskepress. Marine bevaringsomrder kan gi oss verdifull kunnskap om dette.
Adferdsstudier i bevaringsomrdene
FA K TA
I to av bevaringsomrdene ble hummer psatt merker som lagrer informasjon om dyp og temperatur. Denne studien viste at hummeren vandrer mellom forskjellige dyp gjennom ret, og kunnskapen er relevant for utformingen av bevaringsomrder. Omrdene br blant annet omfatte strre dyp (3050 m) siden det er sannsynlig at hummeren har behov for g dypere nr temperaturen synker p grunnere vann. I en annen underskelse ble hummer utstyrt med akustiske sendere som gjorde det mulig bestemme hummerens posisjon p bunnen. Studien viste at hummeren beveger seg i et relativt begrenset omrde i lpet av ett r. Formen p hummerens leveomrde ser ut til vre bestemt av hvordan de forskjellige habitattypene er fordelt p sjbunnen. Denne kunnskapen er relevant for utformingen av fremtidige bevaringsomrder. Dersom
62
KYST
FAK TA
Hva forteller hummerens gener?

Nye genetiske studier av hummer langs den norske og svenske Skagerrakkysten tyder p mer eller mindre uavhengige lokale bestander. Hummeren viser relativt sm genetiske forskjeller. Hummer p hver side av oslofjorden ser ut til vre mest avgrenset, med noe mindre forskjeller langs kysten. Hummer fra ytre og indre deler av et fjordsystem er genetisk like, noe som trolig skyldes bde larvetransport og voksenbevegelse. Det er interessant merke seg at denne arten responderer bra p vern, selv i liten skala. Denne kunnskapen, koblet med viten om genetiske mnstre, forteller at hummeren vil spre larvene langt utover de begrensede arealene som et bevaringsomrde utgjr.
Figur 1. Fem bevaringsomrder for hummer i Skagerrak. Havforskningsinstituttet flger opp utviklingen i Fldevigen, Bolrne og Kvernskjr. i tillegg samarbeider vi med svenske forskere ved Fiskeriverket i Lysekil om analyser av data innsamlet i Kvra (Sverige). Bevaringsomrdet i Risr flges opp av Risr Akvarium (www.risorakvarium.no). The location of five lobster reserves in Skagerrak. IMR is responsible for the long term monitoring in Fldevigen, Bolrne and Kvernskjr reserves. In addition, we analyse data collected in the Kvra reserve in Sweden, in collaboration with scientists from the Swedish Board of Fisheries in Lysekil. Monitoring inside the Risr reserve is carried out by the local aquarium (www.risorakvarium.no).
forvaltningsmlet er utforme omrder som gir kte fangster langs grensene, vil det vre en fordel la grensene krysse habitattyper som brukes av hummer. Dersom forvaltingsmlet er varig vern av en lokal bestand, kan det oppns ved srge for at grensene inkluderer hele det foretrukne habitatet i et gitt omrde. Det er grunn til anta at lignende forhold vil gjelde for andre arter med stedbunden adferd.
Foto: Norge Digitalt og E. Moland, Havforskningsinstituttet
Lokale bestander og lokal bestandsstruktur
Kunnskap om artenes spredningspotensial og i hvor stor grad larver blir holdt tilbake lokalt er viktige elementer i utformingen og plasseringen av marine bevaringsomrder. Genetiske studier har vist at flere arter har lokal tilhrighet, gjerne i fjorder. Da bevaringsomrdene for hummer ble planlagt og etablert, var slike hensyn ikke
tatt med i vurderingene. I eventuelle fremtidige prosesser vil det vre viktig ta i bruk den best tilgjengelige kunnskapen om larvetransport for sentrale arter langs kysten. Blant annet vil det vre viktig ikke legge bevaringsomrder til soner som kun er mottakere av larver fra bestander tilhrende i andre omrder. Identifisering av kildebestander, deres gyteomrder og bevegelsesmnstre er derfor viktig kunnskap for en god plassering og utforming av marine bevaringsomrder.
Marine bevaringsomrder i et evolusjonrt perspektiv
Figur 2. Peiling av hummer utstyrt med akustiske sendere (lite foto) gav informasjon om bevegelsesmnsteret til hummer i bevaringsomrdet i Fldevigen (rd grense i kartfoto). Eksempelet til hyre (omrdet tilsvarer den hvite rammen i kartfoto) viser areal brukt av en hummer i lpet av ett r ( 58 500 m2). Svarte prikker er posisjoner peilet hver femte dag. Tracking of lobsters equipped with Vemco acoustic transmitters (small photo) gave information on movement patterns of lobsters within the Fldevigen reserve (delineated in red in left panel). Right panel (area corresponding to white square in the left panel) shows an example of minimum convex polygon home range ( 58 500 m2) for a lobster tracked during one year. Black dots are positions tracked every five days.
Arter er tilpasset sitt milj gjennom naturlig utvalg og evolusjon over mange generasjoner. Arter som hstes utsettes ogs for et evolusjonrt press fra oss mennesker. For eksempel kan fiske og fangst over tid fre til evolusjonre endringer som sen vekst og tidlig kjnnsmodning, fordi fiskeriene ofte kun fanger stor og gammel fisk. Underforsttt vil fisk som kjnnsmodner tidlig og ikke blir store, ha hyere sjanse til overleve fram til de fr formert seg og viderefrt sine gener. Nye studier har vist at slike tilpasninger kan g svrt raskt, slik at kologiske og evolusjonre prosesser nrmest gr side om side. Mye tyder ogs p at evolusjonre endringer drevet fram av fiskerier kan fre til nedsatt produktivitet i bestanden (sm
KYST
63
Foto: Even Moland
gytefisk produserer relativt f avkom) og kan vre vanskelige reversere. Marine bevaringsomrder, der alle livsstadiene til en eller flere arter blir beskyttet, har potensial til veie opp for slike endringer ved at genetisk variasjon og den naturlige dynamikken i bestandene opprettholdes. Nr vi ser at det er mer stor hummer inne i bevaringsomrdene, tyder det p at det selektive (evolusjonre) landskapet har endret karakter slik at ogs store individer kan overleve og fre sine bli storgener videre. P den annen side er det en mulighet for at marine bevaringsomrder kan lede til en evolusjonr fragmentering av hstede bestander: Individer som er disponert for en stasjonr adferd kan bli favorisert ved at de ikke vandrer ut av reservatet (unngr fiskeredskap) og fr et langt liv med hy reproduktiv suksess. Dette er sprsml vi vil arbeide mer med i de neste rene.
Fra forsk med bevaringsomrder til soneforvaltning
Alle hummere fanget i bevarings- og kontrollomrder blir merket som et ledd i oppflgingsarbeidet. Merkene gjr at vi kan beregne overlevelse, populasjonsstrrelse og utvandring, samt flge med p enkeltindivider over tid.Vi er avhengige av at fiskere som fanger merket hummer rapporterer tilbake til oss. All lobsters caught in reserves and control areas are tagged with T-bar anchor tags as part of the long term monitoring.The tags enable us to study lobster demography and estimate spillover. We depend on fishers reporting their recaptures to IMR.
Foto: Even Moland
Bruk av bevaringsomrder har blitt positivt mottatt av lokalbefolkningen. Resultatene har skapt stor oppmerksomhet og motivasjon til g videre med marine bevaringsomrder i Norge. Flere kystkommuner har tatt lokale initiativ for etablere bevaringsomrder i sine sjomrder. I forvaltningen er det ogs vist interesse for utforske mulighetene i et slikt forvaltningsverkty. I prosjektet Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen arbeider vi med Tvedestrand og Lindesnes kommuner, Fiskerdirektoratet, fylkesmennene og fylkeskommunene for gjennomfre en prosess med ml etablere en lokalt forankret sonebasert forvaltningsmodell.
Hummere fanget i bevaringsomrdet ved Kvernskjr utstyrt med merker som lagrer informasjon om dyp og temperatur. Her ligger de p rad og rekke i pvente av gjenutsetting i sjen. Lobsters caught in the Kvernskjr reserve equipped with Lotek data storage tags recording depth and temperature, awaiting release at their respective capture locations in the reserve area.
64
KYST
Tema
KYSTTORSK NORd FOR 62N
Hvorfor har rekrutteringen minket?

Siden 1996 har bestanden av kysttorsk nord for 62N stadig minket. De fleste diskusjoner om kysttorsk dreier seg om regulering av fisket, noe som er viktig for unng ytterligere bestandsnedgang. Det store sprsmlet er likevel hvorfor rekrutteringen minker.
ASGEIR AGLEN ( asgeir.aglen@ imr.no), ERIk BERG og kjELL NEDREA AS
For kysttorsk i nord fins det lite data p de tidlige livsstadiene, og vi vet ikke hvordan forekomstene av larver og ettringer har variert. Analyser av fangstdata og toktresultater viser at rsklassestyrken til to r gammel fisk har minket mye fra 1984 til i dag. S langt er det ingen enkeltfaktor som forklarer dette.
Beiting
Haverten sin beiting p torsk har ftt stor oppmerksomhet (se egen temaartikkel). Havertbestanden har kt noe i den perioden hvor kysttorskbestanden har minket. I perioden 19962008 er det foretatt tre tellinger av havert p norskekysten. Tellingene viser en rlig bestandsvekst p ca. 2,5 %. Basert p mageprver fra havert i norske omrder er det beregnet at havertens rlige konsum av torsk langs hele norskekysten n er ca. 5000 tonn. Dette estimatet inkluderer bde kysttorsk og skrei. Prvematerialet er imidlertid noe tynt bde med hensyn til omrder og sesonger, s havert kan ikke avskrives som en faktor, men peker seg ikke ut som den viktigste. Bestanden av steinkobbe har vist en minkende tendens, og konsumet av torsk har vrt ansltt til ca. 300 tonn.
Det er ansltt vre nesten ti ganger flere niser enn kystsel i norske kystfarvann. rlig konsum av fisk er ansltt til dryt 100 000 tonn. To diettanalyser for nise (19881990 og 19992000) viser store variasjoner i sammensetningen av byttedyr. I den siste perioden ble mengden konsumert torsk (kysttorsk og skrei) ansltt til vre ca. 30 000 tonn. Det er p niv med samlet rlig fangst av kysttorsk nord for Stad. I en studie i Srfjorden i Troms ble det konkludert med at den viktigste predatoren p smtorsk var stor torsk, deretter skarv og oter. Disse resultatene kan ikke overfres direkte til andre omrder, men flere studier bekrefter at skarv og stor torsk kan beite hardt p smtorsk. Bestanden av skarv har kt p kysten mellom Stad og grensen til Russland og kan dermed ha bidratt til kt ddelighet for kysttorsken, srlig for de yngste aldersgrupper. P bakgrunn av tellinger i 2005 ble antall hekkende par beregnet til ca. 30 000 for storskarv, sammenliknet med ca. 21 000 i 1995. For toppskarv (smskarv) er antall hekkende par beregnet til ca. 24 000 i 2005, mot ca. 15 000 p 1980tallet. Tallene for toppskarv inkluderer ogs Vestlandet sr for Stad, som utgjr ca. 20 % av totalen. Ungfugl er ikke inkludert i noen av tallene.
KYST
65
Det er pvist at 13 r gammel sei beiter p 0gruppe torsk i grunne omrder om sommeren. Datagrunnlaget er for spinkelt til tallfeste effekten av dette, men det er et tidsmessig sammenfall i kende seibestand og fallende torskerekruttering (se figur). Det er ogs pvist at sild kan spise bde egg og yngel av torsk. Det er noe tidsmessig sammenfall mellom kende bestand av norsk vrgytende sild (nvg) og fallende rekruttering hos kysttorsk (se figur). Mesteparten av nvgsilda vandrer imidlertid ut fra kysten fr torsken starter gytingen, s det geografiske overlappet er ganske lite, men kan variere noe fra r til r. I tillegg finnes lokale kystbestander av sild, som kan ha betydning
for kysttorsken. Her er bde vandring og bestandsutvikling lite kjent.

Gytebestandens strrelse
rsklassestyrke Kysttorsk (millioner)
100 80 60 40 20 0 1982 1986 1988 1990 1992 1996 1998 2000 2002 2006 1984 1994 2004 2008 rsklassestyrke kysttorsk Gytebestand kysttorsk
200 150 100 50 0
Gytebestand kysttorsk (tusen tonn)
120
250
Alle anerkjente rekrutteringsmodeller tilsier at nr gytebestanden er lav vil rekrutteringen falle bratt ved ytterligere reduksjon i bestanden. For kysttorsk ser vi et gradvis fall i bde rekruttering og gytebestand over en forholdsvis lang periode. Det store sprsmlet er om det er lav gytebestand som har forrsaket reduksjon i rekruttering, eller om gytebestanden ganske enkelt har minket fordi det stadig har blitt frre rekrutter. Rekrutteringen viste en fallende tendens ogs i perioder mens gytebestanden var ganske stor (se figur), men dette utelukker likevel ikke at dagens gytebestand kan vre for lav til gi god rekruttering. Kysttorsken er ikke en enhetlig bestand men omfatter ulike gytekomponenter, hvorav noen trolig kan anses som egne bestander. Mengden gytefisk kan derfor vre kritisk lav i noen av komponentene, mens den kan vre tilfredsstillende i andre. En intervjuunderskelse blant kystbefolkningen i Finnmark i 1990rene identifiserte 41 gytefelt for kysttorsk. Det ble hevdet at torsken hadde sluttet gyte p ti av disse feltene, som dermed har sluttet bidra til rekrutteringen.
Miljforandringer/oppvekstforhold
120 100 80 60 40 20 0 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 rsklassestyrke kysttorsk Totalbestand sei
1200 1000 800 600 400 200 0

Totalbestand sei (tusen tonn)
120 100 80 60 40 20 0 1982 1986 1988 1990 1992 1996 1998 2000 2002 2006 1984 1994 2004 2008 rsklassestyrke kysttorsk Totalbestand sild
16,0
Totalbestand sild (mill. tonn)
14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0
Historisk utvikling av rsklassestyrken hos kysttorsk sammenliknet med utviklingen av gytebestand av kysttorsk, totalbestand av sei og totalbestand av sild. Historical development of year-class strength of coastal cod, compared to the development of spawning stock of coastal cod (upper), total stock of saithe (middle), and total stock of herring (lower).
Tareskog er et tema som ofte kommer opp nr rekruttering hos kysttorsk diskuteres. Yngel og smfisk av mange arter finnes ofte i tareskog. Her finner de bde mat og et skjulested som gir vern mot predatorer. Fra NordTrndelag og nordover forsvant mesteparten av tareskogen i 1970rene og har bare i liten grad kommet tilbake igjen. Denne endringen inntraff alts lenge fr perioden med dokumentert nedgang i torskerekrutteringen. Vi har derfor ingen tall for rekruttering med og uten tareskog. En hypotese er at smtorsk har blitt mer srbar for kning i predatorbestander etter at tareskogen forsvant. En gjenoppbygging av tareskogen vil i s fall kunne redusere beitetrykket p smtorsk. Hsting og forvaltning av tareskogen br derfor ta slike hensyn til dette samtidig med at forholdene omkring fisk og yngel br underskes i omrder med taretrling. Reduksjonen i rekrutteringen i kysttorskbestandene har skjedd samtidig med at det har vrt en betydelig kning i havbruksaktiviteter langs kysten. Det er ikke dokumentert noen rsakssammenheng her, men dagens regelverk sker hindre at oppdrettsanlegg legges i nrheten av dokumenterte torskegytefelt, ut fra en frevarholdning. Vassdragsregulering har foregtt i over 50 r, og frer til at ferskvannsavrenningen til fjorder og kyst fr et annet sesongforlp enn det naturlige. Dette kan endre forlpet i planktonoppblomstringen, vertikalfordeling og transport av torskeegg samt fre til endret overleving og spredning av krkebolleyngel, noe som igjen frer til endret beitetrykk p tareskogen. Teoriene er mange, men de fleste er vanskelige teste ut. Analyser av vertikalfordeling og transport av torskeegg har pvist at endring i ferskvannsavrenning kan ha betydelige konsekvenser.
Oppsummering
Listen over mulige rsakssammenhenger er lang, og vi har ikke engang nevnt global oppvarming og utslipp av stoffer som kan tenkes pvirke torsken. Selv om vi begrenser oss til predatorer er det vanskelig peke p en hovedskyldig. Ved siden av torsken selv er nok skarv, nise og sei som har flest indisier mot seg, men det er fortsatt grunn til mistanke mot sild og sel som medskyldige.
66
KYST
Tema
Foto: Erling Svensen
hva vet vi om bestandene av leppefisk?

Leppefisk omtales ofte som en ensartet gruppe, men s enkelt er det ikke. Sammensetning av arter varierer langs kysten, og endrer seg ogs noe mellom r og gjennom sesongen p samme lokalitet. Hver art m behandles for seg da de har ulik vekstrate, forventet levealder og alder ved kjnnsmodning.
ANNE BERIT SkIFTESVIk (annebs@imr.no) og CARoLINE DURIF
Grasgylt - Centrolabrus exoletus Rock cook wrasse - Centrolabrus exoletus
Leppefisk kan vre svrt tallrik mange steder, men vi har begrenset kunnskap om artene og samspillet mellom dem. For f et innblikk i de ulike leppefiskartenes tilstedevrelse, utbredelse, bevegelse, vekst og alder, ble det gjennomfrt en trerig studie p tre ulike lokaliteter sr for Bergen i sommerhalvret fra 1997 til 1999 (figur 1). leruser ble brukt som fangstredskap. Siden alle leppefiskartene i Norge er dagaktive, sto rusene ute bare om dagen. Dermed ble bifangst av arter som er mest nattaktive redusert. Leppefiskene som ble fanget ble registrert p art og lengden ble mlt. Nr det var mulig ble ogs kjnn registrert. All fisk over 9 cm ble merket og satt ut igjen, unntatt rundt 1000 individer som
ble tatt ut til alderslesing. Totalt ble det fanget ca. 14 000 leppefisk. Det ble fanget mest grnngylt (60 %), og lite berggylt og rdnebb/blstl (<3 %). Hver lokalitet ble rlig underskt i juni, Rdnebb 1% juli og august, og en ser at sammensetBergylt Juni Blstl 2% Bergnebb ningen av arter endres < 1 % gjennom sesongen 15 % (figur 2). Andelen av grasgylt reduseres fra 26 % i juni til 1 % av fangstene i slutten Grnngylt av Gressgylt august. Leppefiskene%i Norge gyter 56 26 % seint om vren/tidlig sommer, med tyngdepunkt i juni de fleste steder. I gytetiden holder grasgylten seg i strandsonen hvor den legger egg p bunnen. Senere i seRdnebb songen trekker den seg ut av omrdet, og Juli 1 % Blstl vi antar at den gr dypere ned enn der vi Bergylt <1% 2% fisker. Andelen grnngylt holder seg mer Bergnebb eller mindre konstant gjennom sesongen, 24 %
Grnngylt 60 % Gressgylt 13 %
JUni
Berggylt 2%
Rdnebb 1%
Blstl <1%
Bergnebb 15 %
Grasgylt 26 %
Grnngylt 56 %
JULi
Berggylt 2%
Rdnebb 1%
Blstl <1%
Bergnebb 24 %
Grasgylt 13 %
Grnngylt 60 %
aUgUST
Bergylt 2% Rdnebb 1%
Berggylt 2%
Rdnebb 1%
Blstl <1%
August
Blstl <1%
Bergnebb 32 %
Bergnebb 32 % Grnngylt 64 % Gressgylt 1% Grasgylt 1%
Grnngylt 64 %
Figur 1. Underskte lokaliteter i Lysefjorden, Hordaland. Study area in Lysefjorden, Norway.
Figur 2. Andel av de ulike leppefiskartene fanget i studieomrdet gjennom rene 1997 1999 p alle lokalitetene i juni, juli og august. Proportion of the different wrasse species captured in the study area between 19971999 at all sampling locations in June, July and August. Blstl/rdnebb = Cuckoo wrasse; berggylt = Ballan wrasse; bergnebb = Goldsinny wrasse; grasgylt = Rock cook wrasse; grnngylt = Corkwing wrasse.
KYST
67
mens andelen bergnebb dobles fra juni til august, fra 15 % til 32 %. Bergnebben er for vrig den eneste av leppefiskene som har pelagiske egg. Under fisket i juni, i hovedgytetiden til leppefiskene, var det lett se forskjell p kjnnene. Kjnn ble registrert, og vi fant at fordelingen mellom hunner og hanner hos bergnebb og grnngylt ikke er konstant fra r til r. Grunnen til det vet vi ikke. En del av fisken var ikke kjnnsmoden og ble registrert som ubestemt, og for grnngylt var denne andelen strre i 1998 enn i 1997. rsaken til det kan vre at sommeren 1997 var varm med usedvanlig hy vanntemperatur. Siden leppefisken er en varmtvannsart, fr den god tilvekst nr det er en lang og varm sommer. Grnngylten vokser raskt, og yngel fra 1997 kom inn i fangstene i 1998, men ble sannsynligvis ikke kjnnsmoden det ret. Alt tyder p en god rekruttering for grnngylten i 1997 i dette omrdet.
Grnngylt vokser raskest
vre rundt 13 cm etter to r. Bergnebben er rundt seks r ved samme lengde. Det ble fisket p tre forskjellige lokaliteter, og eksponeringsgraden, det vil si hvor vrhardt det var p de ulike lokalitetene, varierte. Lokalitet 1 var minst eksponert, lokalitet 2 mest eksponert, og lokalitet 3 var middels eksponert. Underskelsen viste forskjellig artsammensetning og vekst p de ulike lokalitetene. Vi fant at veksten hos fisk var bedre p den mest eksponerte lokaliteten. rsaken kjenner vi ikke sikkert, men mattilbudet kan vre bedre der, eller det er hyere tetthet av fisk og dermed strre konkurranse p den mindre eksponerte lokaliteten.
Grnngylt og bergnebb mest aktive
enn de som var mindre, det gjelder bde gjenfangst i ruse satt p samme sted og i at de besker ruser satt i nrheten. Det vil si at de ker bevegelsesomrdet etter hvert som de vokser. Det var imidlertid ikke snakk om store avstander. Hver ruse var nummerert og ble satt p samme sted hver gang. Det var ikke uvanlig at en fisk ble fanget i samme ruse flere ganger, bde ett og to r etter frste gangen. Sannsynligvis har fisken vrt p dypere vann der den overvintrer, og kommet tilbake til det samme, svrt begrensede omrdet vren etter. Dette viser at leppefiskartene grnngylt og bergnebb er svrt stedbundne.
Temperatur begrenser leveomrdet
Grnngylten vokser hurtigere enn bergnebb og grasgylt, og vil i dette omrdet

FA K TA
Aktiviteten til grnngylt og bergnebb kte med strrelsen p fiskene beregnet ut fra antallet gjenfangster av de merkede fiskene. Det ble brukt passiv fangstredskap, og sannsynligheten for fangst kte med fiskens aktivitet. Gjenfangsten av grasgylt og berggylt var for f til gjre slike vurderinger for disse. Den strste fisken ble gjennomsnittlig fanget flere ganger
Leppefiskenes lusespisende egenskaper

Leppefiskenes lusespisende egenskaper ble frst rapportert i 1976 av en lakseoppdretter i Batalden som brukte sm berggylter i laksemerdene sine.Ved Forskningsstasjonen Austevoll ble det p 1980-tallet gjennomfrt flere forsk med leppefisk, bde nr det gjaldt fangstteknologi og leppefisk i bruk som lusespiser. P slutten av 80-tallet begynte oppdrettere ta i bruk leppefisk i laksemerdene, og antallet leppefisk som ble brukt p denne mten kte utover p 90-tallet. Da nye kjemiske avlusningsmidler som kunne tilsettes fret ble tatt i bruk, avtok interessen for leppefisk. Bare noen f entusiaster fortsatte bruke leppefisk som et mer grnt alternativ. I 2006 kom bruken ned p sitt laveste niv, i underkant av 700 000 fisk. Etter en del r begynte ryktene g om at de nye lusemidlene ikke lenger virket s bra, og det ble etter hvert bekreftet at lusa enkelte steder begynte bli resistent mot de kjemiske stoffene. Dette ble en renessanse for leppefisken. I 2009 ble det brukt 4,4 millioner leppefisk til avlusing av oppdrettsfisk, i 2010 kte det til 1015 millioner, og det er ventet en ytterligere kning i 2011. Den kraftige kningen i fangsten av leppefisk har gjort bde forskere og andre bekymret for at leppefiskbestandene kan bli overfisket. Det er derfor satt i gang ny forskning p leppefisk. Oppdrett av berggylt, den meste effektive luseplukkeren, blir videreutviklet, og kan med tiden erstatte en del av den villfangede leppefisken.
Det er mange faktorer som kan pvirke rekrutteringen. Strrelse, alder og antall gytesesonger for hver fisk avhengig av art. Berggylt blir strst, grasgylt og bergnebb er de minste. Berggylt og bergnebb kan bli en god del eldre enn grnngylt og grasgylt. Vekstraten er forskjellig mellom artene, og vekstraten innen en art kan ogs pvirkes av hvor de vokser opp. Grnngylt vokser forholdsvis hurtig og vil komme inn i den kommersielle fangsten av leppefisk alt nr de er to r, mens bergnebb vil vre 45 r ved samme strrelse. Leppefisken er en varmekjr art og har sin nordlige grense her i Norge. Vanntemperaturen hos oss er for lav i vinterhalvret til at fisken tar til seg srlig nring, derfor bruker fisken sommerhalvret til vokse og legge opp reserver for vinteren og neste rs gyting. Leppefisken gyter p forsommeren, med juni som hovedmned de fleste steder. Det vil si at det blir for kort tid med hye nok temperaturer til bygge seg opp for gyting samme r som den gyter. Hver av artene har en minimumstemperatur for ta til seg fde. Berggylt spiser ved de laveste temperaturene, mens grasgylt er den som stopper frst nr temperaturen synker. Dette gir berggylten den lengste vekstsesongen, og grasgylt den korteste. Det er ogs forskjell i alder ved kjnnsmodning mellom artene, og av de fire har berggylt hyest alder ved kjnnsmodning. Utviklingen av larvene krever relativt hye temperaturer, det er sannsynligvis en begrensende faktor for hvor langt nord utbredelsen gr. Vi kan derfor anta at det vil vre store variasjoner i rekrutteringen i de nordligste omrdene.
68
KYST
HAV
Foto: Kjartan Mstad
tilstanden i kosystem nordsjen og skagerrak

Den kalde 2010-vinteren frte til kraftig avkjling av NordsjenSkagerrak. Det er fortsatt svak rekruttering i flere viktige fiskebestander. Bestanden av tobis har kt og er i god forfatning. Et nytt norsk forvaltningssystem er innfrt for tobis i norsk sone i Nordsjen i 2010 for sikre en brekraftig bestand.
ElsE TorsTEnsEn (else.torstensen@imr.no), leder forsknings- og rdgivningsprogram kosystem nordsjen
Sammendrag
Organiske miljgifter og radioaktiv forurensning overvkes regelmessig. Generelt er forurensningen lavere i pne havomrder sammenlignet med kystnre omrder. I Nordsjen finner en de hyeste PAH -verdiene i finkornete sedimenter i Norskerenna. PAH -verdiene her er blant de hyeste som er funnet i norske havomrder. Lokaliteter med moderat PAH -forurensning ligger nr Skagerrak og kysten av Sr-Norge. Nivet av klorerte miljgifter i fisk fra Nordsjen er noe hyere enn i de nordligere havomrdene, men er karakterisert som ubetydelig. Radioaktiv forurensning i sedimenter og sjvann er lav og reduseres nordover langs norskekysten. Vi ser en nedadgende trend i nivene av radioaktiv forurensning i det marine miljet. Konsentrasjonene av radioaktivitet (Cs-137) i fisk fra Nordsjen er generelt noe hyere enn i fisk fra de andre havomrdene. Konsentrasjonene er like fullt svrt lave og langt under EU s grenseverdi for eksport og import av sjmat.
Kald vinter 20092010
Forurensning
Ved inngangen til 2010 var overflatetemperaturen i Nordsjen under langtidsmiddelet. Modellberegninger viser at innstrmmingen av atlantisk vann til Nordsjen i 2010 var den laveste i perioden 19852010. Dette gjorde at overflatetemperaturen i Skagerrak og Nordsjen l 13 grader under normalen i store omrder i januar og februar. Temperaturen i overflaten steg utover vren og var 12 grader over normalen i juni. P slutten av ret var temperaturen lav. Utover vren ble det observert kraftig avkjling i dypvannet i Skagerrak. I 2010 var det vinteravkjling av overflatevannet p Nordsjplatet. Dette frte til utskiftning av bunnvannet i Norskerenna og Skagerrakbassenget. Den kalde 2010-vinteren frte til kraftig avkjling av Nordsjen. Sommerens varmeinnhold i Nordsjen var blant de laveste for perioden 19852010.
De viktigste trekkene ved sirkulasjonsmnstre og dybdeforhold i Nordsjen og Skagerrak. Main characteristics of the circulation patterns and depth in The North Sea and Skagerrak.
H AV
H AV f o r s k n i n g s r A p p o rt e n
69
Illustrasjon: Arild sther
Fordi Nordsjen er et grunt havomrde, er prosessene p bunnen og oppe i vannmassene ofte nr koblet. Det bidrar til hy produktivitet. Som illustrasjonen viser er Nordsjen ogs i stor grad pvirket av menneskelig aktivitet. Since the North Sea is shallow, the processes taking place on the sea bed and in higher waters often are closely linked. This contributes to a rich production. As shown in the illustration the North Sea is also strongly influenced by human activity.
Plankton
Tidligere har overvkingen av planteplankton i Nordsjen og Skagerrak fokusert p skadelige alger. I 2010 ble det ikke registrert noen strre oppblomstring av potensielt skadelige alger i norske farvann. I Skagerrak kom vroppblomstringen av planteplankton i 2010 tidlig. Det var en betydelig primrproduksjon i lpet av vintermnedene, men totalt sett var den totale algebiomassen i 2010 noe lavere enn langtidsmiddelet og lavere enn i 2009. I 2010 var den modellerte gjennomsnittlige rsproduksjonen for hele Nordsjen 114 gC/m2/r. Dette er noe lavere enn for 2009, men godt over gjennomsnittlig produksjon for perioden 19852009. De siste rene har vi sett en reduksjon i tilfrselen av nringssalter til Skagerrak/Nordsjen. Dette var ogs situasjonen i 2010; konsentrasjonene av nringssalter var lave, ogs sammenliknet med langtidsmiddelet. Til tross for stor reduksjon i utslipp av nringssalter og lavere klorofyll a-mengde til Nordsjen, ser man ingen reduksjon i primrproduksjonen. Biomassen av dyreplankton har sitt maksimum i de verste 100 meterne av vannmassene i aprilmai. I april 2010 ble hyeste biomasse mlt i kyststrmmen i nordstlig del og p de grunnere omrdene sentralt i Nordsjen. I kystvannet i Skagerrak var det kte forekomster av Calanus spp. med midlere biomasse som den hyeste mlt siden 2003. I Nordsjen og Skagerrak lever Calanus-artene C. finmarchicus og C. helgolandicus i utkanten av sine biogeografiske utbredelsesomrder og er derfor svrt flsomme for klimatiske endringer. Endringer i mengde, artssammensetning og produksjonssyklus er observert i dyreplanktonet de siste tjue rene, noe som trolig har hatt betydning for hyere ledd i nringskjeden. Forekomsten av sm hoppekreps har avtatt de siste fem rene i kyststrmmen p Skagerrakkysten, men viste en kning i 2010. Store forekomster av brennmaneter preget kysten av Skagerrak og Nordsjen sommeren 2010. Den introduserte lobemaneten Mnemiopsis leidyi forekom senere p ret og i lavere tetthet enn ret fr. Dette kan ha sammenheng med den kalde vinteren 2009/2010.
Fiskebestander
Estimatet for gytebestanden av nordsjsild ble kraftig oppjustert i 2010. Fiskeddeligheten p nordsjsild er betydelig redusert de to siste rene. Gytebestanden ventes vokse slik at den kommer opp p fre-var-niv i 2010. Det gjelder selv om rsklassene etter 2001 er de svakeste siden slutten av 1970-rene og det fortsatt er ventet lav rekruttering. 2009 var frste gang at den totale kvoten ikke ble overfisket, og det var heller ingen feilrapportering. Datagrunnlaget for brisling i Nordsjen og Skagerrak er for drlig til kunne si noe om status i bestandene. Hysa er i god forfatning og hstes brekraftig. Torskebestanden i Nordsjen har redusert reproduksjonsevne. Gytebestanden har kt siden det historiske lavmlet i 2006, men er fortsatt under kritisk grense. Fiskeddeligheten avtok frem til 2008 da bde utslipp av torsk og fiskeddeligheten kte. rsklassen 2008 er trolig en av de laveste i tidsserien, og fisket er vurdert som ikke brekraftig. En vanlig bestandsberegning av sei kunne ikke foretas i 2010 grunnet manglende og ufullstendige indekser for 2009, men bestanden er vurdert vre i god forfatning. Etter r med svrt lave forekomster av tobis, kte forekomstene i 2010. Et nytt, omrdebasert forvaltningssystem (se egen temaartikkel) ble introdusert i norsk omrde av Nordsjen i 2010. Norge hadde i 2009 de laveste landinger av dypvannsreker fra Skagerrak og Norskerenna vest for Lindesnes siden 1984. I 2010 fortsatte nedgangen i rekefisket. Den kalde vinteren 20092010 frte til en utskifting av bunnvannet i Skagerrak. Dette kan muligens ha virket inn p bestanden av reker i omrdet.
Sjpattedyr
Hvalartene vgehval, nise og springer har sitt faste tilhold i Nordsjen. Mer varmekjre smhvalarter som vanlig delfin og de store hvalartene finnhval, knlhval og spermhval gjester av og til omrdet. Forekomsten av vgehval synes stabil. Ernringsunderskelser viser at hovedretten for vgehval varierer mellom dyreplankton og fisk.
70
H AV
tilstanden i kosystem norskehavet

Temperaturen er fortsatt i overkant av normalen. Situasjonen for en rekke dyphavsressurser er usikker og klappmyssbestanden er fortsatt lav. Samtidig med bunnrekord i mengde dyreplankton, gr gytebestanden av sild og kolmule nedover. For 2010 er kolmulebestanden beregnet til vre under fre-var-nivet.
HAr Ald loEng (harald.loeng@imr.no), leder forsknings- og rdgivningsprogram kosystem norskehavet
Sammendrag
Lite forurensning
Overvking av marint milj omfatter blant annet mlinger av en rekke organiske miljgifter og tungmetaller i sedimenter. Nivene av PAH (polyaromatiske hydrokarboner) og metaller er generelt lave og i stor grad av naturlig opphav. Det gjelder ogs nivene av klorerte og bromerte fremmedstoffer i sedimentene. Havforskningsinstituttets mlinger av radioaktiv forurensning i vann og sedimenter viser generelt lave niver, ogs ved den russiske atomubten Komsomolets srvest av Bjrnya.
Varmt i sr og vest
dicus, dominerer i planktonet langs vestlandskysten deler av ret. En kning av C. helgolandicus kan virke negativt p viktige fiskebestander dersom det skjer p bekostning av raudta. Hvorvidt nedgangen i dyreplankton skyldes de store bestandene av planktonspisende fisk (sild, kolmule, makrell) er ikke klart.
Nedgang for sild og kolmule, oppgang for makrell
Det innstrmmende atlanterhavsvannet i det srstlige Norskehavet er varmere og saltere enn normalt, mens temperaturen er nr det normale i det nordstlige Norskehavet. Etter en betydelig kning i temperaturen i 2009 sank den igjen i 2010 og var 0,10,4 C hyere enn gjennomsnittet, med strst avvik i sr. Lenger vest i Norskehavet er temperaturen 01,0 C varmere enn normalt.
Bunnrekord i mengde dyreplankton
Mengden dyreplankton i Norskehavet har gtt jevnt nedover de siste rene. Denne trenden fortsatte i 2010 og var spesielt fremtredende i de vestlige delene av havomrdet. Dyreplanktonmengdene er n de laveste siden mlingene startet i 1995. Innslaget av srlige arter er fortsatt stort. Raudtas nre slektning i Nordsjen, Calanus helgolan-
Gytebestanden av norsk vrgytende sild passerte et forelpig toppniv i 2009. For 2010 er gytebestanden beregnet til ca. 9 millioner tonn. En gradvis reduksjon i gytebestanden er ventet de neste rene fordi rsklassene etter 2004 har vrt svake. Kolmulebestanden ndde toppen i 2003 med en gytebestand p sju millioner tonn. Etter dette har gytebestanden raskt beveget seg nedover p grunn av svak rekruttering etter 2004. For 2010 er den beregnet til vre under fre-var-nivet, med 1,3 millioner tonn. Gytebestanden av makrell er beregnet til vre godt over fre-var-nivet, med rundt 3 millioner tonn i 2010. Den er klassifisert til ha full reproduksjonsevne, men ICES mener likevel at det er risiko for at den blir beskattet over brekraftig niv. Det er ikke blitt enighet om noen kyststatsavtale for makrell, og det er dermed kt risiko for et betydelig overfiske i 2011. Rekrutteringen har utviklet seg positivt de senere r.
Usikkerhet om dyphavsressurser
Situasjonen for blkveitebestanden er usikker. Bde totalbestand og gytebestand er lav i et historisk perspektiv, og
De store dybdeforskjellene i Norskehavet gir en variert bunnfauna som flere steder omfatter store korallrev p sokkelen. kosystemet har relativt lav biodiversitet, men de dominerende livsformene finnes i svrt store mengder. Menneskelige aktiviteter i Norskehavet er knyttet til olje, skipsfart og fiske. The big differences in depths, give a highly variable bottom fauna in the Norwegian Sea, including some big coral reefs on the shelf.The biodiversity is relatively low, but the dominant species are quite abundant. Human impact is mainly related to oil activities, shipping and fisheries.
H AV
71
alderssammensetningen er fremdeles uviss. Atlantisk kveite har hatt forbedret rekruttering i senere r, og dersom fisket begrenses tilstrekkelig vil det bidra til gjenoppbygging av en robust gytebestand. I 2009 ble det, for frste gang p mange r, gjennomfrt et bestandsestimat p vassild. Estimatet vil utgjre en viktig referanse for fremtidige bestandsanalyser. Bde vanlig uer og snabeluer har hatt drlig rekruttering det siste tiret. Det kan ses tegn til bedringer i situasjonen for snabeluer, men ikke for vanlig uer. Lange, brosme og bllange fiskes over store deler av Nord-Atlanteren, og i de fleste omrdene har det vrt en positiv utvikling i bde fangst og CPUE (fangst per enhet innsats). Dette skyldes i stor grad at autolineflten er halvert siden 2000, og at fiskepresset dermed er redusert. For lange og brosme anbefaler ICES en kning i fangstene sammenlignet med tidligere r, mens det for bllange anbefales fortsatt stopp i det direkte fisket.
Tilstanden til srbare bunnhabitater
til Norskehavet. Siden det er forbudt delegge korallrev med trl og det er opprettet en rekke omrder med trlforbud, regner vi med at den direkte fysiske deleggelsen av revene har opphrt. Oljevirksomheten har ekspandert i dette havomrdet de senere rene. Det er fortsatt uvisst om, eller i hvilken grad, korallrevene pvirkes av for eksempel utslipp av borekaks og kjemikalier. Det pgr imidlertid forskning som etter hvert kan gi oss en pekepinn p dette.
Nedgang i klappmyss stabilt for vgehval
Med srbare habitater tenkes det i frste rekke p korallrev og svampansamlinger. Det er godt og vel ti r siden det ble foretatt en vurdering av fiskeriaktivitetenes pvirking p korallrevene. Dette burde gjres p nytt, men er en meget stor oppgave. Sannsynligvis vil det mtte vente til MAREANO-kartleggingen starter p sokkelen
Modellberegninger av selbestandene i Vesterisen med oppdatert informasjon om ungeproduksjon og voksendyrenes formeringsevne tyder p at klappmyssbestanden n teller rundt 82 000 dyr (ca. 15 prosent av nivet for 60 r siden), mens antall grnlandssel ikke har vrt mlt hyere og n ligger p vel 810 000 dyr. Sistnevnte bestand klassifiseres som datarik (datagrunnlaget er innsamlet for mindre enn 5 r siden) med hye kvoteanbefalinger, mens klappmyssbestandens problemer i omrdet er en utfordring bde for forskning og forvaltning. Klappmyssen ble fredet i 2007, og analyse av historiske data om artens forurensningsbelastning, ernringsstatus og formeringsevne er satt i gang. Historisk materiale er supplert med nye innsamlinger (20072010) som ogs inkluderer informasjon om klappmyssbestandens helsetilstand.
tilstanden i kosystem Barentshavet

Barentshavet er et relativt artsrikt omrde, og de mange artene er forbundet med hverandre i nett av gjensidig pvirkning. Til sammen danner dette en dynamikk som kan vre kompleks, og der kunnskapen er strst nr det gjelder de kommersielt utnyttbare artene. kosystemet i Barentshavet pvirkes ogs i betydelig grad av variasjoner i klima.
KnUT sUnnAn (knut.sunnanaa@imr.no), leder for forsknings- og rdgivningsprogram kosystem Barentshavet
Sammendrag
Et karakteristisk trekk for Barentshavet er at klimatiske faktorer som temperatur, is og oseanografiske forhold varierer betydelig fra r til r. Dette har viktige effekter p kosystemet. Modeller tyder p at det meste av primrproduksjonen skjer i den varme srvestlige delen av Barentshavet. Det er ogs hy produksjon i varme r, og dette er i frste rekke knyttet til mindre utbredelse av havis.
Temperatur, is og havstrmmer
Lodda er viktig
Temperaturen i Barentshavet har kt de siste 30 rene. Etter ha ndd et maksimum i 2006 har temperaturen vrt i nedgang og ligger n litt under trendlinjen, men over langtidsgjennomsnittet. Parallelt med kningen i temperatur har utbredelsen av havis avtatt de siste 30 rene, og etter 2000 har det vrt flere r hvor hele Barentshavet har vrt isfritt om sommeren. Etter 2007, da mengden av havis i Arktis ndde det laveste nivet som er mlt s langt, har mengden havis i Barentshavet kt noe. Innstrmming av vann fra Atlanterhavet varierer betydelig mellom r og er viktig for utviklingen i vanntemperatur og isdekke. Det atlantiske vannet transporterer ogs store mengder egg, larver og dyreplankton inn i Barentshavet. Innstrmmingen har avtatt noe de siste rene, etter ha vrt p et hyt niv i tidligere r.
Lodde, sild og torsk er tre sentrale arter for dynamikken i Barentshavets kosystem. Lodde er en viktig predator p dyreplankton, og beitepresset er s sterkt at mengden av dyreplankton tenderer til g noe ned nr mengden av lodde gr opp og omvendt. Lodde beiter i den sentrale og nordlige del av Barentshavet og langs iskanten, og vandrer s til den nordlige kysten av Norge og Russland for gyte. Den frakter derfor deler av den store produksjonen fra nordlige til srligere deler av Barentshavet. I store deler av Barentshavet er lodde et viktig byttedyr for mange arter av fisk, sjfugl og sjpattedyr, og svingninger i loddebestander kan ha betydelige konsekvenser for disse gruppene. Dette ble spesielt synlig da lodda p midten av 1980-tallet gjennomgikk den frste av forelpig tre kollapser siden overvkingen av bestanden startet tidlig p 1970-tallet. Som en flge av loddekollapsen, kollapset ogs lomvibestanden, kroppskondisjon hos vgehval gikk ned og store vandringer ble utlst hos grnlandssel. Ogs torskebestanden ble satt under press med drligere nringstilgang og kt ddelighet hos ungtorsk som flge av kannibalisme. Imidlertid fikk kollapsene i loddebestanden p 1990- og 2000-tallet langt mindre flger for kosystemet i Barentshavet.
72
H AV
En illustrasjon av det mangfoldige livet i Barentshavet, og pvirkninger mellom organismene. The illustration shows the abundant and varied life of the Barents Sea, and how the species influence each other.
Mye ungsild kan gi loddekollaps
Ungsild er en viktig komponent i kosystemene i Barentshavet, hovedsakelig fordi det etter all sannsynlighet er den som utlser kollapsene i loddebestanden. Voksen sild lever ikke i Barentshavet, men sildelarver kommer drivende inn i omrdet fra gytefeltene langs norskekysten. De oppholder seg 34 r i Barentshavet fr de igjen vandrer tilbake til Norskehavet der de gyter. Ungsild spiser loddelarver, og omfanget av dette er s stort at loddebestanden kan kollapse nr det er mye ungsild i Barentshavet. Innsig av store rsklasser av sild ser derfor ut til ha vrt hovedrsaken til de tre kollapsene i loddebestanden.
Stor torskebestand
Biomassen av bunndyr varierer
Mye av biomassen som produseres i Barentshavet kanaliseres gjennom bunndyr. Denne gruppen kan derfor vre viktig for dynamikken i kosystemet. Vi har imidlertid begrenset kunnskap om hvordan bunndyr pvirker andre deler av kosystemet. Overvking av bunndyr har foregtt i perioder tidligere i Barentshavet, men den nvrende overvking er satt i gang nylig. Resultatene fra nvrende overvking viser at biomassen av bunndyr kan variere betydelig fra r til r, men at det samtidig er noen omrder som peker seg ut som gjennomgende rike p bunndyr hvert r. I de siste rene er det funnet at kongekrabben kan ha en effekt p sammensetningen av bunndyr i enkelte omrder.
Torsk er en viktig toppredator i kosystemet. Den ernrer seg av et bredt spekter byttedyr og kan skifte fde alt etter kvalitet og tilgjengelighet. Den kan derfor dempe svingninger og utbrudd i bestandene av byttedyr. Lodde er et spesielt nringsrikt og foretrukket byttedyr. Gjennom flere r har mengden ungsild i Barentshavet avtatt. Loddebestanden har vokst de senere rene og er n p et middels niv. Ogs torskebestanden har kt i samme periode og er i 2010 beregnet n omtrent samme niv som den l p i rene etter andre verdenskrig. En vellykket forvaltning sammen med temperaturkningen de siste rene, som har gjort strre deler av Barentshavet tilgjengelig for torsk, har dermed hatt en positiv effekt p torskebestanden.
Mange beiter p dyreplankton
En annen viktig gruppe i kosystemet er dyreplankton, som er hovednring for lodde, unge stadier av sild og torsk og en rekke andre arter i Barentshavet. Mengden dyreplankton i Barentshavet avtok i perioden 20062009, men det ble registrert en kning i 2010. Utviklingen av dyreplanktonmengden bestemmes av beiting fra fisk, sjpattedyr og sjfugl i tillegg til transporten av dyreplankton i havstrmmen fra Norskehavet og inn i Barentshavet.
De viktigste trekkene ved sirkulasjon og dybdeforhold i Barentshavet. Main characteristics of the circulation patterns and depth in the Barents Sea.
H AV
73
Abiotiske faktorer
Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjen, Norskehavet og Barentshavet

Temperatursvingningene i de norske havomrdene skyldes variasjoner i mengde og temperatur i vannet som strmmer inn fra Nord-Atlanteren, lokalt varmetap fra hav til luft og mengde av andre tilsttende vannmasser som strmmer inn i havomrdene.
Ved sammenligne temperaturen i et srlig, midtre og nordlig snitt, ser vi at havtemperaturene i hele omrdet i stor grad varierer i takt p lang tidsskala (figur 1). Sett i forhold til en middeltilstand svinger temperaturene mellom varme og kalde perioder, der 19001930 og 19601990
4,5 4,2 3,9 3,6 T = 3,9 C
o
var kalde perioder, mens 19301960 og fra 1990 til ntid var varme perioder. Det siste tiret har det vrt bemerkelsesverdig varmt bde i Norskehavet og Barentshavet. De varmeste rene som noensinne er observert i Norskehavet og Barentshavet var i lpet av denne perioden.
Figur 1.Temperatur i atlanterhavsvannet mellom Fryene og Shetland (rd kurve), i Gimsysnittet (svart kurve), og i Kolasnittet (bl kurve). Langtidsmidlene, beregnet fra 1970 2000, er henholdsvis 9,6 C, 7,6 C, og 3,9 C.Tidsseriene er ti rs glidende midler. (Gjengitt med tillatelse fra FRS Marine Laboratory, Aberdeen og PINRO, Murmansk.) Ten years running mean temperature in Atlantic water in the three transects: Faeroe-Shetland (red), Gimsy (black) and Kola (blue). Long term mean (19702000) is 9.6, 7.6 and 3.9 degrees C respectively. (Courtesy of the FRS Marine Laboratory, Aberdeen and PINRO, Murmansk.)
Kola
Temperatur oC) (
7,3 7 6,7 6,4 T = 6,7 oC
Gimsysnittet
10,2 9,9 9,6 9,3 9 1900 1920 1940 1960 1980 2000 T = 9,6 oC
Fryene-Shetland
Nordsjen
Ved inngangen til 2010 var overflatetemperaturen i Nordsjen litt under langtidsmiddelet, men det 10 St. 205 (150 m) kalde og fine vintervret over Nord-Europa frte til en hurtig avkjling slik at overflatetemperatu9 ren i Nordsjen og Skagerrak l 13 grader under middelet over store omrder i januar og februar. Den vedvarende avkjlingen av havomrdene har gitt 8 utslag i relativt lave temperaturer i Skagerrak, spesielt i dypet. Utover ret har temperaturen steget, og i juli var overflatetemperaturen 12 grader 7 over normalen i store omrder. Ved utgangen av ret er igjen temperaturen lav, og sammenlignet med normalen er bildet omtrent som det var i februar. 6
MorTEn d. sKogEn (morten.skogen@imr.no), Jon AlBrETsEn 5 og solFrId s. HJllo
4 10 35,3 35,2 J F M A M J J A S O N D
Temperatur (C)
St. 205 (150 m)
St. 205 (150 m)
Temperatur (C)
9 8 7 6 5 4
Saltholdighet
35,1 35,0 34,9 34,8 34,7
34,6
74
Saltholdighet
Figur 2.Temperatur og saltholdighet p 150 meters dyp basert p mnedlige mlinger i 2010 ca. 10 km utenfor Torungen fyr 35,3 St. 205 (150 m) ved Arendal. Langtidsmiddelet (tynn linje) og standardavvik (prikkete linje) gjelder for perioden 19611990. 35,2 Temperature and salinity at 150 m depth based on monthly observations in 2010 sampled approx. 10 km off Torungen lighthouse near Arendal, near the southern tip of Norway.The long period mean (thin solid line) and the standard deviation (dotted line) are 35,1 based on measurements sampled between 1961 and 1990.
35,0
| H AV
34,9 H AV f o r s k n i n g s r A p p o rt e n 34,8
Etter flere r der bde temperatur og saltholdighet har indikert atlantiske vannmasser med verdier godt over langtidsmiddelet, ble det observert en kraftig avkjling av dypvannet i Skagerrak vren 2010 samtidig med et dropp i saltholdigheten (figur 2). Mens saltholdigheten holdt seg omtrent ett standardavvik over normalen fra juni og ut ret, holdt temperaturen seg rundt normalverdiene den samme perioden. Bunnvannet i Skagerrak ble ogs skiftet ut vinteren 2010 (figur 3). Vren 2009 ble det observert en utskifting ved innstrmming av saltere og varmere atlantisk vann langs skrningen i Norskerenna, mens det i 2010 foregikk en vinteravkjling av overflatevann inne p Nordsjplatet. Denne mekanismen for utskifting av bunnvann er omtrent ikke observert de siste to tir. Oksygennivet i bunnvannet etter utskifting kom opp p samme niv som i 2009, men temperaturen sank med over to grader. Lavere temperatur p 600 meters dyp i Norskerenna er ikke observert siden 1970, og avkjlingen influerte store deler av Skagerrakbassenget.
Figur 3.Temperatur og oksygen p 600 meters dyp i Skagerrakbassenget for rene 19522010. Temperature and oxygen at 600 m depth in the Skagerrak basin for the years 1952 to 2010.
Modellberegninger viser at transporten inn og ut av Nordsjen var svrt lav i hele 2010. Fra nord gjennom snittet OrknyeneUtsira (figur 4) var den modellerte innstrmningen den laveste i hele perioden (19852010), og ogs gjennom Den engelske kanal var transporten blant de aller laveste. Ved hjelp av havsirkulasjonsmodellen NORWECOM har vi gjort beregninger av Nordsjens varmeinnhold for perioden 19852010 (figur 5). De viser bde de forventede sesongvariasjoner (kt varmeinnhold om sommeren og tap av varme og derfor varmeinnholdsminimum om vinteren) og langperiodiske svingninger. I 2010 var vinteren kald, og det lave vinter-varmeinnholdet viser at Nordsjen ble kraftig avkjlt. Varmeinnholdet om sommeren var ogs lavt, blant de laveste i hele perioden 19852010, og det henger sammen med den lave innstrmmingen av atlantisk vann. Alt i alt ser vi at varmeinnholdet i Nordsjen i 2010 er tilbake p 1985-niv.
1.4 1.3 1.2 1.1 1 0.9 0.8
x 10
21
[Joule]
0.7 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009
Figur 4. Modellert avvik i transporten inn i Nordsjen gjennom snittet OrkenyeneUtsira.Transporten er gitt i Sverdrup (1Sv = 1 million m3/s).Tre mneders (bl linje) og 12 mneders (rd linje) glidende middel er vist. Modelled transport anomaly through the section Orkney Utsira.Three months (blue) and 12 months (red) running mean.
Figur 5. Modellert varmeinnhold i Nordsjen. Mneds- og rlige verdier. Modelled North Sea heat content. Monthly and annual values.
H AV
75
2 1. 5
Norskehavet
Volumtranspor t
Avvik volumtransport (Sv)
1 0. 5 0 -0.5 -1 -1.5 1.5
I 2010 var det innstrmmende atlanterhavsvannet sr i Norskehavet 0,5 C varmere enn normalt, mens det nord i Norskehavet hadde temperaturer lik langtidsmidlene. Innstrmmingen har de siste rene vrt normal med unntak av en relativt lav transport vinteren 2010. I frste halvdel av 2010 var derimot transporten lik langtidsmiddelet.
KJEll ArnE MorK (kjell.arne.mork@imr.no)
Temperatur
0.5
-0.5
-1 1995 199 7 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011
Figur 6. VERST: Avvik i transporten av atlanterhavsvann som strmmer gjennom Svinysnittet ved Eggakanten i Sverdup (1 Sv = 1 million m3/s).Verdiene er vist som avvik fra et gjennomsnitt.Tre mneders (bl linje) og ett rs (rd linje) glidende midler. Gjengitt med tillatelse fra Geofysisk institutt, UiB. NEDERST:Temperaturavvik i kjernen av atlanterhavsvannet for Svinysnittet.Verdiene er et gjennomsnitt for temperaturene mellom 50 og 200 meters dyp. Enkeltobservasjoner (bl linje) og ett rs glidende midler (rd linje). UPPeR FIGURe: Volume transport anomalies of Atlantic water at the shelf edge through the Sviny transect in Sverdrup (1 Sv = 1 million m3/s).Three months (blue) and one year (red) moving averages are shown. Courtesy of the Geophysical Department, University of Bergen. LOweR FIGURe:Temperature anomalies, averaged between 50 and 200 m, in the core of the Atlantic water in the transect SvinyNw.The single observations (blue line) and one year moving averages (red line) are shown.
75 o N
Hvor mye atlanterhavsvann som strmmer inn i Norskehavet avhenger i stor grad av vindforholdene. Siden disse er svrt varierende, vil ogs innstrmmingen variere mye mellom rstidene, men ogs fra r til r (figur 6). Det er for eksempel sterkere srvestlige vinder og dermed strre innstrmming om vinteren enn om sommeren. Vanntransport mles i Sverdrup (Sv), og en Sv er definert som transporten av en million tonn vann per sekund. Det tilsvarer mengden vann som renner ut i havet fra alle verdens elver til sammen. I gjennomsnitt strmmer det fire Sv atlanterhavsvann gjennom Fryrenna og inn i Norskehavet. Etter to r med hy innstrmming i 2005 og 2006, der vinteren 2006 var det hyeste som er observert siden disse mlingene startet i 1995, sank innstrmmingen. De fire siste rene har den vrt nr langtidsmiddelet, bortsett fra 2009 da den var 0,5 Sv under langtidsmiddelet. I begynnelsen av 2010 var det lite srvestlige vinder, og transporten var da nesten rekordlav. Derimot steg den i lpet av ret og var i juli 2010, som er slutten p tidsserien, 0,4 Sv over langtidsmiddelet. Middelet for frste halvdel av 2010 viser derimot at transporten var lik langtidsmiddelet.
Temperatur
Avvik temperatur ( oC)
70 o N
20 o W
20
oE
6 5 oN
0. 5
0. 5
60 oN
10 oW
0o
o 10 E
Figur 7.Temperaturavvik (C) i 100 meters dyp for apriljuni 2010 i forhold til gjennomsnittet for perioden 19952010. The distribution of temperature anomaly at 100 m depth in AprilJune 2010 compared to the long term mean (19952010).
I samme omrdet som innstrmmingen av atlanterhavsvann mles i Svinysnittet blir ogs temperaturen i atlanterhavsvannet observert regelmessig. Temperaturen her er svrt avhengig av klimavariasjonene lenger sr i Nord-Atlanteren, men pvirkes ogs av lokale atmosfriske forhold og andre tilsttende vannmasser. Etter midten av 1990-tallet har atlanterhavsvannet i Svinysnittet blitt varmere. 2007 var det varmeste ret noensinne siden mlingene startet i 1977 (figur 6). Da var temperaturen 0,8 C over langtidsmiddelet. Etter en nedgang i 2008 og oppgang i 2009, sank temperaturen igjen i 2010, men var over langtidsmiddelet gjennom hele ret. rsmiddelet for 2010 var 0,5 C over langtidsmiddelet. Lenger nord i Norskehavet er det derimot observert en temperaturnedgang i det innstrmmende atlanterhavsvannet, og temperaturene for 2010 var der lik langtidsgjennomsnittene. De hye temperaturverdiene som er observert det siste tiret skyldes varmere og saltere innstrmmende vann fra Nord-Atlanteren inn i Norskehavet. Mlinger fra Norskehavet vren 2010 viser at temperaturen p 100 meters dyp var normal eller over normalen det meste av omrdet (figur 7). I enkelte omrder var den ogs over 0,5 C over langtidsmiddelet. Nordst i Norskehavet og i enkelte sm omrder lengst vest er det derimot observert litt lavere temperatur enn normalt.
76
0
0. 5
0. 5
H AV
Barentshavet
Nedgangen i temperatur som har vrt observert i Barentshavet siden 2006 fortsetter, spesielt i den srlige delen. Sett under ett var havtemperaturene litt lavere, innstrmmingen mye det samme og isdekket litt mindre i 2010 enn i 2009.
rAndI IngVAldsEn (randi.ingvaldsen@imr.no)
Is
Temperatur og mengde innstrmmende atlanterhavsvann til Barentshavet er avgjrende for temperaturforholdene i havomrdet, men de to forholdene varierer ikke ndvendigvis i takt (figur 8). Temperaturen er fortrinnsvis bestemt av variasjoner i Norskehavet, mens volumtransporten i stor grad avhenger av vindforholdene vest i Barentshavet. P grunn av vindens pvirkning er det store variasjoner i vanntransporten. Om vinteren vil de kraftige, srvestlige vindene ofte fre til sterk innstrmming. Om sommeren vil svakere stlige vinder gi mindre innstrmming. Om vren er det ofte en 24-ukersperiode med nordavind. Det gir lav innstrmming eller vann som faktisk strmmer fra Barentshavet til Norskehavet. Tidspunktet for dette minimumet kan ha stor betydning for transporten av dyreplankton inn i Barentshavet. I gjennomsnitt transporteres det nesten 2 Sverdrup (Sv) atlanterhavsvann inn i Barentshavet. Vanntransporten varierer ogs i perioder p flere r, og den var betydelig lavere i rene frem mot 2002 enn i rene 20032006 (figur 8 verst). 2006 var et ekstremr hvor mengden atlanterhavsvann som strmmet inn var p sitt hyeste (vinter), men ogs svrt lav (hst). Etter dette har innstrmmingen vrt forholdsvis lav, spesielt om vren og sommeren. Innstrmmingen i 2010 var mye den samme som i 20072009; moderat om vinteren og deretter med et kraftig fall utover vren. Vren 2010 var vanntransporten omtrent 0,5 Sv under gjennomsnittet. Mleserien har forelpig bare data tilgjengelig frem til sommeren 2010, s det er ikke kjent hvordan innstrmmingen har vrt hsten 2010.
Temperatur
Hy temperatur p innstrmmende atlanterhavsvann frer vanligvis til store, isfrie omrder i Barentshavet, og i de siste 40 rene har det vrt en generell nedadgende trend i isdekket. Ser vi hele 2010 under ett var det relativt lite is i det vestlige og sentrale Barentshavet, og noe mindre enn ret fr (figur 10). ret startet med svrt lite is, men isdekket kte noe utover vinteren, og i mars 2010 var isdekket nr gjennomsnittet for perioden 19872007. Tidlig p sommeren var det lite is, mens sent i august/tidlig i september hadde isdekket igjen kt slik at det l nr gjennomsnittet.
Avvi k i volumtrans port (Sv )
2 1 0 -1 -2
Volumtransport
1. 5 1 0. 5 0 -0. 5
Temperaturavvi k ( C)
Temperatur
1995
1997
1999
2001
2003
2005
2007
2009
2011
Figur 8. VERST: Avvik i transporten av atlanterhavsvann som strmmer inn i Barentshavet mlt i omrdet mellom norskekysten og Bjrnya (FuglyaBjrnya-snittet).Transporten er gitt i Sverdrup (1 Sv = 1 million m3/s). 3 mneders (bl linje) og 1 rs (rd linje) glidende middel er vist. NEDERST:Temperaturavvik i kjernen av atlanterhavsvannet.Verdiene er avvik fra langtidsmiddelet mellom 50 og 200 m dyp og tilsvarer mlte verdier (bl linje) og 1 rs glidende middel (rd linje). UPPeR PANeL: Volume flux anomalies (in Sv) in the Atlantic water in the south-western entrance to the Barents Sea.The lines show 3 months (blue) and 1 year (red) moving average. LOweR PANeL:Temperature anomalies in the Atlantic water in the 50200 m layer.The lines show measured values (blue) and 1 year (red) moving average. Figur 9.Temperaturavvik i 100 meters dyp i augustseptember 2010 i forhold til langtidsmiddelet (19702009). 0o Temperature anomalies in 100 m depth in August 75 o N September 2010 (compared to the mean from 1 19702009).
10 o E
-0.5
80 o N
1 0. 5
Snittene FuglyaBjrnya og VardNord, som fanger opp alt atlanterhavsvann som gr inn i Barentshavet i vest, hadde tidlig p vinteren 2010 temperaturer som var 0,61 C over langtidsmiddelet (figur 8 nederst). Dette er lavere enn det som har vrt vanlig de siste 56 vintrene. Utover vinteren avtok temperaturene ytterligere, og i mars 2010 var de bare 0,20,5 C over langtidsmiddelet. rsaken var lavere lufttemperaturer og dermed mer luftavkjling, kombinert med lav innstrmming av atlanterhavsvann. Utover vren og sommeren l temperaturene rundt 0,30,6 C over langtidsmiddelet, og sett under ett hadde atlanterhavsvannet som strmmer inn i Barentshavet fra sr temperaturer omkring 0,3 C over langtidsmiddelet. Den nedadgende trenden i temperatur som har vrt observert i Barentshavet siden 2006 fortsetter. Mlinger fra sensommeren 2010 i hele Barentshavet viser at temperaturen p 100 meters dyp var over langtidsmiddelet i hele Barentshavet bortsett fra i et lite omrde st av Svalbard, hvor det var betydelig kaldere enn normalt (figur 9). I forhold til normalen var det varmest i det nordlige og stlige Barentshavet med temperaturer omkring 1 C over langtidsmiddelet. Sammenlignet med 2009 var temperaturene i mesteparten av Barentshavet noe lavere i 2010.
0. 5
0 -0 -1 .5
1 -1 0 -0.5 1 0
0
0 .5
0
0. 5
0.5
0. 5 0
0
0
-0 .5
0. 5
0.5
-1
1
1
0. 5
0. 5
0
70 oN
1
o 50 E
20 oE
30 E
40 E
Figur 10. Endring i isdekket areal i Barentshavet. Beregningen er foretatt for omrdet 2545o. Linjene viser mnedsmiddel (bl linje) og 1 rs glidende middel (rd linje) og er sett i forhold til middelet for perioden 19872007. Ice area anomalies in the area 2545e in the Barents Sea (compared to the mean from 19872007). Monthly mean (blue line) and 1 year moving average (red line) are shown.
1.5 1
5 2 Avvi k i areal (10 km )
Endring i isareal
0.5 0 -0.5 -1 -1.5

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011
H AV
77
60
oE
-1.
0. 5
0.5
Planteplankton
0,9 St. 201 - Middel 0,8 St. 201 - 2010 0,7 St. 257 - Middel 0,6 St. 257 - 2010 05 I Norskehavet var forholdene i 2010 ikke srlig annerledes enn i tidligere r selv om 0,4 vroppblomstringen i atlanterhavsvannet igjen fant sted noe tidligere enn langtidsgjen0,3 nomsnittet. I Skagerrak ble det registrert betydelig hyere0,2vinterbiomasse vinteren 2009/2010 enn tidligere, og oppblomstringen i 2010 kom 0,1 tidligere enn vanlig. 0 J F M A M J J A S O N
PO3- mol . l -1 4
primrproduksjon
Nordsjen og Skagerrak
Nordsjen og Skagerrak har i mange r vrt utsatt for betydelige belastninger fra omkringliggende omrder. Kartlegging av biologiske effekter p grunn av nringssalttilfrsel har pgtt i lengre tid. I de senere rene er det kt fokus p hvilke effekter klimaendringer har p lavere niv i nringskjeden, bde nr det gjelder produksjon og artssammensetning.
lArs-JoHAn nAUsTVoll (lars.johan.naustvoll@imr.no), MorTEn d. sKogEn og JAn HEnrIK sIMonsEn
0,9 21 0,8 18 0,7 15 0,6 12 05 0,4 9 0,3 6 0,2 3 0,1 0 21 90 80 18 70 15 60 12 50 9 40 30 6 20 3 10 0
PO3- mol . l -1 NO-3 +4NO- mol . l -1 2
St. 201 - MiddelSt. 201 - Middel St. 201 - 2010 St. 201 - 2010 St. 257 - MiddelSt. 257 - Middel St. 257 - 2010 St. 257 - 2010
Av historiske grunner har overvkingen av planteplankton i Nordsjen og Skagerrak vrt fokusert p skadelige alger. En rekke store algeoppblomstringer har startet i omrdet og spredd seg videre langs kysten. Ogs en rekke arter fra varmere farvann blir registrert i dette omrdet. Nordsjen og Skagerrak er omgitt av land, og det har vrt en betydelig tilfrsel av uorganiske nringssalter til havomrdet fra 1970 og frem til midten av 1990-tallet. Stor planteplanktonproduksjon har vrt knyttet til denne kte nringssaltkonsentrasjonen, spesielt nitrogenforbindelser. Vekst og biomasse av planteplankton pvirkes i stor grad av miljforholdene, som stadig endres p grunn av meteorologiske, fysiske, kjemiske og biologiske prosesser. Disse endringene kan fre til betydelig variasjon i vekst, biomasse og artssammensetning innenfor relativt korte tidsrom og sm geografiske omrder. Endringer i havklima vil kunne f betydning for utbredelsen til disse planteplanktonartene. Slike nye arter registreres fra tid til annen i korte perioder.
Skagerrak i 2010
N/P NO-3 + NO- mol . l -1 2
St.St. 201Middel 201 - - Middel St.St. 2012010 201 - - 2010 St.St. 257Middel 257 - - Middel St.St. 2572010 257 - - 2010
J J
F F
M M
A A
M M
J J
J J
A A
S S
O O
N N
D D
90 8 80 7 70 6 60 5 50 4 40 3 30 2 20 1 10 0
N/P Chl a g . l -1
St. 201 - Middel St. 201 - Middel St. 201 - 2010 St. 201 - 2010 St. 257 - Middel St. 257 - Middel St. 257 - 2010 St. 257 - 2010
Fra r til r blir det registrert betydelig variasjon i mengde, artssammensetning og suksesjonsmnster i planteplanktonet i Skagerrak. Utviklingen i 2010 viste bde likheter og ulikheter sammenlignet med tidligere r. P grunn av mye is vinteren 2010 ble det ikke foretatt prveinnsamlinger i februar mned, noe som frer til noe drligere opplsning i dataene for denne viktige perioden i planteplanktonproduksjonen. Basert p de dataene som er tilgjengelig fant vroppblomstringen mest sannsynlig sted i lpet av februar, litt tidligere enn normalt, men fortsatt innenfor tidligere registreringer p norsk side. Sammenlignet med situasjonen helt inne ved kysten er dette omtrent en mned senere (se kystkapittel). Ved dekning i mars var biomassen av planteplankton (klorofyll a) lav ved norskekysten i forhold til langtidsmiddelet (figur 1). rets data tyder p at oppblomstringen i kyststrmmen ikke har vrt s kraftig (hy biomasse) som tidligere oppblomstringer. I de midtre delene av Skagerrak registreres vroppblomstringen normalt i marsapril, noe som ogs var tilfellet i 2010 (figur 2). rets oppblomstring i de midtre delene hadde betydelig lavere
Figur 8 Mnedlige observasjoner av midlet for de vre 30 m 1. utenfor Torungen fyr ved Arendal (stasjon 201) og de vre St. 201 - Middel 7 25 m utenfor Hirtshals (stasjon 257) i 2010 for fosfat (PO43-), St. 201 - 2010 nitrat+nitritt (NO3- + NO2-), forholdet mellom nitrat+nitritt 6 St. 257 - Middel og klorofyll a (chl a g/l) som stiplet linje. De heltrukne linjene viser langtidsmiddel for 19801995 p stasjon St. 257og for 201 - 2010 5 19881995 p stasjon 257. 4 Monthly observations averaged for the upper 30 m outside 3 Torungen lighthouse near Arendal (St. 201) and the upper 25 m at St. 257 outside Hirtshals in 2010 for phosphate, nitrate+nitrit and 2 chlorophyll a as dotted line.The solid lines show the long-term mean 1 the period 19801995 at St. 201 and for the period for 19881995 at St. 257.
Chl a g . l -1
biomasse (klorofyll a) sammenlignet med langtidsmiddelet og observasjoner i 2009. Ved danskekysten kommer oftest vroppblomstringen ca. en mned senere enn p norsk side. I 2010 var oppblomstringen godt i gang ved dekningen i mars, noe som er betydelig tidligere enn vanlig for dette omrdet. Kiselalger dominerer i vroppblomstringen, og Skeletonema, Chaetoceros og Thalassiosira er mest fremtredende. Dette er arter som var vanlige p norsk side av Skagerrak allerede i januar. Bde i de midtre delene og p dansk side ble det i 2010 registrert arter som Leptocylindrus og Gunardia i forbindelse med mars-dekningen, arter som
78
H AV
7 6
Chl a g . l -1
5 4 3 2 1 0
St. 235 - Middel St. 235 - 2010
Figur 2. Mnedsmidler for klorofyll a i de vre 30 meterne p snittet TorungenHirtshals (stasjon 235) i 2010. Stiplede linjer: Verdier for 2010. Heltrukne linjer: Langtidsmiddelet 19801995. Monthly means of chlorophyll a in the upper 30 m at station 235 (middle Skagerrak) in 2010. Dotted lines give the values for 2010. Solid line: Long-term mean for the period 19801995.
NO-3 + NO-2 mol . l -1
8 7 6 5 4 3 2 1 0
St. 235 - Middel St. 235 - 2010
Figur 4. Pseudosolenia calcar-avis (Rhizosolenia calcar-avis) er en varmekjr art som ble registrert forholdsvis ofte i Skagerrak i 2010. Pseudosolenia calcar-avis (Rhizosolenia calcar-avis) a warm water species relatively often observed in the Skagerrak in 2010.
F M A M
A S
O N D
Figur 3. Mnedsmidler for nitrogen (mol/l) i de vre 30 meterne p snittet TorungenHirtshals (stasjon 235) i 2010. Stiplede linjer:Verdier for 2010. Heltrukne linjer: Langtidsmiddelet 19801995 (st. 201). Monthly means of nitrogen (mol/l) in the upper 30 m at station 235, middle part of the transect TorungenHirtshals in 2010. Dotted line:The 2010 values. Solid line: Long-term mean for the period 19801995.
vanligvis kommer noe lenger utp vren sammen med de vanlige vrartene. I forbindelse med vroppblomstringen er det er stort forbruk av nringssalter, spesielt nitrogen og silikat. Figur 3 viser forbruket av nitrogen i Skagerrak i 2010 med en dramatisk nedgang i lpet av mars. Sammenlignet med langtidsmiddelet var det i 2010 betydelig lavere konsentrasjoner av nitrogen i de pne delene av Skagerrak, spesielt stort avvik ble registrert p vinteren og vren. Dette har vrt en trend vi har sett i de senere rene for dette omrdet. Stasjonen i kystvannet (figur 1) viser den samme trenden som er observert i de pne delene. Det var svrt lave verdier av nitrogen og fosfat i de frste mnedene av 2010, med konsentrasjoner betydelig lavere enn langtidsmiddelet. rsaken til de lave verdiene er mest sannsynlig at det var relativt hy biomasse av planteplankton gjennom hele vinteren. Mindre transport av vann med hye nitrogenkonsentrasjoner inn i Skagerrak forsterker dette inntrykket og gir lave konsentrasjoner av nitrogen p vren og tidlig sommer. Fra dekninger av tilsttende havomrder i april 2010 vet vi at det var betydelig mindre transport av nitrogenrikt vann fra kontinentet inn i Skagerrak denne vren. Etter vroppblomstringen ble det registrert relativt lave mengder klorofyll a p norsk side (figur 1), midtre delene (figur 2) og dansk side av Skagerrak (figur 1). I april var planteplanktonet dominert av ulike sm flagellater og fureflagellater. Det ble i denne perioden registrert forholdsvis hye mengder av mikrodyreplankton langs transektet TorungenHirtshals. Planteplanktonbiomassen, mlt som
klorofyll a, var i 2010 betydelig lavere enn normalt for dette omrdet mer eller mindre hele vekstsesongen. Det samme var tilfellet i 2009. Unntakene i 2010 var en kraftigere vroppblomstring p dansk side og en markant kning i biomassen p slutten av ret p norsk side. I de midtre delene og p dansk side var det antydning til hstoppblomstring. I de midtre delene fant denne sted omtrent p det normale tidspunktet, mens den p dansk side kom noe senere enn vanlig og ikke var s kraftig som registrert tidligere. I begge tilfellene var oppblomstringene dominert av fureflagellater, Gymnodinium og Akashiwo sanguineum, i de midtre delene og Prorocentrum gracile og Gymnodinium p dansk side. P norsk side har hstoppblomstringen (augustseptember) uteblitt de siste fem rene. Vi har derimot registrert at enkelte arter kan forekomme i hye konsentrasjoner senere p ret (november og desember). I 2010 ble det ogs registrert en kning i biomassen p norsk side i november/desember, hvor fureflagellatene Akashiwo sanguineum og ulike arter av Ceratium var mest fremtredende. Med unntak av vinteren og vren ble det observert svrt lave konsentrasjoner av kiselalger i 2010 sammenlignet med tidligere r. Normalt finner man kortere og lengre perioder med oppblomstringer av kiselalger p sommeren, men de uteble i 2010. Det ble registrert svrt f eksotiske arter i 2010. Dinoflagellatene Amphidoma caudata og Prorocentrm gracile og kiselalgene Odontella mobiliensis og Ditylum brightwellii er arter som vanligvis har sin hovedutbredelse lenger sr og vest, men de ble sporadisk observert i Skagerrak utover hsten. Dette er arter som observeres relativt ofte p hsten i dette omrdet. Den mest interessante observasjonen i Skagerrak var kiselalgen Pseudosolenia calcar-avis (figur 4) synonym med Rhizosolenia calcaravis. Arten er svrt sjelden i norske farvann, men var i 2010 tilstede i en lengre periode over store deler av Skagerrak fra sommeren og utover hsten. Arten anses som en varmtvannsart, som av og til kan opptre i tempererte farvann. Det var betydelig frre varmekjre arter i Skagerrak i 2010 enn i 2009, da det ble registrert flere varmekjre arter som var til stede i lengre perioder p sensommeren og hsten. Flere arter har tidligere dannet strre oppblomstringer i Skagerrak hvert eneste r. Eneste strre oppblomstring som ble registrert i 2010 var kalkalgen Emiliania huxleyi. Denne arten har ikke dannet strre oppblomstringer i dette omrdet p flere r, men var tilbake igjen sommeren 2010 langs den
Foto: Jan Henrik simonsen
F M A M
A S
O N D
H AV
79
norske Skagerrakkysten og i deler av Nordsjen. I 2010 ble det ikke registrert noe strre oppblomstringer av potensielt skadelige alger i dette omrdet. Pseudochattonella fascima, som tidligere har forrsaket fiskedd, ble sporadisk obser120 115 110
g Karbon/m2/r
vert p norsk side av Skagerrak vren 2010. Forhyete konsentrasjoner av denne arten ble registrert p den danske vestkysten i april, men de ble ikke transportert inn i Skagerrak eller norske farvann.
Modellering av primrproduksjon
105 100 95 90 85 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009
Figur 5. Modellert primrproduksjon i Nordsjen fra 1985 til 2010 samt langtidsmiddelet. Dataene er vist som den gjennomsnittlige rsproduksjon i Nordsjen uttrykt som gram karbon/m2/r. Modelled primary production in the North Sea from 1985 to 2010 and the long term mean.The production is expressed as average annual production in the North Sea as gram carbon/m2/year.
I 2010 var den modellerte gjennomsnittlige rsproduksjonen for hele Nordsjen 114 gC/m2/r. Estimert primrproduksjon i 2010 er godt over gjennomsnittlig produksjon for perioden 19852009, men noe lavere enn estimatet for 2009 (figur 5). Til tross for stor reduksjon i utslippene av nringssalter og lavere klorofyll a-mengde til Nordsjen de siste rene, ser man ingen reduksjon i primrproduksjonen. rsaken til dette kan vre at den strste andelen av nringssalter (8590 prosent) som gr til primrproduksjonen blir transportert til Nordsjen fra Atlanterhavet. En endring i planteplanktonsammensetningen fra store former til sm flagellater vil kunne resultere i hy produksjon og samtidig redusert biomasse mlt som klorofyll a, og forklare endringene i forholdet mellom klorofyll a og produksjonsestimat.
Norskehavet
Forholdene i 2010 var ikke noe srlig annerledes enn i tidligere r. Vroppblomstringen i atlanterhavsvannet fant igjen sted tidligere enn langtidsgjennomsnittet.
FrAnCIsCo rEY (francisco.rey@imr.no)
I tidligere r har overvkingen av planteplanktonet i Norskehavet vrt basert p ukentlige mlinger utfrt p vrskipsstasjon M (66oN; 2o). Stasjonen ble nedlagt 1. januar 2010 og det planlegges erstatte noen av mlingene med et byesystem. I mellomtiden var det bruk for en tidsserie som kan gi tilsvarende informasjon. Valget falt p tidsserien fra Havforskningsinstituttets faste snitt Svinynordvest som har vrt underskt for nringssalter og klorofyll 56 ganger i ret (januar, mars, mai, juliaugust og november) siden 1990. I lpet av perioden 19902010 har det ogs vrt dekninger p andre tidspunkt, noe som gjr det mulig ha et helt rs oversikt over utviklingen av nringssalter og klorofyll. Svinynordvest-snittet starter ca. 10 nautiske mil fra ya Sviny ved Stadlandet og strekker seg 200 nautiske mil (370 km) i retning nordvest. 17 oseanografiske stasjoner er plassert i hele snittets lengde som krysser forskjellige vannmasser. For f bedre oversikt over forholdene p snittet har vi valgt dele det i to omrder. Det frste, som vi har kalt kyst, omfatter stasjonene 1 til 5 som dekker hovedsakelig vannmassene fra Den norske kyststrmmen som passerer p veien nordover. Disse stasjonene er plassert over kontinentalsokkelen og -skrningen og er relativ grunne (bunndyp mindre enn 200 meter). Det andre omrdet, kalt atlanterhavsvann, omfatter stasjonene 9 til 14, hvor hovedkjernen av atlanterhavsstrmmen som regel er finne. Disse stasjonene har et bunndyp p mellom 1000 og 1800 meter. Planteplanktonproduksjonen er avhengig av en rekke faktorer. Sollys og nringssalter som nitrogen, fosfat og silikat er viktige for veksten, akkurat som for planter p land. Vertikal stabilisering av vannmassene og dannelsen av overflatelag er viktig for at planteplanktonet skal kunne holde seg i de vre vannlagene med tilstrekkelig lys. Nr vi starter analysen av en ny tidsserie om planteplanktonutviklingen i Norskehavet har vi konsentrert oss om de
verste 25 meterne i vannsylen. Det er her at mesteparten av den biologiske aktiviteten foregr.
Utviklingen i 2010
I lpet av ret varierte planteplanktonet bde i mengde og artssammensetning. Fra desember til slutten av februar er det lite planteplankton, hovedsakelig sm flagellater. Tidlig i mars begynner vanligvis mengden ke, noe som henger sammen med lengre dager og en viss stabilisering av vannmassene. Tidspunktet for vroppblomstringen varierer mellom omrder og fra r til r. Den starter ved kysten, for s forskyve seg ut i de pne havomrdene, noe som henger sammen med stabiliseringen av vannsylen. Figur 6 viser gjennomsnittet og standardavviket for nitrat og klorofyll a for omrder med kyst- og atlanterhavsvann for perioden 19902009. I tillegg er resultatene for dekninger i 2010 plottet inn. Dersom vi bruker en klorofyllkonsentrasjon strre enn 0,5 mg/m3 som startpunkt for vroppblomstringen, ser vi at denne begynner i kystvannet i uke 10, mens den begynner i atlanterhavsvannet 6 uker senere. Da vrdekningen i 2010 ble gjennomfrt den frste uken i mai var oppblomstringen i kystomrdet p retur, mens den fortsatt var i full gang i atlanterhavsvannet. Tidligere r har det vist seg at vroppblomstringen ved stasjon M, som kan sammenlignes med atlanterhavsvannet, oppnr sitt maksimum i uke 21, men den kan forekomme s tidlig som uke 16. I lys av dette kan man si at vroppblomstringen i atlanterhavsvannet ved Svinysnittet var tidligere enn normalt, men p om lag samme tidspunkt som i 2009 ved stasjon M. Det som er interessant merke seg er at nesten alt nitrat ble brukt opp i lpet av sommeren, srlig i atlanterhavsvannet. Dette tyder p en kraftig, ny primrproduksjon i 2010 ved snittet. Figur 7 viser forholdene i de verste 200 meterne av vannsylen p Svinysnittet i begynnelsen av mai. Et kraftig skille mellom kystvannet og det atlantiske vannet
80
H AV
Kystvann
12 10 8 6 4 2 0 0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 Uker Klorofyll a ( mg m -3 ) Nitrat ( mmol m -3 ) 3 4
0 0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 Uker
Atlanterhavsvann
12 10 8 6 4 2 0 0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 Uker 0 0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 Uker Klorofyll a (mg m -3 ) 3 Nitrat (mmol m -3 ) 4
Figur 6. Gjennomsnitt (sort linje) og +/- standardavvik (bltt omrde) av nitrat (til venstre) og klorofyll a (til hyre) i de verste 25 meter for perioden 19902009 for kystvann og atlanterhavsvann i Svinysnittet. Rde prikker viser gjennomsnittverdier for hvert av de enkelte tokt i 2010. Average (black line) and +/- standard deviation (blue area) of nitrate (left) and chlorophyll a (right) in the upper 25 meters for the period 19902009 for Coastal water and Atlantic water at the Sviny section. Red dots indicate average values for each cruise in 2010.
frte til tidlig oppblomstring i kystvannet. Nringssaltene (f.eks. nitrat) i kystvannet var allerede brukt opp og klorofyllmengden var lav. I de vestlige deler av snittet, som er dominert av atlantisk vann, var oppblomstringen i full gang med hye klorofyllkonsentrasjoner. Basert p forholdet mellom nitrat og silikat er det mulig si noe om hvilken planteplanktongruppe det er som dominerer. Bde i kystvannet og atlanterhavsvannet var nedgangen i konsentrasjon ganske lik. Det tyder p et godt blandet samfunn med bde diatomeer (kiselalger) og andre grupper. Figur 8 viser forholdene p det andre hovedsnittet i Norskehavet, Gimsysnittet, midt i mai (uke 20). Her var vroppblomstringen i kystvannet allerede p retur med veldig lave nitratkonsentrasjoner og lavt klorofyll. I de vestlige deler av omrdet var derimot oppblomstringen enn ikke kommet i gang. I Norskehavet er vroppblomstringen som regel dominert av kiselalger. I de pne havomrdene (atlantisk vann) er arter fra slektene Chaetoceros og Thalassiosira mest vanlig, mens det er en hyere andel av arten Skeletonema costatum nr kysten. Den kolonidannende flagellaten Phaeocystis pouchetii er ogs en viktig komponent i planteplanktonet om vren. Arten har som oftest hyest tetthet i etterkant av vroppblomstringen i de srligere delene, mens den kan forekomme sammen med kiselalgene i de nordlige omrdene. En annen vanlig art om sommeren, srlig i kystvannet, er kalkflagellaten Emiliania huxleyi.
0 50 Dyp (m)
Dyp (m)
0 50 100 150
100 150 Sjvannets tetthet 200
Sjvannets tetthet 200
0 50
0 50
Dyp (m)
Dyp (m)
100 150
100 150
Nitrat (mmol m -3 )
200
0
Nitrat (mmol m -3 )
200
Dyp(m)
50 Klorofyll a (mg m 100

-3 )
Dyp (m)
50 100 Klorofyll a (mg m -3 )
Avstand (km)
Avstand (km)
Figur 7. Svinysnittet.Vertikal fordeling av vannets tetthet og nitrat i de verste 200 meterne og klorofyll a i de verste 100 meterne i frste uke av mai 2010. Sviny section. Vertical distribution of water density and nitrate in the upper 200 meters and chlorophyll a in the upper 100 meters during the first week of May 2010. Figur 8. Gimsysnittet.Vertikal fordeling av vannets tetthet og nitrat i de verste 200 meterne og klorofyll a i de verste 100 meterne midt i mai 2010. Gimsy section. Vertical distribution of water density and nitrate in the upper 200 meters and chlorophyll a in the upper 100 meters during the middle of May 2010.
H AV
81
Dyreplankton
sekundrproduksjon
Det er fremdeles en svak nedgang i planktonmengdene i Norskehavet. Fordelingen av planktonet i Norskehavet i mai 2010 er ganske lik den en hadde i 2009 med lave planktonmengder i sentrale deler av Norskehavet og noe hyere i stlige deler. I Barentshavet har nedgangen stoppet opp og en ser en svak oppgang selv om en fortsatt har et hyt beitepress fra lodde, yngel av flere kommersielle fiskeslag og andre predatorer.
Nordsjen
Overvking av dyreplankton i Nordsjen og Skagerrak gjres ved regelmessig prvetaking langs tre av Havforskningsinstituttets faste snitt: UtsiraStart Point, HanstholmAberdeen og TorungenHirtshals, samt ved en fast stasjon ved Skagerrakkysten. I tillegg kartlegges fordelingen av dyreplankton i Nordsjen og Skagerrak med et tokt i april/mai.
TonE FAlKEnHAUg (tone.falkenhaug@imr.no) og lEnA oMl I
Mengder og fordeling av plankton i 2010
I likhet med tidligere r var biomassen lav om vinteren, og kte til et maksimum i aprilmai. I vintermnedene (novemberjanuar) ble de strste forekomstene registrert i de dypere delene av Norskerenna i Skagerrak (under 200 meters dyp). Her er biomassen dominert av overvintrende raudte (Calanus finmarchicus). I april str hoveddelen av biomassen i de vre 100 meterne av vannsylen. Figur 1 viser romlig fordeling av plankton fra bunn til overflaten i april 2010. I de grunne, vestlige omrdene varierte biomassen fra 0,7 til 7,2 g/m2. De strste planktonmengdene ble observert i nordstlige deler (2,0 til 10,8 g/ m2), i kystvannet over Norskerenna og i de sentrale delene av Nordsjen (9 g/m2). Gjennomsnittlig biomasse for de ulike omrdene av Nordsjen i perioden 20052010 er vist i figur 2. I april er dyreplanktonmengdene (biomasse) vanligvis hyest i kyststrmmen (over Norskerenna) og over det grunne nordsjplatet (sentrale Nordsjen). I 2010 var mengdene noe hyere sammenlignet med ret fr, med unntak fra kyststrmmen. Imidlertid inneholder dataserien for f r til at vi kan konkludere med en trend.
Tabell 1. Forekomst av Calanus spp. (100 ind/m2) i nordstlige Nordsjen (kyststrmmen) 20062010. Andelen av C. finmarchicus (%) er angitt i parentes. Abundance of total Calanus (as 100 individuals/m2) in northeastern North Sea 20062010.The proportion of C. finmarchicus (%) is indicated in brackets. 2006 2007 2008 2009 2010
Januar April Juli nov 576 (35)
75 (83)
1 (60)
463 (31)
37 (28) 132 (33 164 (47) 8 (20)
23 (28) 170 (33)
294 (92)
100 (24) 82 (39)
147 (46)
Figur 1. Fordeling av dyreplankton (g trrvekt/m2) i Nordsjen i april 2010. Zooplankton biomass (g dryweight/m2) in April 2010.
Raudte (Calanus finmarchicus) og dens nre slekting, C. helgolandicus, lever begge i Nordsjen og Skagerrak, og utgjr opptil 80 prosent av den totale biomassen av dyreplankton i vrsesongen. Andelen av raudte er strst i de nordlige og stlige delene av Nordsjen (over Norskerenna), mens mengden av C. helgolandicus ker mot vest og sr. Mengden av Calanus spp. nordst i Nordsjen er vist i tabell 1 for perioden 20062010. De strste Calanusmengdene observeres vanligvis i april. Artsforholdet mellom de to artene varierer fra r til r, men C. helgolandicus har dominert i antall (>50 prosent) de siste to rene p denne stasjonen (tabell 1). I 2010 ble det observert en kning av mengden Calanus i Skagerrak. Lave mengder av Calanus i vrsesongen ble etterfulgt av en kraftig populasjonskning i juni og juli. I kystvannet langs Skagerrakkysten er det Calanus finmarchicus som dominerer om vren, mens C. helgolandicus opptrer i juliaugust. Det er srlig denne hstfraksjonen av C. helgolandicus som har kt de siste rene. Sommerhalvret 2010 var preget av store tettheter av brennmaneter (Cyanea spp.) langs kysten av Skagerrak og Nordsjen. Det var ogs en uvanlig tidlig start p sesongen for brennmaneter i 2010 (se gelplanktonartikkel i kystkapittelet). Den amerikanske lobemaneten (Mnemiopsis leidyi) ble observert senere i sesongen (september) og i lavere tettheter enn ret fr. Dette kan ha sammenheng med en kald vinter 2009/2010.
82
H AV
16 14 12 Sentrale Nordsjen 10 8 6 4 2 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kyststrmmen (N Nordsjen) Atlantisk vann (NV Nordsjen)
Biomasse (g/m2)
Skagerrak (0-200m)
Figur 2. Dyreplanktonbiomasse (g trrvekt/m ) i ulike omrder av Nordsjen i april 20052010. I 2006 ble prvetakingen gjennomfrt i mai. Zooplankton biomass (g dryweight/m2) in different areas of the North Sea in April 20052010. In 2006 the sampling was done in May.
2
Ved Skagerrakkysten har rlig gjennomsnittlig dyreplanktonbiomasse for rene 1994 til 2010 variert fra 0,681,58 g/ m2. 70 prosent av vannmassene i Nordsjen strmmer innom Skagerrak og ut av Nordsjen som en del av kyststrmmen. Disse observasjonene kan derfor avspeile forhold og endringer i resten av Nordsjen. Dataene har vist en kende trend i perioden 19992003, fulgt av en nedgang fra 2004. Gjennomsnittsverdien for 2010 (1,58 g/m2) er igjen p hyde med verdiene for 2003 (figur 3a). Forskjellen mellom 2009 og 2010 er imidlertid ikke signifikant p grunn av stor variasjon i biomasse gjennom ret. Hye biomasseverder i 2009 skyldes fremfor alt en kning av den minste fraksjonen (<1000 m) i juli og august, og er dominert av sm copepodittstadier av Calanus, vannlopper (Cladocera) og pigghudlarver (Echinodermata). Tettheten av sm hoppekreps har avtatt de siste fem rene ved denne stasjonen (figur 3b). I 2010 ble det observert en kning i forekomsten av gruppene Acartia spp., Temora longicornis, Pseudocalanus spp. og Oithona spp. For de to siste er mengdene fremdeles lave i forhold til tidligere r. Pseudocalanus regnes for vre den viktigste arten i nringskjeden etter Calanus spp. P grunn av liten strrelse (1,01,5 mm), betyr den mindre enn Calanus spp. i form av biomasse i vrperioden, men senere p ret dominerer Pseudocalanus spp. dyreplanktonet bde i antall og i biomasse.
Store endringer siste 20 r
Endringer i dyreplanktonet over tid
a
1,8 180 -1000m 1,6 1,4 1,2 >1000 m gjennomsnitt 1994-2008
Biomasse/m2
1 0,8 0,6 0,4 0,2 0
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
b
90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0
Pseudocalanus spp Acartia spp Centropages spp Temora longicornis Metridia spp Oithona spp Calanus spp
I lpet av de siste 20 rene har man observert en rekke endringer i bde mengde og artssammensetning av dyreplankton i Nordsjen. Det har skjedd en gradvis kning i forekomst og utbredelse av sydlige, varmekjre arter. kte havtemperaturer ker ogs overlevelsesevnen til introduserte arter som ikke hrer naturlig hjemme i systemet (f.eks. amerikansk lobemanet Mnemiopsis leidyi). Samtidig har mengden av boreale arter, som for eksempel Calanus finmarchicus, avtatt. kt temperatur kan ogs gi en tidligere start p vekstsesongen eller forlenget vekstsesong for enkelte arter av dyreplankton. Endringer i sesongmnster kan gi et misforhold mellom ulike trofiske niver, for eksempel mellom fiskelarver og deres byttedyr. Slike endringer i artssammensetning, strrelsesfordeling og produksjonssykluser i dyreplanktonet vil ha betydning for hyere ledd i nringskjeden.
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Figur 3. Dyreplankton i de vre 50 m ved Skagerrakkysten utenfor Fldevigen (Arendal stasjon 2) i perioden 19942010. a) Dyreplanktonbiomasse som gjennomsnittlig gram trrvekt/m2 i de vre 50 meterne fordelt p to strrelsesfraksjoner, 1801000 m og >1000 m. Zooplankton biomass as mean g dry weight/m2 for the upper 50 m divided into two size fractions, 1801000 m and >1000 m, for the years 19942010 at Arendal station 2. b) Variasjon i tetthet av hoppekreps (antall/m2). Prvetaking av dyreplankton har foregtt hver 14. dag p denne stasjonen siden 1994 i regi av Klifs kystovervkingsprogram. Abundance of dominating copepods (numbers/m2) for the years 19942010 at Arendal station 2
H AV
83
Norskehavet
Generelt var fordelingen av planktonet i Norskehavet i mai 2010 ganske lik den en hadde i 2009: Lave planktonmengder i sentrale deler av Norskehavet, noe hyere i stlige deler. De hye konsentrasjonene som fr 2009 ble observert mellom Jan Mayen og Island, ble ikke funnet i 2010. Planktonmengdene gr fortsatt ned.
BJrnAr EllErTsEn (bjoernar.ellertsen@imr.no) og WEBJrn MEllE
Dyreplanktonmengdene i store deler av Norskehavet mles med hv i de vre 200 meterne. Dekningen i mai 2010 var omfattende, gjennomfrt med bter fra Fryene, Island, Norge og Danmark (EU). Samtidig dekket russiske fartyer deler av Barentshavet. I alt 370 stasjoner ble underskt for dyreplanktonmengder. Dekningen var noe strre enn i 2009, spesielt i de nordvestlige delene av Norskehavet. Gjennomsnittsbiomassen for hele det underskte omrdet har vist en nedadgende trend over flere r. I 2010 var planktonmengdene de laveste siden mlingene startet i
1997, i snitt 4,8 g trrvekt/m2 mot en gjennomsnittsvekt for perioden 19972010 p 10,6 g trrvekt/m2. En minimal kning i planktonmengdene ble observert i stlige deler av havet (tabell 2, figur 4). De strste konsentrasjonene ble observert utenfor Vesterlen og srover mot Haltenbanken. Polarfrontomrdet i nordvest ble relativt godt dekket i 2010: Her var planktonmengdene lave. I sentrale deler nord for 65oN var biomassen bare unntaksvis hyere enn 5 g trrvekt/m2 (figur 5).
18
Dyreplanktonbiomasse (g trrvekt/m2)
16 14 12 10 8 6 4 2 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Hele havet vestlig del stlig del
Figur 4. Planktonmengdene i Norskehavet (g trrvekt/m2), i gjennomsnitt og fordelt p omrdene st og vest for 2V. Zooplankton biomass (g dry weight/m2) from ICeS coordinated surveys in the Nordic Seas 19972010. Average, east and west of 2w.
2009
2010
Tabell 2.
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
gj.snitt
Totalt areal omrde vest av 2 V omrde st for 2 V
8,2 9,1 7,5
13,4 13,4 14,4
10,6 13,5 10,2
14,2 15,7 11,8
11,6 11,4 8,7
13,1 13,7 13,6
12,4 14,6 9,0
9,2 9,2 8,0
9,2 10,7 8,2
8,9 12,6 4,8
8,0 10,3 5,6
7,1 7,1 7,1
4,8 4,4 4,8
4,3 2,9 5,9
9,64 10,61 8,54
Figur 5. Planktonfordeling i de nordiske hav i de vre 200 meterne i mai 2009 (venstre) og 2010 (hyre). Verdiene er oppgitt i gram trrvekt/m2. Plankton distribution in the upper 200 meters in the Nordic Seas in May 2009 (left) and 2010 (right), values in g dry weight /m2.
84
H AV
Nr mengdedataene presenteres har det vrt vanlig dele Norskehavet inn i tre vannmasser basert p saltholdighet og temperatur. Dette er viktig fordi produksjonsforholdene er svrt forskjellige i de ulike vannmassene. I st har vannet en saltholdighet p under 35 og blir definert som norsk kystvann. I sentrale deler av Norskehavet er saltholdigheten over 35, og vannet blir definert som atlantisk. De kalde vannmassene i vest, med saltholdighet under 35, defineres som arktiske. Dyreplanktonmengdene har generelt vrt hyest i arktisk vann, og synes flge samme endringsmnster som i atlantisk vann (figur 6). I kystvannet er endringene forskjellige fra det som observeres lenger vest, og planktonmengdene i kystvannmassene i 2010 er blant de hyeste siden mlingene startet i 1995. Det kan derfor se ut som om prosessene som styrer dyreplanktonutviklingen i de norske kystomrdene er forskjellige fra prosessene lenger ute i havet.
Variasjoner gjennom ret
og annet plankton, som utgjr storparten av biomassen, har vandret ned p dypet for overvintre. Totalt sett var biomassene p Svinysnittet i 2010 lavere enn tidligere observert, spesielt gjaldt dette for den delen av snittet som ligger i atlantiske vannmasser.
Innslag av srlige arter langs kysten
I tillegg til den omfattende dekningen i mai, har det i mange r vrt gjennomfrt en overvking av dyreplankton p to snitt ut fra norskekysten. Planktonmengdene p Svinysnittet (Mre og Romsdal) er alltid lave i de vre 200 meterne i januar fordi flere arter overlever i dypet og rets produksjon enn ikke er begynt (figur 7). En markant kning finner vanligvis sted i april. I 2010 observerte en de hyeste planktonmengdene i mnedsskiftet juliaugust. I november er en tilbake til vintersituasjonen, hvor raudta
I senere r har vi sporadisk observert mer srlige og varmekjre planktonorganismer sr i Norskehavet, men ogs lenger nord langs kysten. Dette kan skyldes temperaturkning eller kt vanntransport srfra. Srlig hoppekreps som Mesocalanus tenuicornis, Phaenna spinifera, Euchaeta hebes og Scottocalanus securifrons ker fortsatt i antall og hyppighet. Nye arter for omrdet, hoppekrepsene Undeuchaeta plumosa, Comantenna sp. og Metridia brevicaudata, ble ogs observert i 2010. Eucalanus crassus og E. longatus forekommer i de fleste prvene. Ny av ret er hoppekrepsen Lucicutia ovalis. Som i de senere rene ble vingesneglen Cymbulia peroni observert p Svinysnittet. Planktonsammensetningen i Norskehavet, spesielt i srst, fr gradvis en Nordsj-karakter. Forekomsten av nordsjformen Calanus helgolandicus fortsetter ke i stlige deler av Norskehavet. Spesielt hsten 2010 dominerte denne i prvene fra innerste deler av Svinysnittet i forhold til Calanus finmarchicus (raudte). men det m opparbeides flere prver, srlig fra de tidligste rene, fr en kan sl fast at det er en trend i forekomstene.
35
Dyreplanktonbiomasse
Arktisk vann
Trrvekt (g m-2)
Figur 6. Dyreplanktonbiomasse (g trrvekt/m2) i ulike vannmasser i Norskehavet i mai 19952010. Zooplankton biomass (g dry weight/m2) in Arctic (blue), Atlantic (red), and coastal (green) water masses in the Norwegian Sea in May 19952010.
30 25 20 15 10 5 0
Atlantisk vann Kystvann
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
14 12 2007 st 2009 st 2008 st 2010 st
14 12 2007 vest 2009 vest 2008 vest 2010 vest
Trrvekt (g m -2 )
Trrvekt (g m -2 )
10 8 6 4 2 0 jan. feb. mars apr. mai juni juli aug. sep. okt. nov. des.
10 8 6 4 2 0 jan. feb. mars apr. mai juni juli aug. sep. okt. nov. des.
Figur 7. Gjennomsnittlige dyreplanktonmengder (g trrvekt/m2) i de vre 200 meterne p Svinysnittet 20052009. Venstre: stlig del av snittet, sokkel og kontinentalskrning. Hyre:Vestlig del av snittet, kontinentalskrning og dyphav. Zooplankton biomass (g dry weight/m2) at the Sviny transect from 2007 to 2010. Left: eastern part of transect. Right: western part of transect.
H AV
85
Barentshavet
I 2010 ble det mlt en svak kning i dyreplanktonmengde i Barentshavet i forhold til foregende r. Det er nrliggende anta at det fortsatt var et hyt beitepress fra lodde, yngel av flere kommersielle fiskeslag og andre predatorer. Til tross for dette holdt dyreplanktonbiomassen seg p et niv som bare er litt lavere enn langtidsmiddelet.
Tor KnUTsEn (tor.knutsen@imr.no) og PAdMInI dAlPAdAdo
Havforskningsinstituttet har hatt regelmessig overvking av mengde og artssammensetning av dyreplankton i Barentshavet siden 1986. Mlingene foregr n hovedsakelig under det store kosystemtoktet i august og september. Fireseks ganger i ret overvkes dessuten et snitt mellom Fuglya og Bjrnya som dekker Barentshavets vestlige del. Vardnord-snittet som ligger i den sentrale delen av havomrdet tas fire ganger i ret. Figurene 8 og 9 viser henholdsvis den horisontale fordeling av dyreplanktonbiomasse fra kosystemtoktet i 2010 og utviklingen i gjennomsnittlig dyreplanktonbiomasse de siste 23 rene. Fordeling av dyreplanktonbiomasse i 2010 ligner det som ble observert i 2008 og 2009. Hovedtyngden av biomassen observeres i den srlige delen av Barentshavet og til dels i vest. Det er indikasjoner p en noe lavere dyreplanktonbiomasse srvest av Bjrnya p grensen til Norskehavet. Det er spor av hyere verdier nordvest inn i Bjrnyrenna. Disse omrdene er tradisjonelt pvirket av innstrmmende varmt og planktonrikt atlanterhavsvann. Figur 8 viser ogs lave forekomster av plankton nordst for Bjrnya, et grunnomrde som normalt er pvirket av kaldt, arktisk vann. Tradisjonelt finner vi hye planktonverdier i den nordlige delen av det underskte omrdet. Dette vises ved hyere forekomster srlig nord og st for Kong
Karls land. Nr norskekysten var dyreplanktonmengden mer flekkvist fordelt. Et karakteristisk trekk for 2010, som ogs kunne observeres i 2009 og 2008, er de svrt lave dyreplanktonmengdene sentralt i Barentshavet, srlig knyttet til de store, grunne bankene og nrliggende omrder. Gjennomsnittlig dyreplanktonbiomasse i 2010 basert p norske data var 6,52 g trrvekt/m2, som er noe lavere enn langtidsmiddelet (7 g trrvekt/m2). Dette er en svak kning i forhold til 2009 (5,87 g trrvekt/m2), og omtrent p samme niv som i 2008 (6,48 g trrvekt/m2). I omrdet rundt Svalbard ble det observert en noe hyere gjennomsnittlig biomasse (7,7 g trrvekt/m2) sammenlignet med Barentshavet som helhet.
Fordeling i vannmasser
Mengden og fordelingen av dyreplanktonet i Barentshavet er avhengig av en rekke faktorer. Tradisjonelt anses innstrmmingen av atlantisk vann fra Norskehavet som viktig for opprettholde en hy bestand av raudte. Dyreplanktonmengden i de forskjellige vannmassene i Barentshavet i 2010 er vist i tabell 1. Dessuten er det i figur 10 vist en tidsserie for perioden 20052010. I likhet med tidligere r var atlantisk vann det mest planktonrike ogs i 2010; faktisk markant mer planktonrikt enn i 2009.
Tabell 1. Dyreplankton trrvekt (g/m2) fordelt p vannmassetyper i 2010 (data kun basert p WP2-hv). Zooplankton biomass (g/m2 dry weight) in different water masses in 2010. Data from wP2 net hauls. VAnnmAsse AntAll stAsjoner gjennomsnittlig trrVekt stAndArd AVVik
nordatlantisk vann Kystvann Kyst/nordatlantisk vann smeltevann Arktisk vann Polarfront vann
14 12 10
Trrvekt (g m
-2 )
80 3 8 7 30 54
Barentshavet , bunn-0m
9,22 5,65 5,82 1,58 4,66 4,34

180-1000 m 1000-2000 >2000 m m
6,51 6,88 4,84 0,87 4,07 3,29
8 6 4 2
Figur 8.Trrvekt fordelt p strrelse av dyreplankton (g/m2) i Barentshavet beregnet p grunnlag av WP2hvtrekk fra bunn til overflate. Size fractionated zooplankton biomass (g/m2 dry weight) development in the Barents Sea, based on wP2 net-hauls from bottom to surface.
1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Figur 9. Fordeling av dyreplankton trrvekt (g/m2) fra bunn til overflate i 2010. Dataene er basert p WP2-hv. The distribution of zooplankton biomass (g/m2 dry weight) from bottom to surface in 2010. Data based on wP2 net hauls.
86
H AV
Biomasse trrvekt (g m-2)
Det er verdt merke at planktonmengdene i arktisk vann og polarfrontvann var lavere i 2010 enn i 2009. Mengden dyreplankton i kystvann og kyst/nordatlantisk blandingsvannmasse var betydelig lavere i 2010 sammenlignet med 2009. Imidlertid varierer planktonmengdene i disse vannmassene mye fra r til r, noe som mest sannsynlig skyldes f observasjonspunkter.
Beitepress
12 11 10
9.6 11,3
Barentshavet WP2 august-september
Nordatlantisk vann Arktisk vann Polarfront vann 9.2
9 8 7 6
8.5
8,5
8,6
8,5
7.7
7,3
Raudta lever av planteplankton, og det er viktig at vroppblomstringen sammenfaller i tid med oppveksten av rets nye generasjon. Store bestander av planktonspisende fisk og evertebratpredatorer som maneter og kammaneter vil kunne pvirke bestandene av dyreplankton. Barentshavet er oppvekstomrde for en rekke kommersielle fiskearter som lever av dyreplankton, for eksempel ungsild og yngel av lodde, torsk, hyse, sei og uer. I 2010 var mengdeindeksen for 0-gruppe lodde noe hyere enn langtidsmiddelet. For 0-gruppe torsk, hyse og sei kan 2010-rsklassen karakteriseres som tallrik og klart over langtidsmiddelet, mens uer og polartorsk var nr langtidsmiddelet. Sammen med loddebestandens totale strrelse p ca. 3,5 millioner tonn betyr dette trolig et hyt beitepress p dyreplanktonet i Barentshavet ogs i 2010, p linje med det som kunne antas for 2009. Forekomsten av maneter synes ha vrt betydelig mindre i 2010 enn de to foregende rene (figur 11), noe som kan ha medvirket til et lavere beitepress og en hyere overlevelse av mindre dyreplankton som C. finmarchicus. P den annen side har vi fortsatt mangelfull kvantitativ informasjon om kammaneter (ogs kalt ribbemaneter eller Ctenophora); en annen viktig gruppe som kan vre en betydelig predator p det samme dyreplanktonet. Hvorvidt kammanetene kan ha kt i antall som flge av at mengden maneter er redusert, er forelpig spekulasjoner, men oppflgende underskelser i 2011 kan kanskje bidra til belyse denne problemstillingen. Jo hyere overvintringsbestanden av dyreplankton er, jo strre produksjon av egg og larver kan ventes ret etter, hvis forholdene ellers ligger til rette for det. Dyreplanktonbestanden i Norskehavet har vist en avtagende tendens over flere r, i 2010 noe lavere enn i 2009. Hvorvidt det er en sammenheng mellom endringer her og det som skjer i deler av Barentshavet er vanskelig fastsl direkte, men utgangspunktet for import av dyreplankton fra Norskehavet synes n vre svakere enn i 2009.
Dominerende arter
5,7 5,4 5,1 5,3 4,5 4.7 4.3
5 4 3
5.0
5.0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Figur 10. Dyreplankton trrvekt (g/m2) fordelt p vannmassetyper i perioden 20052010. Data kun basert p WP2-hv. Zooplankton biomass (g/m2 dry weight) in different water masses during the period from 2005 2010. Data based on wP2 net hauls from bottom to 0 m.
kologisk sett har raudta (Calanus finmarchicus) en nkkelrolle i Barentshavet. Den 34 mm lange hoppekrepsen er i hovedsak knyttet til atlantisk vann. I de strste konsentrasjonene kan den utgjre opptil 8090 prosent av den samlede biomassen av dyreplankton i havomrdet. To nrstende arter er Calanus glacialis og Calanus hyperboreus som man finner i arktiske eller kalde blandingsvannmasser. Metridia longa er vanlig i Barentshavet, men ikke i masseforekomster. Den store amfipoden Themisto libellula kan forekomme i betydelige mengder i de nordlige omrdene, mens den noe mindre T. abyssorum har en mer spredt utbredelse i atlantiske vannmasser. Krill hrer ogs med til de strre planktonartene som bidrar mye til biomassen. Storkrill, Meganyctiphanes norvegica, er viktigst i den vestre og varmere delen av Barentshavet, mens den noe mindre Thysanoessa inermis er en nkkelart i de sentrale og srlige delene av havomrdet. Thysanoessa raschii er sentral i de
Figur 11. Fordeling av maneter (kg vtvekt/nm) for rene 20082010. Dataene er basert p Harstad-trl tatt i den vre del av vannsylen (~1000 m). Distribution of jellyfish (kg wet weight/nm) for the years 20082010. Data are based on pelagic trawl (Harstad trawl) catches in the upper ca. 100 meters.
H AV
87
grunne, srstlige delene av Barentshavet. Alle disse artene har stor betydning som fde for planktonspisende fisk.
Calanus artssammensetning p FuglyaBjrnya-snittet
Artssammensetning er et uttrykk for biodiversiteten i planktonsamfunnet, og overvkingen av denne kan gi et tidlig varsel om endringer i kosystemet. Etter en nedgang i mengden raudte p snittet FuglyaBjrnya siden 2006, ser vi i 2010 en kraftig kning i antallet C. finmarchicus (figur 12), tilnrmet en dobling (90 156 ind./m2) i forhold til det som er observert tidligere p snittet. Denne kningen skyldes i hovedsak en kning i antallet tidlige kopepodittstadier CICIII. kningen er spesielt knyttet til to stasjoner i atlantiske vannmasser (72 og 73,5N) hvor mlingene ble foretatt i juni 2010. En tilsvarende kning i mengden C. finmarchicus er ogs observert av russiske kollegaer p Kolasnittet, som er lokalisert lenger st i Barentshavet. En svak oppgang i mengden av C. glacialis og C. hyperboreus i forhold til 2009 er ogs observert (figur 12).
100000 90000 80000 70000 60000
Calanus nmarchicus
50000 40000 30000 20000 10000 0 1995 1996 1997 1998 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
6000 5000 4000
Calanus glacialis
3000 2000 1000 0 1995 1996 1997 1998 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
300 250 200
Calanus
150 100 50 0 1995 1996 1997 1998 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Figur 12. rlig gjennomsnittlig forekomst av hoppekrepsene Calanus finmarchicus, C. glacialis og C. hyperboreus p Fuglya Bjrnya-snittet (4 stasjoner) i periodene 19951998 og 20032010. Average annual abundance of the copepods Calanus finmarchicus, C. glacialis, C. hyperboreus on the transect FuglyaBjrnya (4 stations) during the periods 19951998 and 20032010.
kningen for C. finmarchicus kan skyldes hyere mengde dyreplankton i innstrmmende atlantisk vann fra Norskehavet, redusert predasjon, eventuelle endringer i lokale/regionale produksjonsforhold eller en kombinasjon av disse faktorene. Selv om mengden dyreplankton var svrt lav i Norskehavet da denne ble mlt i mai 2010 (se Norskehavet), kan produksjonsbetingelsen i vannmassene p grenseflaten til Barentshavet ha frt til en god rekruttering i tidsrommet fra mlingene ble gjort i Norskehavet til tilsvarende mlinger ble gjort p snittet FuglyaBjrnya i juni 2010. De lave mengdene av C. glacialis og C. hyperboreus kan ha sin rsak i at omrdet er mer pvirket av atlantiske vannmasser enn tidligere. Nylige toktobservasjoner indikerer ogs at det er frre T. libellula (arktisk art) i omrdet enn tidligere. Liknende resultater fra Barentshavet er ogs rapportert fra russiske kolleger. Selv om data fra Barentshavet indikerer at det er en tilbakegang for spesifikke arktiske arter i noen omrder, trengs det data fra lengre perioder for etablere robuste historiske referanser som kan bekrefte dette. I de senere rene er det i norske farvann gjort et kende antall observasjoner av den mer varmekjre hoppekrepsen Calanus helgolandicus som ligner mye p raudte, C. finmarchicus. Langt flere C. helgolandicus ble funnet i FuglyaBjrnya-snittet i 2008 enn i 2007. Sammenlignet med disse to rene ble det kun funnet svrt f individer av denne arten ti r tilbake i tid (1996). I 2009 og 2010 er det imidlertid gjort langt frre observasjoner av C. helgolandicus p FuglyaBjrnya-snittet enn foregende r. Resultatene antyder at spredningen av denne srlige hoppekrepsformen er reell ved inngangen til Barentshavet, men variabel og i omfang langt mindre enn det man for eksempel observerer i Nordsjen. Klimaendringer kan ha bde negative og positive effekter p produksjonen av dyreplankton i Barentshavet. I de srlige og vestlige deler av havet er vannmassene direkte pvirket av transporten av varmt atlantisk vann fra Norskehavet. Med kende temperatur venter en at dominerende varmtvannsarter som hoppekrepsen Calanus finmarchicus og krillen Thysanoessa inermis ker sitt utbredelsesomrde i nordlig retning. Vre data fra de siste rene synes indikere at T. inermis er mer tallrik lenger nord i den vestlige delen av Barentshavet enn det vi har observert tidligere. Disse observasjonene stttes av at denne krillarten synes vre en stadig viktigere komponent i dietten til lodde og torsk. Et annet aspekt ved oppvarming er at mer srlige arter kommer inn i Barentshavet. Eksempler p slike arter er krillen Nematocelis megalops, hoppekrepsen Calanus helgolandicus og vingesneglen Cymbulia peronii. En antar at ved en utvidelse av de dyregeografiske grensene vil en ogs f en endring i artssammensetningen som vil pvirke produksjonsforholdene i kosystemet. Selv om slike endringer s langt i hovedsak er observert i Nordsjen og de srlige deler av Norskehavet, er det ogs kende tendenser til endringer i Barentshavet. Dyreplanktonet i arktiske omrder er ikke bare viktig for fisk, men ogs for fugl og sjpattedyr. Dersom oppvarmingen i Barentshavet fortsetter, vil dette kunne ha negativ effekt p dominerende arktisk dyreplankton som hoppekrepsen Calanus glacialis og amfipoden Themisto libellula. Data ved Havforskningsinstituttet viser at C. glacialis og T. libellula er svrt viktige fdeorganismer for bl.a. polartorsk og lodde, og en reduksjon i utbredelse og mengde av disse planktonorganismene vil trolig pvirke disse fiskeartene i negativ retning.
No m-2
No m-2
No m-2
88
H AV
Foto: MArEAno, Havforskningsinstituttet
Bunnhabitater
Bunndyr og naturtyper i Barentshavet

Barentshavet befinner seg i en klimamessig brytningssone og kan fungere som et biologisk mleapparat av eventuelle fremtidige temperaturendringer. De stedegne bunndyrene som lever her er godt egnet som mleverkty fordi de ikke kan flykte vekk fra ugunstige miljendringer.
BrgE HolTE (boerge.holte@imr.no), lIs lIndAl JrgEnsEn og Pl BUHl-MorTEnsEn
Svampen Geodia atlantica. The Geodia atlantica sponge.
I sentrale og nordlige deler av Barentshavet mtes nrings- og planktonrikt atlanterhavsvann og polare vannmasser. Slik dannes temperaturgradienter fra noen grader over null i sr/srvest til minusgrader i nord/nordst.
Barentshavets bunndyr som klimaverkty og nringskilde
Barentshavet befinner seg derfor i en klimamessig brytningssone, som er godt egnet for dokumentere eventuelle biologiske effekter av fremtidige temperaturendringer. Bunndyrene er egnede mleverkty fordi de i hovedsak er stedbundne og derfor ikke kan flykte vekk fra ugunstige miljendringer. I tillegg har bunndyrene vesentlig betydning for Barentshavet som kosystem ved omsetting av organisk materiale produsert i de vre vannlagene. Dette materialet sedimenteres til bunnen, noe som er vektlagt i fremtidens kosystembaserte forvaltning av havets ressurser.
Systematisk bunnkartlegging i Barentshavet
Figur 1. MAREANOomrder kartlagt i perioden 20062010. Lokaliteter (stasjoner) for innsamling av data er vist. Fullstasjoner viser lokaliteter der alle redskaper er benyttet (bunnslede, bomtrl, grabb, video). MAReANO areas including sampled stations as surveyed in the period 20062010. Fullstasjoner indicate locations where the seabed has been sampled with different gears (sledge, beamtrawl, grab, video).
I samarbeid med Norges geologiske underskelse (NGU ) og Statens kartverk Sj (SKSD ) startet Havforskningsinstituttet i 2006 gjennom MAREANO (Marin arealdatabase for norske hav- og kystomrder) kartleggingen av bunnfauna og naturtyper i Barentshavet. I tillegg har Havforskningsinstituttet i samarbeid med russiske forskere (PINRO ) fra 2005 registrert bunndyr som bifangst i bunntrl under de rlige felles kosystemtoktene. Kartleggingen i MAREANO og under kosystemtoktene supplerer hverandre bde nr det gjelder geografiske omrder og metodikk (figur 1 og 2).
Figur 2. Stasjoner og biomasse for megafauna innsamlet rlig i perioden 20052008 ved hjelp av bunntrl p kosystemtoktene. ecosystem survey stations and megafaunal biomass based on by-catch from ordinary bottom fish trawl in the period 20052008.
H AV
89
Fem r med MAREANO
I perioden 20062010 har MAREANO kartlagt bunnfauna p 665 lokaliteter ved hjelp av videofilm, mens de tradisjonelle innsamlingsredskapene slede, bomtrl og grabb er benyttet p 137 lokaliteter (www. mareano.no). Sammen med opplysninger om lokalitetenes fysiske milj brukes resultatene til registrering av naturtyper og artsmangfold ikke bare p den enkelte underskte lokalitet, men ogs mellom lokalitetene. Dette er mulig ved hjelp av multistrleekkolodd, modellering og resultatene fra den biologiske og geologiske kartleggingen. Ett av MAREANOs hovedml er fremskaffe slik flatedekkende informasjon til bl.a. myndighetene i forbindelse med den fremtidige forvaltningen av vre havomrder. Det er registrert mer enn tusen arter og mer enn 600 000 individer er identifisert i MAREANO-prosjektet. Flere nye arter for vitenskapen er funnet blant gruppene brstemark, krepsdyr og muslinger. MAREANO s bruk av redskaper som samler inn fauna fra ulike deler av bunnen bidrar til slike funn. I tillegg gir dette et godt grunnlag for forst bunndyrenes bidrag til Barentshavets biomasse og produksjon samt eventuelle biologiske effekter forrsaket av naturlige og menneskeskapte pvirkninger.
Fauna i bunntrl
Registreringene av bunnfauna som bifangst i ordinr fisketrl inkluderer hittil 1682 trlprver fra hele Barentshavet. P grunn av den forholdsvis store maskestrrelsen i trlen og redskapenes ulike virkemter p bunnen, samler bunntrlen i hovedsak strre dyr enn MAREANO redskapene. Alle arter eller artsgrupper som fanges i bunntrlen (32 hovedgrupper med bunndyr) telles og veies, og danner grunnlag for overvking av fremtidige endringer av biomasse, bunndyrenes vekst (produksjon) og/eller artsammensetning. Datamaterialet fra trlunderskelsene er lagt inn i en felles norsk-russisk database som inkluderer informasjon om artsutbredelse og forekomst av 476 arter, der 337 er identifisert til artsniv. De fleste artene tilhrer bltdyr (snegler og muslinger), krepsdyr (bl.a. tanglopper, reker og krabber), nesledyr (bl.a. hydroider, sjanemoner og koraller) og pigghuder (sjstjerner, slangestjerner, sjpiggsvin og sjliljer).
Forflytning mot nord MAREANO -omrdet slik det er definert
rdet ker mot sr fra Tromsflaket, via bankene utenfor Troms og til omrdene utenfor Vesterlen og Lofoten. kningen er ikke stor, men er likevel tydelig bde i videomaterialet og for materialet innsamlet med andre redskaper. Dette kan blant annet skyldes at mange arter med srlig utbredelse synes forflytte seg mot nord, mens relativt f nordlige arter beveger seg srover. MAREANO har funnet et hundretalls arter nord for sine tidligere registrerte geografiske utbredelsesomrder, mens bare et ftall arter er funnet sr for sine tidligere kjente leveomrder.
Biomasse kan speile endringer
i Forvaltningsplan for Barentshavet og omrdene utenfor Lofoten strekker seg ut til maksimalt ca. 200 km fra norskekysten. Artsmangfoldet i kartleggingsom-
Dyrenes vekt (biomasse) benyttes for beregninger av organisk produksjon i bunndyrsamfunnene. I Barentshavet varierer biomasse og produksjon fra omrde til omrde, og kan i seg selv vre en nyttig faktor ved registrering av eventuelle fremtidige endringer i havomrdets fysiske milj. Biomassen av fauna innsamlet i 2007 p bankene utenfor Troms, Vesterlen og Lofoten var gjennomsnittlig per MAREANO -lokalitet 74 g per m2 bunnareal (80500 meters dyp). Strst biomasse ble funnet for fauna fanget med grabb, etterfulgt av bomtrl og slede. Andelen svamp utgjorde hele 86 prosent av materialet i bomtrlen og 59 prosent av grabbmaterialet. Dette bekrefter at svampforekomstene p bankene i Barentshavet representerer en betydelig energiressurs som omsettes nr dyrene dr og remineraliseres.
Den viktige infaunaen
P bakgrunn av biomasse mlt i alle MAREANO s redskaper er produksjonen p Tromsflaket beregnet til 22,1 kJ per m2 bunnareal per r (tilsvarende ca. 7 g biomasse vtvekt). Grabbmaterialet, som i hovedsak bestr av dyr som lever inne i bunnsedimentene (infauna), bidro med hele 95 prosent. Fauna innsamlet med grabb synes alts vre en vesentlig bidragsyter til bentisk produksjon i de underskte havomrdene. Den hyeste produksjonen for fauna innsamlet med grabb ble registrert p forholdsvis grunne, sandholdige bunntyper (hyest verdi 53,3 kJ per m2 og r), mens lavest produksjon ble funnet p noe dypere mudderflater (minste verdi 3,6 kJ).
Nye naturtyper
Figur 3. Srbare naturtyper utenfor Lofoten, Vesterlen og Troms. Basert p feltdata fra videoobservasjoner. Vulnerable nature types observed off Lofoten, Vesterlen and Troms. Based on field data from video observations.
Kart over registrerte srbare naturtyper fra omrdene utenfor Lofoten, Vesterlen og Troms (Nordland VII, Troms II og Eggakanten) er vist i figur 3. Flere av naturtypene er nye oppdelinger av tidligere definerte naturtyper (jf. Naturtyper i Norge/NiN). Eksempelvis gjr funnene i MAREANO det ndvendig dele korall-
90
H AV
skog opp i naturtypene bltbunns- og hardbunnskorallskog. Ogs bestander med store dyphavssjfjr, Umbellula encrinus, er i MAREANO definert som en egen naturtype som forekommer i skrningen utenfor kontinentalsokkelen. P samme mte br de dype bestandene av glassvamp skilles ut som en egen naturtype i forhold til de grunnere svampsamfunnene. Selv om likhetene er store mellom disse naturtypene, er bde forskjellene i artsammensetning og fysisk milj vesentlige.
Resultatene fra bunntrl
Resultatene fra registreringene av bifangst fra bunntrl viser at biomassen for dyr som lever av filtrere nringspartikler fra bunnvannmassene, er hyest i omrdet
Novaja SemljaMurmankysten, st for Spitsbergen, i Storfjordrenna og i omrdet BjrnyaFinnmark. De dominerende filtrerende organismene er bl.a. sjplser (Cucumaria frondosa), slangestjerner (medusahode: Gorgonocephalus) og svamp (Geodia). Bjrnya skiller seg ut med dominans av sjliljer (Crinoidea). Detritus-/sedimentetere dominerer i Barentshavets stlige basseng mellom Novaja Semlja og Murmankysten, omrdene srst for Spitsbergen (StorfjordrennaHopendypet) og Bjrnyrenna. De dominerende artene tilhrer gruppene sedimentetende sjplser (Molpadia borealis), sjstjerner (Ctenodiscus crispatus) og krkeboller (Strongylocentrotus pallidus). Rovdyrenes biomasse bestod stort sett av kongekrabbe
og snkrabbe og forekom hovedsakelig i Barentshavets srstlige del (Novaja SemljaMurmankysten). Den totale biomassen av bunnfauna fanget med bunntrl varierte i ulike deler av Barentshavet (figur 2) fra nr null og opptil ca. 28 g per m2 bunnareal, mlt som gjennomsnittsverdier per trlhal. De hyeste verdiene ble funnet i enkelte omrder i den stlige delen av havomrdet, der kongekrabbe bidro vesentlig i sr, og sjplser og medusahode i nord. I den srvestlige delen bidro svampene med en forholdsvis hy biomasse. Biomassen varierte vesentlig fra r til r i omrdet langs Eggakanten fra Troms til Spitsbergen. Den mest stabile biomassen ble registrert i omrdene utenfor srkysten av Novaja Semlja og i Hopendypet.
FA K TA
Svampene en lite kjent energiomsetter

Til tross for ulike innsamlingsmetoder viser resultatene bde fra MArEAno og bunntrlprosjektet at svampene representerer en betydelig biomasse i store deler av Barentshavet.Ved pumpe store vannvolumer gjennom sine utallige hulrom og kanaler kan svampene filtrere ut mengder av bakterier og sm organiske partikler som de lever av, med en filtreringseffektivitet p inntil 99 prosent. nr svampene dr tilbakefres organisk stoff og nringssalter til andre bunndyr. slik overfres organisk biomasse fra vannmassene til bunndyrsamfunnene. Svampene skiller seg ut fra de fleste andre bunnlevende organismer i Barentshavet ved sin forholdsvis store samlete biomasse og er derfor trolig en viktig kologisk faktor i nordlige havomrder. Ved hjelp av video har MArEAno vist at svamp som rives ls fra underlaget har en tendens til samle seg nede i trlspor med pflgende antatt endret nringstilgang. svampene livnrer seg ved filtrere organiske partikler fra bunnvannmassene, og det er usikkert hvordan fiskeriene eventuelt pvirker denne energioverfringen srlig siden MArEAno p enkelte videolokaliteter har registrert gjennomsnittlig ett trlspor per 25 meter. I tillegg representerer svampene en kompleks dyregruppe; det er ofte vanskelige skille artene og det mangler forskerekspertise. kt forskningsaktivitet og artskunnskap er derfor nskelig. Innsatsen br ogs rettes mot svampenes kologiske og produksjonsmessige betydning for Barentshavets kosystemer.
Geodia baretti p 665 m dyp i skrningen utenfor Malangsgrunnen. Geodia baretti at 665 m depth at the continental slope off Northern Norway.
Geodia atlantica og andre svamper p 280 meters dyp, vestlig del av Tromsflaket. I denne delen av Barentshavet kan svampkomplekser med flere arter danne et tykt lag av spikler og mudder. Geodia atlantica and other sponges at 280 m depth, western part of Tromsflaket bank. In this part of the Barents Sea sponge complexes consisting of several sponge species often create a bottom surface layer of sponge spicules and mud.
H AV
91
Ytre pvirkning
Forurensning
Konsentrasjonene av miljgifter er generelt lavere i pne havomrder sammenlignet med kystnre omrder som har strre tilfrsel fra de ulike landbaserte kildene. Organiske miljgifter og radioaktiv forurensning kan pvises i lave niver i fisk og skalldyr. Finkornete sedimenter i Norskerenna inneholder forhyete niver av PAH sammenlignet med mer sandholdige sedimenter i grunnere deler av Nordsjen. Nivene av radioaktiv forurensning i sedimenter og sjvann er lave og synker etter hvert som en beveger seg vekk fra kildeomrdene i stersjen og Nordsjen og nordover langs norskekysten.
sTEPAn BoITsoV (stepan.boitsov@imr.no), HIldE ElIsE HEldAl , JArlE KlUngsYr og IngrId sVrEn
Foto:
Havforskningsinstituttet gjennomfrer langsiktig overvking av forurensning i norske kyst- og havomrder. Det har srlig vrt fokus p mlinger av komponenter som er knyttet til fossilt brensel som olje og kull, langtransporterte tungt nedbrytbare organiske miljgifter og radioaktive elementer.
Hydrokarboner i sedimenter
Figur 1. Summerte PAH-niver i overflatesedimenter i Nordsjen. Gule punkt representerer data fra 2010, mens de rosa str for prvene innsamlet i 2005 og 2008. Sum PAH levels in surface sediments from the North Sea.The yellow colour represents data from 2010 while the pink colour denotes the samples from 2005 and 2008.
Figur 2. Summerte niver av 16 PAH i overflatesedimenter i Nordsjen. Fargene representerer tilstandsklasser p Klif-skala: Bl tilstandsklasse I (bakgrunn), grnn tilstandsklasse II (god) og gul tilstandsklasse III (moderat forurenset). Levels of 16 PAH in surface sediments from the North Sea.The colours represent the classes of environmental condition on Klif scale: blue class I (background); green class II (Good); yellow class III (moderately contaminated).
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er en viktig stoffgruppe miljgifter som kan komme bde fra naturlige og menneskeskapte kilder (f.eks. olje, kull, industri og transport). PAH brytes sakte ned og vil derfor kunne bevares i havmiljet over lang tid. Marine sedimenter fungerer ofte som et naturlig lager for PAH og andre miljgifter. De hyeste verdiene finnes i finkornete sedimenter (silt/leire) som inneholder noe organisk materiale. Grove sedimenter som sand og grus inneholder vanligvis lavere verdier av miljgifter. Havforskningsinstituttet har gjennom mange r mlt PAH og andre hydrokarboner, i form av totalt hydrokarboninnhold (THC), i marine sedimenter fra norske havomrder. I Nordsjen er det foretatt analyser i 2005, 2008 og 2010. I 2010 ble overflatesedimenter fra 27 lokaliteter i Nordsjen analysert. Ni prver inneholdt mye sand i sedimentene, og PAH-nivene i disse prvene er derfor meget lavt. De resterende 18 prvene viser summerte niver av PAH med en gjennomsnittsverdi p 2003 g/kg trrvekt. Spredningen i verdiene er stor (fra 119 til 7015 g/kg trrvekt, figur 1). De hyeste verdiene finner en i Norskerenna som fungerer som en form for sedimentfelle for finkornete sedimenter fra hele Nordsjen. PAH-verdiene i Norskerenna er hyere enn det vi finner i de fleste andre norske havomrder og skyldes i stor grad bidrag fra menneskeskapte kilder. Dette kan illustreres ved anvende skalaen for tilstandsklasser som er utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) for 16 PAH i marine sedimenter. Niver som kommer i klassene III, IV og V (henholdsvis moderat, drlig og svrt drlig) regnes som forurensede omrder, mens klassene I og II (henholdsvis bakgrunn og god) representerer en lav miljrisiko (figur 2). Som det fremgr av kartet er det fem lokaliteter blant 2010-prvetakingsstasjonene som viser niver i klasse III. Disse stasjonene befinner seg nr Skagerrak og kysten av Sr-Norge.
92
H AV
THC-nivene i overflatesedimenter fra omrder studert i 2010 varierte mellom 4,5 og 62,2 mg/kg trrvekt, med gjennomsnittverdi p 23,2 mg/kg trrvekt, og viser omtrent samme fordelingsbilde som funnet for PAH (se kart i figur 3). Det er frst ved verdier over 50 mg/kg trrvekt at effekter av THC i sedimentene kan pvises p bunnfauna.
PCB og pesticider i marine organismer
PCB og pesticider (plantevernmidler) er klorerte fremmedstoffer (organiske miljgifter) som kan vre giftige for bde mennesker og dyr. Fremmedstoffene har i meget liten grad et naturlig opphav, og de fleste kommer fra industri og andre menneskerelaterte aktiviteter. Stoffene kan tas opp av fisk og andre organismer i det marine milj og samles opp i fettholdige organer, som i lever hos fisk. Selv om de fleste av disse stoffene n er forbudt bruke og produsere i Norge og mange andre deler av verden, finner man fremdeles stoffene i naturen, ogs i fjerne og forholdsvis uberrte omrder som Barentshavet. Dette skyldes deres lave nedbrytningshastighet (persistens) som gjr at de forblir i naturen over svrt lang tid. Stoffene bres med hav- og luftstrmmer og spres over hele verden. Havforskningsinstituttet samlet i 2009 inn prver av ulike fiskearter og reker fra Barentshavet og analyserte innholdet av polyklorerte bifenyler (PCB) og klorerte pesticider. Nivene som er funnet vises i tabell 1 og figur 4. PCB7- og sum DDT-niver ligger i gjennomsnitt hyest av alle de underskte stoffgruppene, men verdiene er likevel lave sammenlignet med det som tidligere er rapportert i fisk fra mer belastede omrder nr tett befolkete og industrialiserte deler av Europa. De hyeste verdiene ble funnet i tre enkeltindivider av uer (opptil 891 g/kg vtvekt for PCB7, mens gjennomsnittet ligger p 35 g/kg vtvekt). Dette var tre svrt gamle individer som har kunnet samle opp miljgifter i mange r.
Figur 3.THC-niver i overflatesedimenter i Nordsjen i 2010. THC levels in surface sediments from the North Sea in 2010.
g/kg vv 90 75 60 45 30 15 0
Kolmule, lever Uer, lever yepl, lever Gapeyndre, lever Blkveite, lever Sild, hel Lodde, hel Polartorsk, hel
PCB7 Sum DDT HCB Sum HCH
Reker, pillede
Figur 4. Niver av PCB7, sum DDT, HCB og sum HCH i utvalgte marine organismer fra Barentshavet i 2009 (snittverdier). Levels of PCB7, sum DDT, HCB and sum HCH in marine organisms (except cod) from the Barents Sea in 2009 (mean values).
Tabell 1. Niver av PCB7 og utvalgte pesticider i marine organismer fra Barentshavet i 2009. Konsentrasjonene er oppgitt i g/kg vtvekt som snittverdier, med minimum og maksverdier angitt i parentes (unntatt kolmule og sild, hvor det ble tatt kun n samleprve). Levels of PCB7 and selected pesticides in marine organisms from the Barents Sea in 2009.The concentrations are given in g/kg wet weight as mean values. Minimum and maximum values are given in parentheses (except for blue whiting and herring; from these species only one collective sample was taken).
stoffgruppe orgAnisme Torsk, lever Uer, lever Blkveite, lever Gapeflyndre, lever Kolmule, lever yepl, lever lodde, hel Polartorsk, hel reker, pillede sild, hel
pCB7 88 (31-226) 35 (4,3-891) 7,9 (3,6-22) 10 (3,0-35) 92 (-) 27 (25-29) 1,1 (0,70-1,5) 1,2 (0,80-1,5) 0,16 (0,12-0,21) 1,5 (-)
sum ddt 71 (29-177) 29 (4,8-591) 7,0 (3,3-18) 11 (3,7-44) 82 (-) 25 (24-25) 1,1 (1,0-1,2) 1,6 (1,3-1,9) 0,04 (0,03-0,04) 1,7 (-)
HCB 21 (1,8-43) 5,6 (1,7-16) 5,2 (3,0-10) 3,3 (0,90-11) 8,2 (-) 5,5 (4,2-6,8) 0,51 (0,45-0,57) 1,2 (0,70-1,7) 0,08 (0,06-0,10) 1,7 (-)
sum HCH 2,4 (<0,50-3,5) 0,90 (0,10-1,8) 1,1 (0,38-4,0) 0,52 (0,20-3,0) 1,7 (-) 1,8 (1,6-2,1) 0,34 (0,31-0,38) 0,28 (0,19-0,36) 0,02 (0,02-0,03) 0,87 (-)
H AV
93
P grunn av sin store lever med hyt fettinnhold er det torsk som ligger hyest i forurensningsniv blant artene. Havforskningsinstituttet har i flere r mlt niver av miljgifter i torskelever i alle norske havomrder. I figur 5 er resultatene for 2010 vist for PCB7 og sum DDT sammen med resultatene fra tidligere r. For begge stoffgruppene ble det mlt en nedgang fra tidligere mlinger i Barentshavet helt siden 2000, og nr det gjelder PCB7 er nivene de lavest mlte noensinne i norske havomrder. Klif har etablert et klassifiseringssystem med fem tilstandsklasser som omfatter bl.a. verdier av PCB7 og sum DDT i torskelever. Klassene gr fra klasse I som er ubetydelig/lite forurenset til klasse V som er sterkt forurenset. Gjennomsnittlige verdier for torsk mlt siden 1997 i ulike havomrder ble alle funnet ligge i klasse I, mens enkelte individer med maksimale niver av sum DDT havner i klasse II. For Nordsjen er
dette tilfelle ogs for maksimale niver av PCB7. Det er gjennomsnittlig litt hyere niver av klorerte miljgifter i fisk fra Nordsjen enn fra Barentshavet og Norskehavet.
Radioaktiv forurensning
Havforskningsinstituttet overvker nivene av to av de viktigste menneskeskapte radioaktive stoffene, cesium-137 (Cs-137; t= 30 r) og technetium-99 (Tc-99; t= 213 000 r), i norske kyst- og havomrder. Overvkingen skjer innen det nasjonale overvkingsprogrammet RAME (Radioactivity in the Marine Environment), som koordineres av Statens strlevern. Generelt ser vi en nedgang i nivene av radioaktiv forurensning i det marine milj. rsaken til det, samt en beskrivelse av de viktigste kildene for radioaktiv forurensning i vre havomrder, er gitt i Havforskningsrapporten 2010.
g/kg vv 500 400 300 200 100 0

Figur 5. Niver av PCB7 og sum DDT i torskelever fra norske havomrder. NH Norskehavet, BH Barentshavet og NS Nordsjen. Fargete stolper angir gjennomsnittverdier, mens hele konsentrasjonsomrdet for enkeltprver er vist med heltrukne linjer. verste grenser for Klif-tilstandsklasser er vist med fargete linjer: Bl tilstandsklasse I (ubetydelig lite forurenset) og grnn tilstandsklasse II (moderat forurenset). Levels of PCB7 and sum DDT in codfish liver from Norwegian waters. NH Norwegian Sea, BH Barents Sea, NS North Sea. Coloured bars show mean values while the whole concentration range for single samples is given by straight lines.The upper limits for Klif environmental condition classes are shown with coloured lines: blue class I (Insignificant slightly contaminated); green class II (moderately contaminated).
NH 1997 BH 2000 BH 2003 BH 2004 NS 2005 BH 2007 NS 2008 BH 2009

PCB7 Sum DDT
Kattegat, Skagerrak og Nordsjen

40 35 Cs-137 (Bq/m3) 30 25 20 15 10 5 0 Fredrikshavn - Gteborg (4) Fredrikshavn - Gteborg (1) Mseskr (9) Mseskr (5) Jomfruland - Skagen (11 n.m.) Torungen - Hirtshals (10 n.m.) Torungen - Hirtshals (20 n.m.) Jomfruland - Skagen (25 n.m.) Oks - Hanstholm (10 n.m.) Oks - Hanstholm (56 n.m.) 2008 2009 2010
Figur 6. Konsentrasjoner av cesium-137 (Cs-137) i overflatevann i Kattegat og Skagerrak i april 2008, 2009 og 2010.Tallene i parentes henviser til nummer p stasjonen p snittet eller avstand fra land (i nautiske mil). Cesium-137 (Cs-137) in surface seawater (Bq/m3) in Kattegat and Skagerrak April 2008, 2009 and 2010. Station numbers or distances from land (nautical miles) are given in parenthesis.
Siden 2008 har vi tatt prver av sjvann fra 2,5 meters dyp fra fem av Havforskningsinstituttets hydrografiske snitt i Kattegat og Skagerrak. Vi ser tydelige rvisse og geografiske variasjoner i Cs-137-konsentrasjonene i prvene (figur 6). De hyeste konsentrasjonene finner vi p snittene FredrikshavnGteborg og Mseskr. Dette skyldes nrheten til stersjen, som fremdeles er forurenset av Cs-137 fra Tsjernobyl-ulykken. stersjen er i dag faktisk den strste kilden til Cs-137 i Nordsjen og Den norske kyststrmmen. Den laveste konsentrasjonen finner vi p snittet Oks Hanstholm ved stasjonen som ligger nr Hanstholm. Her er sjvannet i liten grad iblandet stersjvann. Cesium-137forurensningen p denne stasjonen stammer sannsynligvis hovedsakelig fra Sellafield og La Hague, og vi ser at konsentrasjonene har vrt relativt stabile i perioden 20082010. Konsentrasjonene av Cs-137 i fem prver av sjvann fra den nordlige delen av Nordsjen tatt i 2010 varierte fra 2,0 til 4,9 Bq/m3, med et gjennomsnitt p 3,2 Bq/m3 (IAEA International Atomic Energy Agency ). De hyeste konsentrasjonene ble funnet i Den norske kyststrmmen. I 2008 varierte konsentrasjonene i samme havomrde fra 1,4 til 8,0 Bq/m3 (gjennomsnitt 4,9 Bq/m3). Forskjellene skyldes i hovedsak variasjoner i utstrmmingen av forurenset stersjvann. Som figur 6 illustrerer ble det transportert mer Cs-137 ut av stersjen i 2008, noe som srlig gjenspeiles i hyere konsentrasjoner i Den norske kyststrmmen. I forhold til Nordsjen er konsentrasjonene av Cs-137 i andre havomrder lavere. For eksempel varierte konsen-
94
H AV
Figur 7. Konsentrasjoner av technetium-99 (Tc-99) i Nordsjen og Den norske kyststrmmen i juli 2010. Technetium-99 (Tc-99) in surface seawater (Bq/m3) in the North Sea and the Norwegian Coastal Current in July 2010.
trasjonene av Cs-137 i Barentshavet i 2009 fra 1,5 til 2,3 Bq/m3 (gjennomsnitt 1,9 Bq/m3). Nivene av Tc-99 i Nordsjen og Den norske kyststrmmen i 2010 er vist i figur 7. Konsentrasjonene av denne radionukliden i sjvann og marine organismer i norske havomrder har sunket de senere rene etter at utslippene fra Sellafield ble redusert i 2004. Til sammenlikning ble det funnet opptil 7 Bq/m3 i Nordsjen (1996) som flge av at Sellafield kte utslippene av denne radionukliden i 1994. Norskehavet, Grnlandshavet og Barentshavet har de laveste Tc-99-konsentrasjonene (gjennomsnitt for Barentshavet i 2009: 0,13 Bq/m3).
Radioaktiv forurensning i fisk og andre marine organismer i Nordsjen og Barentshavet
I 2009 ble det samlet inn og analysert Cs-137 i amfipoder, blkveite, gapeflyndre, hyse, kolmule, krill, lodde, polartorsk, reker, sei, snabeluer, torsk, yepl og vanlig uer fra flere omrder i Barentshavet. Den hyeste konsentrasjonen (0,2 Bq/kg fersk vekt) ble mlt i blkveite, gapeflyndre, torsk og sei. I 2010 ble det samlet inn prver av torsk, hyse, sei, sild, makrell, reker, kolmule og yepl fra to omrder i
Nordsjen. Analysene pgr. Basert p tidligere erfaringer venter vi finne noe hyere konsentrasjoner i fisk og andre marine organismer fra Nordsjen sammenlignet med fisk fra Barentshavet. Nordsjen er nrmere de viktigste kildene for radioaktiv forurensning, og konsentrasjonene i fiskens omgivelser (sjvann og sedimenter) er noe hyere i Nordsjen enn i Barentshavet. Konsentrasjonene av radioaktiv forurensning i fisk i alle norske havomrder er svrt lave sammenlignet med EUs grenseverdi for eksport og import av sjmat, som ligger p 600 Bq/kg fersk vekt. Opptaket av Tc-99 i marine organismer er svrt lavt med unntak for hummer og tang. Med hjelp fra lrere og elever ved Vrlandet/Bulandet skule (Sogn og Fjordane) og lokale fiskere har vi samlet inn prver av disse organismene siden 2003. Resultater for hummer (figur 8) viser at hannhummer har lavere konsentrasjoner enn hunnhummer. Konsentrasjonene i hunner varierer en del i lpet av ret, dette kan ha noe med variasjoner i vekt p enkeltdyr gjre. Vi vil fortsette denne overvkingen for flge utviklingen i Tc-99-konsentrasjonene i hummer fra Vrlandet. P grunn av reduserte utslipp av denne radionukliden fra Sellafield venter vi en nedgang i konsentrasjonene i rene som kommer.
Figur 8. Konsentrasjoner av technetium-99 (Tc-99) i hummer fra Vrlandet i perioden 20032009. Technetium-99 (Tc-99) in lobster (Homarus gammarus) (Bq/kg fresh weight) from Vrlandet in the period 20032009.
45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Hanner Hunner
2009
2010
H AV
95
Radioaktiv forurensning i sedimenter i Barentshavet, Laksefjorden og Sognefjorden
Nivet av radioaktiv forurensning i sedimenter i norske havomrder er relativt lavt. I 2009 varierte for eksempel konsentrasjonene av Cs-137 i sedimenter i Barentshavet fra 1,2 til 2,8 Bq/kg trrvekt. Dette er sammenlignbart med nivene vi har funnet tidligere r. Vi finner imidlertid vesentlig hyere niver inne i enkelte norske fjorder (figur 9). En sammenligning av Laksefjorden (Finnmark) og Sognefjorden (Sogn og Fjordane) i 2007/2008 viser at Cs137-nivene innerst og ytterst i Laksefjorden var omtrent like; de varierer mellom 5 og 6,7 Bq/kg trrvekt, mens nivene innerst og ytterst i Sognefjorden var svrt ulike; henholdsvis 242327 Bq/kg og 2836 Bq/kg trrvekt. Underskelsene er basert p kjerneprver, og i alle kjernene er nivet hyest i de verste lagene. Dette indikerer en kontinuerlig tilfrsel av forurensning. Det er rimelig anta at det i Sognefjorden, som er mye dypere enn havet
utenfor, tilfres og akkumuleres Cs-137 bde fra havstrmmer og elver. Mye Tsjernobyl-nedfall over landomrdet rundt den innerste delen av Sognefjorden er mest sannsynlig rsaken til de hye konsentrasjonene der. Cs-137 kan bli fokusert innerst i fjorden grunnet den store forskjellen i areal som leverer og mottar avrenning. Slike forhold finner vi ogs i enkelte andre fjorder i Sr- og Midt-Norge (figur 9). Fjorder i omrder med lite Tsjernobyl-nedfall, som for eksempel Laksefjorden, viser ikke slike forhyete verdier. Sistnevnte er heller ingen dyp terskelfjord slik som Sognefjorden.
Atomubten Komsomolets
I 1989 havarerte den russiske atomubten Komsomolets srvest av Bjrnya. Atomubten har en atomreaktor og to torpedoer med atomstridshoder om bord. Den ligger n p omtrent 1700 meters dyp. Havforskningsinstituttet tar prver av sedimenter og bunnvann i omrdet rundt vraket n gang i ret. Prver tatt de senere rene viser ingen forhyete niver av Cs-137 (figur 10).
Tester ny metode
Figur 9. Cs-137 (Bq/kg trrvekt) i overflatesedimenter i norske fjorder 19992008. Cesium-137 (Cs-137) (Bq/kg dry weight) in surface sediments in Norwegian fjords 19992008.
Vi vet ikke med sikkerhet hvor nrt Komsomolets vi tar prver. P 1700 meters dyp kan strmmen ta prvetakingsutstyret langt fra fartyets posisjon p overflaten, og en direkte mling av prvetakerens posisjon er nskelig. I 2010 testet vi bruk av en akustisk transponder for nyaktig posisjonering av prvetakingsutstyr. I uttestingen festet vi transponderen til boxcoreren, men den kan i prinsippet festes til hvilket som helst prvetakingsutstyr. Ved hjelp av btens akustiske strmmler (ADCP ) og en strmmlerrigg startet vi uttestingen ved frst gjre strmmlinger p prvetakingsstedet. Deretter gjorde vi en bunnkartlegging med multistrleekkolodd 1 km2 rundt prvetakingsstedet. Prinsippet for selve posisjoneringen er enkelt: Transponderen sender ut et kodet signal, som oppfattes av mottaker festet i skutebunnen. Nyaktig retning og avstand blir beregnet av mottakeren, det skalte HiPAP-systemet, som sender informasjonen videre til det elektroniske kartsystemet. Etter ha senket boxcoreren like over prvetakingsstedet kjrer skipperen fartyet (og boxcoreren) i dynamisk posisjoneringsmodus (DP), meter for meter, gjerne sideveis, imot mlet. Boxcoreren slippes s direkte de siste meterne til bunnen p prvetakingspunktet i nsket posisjon. Uttestingen vr viste at vi treffer nsket prvetakingsposisjon med en nyaktighet p +/- 1 meter nr vi arbeider p ca. 600 meters dyp. Det endelige mlet er foreta tilsvarende prvetaking av sediment og sjvann ved Komsomolets i 2011. Testingen dokumenterer ogs at Havforskningsinstituttet har kapasitet til foreta slik distinkt prvetaking p dypt vann rundt bde gamle og nye forurensningskilder.
Figur 10. Konsentrasjoner av cesium-137 (Cs-137) i sjvann (Bq/m3) og sedimenter (Bq/kg) i omrdet rundt den sunkne atomubten Komsomolets. Ubten ligger p 734316N og 131652 srvest for Bjrnya. Cesium-137 (Cs-137) in seawater (Bq/m3) and sediments (Bq/kg dry weight) in the area close to the sunken Russian submarine Komsomolets.
16 Cs-137 i sedimenter (Bq/kg) Sedimenter Bunnvann 8
16 Cs-137 i bunnvann (mBq/L)
12
12
0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
96
H AV
Tema
Foto: Arne Berg
I de nye havforsuringsfasilitetene p Matre kan det gjennomfres langsiktige forsk. The new facilities at Matre for long term ocean acidification experiments.
Framtidshav i Matre og Austevoll forskning p havforsuring

Havforsuring opptak av karbondioksid fra atmosfren som frer til at pH i havet synker har pgtt siden den industrielle revolusjon og akselererer med kende CO2-utslipp til atmosfren. Havforskningsinstituttet mter utfordringene p flere fronter: Vi overvker karbonkjemien i havomrdene vre og forsker p hvilke effekter forsuring vil ha p marine organismer.
YngVE BrsHEIM (yngve.borsheim@imr.no)
Raudte, krill, fisk og kamskjell
Til effektstudiene p Austevoll er det bygget opp en egen forskshall med 36 separate sjvannsakvarier som tilfres sjvann anriket med CO2. Ved hjelp av elektronisk overvking som kontinuerlig kontrollerer tilfrsel av CO2, vil pH kunne holdes stabil over lang tid. Her skal det utfres forsk med dyregruppene som utgjr de viktigste aktrene i nringskjedene i norske farvann. Raudte vil bli dyrket gjennom flere generasjoner i de forskjellige simulerte framtidscenarioene, det samme vil bli gjort med krill. Tilsvarende forsk vil bli utfrt med fiskelarver og larver av andre dyregrupper som kamskjell.
Voksen fisk og hummer
Utstyr for overvking vil bli installert p forskningsfartyene G.O. Sars og Johan Hjort i lpet av 2011. P Framsenteret (Nordomrdesenter for klima- og miljforskning) i Troms er havforsuring ett av fem flaggskip. For styrke forskningen p havforsuring vil det bli ansatt en karbonkjemiker ved senteret.
Ved Forskningsstasjonen Matre finnes et utvalg akvarier der det er plass til store mengder voksen fisk under kontrollerte betingelser. I 2010 ble det bygget kontrollsystemer for CO2tilsetning og simulering av framtidshavet. Oppsettet tilsvarer systemene som er bygget p Austevoll, men er tilpasset de store vannmengdene som kreves for fiskestimer. Her vil det bli gjort forsk som viser hvilke effekter havforsuring har p voksen fisk og andre strre arter som hummer. Hensikten med alle effektforskene er pvise hvordan forskjellige arter og livsstadier vil reagere p forandringene som kan forventes i framtiden, og det vil bli lagt vekt p bde fysiologiske og morfologiske underskelser.
Samarbeid om overvking
Det er satt i gang systematisk overvking av havforsuring i norske farvann. I 2010 ble det utfrt flere tokt langs snittet TorungenHirtsthals for mle pH og karbonkjemi. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, NIVA og Bjerknessenteret.
Vingesneglen, som spiller en betydelig rolle i det marine nringsnettet, er spesielt srbar for havforsuring. The pteropod plays a major role in the marine food web, and is particularly sensitive to ocean acidification.
H AV
97
Tema
ny norsk forvaltningsmodell i tobisfiskeriet
Foto: Tore Johannessen
P grunn av omfattende nedfisking av tobisfelt i norsk del av Nordsjen (NS), har Norge valgt innfre en ny forvaltningsmodell for tobis. I den nye modellen skal stenging av deler av tobisfeltene redusere muligheten for lokal nedfisking. Hensikten er bygge opp brekraftige gytebestander i hele utbredelsesomrdet for tobis i NS.
TorE JoHAnnEssEn (tore.johannessen@imr.no) og EsPEn JoHnsEn
P grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt har Havforskningsinstituttet ikke kunnet anbefale gjeldende ICES-metodikk som grunnlag for tobisforvaltingen i norsk del av Nordsjen. Innenfor ICES har Havforskningsinstituttet uttrykt skepsis til bruk av fangst per enhet fangstinnsats som grunnlag for bestandsvurdering av tobis og annen fisk. Havforskningsinstituttet har derfor utviklet akustisk metodikk og toktdesign for overvke mengde og utbredelse av tobis i norsk omrde. I tillegg har Norge utviklet en helt ny forvaltningsplan for fisket etter tobis for sikre tobisbestanden i NS. Denne ble tatt i bruk for frste gang i 2010 (se venstre kart i figuren).
Sju bestandskomponenter
Tobis er utbredt over store deler av Nordsjen og har blitt sett p som n fellesbestand mellom Norge og EU. Til tross for at det dreier seg om flere separate bestander, er tobis i Nordsjen blitt behandlet som n bestand, ogs i den vitenskapelige rdgivning fra ICES. Fra 2011 vil ICES imidlertid gi sine rd p antakelsen om at det finnes sju forskjellige bestandskomponenter i Nordsjen, Kattegat og Skagerrak (se hyre kart i figuren).
Nedfisking av lokale tobisfelt
Bestandsvurderingen av tobis i regi av ICES har vrt basert p fangst per enhet innsats i det kommersielle tobisfisket. Forutsetningen bak metoden er at fangstratene svinger i takt med strrelsen p bestanden. Det vil for eksempel si at en halvering av fangstratene i teorien skal tilsvare en halvering av bestanden. Metoden er imidlertid vitenskaplig uplitelig for stimfisk. Det er nemlig mulig opprettholde hge fangstrater nr bestanden er liten ved
at flten er i stand til finne fram til de f gjenvrende stimene. For eksempel viser data fra den norske flten at fangstratene p tobisfeltet Engelsk Klondyke i 2008 nesten ikke avtok i lpet av de 15 dagene det tok flten fiske ned den lokale bestanden. En rekke av tobisfeltene i norsk sone har ikke hatt fangstbare konsentrasjoner de siste 1012 ra. Lokalt overfiske i kombinasjon med generelt drlig fiskerekruttering i Nordsjen vurderes som de viktigste rsakene. For eksempel fikk Engelsk Klondyke nyrekruttering i 2006 etter ha vrt ute av fisket siden 1999. Etter rd fra Havforskningsinstituttet ble fisket stengt i 2007. ret etter ble feltet pnet, og i lpet av 15 dager med intensivt fiske ble bestanden desimert p nytt. I 2009 var det generelt god rekruttering for tobis i Nordsjen, men ikke p Engelsk Klondyke, der gytebestanden fremdeles var svrt liten. Vestbanken med tilgrensende sm felt er det eneste omrdet i norsk sone som har unngtt langvarig svikt i rekrutteringen av tobis. Dette skyldes trolig at det finnes flekker med tobis mellom trlfeltene som ikke lar seg beskatte p grunn av ujevn bunn. De andre feltene i norsk sone har ikke slike naturlige verneomrder. P alle disse feltene har nedfiskingen ftt langvarige konsekvenser for bestandene. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har i samarbeid med Sr-Norges Trlerlag utviklet en ny forvaltningsplan (ogs kalt forvaltningsmodell) for tobis i norsk konomisk sone. Forvaltningsplanene for de andre store norske fiskebestandene innholder vanligvis bestemmelser om maksimal fiskeddelighet og stabilisering av kvoteuttak fra r til r (som for eksempel nordstarktisk torsk). Forvaltningsplanen for tobis er imidlertid spesiell i
98
H AV
og med at den legger vekt p omrde- og tidsreguleringer. De forskjellige elementene i denne nye forvaltningsplanen er listet nedenfor.
1. Grunnlag
normalt slutter komme ut av sanden for beite. Dette vil hindre beskatning av rets yngel, som ofte dominerer fangstene etter denne dato.
5. Minsteml
I et kosystemperspektiv er det viktig at tobis, som er svrt stedbunden og viktig fde for strre fisk, sjpattedyr og sjfugl, er utbredt i hele det naturlige utbredelsesomrdet. Tobis har ogs en uavklart, men trolig viktig virkning p lavere ledd i nringskjeden ved spise dyreplankton og resirkulere nringsstoffer som gir algevekst og ny energitilfrsel til den planktoniske nringskjeden. I tillegg er det sterke indikasjoner p at tobisomrder som har brekraftig gytebestand har jevnere og hgere rekruttering over tid.
2. Forvaltningsmlsetning
Tiltak mot yngelfiske omfatter ogs stenging av tobisfelt under sesongen dersom andelen av fisk under 10 cm overstiger 10 prosent (i antall). Feltet vil bli pnet etter 7 dager, men dersom innblandingen av undermls fisk fortsatt er for hg, vil feltet p nytt bli stengt i 7 dager.
6. Gjennomfring av forvaltningsplanen
Den nye forvaltningsmodellen har som ml opprettholde brekraftige lokale gytebestander i hele utbredelsesomrdet for tobis i norsk sone. Dette skal sikre at tobisens rolle i kosystemet blir ivaretatt, og gi grunnlag for strre og mer stabilt og forutsigbart fangstutbytte ved at tobisen fr spre seg til hele omrdet der den naturlig hrer hjemme.
3. Omrdebegrensninger
I den nye forvaltningen er den norske sonen delt inn i seks omrder (se venstre kart i figuren). Hvert omrde er delt i to underomrder (merket a og b). Dersom bestanden i et omrde er beregnet til vre over en bestemt grense vil omrdet bli pnet for fiske, men da kun p ett av underomrdene (a eller b). Det vil bli vekslet fra r til r mellom hvilket underomrde som vil vre pent og stengt.
4.Tidsbegrensninger
Havforskningsinstituttet vil gjennomfre tokt i aprilmai for akustisk mengdemling av tobis. Det blir alts ikke nyttet kommersielle data for fangst per enhet fangstinnsats som grunnlag for bestandsvurdering av tobis i norsk sone. P grunnlag av de akustiske mengdemlingene vil det bli gitt et rd for etterflgende r om hvilke hovedomrder som kan pnes for fiske, og det vil bli gitt en samlet kvote for disse pne hovedomrdene. I 2011 er omrdene 1a, 2a og 3a (se figur 1) pnet for fiske, og det er satt en forelpig kvote p 60 000 tonn. Dette rdet er endelig, men basert p de akustiske mlingene i aprilmai 2011, som ogs omfatter strrelsen p bestanden av ettringer, vil det kunne bli gitt en oppjustert kvote for resten av 2011-sesongen. Dette omfatter ogs rd for eventuell pning av stengte omrder. Fiskerne kan fiske fritt innenfor de pne omrdene siden avstenging av underomrder uansett skal sikre en brekraftig gytebestand p de lokale tobisfeltene.
7. Evaluering
For utnytte den raske tilveksten hos tobis om vren (fra begynnelsen av april) er oppstartsdato foresltt til tidligst 23. april. Avslutningsdato er satt til 23. juni nr eldre tobis
Fisket etter tobis i norsk konomisk sone i 2011 starter 23. april. Det blir viktig hste erfaringer i forbindelse med gjennomfringen av den nye forvaltningsplanen. Etter hver sesong vil planen bli evaluert og justert ved behov.
6b
Vikingbanken
5
600'0"N
6b 6a
6a
5a 5b 1b 1a
4b 4a 2b
3a
4
590'0"N
2a 3b
1
Nordjyden
580'0"N
Lingbanken Minefeltet
5a
4b
Kadaver Albjrn stbanken Engelsk Klondyke
5b
Mine
4a
Hardangervidda Tarehalet
3a
00'0"
100'0"E
2b
Karusellen
Vestbanken vest Diana Korridoren

570'0"N
Outer Shoal Snuplassen
Charles vann Triangel
Vestbanken st
1b
Inner Shoal vest Inner Shoal st
3bFalitten nord
Falitten sr
2a
1a
Figur 1. Kart til venstre: Omrdeinndelingen i norsk sone (16). Kart til hyre:Tobisbestander i Nordsjen i flge ICES (17) og forvaltningsomrder i norsk sone (16). Map to the left: Management areas in the Norwegian eeZ (16). Map to the right: Sandeel stocks in the North Sea according to ICeS classification (17) and management areas in the Norwegian eeZ (16).
20'0"E
30'0"E
40'0"E
50'0"E
60'0"E
70'0"E
560'0"N
H AV
99
550'0"N
600'0"N
Foto: Axel Kielland
Tema
er det for lite mat i havet til vre fiskebestander?

I forvaltningen av vre fiskebestander er det ofte sprsml om bestands- og kvotestrrelse som har ftt strst oppmerksomhet. I rets Havforskningsrapport ser vi p et annet, men beslektet emne: Hva mat og mattilbudet har bety for utviklingen av de viktigste fiskebestandene. I en artikkelserie blir problemstillingen belyst fra flere sider: Oppbyggingen av kosystemene i havet (som fiskebestandene er en del av), raudtas betydning for nringskjedene i vre havomrder og en nrmere beskrivelse av nringskjeder og mattilbud i de to store kosystemene Barentshavet og Norskehavet. Til slutt drftes forholdet mellom mattilbudet til fiskebestandene og forvaltningen av disse bestandene. Her svarer forskerne p noen sentrale sprsml om hvordan bestandsstrrelse og beskatning henger sammen, og forklarer hva som gjenstr fr det kan drives flerbestandsforvaltning p de viktigste fiskebestandene. De ulike artiklene kan leses isolert, men strst utbytte fr en ved lese hele artikkelserien.
kosystem og kosystemprosessar i havet

Det finst inga enkel forklaring p kva eit kosystem er, og kva eller kven som styrer utviklinga i desse systema. Niva i nringskjeda er fletta inn i kvarandre p ulikt vis og kan pverka kvarandre fr topp til botn og omvendt.
HAr Ald gJsTEr (harald@imr.no)
Det finst ulike definisjonar og forklaringar p kva eit kosystem er. Ei enkel forklaring kan vera dei fysiske og biologiske komponentane i eit milj sett i hve til kvarandre som ei felles eining. Nr det gjeld havet er det vanleg dela dette inn i store omrde som Nordsjen, Norskehavet eller Barentshavet. Dette er praktisk, men ein skal vita at ingen av desse kosystema er isolerte fr omrda
rundt, s p ein mte kunne dei godt vore slegne saman eller delte end meir opp.
Det mangslungne nringsnettet
Nr sola skin produserer dei mikroskopiske algane i havet organisk stoff, grunnleggjande byggjestoff for alt liv, ved setja saman karbon fr karbondioksid og hydrogen fr vatnet. Dette kallar vi primrproduksjonen. Dette er frste
lekken i nringskjeda, som kort og godt gr ut p at sm dyr (i vre havomrde er raudta eit eksempel) et algane, strre dyr et dei sm dyra, end strre dyr et desse osb. heilt til ein kjem til topps, der gjerne vi menneska er plasserte. Dette er eit sterkt forenkla bilete eigentleg dreier det seg om nringsnett, der niva grip inn i kvarandre, og det finst mange ulike organismar p kvart niv (sj figur).
Botnstyrt eller toppstyrt?
Figur 1 viser eit forenkla bilete av kosystemet i Barentshavet. Pilene viser retning for energistraumen. The figure gives a simplified view of the Barents Sea ecosystem. The arrows indicate the flow of energy in the ecosystem.
Gr primrproduksjonen ned og dette frer til matmangel oppover i systemet, kallar vi systemet styrt fr botnen. Er det mengda av rovdyr i andre enden av nringskjeda som med si beiting avgjer mengda og samansetjinga av dyr lenger nede i nringskjeda, kallar vi systemet styrt fr toppen. Kvart kosystem er gjerne karakterisert ved ein av desse styringsmekanismane eller ein variant kalla vepsetaljestyring. Vepsetaljestyring er nr ein organisme midt i nringskjeda styrer mengda av organismar bde over og under seg i kjeda. Styringa i eit kosystem kan ogs endra seg fr periode til periode.
100
H AV
Raudta vr viktigste marine ressurs

Selv om raudta er svrt liten, de voksne er i overkant av 3 millimeter lange, er raudta det viktigste lille dyret i vre havomrder.
WEBJrn MEllE (webjoern@imr.no)
Raudta er en hoppekreps som om vren utgjr om lag 80 prosent av biomassen av dyreplanktonet (mesoplanktonet) i de varme, atlantiske vannmassene i Norskehavet og Barentshavet. Raudta utgjr en stor del av nringsgrunnlaget for sild, makrell, kolmule og lodde. I tillegg er raudta avgjrende for det frste nringsopptaket hos larver av sild, torsk og lodde, og kan for s vidt kalles vr viktigste marine ressurs.
Fra overflaten og ned i dypet
Raudta har en komplisert og meget interessant livssyklus. Den gjennomlever ett eggstadium, seks larve-/naupliestadier, fem ungdoms-/kopepodittstadier og ett voksenstadium. Alle stadiene gr de gjennom som frittflytende planktonorganismer. I store trekk er utviklingen gjennom ret som flger: Vren: De voksne hunnene gyter eggene nr overflata, der de ogs klekkes. Larver og senere kopepoditter beiter p planteplanktonet som finnes i store mengder under vroppblomstringen og utover sommeren. Egg og tidlige larvestadier av raudte er viktige fdeorganismer for larver av sild og torsk nr disse har brukt opp plommesekken sin. Sommeren: I lpet av sommeren nr raudta 4. og 5. kopepodittstadium. Gjennom vren og sommeren blir de beitet p av store pelagiske bestander som sild og makrell, og de m gjre et viktig valg hvorvidt de umiddelbart skal utvikle seg til voksne og produsere en ny generasjon eller vandre ned i dypet for overvintre. At de frste vandrer ned allerede i juni viser hvor viktig det er komme seg ned i dypet. Hsten: Strsteparten av raudta vandrer ned i det kalde vannet i Norskehavet, under 500700 meter hvor det er stummende mrkt. Her tilbringer de hsten og vinteren fr de returnerer til overflata for starte en ny generasjon. Denne overvintringen i dypet er trolig tilpasset den store risikoen for bli spist nr overflata, hvor det er mye lys og de lett blir oppdaget. Men det kan ogs vre andre forklaringer. Kaldt vann vil senke forbrenningen. I tillegg er strmhastighetene ogs lavere i dypet, slik at det er redusert sjanse for bli frt ut av omrdet der de er vokst opp.
En tydelig reduksjon
Foto: Arne Hassel
Raudte Calanus finmarchicus
hsten og vinteren lever silda p oppspart energi (fett) som den har utviklet gjennom en hektisk beitesesong om vren og sommeren. Mesteparten av den oppsparte energien vil imidlertid g med til den energikrevende gytevandringen, modning av gyteprodukter og selve gytingen. P bakgrunn av raudtas store kologiske betydning legges det stor vekt p flge utviklingen i bestanden. 45 ganger hvert r mles mengden av raudte p faste snitt i Norskehavet og Barentshavet. Disse mlingene viser at det har vrt en tydelig reduksjon i planktonmengden i Norskehavet (figur 7). En slik reduksjon har det ikke vrt i Barentshavet (figur 6).
Styrt fra topp eller bunn?
eller blomstre. Dette har igjen alt si for nr raudta begynner spise og for nr silda begynner legge p seg. Men sild er bare ett av flere rovdyr, og hvordan kondisjonen til silda forandrer seg er kun en indikasjon p hvordan dette kosystemet fungerer. Dessuten er det tegn som tyder p at disse forholdene har endret seg de senere r p grunn av klimaendringer.
Andre viktige rovdyr
Samtidig med at raudta gr ned i dypet om hsten, slutter silda beite. Gjennom
Hva skyldes denne reduksjonen av planktonmengden i Norskehavet? Hvor fort raudta blir spist vil variere med hvor mange rovdyr som er til stede, og hvor fort raudta selv vokser. En indikasjon p om kosystemet er styrt fra bunnen eller toppen kan en f ved se p forholdet mellom rovdyra og raudta. Er det mye raudte og mange rovdyr til stede samtidig, tolkes dette som et tegn p at systemet er styrt fra bunnen. Hvis det er mange rovdyr og lite raudte, tolkes det som at systemet er styrt fra toppen. Reduksjonen i raudte i Norskehavet kan derfor gi en indikasjon p at systemet n er styrt fra toppen. P en annen side har vi forhold som tyder p et kosystem som er styrt fra bunnen. I prosjektet HARVEST er sammenhengene mellom raudta og rovdyra underskt. Vi finner at i Norskehavet har klimavariasjon stor betydning for nr planteplanktonet begynner vokse
For komme til en sikrere konklusjon m det i frste omgang underskes hvor Planktonhv mange rovdyr som finnes i de enkelte bestandene, hva de spiser og hvor fort de fordyer maten. I tillegg til pelagisk fisk er disse rovdyra store planktonorganismer som krill, amfipoder, kammaneter, maneter, pilorm og rovkopepoder. Bestandene av disse er i stor grad ukjent fordi en mangler gode mengdemlingsmetoder eller fordi en hittil ikke har villet prioritere arbeidet med disse dyregruppene. Men en ting er sikkert, det er mange av disse rovdyra i Norskehavet.
Mange sprsml gjenstr
Inntil vi kan vurdere hvor viktige de forskjellige rovdyra er, gjenstr det mange viktige sprsml. Er havene vre kontrollert fra toppen, bunnen eller begge deler? Hvem spiser mest raudte? Hva skjer dersom vi fisker mer pelagisk fisk? Fr vi mer raudte, som igjen frer til mer maneter eller krill? Nr kolmula spiser krill som er en predator p raudte, fr vi da mer raudte? Og vil det gi bedre vekst for sild? Eller er det manetene som drar av grde med gevinsten?
H AV
101
Mattilbodet i Barentshavet
Medan loddekollapsen p 1980-talet gjekk hardt utover torsken, takla han godt dei to pflgjande loddesamanbrota. Skulle lodda forsvinna p nytt, er det tilgangen p annan mat som avgjer korleis torsken klarar seg.
BJArTE BogsTAd (bjarte.bogstad@imr.no), PAdMInI dAlPAdAdo og HArAld gJsTEr
Fisken i Barentshavet kan vera s mangt, men vi har valt sj hovudsakleg p torsken fordi det er ein srs viktig fiskeressurs, fordi vi veit mykje bde om kva og kor mykje torsken et, og fordi torsken er plassert hgt oppe i nringskjeda eller nringsnettet i Barentshavet.
Nok mat gjev god vekst
Korleis veit vi om ein fisk har nok mat? Jo, det ser vi frst og fremst av korleis veksten er. Veksten hos ein fisk er svrt variabel. Fr han mykje mat, veks han fort og fyller i tillegg feittreservane i levra (torskefisk) eller rundt musklar og innvolar (silde- og laksefisk). Fisk kan greia seg svrt lenge utan mat i det heile, og i slike periodar trer han p feittet og veks ikkje. Det skal svrt mykje til fr ein vaksen fisk dyr av matmangel. Fiskelarver og yngel er langt meir srbare.
Torsken ein altetar
Gjennom meir enn 25 r har Havforskingsinstituttet og PINRO , vrt ssterinstitutt i Murmansk, samla inn og analysert torskemagar for studera kva
torsken et og korleis det varierer fr r til r og fr omrde til omrde. Det viser seg at torsken er ein altetar som ikkje seier nei takk til noko s lenge det er lite nok til svelgja. Det er likevel slik at vst p menyen str lodda. Dette er ein feit liten
Torskens vekst og mengde frfisk i Barentshavet

12 800
0-gruppe Kolmule
9 Millionar tonn
600 Cod growth (grams)
Hyse 1-2 Torsk 1-2 Polartorsk 1+ Sild 1-2 Lodde 1+ Vekst av torsk alder 3-4 years
fisk som er lett for torsken fanga, lett fordya og svrt nringsrik. Finst det lodde f tak i, vil torsk som er strre enn ca. 30 cm fretrekkja den. Men no er lodda ei svrt ustabil matkjelde, fordi storleiken p bestanden varierer kraftig fr r til r. Frste gongen lodda forsvann i nyare tid var tidleg p 1980-talet, og dette fekk store konsekvensar, ikkje berre for torsken, kor veksten gjekk drastisk ned Planktonhv (sj figur 2), men ogs for sel og sjfuglar som ogs lever av lodde.
Fann erstatning for lodda
400
200
0 1984 1987 1990 1993 1996 r 1999 2002 2005 2008
Figur 2. Mengde av torskens viktigaste matkjelder og tilvekst av torsk fr alder 3 til 4 r i perioden 19842010. Type of food (in million tonnes) utilized by the Northeast Arctic cod, and the growth (in grams) from 3 to 4 year old cod in the period 1984-2010.
Torskens konsum (1000 tonn)
7000
6000
5000
Gapeyndre Kolmule Blkveite Uer Hyse Torsk Polartorsk Sild Lodde Reke Krill Ampoder Anna
4000
3000
2000
Neste gong lodda forsvann var midt p 1990-talet og tredje gongen rundt 2004. Vi hadde venta oss at desse to siste bestandssamanbrota for lodda ogs skulle f store konsekvensar for artane hgare opp i nringskjeda, men ikkje noko dramatisk skjedde. Rett nok vaks torsken litt seinare ogs under desse hendingane, men alt i alt gjekk det heile over utan at nokon krise oppstod. Det som skjedde var at torsken (og andre predatorar) fann meir mat av anna slag, som kunne erstatta lodda (figur 3). Medan torsken p 1980-talet byrja eta plankton (som ikkje er fullverdig kost for ein vaksen torsk), fann han p 1990- og 2000-talet meir av andre fiskeslag (figur 2 og 3), og fekk difor nok nring i seg til veksa som fr.
Ventar nedgang i torskeveksten
1000
0 1984 1989 1994 1999 2004 2009
Figur 3.Torskebestanden sitt konsum i perioden 19842009. The consumption (in thousand tonnes) by cod of different species in the period 19842009.
Sidan den gongen har torskebestanden vakse monaleg (figur 4), fordi forvaltinga kom inn i sunne former og fiskepresset vart
102
H AV
redusert kraftig. Difor er det bde fleire torskar og strre torskar i Barentshavet no enn det har vore p svrt mange r. Som det gr fram av figur 4 har dette framleis ikkje resultert i srleg nedsett vekst hos 34 r gamal torsk. Det vil vera heilt normalt med ein viss nedgang i veksten nr bestanden er s stor som no, og dei to siste
ra har vi sett ein nedgang i veksten for nokre eldre aldersgrupper. Dette flgjer vi nye med p, men i ra framover vil torskebestanden stabilisera seg og deretter g litt ned fordi rekrutteringa dei seinare ra har vore under middels. D vil trongen for torskemat g ned.
Lodda ein nkkelbestand i Barentshavet
Loddebestanden blir kartlagt kvar haust. D samlar Havforskingsinstituttet mange data om lodda: Mengde, alder, kjnsmodning, vekt og lengde. Vektauken hos lodda fr r til r kan gi oss eit ml for om lodda fr nok mat.
900
Torskebestand 3+
Biomasse (millionar tonn)
1,5 1 0,5 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 r 1999 2001 2003 2005 2007 2009
450 300 150 0
Gjennomsnittleg vektauke (g) lodde

16
Figur 5. Gjennomsnittleg vektauke fr r til r i perioden. Middel av vektauke fr 1 til 2 og 2 til 3 r gamal lodde. Mean growth increase from year to year in the period 1986-2009.The mean increase is estimated as a mean of the weight increase from 1 to 2 year old and from 2 to 3 year old capelin.
14 12 10 8 6 4 2 0 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010
Vekst (gram)
Figur 4. Biomasse av torsk og tilvekst av torsk fr alder 3 til 4 r i perioden 19842010. Biomass (in million tonnes) of the cod stock and the growth (in grams) from 3 to 4 year old cod in the period 19842010.
2,5 2
Vekst torsk 3-4 r
750 600
Foto: Elena Eriksen
H AV
103
Ingen matmangel for lodda
Det gr fram av figur 5 at veksten vart lgare i periodane 19891991 og 1999 2002 d ein hadde stor bestand av lodde. Ser ein heile perioden under eitt, s ser det ikkje ut til ha vore nokon matmangel for lodda. Tvert imot ser det ut som veksten fr r til r viser ein stigande tendens. Resultat fr mageunderskingar viser at kopepodar (Calanus) og krill er dei viktigaste byttedyra for lodda i sentrale delar av Barentshavet. I kaldare vatn utgjer C. glacialis saman med C. finmarchicus ein stor del av dietten. Av krillartane synest Thysanoessa inermis vre den viktigaste. I nokon av loddemagane har vi observert meir enn 20 krill i strrelsen 1525 mm. Mageunderskingane av lodde fr 20052008 viser at kopepodar (31 prosent) og krill (45 prosent) utgjer strstedelen av dietten. Spesielt for stor lodde (>12 cm) kan krill utgjere opp til 60
9 8 7 6 5
prosent av byttedyrvekta. Fleire krillartar har tidvis eit hgt fettinnhald (50 prosent), noko som er viktig for oppretthalde god vekst hos lodde.
Et lodda opp dyreplanktonet?
Pverkar s beiting fr loddebestanden bestandane av dyreplankton? I figur 6 er mengde lodde (og polartorsk som ogs beiter p dyreplankton) samanlikna med planktonbestanden. Figuren viser at d det var stor loddebestand i byrjinga av 1990-tallet, medfrte det ein reduksjon av dyreplanktonbestanden. Imidlertid auka dyreplanktonbestanden igjen d lodda vart redusert i 19931995. Denne klare samanhengen mellom mengde lodde og dyreplankton har vi ikkje sett sidan. Til tross for at loddemengda har vist betydeleg variasjon sidan 19981999, s har planktonmengda halde seg relativt konstant. Vi m ogs nemne at det var be16 Polartorsk Lodde Mengde dyreplankton (g/m2) Dyreplankton 12 10 8 14
tydelege mengder ungsild i Barentshavet i periodane 19911994 og 19992006 (figur 2) utan at det kan registrerast noko utslag p mengda dyreplankton. Til tross for store bestandar av torsk, hyse og lodde i Barentshavet, ser det alts ikkje ut til at det er ein ubalanse i nringstilgangen og planktonmengde.
Flgjene av ein ny loddekollaps
4 3 2 1 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 6 4 2 0
Figur 6. Mengde lodde, polartorsk og plankton i Barentshavet 19862010. Abundance (in million tonnes) of capelin, polar cod and plankton in the Barents Sea 19862010.
Nett no er loddebestanden i god forfatning og produserer svre mengder torskemat kvart r. Det som uroar mange er kva som vil skje dersom loddebestanden p nytt skulle bryta saman. Vil torsken framleis ha det bra? Det er vanskeleg sp om. S varmt som det er i havet no, finst torsken utbreidd over heile Barentshavet i beiteperioden, og har derfor eit stort matfat. Om han vil finna nok mat om loddebestanden skulle verta liten, kjem an p kva anna nringsrik mat han fr tak i. Polartorskbestanden er jamt stor, og vil vera viktig i ein slik periode. Artar som sild og kolmule kan ogs bli viktige, om dei er tilgjengelege. Det har minka med kolmule i Barentshavet dei siste ra, og no er det ogs tomt for sild der, sidan det ikkje har vore nemnande rekruttering til sildebestanden dei siste seks ra. Men skulle loddebestanden bryta saman, er det mest truleg fordi ein ny stor rsklasse av sild kjem inn i Barentshavet, s er det mangel p lodde, er det gjerne meir sild f tak i. Smtorsk og smhyse er i periodar viktig som mat for stor torsk. Botnorganismar spelar ogs ei viss rolle, srleg for stor torsk. Men her kjem torsken i konkurranse med hysa, og ogs hysebestanden er svrt stor for tida.
Lodde Capelin
Mengde pelagisk sk (mill. tonn)
104
H AV
Mattilbudet i Norskehavet
Det har vrt en del diskusjon om bestandene i Norskehavet n er blitt s store at det er, eller kan bli, problemer for disse bestandene finne nok spise. Forelpig er det ikke noe som tyder p sterke negative effekter, men redusert fettinnhold hos norsk vrgytende sild kan vre et varsku om at det er begynt minke p maten
JEns CHrIsTIAn HolsT (jch@imr.no) og gEIr HUsE
Norskehavet er matfatet for noen av verdens strste fiskebestander; norsk vrgytende sild, kolmule og nordstatlantisk makrell. Totalbiomassen av disse bestandene har mer enn doblet seg i perioden fra midt p 1980-tallet til 2006, men biomassen er i de siste r blitt noe redusert (figur 7).
Fisk og mat flytter p seg
Foto: david shale
Pelagisk sk (millioner tonn)
15
12 10
Store variasjoner
10
8 6
Utbredelsen av norsk vrgytende sild hadde store mellomrlige variasjoner i perioden 19952006. Utbredelse av kolmule kte nordvestover ettersom bestandsstrrelsen kte utover 1990-tallet. Mengden av makrell i Norskehavet kte ogs i perioden, trolig grunnet hyere temperaturer i sjen og en sterk 2002-rsklasse. Hvorvidt kolmule og sild oppholdt seg i de samme omrdene varierte betydelig mellom r som flge av endringer bde i bestandsstrrelse og fordeling (figur 8). Det gr fram av figuren at overlappet mellom norsk vrgytende sild og kolmule kte i perioden 19951999, og deretter ble redusert som flge av at silda fikk en mer nordlig utbredelse. Det vertikale overlappet mellom sild og ung kolmule kan vre stort, men stort sett str kolmula dypere enn silda. Kolmula holder seg dypere enn makrell, og det er derfor liten grad av vertikal overlapp mellom disse bestandene.
4 2
0 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010
r
Figur 7. Mengde pelagisk fisk og plankton i Norskehavet siden 1988. Normalt er det mye mer pelagisk fisk i Norskehavet enn i Barentshavet (jf. figur 6). Abundance of pelagic fish and plankton in the Norwegian Sea since 1988. Normally the abundance of pelagic fish is much higher in the Norwegian Sea than in the Barents Sea (cf. Fig. 6)
Figur 8. Kurven viser i hvor stor grad sild og kolmule forekom i samme omrde i Norskehavet i perioden 1995 til 2006. Spatial overlap between herring and blue whiting in the Norwegian Sea.
H AV
105
Dyreplankton ( g /m2)
Havforskningsinstituttets INFERNO prosjekt (Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea) har fokusert p konkurranseforholdet mellom de tre planktonspisende fiskebestandene norsk vrgytende sild, kolmule og nordstatlantisk makrell, som alle beiter i Norskehavet om sommeren. Nr man studerer sammenhengene mellom fiskebestandene, m man ta hensyn til at fisken flytter p seg samtidig som at havstrmmene flytter p maten deres. For studere dette dynamiske systemet p en god mte er det brukt historiske toktdata for utvikle unike modeller for fiskevandring, -fordeling og konsum. Det er ogs samlet inn og analysert mageprver for finne ut hva fisken spiser.
Sild Herring
25 Makrell 20 Sild Kolmule Plankton
20 18 16 14
Kolmule 39 37 35 Lengde (cm) 33 31 29 27 25 1980
Sild
Makrell
Figur 9. Gjennomsnittslengde (+/- standardavvik) for kolmule (alder 47 r), sild (alder 57 r) og makrell (alder 45 r). Mean length (+/- standard deviation) of blue whiting (ages 4-7 years), herring (ages 5-7 years) and mackerel (ages 4-5 years).
1985
1990
1995 r
2000
2005
2010
Forsyner seg grovt av raudte
Mai og juni er hovedbeiteperioden for sild og kolmule, mens juli er makrellens hovedbeiteperiode. Underskelsene viste at det var stor variasjon i hvilke byttedyr som ble spist, men at raudte er viktig for alle bestandene. Beregningene anslr at rundt 35 millioner tonn raudte ble spist av sild, kolmule og makrell i 1997. Dette er noe hyere enn tidligere estimater, og indikerer at de tallrike planktonspisende fiskene pfrer raudta betydelig ddelighet. Modellen anslr at de pelagiske bestandene spiser over 40 millioner tonn av andre arter.
Dyreplanktonbiomassen gr nedover
disse observasjonene at beiting fra den planktonspisende fisken har vrt en viktig rsak til nedgangen i planktonmengden i Norskehavet. Mengden raudte, som er den viktigste fdeorganismen for fisken, har ogs blitt sterkt redusert i Nordsjen de siste tirene. Denne nedgangen har blitt knyttet til klimavariabilitet, og en tilsvarende forverring av produksjonsforholdene i Norskehavet kan ha bidratt til redusere produktiviteten av raudte og forsterke pvirkningen fra pelagisk fisk som sild, kolmule og makrell p dyreplankton.
Mindre mat drligere kondisjon?
dre mot Norskehavet hvor beitingen begynner. I lpet av sommerens fdeopptak legges grunnlaget for bde gyteprodukter, fettreserver og i videste forstand det vi tar ut av bestandene i form av fiske. Om hsten, nr raudta trekker ned p dypt vann, slutter de planktonetende bestandene ta til seg fde. De vandrer mot overvintringsomrdene og senere gytefeltene. Hele hsten og vinteren lever de p fettreservene som er bygget opp sommeren fr.
Magrere sild i skelyset
Det er observert en markert nedgang i dyreplanktonbiomassen i Norskehavet i de senere r (figur 7). Samtidig har fisken endret fordelingsmnster vekk fra de tidligere beiteomrdene i det sentrale Norskehavet. Sammen med det estimerte planktonkonsumet indikerer
rssyklusen til de store pelagiske bestandene i Norskehavet er spesiell. Norsk vrgytende sild gyter langs norskekysten i februarmars, mens makrell og kolmule gyter i Atlanterhavet vest for Irland noe senere p vren. Etter gyting er fisken svrt mager og har lite fettreserver. Disse bestandene begynner relativt raskt vanFoto: rekdal
Makrell Mackerel
Nr fiskebestandene i Norskehavet fr lite mat, er det nrliggende tro at en vil kunne registrere dette som lavere fettinnhold, mindre gonader eller drligere kondisjon. Figur 9 viser gjennomsnittslengder for bestandene de siste 30 rene. Totalt sett har der vrt en nedadgende trend for sild og kolmule i denne perioden, mens makrellen har holdt seg mer stabil. Vi ser derimot en trend mot lavere lengde ved alder hos makrellen, mens kolmula har kt noe i lengde. Dette er nok knyttet til at kolmulebestanden har blitt sterkt redusert de siste rene og dermed er den tetthetsavhengige effekten redusert. For sild har lengde ved alder vrt noks stabil i de siste 15 rene, mens den var hyere i frste halvdel av 1980-tallet da bestandsstrrelsen var lav. Ut fra lengdedataene er det alts ikke noe som tyder p at der er sterke negative effekter p veksten hos den pelagiske fisken til tross for nedgangen i planktonmengde. Men p den annen side har vi sett en nedgang i fettinnholdet i sild de siste rene. P bakgrunn av disse observasjonene, i kombinasjon med en mulig sterk nedgang (p grunn av svakere rekrutterende rsklasser) i bestanden av norsk vrgytende sild, har Havforskningsinstituttet intensivert overvkingen av kosystemet i Norskehavet og opprettet nye prosjekter, kt modelleringsinnsatsen og forsterket prvetakingen.
106
H AV
Hvordan brukes kunnskapen om matbehov i regulering av fiskebestandene?

I dag er det bare torsk og lodde i Barentshavet som forvaltes samlet. En rekke utfordringer innenfor forskning og overvking m lses fr slik flerbestandsforvaltning kan innfres for de andre viktige fiskebestandene i norske havomrder.
HArAld gJsTEr (harald@imr.no) og IngolF rTTIngEn
Nei, dagens regulering vil medfre at bestandene i gjennomsnitt vil holde seg p et mellomniv, kanskje rundt halvparten av et maksimalt niv. En mlsetting for regulering har siden midten av 1990-tallet vrt at (gyte)bestanden skal holdes over et niv som skal sikre rekruttering. En gytebestand stor nok til sikre rekruttering vil vanligvis vre betydelig mindre enn en maksimal bestand. Blant annet med bakgrunn i prosesser i FN-regi gr utviklingen i retning av at mlsettingen for forvaltning av fiskebestandene, i tillegg til sikre rekruttering, ogs skal vre at bestanden skal gi et maksimalt langtidsutbytte. Rent umiddelbart kunne en tenke seg at for oppn et maksimalt utbytte over tid mtte fiskebestanden ha en maksimal strrelse. Men det er ikke riktig. Forholdet mellom bestandens strrelse og utbytte er vist skjematisk verst i figur 10. Det er nr bestanden holdes p et mellomniv at den gir strst avkasting (dvs. vedvarende utbytte eller kvoteniv). Ved beskatte bestanden blir det mer yngre fisk i bestanden, og en utnytter vekstpotensialet i den enkelte fisk bedre. Dersom vi stopper fisket p bestanden (dvs. 0-utbytte) vil den etter en tid stabilisere seg p et langt hyere niv.
Om en bestand har redusert vekst pga. matmangel og vi beskatter bestanden hardere og frer den ned p et lavere niv, er det da gitt at fisken fr nok spise?
Gjennomsnittlig fangst
Beskatter vi bestandene p en slik mte at de skal ha et strst mulig niv og dermed kan bli for store i forhold til mattilbudet?
Figur 10. Forholdet mellom bestandsstrrelse og utbytte for en tenkt bestand (verst) og forholdet mellom beskatningsgrad og utbytte (nederst). A general relation between stock size and catch (upper) and between exploitation (fishing mortality) and catch (lower).
MSY
B MSY
Biomasse av bestand
Gjennomsnittlig fangst
Fiskeddsrate
at det ikke blir tilgjengelig mer mat til den reduserte fiskebestanden. Vi m ogs vre klar over at det beskatte fiskebestanden hardere enn det optimale nivet gir reduserte fangster og et potensielt tap i kvantum og kroner (det ser en nederst i figur 10). Betraktningene som er gitt ovenfor forutsetter at fiskens mattilbud er relativt konstant fra r til r. Vi vet at det ikke er tilfelle, mattilbudet endrer seg fra r til r. Vi m derfor understreke at vurderinger om redusere bestandene for at de skal f nok mat bygger p hyst usikkert grunnlag.
Om en bestand har redusert vekst pga. matmangel, vil da kvotene, med dagens forvaltning, bli strre eller mindre?
Nei, ikke umiddelbart. Dersom en beskatter bestanden hardere vil det, i tillegg til at bestanden blir mindre, ogs bli mindre stor, gammel fisk i bestanden. Endres strrelsessammensetningen i bestanden mot mindre fisk, vil ogs deres fdegrunnlag endres, siden sm fisk gjerne har et snevrere utvalg av fde enn strre fisk, som er mer fleksible i matveien. Men dette kan ogs fre til at utbredelsesomrdet for fisken blir mindre, som igjen frer til at bestanden blir mindre i stand til utnytte seg produksjonen i hele kosystemet. Det er ogs mulig at nr en reduserer fiskebestandene vil dens naturlige konkurrenter beite mer p fiskens bytteorganismer slik
Kvotene vil bli mindre. Dagens hstingsregler er utformet slik at en beregner antallet i det kommende r og deretter multipliserer dette med en gjennomsnittvekt en tror fisken vil ha det kommende ret. Gjennomsnittsvekten kan ansls eller modelleres. Dersom antallet fisk i prognosen er det samme for neste r som i innevrende r, vil imidlertid kvoten for neste r bli lavere dersom en reduserer prognosen for vekt per fisk for det kommende r.
Br en ikke vurdere forvaltning og mattilbud til fiskebestandene i et havomrde samlet og ikke hver bestand for seg?
Det hadde vrt nskelig, men vi er i dag ikke i stand til gjre det (unntatt for torsklodde-kvoterdgivningen i Barentshavet). For kunne vurdere samlet forvaltning av alle fiskebestandene i et havomrde, vil en trenge et omfattende teoretisk rammeverk (modell) og ikke minst omfattende Planktonhv data om og overvking av hva fisken spiser. Det frste vil kreve intensivert innsats p modelleringssiden, og det sistnevnte vil kreve et stort og kostbart program for innsamling og analyse av fiskemager. Noe kunnskap kan vi trekke ut av historiske data, men slike data er ikke entydige. Men den strste utfordringen i vurdere bestandene samlet ligger innenfor selve forvaltningen. Mens det for enbestandsforvaltning eksisterer klare forvaltningsml som maksimalt langtidsutbytte eller stabilisering av fangstniv, er dette langt mer uklart i et forvaltningssystem hvor alle bestandene i et havomrde skal ses under ett. Skal en bestand fiskes ned for f opp strrelsen (og fangst) av en annen mer verdifull bestand? I en slik flerbestandsforvaltning m ndvendigvis andre element, f.eks. konomi, bli vurdert i tillegg til det biologiske grunnlaget. Det vil ikke uten videre vre enighet blant interessentene om hvordan de ulike fangstalternativene skal veies opp mot hverandre.
H AV
107
Tema
teknologiutvikling vil gjre fiskeriene mer miljvennlige

Det stilles stadig strengere miljkrav til metodene vi mennesker bruker nr vi hster av havet. Utfordringene er mange, men dagens teknologiniv innen kommunikasjon, elektronikk, redskapskonstruksjon og redskapshndtering gjr det mulig finne gode og framtidsrettede lsninger for fiskeriene.
JoHn WIllY VAldEMArsEn (john.willy.valdemarsen@imr.no), ArIll Engs og AUd Vold
Et bra nothal med bare stor torsk. A good haul of only large cod.
Fangstteknologien har historisk sett handlet om utvikle mer effektive redskaper og fangstmetoder. De siste tirene har teknologiutviklingen i strre grad dreid seg om ressurs- og miljvennlig fangst og bort fra et ensidig fokus p kt effektivitet.
Nyvinninger ga kt fangst
ogs lagt merke til. Internasjonale forhandlinger ble satt i gang for f bukt med problemene.
Plikt til ansvarlig fiske
I perioden 19501960 kom flere nyvinninger som fikk stor betydning for verdens fiskerier. Syntetiske fibre ble vanlig i garn, nter og trler. Kraftblokka gjorde sitt inntog i snurpenotfisket, og ekkolodd og sonar ble tatt i bruk for finne fiskekonsentrasjonene. Flytetrlteknikken ble ogs oppfunnet rundt 1950. Til sammen bidro disse nyvinningene sterkt til at verdensfangsten kte fra 20 til 60 millioner tonn fra 1950 til 1970. Fra 1970-tallet og framover mot 1990-tallet vokste erkjennelsen av at havet ikke er utmmelig seg stadig sterkere. De uheldige flgene av bifangst og utkast ble
Med atferdskoden for ansvarlig fiske (Code of Conduct for Responsible Fishing) forpliktet samtlige fiskerinasjoner seg til drive ansvarlig fiske. Dette innebrer at ressursene hstes brekraftig og uten at omgivelsene tar skade. Atferdskodeksen ble utarbeidet av FAO og enstemmig vedtatt av medlemslandene i 1995, og har resultert i mange innretninger og fangstteknikker som unngr eller sterkt reduserer bifangst. Internasjonalt har innretningen som fjerner bifangst av skilpadder i alt tropisk rekefiske ftt stor betydning. Det samme gjelder Medina-panelet som benyttes til slippe ut delfiner som fanges sammen med tuna i snurpenot. En annen oppfinnelse er skremmelina som hindrer at sjfugl tar agn og drukner under setting av line. Denne teknologien benyttes
108
H AV
i dag i norsk linefiske for redde sjfugl og for unng at fugl stjeler agn og dermed reduserer fangsteffektiviteten; en vinn-vinn-situasjon for bde fugl og fisk.
Norsk ristteknologi og miljmerking
I Norge har vi de siste tirene hatt mest fokus p utvikle teknologi som skal hindre bifangst av smfisk. Slik utnyttes vekstpotensialet i fiskebestandene bedre. Dette har resultert i en sorteringsrist til reketrlfisket og seleksjonsrister for strrelsessortere fisk i torskefiskeriene. Ristteknologier har ogs blitt utviklet for unng bifangst av torskefisk i trlfisket etter sild, yepl og kolmule. I dag er bruk av rist pbudt i torskefiskeriene. For nringen gjelder det ogs i stadig strre grad at fiskeprodukter skal miljmerkes. I korthet betyr det at fisk som markedsfres med miljmerke m vre fanget miljmessig forsvarlig: Kvotene skal vre p et brekraftig niv, og bruk av fiskeredskaper skal ikke skade miljet.
Problematisk slipping
sedimenter forflyttes eller kastes rundt p. Denne praksisen kan ha negative effekter, og det arbeides internasjonalt for begrense fiske med bunntrl. Drivstofforbruket og utslipp av klimagasser fra fiskeflten har ftt kt oppmerksomhet de siste rene. I tillegg til miljaspektet gjr hye drivstoffutgifter fiskerinringen mindre lnnsom. Norge har undertegnet internasjonale avtaler (Gteborgprotokollen av 2005) som regulerer utslippet av klimagasser.
Lavere ddelighet i notfiske
I fisket med not etter for eksempel makrell og sild har det vrt vanlig praksis trenge fangsten sammen i nota for kunne ta ut en prve for teste art, kvalitet eller strrelsessortiment. Dersom fangsten ikke er som nsket, slippes hele eller deler av fangsten. Forskere ved Havforskningsinstituttet har de seneste rene pvist at slik praksis kan medfre at en betydelig del av fisken dr. I tillegg til at ddeligheten er et etisk problem, gjr slippingen det vanskeligere estimere ddeligheten i bestanden som skyldes fiske. I sin tur gir det en usikker kvotefastsettelse.
Vil begrense bunntrlfiske
I mange trlfiskerier verden rundt tas enda mye unsket bifangst som ofte ender som utkast. Dette kan vre smfallen fisk som enten er under et fastsatt minsteml eller er s liten at kiloprisen er mye lavere enn for strre fisk. Fiske med redskaper som slepes langs bunn pvirker bunnmiljet. Pvirkningen kan best i at bunnlevende organismer blir delagt, for eksempel koraller, eller at bunn-
To viktige fiskerier i Norge notfiske etter pelagisk fisk og trling etter torskefisk kan illustrere hvordan ny teknologi kan bidra til lse mange av de nevnte utfordringene. For redusere slippingsddeligheten i notfiske er det et stort behov for nye overvkningsinstrumenter og for tilpasning/utvikling av selve nota. Et skritt i riktig retning vil vre ny sonarteknologi (figur 1) som bedre enn dagens sonarer identifiserer stimstrrelse, art og fiskestrrelse fr nota kastes. Dermed kan man redusere antallet feilkast og behovet for slipping. Det vil imidlertid vre vanskelig vurdere kvaliteten p mlarten, slik som for eksempel fettinnholdet i sild, fr kasting. I visse fiskerier vil det fortsatt vre ndvendig ta prver av fangsten etter at den er kommet i nota, selv om nevnte sonarteknologi finnes. Da er det vesentlig f p plass teknologi som gjr det mulig ta ut slike prver s tidlig i notkastet at fangsten kan slippes uten ddelighet. Dagens nter er utviklet med maksimering av fangst for ye, og ikke med henblikk p ansvarlig slipping. Det m derfor legges ned forskningsinnsats i tilpasse ntene til kravet om enkel, rask og sknsom slipping i en tidlig snurpefase for oppn maksimal overlevelse av sluppet fisk.
Trl som skner bunnen
Torskefisk oppholder seg til tider over bunnen. Forsk med pelagisk trl har vist at dette kan vre en effektiv fangstmte: Den pelagiske torskefisken kan fanges uten slepe trlen og trldrene langs bunnen. Imidlertid er det
Figur 1. Utfordringer i notfisket som kan gjre fiskeriene mer miljvennlige gjennom redusert slippingsddelighet. Challenges in purse seine fisheries: Developing fishing gear and techniques for release of fish with no post slipping mortality.
H AV
109
Figur 2. Framtidas torsketrl? En trl som kan taues pelagisk eller semipelagisk (trldrene over bunnen, mens selve trlen berrer bunnen).Trldrene kan styres separat. Levende bilder fra trlen overfres til broen via sondekabelen. En aktiv seleksjonsinnretning basert p billedgjenkjenning er montert i trlens forlengelse.
The future cod trawl? The trawl can be used pelagic or semi pelagic.The trawl doors can be operated separately. Camera observations of size and species composition are transmitted live to the bridge. A selectivity mechanism based on photo recognition is installed in the lengthening of the trawl.
bare periodevis at torskefisk str slik at den er tilgjengelig for pelagisk trl. For fange fisk p bunnen er det derfor et ml utvikle trlteknikker med mindre bunnkontakt enn dagens metoder, samtidig som man opprettholder effektiviteten. Gr effektiviteten ned, vil drivstofforbruket per kilo fanget fisk g opp. Flere fiskere har allerede tatt i bruk teknikker der bare selve trlen har kontakt med bunnen, mens de tunge trldrene gr over bunnen. videreutvikle slike metoder, blant annet med individuell styring av trldrene for optimalisere trlens geometri og minimalisere bunnkontakten til selve trlen, vil medfre en miljgevinst.
Videoovervket fangstmengden
Et nrt samarbeid mellom nringsaktrer og forskning er avgjrende for en god teknologiutvikling. Mannskapene i fiskeflten har frstehnds kjennskap til hvordan nytt utstyr kan bli funksjonelt p havet. Industrien vet hvordan nye produkter kan utformes og produseres, mens forskningsmiljene har god innsikt i fiskeatferd og metoder for teste nye lsninger, inklusiv tilgang p avanserte forskningsfarty.
FA K TA
Nye seleksjonsinnretninger kombinert med kamerateknikker som identifiserer art og strrelse p fanget fisk gir en trl med bedre seleksjonsegenskaper. I samarbeid med norske firmaer utvikler Havforskningsinstituttet systemer som muliggjr en aktiv og sknsom utslipping av unsket fisk i fiskedypet. System for direkte overfring av videosignaler fra trlen til broen via sondekabel pner ogs for at navigatren raskt kan kontrollere for eksempel fangstmengde, om trlen fungerer som forutsatt eller om man fisker p nsket art og strrelse. Et slikt system kan bidra til energisparing ved at navigatren raskt kan ta en beslutning om fortsatt trling eller ikke.
Fremtidsrettede lsninger
Restriksjoner p utvelsen av fisket kan vre et mulig virkemiddel for unng skade p miljet. Konsekvensen av dette blir imidlertid ofte drligere lnnsomhet og kt bruk av drivstoff, som p sikt kan vre en trussel mot miljet og begrense hstingen av verdifull og nringsrik mat fra havet. Alternativet til fangsttekniske restriksjoner er utvikling av teknologi som hindrer unsket bifangst og miljpvirkninger.
CrIsP (Centre for research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology) er et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon som starter vren 2011. Her skal industri, nring og forskning de neste tte rene samarbeide om utvikle morgendagens teknologi for fangst og hndtering av marint rstoff. Mlene er minimalisere miljpvirkninger i fangstleddet og hste rstoff av frsteklasses kvalitet p en brekraftig, energieffektiv og etisk forsvarlig mte. Havforskningsinstituttet er vertsinstitusjon for senteret som er delfinansiert av Norges forskningsrd. Nofima (Marin og Marked) og universitetene i Bergen og Troms deltar som forskningspartnere. Kongsberg Maritime As (simrad), scantrol As, Egersund Group AS og Nergrd Havfiske AS er bedriftspartnere og finansierer sin egen deltagelse i senteret. Bedriftene har frsteklasses kompetanse innen akustikk, fangst- og redskapsovervking, redskapsteknologi, fiske og fangsthndtering. Norges Sildesalgslag og Norges Rfisklag deltar som forskningspartnere og bidrar ogs til finansieringen av senteret.
110
H AV
ressurser
Kapittel
111
b a r e n t s h av e t
n o r s k e h av e t
st
en
norDsjen
I ressursdelen kan du lese om de viktigste kommersielle artene, samt noen arter som er lite utnyttet. Ressursene er ordnet i alfabetisk rekkeflge. De har fargekode etter hvilket havomrde de primrt hrer til. Artene er kategorisert som ressurser i pne vannmasser eller som bunntilknyttede ressurser.
n o r D s j e n o g s k ag e r r a k en
b a r e n t ss h av e t b a r e n t h av e t
kysten
nordsjen, inkludert fjorder og elveutlp, har et overflate areal p ca. 750 000 km2. Det er et grunt hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Den dypeste delen er norskerenna som har dybder p over 700 m. kosystemet i nordsjen er i stor grad pvirket av menneskelig aktivitet. De nordlige omrdene er preget av dyreplanktonarter fra atlanterhavet og norskehavet, der raudta har vrt den viktigste. tre hvalarter opptrer regelmessig i nordsjen: vgehval, nise og kvitnos. Det er ogs en del sel i nordsjen.
norskehavet er p mer enn 1,1 millioner km2 og domineres av to dyphavsbasseng med dybder p mellom 3000 og 4000 m. kosystemet har relativt lav biodiversitet, men de dominerende livsformene finnes i svrt store mengder. nringskjeden er dermed noks enkel, men har hy produksjon. bunnfaunaen i norskehavet er variert p grunn av den store dybdevariasjonen. De store bassengene er dominert av dyphavsfauna, mens det p kontinentalsokkelen langs norskekysten finnes store korallrev.
barentshavet er et sokkelhav som bare er 230 meter i gjennomsnitt. Den vestlige delen er dypest, der skjrer dype renner seg inn. havet dekker et areal p 1,4 mill km. havstrmmene er sterkt pvirket av det undersjiske landskapet, og vannmassene er koblet til havstrmmene. Fiskesamfunnene i barentshavet er preget av relativt f arter som kan vre svrt tallrike. barentshavet har en av de strste konsentrasjonene av sjfugl i verden. om lag 24 arter av sjpattedyr opptrer regelmessig i barentshavet.
Den norske kystlinjen er ca. 2 600 km i luftlinje eller ca. 25 000 km langs fastlands kysten. Inkluderes strandlinjen rundt alle yene langs kysten, blir kystlinjen ca. 83 000 km lang. kystsonen har en variert og komplisert topografi, og et stort mangfold av undersjiske naturtyper. Plante og dyrelivet er rikt, og bestr av bde fastsittende og bevegelige organismer: fra mikroskopisk sm til veldig store, som sel og hval. akvakulturnringen kte sin produksjon i kyst sonen ogs i 2009. Dette gir utfordringer for n mlet om en brekraftig forvaltning.
112
ressurser
Breiflabb
Breiflabb Lophius piscatorius Andre namn: Flabb, marulk, ulke, sjdjevel,
norsk FangstverDI 2010:
Ca. 120 mill. kroner
Den norske totalfangsten av breiflabb i 2010 var p over 6 200 tonn. Det er 1 000 tonn meir enn ret fr og den strste fangsten nokosinne. Sidan 1997 har fangstane auka jamt og er no meir enn firedobla. Meir enn 80 % vert teken nord for Stad, og her er det berre ubetydelege fangstar fr andre nasjonar. Sr for Stad deler vi breiflabben med andre nordsjland, og dei norske fangstane utgjer 510 %. Skottland str her for mesteparten av uttaket, medan Danmark ligg p om lag same niv som Noreg. Det norske fisket blir for det meste drive fr sjarkar med stormaska garn nr kysten bde nord og sr for Stad. Dei andre nasjonane fiskar mest med botntrl. Det norske fisket er i stor grad retta mot den kjnnsmodne delen av bestanden, medan trlfisket i Nordsjen helst tek mindre, umoden fisk. Forvaltinga av breiflabbestandane m sikre at nok fisk overlever til kjnnsmoden storleik. Slik sett er ikkje fiskemnsteret i Nordsjen like berekraftig som det vi har nord for Stad.
Breiflabb
Fiskeri
7000 Totalfangst, rundvekt (tonn) 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1935 1940 1945 1950 1955 1960
Norske landinger (i tonn rundvekt) av breiflabb i rene 19352010. Norwegian landings (tonnes) of anglerfish (Lophius piscatorius) in the period 19352010.
Fakta om bestanden: breiflabb i det nordaustlege atlanterhavet hyrer eigentleg til to nrstande artar. Dei norske fangstane er nesten utelukkande arten Lophius piscatorius (kvit bukhole), medan det berre er gjort eit par sikre observasjonar av Lophius budegassa (svart bukhole). breiflabb er ein typisk botnfisk, sjlv om den stundom vert funne hgt oppe i vassyla. sannsynlegvis lettar den fr havbotnen og nyttar havstraumane i samband med nrings og gytevandring. Den kan treffast heilt i strandsona og vidare nedover i djupe fjordar. Lenger sr i atlanterhavet er den ogs vanleg ned til djupner p over 1000 meter. breiflabben (L. piscatorius) er utbreidd fr barentshavet til nordlege delar av vestafrika, den finst i Middelhavet og svartehavet.vestgrensa gr ved Island. breiflabben er ein rovfisk som har f naturlege fiendar i vaksen alder. Den ligg i ro og lokkar til seg bytte ved hjelp av den fremste finnestrla. Den fungerer som ei fiskestong med ein hudflik som agn. alle typar fisk som kjem nr nok den store kjeften, vert slukte nr breiflabben raskt opnar gapet og syg byttet inn. ein har jamvel funne sjfugl og oter i magen p breiflabb. Merkeforsk dei siste tte ra har vist at breiflabben er i stand til gjennomfre relativt lange vandringar, men det er framleis noko uklart korleis dynamikken i gyte og nringsvandring er hos arten. enkeltfisk har vandra fr nordsjen til Fryane, Island og norske kysten heilt opp til vesterlen, og fisk merkt p Mre er fanga att i nordsjen og ved kysten av nordland. sidan 2001 er det srleg i omrda nord for halten at fangstane har teke seg opp, og i 2007 og 2008 kom om lag 45 % av dei norske landingane fr desse omrda. I 2009 vart, for fyrste gong, meir enn halvparten teken i dette omrdet. Det kan tyde p at breiflabben har ftt ei meir nordleg utbreiing langs norskekysten. Dette kan vere eit resultat av eit varmare havklima, sidan desse nordlegaste omrda er heilt i randsona for breiflabben si utbreiing.
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
Kontaktperson: otte bjelland | otte.bjelland@imr.no

ressurser | h av f o r s K n i n g s r a p p o rt e n
2010
113
n o r D s j e n o g s k ag e r r a k
Det var ikkje rd for ICES freta ei analytisk bestandsvurdering av breiflabb sr for 62N i 2010. Rdet er at innsatsen i dette fisket ikkje br auke, og at fisket m flgjast opp med bindande innsamling av fangst- og innsatsdata for betre forvaltinga av denne bestanden. Dei siste ra har ICES gitt rd for to breiflabbestandar, ein srleg som strekkjer seg fr Portugal/Spania og nordover til Irland, og ein i omrdet vest for Skottland og Nordsjen/Skagerrak. Bestanden nord for Stad heng nok til ein viss grad saman med den vi finn i Nordsjen, men vert frebels rekna som ein eigen bestand.
Status og rd
havtaske og storkjeft Familie: Lophiidae (breiflabbfamilien) Gyteomrde: kontinentalskrninga (10001800 m) vest for storbritannia, men g i norske fjordar og djupare delar av sokkelen Fde: Fisk, krepsdyr og blekksprut Levetid: Meir enn 25 r Maks storleik: kan bli 2 m lang Srtrekk: breiflabben ligg vanlegvis p botnen og viftar med ryggfinnestrlen for lokke til seg smfisk. byttet blir soge inn i gapet p fisken nr han opnar kjeften
Nkkeltal:
Bunntilknyttede ressurser
Brisling
Foto: tone Falkenhaug
kyst og fjord
Brisling Sprattus sprattus
Familie: Clupeidae
Maksimumsstrrelse: 19,5 cm og 54 gram Levetid: Sjelden mer enn 45 r Leveomrde: Fra Svartehavet til Finnmark; i kyst
Ressurser i pne vannmasser
Det foreligger ikke bestandsestimat for brislingbestandene i fjordene. Etter noen r med sm fangster viser landingsdataene kning de fire siste rene. Det norske kystfisket etter brisling vest for Lindesnes er ikke kvoteregulert. Den rlige fangstmengden avtales i forhandlinger mellom Norges Sildesalgslag og hermetikkindustrien. Brisling st for Lindesnes forvaltes gjennom en kvoteavtale med EU (Skagerrakavtalen). Fra og med 2007-sesongen er kystbrislingen fredet frem til 31. juli. Siden 1969 har Havforskningsinstituttet rlig foretatt akustisk kartlegging langs kysten av utbredelse og mengde av brislingyngel som grunnlag for prognoser for neste rs fiske. Hsten 2009 og 2010 ble denne kartleggingen kun gjennomfrt i HardangerSunnhordland.
Fiskeri
Status og rd
KySteN
og fjordomrdene langs vestkysten av Norge, men sjelden nord for Helgelandskysten. De viktigste omrdene er stersjen, Skagerrak Kattegat og Nordsjen. Hovedgyteomrde: I vre nromrder gyter brislingen pelagisk i Nordsjen, SkagerrakKat tegat og i fjordene. Gytetidspunkt: Lang gytesesong. Den viktigste perioden i vre farvann er maijuni. Ernring: Brislingen er planktonspiser med sm krepsdyr (hoppekreps) som viktigste fde. Den er selv en viktig matfisk for andre arter som sjrret, hvitting, torsk og andre torskefisk.
Forelpige fangstdata for 2010 viser at det totalt ble landet ca. 2 700 tonn brisling. Av dette ble om lag 380 tonn tatt i Trondheimsfjorden, en reduksjon fra 980 tonn i 2009. Fr 2009 ble det sist landet brisling fra dette omrdet midt p 1990-tallet. I Oslofjorden var landingene redusert til en tredjedel sammenliknet med ret fr (2009: 670 tonn, 2010: 230 tonn). Landingene fra vestlandsfjordene kte noe, og utgjorde vel 2 100 tonn (2009: 1 800 tonn), hvorav nr 1 700 tonn ble landet i Hardanger/Sunnhordland, 240 tonn i Sognefjorden og 210 tonn i Lysefjorden. Det ble ikke landet brisling i Nordfjord. Fisket p kyst- og fjordbrisling er et sesongfiske som i hovedsak foregr p sensommeren og tidlig hst. Det utves i dag av kystnotfarty (< 28 m). Brislingen fra dette fisket anvendes nesten utelukkende til konsum, som brislingsardiner og ansjos. Industriens kvalitetskrav (strrelse og fettinnhold) avgjr nr og hvor fisket skal pnes, og gjennomfringen av fisket i de enkelte fjordene. Det var en klar nedgang i totalfangstene i perioden 19612004. Det er ikke klart hva nedgangen skyldes, men det antas ha sammenheng med endringer i miljforhold. Etter 2004 har landingene kt noe. I Oslofjorden var det et meget bra brislingfiske (ansjosbrisling) i 2007. De siste rene har det imidlertid vrt en nedgang i dette omrdet, og 2010-landingene utgjorde bare om lag 15 % av 2007-landingene.
EPIGRAPH
Fakta om bestanden:
I 2008 startet Havforskningsinstituttet et nytt prosjekt, EPIGRAPH , i Hardangerog Porsangerfjorden. Dette for ke kunnskapen om struktur og dynamikk i fjorder p kysten. I Hardangerfjorden er noen av hovedsprsmlene relatert til bestandstilhrighet av brisling. Er det lokale bestander eller rekrutteres brislingen fra kyst- og havomrder Totale landinger av kyst- og fjordbrisling 19612010 20 000 utenfor?
18 000
Landinger (tonn)
16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009
Brisling er en stimfisk som lever pelagisk. Den finnes sjelden dypere enn 150 m. Brislingen foretar vertikalvandringer i takt med vekslinger i dagslyset, og vertikal vandringer hos byttedyr. Nr det mrkner trekker de mot overflaten. Om sommeren str den hyt i sjen, ofte nr/i overflaten. Brisling i vre farvann blir sjelden eldre enn 45 r med dominans av 0 og 1 r gammel fisk. Siden fangstgrunnlaget er avhengig av forekomstene av ung brisling, blir fisket i stor grad pvirket av variasjoner i rsklassenes styrke.Ved god vekst kan rets yngel n en strrelse p 9,510 cm i lpet av hsten, og vil komme inn i fangstene allerede i 4. kvartal. Brisling blir kjnnsmoden 12 r gammel, sannsynligvis avhengig av veksten frste lever. Vi vet lite om brislingens bestandstilhrighet, om rekruttering og vandringer. Den gyter i fjordene, men det meste av produksjonen antas komme fra rekruttering utenfra. Det er gode indikasjoner p at brislingen som str i fjordene om hsten overvintrer og danner grunnlaget for neste rs fiske.
Brislinglandinger (tonn) i norske kyst- og fjordomrder 19612010. Landings of sprat (tonnes) in Norwegian coast and fjord areas 19612010. Kontaktperson: Cecilie Kvamme | cecilie.kvamme@imr.no og else torstensen | else.torstensen@imr.no
114
h av f o r s k n i n g s r a p p o rt e n
ressurser
Brisling
nordsjen/skagerrak
Brisling Sprattus sprattus Familie: Clupeidae Utbredelse: Fra Svartehavet til Finnmark Levetid: Sjelden over 45 r Maks strrelse: 19,5 cm og 54 gram Hovedgyting: Februarjuli Fde: Dyreplankton Nkkeltall:
KVOte 2011:
Nordsjen: total kvote 170 000 tonn Norsk kvote 10 000 tonn Skagerrak + Kattegat: total kvote 52 000 tonn Norsk kvote: 3 900 tonn i Skagerrak
NORSK FANGStVeRDI HAVBRISLING 2010:
Status og rd
Fiskeri
Det meste av brislingen blir tatt i det danske industritrlfisket. Det norske fisket er et direkte fiske med ringnotfarty. I Skagerrak blir det meste tatt i et direkte brislingfiske i industritrlfisket. En liten del tas i et konsumfiske med kystnotfarty for hermetikkforml. De totale brislingfangstene fra Nordsjen hadde en topp p 640 000 tonn midt p 1970-tallet (se figur), etterfulgt av en nedgang frem til et historisk lavml i 1986. Fr 1996 kunne imidlertid innblandingen av smsild vre stor, men fra 1996 regnes brislingfangstene som plitelige. Det siste tiret har totalfangstene i Nordsjen stort sett vrt under 200 000 tonn, og de norske fangstene mindre enn 10 000 tonn. I 19962009 har totale landinger variert mellom 61 000 (2008) og 208 000 tonn (2005). I 2009 var landingene 133 000 tonn, over dobbelt s store som i 2008. Brislingen har i praksis vrt regulert ut fra hensynet til nordsjsildbestanden. Det har vrt maksimalkvoter for deltakende farty og forbud mot fiske brisling i norsk konomisk sone i Nordsjen fr kvoten i EU-sonen er fisket opp.
Brisling i Nordsjen og Skagerrak
700
Nordsjen
Fakta om bestanden:
600 500
Skagerrak
400 300 200 100 0
Brisling er en pelagisk stimfisk. Den lever av sm dyreplankton og er selv viktig nring for arter som rret, hvitting og sei. I Nordsjen er det funnet egg og larver nesten ret rundt. Brislingen gyter nr overflaten, og eggene flyter fritt i vannet til de klekkes etter 56 dager. Nr larvene er 24 cm, sker de sammen og begynner g i stim. Brislingen har kort livslp, og bestanden er dominert av ett og to r gammel fisk.Ved god vekst kan rets yngel komme inn i fangstene allerede i fjerde kvartal. Brisling er svrt ettertraktet som mat for mange andre fiskearter. For forst dynamikken i et kosystem er det viktig vite hvor mye som er ndvendig av en bestand for opprettholde mattilbudet for andre arter (fisk, sjfugl). Hovedtyngden av bestanden finnes i sentrale og srstlige deler av Nordsjen. I Skagerrak finnes den stort sett nr land og i fjordene p svenske og norskekysten. I stersjen str det brisling som antas vre en egen bestand. Bestandstilhrigheten av brislingen i norske kyst og fjordstrk p Vestlandet er ikke kjent. Den gyter lokalt, men hovedrekrutteringen antas komme fra gyteomrder i Skagerrak/Nordsjen.
Fangst (tusen tonn)
2004
2006
1974
1976
1978
1980
1982
1984
1986
1988
1990
1992
1994
1996
1998
2000
Utviklingen av rapporterte fangster av brisling fra Nordsjen og Skagerrak. Reported catches of sprat in the North Sea and Skagerrak.
Kontaktperson: Cecilie Kvamme | cecilie.kvamme@imr.no og else torstensen | else.torstensen@imr.no

ressurser | h av f o r s k n i n g s r a p p o rt e n
2002
2008
115
N O R D S j e N O G S K AG e R R A K
Tilgjengelig informasjon gir ikke grunnlag for si noe om status for brislingbestanden i Nordsjen og Skagerrak. ICES uttaler at det ikke er grunnlag for anbefale en total fangstkvote, og at den tilgjengelige informasjonen er utilstrekkelig til vurdere bestandens status. Avtalte kvoter mellom EU og Norge for 2011 gir norske fiskere 10 000 tonn i Nordsjen og 3 900 tonn i SkagerrakKattegat. Totalkvoten for brisling er satt til 170 000 tonn i Nordsjen og 52 000 tonn i SkagerrakKattegat. Brislingfisket foregr p ung brisling og er avhengig av strrelsen p innkommende rsklasser. Det gis derfor ikke anbefalinger utover innevrende r.
Nr 22 millioner kroner
Hummer
EUROPEISK HUMMER
Hummer Homarus gammarus Utbredelses-, gyte- og beiteomrde:
kysten
Status og rd
Hummerbestanden langs norskekysten er kraftig redusert sammenlignet med 1950- og 60-rene. Hsten 2008 ble det innfrt nye bestemmelser for fiske etter hummer. Det ble registrert en oppgang i fangstrate i 2009 og 2010, men fangstraten er likevel fortsatt betydelig lavere enn den var for 50 r siden.
Bestandssituasjonen
P stein og grusbunn, helst hvor de kan lage huler med flere innganger. vanligst fra 540 meters dyp. Langs kysten fra svenske grensen til trndelag, og sporadisk i nordland, for eksempel tysfjord. Alder ved kjnnsmodning: 57 r. Strrelse ved kjnnsmodning: 7685 mm ryggskjold (22 til 25 cm totallengde). Minst ved hvaler, gradvis strre mot vest og nord. Maksimal alder: 60 r (engelsk eksemplar). Maksimal strrelse: Fanges sjeldent over 130 mm ryggskjold (35 cm totallengde). Biologi: spiser stort sett det den kommer over, spiker er funnet i magen! kan ta fisk i bak holdsangrep. yngel under 7 cm er aldri pvist i utbredelsesomrdet. bunnslr ved ca. 34 cm totallengde. Larven har fire pelagiske stadier (juliaugust), men bare de to frste stadiene er funnet p planktontokt. Larvene i de to siste stadiene er dyktige svmmere.
Nkkeltall:
oFFIsIeLt LanDet Fangst av huMMer I 2010:
Hummerbestanden langs norskekysten overvkes av Havforskningsinstituttet. Overvkingen baserer seg p innsamling av fangstdata fra ca. 80 hummerfiskere fra Hvaler i st til Mre i nordvest. Deler av dataserien er unik ved at den kan fres tilbake til 1928. Fiskerne oppgir hvor mange hummer de fr per teinedgn i forbindelse med det rlige hummerfisket. I tillegg foretar Havforskningsinstituttet detaljerte mlinger av fangstene fra enkeltfiskere i utvalgte kystavsnitt. Figuren viser fangstutviklingen for hummerfisket fra 1928 til 2009. Selv om fangstene i 2010 har kt, er hummerbestanden likevel p et historisk lavt niv. I 2007 startet Havforskningsinstituttet et samarbeid med fritidsfiskere for evaluere effektene av de nye reguleringene i 2008. I 2010 har rundt 200 fritidsfiskere sendt inn fangstrapporter. Rapportene gir mulighet til flge utviklingen i hummerfangster p regionniv. Fangstrapportene viser at det er klare forskjeller i fangstrate i forskjellige regioner, der stlandet hadde et meget godt fiske i 2010. En nylig avlagt doktorgradsavhandling ved Havforskningsinstituttet viser at fangstene p Srlandet (Risr til Lindesnes fyr) i 2008 var 14 ganger hyere enn det som blir innrapportert. Fritidsfisket str for 66 % av hummerfangstene. I tillegg ble kun 23 % av hummeren fanget av yrkesfiskere rapportert. En stor andel av hummerfisket kan derfor karakteriseres som IUU fiske (illegalt, uregulert og urapportert). Det er dessverre ingen totaloversikt over antall yrkesfiskere og fritidsfiskere som fisker hummer. Den totale innsatsen er uregulert, og hoveddelen av fangsten forblir urapportert. Dette er en alvorlig problemstilling for forskningen, siden kunnskap om innsats og total fangst er et viktig element for kunne gi gode rd til forvaltningen. Havforskningsinstituttet anbefaler at det kommer p plass en registreringsordning for alle yrkesfiskere og fritidsfiskere som deltar i hummerfisket.
Fangstrate hummer
35
30
Fangst per 100 teinedgn
57 tonn
verDI av huMMer I 2010:
11,8 millioner kroner
kilde: Fiskeridirektoratet totaL Fangst: ukjent
Urapporterte fangster
Fakta om bestanden:
Vestlandet Skagerrak
25 20 15 10 5
0
2000 1940 1950 1960 1920 1930 1970 1980 1990 2010
hummerfisket i norge har lange tradisjoner, og det har hatt stor betydning for kystbefolkningen i de srlige og vestlige delene av landet. I etter krigstiden frem til 1960tallet var norge blant de land i nordeuropa med de strste fangstene av hummer. Fangstene l rlig p mellom 600 og 1000 tonn. De siste 25 rene har de offisielle fangstene vrt under 100 tonn, og i 2009 viser tall fra Fiskeridirektoratet en fangst p kun 50 tonn. Det naturlige utbredelsesomrdet for hummer er fra Middelhavet til Polarsirkelen. I norske farvann er hummeren tallrik fra svenskegrensen til trndelag, men finnes mer sporadisk i nordland. Det er en egen hummerbestand i tysfjord. hummeren lever vanligvis p hardbunn fra 5 til 40 meters dyp. om natten foretar den vandringer p opptil 1 km, men vender tilbake til faste dagleier. om sommeren foretar den regelmessige vandringer opp p grunt vann, mens den om vinteren trekker til dypere vann og er lite aktiv.
Fangst per 100 teinedgn for Skagerrak (fra 1928) og Vestlandet (fra 1983). Catch per 100 trap days for Skagerrak (from 1928) and the West coast (from 1983).
Kontaktperson: alf ring kleiven | alf.ring.kleiven@imr.no
116
ressurser
Hvitting
nordsjen og den stlige engelsKe Kanal

Hvitting Merlangius merlangus Familie: gadidae (torskefamilien) Andre navn: blege, bleike Maks strrelse: 55 cm og 1,5 kg Levetid: 12 r Leveomrde: nordsjen Gyteomrde: hele nordsjen Gytetidspunkt: januarjuli Fde: Fisk Nkkeltall:
kvoterD For 2011: 12 700 tonn totaLkvote/norsk kvote 2011:
14 832 tonn/1 483 tonn
Tilgjengelig informasjon er ikke god nok til vurdere gytebestand og beskatning i forhold til fre-var-niv. De siste bestandsanalysene viser en mer positiv bestandsutvikling enn tidligere. Gytebestanden er kende og en periode med svak rekruttering er fulgt av tre middels sterke rsklasser. Fiskeddeligheten ndde bunnen i 2005 og har senere kt litt, men er fortsatt bare litt over 0,3. Norge og EU har bedt ICES gi en vurdering av grunnlaget for en forvaltningsplan og ICES vurderer der 0,3 som en fiskeddelighet som vil gi et hyt langtidsutbytte. ICES anbefaler som fre-var-alternativ en kvote (konsumlandinger) p 12 700 tonn i 2011. Kvoteanbefalingen representerer en halvering av fiskeddeligheten og ventes holde gytebestanden stabil. Prognosene er imidlertid i stor grad basert p antagelser om framtidige rsklasser.
Fiskeri
totaLFangst/norsk Fangst 2010:
11 700 tonn/120 tonn

norsk FangstverDI 2009: ca. 200
000 kroner
Nordsjen og Den stlige engelske kanal forvaltes hver for seg. Det er ikke utarbeidet noen forvaltningsplan for denne bestanden, men det er enighet om hovedprinsippene for en plan som man allerede forsksvis vil bruke i 2011, og som har som ml holde fiskeddeligheten p 0,3 som anbefalt av ICES . Omtrent 80 % av fangsten vil vanligvis komme fra Nordsjen. Av totalkvoten i Nordsjen disponerer EU 90 % og Norge 10 %. Hvitting i Skagerrak behandles som en egen bestand, men det er ingen bestandsanalyser. I 2009 var totalkvoten i Nordsjen 15 173 tonn. Det ble landet ca. 13 000 tonn, og utkastet er beregnet til ca. 5 000 tonn (figur). Norge fisket bare 73 tonn. For 2010 var kvoten 12 897 tonn, herav 790 tonn til Norge. Offisielle landinger i 2010 var 11 700 tonn, hvorav Norge bare tok 120 tonn. Totalkvoten for 2011 er satt til 14 832 tonn i Nordsjen og 1 050 tonn i Skagerrak. Den norske kvoten er p 1 483 tonn (Nordsjen) og 19 tonn (Skagerrak). Hvitting blir fanget sammen med bl.a. torsk og hyse. Skottland, Frankrike og England tar mesteparten.
Hvitting i Nordsjen
400
Fakta om bestanden:
350
300 250
1000 tonn
Utkast Oppmaling Total konsum Norsk konsum
200 150 100 50 0 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008
hvittingens gyting varer i flere mneder. sr i nordsjen begynner den alt i januar, og s sent som i september kan man finne egg og larver i nord.yngelen lever oppe i vannmassene noe lenger enn torsk og hyse. I denne perioden gjemmer den seg ofte under brennmaneter. hvittingen blir kjnnsmoden to r gammel. hvittingen er en typisk fiskespiser, og en av de viktigste rovfiskene i nordsjen. hovednringen er yepl, tobis og sild, men den tar ogs en del yngel av torsk, hyse og sine egne artsfrender. hvittingen har sin utbredelse i statlanteren fra gibraltar til Island og det srstlige barentshavet. Den finnes langs hele norske kysten, men er vanligst nord til stad. hvittingen finnes vanligvis ved bunnen p 10200 meters dyp, men beveger seg ogs opp i vannmassene.
Utvikling av rapportert fangst av hvitting i Nordsjen. Norsk fangst er s liten at den ikke synes i figuren. Development of reported catch of whiting in the North Sea. Norwegian catch is so low its not visible in the figure.
Kontaktperson: tore jakobsen | tore.jakobsen@imr.no

117
Status og rd
totaLkvote/norsk kvote 2010:
12 897 tonn/790 tonn
Hyse
nordsjen/sKagerraK
Hyse Melanogrammus aeglefinus Familie: gadidae (torskefamilien) Andre navn: kolje Maks strrelse: 60 cm og 4 kg Levetid: 15 r Leveomrde: nordsjen/skagerrak Gyteomrde: sentrale nordsjen Gytetidspunkt: Marsmai Fde: bunndyr, sildeegg og fisk Nkkeltall:
kvoterD For 2011: 36 000 tonn totaLkvote 2011: 34 057 tonn i nordsjen
Iflge ICES er bestanden i god forfatning og hstes brekraftig. Gytebestanden er godt over fre-var-nivet. Fiskeddeligheten har i flere r vrt langt under fre-var-prinsippet, og var i 2009 ogs under mlet p 0,3 som er spesifisert i forvaltningsplanen som er vedtatt av Norge og EU . ICES har ogs akseptert at denne verdien forelpig kan representere FMSY . Rekrutteringen har vrt svak de siste rene, med unntak av 2005- og 2009-rsklassene som er av middels styrke. Gytebestanden ventes holde seg p omkring samme niv i de nrmeste rene. Forvaltningsplanen gir landinger p 36 000 tonn i 2011. Dette er det samme som ICES har som MSY -alternativ, mens en fre-var-tilnrming vil tillate hele 74 000 tonn. Forvaltningsmessig blir hyse i Skagerrak og i Nordsjen holdt atskilt. Vi regner med at 6 % av kvoten kan tas i Skagerrak og 94 % i Nordsjen. EU disponerer 77 % og Norge 23 % av totalkvoten i Nordsjen. Norge har vanligvis bare disponert litt over 4 % av det som blir avsatt til Skagerrak. I 2009 var totalkvoten i Nordsjen 42 110 tonn, men bare ca. 32 000 tonn ble landet. Norge tok 1 276 tonn. I Skagerrak var totalkvoten 2 590 tonn og ca. 1 500 tonn ble landet. Av dette tok Norge 121 tonn. For 2010 var totalkvoten i Nordsjen 35 794 tonn, herav 8 073 tonn til Norge. Offisielle landinger i 2010 ble p 27 900 tonn, hvorav 1 120 tonn til Norge. Totalkvotene fastsettes gjennom rlige forhandlinger mellom EU og Norge. For Nordsjen har partene blitt enige om en forvaltningsplan som sikter mot en fiskeddelighet som vil gi et hyt langtidsutbytte. Totalkvoten for 2011 er p 34 057 tonn i Nordsjen og 2 095 tonn i Skagerrak. Dersom man holder seg til forvaltningsplanen i rene framover, vil fisket vre brekraftig. Hyse blir fanget sammen med bl.a. torsk og hvitting i alle typer redskaper. Skottland str for over 80 % av landingene. Til tider kan utkast av smfisk vre strre enn landingene. Andre nasjoner som fisker hyse er bl.a. Norge, Danmark, England, Tyskland og Frankrike. Over halvparten av de norske fangstene blir tatt med trl.
Fiskeri
Status og rd
norsk kvote 2011: 7
og 2 095 tonn i skagerrak 625 tonn (nordsjen) og 88 tonn (skagerrak) ca. 10 mill. kroner
27 900/1 120 tonn

norsk FangstverDI 2009:
Fakta om bestanden:
Hyse i Nordsjen og Skagerrak

1000 900 800 700
Utkast Oppmaling Total konsum Norsk konsum
600 500 400 300 200 100 0 1978 1981 1990 1996 1963 1966 1969 1975 1987 1993 1999 1972 1984 2002 2005 2008
nordsjhysa gyter i perioden marsmai i de sentrale delene av nordsjen. oppvekstomrder er kystnre omrder i Moray Firth, rundt orknyene og shetland og langs eggakanten p ca. 200 m dyp fra shetland til skagerrak. hysa produserer med ujevne mellomrom meget sterke rsklasser som kan dominere fangst og bestand gjennom flere r. hysa spiser hovedsakelig bunndyr som brstemark, muslinger og slangestjerner, men tobis og sildeegg str ogs p menyen. I motsetning til torsk vokser hyse i nordsjen betydelig senere enn i barentshavet. til tross for dette blir nordsjhysa tidligere kjnnsmoden, stort sett nr den er to til tre r gammel. De siste 50 rene har utbredelsen av nordsjhyse endret seg. tidligere fantes det ganske mye hyse sr i nordsjen, men n lever mesteparten nord for en linje truk ket mellom newcastle og hanstholm. hysa er en typisk bunnfisk. Den finnes p begge sider av atlanterhavet og er stort sett oppdelt i de samme bestander i samme omrder som torsken, bortsett fra at det ikke er noen hysebestand i stersjen.
1000 tonn
Utvikling av rapportert fangst av hyse i Nordsjen/Skagerrak. Development of reported catch of haddock in the North Sea and Skagerrak.
118
ressurser
Hyse
nordstarKtisK hyse
Hyse Melanogrammus aeglefinus Andre norske navn: kolje Familie: gadidae (torskefamilien) Maks strrelse: 110 cm og 14 kg Levetid: Maks 20 r Leveomrde: Langs kysten og i barentshavet Hovedgyteomrde: vestkanten av tromsflaket Gytetidspunkt: Marsjuni Fde: rovfisk Srtrekk: hysa er lett kjennelig p den svarte
flekken under den fremste ryggfinnen

Nkkeltall:
kvoterD 2011: mindre enn 303 000 sIste rs kvote, totaL og norsk 2010: totalkvote 243 000 tonn, 2011: totalkvote
tonn
Bestanden av nordstarktisk hyse er beregnet til vre p et historisk hyt niv. Rekrutteringen har vrt hyere eller lik langtidsgjennomsnittet siden 2000. rsklassene 20042006 er alle sterke, mens de pflgende rsklassene er mindre. Etter 1950 har bestanden variert mye, men er i dag p et hyere niv enn i topperiodene p midten av 1950- og begynnelsen av 1970- og 1990-tallet. Det ventes at gytebestanden vil vokse de nrmeste rene etter hvert som de sterke rsklassene blir gytemodne. Utkast er fortsatt et problem og totaluttaket er derfor usikkert. Problemet forplanter seg videre til grunnlaget for kvoterdene, som ogs blir mer usikre. Likevel vet vi nok til si at gytebestanden er hy og at det er relativt mye umoden hyse i bestanden. Det ser alts forholdsvis lyst ut de nrmeste rene dersom bestanden forvaltes i henhold til vedtatte regler. Ved redusere fiskepresset p mindre fisk kunne man likevel utnytte vekstpotensialet bedre. Det er mange kilder til usikkerhet i bestandsberegningene, og det ser ut som vi er inne i en periode hvor vi overvurderer bestanden i de rlige vurderingene. Usikkerheten knyttet til de urapporterte fangstene for rene 20022008 antas vre den strste. Kvoterdet for 2011 ble utarbeidet p bakgrunn av den vedtatte hstingsregelen og tilsier at det br fiskes mindre enn 303 000 tonn hyse. Rdet inkluderer da det som tidligere ble ansett som kysthyse.
Fiskeri
norsk kvote: 116 000 tonn 303 000 tonn, norsk kvote 148 000 tonn
sIste rs Fangst, totaL og norsk 2009: rapportert totalfangst 200 512
tonn, norsk fangst 104 000 tonn 2010: rapportert totalfangst ikke beregnet, norsk fangst = ca. 123 000 tonn norsk FangstverDI: gjennomsnitt for 20002009 er 594 millioner kroner. For 2009 er verdien 816 millioner kroner
Sammen med Norge str Russland for strstedelen av hysefangstene. Men ogs Fryene, Storbritannia, Grnland, Spania, Tyskland og Frankrike fisker p bestanden. Kvoten for 2009 var p 194 000 tonn, mens den rapporterte fangsten var 200 000 tonn. Av dette utgjorde den norske fangsten 104 354 tonn. Totalfangsten for 2009 er dermed litt hyere enn kvoten og rdet p 194 000 tonn. For 2010 var totalkvoten satt til 243 000 tonn. Totalfangsten for 2010 er enn ikke beregnet. Den norske fangsten av hyse tas i stor grad som bifangst i trlfisket etter torsk, men det foregr ogs et direkte fiske med line og flyteline langs finnmarkskysten. De siste rene har den norske fangsten med line utgjort nesten like mye som trlfangstene, men i 2009 var andelen fisket med trl dobbelt s stor som p line. Det tas ogs en del hyse med snurrevad og noe med garn og jukse. Fangstene fra de andre landene er hovedsakelig tatt med bunntrl.
Nordstarktisk hyse
350 300 IUU Totalfangst Andre nasjoners fangst Norsk fangst
Fakta om bestanden:
Fangst (1000 tonn)
250 200 150 100 50 0 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985
Total rapportert fangst av nordstarktisk hyse fra 1950 til og med 2009. For rene 20022008 er urapporterte fangster indikert (oransje). Reported catches of Northeast Arctic haddock 19502009. Unreported catches (IUU) are given for the years 20022008 (orange). Kontaktperson: gjert e. Dingsr | gjert.endre.dingsoer@imr.no
ressurser
nordstarktisk hyse er en torskefisk som finnes langs hele kysten nord for stad, i barentshavet og p vestsiden av svalbard.veksten til hyse kan variere mye fra r til r og fra omrde til omrde, men i gjennom snitt vokser den umodne hysen 79 cm per r. Den blir kjnnsmoden i 47rsalder nr den er mellom 40 og 60 cm lang.veksten avtar med alderen. hysen gyter spredt p dypt vann, men det viktigste gyte omrdet er p vestsiden av tromsflaket. I tillegg er det viktige gyteomrder langs kysten av nordnorge, langs eggakanten utenfor Mre og romsdal samt utenfor rstbanken og vesterlsbankene. gytingen er fordelt i perioden mars til juni med hovedtyngde i slutten av april. Fden til hyse avhenger av strrelsen p fisken, men bestr hovedsakelig av ulike typer bunndyr.yngre fisk spiser plankton oppe i sjen, mens eldre og strre fisk spiser reker, fiskeegg og fisk. strre hyse kan ogs beite oppe i sjen, og p Finnmarkskysten vil den ogs beite p lodde. hyse er en bunnfisk, men en del hyse, og da spesielt liten hyse, finnes ofte hyere oppe i vannmassene. hyse er en toppredator og er som voksen i liten grad et byttedyr for annen fisk.yngre hyse blir spist av for eksempel torsk, grnlandssel og vgehval. Disse fiskespiserne foretrekker likevel lodde, s i perioder med mye lodde blir det spist mindre hyse. Fra mageprver av torsk blir det beregnet hvor mye hyse som spises av torsk, og dette tas det hensyn til i bestandsberegningene.
| h av f o r s K n i n g s r a p p o rt e n
1990
1995
2000
2005
119
Status og rd
Kolmule
Kolmule Micromesistius poutassou Andre norske navn: blgunnar, blhvitting, kolkjeft Familie: gadidae (torskefamilien) Maks strrelse: 50 cm og 800 gram Levetid: opptil 20 r, men sjelden over 10 r Leveomrde: hele nordatlanteren fra svalbard
til Marokko samt Middelhavet

Hovedgyteomrde: vest for De britiske yer Gytetidspunkt: Februarapril Fde: spiser krill, amfipoder og smfisk Srtrekk: har ftt navnet kolmule fordi
munnhulen og gjellehulene er svarte
Kolmulebestanden ndde toppen i 2003, og er n raskt p vei nedover. Gytebestanden ble beregnet til vre under kritisk niv (Blim) p 1,5 millioner tonn tidlig i 2010. All tilgjengelig informasjon tilsier at rsklassene som ble gytt i 20052009 er svrt svake sammenlignet med de ti foregende rene. Dette fr en rekke konsekvenser bde for kolmulefiskeriene og for kosystemene i Norskehavet og Barentshavet. Siden det blir veldig lav tilfrsel av ungfisk til den fiskbare delen av bestanden de nrmeste rene, er det helt ndvendig med et svrt begrenset fiskeri i denne perioden. Kyststatene EU , Norge, Island og Fryene, som forvalter bestanden i fellesskap, ble i 2008 enige om en langsiktig forvaltningsstrategi. Et viktig element er hstingsregelen som sier at en tar sikte p holde fiskeddeligheten i bestanden p 0,18. Partene er ogs enige om at fiskeddeligheten skal reduseres dersom gytebestanden blir mindre enn 2,25 millioner tonn (Bpa). ICES har vurdert mlsettingene i forvaltningsplanen til vre i trd med fre-var-tilnrmingen. ICES sitt rd for 2011 er tredelt. En av opsjonene er flge forvaltningsplanen, som gir en fangst p 40 100 tonn. Dette ble da ogs kyststatene enige om flge, men avtalt kvote for 2011 ble satt noe hyere, 44 100 tonn. For 2010 ble kyststatene enige om en totalkvote p 548 000 tonn, som etter bestandsvurderingen i 2009 bortimot samsvarte med den langsiktige forvaltningsstrategien. Etter den nye vurderingen i 2010 har dette vist seg vre for hyt uttak i forhold til dagens bestandsstatus. Det er vanskelig forutsi nyaktig hvilke effekter kolmulenedgangen vil f i kosystemet siden andre arter kan overta kolmulens rolle bde som planktonspiser og byttedyr.
Fiskeri
Status og rd
Nkkeltall:
kvoterD 2011: 40 100 tonn kvote 2011: 40 100 tonn, norsk: 9
502 tonn (fr ev. kvotebytter) kvote 2010: 548 000 tonn norsk Fangst 2010: 194 000 tonn (per 13.12.10) norsk FangstverDI 2009: 316 mill. kroner
Fakta om bestanden:
Hovedfisket skjer langs kontinentalskrningen og bankene vest for De britiske yer og ved Fryene, hvor kolmula samler seg for gyte om vren. Norge opererer her med over 40 ringnotfartyer utstyrt med pelagisk trl. Disse fartyene kan fiske 78 % av den norske kvoten. Industritrlere har adgang til 22 % av kvoten og fisker ret rundt, hovedsakelig langs den vestlige og srlige kanten av Norskerenna og nordover rundt Tampen. Noen industritrlere deltar ogs i fiskeriet p gytefeltene. Totalkvoten for 2010 var 548 000 tonn, og forelpig statistikk indikerer at dette ogs vil vre totalfangsten. Den rapporterte norske fangsten i 2010 var 206 000 tonn. Norge har historisk sett vrt den dominerende nasjonen i kolmulefisket med ca. 40 % av totalfangsten (figur). Etter at kyststatene Norge, Island, EU og Fryene ble enige om fordeling av kolmule i 2008, har den norske andelen blitt Kolmule lavere ca. 37 % 3000 etter kvotebytte Andre land med andre land. 2500 Norge Foruten Norge 2000 er Russland, Fryene, Island 1500 og Nederland store aktrer i kolmule1000 fisket, men alle EU-land langs 500 kysten fra Portugal til Sverige deltar. 0
Fangst (1000 tonn)
Utvikling av rapportert fangst av kolmule.Tall for 2010 er prognose. Development of reported catch of blue whiting. Red part of bars shows the Norwegian catch. Landings for 2010 are prognoses. Kontaktperson: ge hines | aageh@imr.no
kolmule er en liten torskefisk som hovedsakelig holder til i nordstatlanteren og i Middelhavet. Mindre bestander finnes ogs i nordvest atlanteren. kolmula i nordstatlanteren betraktes forvaltningsmessig som n bestand, men bestr av to hovedkomponenter, en nordlig og en srlig, med en grov delelinje p Porcupinebanken vest for Irland. noen norske fjorder samt barentshavet har lokale bestands komponenter, selv om de store mengdene av kolmule i barentshavet de siste rene hrer til den atlantiske hovedkomponenten. kolmule er en av de mest tallrike fiskeartene i de midterste vannlagene i nordstatlanteren. arten er mest vanlig p 100600 m dyp, men den kan ogs svmme nr overflaten deler av dgnet og nr bunnen p grunt vann. Den er blitt observert s dypt som 900 meter. kolmula spiser for det meste krepsdyr som krill og amfipoder. stor kolmule spiser gjerne smfisk, inkludert ung kolmule. Det hender at den m konkurrere om maten med sild og makrell. Dette er mest vanlig for ung kolmule (0 og 1ringer), som holder seg hyere oppe i vannet. en del rovfisk og sjpattedyr beiter p kolmule, og den er blant annet en viktig del av fden til sei, blkveite og grindhval.voksen kolmule vandrer hver vinter til gyteomrdene vest for De britiske yer. egg og larver trans porteres med havstrmmene, og driftmnsteret varierer fra r til r. Larver fra gyting vest for Irland kan for eksempel ende opp bde i norskehavet og i biscayabukta. Det viktigste fde og oppvekstomrdet er norskehavet.
1980
1982
1984
1986
1988
1990
2000
2002
2004
2006
2008
1978
1992
1994
1996
120
1998
ressurser
2010
Krabbe
KONGEKRABBE
Kongekrabbe Paralitodes camtschaticus Utbredelse: Langs kystomrdene og til havs i det
Status og rd
Kongekrabbe i norsk sone forvaltes av norske myndigheter. Hsten 2010 kartla Havforskningsinstituttet bestanden av kongekrabbe i fjordene Varanger, Tana, Laksefjorden og Porsanger, i tillegg til de ytre omrdene fra 26 til grensen mot Russland. Indeksen for totalbestanden (krabber med skallengde strre enn 70 mm) var betydelig lavere i 2010 enn i 2009, og er n p niv med det den var i 2002, ca. 3 400 tonn. Dette tallet er svrt usikkert, og avhengig av hvor store omrder som underskes. P grunn av biologien og atferden til kongekrabbeyngel, kan ikke rekrutteringen estimeres ved mle den. Indeksen for fangstbare hannkrabber (strre enn 137 mm skjoldlengde) som utgjr det meste av fangsten i norsk sone, var i 2010 p ca. 1 000 tonn, dvs. betydelig lavere enn i 2009 (tabell). Rekrutteringen til den fangstbare krabbebestanden i 2011 vil vre middels hy i Varangerfjorden og sthavet, mens den vil bli svrt lav i de andre fjordene. I Porsangerfjorden ser det imidlertid ut til vre en ny sterk rsklasse p gang som vil rekruttere til fangstbar bestand om 23 r med dagens minsteml. I juni 2010 ble den nordlige grensen for det kvoteregulerte omrdet i fisket etter kongekrabbe endret, og gr n i en rett linje langs 7130N fra 26 til delelinjen med russisk sone. I tillegg ble omrdet med fritt fiske i de indre delene av Porsangerfjorden fjernet, s hele fjorden omfattes n av det kvoteregulerte omrdet. Dette medfrte at det omfattende frie fisket bde i de indre delene av Porsangerfjorden og langs nordgrensen for det kvoteregulerte omrdet, opphrte.
Fiskeri
Fakta om bestanden:
Kongekrabbe fiskes med teiner, hovedsakelig i fjordene og i kystnrt farvann langs st-Finnmark. Ved starten i 1994 var kongekrabbefisket organisert som forskningsfiske, men fra 2002 ble det innfrt kommersielt fiske etter kongekrabbe i norsk sone. Ca. 400 fartyer deltok bde i det kvoteregulerte og i det frie fisket i 2010. Det ble ogs gitt tillatelse til fangst av skadete krabber og hunnkrabber over minstemlet, i tillegg til en bifangst gitt som en prosentandel av ukentlig fangstkvantum. Hunnkrabber utgjr bare ca. 5 % av totalfangstene, og skadet krabbe ca. 10 %. Bifangst av kongekrabbe i garn- og linefisket har frt til store problemer i det kystnre fisket i st-Finnmark siden arten dukket opp frst p 1990-tallet. Havforskningsinstituttet registrerte bifangst i perioden 19972007, og problemet var tiltagende bde i rognkjeks- og torskegarnfisket i denne perioden.
kosystemeffekter av kongekrabbe
kongekrabbe er introdusert til barentshavet fra okhotskhavet i asia, og har spredd seg til omrder i hele det srlige barentshavet. naturlig utbredelsesomrde er beringhavet og det nordlige stillehav. utbredelsen i barentshavet gr i st til ya kolgujev, i nord til gsbanken og i vest til kvenangen. I russisk sone har krabben spredd seg mer ut i pne havomrder enn p norsk side. siden konge krabben er en fremmed art, er det fokus p eventuelle kosystemeffekter den kan ha. krabben er en kaldtvannsart, og finnes helst ved lave temperaturer (05 C). Den blir kjnnsmoden nr skjoldlengden er ca. 11 cm, og gr med utrogn hele ret fr eggene klekkes om vren. Larvene har et pelagisk stadium som varer ca. 1,5 mned fr de bunnslr p grunt vann. Der oppholder yngelen seg de frste 23 rene.
Forskningen omkring kosystemeffekter av kongekrabbe har hovedsakelig hatt fokus p spredningspotensialet og effekter p bunnfaunaen. Merkeforsk har vist at kongekrabben i hovedsak bare vandrer korte avstander, og at det meste er rstidsvandringer mellom grunt og dypt vann. Enkelte individer kan likevel ha vandret langt p relativt kort tid, i frste rekke store hunnkrabber med rogn, som dermed sprer arten effektivt. For at krabben skal spre seg, er overlevelse av krabbelarvene avgjrende. Forelpige studier av larvens temperaturtoleranse viser at den ser ut til overleve innenfor et vidt temperaturomrde (114 oC), og den tler korttidspvirkninger fra 2 til 24 oC, avhengig av stadium og akklimatiseringstemperatur. Dette indikerer at kongekrabben kan etablere seg i omrder bde lenger sr og nord enn det vi tidligere har antatt. Ny forskning p bunnfaunaen i Varangerfjorden viser at en rekke organismer p bltbunn er redusert eller helt borte fra omrder hvor krabben har oppholdt seg i store mengder over lang tid. Dette gjelder spesielt arter med liten bevegelsesevne slik som pigghuder, brstemark og strre muslinger. Mindre muslinger og rrbyggende brstemark har kt i antall i de samme omrdene. Studier indikerer ogs at fjerning av dyr som lever nede i sedimentene bidrar til at kvaliteten p sedimentene reduseres ved at transporten av oksygen nede i bunnen forsvinner.
Kontaktperson: jan h. sundet | jan.h.sundet@imr.no
ressurser
Kongekrabbe i norsk sone i perioden 20022010; bestandsindekser for fangstbar hannkrabbe, total fangstkvote og beskatningsgrad. Stock index estimates, total quota (TAC) and harvest rate of red king crab in Norwegian waters, 20022010. Bestandsestimat fangstBar KraBBe totalKvote (stK/tonn) BesKatningsgrad
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
690 000 1 227 000 1 246 000 750 000 901 000 975 000 795 000 470 000 stk/ 1250 t 1000 t
100 000 200 000 280 000 280 000 300 000 300 000 569 000 894 tonn* 900 tonn
14 % 16 % 22 % 37 % 33 % 31 % 73 % 71 % 90 %
*) 271 tonn av rskvoten var fanget fr toktet startet
121
kysten
srlige barentshavet, p dyp fra ca. 5400 m, avhengig av rstid. Strrelse: blir sjelden 8 kg, skjoldlengde p 0,123 cm i norske farvann. Fde: bunndyr og alger. brstemark og sm mus linger str verst p listen over byttedyr. Kvoterd: Det ble ikke gitt spesifikke kvoterd for 2011, men opsjoner for kvoter ved alterna tive minsteml. Kvote 2011: 1 200 tonn
Krabbe
Status og rd
TASKEKRABBE
Taskekrabbe: Cancer pagurus Andre norske navn: krabbe, rdkrabbe, paltosk, hvring, skryda Orden: tifotkreps (Decapoda). underorden: krabber (brachyura) Familie: Cancridae Strrelse: Ca. 26 cm skallbredde, ca. 2,5 kg Levealder: trolig 20 r Utbredelse: kystfarvann fra nordafrika, Middelhavet, svartehavet til Finnmark. De viktigste omrdene i europa er rundt storbritannia og Irland. Gytetidspunkt/-omrde: gyter i hele omrdet om hsten Fde: spiser det meste av bunndyr Nkkeltall:
kvote/kvoterD: Ingen MInsteML: 13 cm skallbredde
Taskekrabben langs norskekysten regnes som n bestand, og den overvkes gjennom innsamling av fiskeridata. Selv om fiskepresset er hyt, har fangstratene ligget p samme niv siden overvkingen startet i 2001. Ogs den gjennomsnittlige krabbestrrelsen i ilandfrt fangst har holdt seg stabil. Ufullstendige oversikter over landinger langs deler av kysten, og begrenset datatilfang de siste par rene, gjr at vi ikke har god nok oversikt over bestandsutviklingen. De begrensede dataene tyder likevel p en stabil bestand og et brekraftig hstingsniv. Det siste tiret har krabbefisket bredt seg nordover. Det er strst i Mre og Romsdal, Trndelag og p Helgelandskysten, men det fiskes nord til Troms. kningen i fisket skyldes sannsynligvis at nye fiskeomrder tas i bruk, men kan ogs komme av at krabben brer seg stadig lenger nord og at kt temperatur i havet gir bedre forhold for taskekrabben. Havforskningsinstituttet rapporterer hvert r om bestandens utvikling til ICES sin arbeidsgruppe p krabbe. Det fastsettes ingen kvoter for taskekrabbe i Norge, og ICES kommer heller ikke med noe kvoterd.
Fiskeri
kysten
(11 cm fra rogaland og srover). Fangst: norsk fangst 5 714 tonn FangstverDI (2010): 47,5 millioner kroner
Det norske fisket etter taskekrabbe kte jevnt fra midten av 1990-tallet frem til 2007 da landingene var p mer enn 8 500 tonn. Markedssvikt i Europa brakte landingene i Norge ned til ca. 5 000 tonn i 2008 og 2009. Denne nedgangen gjorde seg i hovedsak gjeldende i Nord-Trndelag og Helgeland (figur). I 2010 ble det landet 5 714 tonn, og Rfisklaget melder at omsetningen ker igjen. Krabbefisket foregr med teiner fra vren og ut ret. Lengden p sesongen har kt de siste rene, og flere driver helrsfiske. Mange har likevel en kortere sesong med hovedfiske i septemberoktober. Oftest er det farty i gruppen 1015 meter som deltar i krabbefisket.
Forvaltning
Krabbefisket begrenses ikke i form av kvote eller annen deltakerbegrensning. Minsteml nord for Rogaland er p 13 cm skallbredde, fra Rogaland og srover er det 11 cm. Dette minstemlet sikrer at krabben blir stor nok til gyte fr den fanges. Ved hye temperaturer vokser krabben hurtigere, men blir ogs kjnnsmoden tidligere. Siden hunnkrabben kun skifter skall hvert andre r eller sjeldnere etter kjnnsmodning, avtar den videre veksten etter dette tidspunkt. Dette medfrer at krabben blir mindre i sr enn i nord. Alle landinger registreres hos salgslagene. Inntil nylig har fiskere p Srlandet vrt unntatt registreringsplikt, men fra og med 2010 er dette innfrt ogs her. Alle som skal selge direkte til forbruker, m registrere seg hos Skagerakfisk, ogs fritidsfiskere, og landingene skal rapporteres.
Taskekrabbe
9000
8000 7000
Lofoten (0) N.-Trndelag/Helgeland (6) S.-Trndelag/Mre og Romsdal (7)
Midt-Norge (28)
Srvest Norge (8)
Landetinger (tonn)
Omrde ikke oppgitt
6000 5000
4000
3000 2000 1000 0 1977 1981 1983 1985 1989 1991 1995 1997 1999 2001 2003 2005
1979 1987 2007
Norske landinger (tonn) av taskekrabbe 19772010, fordelt p statistiske omrder. Kilde: Fiskeridirektoratet Norwegian landings (tonnes) of edible crab (Cancer pagurus), distributed on statistical areas. Source:The Norwegian Directorate of Fisheries Kontaktperson: guldborg svik | guldborg.soevik@imr.no
Fakta om bestanden: taskekrabben vil ha salt sj og lever derfor ikke i omrder med brakkvann, men finnes likevel ofte p grunt vann. Den foretrekker hard bunn, men kan vandre ut p bunn med skjellsand og leire innimellom steinbunn. krabben vandrer til dypere og varmere vann (3050 m) om vinteren. Det er observert krabbe ned til 400 m. hunnkrabber kan vandre lange strekninger, sannsynligvis for finne bedre plasser for avkommet. krabben m skifte skall for vokse. kjnnsmodne krabber skifter skall om hsten. Paring foregr rett etter at hunnen har skiftet skall. hunnene tar vare p spermen i over ett r og befrukter eggene neste hst. Dermed kan hunnkrabben spise seg opp p nringsrik mat og forberede seg p ligge halvt nedgravd uten spise mens eggene utvikler seg. eldre krabber skifter skall hvert tredje eller fjerde r, men kan likevel produsere rogn to eller tre ganger uten skallskifte. hunnen fester eggene under halen, og det tar tte mneder fr eggene klekkes. krabbelarvene flyter fritt i vannmassene i ca. to mneder. De skifter skall sju ganger. nr de bunnslr er de ca. 2,5 mm store, ett r seinere er de ca. 1,5 cm og har skiftet skall flere ganger. krabben blir kjnnsmoden etter ca. sju r. krabben spiser det meste, men foretrekker skjell og brstemark. Mye taskekrabbe holder til i tareskogen, der den beiter aktivt p en lang rekke dyr. seint p sommeren vandrer mange krabber opp i flomlet langs kysten, spesielt om natten, og beiter p tilvekst av rur og andre organismer som er kommet til i lpet av sommeren.
122
ressurser
2009
1993
Krill
ANTARKTISK KRILL
Foto: t.L.torgimsby
Alt fiske i Antarktis reguleres av CCAMLR . Norge var et av de frste landene som undertegnet konvensjonen som i dag har 25 medlemsland. Konvensjonen definerer conservation slik at det inkluderer rasjonell utnyttelse av ressursene. Konvensjonen omfatter havomrdene sr for 4560 S. Avgrensningen mot nord flger i strst mulig grad grensen mellom kaldt antarktisk vann og det varmere vannet lenger nord. Selv om det er krill rundt hele det antarktiske kontinent fiskes det i dag kun i sektorene 48.148.3 (se kart) i tillegg er sektorene 48.4, 58.4.1 og 58.4.2 pnet for fiske, men er forelpig ikke benyttet. Det er satt en skalt tiltaksgrense p 620 000 tonn, basert p summen av de historisk strste fangstkvantum, som fordeles mellom omrdene 48.148.4. Kvotene blir ikke delt mellom de enkelte medlemmene, men fisket stanses i omrdene nr kvotene er tatt. Basert p AKES underskelsene i Bouvetyomrdet (48.6) har CCAMLR pnet omrdet for et forsksfiske som forelpig ingen har utnyttet. I 2000 mlte USA, Storbritannia, Russland og Japan krillbiomasse med ekkolodd i omrdene 48.148.4. Det ble den gang beregnet en biomasse p 44 millioner tonn krill. I 2010 er disse beregningene justert opp til 60,3 mill tonn, med en kvote (TAC ) p 5,6 millioner tonn basert p resultater og teoretiske beregninger fra Havforskningsinstituttets AKES -arbeid. Tiltaksgrensen p 620 000 tonn er satt uavhengig av de akustiske estimatene og er ikke endret. Mye av usikkerheten rundt estimatene av bestandsstrrelsen skyldes begrenset kunnskap om krillens ekkoevne (mlstyrke), adferd, biologi og populasjonsdynamiske trender mlt over tid. Det internasjonale toktet i 2000 er det eneste mengdeberegningsarbeidet med tilstrekkelig geografisk dekningsgrad som er gjennomfrt p antarktisk krill i Srishavet. Siden det er mer enn 10 r siden mlingen ble foretatt er det et stort behov for nye mlinger av krillmengdene. For underske endringer i populasjonsdynamikk over tid skal norske og kinesiske havforskere studere krill i Srishavet. Prosjektet har ftt navnet NorChiK, og fr gratis bruk av det norske krillfartyet Saga Sea (Aker Biomarine ASA ) fem dager rlig de neste fem rene. Forskerne skal samle inn data om krill samt sjpattedyr og fugl som lever av krill rundt Sr-Orknyene (fiskeomrde 48.2 som bare i liten grad er underskt tidligere). I deler av de to andre viktige fiskeomrdene 48.1 og 48.3 har henholdsvis amerikanerne og britene jevnlige underskelser.
Russisk prvefiske etter krill i Srishavet startet tidlig i 1960-rene. Fangstene var sm, men utover i 1970-rene kte fiskets omfang med en forelpig topp i sesongen 1981/82 med over 500 000 tonn. Siden 1992/93 har fangstene ligget rundt 100 000130 000 tonn. For sesongen 2009/10 ble det imidlertid rapportert en fangst p 211 000 tonn. Krillfisket starter i desember og avsluttes vanligvis i august-september. I 2004/05 og 2005/06 fisket et norsk farty under Vanuatus flagg, men har siden seilt under norsk flagg. I 2008/09 deltok to norske fartyer og i sist sesong deltok tre norske fartyer i fisket. De tre strste aktrene fjorrssesongen var Norge (120 000 tonn), Sr-Korea (43 800 tonn) og Japan (30 000 tonn) (se figur). Av krillen blir det hovedsakelig produsert mel og olje, som i sin tur gr til fiskefr, kosttilskudd, kosmetikk og utvikling av medisiner. Det er ventet at Norge kommer Fangst krill 250 til hste mer krill i fremtiden. Andre
200 Kina Norge USA Vanuatu 100 Sr-Korea Polen 50 Ukraina Japan 0 1994/95 1999/00 2004/05 2009/10
Status og rd
Grenser for CCAMLRs statistiske rapporteringsomrder i Srishavet.
Fiskeri
150
Fakta om bestanden: srlig larver og yngel av antarktisk krill er avhengige av sjis for finne beskyttelse fra predatorer og for skaffe fde. ute i de pne vannmassene observeres krillen som regel i de verste 100 meterne. stimene kan ha mange kilometers utstrekning med tettheter opp mot 10 00030 000 individer per kvadratmeter. antarktisk krill er viktig mat bde for fisk, sjpattedyr, pingviner og fugl. kosystemet i srishavet bestr av f trofiske ledd og omtales som krillsentrert. klimaendringer i form av redusert sjis vil pvirke rekruttering og utbredelse av denne kaldtvannsarten og gi kt konkurranse fra mer varmekjre arter. endringer av strmmnstre vil ogs endre dagens transportmnster av krill. blant annet er store krillmengder som befinner seg ved srgeorgia transportert med havstrmmer fra srvest. Det har vrt en oppfatning at de strste forekomstene av krill finnes rundt Den antarktiske halvy, yene nordover til srgeorgia og i scotiahavet. under havforskningsinstituttets akestokt (antarctic krill and ecosystem studies) i 2008, som foregikk i havomrdene lenger st blant annet rundt bouvetya, ble det imidlertid ogs funnet gode forekomster. krillforekomstene var spesielt forbundet med undersjiske rygger hvor nringstilgangen i vannmassene skaper gunstige beiteforhold. Det ble ogs observert en gradvis endring av krillens strrelse, med et vesentlig innslag av mindre individer jo lenger sr en kom, noe som tyder p at antarktisk krill reproduserer ogs her. I tillegg til krill som fres med havstrmmer fra vest, er denne reproduksjonen viktig for den totale produksjonen av krill i omrdet.
1000 tonn
Sesongmessig fangst av antarktisk krill 19942010. Annual catch of Antarctic krill in 19942010. Kontaktpersoner: bjrn krafft | bjorn.krafft@imr.no og svein a. Iversen | svein.iversen@imr.no
123
a n ta r k t I s
Antarktisk krill: Euphausia superba Maks strrelse: 60 mm og 2 gram Levetid: 67 r Leveomrde: Finnes i de kalde vannmassene sr for Polarfronten i srishavet, som omgir det antarktiske kontinent Fde: Plante og dyreplankton Gyteomrde og -tidspunkt: vre vannmasser i perioden novembermars
Kveite
aTLaNTISK KveITe
Atlantisk kveite Hippoglossus hippoglossus Andre norske navn: Hellefisk, helleflyndre, kvitkveite Familie: Pleuronectidae (flyndrefamilien) Maksimal strrelse: Hunnene: over 3,5 m og
Foto: Bjrnar Nygrd
nrmere 350 kilo. Hannene: opptil 50 kilo.

Levetid: Opptil 60 r. Hunnene blir betydelig eldre
enn hannene.
Leveomrde: Unge kveiter lever p kysten p relativt
Status og rd
KySTEN
De kommersielle fangstene nord for 62N kte gjennomsnittlig med 20 % hvert r de siste ti rene fram til 2008, etter dette har fangstene gtt noe ned. Fangstene i sr er fortsatt lave, men de har vrt jevnt kende siden 2003 (se figur). kningen i nord kan skyldes kt bestand, blant annet som flge av innfring av rekerist, forbud mot reketrling inne i fjordene eller mulig kt innsats i fiskeriene. Tilsvarende kan de lave fangstene i sr skyldes nedgang i bestanden, kt menneskelig aktivitet inne i fjordene, manglende bruk av rekerist eller redusert innsats i fiskeriene. Havforskningsinstituttet har dessverre ikke gode ml for innsatsen (antall farty og garn) i dette fiskeriet. Havforskningsinstituttets rlige kysttokt gir en indikasjon p utviklingen til den yngre delen av bestanden. Bde utbredelse og antall kveiter kte frem til 2007, men de tre siste rene viser resultatene en nedgang. Kveitebestanden er lav i hele Nord-Atlanteren. Fiskeriene er ikke kvote-regulert, og fangst av kveite forekommer stort sett som bifangst i fiske etter andre arter. I dag er kveitefisket regulert med minsteml (kt fra 60 til 80 cm 1. januar 2010) og maskeviddebegrensninger (470 mm). I tillegg er det forbudt drive fiske etter kveite i tidsrommet 20. desember til 31. mars, med unntak for krokredskaper nord for 62N. Kveite fanges imidlertid ogs som bifangst i fisket etter breiflabb. De lave fangstene av kveite sr for 62N de siste rene gjr at man br vre observant p at kveitebestanden i enkelte fjorder i Sr-Norge kan best av et begrenset antall gytemodne individer. Det er uvisst om det er noen srlig grad av utveksling mellom bestandene sr og nord for 62N.
Forskning Fiskeri
grunt vann, store kveiter finnes ute i havene. Arten er utbredt p begge sider av Nord-Atlanteren. Gyteomrde: I dype groper p fiskebankene, langs kysten eller i fjordene p 300700 m dyp. Hannene blir tidligst kjnnsmodne nr de er 7 r og ca. 70 cm lange. Hunnfiskene er kjnnsmodne nr de er 810 r gamle og ca. 125 cm lange. Gytetid: Desembermars. Fde: Kveita er en rovfisk som spiser bunnfisk og pelagiske arter.
Fakta om bestanden:
Forskningsinnsatsen p kveite er svrt begrenset. Lokale fiskere som har hjulpet til med merke og sette ut igjen kveite har gjort en stor innsats. I tillegg har Havforskningsinstituttet gjort en del begrensede merkeforsk og samlet inn data p rutinetokt. Merkeforskene viser at kveite i alle strrelser er svrt stedegne, men det finnes eksempler p at kveite merket i nord har vandret srover. Om den innvandrende fisken gyter i disse omrdene er mer uklart. I 2008 startet instituttet individprvetaking av kveite for f bedre oversikt over bestandsstrukturen.
Kveite
1600 1400 1200
Fangst (tonn)
Alle redskap i nord Alle redskap i sr
1000 800 600 400 200 0 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2003 2005 2007 2009
2001
Kveita er den strste beinfisken i vre farvann. Tidligere ble store individ sett p med stor mystikk, de ble ikke brukt til menneskefde og ble aldri omtalt med sitt rette navn. Heller ikke i dag br vi spise de strste individene (over 40 kilo). Kjttet er grovt og gjerne litt trt, og p grunn av den hye alderen kan stor kveite samle opp miljgifter. Kveita er stedbunden og gyter ofte innenfor et svrt begrenset omrde. Hunnen gyter opptil 7 millioner egg (3,03,5 mm) p eller nr bunnen. Eggene stiger oppover, og klekker etter ca.18 dgn. Larvene er 6,57 mm lange. Nr kveita samler seg i gytegropene p gytefeltene, er de et lett bytte for fiskere. En garnlenke p tvers av en slikt felt kan gjre uopprettelig skade. Kveita er flsom for beskatning p grunn av sen vekst, hy alder ved kjnnsmodning og ansamling i gytegroper, det er derfor innfrt en rekke begrensninger i fisket i gyteperioden. Effektive tiltak for sikre at bestanden kommer opp p et brekraftig niv, krever detaljert kunnskap om bl.a. artens/populasjonenes utbredelse, vandringsmnster og gyteatferd. Vi vet dessverre svrt lite om kveita sin biologi og utbredelse, srlig gyteatferd og larvedrift. Kveitelarver har bare blitt observert to ganger i naturen, i Srysundet i Finnmark (1984) og i Skagerrak (1992).
Fangst av kveite i nord og sr. Halibut catches in northern and southern areas. Kontaktperson: Kristin Helle | kristin.helle@imr.no
124
ressurser
Kveite
BLKVEITE
nordstarKtisK BlKveite
Blkveite Reinhardtius hippoglossoides Andre norske navn: svartkveite Familie: Flyndrefamilien Maks strrelse: 20 kg og 120 cm Levetid: sannsynligvis mer enn 30 r Leveomrde: Langs eggakanten fra engelsk
Rdgivningsgrunnlaget for blkveitebestanden er noe usikkert og den vurderes ikke i henhold til referansepunkter. Totalbestanden viser jevn kning i 20052009, mens gytebestanden (hunnfisk) har vist nedgende trend i samme periode unntatt i 2009. Selv om rekrutteringen ligger klart under historisk gjennomsnitt p 1960-tallet, var den i 2008 over gjennomsnittet etter 1980, og den har vist kende trend det siste tiret. Estimat for rekruttering i 2009 er noe usikkert. Anbefalingen fra ICES for 2011 er som for 20072010, redusere fangsten for bygge opp bestanden og ikke overstige en fangst p 13 000 tonn.
Fiskeri
kvoterD 2011: Mindre enn 13 000 tonn kvoterD 2010: Mindre enn 13 000 tonn kvote 2010: total: 15 000 tonn, norsk 7650 tonn Fangst 2010 : total: 12 400 tonn, norsk: 8 500 tonn norsk FangstverDI (2009) : 192 millioner kroner
Fisket er regulert ved hjelp av totalkvote, fartykvoter, bifangstbestemmelser og minsteml. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon kom til enighet om en fordelingsnkkel for blkveite fra og med 2010, som innebrer at Norge har en andel p 51 %, Russland 45 % og 4 % avsettes til tredjeland for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard. Partene fastsatte en totalkvote p 15 000 tonn per r i 20102012. I Norge avsettes kvote til et begrenset kystfiske for farty under 28 meter (2 600 tonn i 2010). Total internasjonal fangst i 2009 var 12 400 tonn, av dette utgjorde norsk fangst 8 500 tonn og russisk fangst 3 300 tonn. I 2009 ble om lag 47 % av fangsten tatt med bunntrl, 41 % med line og 12 % med garn eller andre redskaper.
Fakta om bestanden: blkveite er en flatfisk med svrt vid konti nuerlig utbredelse langs de dype kontinentale skrningene fra den stlige delen av Canada til nord for spitsbergen. I nordstatlanteren finnes ungfisken for det meste rundt svalbard, nord og st for spitsbergen og stover forbi Frans josefs Land. Den voksne bestanden finnes mest langs eggakanten fra 62n til nordst for spitsbergen, med hyeste konsentrasjoner i dybdeomrdet 500800 meter mellom norge og bjrnya. Det er ogs antatt vre det viktigste gyteomrdet med hovedgyting i desember og januar. arten forekommer sjelden i vann varmere enn ca. 4 C. Den ligner kveite, men blindsiden er pigmentert og er bare litt lysere enn yesiden. hunnfisken blir strst, opptil 1,2 meter, men i vre farvann sjelden over 1 meter. hannene blir sjelden strre enn 6570 cm.viktigste fde er fisk, blekksprut og krepsdyr. blkveite har et aktivt levesett med migrasjoner bde vertikalt og horisontalt, og den er en langlivet art som bare tler lav beskatning.
Nordstarktisk blkveite
100
90
80
Fangst (1 000 tonn)
Norge Andre land
70
60
50
40
30 20 10 0
1999
1964
1969
1974
1979
1984
1989
Utvikling i rapportert fangst av norstarktisk blkveite. Development in catch of Northeast Arctic halibut.
Kontaktperson: elvar h. hallfredsson | elvarh@imr.no

1994
2004
125
Status og rd
sektor til Frans josefs land og i dypere omrder av barentshavet Hovedgyteomrde: Langs eggakanten mellom vesterlen og spitsbergen Gytetidspunkt: om vinteren Fde: Fisk, blekksprut og krepsdyr Srtrekk: arktisk fisk som sjelden finnes i vann varmere enn 4 C
Nkkeltall:
Lange, brosme og bllange

Selv om lange, brosme og bllange fiskes i store deler av NordAtlanteren, er det lite forskningstoktsaktivitet rettet mot disse artene. Informasjonen vi har om dem fs stort sett fra fiskeriene. Det er derfor ikke nok datagrunnlag til beregne bestandene, bare til vurdere trender i forekomstene over tid. Siden begynnelsen av 1980-tallet har fangst per enhet innsats ligget p et relativt stabilt niv med en kende trend for lange siden 2002 og for brosme siden 2004. Hovedmengden lange og brosme fiskes av de store linefartyene. Fra 2000 til 2006 ble den norske autolineflten mer enn halvert, mens fangst per farty steg jevnt. Selv om hvert farty i snitt fisker flere dager og setter flere kroker per dag, er likevel antall uker flten er i fisket redusert spass kraftig i forhold til det man s p 1970-, 80- og 90-tallet at presset p bestanden er redusert. Nedgangen i antall farty og tid i fisket har hatt en positiv effekt p bestandsutviklingen. Bde fangst per enhet innsats og fangst per farty har kt de senere rene. Denne nedgangen i innsats er i samsvar med anbefalingen fra ICES i 2004, som anbefalte en reduksjon i fiskeinnsatsen p 30 % i forhold til 1998-nivet. Det siste rdet fra ICES for lange er at det i omrdet Norskehavet nord for 62N og Barentshavet (ICES omrde I og II) kan fanges opptil 8 000 tonn, og opptil 15 000 tonn i omrdet Nordsjen samt vest av Storbritannia og Irland. Landingene i 2009 var henholdsvis 8 400 tonn og 13 400 tonn i disse omrdene. For brosme er rdet fra ICES fiske opptil 9 900 tonn i omrdet Norskehavet nord for 62N og Barentshavet (ICES -omrde I og II) og opptil 6 900 tonn i omrdet Nordsjen samt vest av Storbritannia og Irland. For bllange anbefales en stopp i det direkte fisket, stenging av gyteomrder og tekniske reguleringstiltak for redusere bifangst i blandingsfiskerier.
Fiskeri Status og rd
Lange Molva molva Familie: gadidae (torskefamilien) Maks strrelse: 40 kg og 2 m Levetid: kan trolig bli 30 r Leveomrde: P kontinentalsokkelen, p bankene og
i fjordene fra biscaya til Island, i skagerrak, kattegat og det srvestlige barentshavet Hovedgyteomrde: I nordsjen, p storegga, ved Fryene, bankene vest av De britiske yer og srvest av Island Fde: Fisk
Nkkeltall:
kvoterD:
ICes anbefaler fangst inntil 8 000 tonn i ICesomrde I og II (storegga, norskehavet og barentshavet, 7500 tonn ved Island (omrde va), holde fangstene p dagens niv ved Fryene (omrde vb) og 15 000 tonn i de resterende omrdene.
sIste rs kvote, totaL og norsk:
Ingen kvoteregulering for norske fiskere i norsk sone. eukvote i norsk sone: 850 tonn, norsk kvote i eu: 6 140 tonn, Fryene (kvote for 2010) 2 425 tonn lange/bllange, Island: 500 tonn lange og brosme
sIste rs Fangst, totaL og norsk: norsk FangstverDI (2009): 172
totalt 37 300 tonn, norsk: 16 700 tonn millioner kroner
Norge har kvoter i EU -sonen samt i frysk og islandsk sone. I norske omrder er det ingen regulering av fisket etter lange, brosme og bllange for norske farty, mens det for farty fra andre land blir fastsatt kvoter rlig. Kvoteforhandlingene med EU for 2011 har gitt Norge 6 140 tonn lange, 2 923 tonn brosme og 150 tonn bllange. Forhandlingene med Fryene for kvoter i 2011 er brutt sammen, i 2010 fikk Norge fiske 2 425 tonn lange/bllange og 1 774 tonn brosme. I islandsk sone kan Norge fiske 500 tonn lange og brosme. De rapporterte norske fangstene i 2009 var totalt 13 700 tonn brosme, 16 700 tonn lange og 392 tonn bllange. De forelpige tallene for 2010 er 16 800 tonn brosme, 18 200 tonn lange og 517 tonn bllange. Norge er en svrt sentral og til dels dominerende aktr i dette fisket. Norske fartyer tar om lag 70 % av den totale fangsten av brosme, men ogs Fryene og Island fisker vesentlige mengder. I 1998 ble det totalt fisket 29 000 tonn brosme. Deretter sank fangstene fram til 2004 da det ble tatt 19 000 tonn. Siden har fangstene gtt opp og l i 2009 p 25 000 tonn. Norge tar 4050 % av langefangstene. Andre land med et betydelig langefiske er Frankrike, Fryene, Island, Spania og Storbritannia. Lange har hatt samme utvikling i fangstene som brosme de siste ti rene: rundt 45 000 tonn i begynnelsen, nedgang til 32 000 tonn i 2004 for s ke til litt over 37 000 tonn i 2009. De siste ti rene har Norge bare fisket ca.7 % av bllangefangsten, mens Frankrike fisker mest. Deretter flger Fryene, Island og Storbritannia. De totale fangstene av bllange gikk ned fra 12 000 tonn i 1998 til 8 000 tonn i 2004. Etter dette har fangstene lagt jevnt p 8 000 tonn. Brosme fanges som bifangst i trl-, garn- og linefiskeriene, mens lange er en relativt viktig art som det fiskes mlrettet etter, srlig med line og garn. Bllange beskattes hovedsakelig med trl, gjerne i gyteomrdene hvor fisketettheten er hyest, men ogs i en rekke blandingsfiskerier.
Fakta om bestanden:
Lange finnes p hard bunn eller sandbunn med store steiner i varme, relativt dype omrder p kontinentalsokkelen, p bankene og i fjordene fra biscaya til Island, i skagerrak og kattegat og i det srvestlige barentshavet. arten kan ogs fore komme i nordvestatlanteren fra srgrnland til newfoundland. Det er vanligst finne lange p 300400 meters dyp, men den kan ptreffes mellom 60 og 1000 meter. ungfisken er utbredt i relativt grunne, kystnre omrder og p bankene, inkludert den nordlige delen av nordsjen. Lange blir kjnnsmoden i 5 til 7rsalderen. Den har trolig en alders eller strrelsesavhengig utvand ring til dypere omrder og til gyteomrdene i nordsjen, p storegga, ved Fryene, bankene vest av De britiske yer og srvest av Island.
Kontaktperson: kristin helle | kristin.helle@imr.no
126
ressurser
Brosme Brosme brosme Familie: gadidae (torskefamilien) Maks strrelse: om lag 9 kg og 1 m Levetid: kan trolig bli over 20 r Leveomrde: Fra Irland til Island, i skagerrak og
Bllange Molva dipterygia Andre norske navn: bjrkelonge, bllong Familie: gadidae (torskefamilien)
kattegat, det vestlige barentshavet og nordvest atlanteren. P kontinentalsokkelen/skrningen og i fjordene Hovedgyteomrde: kysten av sr og Midtnorge, sr og srvest av Fryene og Island Gytetidspunkt: apriljuni Fde: Fisk, men ogs sjkreps, trollhummer og reker
Nkkeltall:
kvoterD: ICes
Maks strrelse: 15 kg og 1,5 m Levetid: Minst 30 r Leveomrde: Fra Marokko til Island, i skagerrak, kattegat og i det srvestlige barentshavet Hovedgyteomrde: reykjanesryggen sr av Island, ved Fryene, vest av hebridene og langs storegga Fde: Fisk
Nkkeltall:
kvoterD:
anbefaler fangst inntil 9 900 tonn i ICes omrde I og II (storegga, norskehavet og barentshavet), 350 tonn ved rockall (omrde vIb), holde fiskeddeligheten p F0.1 ved Island og grnland (omrdene va og XIv) og 6 900 tonn i de resterende omrdene.
Ingen kvoterd, men det anbefales stopp i det direkte fisket og reduksjon i bifangster
Ingen kvoteregulering for norske fiskere i norsk sone, eukvote: 150 tonn. Fryene (kvote i 2010): 2 425 tonn lange/bllange.
sIste rs Fangst, totaL og norsk: norsk FangstverDI (2009): 2,3
Ingen kvoteregulering for norske fiskere i norsk sone. eukvote i norsk sone: 170 tonn, norsk kvote i eu: 2 923 tonn, Fryene (kvote i 2010): 1774 tonn, Island: 500 tonn lange og brosme
sIste rs Fangst, totaL og norsk: norsk FangstverDI (2009): 97
totalt 7 600 tonn i 2009, norsk: 392 tonn millioner kroner
totalt 25 100 tonn, norsk: 13 800 tonn millioner kroner
Fakta om bestanden:
Fakta om bestanden:
brosme er en bunnlevende art som foretrekker steinbunn p kontinentalsokkelen og skrningen fra 100 til 1000 m. Den lever sitt voksne liv i relativt dype omrder, men ungfisk kan ptreffes ganske grunt. Dietten bestr av fisk og strre krepsdyr. Leveomrdet strekker seg fra Irland til Island og grnland, og omfatter ogs skagerrak, kattegat og det vestlige barentshavet. Den finnes ogs i nordvestatlanteren, for eksempel p georges bank utenfor usa og Canada, ved vestgrnland og langs Den midtatlantiske rygg til om lag 52n. brosmen blir kjnnsmoden i 8 til 10rsalderen (varierer mellom omrder). kjente gyteomrder finnes utenfor kysten av sr og Midtnorge, og sr og srvest av Fryene og Island, men det finnes trolig ogs andre.
bllange er utbredt fra Marokko til Island, i nordsjen og skagerrak, og i det srvestlige barentshavet. Den er mest tallrik i varme, dype sokkelomrder, i kontinentalskrningen og i fjordene. Den er vanligst p 350500 m dyp, men kan finnes mellom 2001500 m. Den finnes ogs i Middelhavet, ved grnland og p stkysten av Canada og usa fra Labrador til Cape Cod. Dietten bestr hovedsakelig av fisk. kjente hovedgyteomrder er reykjanesryggen sr av Island, ved Fryene, vest av hebridene og langs storegga, men tallrikheten i disse omrdene er usikker. til forskjell fra lange og brosme opptrer bllange spesielt konsentrert i gyteperioden.
ressurser
127
Leppefisk
kysten
Rapportert fangst av leppeI norske farvann er det seks arter av leppefisk. Bergnebb (Ctenolabrus rupestris) fisk i kg og antall fanget i 2010. og grnngylt (Symphodus melops) er de mest tallrike. Berggylt (Labrus bergylta), Kilde: Fiskeridirektoratet (tallene er oppdatert 10.12.10). grasgylt (Centrolabrus exoletus) og rdnebb/blstl (Labrus bimaculatus) er mindre tallrike. Forholdet mellom disse artene varierer en hel del langs kysten. Kg antall Brungylt (Acantholabrus palloni) blir betraktet som sjelden i norske farvann. art 2010 2010 Om sommeren er leppefiskene vanlige i tang- og tarebeltet, om vinteren berggylt 135 863 1 104 576 trekker de dypere. bergnebb 152 009 6 333 721 Leppefiskene, srlig bergnebb, grnngylt og berggylt, blir brukt til fjerne lakselus fra laks i oppdrett. I Norge startet mlrettet fiske etter bergnebb grasgylt 31 687 i 1988. Bruken av leppefisk i oppdrettsnringen i Norge kte fra omkring grnngylt 150 388 3 341 958 1 000 fisk i 1988 til rundt 3,5 millioner i 1997. Etter en nedgang til ca. 1 million annen i 2006, har bruken av leppefisk tatt seg kraftig opp de siste to rene (figur). Det er leppefisk 2 218 35 766 antatt at i 2010 vil landingene av leppefisk vre doblet fra 2009. Det meste fanges Totalt 440 509 10 816 707 fra naturlige bestander, men det drives ogs oppdrett av berggylt. Den har vist seg vre en effektiv luseplukker, og er aktiv ved lavere temperaturer enn de andre artene. Begrenset naturlig forflytting (migrasjon) og liten spredning av yngel gjr at leppefiskene sannsynligvis er oppdelt i mange sm lokale bestander. Vi vet ikke om de lokale bestandene har spesielle tilpasninger til sitt lokale Leppefisk milj, men kunnskap om andre arter 5 000 tilsier at dette er sannsynlig. Sm lokale 4 500 bestander gjr det vanskeligere ansl str4 000 relsen p hver enkelt bestand, og dermed 3 500 effekten av fiske. Enkelte lokale bestander 3 000 kan vre utfisket samtidig som andre 2 500 nrliggende bestander kan vre nrmest 2 000 upvirket av fiske. De enkelte leppefisk1 500 bestandene er avhengig av lokal rekruttering 1 000 og individuell vekst. Siden flere av artene 500 (bl.a. berggylt) skifter kjnn, blir rekrut0 teringen i stor grad bestemt av alders- og kjnnssammensetningen. Bde berggylt og bergnebb vokser sent og har hy levealder. Antall leppefisk brukt som rensefisk rapportert av oppdrettere.
Antall leppefisk i tusen
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Status og rd
Number of reported fish used as cleanerfish in aquaculture.
2009
128
ressurser
Leppefisk Familie: Labridae (piggfinnefiskfamilien)
De enkelte artene
Bergnebb (Ctenolabrus rupestris) er den minste, men vanligste av leppefiskene vre. En mrk flekk verst p haleroten og en langt fremme p ryggfinnen er gode kjennetegn. P norskekysten forekommer bergnebben nordover til Troms, med sparsomme forekomster nord for Trondheimsfjorden. Bergnebb lever hovedsakelig av sm dyr som den plukker fra bunnen. I motsetning til de andre leppefiskene vre, har bergnebb egg som flyter fritt i vannmassene. Berggylt (Labrus bergylta) er den strste av leppefiskene vre. Den kan n en strrelse p 60 cm, men er som regel mye mindre. Fargen er svrt variabel. Bunnfargen er lys, og sider og rygg har en kraftig marmorering i brunt, grnt eller rdgult. Berggylt er utbredt nordover til Trondheimsfjorden, men er mange steder mindre tallrik enn bergnebb, samtidig kan strrelsen p enkeltbestandene variere mye. Gytingen foregr om sommeren, og i likhet med de andre leppefiskene holder hannene revir, ofte en stein eller annen flate. Hannen forsvarer eggene mot inntrengere inntil de er klekt. Da flytter hannen seg til et nytt omrde, tiltrekker seg hunner og danner nye revir. Berggylten er hermafroditt, dvs. at den skifter kjnn, og all yngel utvikler seg til hunner. De blir kjnnsmodne nr de har ndd en lengde p 1618 cm. De aller fleste blir da kjnnsmodne hunner. Disse hunnene skifter senere kjnn og blir hanner. Fden bestr
av virvellse dyr som brstemark, muslinger, snegler og krepsdyr. Grnngylt og grasgylt kan forveksles med sm berggylter, men grnngylt kjennetegnes ved en nyreformet, mrk flekk like bak yet og en svart flekk p haleroten like under sidelinjen. Grasgylt har ingen slike kjennetegn, men kan artsbestemmes ved bruk av antall finnestrler. Ofte vil gressgylten vre dekket av lysebl bnd. Begge artene er vanlige nordover til Trondheimsfjorden. Grnngyltens fde bestr for det meste av ulike sm krepsdyr og muslinger. Grasgylt minner mye om grnngylt i levevis, men den er langt mindre tallrik. Blstl og rdnebb (Labrus bimaculatus) ble lenge betraktet som to arter. Yngelen utvikler seg til bli hunner, som kalles rdnebb. De er rdoransje med tre svarte flekker i overgangen mellom bakre del av ryggfinnen og kroppssidene. Noen f utvikler seg til skalte primre hanner, som ogs er rde. Nr hunnene blir ca. sju r gamle skifter de kjnn og blir til sekundre hanner, som kalles blstl. De er bl med mrk marmorering. Rdnebb blir sjelden over 30 cm, mens blstl kan bli 35 cm lang. Blstl og rdnebb er vanlig p grunt vann, gjerne med hard bunn, tang og tare. Hannen bygger reir av alger mellom steiner eller i sprekker, og har gjerne et harem av flere hunner. Fden bestr av ulike krepsdyr, muslinger og snegler.
Ca. 500 arter i familien. I norske farvann er fem av dem tallrike: berggylt (Labrus bergylta) bergnebb (Ctenolabrus rupestris) blstl og rdnebb (Labrus bimaculatus) grasgylt (Centrolabrus exoletus) grnngylt (Symphodus melops) Leveomrde: varmekjre fisker som er mest tallrike p skagerrakkysten og p vestlandet, men noen gr nordover til Lofoten. Leppefiskene er knyttet til kysten og finnes gjerne i tang og tareskog, der noen av artene bygger reir der eggene blir lagt. Fde: rovfisk som helst lever av bunnlevende virvellse dyr. Mange, bl.a. bergnebb, grnngylt og berggylt er kjent som pusserfisk, dvs. de renser andre fisk for ektoparasitter. De blir derfor utnyttet i lakseoppdrett for bekjempe lakselus. Srtrekk: Mange arter skifter kjnn, av og til ogs utseende. De er frst hunner og blir hanner nr de er gamle (f.eks. rdnebb og blstl).
Nkkeltall:
kvote: Ingen kvoterD: Ingen
Foto: Per gunnar espedal
Fakta om bestandene:
bergnebb er utbredt i Middelhavet, svartehavet og nordover langs europa til norge. I norge er den meget tallrik langs sr og vestkysten. om vinteren gjemmer bergnebben seg i huler og fjellsprekker der den ligger i en slags dvaletilstand. bergnebb blir kjnnsmoden nr den er ca. 3 r. Den kan bli opptil 20 cm lang. grnngylt er utbredt fra vestlige deler av Middelhavet og Marokko til norge. I norge er den vanlig langs kysten nordover til trondheimsfjorden. enkelte steder langs kysten i stlige skagerrak er grnngylt den mest tallrike av leppefiskene. Den lever i fjra og ned til ca. 30 meters dyp. grnngylt kan bli opptil 2530 cm, men er oftest 1520 cm. De blir kjnnsmodne nr de er 23 r gamle. berggylt er utbredt fra Marokko til norge. I norge finnes den langs kysten nord til trondheimsfjorden. Den er vanligst fra fjra og ned til ca. 50 meter der det er tang og tare, men fanges likevel helt ned mot 200 meter. berggylt ser ut til foretrekke eksponerte omrder med bratte bergskrenter og under sjiske skjr der den kan finne rikelig med fde. Den kan bli opptil 60 cm og 3,5 kilo. berggylten skifter kjnn. Den modnes frst som hunn rundt 1518 cm, og blir seinere hann.
Kontaktperson: sigurd heiberg espeland | sigurd.heiberg.espeland@imr.no

129
Lodde
Foto: thomas de Lange Wenneck
Barentshavet
Lodde Mallotus villosus Andre norske namn: hannfisk vert kalla
fakslodde og hofisk sillodde

Familie: osmeridae (loddefamilien) Maks storleik: sjeldan over 20 cm og 50 gram Levetid: sjeldan meir enn 5 r Leveomrde: barentshavet Hovudgyteomrde: kystnrt ved troms,
Finnmark og kolahalvya
Gytetidspunkt: Marsapril Fde: Plankton Srtrekk: namnet har lodda ftt fordi hannen fr
ei stripe av hrete skjel langs sida i gytetida
Status og rd
Nkkeltal:
sIste rs kvote: totalkvoten
Etter ein oppgang i 20052008 har loddebestanden no stagnert, og mlingane hausten 2009 og hausten 2010 har vist ein liten nedgang. Men bestanden er stor nok til at det kan fiskast kommersielt, og kvoten for vinteren 2011 vart sett til 380 000 tonn, ein oppgang p 20 000 tonn i hve til vinteren 2010. Som i 2010 er 10 000 tonn sett av til forskingsfreml. Sidan systematiske mlingar av bestanden tok til i 1972 har det vore tre bestandssamanbrot. Samanbrota er knytte til dei store rsklassane 1983, 19981999, 2002 og 2004 av norsk vrgytande sild i Barentshavet. Rekrutteringa til loddebestanden, mlt om hausten som 0-gruppe og 1-gruppe, har vore god dei siste ra. Den siste sterke rsklassen av norsk vrgytande sild (2004) er ute av Barentshavet, og rekrutteringsutsiktene for lodda er dei nraste ra gode. Det har vore auka beiting av lodde fr torskebestanden, som har vore i vekst dei seinaste ra. Bestandsmlinga i september 2010 resulterte i eit overslag over totalmengda p 3,5 millionar tonn, der om lag 2,1 millionar tonn var modnande fisk som, etter ha blitt redusert av fiske og beiting fr torsk, vil gyta vren 2010. Den blanda norsk-russiske fiskerikommisjonen har vedteke ein forvaltingsregel som gr ut p at det skal vera mindre enn 5 % risiko for at gytebestanden skal koma under 200 000 tonn ved gytetidspunktet. ICES gjev sine rd om loddeforvaltinga ut fr denne regelen. I 2011 er gytebestanden rekna ut til verta 487 000 tonn dersom heile kvoten p 380 000 tonn vert teken. 2009 og 2010 er dei frste ra med kommersielt fiske sidan 2003. I lpet av dei siste 20 ra har loddefisket vore stoppa tre gonger p grunn av store endringar i bestandsstorleiken. Loddekvotane vert delte mellom Noreg og Russland i hvet 60/40. I den tida fisket var p topp vart det fiska i to sesongar; ein om vinteren og ein om hausten. Vinterfisket er p lodde som er p veg inn for gyta, medan fisket om hausten fregjekk i beiteomrda nord i Barentshavet. I seinare r har det berre vore fiska om vinteren. Fisket p norsk side er hovudsakleg eit ringnotfiske, men nr lodda kjem nr land fr gyting vert det ogs fiska ein del med flytetrl. Russiske fiskarar fiskar hovudsakleg med trl. Noko av kvoten kan bli sett av til tredjeland i byte for annan fisk, s det har tradisjonelt vore innslag av btar fr Fryane og andre land i loddefisket.
Lodde i Barentshavet
3000
var p 380 000 tonn, av dette 10 000 tonn forskingsfangst sIste rs Fangst: totalfangsten er p 315 000 tonn (russland tok ikkje heile kvoten)
Fiskeri
Fakta om bestanden:
2500
Andre
Noreg
2000
1500
1000
500
Utvikling av rapportert fangst av lodde i Barentshavet. Development of reported catch of capelin in the Barents Sea. Kontaktperson: sigurd tjelmeland | sigurd.tjelmeland@imr.no
Lodda er ein liten laksefisk som lever heile sitt korte liv i barentshavet. Det finst ogs andre loddebestandar p den nordlege halvkula. Dei viktigaste held til ved Island, ved newfoundland og i beringhavet. bestanden i barentshavet er jamt over den strste. Lodda lever som stimfisk i dei frie vassmassane og lever frst og fremst av raudte. Fr dei er ca. 1012 cm et dei ogs mykje krill. Lodda er ein sentral organisme i kosystemet, og mange predatorar har lodda som viktig fde. Frst og fremst et torsken mykje lodde, men ogs grnlandssel, ulike kvalartar, sjfugl og annan fisk har lodde p menyen. Dei fleste individa dyr etter ha gytt frste gongen, vanlegvis nr dei er fire r gamle. Lodda beitar over store delar av barentshavet, frst og fremst langs polarfronten og lenger nord og aust. utp seinhausten vandrar fisken srover, og om vinteren held bestanden seg sr for polarfronten og iskanten. Den modnande delen av bestanden, som bestr av fisk som er 35 r gamal og lengre enn ca. 14 cm, vandrar mot kysten, og nr gjerne land i byrjinga av mars. gytinga fregr ved botnen, for det meste p djup fr 2060 m, der det finst sand, grus og singel. egga klistrar seg til botn og ligg der til dei klekkar etter ein mnads tid. Larvane kjem opp i dei vre vasslaga og driv med straumen ut fr kysten og austetter, og om sommaren er dei spreidde over store deler av det sentrale og austlege barentshavet. utbreiinga og vandringane er pverka bde av storleiken p bestanden og av klimaet i barentshavet.
Fangstkvantum (tusen tonn)
1971
1975
1981
1983
2001
1991
1967
1969
1973
2005
1977
1965
1979
1987
1989
1997
130
ressurser
1999
1985
1993
1995
2003
2007
2009
Lodde
ved island/st-grnland/jan mayen

Lodde Mallotus villosus Andre norske navn: hannfisk kalles Familie: osmeridae (loddefamilien) Maks strrelse: sjelden over 20 cm Levetid: 5 r Leveomrde: vest og nord av Island,
inn mot grnland og jan Mayen

Hovedgyteomrde: Langs sr og vestkysten
av Island
Gytetidspunkt: Februarmars Fde: Plankton Srtrekk: navnet har lodda ftt fordi hannen fr
Status og rd
en stripe av hrete skjell langs siden i gytetiden

Nkkeltall:
kvoterD 2010/2011: 325
Bestandsvurderingen skjer vanligvis p grunnlag av tre ulike tokt i august, oktobernovember og januar. Fullstendig bilde av bestanden mangler ved starten av fiskesesongen, som starter i juli og varer til gytingen i februarmars. Det blir derfor benyttet modeller til fremskrive bestanden, og gitt en forelpig kvote (2/3 av antatt endelig kvote) basert p fremskrivingen. Kvoten blir justert vnr resultatene fra underskelsene om hsten og vinteren er tilgjengelige. Fisket blir regnet som brekraftig fordi en lar det vre igjen 400 000 tonn lodde som fr gyte. Hittil har en stort sett oppndd dette forvaltningsmlet. De siste rene har det av forskjellige rsaker vrt vanskelig kartlegge bestanden om sommeren og hsten. Sommeren 2010 var det umulig f et ml p gytebestand og umoden lodde. I november 2010 ble det imidlertid utfrt en ny bestandsmling. P basis av denne mlingen ble det fastsatt en totalkvote for vinteren 2011 p 200 000 tonn. Loddas utbredelse og vandring ble p nytt kartlagt i januar 2011. P grunnlag av denne nye underskelsen ble totalkvoten for vinteren 2011 kt til 325 000 tonn. Dette tilsier en norsk kvote p 48 600 tonn. Av dette kan 30 670 tonn fiskes i islandsk konomisk sone.
Fiskeri
000 tonn, norsk kvote 48 600 tonn. av dette kan 30 670 tonn fiskes i islandsk konomisk sone kvote 2009/2010: 150 000 tonn totaLFangst 2009/2010: 150 700 tonn, norsk andel: 28 252 tonn norsk FangstverDI 2010: 50 mill. kroner
Loddefisket ved Island, st-Grnland og Jan Mayen foregr i hovedsak med ringnot. Fisket p denne bestanden er blitt redusert de siste rene (figur). For sesongen 2009/2010 ble det, p basis av underskelser i januar 2010, pnet for fiske p 150 000 tonn.
Lodde ved Island/st-Grnland/Jan Mayen
1800 1600 1400 Norsk Total
Fakta om bestanden:
Fangst (tusen tonn)
1200 1000 800 600 400 200 0 1979 1982 1985 1988 1997 2000 2003 2006
1991 1994
Utvikling av rapportert fangst av lodde ved Island, st-Grnland og Jan Mayen (bl linje totalfangst, rd linje norsk fangst). Reported catch of capelin at Iceland, East Greenland and Jan Mayen (blue line total catch, red line Norwegian catch).
gyteomrdene til denne bestanden finnes p sr og vestkysten av Island, mens oppvekstomrdet er vest og nord av Island. omrdene mellom nordIsland, grnland og jan Mayen benyttes som beiteomrder. Lodda blir kjnnsmoden 34 r gammel. Den blir sjelden mer enn 20 cm lang og eldre enn 5 r. navnet har lodda ftt fordi hannen fr en stripe av hrete skjell langs siden i gytetiden, da kalles den gjerne fakslodde. hunnen er uten denne stripen og kalles sillodde. Det meste av lodda dr etter ha gytt frste gang. Lodda gyter eggene p bunnen, der eggene limer seg fast til sand og grus. De klekker etter om lag en mned, og larvene driver med klokken rundt Island. Fr den er 1012 cm spiser lodda mest raudte, men krill blir en viktigere del av dietten jo strre lodda blir. rekrutteringen pvirkes av svingninger i klimaet, men ogs av predasjon fra torsk, annen fisk, hval og fugl. torskebestanden er svrt avhengig av lodda for vekst og reproduksjon.
Kontaktperson: bente rttingen | bente.roettingen@imr.no

2009
131
fakslodde og hunnfisk sillodde
Makrell
nordstatlantisK maKrell
Makrell Scomber scombrus Gyteomrde: sentralt i nordsjen og skagerrak
(maijuli), vest av Irland og De britiske yer (marsjuli), i norskehavet (maijuni), og i spanske og portugisiske farvann (februarmai) Oppvekstomrde: srlige nordsjen, vest av De britiske yer og vest av Portugal Maks strrelse: 65 cm og 3,5 kg Levetid: sjelden over 25 r Fde: Dyreplankton, fiskelarver og smfisk
Nkkeltall:
Status og rd ICES har beregnet at gytebestanden av makrell i 2010 er over fre-var-nivet. Bestanden blir dermed klassifisert til ha full reproduksjonsevne, men ICES
kvote 2011: I ngen
mener det er risiko for at den blir beskattet over brekraftig niv. Gytebestanden har kt med mer enn 70 % fra 2002 til 2010 (fra 1,7 til ca. 3 millioner tonn). Bestanden har vist positiv utvikling i rekrutteringen de senere r. 2002-rsklassen er den hyeste som er mlt i tidsserien. rsklassene 2005 og 2006 er ogs sterke, 2007-rsklassen er middels sterk, mens det er for tidlig si hvor sterke 2008- og 2009-rsklassene er. 2008-rsklassen representerte imidlertid over 10 % av trlfangstene under det internasjonale kosystemtoktet i Norskehavet i 2010. kt kontroll har avdekket at tapet av makrell kan vre langt strre enn fangststatistikken forteller. Studier av biddelighet i fisket peker p muligheter for betydelig ddelighet som flge av utkast, slipping m.v. Kunnskap om feilkilder i bestandsmlingene kombinert med alderssammensetningen i prver fra fisket viser et sannsynlig tap p minst 60 %. For rdgivningen betyr dette at bestanden mister mer makrell enn beregnet og at det m ha vrt mer makrell tilgjengelig enn bestandsberegningen tilsier. Ddeligheten har stort sett vrt hyere enn det som er optimal beskatning, og bestanden ble gradvis redusert frem til 2003. Fr man det ekstra tapet under kontroll, vil bestanden kunne vokse. Sammen med en mer rasjonell fiskeddelighet vil det gi rom for betydelig hyere regulre kvoter og en gunstigere strrelsessammensetning i fangstene. Kontrollen har blitt skjerpet de siste rene, men Islands ekspansive fiske etter makrell p 130 000 tonn i 2010 utenfor det regulre kvotesystemet, frysk fangst p 85 000 tonn i 2010 og betydelig overfiske i de srlige omrdene har bremset bestandskningen og frt til lavere kvoteanbefalinger. En korttidsprognose i 2010 basert p en fangst p 930 000 tonn, gir en relativt stabil gytebestand p 2,9 millioner tonn. Gjeldende forvaltningsplan i 2011 gir en totalfangst mellom 592 000 og 646 000 tonn. Ved uttak innenfor disse grensene beregnes gytebestanden til 2,8 millioner tonn i 2011; en liten nedgang fra 2010. Gytebestanden holdt seg over fre-var-nivet til 2000. Den sank til et lavml i 2002 og 2003. Den er n kraftig p vei opp igjen, hovedsakelig p grunn av en svrt sterk 2002-rsklasse og sterke rsklasser i perioden 20042006. Bedre kontroll med fisket kan ogs ha vrt medvirkende. Eggproduksjonen i de vestlige og srlige gyteomrdene ble sist mlt i 2010. Resultatene viste at gytebiomassen i 2010 var mer enn 20 % hyere enn i 2007. Komponenten som gyter i Nordsjen er fortsatt p et lavml. Det er ikke inngtt noen internasjonal kyststatsavtale p nordstatlantisk makrell for 2011. Dersom det ikke blir enighet om en avtale vil nok fangsten i 2011 bli om lag 1 million tonn.
Fiskeri
internasjonal kyststatsavtale. norge og eu er blitt enige om kvoter p henholdsvis 183 069 tonn og 400 813 tonn. For norge kommer i tillegg 14 500 tonn (overfrt fra 2010). Fryene: 150 000 tonn kvote 2010: 572 000 tonn, norsk kvote: 180 424 tonn norsk FangstverDI 2010: 2339 millioner kroner norsk eksPortverDI 2010: 1900 millioner kroner
Makrellfiskeriet foregr hovedsakelig i direkte fiskerier med snurpenot og trl. I Biscaya og utenfor Portugal tas makrell som bifangst i trl. Det norske fisket foregr frst og fremst med snurpenot, en mindre mengde tas med garn/dorg og trl. Vrt fiske Makrell 900 foregr om hsten i 800 den nordlige delen 700 av Nordsjen, i 600 Norskehavet og 500 Skagerrak. Vi 400 har en fast andel 300 200 av kvoten i de 100 vestlige omrdene, 0 Norskehavet og Nordsjen.
Norsk fangst Totalfangst
Utvikling av rapportert fangst av nordstatlantisk makrell. Development of reported catch of Northeast Atlantic mackerel. Red line shows the Norwegian catch. Kontaktperson: Leif nttestad | leif.nottestad@imr.no
Fakta om bestanden: Makrellen som fiskes i nordsjen, skagerrak og norske havet, stammer fra tre gyteomrder: 1) nordsjen, 2) sr og vest av Irland og 3) utenfor Portugal og spania. Makrell fra de srlige og vestlige omrdene vandrer til norskehavet og nordsjen etter gyting og blander seg med nordsjkomponenten. Det er ikke mulig skille fangstene fra de forskjellige gytekomponentene, og makrellen forvaltes derfor som n bestand, nordstatlantisk makrell. Makrell er en hurtigsvmmende, pelagisk stimfisk som kan vandre over store omrder. I atlanterhavet er makrell utbredt fra nordafrika til ca. 70n, inkludert Middelhavet, svartehavet, stersjen og skagerrak. Det er ogs en bestand utenfor stkysten av usa, men ingenting tyder p at det er forbindelse eller utveksling p tvers av atlanterhavet. vr makrell mangler svmmeblre og m bevege seg hele tiden for ikke synke. Den trenger mye nring til bevegelse, vekst og utvikling av kjnnsprodukter. Den spiser plankton, smfisk som tobis, brisling og sild samt yngel av andre arter, og den blir selv spist av stor fisk, hai og tann hval. Makrellen gyter eggene i overflaten. eggene inneholder en oljedrpe som gir dem god oppdrift, og i godt vr finnes de helt i overflatelaget. I nordsjen gyter makrellen fra midten av mai til ut juli, med topp gyting i midten av juni. etter at makrellen har gytt i de srlige og vestlige omr dene, vandrer den nordover og inn i norskehavet, der den gir opphav til et rikt russisk fiske i internasjonalt farvann i juliaugust. etter hvert vandrer den inn i nordsjen, der den blander seg med nordsjkomponenten. her blir den til slutten av desember, og ofte til midten av februar neste r, fr den vandrer tilbake til gyteomrdet. De siste par rene (20082009) har makrellen hatt en mer utbredt vestlig fordeling p sin vandring srover mot gytefeltene om hsten, og makrellen oppholdt seg kun i kortere perioder i norsk sone fr den vandret vestover. Dette har nylig resultert i drligere fiskemuligheter for norske fiskere, nr makrellen samles i strre stimer, er gunstig fange og har den mest optimale kvaliteten som gir hyest pris.
Fangst (1000 tonn)
1974
1976
1992
1994
1996
1998
2000
2002
1972
1982
1984
1988
1978
1980
1986
1990
132
ressurser
2004
2006
2008
Polartorsk
Polartorsk Boreogadus saida Familie: gadidae (torskefamilien) Maks storleik: 25 cm og 100 gram Levetid: sjeldan meir enn 5 r Leveomrde: Polare strk Hovudgyteomrde: sraust i
barentshavet og aust av svalbard

Gytetidspunkt: Desembermars Fde: Plankton Srtrekk: har frostvske i kroppen Nkkeltal:
sIste rs kvote: 0 sIste rs Fangst: 0 sIste rs norske FangstverDI:
Status og rd
Polartorskbestanden i Barentshavet vart hausten 2010 mlt til 1,4 millionar tonn. Dette er ein oppgang p 0,5 millionar tonn fr 2009. Denne ressursen har ikkje vore fiska p av norske fiskarar sidan byrjinga av 1980-ra, og ikkje i nemnande grad sidan byrjinga av 1970-ra. Ei akustisk mengdeberekning under kosystemtoktet i Barentshavet om hausten er den einaste underskinga Havforskingsinstituttet gjer av polartorsk. Det er for tida berre Russland som fiskar p bestanden, og kvoten vert sett etter rdgjeving utarbeidd av PINRO i Murmansk. Det er uvisst om mengdeberekninga gjev eit godt bilete av bestandsstorleiken. Bestanden si geografiske avgrensing er lite kjent, og det er polartorsk lenger mot nord og aust enn det omrdet som vert dekt under toktet. Dessutan er ofte store delar av bestanden konsentrert p eit lite omrde aust i Barentshavet. Om ikkje dette omrdet vert dekt grundig, kan det gje opphav til store mlefeil. Det var truleg noko slikt som skjedde i 2003 d bestanden vart mlt til berre ein fjerdedel av storleiken ret fr og etter.
Fiskeri
Polartorsken vert fiska seinhaustes medan han er konsentrert under gytevandringa srover langs kysten av Novaja Semlja. Totalfangsten p byrjinga av 1970-talet kom opp i 350 000 tonn, og den norske delen var d 15 00020 000 tonn.
Fakta om bestanden:
Polartorsk
350 300 250 200 150 100 50 0 1996 1999 2002 2005 2008 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
Norge Russland
Utviklingen av rapportert fangst av polartorsk. Development of reported catch of polar cod.
Polartorsken finst truleg i store deler av polhavet, i barentshavet, ved grnland og ved Canada. I barentshavet har han mest tilhald ved svalbard og i dei nordlege og austlege delane av havet. om vinteren kan han g treffast nrare norskekysten, og det synest vera ein eigen liten bestand i Porsangerfjorden. Polartorsken er ein pelagisk eller semipelagisk fisk, dvs. at han lever i dei frie vassmassane, men er oftast fordelt ned mot botnen, gjerne i svrt tette konsentrasjonar. han livnrer seg av planktonorganismar, men har ikkje gjellegitter slik t.d. sildefiskar har, s strre plankton utgjer mesteparten av fda. Polartorsken er sjlv viktig fde for andre fiskeetarar som torsk, sel, kval og sjfugl, og utgjer saman med lodda ei viktig brikke i kosystemet i barentshavet. som namnet seier er polartorsken ein kaldvassart, som trivst best nord for polarfronten. han har frostvske i kroppen og kan difor tola havvatn med temperaturar ned mot frysepunktet rundt 1,8 C. gytinga fregr om vinteren under isen, frst og fremst i den sraustlege delen av barentshavet, men truleg g aust av svalbard. Det tek lang tid fr dei frittflytande egga klekkjer, men ut p sommaren og hausten er larvane spreidde over heile den austlege og nordlege delen av havet i tillegg til omrda rundt svalbard. Den kjnnsmodne delen av bestanden beitar nord og aust for polarfronten. bestanden samlar seg i oktobernovember og vandrar srover langs vestkysten av novaja semlja til dei viktigaste gytefelta i sraust.
Fangst (tusen tonn)
Kontaktperson: sigurd tjelmeland | sigurd.tjelmeland@imr.no

133
Reke
Foto: David shale
i Barentshavet
Reke Pandalus borealis Familie: Pandalidae Maksimal strrelse: 16 cm og 20 g Levetid: Maksimalt 10 r Leveomrde: hele barentshavet, oftest p
200500 m dybde
Gyteomrde: barentshavet Gytetidspunkt: junioktober (eggene klekker i
maijuni)
Fde: organisk materiale, tsler, sm krepsdyr,
mark osv.
Kjnnsskifte: reken er frst hann, men skifter
kjnn og blir hunn nr den er 47 r

Nkkeltall:
kvoterD 2011: 60 000 tonn kvoterD 2010: 50 000 tonn Fangst 2010: Ca. 22 200 tonn norsk FangstverDI 2010: 510
Status og rd
Rekebestanden i Barentshavet er sunn og fiskeriet brekraftig. Mengden av reker har variert betydelig siden fiskeriet startet i 1970 (figur), dels som flge av skiftende fiskeriintensitet og dels p grunn av naturlig variasjon i rekens leveforhold. Til tross for dette har bestanden holdt seg innenfor sikre biologiske grenser. Mengden av reke har vrt stabil p et relativt hyt niv siden 2005. ICES har derfor kt anbefalingene p fangstuttak fra siste r med 10 000 tonn til i alt 60 000 tonn for 2011.
Fiskeri
mill. kroner
De rlige fangstene har variert mellom 25 000 og 130 000 tonn. Mlt i frstehndsverdi har rekefisket i lange perioder vrt blant Norges tre viktigste fiskerier. Norske fartyer tar rundt 90 % av den totale kvoten, mens Russland og andre land (primrt fra EU) str for resten. Fiskeriet foregr hovedsakelig med store fabrikktrlere som bearbeider og pakker fangsten om bord. Fortjenesten i rekefiskeriet har sunket de siste rene som flge av stigende priser p brennstoff og fallende rekepriser. Mange fartyer har forlatt fiskeriet, og fangstene har hatt en fallende tendens. I 2010 er fangstene beregnet til ca. 23 000 tonn knapt halvparten av forskernes anbefalinger.
kosystemeffekter
Reke fanges med en finmasket trl som kan gi bifangst av fiskeyngel. I det norske fisket er denne type bifangst relativ liten siden det benyttes sorteringsrist som sender mesteparten av fisken ut av trlen igjen. Hvis bifangsten av yngel blir for hy til tross for bruk av sorteringsrist, stenges det aktuelle fangstfeltet for rekefiske.
Reke i Barentshavet
140 120
100
Fangst (1000 tonn)
Fakta om bestanden:
Norge
Russland
Andre
80 60
40
20 0 1970 1984 1986 1976 1978 1980 1988 1994 1996 1998 2002 2004 2006
1972 1974 1990 1992 1982 2000 2008 2010
Utvikling av rekefangster. Development of shrimp catches.
reke er den viktigste skalldyrressursen i nord atlanteren, der den danner basis for et fiskeri p ca. 450 000 tonn rlig. arten finnes ogs i de kaldere delene av stillehavet. reke er mest vanlig p 100700 m dyp, men finnes bde grunnere (opp til 20 m) og dypere (900 m) i temperaturer mellom 1 og 6 C. om dagen str reken ved bunnen, hvor den hviler eller beiter p organisk sediment, sm krepsdyr, mark osv. om natten beveger den seg opp i vannsylen for beite p svermene av dyreplankton. horisontale vandringer er mindre vanlig, men eggbrende hunner har tendens til bevege seg mot grunnere vann rundt klekking. reke er selv fde for mange fiskearter, spesielt torsk og blkveite, men er ogs blitt funnet i magen p sel. nr reken kjnnsmodnes, blir den frst til hann. senere, nr reken er 47 r gammel, skifter den kjnn og blir til hunn. alder ved kjnnsskifte ker jo lenger nord den lever. reken kan bli opptil 10 r gammel og n en lengde p 1516 cm. I barentshavet gyter reken i junioktober. eggene ligger festet mellom beina p undersiden av hunnen til rognen klekker i maijuni ret etter. en gjennom snittlig hunn brer omkring 1700 egg. nr disse klekkes, flyter larvene til de verste vannlagene, hvor de beiter p sm plankton. nr reken skal vokse, kaster den det ytre skjelettet rekeskallet. reken kravler ut av sitt gamle skall, og kroppen begynner ta opp vann og ke i strrelse fr det nye, blte skallet hardner. Den egentlige veksten foregr s gradvis ved at det absorberte vannet erstattes av vev. hunnene, som brer eggene limt til skallet, kan kun vokse nr de ikke brer egg.
Kontaktperson: Carsten hvingel | carsten.hvingel@imr.no
134
ressurser
Reke
i nordsjen/sKagerraK
Dypvannsreke Pandalus borealis Familie: Pandalidae Maks lengde: 16 cm Levetid: tre r p Fladengrunn, fem r i norske
renna
Leve- og gyteomrde: nordatlanteren Gytetidspunkt: oktober/november i skagerrak/
norskerenna
og 9 731 tonn. I 2010 hadde norge en kvote p 8 767 tonn Fangst, totaL og norsk (2009): 11 002 og 6 364 tonn. I 2010 landet norge 4 307 tonn norsk FangstverDI (2009): 235,1 mill. kroner
Rekefisket i Skagerrak og Norskerenna startet allerede p slutten av 1800-tallet. Det er Norge, Sverige og Danmark som fisker p denne bestanden. Siden midten av 1980-tallet har totallandingene variert mellom 10 000 og 16 000 tonn. Totallandingene har minket siden 2004 og i 2009 ble det landet 11 000 tonn. Dette er en betydelig nedgang fra 2008 da det ble landet 13 000 tonn. Nedgangen skyldes hovedsakelig et fall i de norske landingene fra Skagerrak. Totallandingene i 2009 ligger p samme niv som i rene 19992001. Norge landet 6 364 tonn i 2009: 72 % fra Skagerrak og resten fra Norskerenna vest for Lindesnes. Dette utgjr de laveste landingene siden 1984. Fra 2001 til 2007 kte de norske landingene jevnt i Skagerrak, men i 2008 fikk vi en nedgang her, og i 2009 falt landingene markant. I Norskerenna vest for Lindesnes har trenden vrt minkende siden 2004. I 2010 landet norske fiskere 4 307 tonn fra begge omrdene, noe som viser at nedgangen i fisket fortsatte ogs i 2010. Den norske rekeflten domineres av sm trlere (1015 m lengde), spesielt i det stlige Skagerrak.
Forvaltning
Fiskeri
Fakta om bestanden:
Siden 1992 har rekefisket i Norskerenna/Skagerrak vrt kvoteregulert. Totalkvoten for denne bestanden fordeles mellom Norge, Sverige og Danmark p grunnlag av historiske landinger. Norge fr 5560 %, mens Sverige fr den minste kvoten (1418 %). I 2009 var totalkvoten p 16 600 tonn, og av dette kunne Norge lande 9 731 tonn. Den norske kvoten kte jevnt siste tir, men minket til 8 767 tonn i 2010. Minstemlet er 6 cm. Minste lovlige maskevidde er 35 mm. Det er videre fastsatt hvor mye bifangst som kan leveres sammen med rekene. Utkast er forbudt i Norge, men tillatt i EU -landene.
Reke i Nordsjen og Skagerrak
18 000
16 000 14 000 12 000

Landinger tonn
Sverige Danmark Norge
10 000 8 000
6 000
4 000 2 000 0 2002

1990
Norske, danske og svenske rekelandinger fra Norskerenna og Skagerrak 19702009. Svenske og norske (20002009) landinger er korrigert for vekttap grunnet koking om bord. Kilde: ICES, Fiskeridirektoratene i Norge og Danmark og Sveriges Fiskeriverk. Norwegian (red), Danish (blue) and Swedish (green) shrimp landings (tonnes) from the Norwegian Deep and Skagerrak 19702009. Swedish and Norwegian (2000 2009) landings have been corrected for loss in weight due to boiling on board. Sources: ICES, the Norwegian, Danish and Swedish Directorates of Fisheries. Kontaktperson: guldborg svik | guldborg.soevik@imr.no
ressurser
som det norske navnet tilsier, trives dypvannsreken best p dypt vann, vanligvis dypere enn 70 m. Den kan ogs forekomme s grunt som 1520 m. reken er en kaldtvannsart som er utbredt p begge sider av nordatlanteren. hos oss finnes den fra skagerrak og nordover langs hele norskekysten til nord for svalbard.videre finnes den rundt Island og jan Mayen, ved grnland og langs stkysten av Canada. Dypvannsreke lever p leire eller mudder holdig bunn, der den spiser sm krepsdyr og brstemark samt nringsrikt mudder. om natten stiger reken opp i vannsylen for beite p dyre plankton. selv er den et viktig byttedyr for mange arter av bunnfisk, srlig torsk. I tillegg til vertikale vandringer, rapporterer rekefiskere i skagerrak at hunnrekene trekker inn p grunt vann under klek kingen av eggene i mars/april. hunnen har da gtt med de befruktede eggene festet til svmmefttene p bakkroppen siden gytingen i oktober/november. De nyklekte larvene flyter fritt i vannet i ca. tre mneder fr de bunnslr. reken skifter skall nr den vokser og har derfor ingen harde strukturer som kan brukes til aldersavlesing. I norskerenna/ skagerrakbestanden kan man imidlertid identifisere 34 rsklasser ut fra lengden p rekene, pga. lite overlapp i strrelsen. Dypvannsreken er en skalt hermafroditt, d.v.s. at den er tvekjnnet. Den starter livet som hann og skifter kjnn til hunn etter ha gytt som hann i n til to sesonger.
2006
1994
1970
1974
1978
1982
1986
1998
135
I Nordsjen deles dypvannsreke i tre bestander: n i Norskerenna/Skagerrak, n p Fladengrunn og n i Farndypet. De to sistnevnte er sm og har ikke vrt fisket de siste rene. Havforskningsinstituttet har et rlig reketokt i Skagerrak/Norskerenna for beregne strrelsen p denne bestanden. I 2006 ble tidspunktet for toktet endret til frste kvartal, fordi dette gir gode estimater bde av rekruttering (antallet 1-rige reker) og mengden eggbrende hunner. Rdgivningen baserer seg p fiskeristatistikk og toktdata som viser at rekebestanden har minket fra 2007 til 2010. Lav rekruttering i 20082010 sammenlignet med rene 2006 og 2007 indikerer at bestanden vil fortsette minke ogs i 2011. For 2011 er rdet fra ICES at det totale uttaket ikke br overstige 8 800 tonn. Dette er det laveste kvoterdet siden Norge og EU begynte fastsette kvoter i 1992.
Status og rd
Fde: Plankton, sm bunndyr, dde plante og
dyrerester
Srtrekk: reken starter livet som hann og skifter
kjnn til hunn etter ha gytt som hann i n til to sesonger

Nkkeltall for Skagerrak og Norskerenna:
kvoterD (2011): Ikke over 8 800 tonn kvote, totaL og norsk (2009): 16 600
Reke
i fjorder og Kystnre omrder

Kyst- og fjordreke Pandalus borealis Familie: Pandalidae Maksimal strrelse: 16 cm og 20 g Levetid: Maksimalt 10 r Leveomrde: I de fleste norske fjorder og
kystnre omrder, oftest p 200500 m dybde

Gyteomrde: Ikke beskrevet
Gytetidspunkt: juninovember (eggene klekker i marsjuni) Fde: organisk materiale, tsler, sm krepsdyr og mark Srtrekk: reken er frst hann, men skifter kjnn og blir hunn nr den er 26 r
Status og rd
kysten
Nkkeltall:
Kyst- og fjordreke er reke som fiskes av kystfiskeflten innenfor 12-milsgrensen. Fjordreker er i noen tilfeller delvis isolert fra reker i det pne hav, men regnes ikke som egne bestander. Genetiske underskelser har imidlertid vist store forskjeller mellom rekene fra forskjellige fjorder p Vestlandet, i Troms og Finnmark, noe som tyder p at det er flere isolerte bestander. Sr for 62N forvaltes kyst- og fjordreker som en del av bestanden i Skagerrak og Norskerenna, og nord for 70N som en del av bestanden i Barentshavet. Havforskningsinstituttet utfrer bestandsovervking p disse to bestandene. Forvaltningsrd gis av ICES, og begge bestander karakteriseres som sunne og brekraftig utnyttet. I Skagerrak og Norskerenna har Havforskningsinstituttet et rlig reketokt som dekker kystnre omrder. Det utfres ikke tilsvarende bestandsovervking i kystsonen mellom 62N og 70N.
Det gis ikke noen egen kvote for kyst/fjordreke Fangst (2010): 3 630 tonn norsk FangstverDI (2010): total frstehnds verdi for all landet reke: 510 mill. kroner
kvoterD:
Kystfisket foregr langs hele kysten, hovedsakelig med sm trlere som koker rekene om bord. Fangsten selges primrt som ferske, kokte reker. I perioden 19772010 har de rlige fangstene variert mellom 4 000 og 30 000 tonn. Siden 1990-tallet har de totale fangstene vrt omkring 5 000 tonn rlig. De strste variasjonene i fangstene er i Troms og Finnmark. Landingene sr for 62N har vrt stabile p omkring 3 0005 000 tonn. Fra toppret 1984 var det et fall fra ca. 25 000 tonn til under 1 000 tonn per r siden tusenrsskiftet i de nordligste fylkene. Hovedrsaken til denne utviklingen var en gjennomgripende omstrukturering og effektivisering av rekeindustrien i Nord-Norge. Dette frte ogs til at mange av de sm reketrlerne som fisket langs kysten, ble erstattet av store fabrikktrlere som fisker ute til havs. En vesentlig forskjell mellom rekefiskeriene i sr og nord er derfor at det i nord kun er en marginal andel av landingene som n kommer fra kystnre omrder, mens det fra Skagerrak og Norskerenna rlig landes mellom 40 og 70 % kystreke. Landingene fra Mre, Helgelandskysten, Lofoten og Vesterlen har aldri oversteget 1 000 tonn.
Reke fjord og kyst
35 30 25
Norskehavet mellom 62 og 70N Nordsjen sr for 62N og Skagerrak Barentshavet nord for 70N
Fiskeri
20 15 10 5 0 1981 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 1977 1979 1983 2009
Rapporterte landinger av reke fra hele norskekysten fordelt p omrdene Skagerrak/Norskerenna nord til 62N, norskekysten fra 62 til 70N og kysten i Troms og Finnmark nord for 70N. Landings of shrimp from inshore areas along the whole Norwegian coast, divided into regions: Skagerrak and Norwegian Deep north to 62N, the Norwegian coast north to 70N, and the coast of Troms and Finnmark north of 70N.
Fakta om bestanden: reke, som egentlig heter dypvannsreke, er den viktigste skalldyrressursen i nordatlanteren, med et fiskeri p omkring 450 000 tonn rlig. arten finnes ogs i kaldere deler av stillehavet. Den er mest vanlig p 100700 m dyp, men finnes bde grunnere (opp til 20 m) og dypere (900 m) i temperaturer mellom 1 og 8 C. om dagen str reken ved bunnen hvor den hviler eller beiter p organisk sediment, sm krepsdyr, mark osv. om natten beveger den seg opp i vannsylen for beite p svermene av dyreplankton. horisontale vandringer er mindre vanlig, men eggbrende hunner har tendens til bevege seg mot grunnere vann rundt klekking. reke er fde for mange fiskearter, spesielt torsk, men er f.eks. ogs blitt funnet i magen p sel. reken begynner livet som hann. nr den er 26 r gammel, skifter den kjnn og blir til hunn. alder ved kjnnsskifte ker jo lenger nord den lever. hunnrekene gyter i juninovember, avhengig av temperaturen. eggene ligger festet mellom beina p undersiden av hunnen til rognen klekker i marsjuni ret etter, igjen avhengig av tempera turen. en gjennomsnittlig hunn har ca. 1 700 egg. nr disse klekkes, flyter larvene til de verste vannlagene hvor de beiter p smplankton. nr reker skal vokse, kaster de skallet, og kroppen begynner ta opp vann og ke i strrelse, fr det nye, blte skallet herdes. Den egentlige veksten foregr gradvis ved at det absorberte vannet erstattes av vev. hunnene, som brer eggene limt til skal let, kan kun vokse nr de ikke brer egg.
Fangst (100 tonn)
Kontaktperson: Carsten hvingel | carsten.hvingel@imr.no
136
ressurser
Rognkjeks/-kall
Rognkjeks (hunn) og rognkall (hann)
Cyclopterus lumpus
Status og rd
Bestanden av rognkjeks og rognkall er historisk lav etter en betydelig nedgang p 1990-tallet, men synes ha stabilisert seg p noe over 1/3 av nivet p 1980-tallet. Beskatningsgraden i fisket er sannsynligvis like mye pvirket av antall deltakende farty som antallet garn og dgn de enkelte fartyene drifter. I 2008 ble fartykvoten kt til 2500 kg rogn, noe som s ut til ke beskatningsgraden betydelig da hele 62 % av fartyene leverte mer enn 2000 kg. Nedgangen i fangst i 2009 og 2010 er langt strre enn nedgangen i antall farty som deltar. Fartykvoten ble igjen kt til 2500 kg i 2010, men totalfangsten har likevel ikke kt. Havforskningsinstituttets rd er at det settes inn reguleringstiltak som sikrer at antall deltakende farty ikke overskrider 300, og at total fangst blir maksimalt 400 tonn r rogn.
Fiskeri
Nkkeltall:
kvoterD: havforskningsinstituttet
gir rd om begrense totaluttaket til 400 tonn rogn kvote 2011: 2 500 kg r rogn per farty sIste rs Fangst: 376 tonn r rogn (2 100 tonn kjekser) norsk FangstverDI: 15,4 mill. kroner antaLL DeLtakenDe bter (2010): 295
Fisket de siste rene synes sammenfalle med de rd Havforskningsinstituttet har gitt, og i 2010 deltok 295 fartyer i dette fisket. Det ble levert 376 tonn r rogn, en nedgang p 10 % fra ret fr. 121 farty leverte mer enn 1500 kg hver. Verdien av landingene i 2010 var totalt 15,4 millioner kroner, en kning fra ret fr p noe over 20 %. Omregnet til hel fisk, basert p en omregningsfaktor fra 2007, ble det fisket 2100 tonn kjekser. Ca. 10 % av fangsten i antall er kaller. Mengden r rogn i rognkjeksfisket har variert i perioden 19882010 (se figur). Etter 1990 har deltakelsen i fisket variert fra noe over 200 til over 800 fartyer. De siste rene har en kende andel av de deltakende fartyene levert mer enn 1500 kg rogn (opptil 70 %), men denne andelen falt til noe over 40 % i 2009 og 2010.
Beregning av rognkjeksbestanden
Det antas at fisket foregr p gytebestanden av kjekser, og at den fiskbare bestanden er ca. 50 % av den totale gytebestanden. En hy minste maskevidde i garn sikrer at det alltid vil vre fisk fra alle rsklasser som fr gyte. Det antas at fangsten i 2009 og 2010 er ca. 30 % av fiskbar bestand, noe som anses som et moderat beskatningspress. Metoden som benyttes gir et relativt stabilt bilde av bestandssituasjonen. De Rognkjeks 3000 18000 to siste rene er det ikke Fangst, rogn gjort nye beregninger Rognindeks 16000 av bestandsgrunnlaget. Fangst, kjekser 2500 Fiskbar bestand Siden beskatningen er 14000 i samsvar med de rd som blir gitt, er frem2000 12000 skriving av bestanden 10000 gjort ut fra prognoser i 1500 tidligere beregninger. 8000 Rekrutteringen til bestanden ser ut til vre 1000 6000 relativt svak, men maske4000 viddebestemmelsene 500 sikrer at en tilstrekkelig 2000 stor del av bestanden fr gyte.
0 0
Fakta om bestanden:
rognkjeksen og rognkallen fdes om somme ren fra en eggklump som kallen har voktet i to mneder. eggklumpen er gytt av flere kjekser fra februar til mai. De inviteres til en passende gyteplass av hannen som vokter den. nr eggene befruktes blir de klebrige og festes til fjell eller steiner p bunnen. De sm kjeksene og kallene vokser opp i tareskogen og sker skjul ved feste seg med sugeskiven p tareblad der vi kan se dem som sm knopper. nr de er ett r gamle, og litt strre enn en golfball, svmmer de ut i pent hav. her beiter de p plankton i 24 r fr de vandrer tilbake til kysten for gyte. arten finnes i hele det stlige atlanterhavet, nordsjen, stersjen og barentshavet. Den kan vandre store avstander ut i havet, og det er uvisst om det finnes flere adskilte bestan der og hvor store disse er. I norge regner vi at hovedbestanden er fisk som gyter i nordland, troms og Finnmark, men det gyter mye fisk ogs p resten av kysten.
1988
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
Norske landinger av rognkjeksrogn (tonn, syler) og beregnet rogninnhold i bestanden (rognindeks i tonn, grnn kurve) p venstre akse, fangst av kjekser (tonn, bl kurve) og fiskbar bestand (tonn, oransje kurve) p hyre akse. Norwegian landings of lumpfish roe (tonnes, columns) and calculated quantity of roe in the stock (tonnes, roe index, green curve) on left axis, catch of female lump fish (tonnes, blue curve) and fishable stock (tonnes, orange curve) on right axis. Kontaktperson: knut sunnan | knut.sunnanaa@imr.no
2008
2010
Kjekser (tonn)
Rogn (tonn)
137
kysten
frittsvmmende i havet. Lever fra biscaya til Island og det nordlige barentshavet. Gyteomrde og -tid: gyter langs kystene av det stlige atlanterhavet p grunt vann i hele utbredel sesomrdet. gyter om vren og gir da grunnlag for de fiskerier som foregr. Fdevaner: Fden er i hovedsak plankton som finnes i de pne vannmasser.
Andre norske navn: rognkjlse Familie: Cyclopteridae (rognkjekser og ringbuker) Maksimal strrelse: opptil 63 cm og 5,5 kg Levetid: blir mer enn 78 r gammel, kanskje 15 Leveomrde: tarebeltet frste lever, deretter
Rdspette
Foto: Ingunn e. bakketeig
i nordsjen
Rdspette Pleuronectes platessa Familie: Pleuronectidae (flyndrefamilien) Andre navn: Flyndre
Maks strrelse: 0,5 m og 1 kg Levetid: 20 r Leveomrde: nordsjen Gyteomrde: sentrale og srlige nordsjen Gytetidspunkt: januarfebruar Fde: bunndyr
Nkkeltall:
kvoterD For 2011: uspesifisert totaLkvote/norsk kvote 2011:
73 400 tonn/4 538 tonn

totaLkvote/norsk kvote 2010:
Status og rd
63 825 tonn/4 268 tonn

Iflge ICES er bestanden i god forfatning og hstes brekraftig. Gytebestanden er raskt kende og godt over fre-var-nivet. Fiskeddeligheten har avtatt og er n langt under fre-var-nivet. Rekrutteringen har i senere r vrt stabil, men litt under middels. ICES anbefaler en kvote (konsumlandinger) p 64 200 tonn basert p MSY, mens vre fre-var-grense er 144 400 tonn. Av totalkvoten i Nordsjen disponerer EU 93 % og Norge 7 %. Det er ikke vedtatt noen felles forvaltningsplan for bestanden, men det er startet en prosess for utvikle en felles plan. Rdspette i Skagerrak behandles som en egen bestand, men det er ingen bestandsanalyser. I 2009 var totalkvoten 55 500 tonn og landingene var ca. 55 000 tonn, men i tillegg kom et utkast p litt over 45 000 tonn (figur). Norge fisket 1 116 tonn. For 2010 var kvoten 63 825 tonn, herav 4 268 tonn til Norge. Offisielle landinger i 2010 var 51 000 tonn, hvorav Norge tok 1 090 tonn. Totalkvoten for 2011 er satt til 73 400 tonn i Nordsjen (basert p 15 % kning) og 7 950 tonn i Skagerrak. Av dette utgjr norsk kvote henholdsvis 4 538 og 159 tonn. Rdspette blir i stor grad fisket sammen med tunge, og regnes da ofte som bifangst. Nederland dominerer fisket, men ogs Danmark, Belgia og Tyskland tar betydelige fangster.
Fiskeri
51 000/1 090 tonn

norsk FangstverDI 2009: ca. 10
mill. kroner
Fakta om bestanden:
Rdspette i Nordsjen
400 350 300
Utkast Total konsum Norsk konsum
1000 tonn
250 200 150 100 50 0 1960 1966 1975 1981 1990 1996 1957 1963 1969 1972 1978 1984 1987 1993 1999 2002 2005 2008
Utvikling av rapportert fangst av rdspette i Nordsjen. Norsk fangst er s liten at den ikke synes i figuren. Reported catch of European plaice in the North Sea. Norwegian catches are too small to show in the figure.
gytefeltene er i den sentrale og srlige del av nordsjen. De yngste individene er konsentrert i grunne kystfarvann, srlig i den stlige delen. som vanlig hos flatfisk vokser hunnen mye raskere enn hannen og blir betydelig strre. kjnnsmodningen inntrer vanligvis ved 23rsalder, og senere for hunner enn for hanner. voksen rdspette vandrer hvert r mellom gyteomrder i den sentrale og srlige del av nordsjen og beiteomrder noe lenger nord. Det er pvist at i hvert fall deler av denne vandringen foregr pelagisk. rdspette finnes i det stlige atlanterhav fra barentshavet i nord og srover til Middelhavet og nordvestkysten av afrika. Den er oppdelt i en rekke bestander, og bestanden i nordsjen er den klart strste. Den finnes ned til ca. 200 m, og kan bli opptil 1 meter og 7 kilo, men i nordsjen er den sjelden over et kilo og 40 cm.
138
ressurser
Sei
nordaustarKtisK sei
Sei Pollachius virens Andre norske namn: kod, seikod, mort, palemort, Familie: gadidae (torskefamilien) Maks storleik: 20 kg og 130 cm Levetid: opptil 30 r Leveomrde: Langs norskekysten fr stad til
kolahalvya
Hovudgyteomrde: P kystbankane fr Lofoten
til nordsjen
Gytetidspunkt: om vinteren med topp i februar Fde: raudte, krill og andre pelagiske krepsdyr,
sild, brisling, kolmule, augepl og hyseyngel
Seibestanden nord for 62N var p eit historisk hgt niv i 2000 2005, men det er sidan registrert ein bratt nedgang i bde umoden bestand og gytebestand. 1999- og 2002-rsklassane var gode, elles har rekrutteringa i seinare r vore middels eller lgare. Det vart i 2007 innfrt ein ny haustingsstrategi for nordaustarktisk sei, som ICES evaluerte til vera i trd med fre-var-tilnrminga. Iflgje haustingsregelen vil gytebestanden med rekruttering rundt eller under langtidsgjennomsnittet koma enno nrmare fre-varniv (220 000 tonn) dei nrmaste ra. Havforskingsinstituttet har derfor tilrdd at utnyttingsgraden ikkje vert sett hgare enn utnyttingsgraden for maksimalt langtidsutbytte. Fiskeri- og kystdepartementet har fastsett kvoten for 2011 til 173 000 tonn, som er i samsvar med utnyttingsgraden i haustingsregelen.
Utbyttet av seifisket nord for 62N var p 199 000 tonn i 2007, 185 000 tonn i 2008 og 161 000 tonn i 2009 (figur). Gjennomsnittsutbyttet for 19602009 var p 162 000 tonn. Kvoten for 2010 blei fastsett til 204 000 tonn, og samla utbytte blir p rundt 194 000 tonn. 2011-kvoten p 173 000 tonn er 15 % lgare enn 2010-kvoten, men om lag 7 % over gjennomsnittsutbyttet for 19602009. Noreg dominerer fisket med over 90 % av landingane dei siste ra, og norsk utbytte i 2010 ser ut til bli p om lag 174 000 tonn. Det gjennomsnittlege norske utbyttet i perioden 19602009 var p 136 000 tonn. Dei ti siste ra har trlfisket sttt for 40 % av dei norske landingane, not 25 %, garn 20 % og line, snurrevad og jukse 15 %.
Fiskeri
Status og rd
Predatorar: sel og kval Srtrekk: opptrer i tette konsentrasjonar, str ofte
pelagisk der straumen konsentrerer byttedyra.

Nkkeltal:
kvoterD 2011: ICes: mindre enn 173 000 tonn, Fastsett kvote 2011, totaL: 173 000 tonn, norsk: 150 000 tonn Fastsett kvote 2010,totaL: 204 000 tonn, norsk: 182 950 tonn Fangst 2010 (Prognose): totaL: 194 000 tonn, norsk: 174 000 tonn norsk FangstverDI (2009): 800 millioner kroner
Nordaustarktisk sei
300 Norsk fangst 250 Andre
200
150
100
50
0 2000 1960 1970 1980 1990 2010
Utvikling av rapportert fangst av nordaustarktisk sei.Tala for 2010 er prognosar. Development of reported catch of Northeast Arctic saithe. Red part of bars shows the Norwegian catch. Figures for 2010 are prognoses.
Fakta om bestanden: sei har ein kraftig og muskuls kropp, og er ein god symjar. Den er lett kjenne p det svake underbitet og den rette sidelinja. sei frekjem bde pelagisk og som botnfisk, p 0300 meters djup. Den opptrer ofte i tette konsentrasjonar og str pelagisk der straumen konsentrerer byttedyra. hovudfda for den yngste seien er raudte, krill og andre pelagiske krepsdyr, medan eldre sei i aukande omfang ogs beiter p sild, brisling, kolmule, augepl og hyseyngel. seien er ein utprega vandrefisk som dreg p nrings og gytevandringar. stor sei flgjer norsk vrgytande sild langt ut i norskehavet, av og til heilt til Island og Fryane. Dei viktigaste gytefelta i norske farvatn er utanfor Lofoten, bankane utanfor helgeland, bankane utanfor Mre og romsdal og bankar i den nordlege nordsjen. egg og larver blir frte nordover med straumen.yngelen etablerer seg i strandsona langs kysten fr vestlandet og nordover til sraustleg del av barentshavet og vandrar ut p kystbankane som 24ring. sei finst berre i nordatlanteren. I den vestlege delen er det ei lita stamme p grensa mellom Canada og usa. seien i det nordaustlege atlanterhavet blir delt i seks bestandar med hovudomrde vest av Irland, vest av skottland, ved Fryane, ved Island, i nordsjen og p norskekysten nord for 62n. Merkeforsk viser at det er vandringar mellom bestandane. Fr norskekysten kan det vera omfattande utvandring av ungsei fr dei srlege omrda til nordsjen og av eldre fisk fr meir nordlege omrde til Island og Fryane. Det er f eksempel p innvandring av sei til norskekysten.
Fangst (1000 tonn)
Kontaktperson: sigbjrn Mehl | sigbjorn.mehl@imr.no
139
grnspor, pale
Sei
Foto: MA REA NO
i nordsjen/skagerrak og vest av skottland

Sei Pollachius virens Familie: Gadidae (torskefamilien) Andre namn: Mort, seimort, pale, kod, seikod Maks storleik: 115 cm og 20 kg Levetid: 20 r Leveomrde: Nordsjen/Skagerrak Gyteomrde: Eggakanten fr vest av Shetland til
Vikingbanken
Gytetidspunkt: Februarmars Fde: Ungfisk et mest krill, mens eldre et mest fisk Nkkeltal:
KVOTERD FOR 2011:
Lgare enn 103 000 tonn (av dette 93 318 i Nordsjen/Skagerrak)
TOTALKVOTE/NORSK KVOTE 2011:
N O R D S j E N O G S K AG E R R A K
data (fransk trlindeks og norske akustiske toktdata). Berekninga fr 2009 vart difor lagt til grunn for ei 4 rs framskriving. P dette grunnlaget vart gytebiomassen funne vere over fre-var-niv, og fiskedying vart funne vere p eller lgare enn nivet i forvaltingsplanen. P grunn av uklare bestandsgrenser vert sei vest av Skottland og i Nordsjen/Skagerrak sltt saman nr ein skal rekna ut bestandsstorleik, fiskedying og kvote. Ut ifr eit gjennomsnitt for 19931998 vert 90,6 % av fangsten i prognosane fordelt p omrdet Nordsjen/Skagerrak nr kvoten vert delt. Gytebestanden vart rekna til vere 232 000 tonn i byrjinga av 2010 (figur). Noreg og EU har vedteke ein forvaltingsplan som skal stabilisere gytebestanden mellom 200 000 og 300 000 tonn. Planen er evaluert av ICES som fann at den er fre var og kan flgjast. Fangstane i 2011 m vere lgare enn 103 000 tonn (av dette 93 318 i Nordsjen/Skagerrak) dersom planen vert flgd. Dette er det same resultatet som ein fr dersom ein legg maksimalt brekraftig utbytte til grunn. Dette skal gje ein gytebestand p 219 000 tonn i 2012, og gje ei fiskedying som sikrar eit hgt langtidsutbytte. Lg rekruttering og lg individuell vekst viser at produktiviteten har gtt ned i bestanden.
Fiskeri
Status og rd ICES kunne ikkje gjere ei standard berekning i 2010 p grunn manglande
93 318 tonn/49 476 tonn

TOTALFANGST/NORSK FANGST 2009: NORSK FANGSTVERDI 2008: 331
Om lag 51 000 tonn (per november 10) mill. kroner
Sei vest for Skottland og sei i Nordsjen/Skagerrak vert haldne tskilde i forvaltinga. Seien vest av Skottland vert forvalta av EU leine. Totalkvota av sei i Nordsjen/Skagerrak vert delt mellom EU (48 %) og Noreg (52 %) og fastsett gjennom rlege forhandlingar. Partane er einige om ein forvaltingsregel som seier at om lag ein fjerdedel av den bestanden som det kan fiskast p (3 r og eldre fisk) kan fiskast s lenge gytebestanden er over fre-var-nivet. I 2009 var totalkvota 139 000 tonn, men berre 112 492 tonn vart landa. Totalkvota for 2010 var 118 000 tonn (107 100 tonn i Nordsjen/Skagerrak). Av dette utgjorde den norske kvota 56 613 tonn. Den norske fangsten (per mars 2011) er om lag 53 350 tonn. Seien vert for det meste teken med trl (ca. 43 000 tonn). Knappe 3 090 tonn er teke med not. Av trlfangstane er s langt 1500 tonn tekne med flytetrl. I EU vert sei ogs hovudsakleg teken med trl. Frankrike, Tyskland, Skottland og Danmark dominerer fisket.
Fakta om bestanden:
Sei i Nordsjen
1200 400
1000 Biomasse (tusen tonn)
Umoden Gytebestand Bpa Blim Fangst
350
300
250
600
200
150 100
400
200
50
0
1975
1977
1967
1969
1979
1997
1985
1987
1989
1999
2007
2009
1971
1973
2001
2003
1981
1983
1991
1993
1995
2005
Utviklinga av fangst totalbestand (3 r og eldre), gytebestand og rekruttering som 3-ringar for sei i Nordsjen/Skagerrak og vest av Skottland. Data for norsk fangst manglar fr 1960.Tala for 2011 og 2012 er usikre p grunn av manglande berekning, tala er basert p framskriving. Development of the total stock (age 3+), spawning stock and recruitment at age 3 of saithe in the North Sea/Skagerrak and west of Scotland.
Kontaktperson: Irene Huse | irene.huse@imr.no
140
ressurser
2011
Fangst (tusen tonn)
800
Nordsjseien gyt i februarmars p djup mellom 150 og 200 meter fr vest av Shetland, Tampen og til Vikingbanken. Larvene driv frst srover langs vestkanten av Norskerenna, men blir s frde tvers over kyststraumen. Seiyngel finst for det meste p Vestlandet, men av og til dukkar yngelen opp langs Skagerrakkysten, srlig nr det er gode rsklassar. Den frste tida lever seien i fjra, men trekk etter kvart ut p djupare vatn. Tidleg vr vandrar svolten ungsei ut fr kysten over Norskerenna til Nordsjen. Her et seien framleis ein del kril, men augepl, sild og annan fisk vert meir og meir viktig. Frste hausten er seien ca. 20 cm, og som trering er den 3540 cm. Den blir kjnnsmoden fire til seks r gamal. Om vinteren er den kjnnsmodne seien konsentrert p gytefelta vest for Shetland og mellom Shetland, Tampen og Vikingbanken. Umoden sei er konsentrert langs vestkanten av Norskerenna, srlig omkring Statfjordfeltet og ved Egersundbanken og sraustover. Om sommaren finn vi sei over hele Nordsjplatet nord for ca. 57N. Ettersom det fins lite eitt og to r gammal sei i Nordsjen, er bestanden langt mindre utsett for utkast av smfisk enn de andre bunnfiskartane i Nordsjen. Sei er i hovudsak ein botnfisk, sjlv om den frekjem ogs i dei frie vassmassane. Stimar av ungsei kan ofte sjast i dei vre vasslaga inne ved kysten, mens eldre sei gjerne gr djupare. Seien er ein atlanterhavsfisk.. i finn bestandar i Nordsjen, V vest av Skottland, ved Fryane, Island og langs norskekysten nord for 62N. Sei kan frekoma s langt sr som til Biscaya. Det er ogs sei p aust kysten av NordAmerika. Seien kan vandra mykje p jakt etter mat. Merkeforsk har vist at det til tider er markant utveksling av fisk mellom dei forskjellige bestandane i det nordaustlige Atlanterhavet.
Sel
GRNLANDSSEL
Foto: M. Poltermann
Grnlandssel Pagophilus groenlandicus Andre norske navn: sel og russekobbe, dessuten
Nkkeltall:
Basert p tellinger foretatt i 19982003 ble det beregnet at stisbestanden av grnlandssel hadde en rlig produksjon av unger p rundt 360 000 dyr. Dette innebrer en totalbestand p rundt 2,2 millioner dyr. Tellinger foretatt i perioden 20042010 kan imidlertid tyde p en betydelig reduksjon i ungeproduksjonen. Tellingene i 2009 og 2010 ga en estimert ungeproduksjon p rundt 160 000. Dette indikerer at totalbestanden n ikke teller mer enn rundt 1,1 millioner dyr. S langt finnes det ingen fullgod forklaring p denne mulige bestandsnedgangen, men det kan ikke utelukkes at vanskelige isforhold i Kvitsjen etter 2003 kan ha bidratt. Muligens kan deler av bestanden ha trukket til nye og s langt ukjente kasteplasser utenfor Kvitsjen. Dette m utredes de nrmeste r. I Vesterisen ligger grnlandsselens rlige ungeproduksjon p ca. 110 000 individer, som tilsvarer en totalbestand p 810 000 dyr. ICES forvaltningsrd innebrer vanligvis en rlig fangst som med stor sannsynlighet vil stabilisere bestanden over en tirsperiode. Nvrende bestandsestimat for grnlandssel i Vesterisen er det strste som er observert. ICES har derfor pnet for en tidsavgrenset beskatning over likevektsniv for redusere bestanden. Konklusjonen fra Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon for sesongen 2011 flger rdene fra ICES . I Vesterisen ligger likevektsnivet p 30 865 ett r gamle og eldre dyr, eller et ekvivalent antall unger, der to unger balanserer n eldre sel. Dersom mlsetningen er bestandsreduksjon kan tallet kes til 42 400 over en tirsperiode. I stisen ligger anbefalt fangstniv p 30 062 dyr, der minst 14 % av skal vre rsunger. I 2000 sa Russland fra seg sine mangerige kvoter i Vesterisen. Disse kvotene har derfor i sin helhet vrt forbeholdt norske selfangere fra og med 2001. For fangsten i stisen ble det i 2010 oppndd enighet i Fiskerikommisjonen om at Norge kan ta ut 7 000 grnlandssel av den totale kvoten for 2011. Den kommersielle fangsten av grnlandssel drives i Vesterisen (Grnlandshavet ved Jan Mayen) og i stisen (den srstlige delen av Barentshavet/ Kvitsjen). Det er kun norske og russiske selfangere som har drevet fangst p disse feltene i moderne tid. Kvotefastsettelsen for fangsten i 2010 fulgte rdgivningen fra ICES for grnlandssel i Vesterisen. Kun n norsk bt drev fangst i Vesterisen i 2010. En norsk bt gikk p fangst i stisen i 2010, men ble av formelle grunner (mangel p ndvendige tillatelser) nektet fullfre fangsten og sendt ut av RS . Fangstuttaket for grnlandssel for rene 19462010 er gitt i figur som ogs viser modellert bestandsutvikling.
Grnlandssel
10
Status og rd
kvote 2011: 30
865 (eller 42 400 hvis kontrollert bestandsreduksjon er nsket) 1+ dyr (eller et tilsvarende antall unger, der to unger balanserer en 1+ sel) dyr i vesterisen, 30 062 dyr i stisen norske kvoter 2011: hele kvoten i vesterisen, 7 000 dyr i stisen Fangst 2010: 4 678 dyr (hvorav 2823 unger) i vesterisen; 120 dyr (hvorav 5 unger) i stisen. FangstverDI: Fangsten er for tida ulnnsom. Fangstverdi utgjr 2030 % av frstehnds inntektsgrunnlag, resten finansieres ved statlige tilskott.
Fangsten
Bestandstrrelse (i 100 000)
Totalbestand rsunger Fangstniv Merke- og telleestimater av rsunger
Fangstniv og beregnet bestandstrrelse for grnlandssel i Vesterisen. Catch level and estimated (by modelling) population size of harp seals in the Greenland Sea, 19462010. Kontaktpersoner: tore haug | tore.haug@imr.no og tor arne igrd | tor.arne.oeigaard@imr.no
ressurser
Fakta om bestanden: grnlandsselen lever i de arktiske delene av nordatlanteren, frst og fremst knyttet til omrder med drivis. Deler av ret kan man ogs stte p dyrene i pent farvann. grnlandsselene deles inn i tre ulike bestander. Disse har atskilte kaste og hrfellingsomrder (kaste = fde) p drivis ved newfoundland, Canada (nordvestatlan terbestanden), i grnlandshavet mellom jan Mayen og grnland (vesterisbestanden) og i kvitsjen og det srstlige barentshavet (stisbestanden). utenom kaste og hrfellingsperioden i marsmai gjennomfrer grnlandsselene betydelige vandringer etter fde.vesterisbestanden bruker omrdene rundt svalbard og de nordlige delene av barentshavet som beiteomrder i julidesember, ellers holder disse dyrene seg i grnlandshavet og Danmarkstredet. stisbestanden drar normalt p beitevandring om vren og tidlig p sommeren (maijuni), slik at dyrene om sommeren og hsten forekommer sammen med vesterisselene bde i pne farvann og langs driviskanten ved svalbard og i resten av det nordlige barentshavet. I november trekker stisselene srover igjen, og fra desember til mai finner man dem som regel i de srstlige delene av utbredelsesomrdet. grnlandsselene blir vanligvis kjnnsmodne i 48rsalderen, men det er observert varia sjoner som antakelig kan knyttes til endringer i bestandsstrrelsen og kosystemets breevne.
2000
1950
1960
1970
1980
1990
2010
Fangst (i 10 000)
141
ulike navn p aldersstadier: kvitunge (diende), svartunge (avvent rsunge), brunsel (umoden ungsel), gammelhund (moden sel). Familie: Phocidae (ekte seler) Maks strrelse: om lag 200 kg og 1,9 meter Levetid: kan bli over 30 r Leveomrde: nordatlanteren Kastetidspunkt: Mars Fde: Fisk og krepsdyr
Sel
KLAPPMYSS
Klappmyss Cystophora cristata Andre norske navn: ulike navn p kjnn/alders
grupper: blueback (rsunge), gris (12 r), mus/ klappmus (voksen hunn), kall/hettakall (voksen hann) Familie: Phocidae (ekte seler) Maks strrelse: hunnene om lag 350 kg og 2,2 meter, hannene 400 kg og 2,7 meter Levetid: kan bli over 30 r Leveomrde: nordatlanteren Kastetidspunkt: Mars Fdevaner: blekksprut og fisk (srlig polartorsk, lodde, uer og blkveite)
Nkkeltall:
kvote 2011: Fredet i vesterisen fra 2007 Fangst 2010: 178 dyr (hvorav 14 unger)
tatt til
I 2007 ble det gjennomfrt et telletokt for beregne ungeproduksjonen hos klappmyss i Vesterisen. Resultatet (16 140 unger) var ikke signifikant forskjellig fra tellinger gjort under lignende tokt i 2005, men betydelig lavere enn i 1997. De siste tellingene tilsier en beregnet totalbestand p 82 400 dyr. Klappmyssbestanden i Vesterisen avtok betydelig i perioden fra slutten av 1940-tallet og fram til rundt 1980. Etter dette ser det ut til at bestanden har stabilisert seg p et lavt niv, som antakelig ikke er mer enn 1015 % av nivet for 60 r siden. I tirene fram mot 2005 ans ICES de lave fangstnivene for klappmyss i Vesterisen som brekraftige. Den observerte nedgangen i ungeproduksjon og generelt lave bestandsniv over flere tir gjr at ICES konkluderer med at fortsatt fangst kan medfre at bestanden ikke klarer ta seg opp igjen. I verste fall kan den reduseres ytterligere. All fangst av klappmyss i Vesterisen ble derfor stoppet fra og med sesongen 2007. Unntatt fra dette forbudet er en begrenset fangst til forskningsforml. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon har fulgt rdet fra ICES , som ogs er i trd med Havforskningsinstituttets anbefaling. Fangststoppen viderefres i 2011.
Fiskeri
Status og rd
forskningsforml FangstverDI: Ingen
Fakta om bestanden:
I den tradisjonelle norske selfangsten p ishavet har fangst av klappmyssunger (blueback) i Vesterisen vrt et viktig element. P grunn av usikkerhet om bestandssituasjonen ble det ikke pnet for ordinr fangst av klappmyss i Vesterisen i 20072010. Fangstuttaket av klappmyss for rene 19462010 er gitt i figur som ogs viser modellert bestandsutvikling.
Klappmyss
Bestandsstrrelse / Population size (x 100 000)
Totalbestand / Total population rsunger / Pups Fangstniv / Catch level Telleestimat av rsunger / Aerial survey estimates of pups
Fangstniv og beregnet bestandsstrrelse for klappmyss i Vesterisen i perioden 19462010. Catch level and estimated (by modelling) population size of hooded seals in the Greenland Sea, 19462010.
Kontaktpersoner: tore haug | tore.haug@imr.no og tor arne igrd | tor.arne.oeigaard@imr.no
klappmyssen er utbredt i de arktiske og tempererte delene av nordatlanteren. De voksne dyrene samles i konsentrasjoner p drivisen i kasteperioden i mars. ungene blir fdt og oppholder seg p isen under dieperioden, som varer i 45 dager. hunnene ligger sammen med ungene i hele dieperioden og forsvarer avkommet intenst mot alle inntrengere. Dette gjelder ogs hvis voksne hanner blir for nrgende. hannene utkjemper p sin side en kamp seg imellom, som ender med at en hunn med unge fr selskap p flaket av den seirende hannen. selfangerne har i alle r kalt slike trioer for en familie i moderne terminologi er dette for s vidt riktig, ettersom hannen med meget stor sannsynlighet ikke er far til ungen som ligger p flaket. siden paringen skjer umiddelbart etter avvenning, antakelig i sjen, er det derimot sikkert at han blir far til hunnens neste unge. etter avvenning og paring forlater hunnene ungene for godt. vesterisbestandens kasteomrde ligger i grnlands havet mellom jan Mayen og grnland. I april mned forlater de voksne klappmyssene kasteomrdene og drar p jakt, men fra midten av juni til midten av juli er de igjen samlet p drivis p grnlands stkyst for hrfelling. utenom kaste og hrfellingsperiodene foretar de herfra til dels lange beitevandringer p 13 mneder til fjerntliggende omrder srvest av Island, vest av Irland, rundt Fryene, langs eggakanten utenfor norskekysten og helt opp til svalbard. klappmyssen er en utpreget dypdykker, og menyen viser at de fleste dykk gr ned til 100600 meter. arten livnrer seg srlig av blekksprut, men ogs av lodde, polartorsk og dyptlevende bunnfisk som uer og blkveite. I likhet med andre arktiske selarter bygger klappmyssen opp energireserver i form av spekk i perioder med god mattilgang. I kaste og hrfellingsperioden spiser den lite. P tampen av disse periodene er derfor spekklaget tynt og m bygges opp igjen ved intensivt fdeinntak.
10
8
2000 1950 1970 1960
142
1980
ressurser
1990
2010
Fangst / Catch (x 10 000)
Sel
HAVERT OG STEINKOBBE
Kystsel
Steinkobbe Phoca vitulina Familie: Phocidae Strrelse: hanner: over 150 cm lange og 100 kg,
hunnene opptil 150 cm og 80 kg. Alder ved kjnnsmodning: Ca. 4 r

Parringstid og ungekasting (fdsel): junijuli Hrfelling: augustseptember Levealder: Ca. 35 r Leveomrde: Langs kystene av det nordlige stillehavet
Havert og steinkobbe betegnes som kystsel og lever i kolonier langs norskekysten. Begge artene beskattes i kvoteregulert jakt. Forvaltningen er basert p landsdekkende tellinger av bestandene hvert femte r. I Stortingsmelding nr. 46 (2008-2009) tilrr Regjeringen en tilpasning av jaktkvotene slik at antall steinkobber skal vre ca. 7000 dyr under tellingene i hrfellingsperioden. Havertbestandens niv skal tilpasses en rlig produksjon av ca. 1200 unger. I de nye forvaltningsplanene for steinkobbe og havert er det lagt opp til strategier for hvordan fangsten skal reguleres i henhold til om bestandene er strre eller mindre enn de politiske mlnivene. Under tellingene av steinkobbe i 20032006 ble det registrert ca. 6700 dyr. Det tyder p en rlig reduksjon i bestanden p om lag 1,5 % sammenlignet med 7500 registrerte dyr i 19961999. Nedgangen medfrte at steinkobbe ble listet som srbar p Norsk rdliste 2006. Srbar er en kategori som indikerer at det er 10 % sannsynlighet for at arten forsvinner fra norske omrder innen hundre r dersom nvrende beskatningsgrad vedvarer. I tillegg til steinkobbene langs Norges fastlandskyst, finner vi verdens nordligste bestand av steinkobbe ved Prins Karls Forland p Svalbard. Denne isolerte bestanden er fredet, og ansltt til utgjre i overkant av 1000 individer. Steinkobbe tilbringer mest tid p land i hrfellingstiden, derfor kartlegges bestanden i denne perioden. Kartleggingen skjer vha. flyfotografering og visuelle tellinger p alle kjente lokaliteter. Tellingene gjennomfres p dagtid og ved full fjre, fortrinnsvis under gode vrforhold siden det da er flest dyr p land. Etter ha korrigert for sel som var i sjen, ved bruk av omregningsfaktorer fra svenske og norske underskelser, ble den totale bestanden av steinkobbe i Norge i 1999 ansltt til vre ca. 10 000 individer, basert p 7500 observerte dyr. Nye landsdekkende tellinger av steinkobbe er startet opp, og det forventes et nytt estimat i lpet av 2013. Det er gjennomfrt tre landsdekkende estimater av havertbestanden i Norge. I rene 19961999, 20012003 og 20062008 ble antallet ett r og eldre dyr beregnet til vre henholdsvis 4400, 46005500 og 51006000 langs norskekysten. I 19961999 ble ikke ygruppen Kjr i Rogaland dekket, der finnes det en liten bestand p rundt 200 havert. rlig vekst siden 1996 har vrt ca. 2,5 % i den totale havertbestanden i Norge. Havertenes rlige ungeproduksjon finnes ved telle og merke unger i alle kastekoloniene langs norskekysten. I tillegg blir det i noen omrder ogs benyttet flyfotografering. Bestanden beregnes ved multiplisere ungeproduksjonen med omregningsfaktorer mellom 4,0 og 4,7, som er basert p data fra andre omrder om sammenhengen mellom antall fdte unger og andelen av ett r og eldre dyr. Nr det foreligger tidsserier for bestandsestimater, oppgaver over fangst og bifangst av steinkobbe og havert, vil det bli utviklet bestandsmodeller som kan gi bedre prognoser for bestandsutviklingen. Det arbeides med en bestandsmodell for havert som skal benyttes til beregne bestandens status og fangstpotensial. Til n har Havforskningsinstituttet anbefalt jaktkvoter p 5 % av bestandsanslagene for begge arter. Dette nivet er tilnrmet likevektsbeskatningen og tar hensyn til at det er en betydelig bifangst av kystsel i fiskeriene. I omrder med konflikter mellom sel og fiskerier har det vrt tilrdd inntil 30 % kning av den anbefalte kvoten. Dokumenterte konflikter i fiskerier som flge av kystselenes tilstedevrelse mangler imidlertid langs norskekysten.
Steinkobbe
Steinkobbe Hye konsentrasjoner
Hye konsentrasjoner Utbredelsesomrde Utbredelsesomrde (innenfor 12 nm) (innenfor
12 nm)
Figuren viser omtrentlig utbredelse av steinkobber. Mrk grnn farge indikerer omrder med faste kolonier hvor reproduksjon og hrfelling foregr. The figure indicates harbour seals distribution. Dark green colour indicates reproduction and moulting areas.
Fakta om bestanden:
steinkobbene er utbredt langs hele norskekysten, men tettheten er strst i srtrndelag og nordland. De lever i grupper fra noen titalls dyr til strre kolonier p noen hundre individer. steinkobbe fder unger i slutten av juni. ungene er godt utviklet nr de blir fdt, og gr gjerne i sjen frste dag. steinkobbene er relativt stasjo nre og forvaltes derfor fylkesvis. Merkeforsk med enkle sveivmerker og med elektronisk gPs/ gsMteknologi har vist utbredelsesomrder p omkring 7080 km for steinkobbe, noe som indikerer at det kan finnes mange lokale bestander langs kysten. Dette stttes ogs av forelpige resultater fra Dnaanalyser, som blant annet viser en tydelig genetisk differen siering mellom steinkobbe i Porsangerfjorden og tilgrensende omrder i vestFinnmark.
ressurser
143
kysten
Status og rd
og atlanterhavet. I norge er det kolonier langs hele kysten og ved Forlandet p svalbard. arten oppholder seg helst p litt beskyttede lokaliteter i skjrgrden (skjr og sandbanker som trrlegges ved fjre sj). Den er et utpreget flokkdyr. Fde: Fisk, srlig sei, yepl og sild. enkeltindivider kan lre seg hente mat i oppdrettsanlegg og svmmer opp i lakseelver. Annet: sprer torskekveis Antall: Minimum 6700 Kvoterd: 5 % av bestandsanslagene, med mulighet for inntil 30 % kning av den anbefalte kvoten i omrder hvor tettheten av kystsel er strst og hvor det kan vre konflikter mellom sel og fiskerier.
Kystsel
Foto: M. Poltermann
Havert Halichoerus grypus Familie: Phocidae Strrelse: hanner: 2,3 m lange og over 300 kg.
hunner: opptil 1,9 m og 190 kg.

Alder ved kjnnsmodning: 57 r Parringstid og ungekasting (fdsel):
septemberdesember
Hrfelling: Februarapril Levealder: Ca. 35 r Leveomrde: p begge sider av nordatlanteren,
Fangst og bifangst
I 1973 ble det innfrt totalfredning av kystsel fra svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane, og fredning fra 1. mai til 30. november fra Mre og Romsdal til Finnmark som flge av sterk beskatning og fare for utryddelse i noen omrder. I 1996 ble Forskrift for forvaltning av sel p norskekysten innfrt. Den skal sikre livskraftige selbestander langs kysten. Sel beskattes som en fornybar ressurs, og bestandene reguleres ut fra kologiske og samfunnsmessige hensyn. I 1997 ble det innfrt kvoter for fangst av kystsel. I perioden 19972002 var det rimelig samsvar mellom anbefalte og fastsatte kvoter (tabell), men i 2003 kte Fiskeri- og kystdepartementet kvotene betydelig i forhold til tidligere. I tillegg ble det innfrt kompensasjon for fangst av havert langs hele utbredelsesomrdet og for steinkobbe i Troms og Finnmark, og senere sr til Mre og Romsdal. Dette har frt til en kning i fangsten av begge artene, men den rapporterte fangsten er likevel noenlunde innenfor nivene for Havforskningsinstituttets anbefalte kvoter, med unntak av steinkobbe fanget i 20062009 (se tabell). Selene kan lett sette seg fast og drukne i fiskeredskap, srlig i bunngarn etter torskefisk og breiflabb. Fra 2006 har Havforskningsinstituttet registrert antall havert og steinkobbe som har druknet i slike garn med hjelp av data fra instituttets kystreferanseflte. Forelpige analyser tyder p at det rlig drukner 300500 steinkobber og 100200 havert i garn langs kysten.
Kvoter og fangst av steinkobbe og havert langs norskekysten i 19972010. Kvotene anbefales av Havforskningsinstituttet og fastsettes av Fiskeridirektren. Quotas and catches of harbour and grey seals along the Norwegian coast in 19972010.The Directorate of Fisheries sets the quotas after recommendation by the Institute of Marine Research.
i europa fra biscaya i sr til kola i nord, inkludert stersjen. Langs norskekysten, fra rogaland til Finnmark, finnes den vanligvis p de ytterste og mest vrharde holmer og skjr. Fde: Fisk, srlig steinbit, torsk, sei og hyse. Srtrekk: hestelignende hode og lang snute. Flokkdyr som danner kolonier. Annet: er hovedvert for parasitten torskekveis. kan skape problemer for fiskere og fiskeopp drettere ved at den kan spesialisere seg p hente mat i garn, line og merder. Antall: 51006000 (ett r eller eldre dyr) Total ungeproduksjon: 12001300 Kvoterd: 5 % av bestandsanslagene, med mulig het for inntil 30 % kning av den anbefalte kvoten i omrder hvor tettheten av kystsel er strst og hvor det kan vre konflikter mellom sel og fiskerier.
Havert
Havert Hy konsentrasjon
Hy konsentrasjon Omr. med mye vandring
Omr. med mye vandring
Utbredelsesomrde Utbredelsesomrde
steinKoBBe (HARBOUR SEAL) anbefalt kvote 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
* tall per 13.12.10
havert (GREY SEAL) anbefalt kvote 260 267 268 625 285 285 355 368 400 400 360 410 410 460 gitt kvote 260 319 373 625 625 355 1186 1186 1216 1536 1186 1040 1040 1040 fangst 36 34 130 176 105 110 353 302 379 329 456 458 516 362*
gitt kvote 230 242 370 438 508 508 949 949 989 750 860 860 704 470
fangst 60 83 308 359 466 412 457 549 614 660 905 900 585 159
230 242 288 380 473 504 511 511 550 305 350 350 350 *413
Figuren viser omtrentlig utbredelse av havert. Omrder hvor reproduksjon og hrfelling foregr er indikert med mrk grnn farge. The figure indicates grey seal distribution. Dark green colour indicates reproduction and moulting areas.
Fakta om bestanden:
havert finnes med varierende grad av tetthet p de ytterste holmer og skjr fra rogaland til Finnmark. haverten er lett kjennelig med hestelignende hode og lang snute. ungene blir fdt med hvit fosterpels, og veier 1520 kg ved fdselen. Dieperioden varer mellom to og tre uker, i lpet av denne tiden ker ungene vekten til 4060 kg. havertene er flokkdyr som danner kolonier, srlig i forbindelse med unge kasting (fdsel), parring og hrfelling. havertene har faste lokaliteter langs kysten hvor kastingen foregr. I omrdet mellom Froan i srtrndelag og Lofoten er havertens kasteperiode fra midt i september til slutten av oktober, mens havert i troms og Finnmark, samt i rogaland, fder unger fra midt i november til midt i desember. havert blir forvaltet regionalt innenfor omrdene Listastad, stadLofoten og vesterlenvaranger. genetiske underskelser hos havert viser en klar differensiering mellom de tre forvaltningsomrdene.
Kontaktperson: kjell tormod nilssen | kjell.tormod.nilssen@imr.no
144
ressurser
Sild
Foto: jan de Lange
nordsjsild
Nordsjsild Clupea harengus Familie: Clupeidae Maks strrelse: sjelden strre enn 35 cm og 0,4 kg Levetid: sjelden mer enn 15 r
Leveomrde: nordsjen, skagerrak og kattegat

Hovedgyteomrde: nordvestlige nordsjen
(shetland)
Gyteperiode: Fra juli/august til oktober
Fde: Dyreplankton Srtrekk: silda begynner stime nr den er 34 cm lang Nkkeltall:

kvote 2011: 200 000 tonn kvote 2010: 164 300 tonn kvote 2009: 171 000 tonn norsk FangstverDI 2009: 188,5 norsk FangstverDI 2010: 224,5
Det er kt risiko for at gytebestanden av hstgytende nordsjsild har redusert reproduksjonskapasitet, men bestanden hstes brekraftig. Gytebestanden hsten 2009 er beregnet til 1,29 millioner tonn. Den er ventet komme over fre-var-grensen (1,3 millioner tonn) i 2010. rsklassene etter 2001 er beregnet vre blant de svakeste siden slutten av 1970-rene. Etter de to sterke rsklassene 1998 og 2000 er det n ni svake rsklasser som rekrutterer til gytebestanden. For forvalte bestanden brekraftig har en redusert fisket p bde ungsild og voksne. Den tidligere forvaltningsplanen ble evaluert av ICES vren 2008. ICES konkluderte med at forvaltningsplanen ikke var fre var under den nvrende drlige rekrutteringssituasjonen. EU og Norge ble hsten 2008 enige om en revidert forvaltningsplan, som ICES senere evaluerte til vre fre var. Denne forvaltningsplanen vil evalueres p ny i lpet av 2011. Totalkvoten for 2011 ble satt til 200 000 tonn, med 58 000 tonn til norske fartyer. Sildefisket i Nordsjen foregr i et direkte fiske med ringnotfarty og trlere, og som bifangst i industritrlfisket. Det norske fisket skjer hovedsakelig med ringnot. Det gis egen bifangstkvote av sild til EU-flten, mens bifangst av sild i det norske fiskeriet avskrives mot den norske kvoten for direkte fiske. Totalkvoten for direkte fiske p sild i 2010 var 164 300 tonn. EU -fltens bifangstkvote var p 13 587 tonn. Den norske kvoten utgjorde 47 647 tonn. Internasjonale fangster i 19602009 har variert mellom 11 000 tonn og 1,2 millioner tonn, med et gjennomsnitt p 500 000 tonn (figur). Det er flere nasjoner som fisker sild i Nordsjen. Danmark, Norge og Nederland tar brorparten av fangstene. Fangstene i det norske sildefisket har ligget mellom 2 200 (1980) og 605 000 tonn (1965). Den norske gjennomsnittsfangsten for perioden har vrt i underkant av 120 000 tonn. Tidlig p 1960-tallet tok man i bruk kraftblokk i sildefisket, og dette ga en mangedobling i utbytte. Allerede i siste halvdel av 1960-rene frte dette til en sterk reduksjon av bestanden. I neste omgang fulgte nedgang i landingene fr bestanden kollapset og fisket ble stengt i 1977. Bestanden tok seg senere opp, og fangstene kte utover 1980-rene til en ny topp i 1988. De pflgende rene kom det strenge restriksjoner p uttak av smsild. EU og Norge avtalte en forvaltningsplan for nordsjsild som ble innfrt fra 1998 og revidert i 2004. Dette viste seg gi en forsvarlig forvaltning av bestanden til det kom en serie med svrt drlig rekruttering. I 2008 ble gjeldende forvaltningsplan evaluert og ikke funnet brekraftig. Den ble erstattet av en ny revidert forvaltningsplan (vurdert av Nordsjsild ICES som 1 400 000 brekraftig) Internasjonale 1 200 000 hsten 2009. Norge
Fangst (tonn)
1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 1984 1987 1990 1993 1996 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1999 2002 2005 2008
Status og rd
(kilde: sildelaget)
Fiskeri
Fakta om bestanden:
nordsjsild er en pelagisk stimfisk som finnes i nordsjen, skagerrak og kattegat. Det er bde hst, vinter og vrgytende sild i omrdet, men den hstgytende nordsjsilda dominerer. silda er en nkkelart i nordsjen; viktig som predator p kopepoder og som bytte for andre fiskebestander, sjfugl og sjpattedyr. nordsjsilda begynner bli kjnnsmoden nr den er 23 r, men andelen modne ved alder vil variere fra r til r, avhengig av fdetilgang og vekst. sild gyter p bunnen, og er avhengig av et spesielt bunnsubstrat for gyte. hver hunn produserer mellom 10 000 og 60 000 egg, avhengig av fiskens lengde. eggene gytes og befruktes like over bunnen, synker og kleber seg fast i sand, grus, stein, tang og tare. Larvene klekkes etter 1520 dgn. De nyklekte larvene stiger opp i de vre vannlagene hvor de driver med strmmen til oppvekstomrder i srstlige nordsjen og skagerrakkattegat. her holder de seg til de blir kjnnsmodne og vandrer mot gyteomrdene vest i nordsjen.
Utvikling av rapportert fangst av nordsjsild. Reported catches of North Sea herring 19602009.
Kontaktpersoner: Cecilie kvamme | cecilie.kvamme@imr.no og else torstensen | else.torstensen@imr.no

145
mill. kroner mill. kroner
Sild
norsK vrgytende sild

Sild Clupea harengus L. Familie: Clupeidae Maks strrelse: 40 cm og 500 g Maks levetid: 25 r Leveomrde: nordstatlanteren Hovedgyteomrde: Mre og nordland Gytetidspunkt: Februarmars Fde: Plankton Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som
beveger seg som en enhet

Nkkeltall:
kvote 2011: 988 000 tonn, norsk: 602 kvote 2010: total: 1 483 000 tonn, Fangst 2010: norsk
680 tonn
Status og rd
Bestanden av norsk vrgytende sild er p et hyt niv. Det er et resultat av en stor gytebestand og en godt fungerende forvaltningsplan. Gytebestanden for 2011 er beregnet til 8 millioner tonn og er klassifisert til ha full reproduksjonsevne. Bestanden er n p niv med 1950-tallet. Det internasjonale havforskningsrdet ICES sitt rd for 2011 er tredelt. Ved flge forvaltningsplanen som er avtalt mellom kyststatene vil kvoten for 2011 bli 988 000 tonn. Kyststatene ble hsten 2010 enige om flge forvaltningsplanen.
Fiskeri
norsk: 904 630 tonn 894 331 tonn (pr. 13.12.2010) verDI 2010: norsk fangst ca. 2,5 milliarder kroner (frstehandsverdi)
Det er ikke tillatt fiske sild som er mindre enn 25 cm, s fiskeriet foregr i hovedsak p voksen fisk. Fisket foregr om vinteren under gyteinnsiget langs norskekysten, om sommeren nr bestanden er p beitevandring, og om hsten nr den vender tilbake for overvintre utenfor Nord-Norge. Det norske fisket skjer for det meste p gytefeltene og i overvintringsomrdet. Under beitevandringen har silda drligere kvalitet enn om vinteren og fiskes i liten grad av norske fartyer. Det norske fiskeriet foregr for det meste med ringnot. I januar 2007 ble det inngtt en kyststatsavtale for 2007 som ga en fordeling av totalkvoten p 61 % for Norge, 12,82 for Russland, 6,51 for EU, 14,51 for Island og 5,16 for Fryene. Avtalen sikret at de andre partene kunne fiske hele eller store deler av sine kvoter i norsk konomisk sone. Avtalen satte ogs en grense for fisket for sikre at det holdt seg under fre-var-grensen. For 2011 er partene enige om en totalkvote p 988 000 tonn basert p samme prinsipper som for 2007. Norges andel tilsvarer en kvote p ca. 600 000 tonn.
NVG-sild
2500
Total fangst Norsk fangst
2000
1500
1000
500
0
1990 1950
Utvikling av rapportert norsk og total fangst av norsk vrgytende sild. Reported Norwegian catch and total catch of Norwegian springspawning herring.
Fakta om bestanden: silda er en pelagisk fisk som svmmer i stim i de frie vannmassene. Den hrer til den atlantoskandiske sildestammen sammen med to andre bestander: islandsk sommergytende og islandsk vrgytende sild. Den norske vrgytende silda har hovedgyting utenfor Mre i februarmars, men gyter ogs langs kysten av nordland og vesterlen. silda legger eggene p bunnen, der de klekker etter ca. tre uker. De nyklekte larvene driver med strmmen nordover langs kysten, og driver inn i barentshavet tidlig p sommeren. Da blir ogs sildelarvene til smsild. nr silda er 34 r gammel, svmmer den vestover ned langs kysten og blander seg etter hvert med gytebestanden. etter gyting drar den voksne silda ut i norskehavet p en lang vandring for finne mat. Den beiter p raudte hele sommeren over store deler av havet, men srlig i sentrale og vestlige deler, der atlanterhavsvannet mter det kalde arktiske vannet som strmmer ned langs stkysten av grnland. I septemberoktober samles silda utenfor troms og Finnmark. Der overvintrer den, for s vandre srover igjen langs kysten i januar for gyte. silda har stor betydning for kosystemene langs kysten, i norskehavet og i barentshavet. Den beiter p raudte og er selv en viktig matressurs for rovfisk som torsk, sei og annen bunnfisk, i tillegg til hval. store flokker av spekkhoggere flger silda p dens vandringer. om lag 20 % av sildas vekt om vinteren er gonader med rogn og melke. en gytebestand p 10 millioner tonn legger ca. 2 millioner tonn gyteprodukter hvert r. Dette er en stor matkilde for dyr langs kysten om vren og sommeren.
Fangst (tusen tonn)
1960
1970
Kontaktperson: erling kre stenevik | erling.stenevik@imr.no
146
1980
ressurser
2000
Sjkreps
Foto: guldborg svik
Kyst/fjord
Sjkreps Nephrops norvegicus Andre norske navn: bokstavhummer, keiserhummer, rekekonge Familie: nephropidae Maks lengde: 2425 cm Levetid: opptil 15 r Leve- og gyteomrde: vestlige Middelhavet og nordstatlanteren fra Marokko til troms, og rundt Island og storbritannia. Gytetidspunkt: om sommeren Fde: krepsdyr, bltdyr, brstemark og tsler Srtrekk: sjkreps gjemmer seg i hulene sine p dagtid, og eggbrende hunner gr sjelden ut. Fangstene varierer derfor gjennom dgnet og domineres av hanner.
Nkkeltall:
kvoterD 2011 og 2012 (rD gIs For to r av gangen) : skagerrak/kattegat: 4 700 tonn.
Sjkreps langs kysten fra Hvaler til 62N inkluderes i bestandene i Skagerrak og Norskerenna og vurderes av ICES p rlige mter. Sjkrepsbestandene langs norskekysten nord for 62N overvkes ikke og omtales heller ikke av ICES . Lengdefordelingen i bestander sier noe om beskatningsgraden. Generelt ser man at mindre beskattede bestander har flere store individer enn hardt beskattede bestander. En sammenligning av lengdefordelinger av sjkreps fra Skagerrak, Nordsjen fra Lindesnes til Stad, og kysten fra Stad til Bod viser at de strste individene finnes i de nordligste omrdene. Sjkrepsbestandene i Skagerrak og Norskerenna regnes som stabile og viser ingen tegn p overbeskatning. ICES konkluderer derfor med at sjkrepsfisket er brekraftig. Rd gis for to r av gangen, og for 2011 og 2012 anbefaler ICES at fangstene ikke overskrider gjennomsnittsfangsten de tre siste rene (20072009). Lengdefordelingene indikerer at ogs bestandene nord for Stad er i god forfatning.
Fiskeri
Status og rd
norskerenna: 640 tonn. nord for stad: Ingen rd.

sIste rs kvote, totaL og norsk: totalkvote
i skagerrak/kattegat (2009 og 2010): 5 170 tonn. eukvote i norsk sone i norskerenna (2009 og 2010): 1 200 tonn. Ingen norske kvoter. sIste rs Fangst: norskekysten (2010): 201 tonn. norsk FangstverDI: norskekysten (2010): 15,6 millioner kroner.
1992
1977
1982
1987
1997
2002
Norske sjkrepslandinger (tonn) 19772010 fra henholdsvis norskekysten (definert som omrder innenfor territorialgrensen) og fra pne havomrder. Kilde: Fiskeridirektoratet. Norwegian Nephrops landings (tonnes) 19772010 from respectively the Norwegian coast (defined as areas within the territorial border) and from the open sea. Source:The Norwegian Directorate of Fisheries. Kontaktperson: guldborg svik | guldborg.soevik@imr.no
2007
Det norske sjkrepsfisket reguleres av konsesjons- og utvelsesforskriftene. Det fastsettes ingen kvoter. I 2010 ble det landet 201 tonn sjkreps fra norskekysten (omrder innenfor territorialgrensen) (figur). Dette er de strste landingene fra kystnre strk i hele tidsserien tilbake til 1977. De norske sjkrepslandingene er noenlunde likt fordelt p hav- og kystomrder, men dette varierer fra omrde til omrde. I Skagerrak ble mye av sjkrepsen tatt i pne havomrder frem til slutten av 1980-tallet, senere har landingene fra kystomrdene vrt strst. I Norskerenna fra Lindesnes og nord til 60N er det omvendt, her har landingene fra pne havomrder dominert etter 1990. Nordover kommer landingene hovedsakelig fra kystnre omrder. De strste landingene av kystkreps kommer fra Skagerrakkysten (mellom 50 og 66 % de siste ti rene). Landingene fra Bergen til Trondheimsfjorden utgjr 2540 % av totallandingene i samme tidsperiode, mens landingene fra Lindesnes til Bergen utgjr 1016 % av de totale landingene av kystkreps. Det fiskes ogs sjkreps langs Helgelandskysten og i Vestfjorden, men fangstene herfra er marginale. Sjkreps fiskes med teiner og sjkrepstrl. En del tas ogs som bifangst i reketrl. Langs kysten fra Sogn til Trndelag har det utviklet seg et teinefiske som i 2008, 2009 og 2010 innbrakte hhv. 29, 49 og 37 tonn sjkreps. Teinefisket etter sjkreps har blitt svrt populrt blant fritidsfiskere de siste rene. Mye av den kende interessen for krepsefisket skyldes nok at hummerfisket de siste rene har vrt drlig. I enkelte omrder av kysten florerer det med krepseteiner. Siden det er pent for fiske hele ret og fisket ikke er regulert p andre mter enn Sjkreps at fritidsfiskere 450 Havomrder kun kan fiske med 400 Kyst (innenfor 12 nm) 350 20 teiner, er 300 det en allmenn 250 oppfatning blant 200 krepsefiskere 150 at bestanden 100 50 beskattes hardt i 0 kystfarvannet.
Fakta om bestanden:
sjkreps lever p 20800 m dyp, p bltbunn av sandblandet mudder eller leire hvor den graver opptil 2030 cm dype huler. voksne sjkreps er stedbundne. I hvor stor grad de frittflytende larvene spres mellom bestandene vet man lite om. sjkrepsen har en blekoransje farge. navnet nephrops, nyreyne, kommer fra de nyrefor mede ynene. hunnen gyter om sommeren og brer de 1 0005 000 eggene under halen i 89 mneder. Larvene driver fritt i sjen i 1160 dager fr de bunnslr. sjkreps jakter om natten, og gjemmer seg i hulen sin om dagen. sjkrepsen er altetende og tar krepsdyr, bltdyr, brstemark og tsler. selv blir den spist av mange arter bunnfisk, for eksempel torsk. Forekomst av sjkreps i Middelhavet og adriaterhavet viser at arten trives under relativt hye temperaturer og derfor trolig kan tilpasse seg temperatur kninger i dens mer nordlige leveomrder.
Landinger (tonn)
147
kysten
Sjkreps
nordsjen/sKagerraK
Sjkreps Nephrops norvegicus Andre norske navn: bokstavhummer,
keiserhummer, rekekonge
Familie: nephropidae Maks lengde: 2425 cm Levetid: opptil 15 r Leve- og gyteomrde: vestlige Middelhavet og
Status og rd
nordstatlanteren fra Marokko til troms og rundt Island og storbritannia Gytetidspunkt: om sommeren Fde: krepsdyr, bltdyr, brstemark og tsler Srtrekk: sjkreps gjemmer seg i hulene sine p dagtid, og eggbrende hunner gr sjelden ut. Fangstene varierer derfor gjennom dgnet og domineres av hanner.
Nkkeltall:
Sjkreps i Norskerenna vest for Lindesnes og i Skagerrak/Kattegat regnes som to separate bestander. Norge foretar ingen overvking av sjkrepsbestandene, i motsetning til Danmark og Sverige som nylig har startet opp overvking av bestanden i Skagerrak/Kattegat ved bruk av undervannsvideo. Telling av krepsehuler p bunnen ved hjelp av video utgjr den sikreste metoden for estimere strrelsen p sjkrepsbestander. En antar ogs at fangstratene i sjkrepsfisket gjenspeiler utviklingen i bestandene, og i 2010 ble disse brukt til vurdere bestandsutviklingen da videoestimatene fremdeles er for usikre. Siden midten av 1990-tallet ser sjkrepsbestanden i Norskerenna ut til ha holdt seg stabil, mens bestanden i Skagerrak/Kattegat muligens har kt i lpet av 2000-tallet. I 20072009 var mengden utkast av smkreps stor i Skagerrak, noe som tyder p en god rekruttering. ICES konkluderer med at sjkrepsfisket er brekraftig siden bestandene ikke viser tegn til overbeskatning. Rd gis for to r av gangen, og for 2011 og 2012 anbefaler ICES at fangstene ikke overskrider gjennomsnittsfangsten de tre siste rene (20072009).
Fiskeri
(rd gis for to r av gangen): skagerrak/kattegat: 4 700 tonn. norskerenna: 640 tonn. sIste rs kvote, totaL og norsk: totalkvote i skagerrak/kattegat (2009 og 2010): 5 170 tonn. eukvote i norsk sone i norskerenna (2009 og 2010 ): 1 200 tonn. Ingen norske kvoter. sIste rs Fangst: skagerrak/kattegat (2009 ): 4 846 tonn, norsk: 128 tonn (fra skagerrak). norskerenna (2009): 477 tonn, norsk: 138 tonn. norsk FangstverDI: 23,9 mill. kroner (2009 )
kvoterD 2011 og 2012
Landinger (tonn)
Sjkrepsbestanden i Skagerrak/Kattegat fiskes av Norge, Sverige og Danmark, og litt av Tyskland. Danmark og Sverige dominerer fisket, med henholdsvis 70 og 27 % av fangstene i 2009. Norge fisker ikke i Kattegat. I 2009 ble det landet 4 846 tonn sjkreps fra Skagerrak og Kattegat, fra en kvote p 5 170 tonn. Landinger ligger omtrent p samme niv som i 2008. Bestanden i Norskerenna fiskes av Norge og Danmark. Anslagsvis 8090 % av landingene de siste rene er danske, men i 2009 sank deres andel til 69 %. I tillegg finnes det et lite britisk og svensk fiske her. Fra Norskerenna ble det kun landet 477 tonn i 2009, en nedgang fra 2008 og det laveste tallet p sytten r. De norske landingene fra Skagerrak kte jevnt fra 2005 til 2008 (figur), men sank i 2009 til 128 tonn, og videre i 2010 til 125 tonn. I Norskerenna kte de norske landingene fra 2006 til 2008. 2009-landingene (138 tonn) ligger p samme niv som ret fr. Landingene i 2008 og 2009 er blant de fem hyeste i tidsserien tilbake til 1993. I 2010 sank landingene til 123 tonn. Norge fisker ogs sm kvanta fra det sentrale Nordsjen, og i 20072009 ble det landet mindre enn to tonn herfra. Sjkreps fiskes med teiner og sjkrepstrl, og noe tas som bifangst i reketrl. Store mengder ikke-kommersielle arter tas ved sjkrepstrling i tillegg til at selve trlingen roter opp havbunnen. I det norske sjkrepsfisket er bruk av finmasket trl p vei ned, Sjkreps og flere og 5 000 flere bruker NorskerennaNorge 4 500 Norskerenna andre 4 000 maskevidde Skagerrak Norge 3 500 strre enn 3 000 Skagerrak andre 2 500 89 mm.
2 000 1 500 1 000 500 0
Fakta om bestanden:
Sjkrepslandinger (tonn) 19602009 fra Skagerrak og Norskerenna fordelt p Norge og andre land. I Skagerrak fisker hovedsakelig Danmark og Sverige, mens Danmark tar det meste av fangstene i Norskerenna. Kilde: ICES, Fiskeridirektoratene i Norge og Danmark og Sveriges Fiskeriverk. Nephrops landings (tonnes) 19602009 from Skagerrak and the Norwegian Deep by coun try (Norway and other countries). In Skagerrak it is mainly Denmark and Sweden who are fishing, while Denmark takes the largest part of the catches from the Norwegian Deep. Sources: ICES, the Norwegian, Danish and Swedish Directorates of Fisheries. Kontaktperson: guldborg svik | guldborg.soevik@imr.no
sjkreps lever p 20800 m dyp, p bltbunn av sandblandet mudder eller leire hvor den graver huler inntil 2030 cm ned i sedimentet.voksne sjkreps er stedbundne. I hvor stor grad de frittflytende larvene spres mellom bestandene vet man lite om. sjkrepsen har en blekoransje farge. navnet nephrops, nyreyne, kommer fra de nyreformede ynene. hunnen gyter om sommeren og brer de 1 0005 000 eggene under halen i 89 mneder. Larvene driver fritt i sjen i 1160 dager fr de bunnslr. om dagen gjemmer sjkrepsen seg i hulen sin, mens den jakter om natten. sjkrepsen er altetende og tar krepsdyr, bltdyr og brstemark s vel som tsler. selv blir den spist av mange arter bunnfisk, for eksempel torsk. Forekomst av sjkreps i Middelhavet og adriaterhavet viser at arten trives under relativt hye temperaturer og derfor trolig kan tilpasse seg eventuelle temperatur kninger i dens mer nordlige leveomrder.
1960
2000
1975
1985
1980
1990
1965
148
1970
ressurser
1995
2005
Skjell
HANESKJELL
svalbard. P kysten av troms og Finnmark og i relikte populasjoner p vestlandet Alder ved kjnnsmodning: 46 r Strrelse: kan bli opptil 13 cm Levetid: opptil 30 r
Nkkeltall:
kvote 2010/11: 250 tonn rundskjell totaLFangst 2010: Ingen registrert
fangst
Status og rd
Fangsten av haneskjell i Norge er liten og foregr kun i kystomrdene i Troms og Finnmark. Feltene i ytre Troms ble sist underskt i 2009, og forekomstene var p samme niv som ved forrige underskelse i 2007. Fisket etter haneskjell har vrt beskjedent de senere rene, og den rlige totalkvoten har ikke vrt fanget. P slutten av 1980-tallet foregikk det et omfattende haneskjellfiskeri p de store skjellfeltene i Svalbardsonen. Dette fisket ble avsluttet i 1992. Etter en underskelse av de viktigste feltene i 1994 og 1996, ble det bestemt overvke feltene med ti rs mellomrom. En underskelse av feltene ved Bjrnya og Moffen i august 2006 viste god rekruttering og at skjelltettheten mlt i fangstrate (CPUE) hadde kt i forhold til situasjonen like etter at fisket ble avsluttet i 1992. Skjelltettheten var imidlertid langt lavere enn ved underskelsene i 1986/87. Det gis ikke kvoterd for haneskjellbestandene i Svalbardsonen, men kvoten innenfor grunnlinjen ble anbefalt til vre 250 tonn rundskjell i 2009/10.
Fiskeri
Fakta om bestanden:
De siste ti rene har fisket innenfor grunnlinjen vrt beskjedent, og i de senere rene har ikke totalkvoten blitt tatt. Iflge statistikk fra Norges rfisklag ble det landet ca. 26 tonn haneskjell (rund vekt) i norsk sone i 2008. Dette tilsvarer en fangst p ca. 23 tonn renset skjell, alts langt under totalkvoten. Det er ikke landet haneskjell i norsk sone etter 2008.
haneskjell er en arktisk/boreal art som finnes langs kysten av nordnorge, ved jan Mayen og i svalbardsonen. skjellet lever festet til substratet og trives best i strmrike omrder p skalt hardbunn hvor substratet bestr av stein, grus eller tomskall. nringen til skjellet er partikulrt materiale som filtreres fra vannmassene. Dette gjr skjellet svrt avhengig av rssyklusen i primrproduksjonen nr det gjelder kvaliteten p nringen. haneskjell er i motsetning til mange andre kamskjellarter srkjnnet, og gyter tidlig p sommeren.veksten er relativt langsom, og haneskjellet kan bli opptil 30 r gammelt. P feltene i nordnorge nr skjellet fangstbar strrelse (65 mm skallhyde) i lpet av 68 r.
Kontaktperson: jan h. sundet | jan.h.sundet@imr.no

149
kysten
Haneskjell Chlamys islandica Leveomrde: jan Mayen, ved bjrnya, hopen og
Skjell
STORT KAMSKJELL
Foto: yvind sstrand
Stort kamskjell Pecten maximus Familie: Pectinidae Levetid: over 20 r, 1718 cm skallhyde,
maks vekt 500600 gram.

Leveomrde: Lever i en fordypning i bunnsedi
mentet og delvis dekket av sediment.

Gyteomrde og -tid: gyter i sommerhalvret.
Stort kamskjell fra Froan fordelt i ulike aldersgrupper. Age distribution of Great scallop from Froan.
befruktning fritt i vannmassene hvor larvene utvikler seg og bunnslr etter mer enn n mned. Fdevaner: skjellenes fde bestr av bde planteplankton, bakterier, andre mikroorganis mer og ddt organisk materiale.
Nkkeltall:
Fangst 2010: 748 tonn norsk FangstverDI: 16
kysten
Basert p oppdatert informasjon fra Havforskningsinstituttet er stort kamskjell i 2010 fjernet fra Norsk rdliste for arter og plassert i kategori livskraftig (LC ). Den var tidligere plassert i kategori srbar (VU ). Denne plasseringen var gjort p feil grunnlag. I Norge hstes stort kamskjell kun ved dykking. Kjerneomrdet er i Sr-Trndelag, og totalfangsten var p 748 tonn i 2010, det samme som i 2009. Viktig kunnskap om reproduksjonsevne og rekruttering har vrt fremskaffet gjennom Havforskningsinstituttets rlige underskelser av alderssammensetning i bestanden som det hstes fra i Trndelag. Overvking av biologiske data fra bestandene og kt kunnskap om bestandsstrukturen er en viktig forutsetning for kunne oppn en langsiktig brekraftig forvaltning og hsting. I juni 2010 gjennomfrte Havforskningsinstituttet underskelser i Froan. Resultater av aldersammensetningen var i samsvar med tidligere underskelser, og tyder p at reproduksjonsevne og rekruttering i bestanden som fiskes er god og varierer lite mellom r. Instituttet deltar i Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold der naturtyper med store forekomster av kamskjell er en del av prosjektet. Det arbeides med utvikle en metode for effektivisere kartleggingen basert p feltregistreringer og modellering. Som del av dette prosjektet er det i 2010 gjort flere observasjoner av bestander p bunnomrder ned til 90 meters dyp. Dette er viktig dokumentasjon av den del av bestanden som ikke er fangstbar ved dykking, men som kan bidra til rekrutteringen. Prosjektet bidrar til kt kunnskap om utbredelse og rekruttering. Flere observasjoner p Vestlandet de siste rene tyder p at forekomster av kamskjell ker p grunt vann, helt opp til dybder rundt 5 meter. Dette har tidligere vrt svrt uvanlig. Med bakgrunn i disse observasjonene og muligheten for at endring i klima kan pvirke utbredelse av stort kamskjell p grunne omrder, har Havforskningsinstituttet etablert lokaliteter hvor vi nsker overvke utviklingen i dybdeutbredelse. De frste underskelsene ble gjort hsten 2008.
Fiskeri
Status og rd
millioner kroner
Fakta om bestanden:
Fangst (tonn)
Siden 2000 har den registrerte omsetningen vrt p 500900 tonn kamskjell (figur). Fangstene var p til sammen 748 tonn i 2010, det samme som i 2009, og fortsatt lavere i 20062008. Mer enn 80 % av landingene skjer ved Hitra, Frya og Froan. Her har det vrt en nedgang i fangstene de siste to rene p grunn av redusert ettersprsel i markedet. Stort Stort kamskjell kamskjell fangstes 1000 ved dykking, og 900 Helgeland fiskerne opererer 800 N-Trndelag Nordmre 700 i dykkerlag fra S-Trndelag 600 merkeregistrerte 500 farty.
400
300
200 100
0 1999 2002 1994 1997 2005 2008
1993
1995
1996
1998
2000
2001
2003
2004
2006
2007
2009
Registrert omsetning av stort kamskjell. Kilde: Norges Rfisklag Catch of Great scallop based on sales turnover. From:The Norwegian Fishermen's Sales Organisation. Kontaktperson: ivind strand | oivind.strand@imr.no
150
ressurser
2010
stort kamskjell er utbredt langs kysten av det nordstlige atlanterhavet fra Den iberiske halvy i sr til vestfjorden i nord. skjellet finnes fra like under tidevannssonen og ned til mer enn 100 meters dyp. I norske farvann er de strste forekomstene registrert p mellom 530 meters dyp, i trndelagsfylkene og nordland. kamskjellet ligger vanligvis i en fordypning i bunnsedimentet med den flate siden vendt opp, i flukt med bunnoverflaten og dekket av sediment. skjellet finnes helst i strmsterke omrder og p bunn av ulik sammensetning; fra fin til grov grus, med eller uten innblanding av mudder og organisk materiale. skjellenes fde bestr av planteplankton, bakterier, andre mikro organismer og ddt organisk materiale (detrius). Frittsvevende planteplankton og mikroskopiske alger knyttet til bunnsubstratet er den viktigste fden.vann transporterer fde til skjellene, og mange steder vil faktorer som dyp, tidevann og vannbevegelse pvirke variasjonen i skjellenes fdetilgang. sammen med sesongvariasjoner i planteplanktonproduksjon, gjr dette at bde mengden og kvaliteten p skjellenes nring kan variere mye. utbredelsen av stort kamskjell i norske farvann er i vesentlig grad begrenset av lave vintertemperaturer og lav saltholdighet. klimaendring med milde vintrer vil derfor trolig fre til at bestanden kan ke utbredelse lenger nordover. kamskjell er lite tolerant for lav saltholdighet, og endring i tilfrsel av ferskvann til kystvannet kan ogs endre utbredelsen i kystsonen.
Steinbit
Det er tre artar av steinbit i norske farvatn: grsteinbit (Anarhichas lupus), flekksteinbit (A. minor) og blsteinbit (A. denticulatus). Det er frst og fremst i Barentshavet at havforskarane har oversikt over bestandsutviklinga til desse tre artane. Barentshavet er det viktigaste utbreiingsomrdet for flekksteinbit og blsteinbit, mens grsteinbit har ei mykje vidare utbreiing langs heile norskekysten og i Nordsjen. Fr desse omrda er det stort sett berre fangststatistikken vi har sttte oss til. Det russiske havforskingsinstituttet (PINRO ) har fulgt bestandsutviklinga til alle tre artane i Barentshavet sidan 1979 (figur 1). Fr 1979 til 1985 var det ein klar nedgang i frekomstane av flekksteinbit og blsteinbit etter ein tirsperiode med srs intensivt fiske av den sovjetiske trlflten. Fram til 2000 heldt blsteinbitbestanden seg nokolunde stabil, men har det siste tiret blitt ytterlegare redusert. Bestanden av flekksteinbit har halde seg stabil sidan 1985, mens bestanden av grsteinbit i Barentshavet har vist ein aukande trend i same tidsrom. Havforskingsinstituttet har kartlagt mengdene av dei tre steinbitartane under det rlege vintertoktet (februar) i det srlege Barentshavet tilbake til 1981. Utviklinga er stort sett i samsvar med dei russiske resultata. Resultat fr vintertoktet i 2010 viste at talet p blsteinbit var 32 % av langtidsgjennomsnittet 19812003, flekksteinbit var p same niv som langtidsgjennomsnittet og at talet p grsteinbit var meir enn fordobla. Mlt i biomasse var det mest flekksteinbit (24 790 tonn), mens mengdene av blsteinbit og grsteinbit vart mlt til hvesvis 14 370 tonn og 7 250 tonn. Det er frst og fremst Noreg og Russland som driv direkte fiske p steinbit. Andre land rapporterte berre 175 tonn steinbit, tatt som bifangst i andre fiskeri, til norske myndigheiter i 2009. Fr 1905 til 1950 auka dei internasjonale fangstane av steinbit i Barentshavet og langs kysten fr 100 til 14 000 tonn. Etter dette varierte dei rlege fangstane mellom 6000 og 44 500 tonn (1998). Etter toppret 1998 har dei totale fangstane nord for Stad blitt mindre, og har lagt kring 15 000 tonn dei siste ra. Det hge kvantumet i ra 19972003 skuldast frst og fremst eit intensivt fiske etter blsteinbit. Arten var lite utnytta tidlegare, men vart no ekstra populr p grunn av bifangstreguleringar av andre artar, bl.a. blkveite og ein aukande russisk marknad. Dette intensive fisket er nok rsak til den negative bestandsutviklinga av blsteinbit i seinare r.
Bestandsutvikling steinbitartane
250 200
Bestand 1000 tonn
Status og rd
Grsteinbit Anarhichas lupus Familie: anarhichadidae
Nkkeltal:
kvoterD: ingen kvoterd sIste rs norsk Fangst: 944
tonn, i tillegg 373 tonn steinbit som ikkje er registrert p art norsk FangstverDI (2009): 39 mill. kroner (alle steinbitartar til saman)
Fiskeri
150 100 50 0 1989
Blsteinbit Flekksteinbit Grsteinbit Totalt
Registreringer
19722010
Fakta om bestanden:
Figur 1. Bestandsutviklinga (i tusen tonn) til dei tre steinbitartane i Barentshavet i perioden 19792008 iflgje russiske botntrltokt. 1: Grsteinbit, 2: Flekksteinbit, 3: Blsteinbit, 4:Total biomasse (Shevelev 2008). Abundance (in thousand tons) of the three wolffish species in the Barents Sea in 19792008 according to Russian scientific demersal surveys. 1: Atlantic wolffish, 2: Spotted wolffish, 3: Northern (jelly) wolffish, 4:Total biomass (Shevelev 2008).
16 000 14 000
Blsteinbit Flekksteinbit Grsteinbit Steinbiter ubest. Totalt
30 000 25 000 20 000
12 000 10 000
Blsteinbit Flekksteinbit Grsteinbit Totalt
8 000 6 000 4 000

2 000 0
15 000 10 000 5 000 0 2000 2001 2006 2007 2008 2009
Figur 2. Norsk (til venstre) og russisk (til hgre) fangst av dei ulike steinbitartane nord for 62N i perioden 20002010 (statistikken for 2010 er frebels). Norwegian (left) and Russian (right) official landings of the different wolf fish species north of 62N in 20002010 (data for 2010 are preliminary). Kontaktperson: kjell nedreaas | kjell.nedreaas@imr.no
ressurser
grsteinbiten er mykje meir stasjonr enn dei to andre steinbitartane. han er i tillegg meir kystnr og lever p grunnare vatn. steinbiten har ein sesongmessig beitesyklus. I perioden oktobermai skifter dei ut tennene og sluttar d beite. grsteinbiten fornyar tennene kvart r og utskifting av tenner og gyting fregr gjerne tidleg i perioden. Den reproduksjonsmessige syklusen ser ut til vare over to r. gytinga fregr over fleire mnader fr vr til haust. nokre modne individ hoppar gjerne over ein gyteperiode. gyteomrda til grsteinbiten ligg nr kysten, i fjordar og vgar p 50150 meters djup. egga til alle tre artane er store, mellom 4 og 6 mm i diameter, og gonaden kan utgjere opptil 2535 % av kroppsvekta. alle egga modnar samtidig, og heile eggmassen blir klistra som ein ball til ein steinete sjbotn. hofisken modnar tidlegare og ved ein mindre storleik enn hannfisken. ein har s langt ikkje klart pvise rennande melke hos hannfisken, truleg p grunn av den korte perioden at dette fregr. egga blir klekte etter 910 mnader, og larvane flyt opp mot overflata og blir frt vidare med havstraumar til dei ved ein viss storleik skjer ned mot botn igjen. utbreiinga av ungfisk av dei ulike steinbitartane blir mellom anna pverka av kva djup eggmassen blir lagt i forhold til havstraumane.
| h av f o r s K n i n g s r a p p o rt e n
Tonn
Tonn
2007
1979
1981
1983
1985
1987
1991
1993
1995
1997
1999
2001
2003
2005
2004
2007
2009
2000
2001
2002
2003
2005
2006
2008
2010
2010
2002
2003
2004
2005
151
Maks storleik: 125 cm og 20 kg Levetid: 2025 r Leveomrde: barentshavet, norskekysten og nordsjen Hovudgyteomrde: nr kysten, i fjordar og vgar p 50150 meters djup Fde: Pigghudar (krkebollar), muslingar, sniglar og krabbar
Flekksteinbit Anarhichas minor
Familie: anarhichadidae Maks storleik: 180 cm og 26 kg Levetid: 40 r Leveomrde: barentshavet og spreidd srover til nordsjen Hovudgyteomrde: srvestlege delen av barentshavet p 300400 meters djup Fde: Pigghudar (krkebollar og slangestjerner), sneglar og muslingar. Fisk som fde blir viktigare med auka alder.
Nkkeltal:
kvoterD: ingen sIste rs norsk Fangst: 2276
Blsteinbit Anarhichas denticulatus Familie: anarhichadidae Maks storleik: 138 cm og 32 kg Levetid: 16 r Leveomrde: barentshavet og spreidd i norskehavet Hovudgyteomrde: Langs kontinentalskrninga djupare enn 400 meter Fde: Pigghudar og muslingar, ogs fisk
Nkkeltal:
kvoterD: ingen sIste rs norsk Fangst: 365
Registreringer
19722010
Registreringer
19722010
Fakta om bestanden:
Flekksteinbit vandrar fleire hundre kilometer mellom gyte, beite og overvintringsomrde. Flekksteinbiten lever p djupare vatn, der tempe raturen og saltinnhaldet varierer mindre. steinbiten har ein sesongmessig beitesyklus. I perioden oktobermai skifter dei ut tennene og sluttar d beite. Den reproduksjonsmessige syklusen ser ut til vare over to r. gytinga fregr over fleire mnader fr vr til haust. nokre modne individ hoppar gjerne over ein gyteperiode. Dei viktigaste gytefelta til flekksteinbiten meiner ein er i den srvestlege delen av barentshavet, p 300400 meters djup, der atlanterhavsstraumen delar seg i ei grein innover i barentshavet og ei grein nordover mot vestspitsbergen. egga til alle tre artane er store, 46 mm i diameter, og gonaden kan utgjere opptil 2535 % av kroppsvekta. alle egga modnar samtidig, og heile eggmassen blir klistra som ein ball til ein steinete sjbotn. hofisken modnar tidlegare og ved ein mindre storleik enn hannfisken. ein har s langt ikkje klart pvise rennande melke hos hannfisken, truleg p grunn av at dette berre fregr ein kort periode. egga blir klekte etter 910 mnader, og larvane flyt opp mot overflata og blir frt vidare med havstraumar til dei ved ein viss storleik skjer ned mot botn igjen. utbreiinga av ungfisk av dei ulike steinbitar tane blir mellom anna pverka av kva djup eggmassen blir lagt i forhold til havstraumane.
beite og overvintringsomrde. han lever p djupare vatn, der temperaturen og saltinnhaldet varierer mindre. steinbiten har ein sesongmessig beitesyklus. I perioden oktobermai skifter dei ut tennene og sluttar d beite. utskifting av tenner og gyting fregr seint i perioden hos blsteinbiten. Den reproduksjonsmessihge syklusen ser ut til vare over to r. gytinga fregr over fleire mnader fr vr til haust. nokre modne individ hoppar gjerne over ein gyteperiode. gytefelta til blsteinbiten er langs kontinental skrninga djupare enn 400 meter. egga til alle tre artane er store, 46 mm i diameter, og gonaden kan utgjere opptil 2535 % av kroppsvekta. alle egga modnar samtidig, og heile eggmassen blir klistra som ein ball til ein steinete sjbotn. hofisken modnar tidlegare og ved ein mindre storleik enn hannfisken. ein har s langt ikkje klart pvise rennande melke hos hannfisken, truleg p grunn av den korte perioden at dette fregr. egga blir klekte etter 910 mnader, og larvane flyt opp mot overflata og blir frt vidare med havstraumar til dei ved ein viss storleik skjer ned mot botn igjen. blsteinbiten skil seg noko ut fr dei andre artane ved ha eit meir pelagisk levevis gjennom heile livet. utbreiinga av ungfisk av dei ulike steinbitartane blir mellom anna pverka av kva djup eggmassen blir lagt i forhold til havstraumane.
Fakta om bestanden: blsteinbit vandrar fleire hundre kilometer mellom gyte,
152
ressurser
Taggmakrell
nordsjbestanden, med ulike gyteomrder: vest av De britiske yer og Irland, utenfor Portugal og spania og i srlige del av nordsjen Maks strrelse: 40 cm og 1,6 kg Levetid: opptil 40 r Fde: bunndyr om vinteren, og plankton, yngel og liten brisling, sild og blekksprut om sommeren
Nkkeltall:
Det norske fisket beskatter vestlig taggmakrell. Datagrunnlaget og kunnskapen om taggmakrell er ikke god nok til gjre en fullstendig bestandsevaluering, derfor er ikke status for bestanden kjent. Basert p de siste mlingene av gytebestand i 2010 klassifiserer ICES at bestanden har fullt reproduksjonspotensial. Fiskeddeligheten har vrt relativt lav de siste rene. En internasjonal eggunderskelse p vestlig taggmakrell ble gjennomfrt i 2010. Gytebestanden, som var p sitt hyeste i 1988, gikk nedover fram til 2004. I 2005 og 2006 var det en svak kning. Den oppdaterte mengdeberegningen fra de internasjonale eggunderskelsene p vestlig taggmakrell gav en gytebestand p 2,01 millioner tonn i 2010. Det er om lag 30 % lavere enn estimatet fra 2007. Forventet fangst i 2010 er p 185 000 tonn. Anbefalt totalkvote for 2011 er satt til 181 000 tonn. Fangst av umoden taggmakrell i oppvekstomrder som Den engelske kanal og sr av Irland har kt foruroligende. 2001-rsklassen har vrt usedvanlig godt representert i dette fisket siden 2002. Dette skyldes nok at fisket har vrt intensivert i disse omrdene, men ogs at det sannsynligvis er en relativt god rsklasse. 2001-rsklassen er estimert til om lag en tredjedel av strrelsen p den store 1982-rsklassen, og er den strste rsklassen som er observert siden 1982.
Fiskeri
Status og rd
Internasjonal fangst av vestlig taggmakrell kte sterkt fra 62 000 tonn i 1982 til en topp p 580 000 tonn i 1995. kningen i fangst og bestandsstrrelse skyldtes den usedvanlig sterke 1982-rsklassen. Siden 1995 har det jevnt over vrt nedgang i fangstene. I 2007 var fangsten 123 000 tonn, det laveste siden 1995. Det norske fisket er uregulert og foregr i norsk sone i Norskehavet/ Nordsjen i oktober-november. Det norske fisket har variert. Tall for 2009 viser en fangst p 72 619 tonn. I 2010 fanget Norge 12 655 tonn taggmakrell. Inntil for f r siden gikk det meste av de norske fangstene til mel og olje, men i de siste rene har hovedmengden blitt eksportert til konsummarkedet i Japan til gode priser. Andre store aktrer i fisket er Nederland, Irland, Danmark og Spania. Det er stort sett bare Norge som fisker med snurpenot, vanlig redskap ellers er trl.
Taggmakrell
700 600 500
Fangst (1000 t)
Srlig bestand Nordsjbestand Vestlig bestand Norsk fangst av vestlig bestand
Fakta om bestanden:
400 300 200 100 0 1990 1994 1986 1984 1988 1996 1998 2000 2004 2006 1982 1992 2002 2008
I nordstatlanteren er taggmakrellen utbredt fra afrika til ca. 66n, inklusiv Middelhavet, svartehavet og skagerrak. I de europeiske fiskeomrdene er det tre taggmakrellbestander som har ftt navn etter gyteomrdene sine. Den srlige bestanden gyter utenfor spania og Portugal, den vestlige gyter i biscaya, vest av Irland og storbritannia, og nordsjbestanden gyter i srlige nordsjen.vestlig taggmakrell gyter stort sett i samme omrde og til samme tid som vestlig makrell. etter gyting foretar den ogs en tilsvarende nrings vandring inn i norskehavet og nordsjen. I motsetning til makrell i de samme farvannene, forvaltes taggmakrell som tre individuelle bestander. Fangstene fordeles p bestand i forhold til nr og hvor fangstene er tatt. underskelser av taggmakrellens rogn sekker har vist at det med dagens teknikk er umulig finne ut hvor mange egg en hunnfisk gyter. Det ser nemlig ut til at taggmakrell kan justere eggproduksjonen i lpet av gytesesongen. Derfor er det heller ikke mulig regne om eggproduksjonen til gytebestand.
Utvikling av rapportert norsk fangst av vestlig taggmakrell samt total fangst av den vestlige, srlige og nordsjbestanden. Development of the reported Norwegian catch (red) of western horse mackerel and the total catch of western (blue), southern (green) and North Sea (orange) horse mackerel.
Kontaktperson: Leif nttestad | leif.nottestad@imr.no

153
Det er ingen omforent kvote eller forvaltning av bestanden, og i norsk konomisk sone er fisket nrmest fritt kvoterD 2011: 181 000 tonn kvoterD 2008 2010: 180 000 tonn norsk FangstverDI 2009: 285 mill. kroner norsk eksPortverDI 2009 : 345 mill. kroner
Foto: Leif nttestad
Taggmakrell Trachurus trachurus Andre norske navn: hestmakrell, hestemakrell Gyteomrde: tre bestander, vestlig, srlig og
Tare
STORTARE
Foto: henning steen
Stortare Laminaria hyperborea Familie: Laminariaceae Maks strrelse: Ca. 3 m og ca. 4 kg Levetid: Inntil 20 r Leveomrde: I strmrike kystomrder p
Stortarevegetasjon i Nord-Trndelag. Kelp bed in NordTrndelag.
Status og rd
Stortare danner tareskogene langs norskekysten. Disse skogene skaper et tredimensjonalt milj som er tilholdssted for en rekke organismer og viktige oppvekst- og nringsomrder for mange fiskearter. Bortfall av tarevegetasjon kan derfor ha store kologiske og konomiske ringvirkninger. Krkebollebeiting og taretrling er to viktige rsaker til tap av tareskog. Krkebollene beiter ned all tare over store flater, og str for det strste biomassetapet av tareskog langs norskekysten. Kunnskapen rundt rsakene til oppblomstringen av krkeboller, og den massive nedbeitingen av tareskogene langs kysten av Nord-Norge er mangelfull. Taretrling gr mest ut over de store tareplantene, mens smplantene som overlever vokser raskere pga. bedre lysforhold, og vil med tiden reetablere tareskogen. P grunn av kuperte bunnforhold, som er lite tilgjengelig for taretrlen, er det vanligvis store partier med uberrt tareskog i omrdene der det hstes stortare. Selv om tarehstingen er et avgrenset inngrep, vil likevel tareskogens kologiske funksjon reduseres i en viss periode avhengig av uttaksgraden og tarevegetasjonens reetableringsevne.
Overvking
kysten
hard bunn fra lavvannsgrensen og ned til ca. 3040 m dyp. Srtrekk: bestr av et festeorgan og en stilkdel (som begge er flerrige), og et oppsplittet blad som nydannes hvert r. Hsting: hstes p 220 meters dyp p kyst strekningen rogalandsrtrndelag. Fylkene er delt inn i rullerende hstefelter, og det enkelte felt er pent for taretraling hvert femte r (hvert fjerde r i rogaland).
Nkkeltal:
rLIg Fangst:
Ca. 150 000 tonn, dvs. mindre enn n prosent av den stende biomassen langs norskekysten som er beregnet til ca. 50 millioner tonn.
eksPortverDI For stortare og grIsetang:
Ca. en halv milliard kroner per r.
Hvert r overvker Havforskningsinstituttet tilstanden i taresamfunnene og effekter av tarehsting p faste stasjoner p kyststrekningen RogalandSr- Trndelag. Overvkingen inkluderer stasjoner bde i hstefelt og i referanseomrder som er stengt for taretrling. Hsten 2010 ble det ogs gjort underskelser fr og etter prvehsting av stortare i Nord-Trndelag, et omrde der det ikke har vrt hstet tare tidligere. Underskelsene gjres ved hjelp av undervannskamera, og tarevegetasjonens dekningsgrad, tetthet, plantehyde, rekruttering, pvekstorganismer, antall krkeboller og fisk registreres langs faste videotransekt. Siden 2008 har instituttet underskt tarevegetasjonen i utvalgte omrder i Nord-Norge, bl.a. i Troms i forbindelse med nasjonalt program for naturtypekartlegging, og i Porsanger i forbindelse med EPIGRAPH -prosjektet.
Resultater
Fakta om bestanden:
Observasjoner av tare p referansestasjonene langs kyststrekningen HordalandNord-Trndelag i 2010 viser sm endringer fra tidligere r. Tarevegetasjonens tilstand m klassifiseres som meget god og stabil, med en gjennomsnittlig dekningsgrad av stortare p over 80 % i de fleste omrder. I Sr-Trndelag er tarevegetasjonen i enkelte omrder redusert som flge av beiting av rd krkebolle, Echinus esculentus. Observasjonene i 2010 tyder imidlertid p at krkebolletettheten langs deler av srtrndelagskysten er lavere enn i foregende r. I de nye prvehstingsomrdene i Nord-Trndelag var tettheten av krkeboller moderat, og tarevegetasjonen meget velvokst med en gjennomsnittlig biomassetetthet estimert til ca. 30 kg tare per kvadratmeter. Det er registrert spor etter taretrling p flere av hstefeltene. Det synlige uttaket av tare som ble observert p overvkingsstasjonene i 2010 var i gjennomsnitt 24 % av stende tarevegetasjon, mens uttak p ca. 75 % ble observert p enkelte hstefelt bde i Mre og Romsdal og i Sr-Trndelag. Sporene etter taretrlingen avtar med tid etter siste hsteperiode, og gjenveksten av tare p trlflatene virker generelt god fra r til r. Ca. 4 r etter at feltene har vrt hstet er gjenveksten av tare over 90 %.
stortare (Laminaria hyperborea) utgjr over 80 % av makroalgebiomassen langs norskekysten. utbredelsen av stortare er begrenset til den stlige delen av nordatlanteren, fra Portugal i sr til kolahalvya i nord. arten vokser langs hele norskekysten. Langs store deler av kysten i nordnorge er tarevegetasjonen helt nedbeitet av krkeboller. stortare hstes gjennom trling p kyststrekningen rogalandsrtrndelag.
Nord-Trndelag Sr-Trndelag Mre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland
Stortare
100
Hstet kvantum (tusen tonn)
80
60
40
20
0 1985 1990 1995 2000 2005 2010
rlig hstekvantum av stortare i tusen tonn fordelt p fylker. Yearly landings of kelp in thousand tonnes by counties. Kontaktperson: henning steen | henning.steen@imr.no
154
ressurser
Tobis
Tobis Ammodytes marinus Andre norske navn: havsil Familie: ammodytidae Gyteomrde: vikingbanken til danskekysten,
Dogger, storbritannia og ved shetland

Leveomrde: som gyteomrde Fde: sm planktoniske krepsdyr (raudte),
Fra 2011 behandles tobis i Nordsjen, Shetland og Skagerrak/Kattegat som sju separate bestander. Norge har valgt forvalte tobis i norsk sone i henhold til ny forvaltningsmodell, skalt omrdebasert forvaltning (se kart i temaartikkel). Instituttets akustiske mlinger av tobisbestanden i norsk sone i 2009 viste hye konsentrasjoner, men p noks begrensete omrder. P grunnlag av rdene vre ble norsk sone stengt for tobisfiske i 2009 for f en spredning av bestanden. Stengningen var vellykket. I 2010 viste akustiske mlinger en betydelig kt utbredelse av bestanden. Dette ga grunnlag for en kvote p 50 000 tonn i norsk sone i 2010, begrenset til omrdene 1b, 2b og 3b. Tobisbestanden vurderes vre innenfor sikre biologiske grenser i omrdene 1, 2 og 3 (norske omrder), og i 2011 er det satt en kvote p 60 000 tonn som kan beskattes i omrdene 1a, 2a, og 3a. Dette rdet er endelig, men p grunnlag av tokt vren 2011 vil det senest 5. mai komme et oppdatert kvoterd og vurdering om omrde 5 kan pnes. Omrdene 4 og 6 har ikke brekraftige gytebestander og vil derfor ikke bli pnet i 2011. De siste ICES -beregningene viser at gytebestanden for tobis i Doggerbankomrdet (omrde 1, ICES ) fluktuerte uten noen spesiell tendens fram til slutten av 1990-tallet. I perioden 20002006 svingte bestanden rundt kritisk grense (160 000 tonn), men har siden 2007 vrt innenfor sikre biologiske grenser. P grunn av god rekruttering i 2009 ventes det en sterk gytebestand i 2011. Selv uten noen rekruttering i 2010 vil det vre mulig med en kvote p 210 000 tonn i 2011. Dette vil i s fall resultere i en gytebestand i 2012 p fre-var-grensa p 215 000 tonn. Utvikling i tobisbestanden i den srstre del av Nordsjen (omrde 2) fulgte i stor grad mnsteret fra Doggerbankomrdet med en markert nedgang rundt 2000. I perioden 20002008 svingte bestanden rundt kritisk grense (70 000 tonn), var innenfor sikre biologiske grenser i 2009, men falt like under fre-var-grensa i 2010. Som flge av god rekruttering i 2009 ventes det en sterk gytebestand i 2011. Selv uten noen rekruttering i 2010 vil det vre mulig med en kvote p 53 000 tonn i 2011. Bestanden i den sentrale stre del av Nordsjen og Skagerrak (omrde 3) l til dels betydelig under kritisk grense (100 000 tonn) i perioden 20012007. Prognoser for 2011 tilsier at gytebestanden vil ligge under fre-var-grensa p 195 000 tonn. Iflge ICES vil det kreve relativt god rekruttering i 2010 for at det skal vre grunnlag for tobisfiske i omrde 3 i 2011, men understreker samtidig at datagrunnlaget er lite siden de norske fangstdata ikke passer inn modellberegningene. Danmark og Norge fisker det meste av tobisen (se figur). Mellom 1990 og 2002 varierte landingene rundt et gjennomsnitt p 815 000 tonn, siden har de vrt betydelig lavere. I norsk konomisk sone (NS ) har nedgangen vrt srdeles stor, med reduksjoner p 8894 % i perioden 20032005 sammenlignet med perioden 19942002. I EU s konomiske sone var nedgangen i samme periode p 4474 %. Frst i seinere r er det satt kvoter for tobisfisket i Nordsjen. Med unntak av 2007 har imidlertid kvotene vrt s hye at det ikke har vrt begrensende for fiskeriet i EU -sona. I NS er tobisfisket sterkt Tobis 1200 begrenset; det var et lite forsksfiske Andre land 1000 i 2006, stengning i Norge 2009 og kvote800 begrensninger i 2007, 2008 og 600 2010. Til tross for at det benyttes 400 finmasket trl i tobisfisket (mindre 200 enn 16 mm), har bifangstene de 0 siste ra vrt under 3 %. Utvikling i rapportert fangst av tobis fra Nordsjen.
1990
1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 2006 2008 1978 1992 1994 1996 1998 2000 2002 1980 1982 1984 1986
Status og rd
fiskeegg og yngel
Levetid: blir sjelden over 10 r Maks strrelse: 24 cm og 0,1 kg Srtrekk: gjemmer seg ved bore seg
ned i sandbunnen
Nkkeltall:
kvote 2011: norsk
sone: 60 000 tonn i omrde 1a, 2a og 3a. oppdatert rd senest mai 2011 eusonen: ICesrd i februar 2011 kvote 2010: 50 000 tonn i norsk sone i omrde 1b, 2b og 3b. 400 000 tonn i eusonen, hvorav norske fiskere fisket 27 000 tonn
FangstverDI 2010 (norske FIskere):
151,3 millioner kroner
Fiskeri
Fakta om bestanden: tobis er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien. havsil er den viktigste i fiskeriet i nordsjen. P engelsk blir havsil kalt sandeel, sandl, et navn som m sies vre meget dekkende for denne fiskens biologiske egenart og fascinerende atferd. Den slvglinsende, leformete fisken holder nemlig til p sandbunn, der den tilbringer store deler av tida nedgravd. tobis er utbredt i klart avgrensete felt, der bunnforholdene tillater den grave seg ned. etter en lang dvaleperiode kommer den radmagre tobisen ut av sanden i april i tette stimer for beite p sm, nringsrike krepsdyr i de frie vannmassene. selv er den fde for en lang rekke arter av fisk, fugl og sjpattedyr. nr kvelden faller p vender tobisen tilbake til sitt skjul i sanden. Da er den ikke lenger tilgjengelig for fangst, og i tillegg er den godt beskyttet fra bli spist. omkring st. hans har ett r og eldre tobis vanligvis bygget opp tilstrekkelige fettreserver til g i dvale p nytt, mens rets yngel gjerne fortsetter beite utover hsten. ved nyttrstider kommer to r og eldre tobis ut av sanden for formere seg. De befruktede eggene avsettes i sand, mens de nyklekte larvene flyter fritt i vannet. straks etter gyting vender tobisen tilbake til sitt trygge skjul i sanden.
Landinger i 1000 tonn
Development in reported catch of sandeel in the North Sea. Kontaktperson: tore johannessen | torejo@imr.no
1988
2004
2010
155
Torsk
norsk kysttorsk nord for 62n

Kysttorsk Gadus morhua Gyte-, oppvekst- og beiteomrde: Fjorder og
kystnre omrder
Strrelse: 1,3 m og 40 kg Alder ved kjnnsmodning: 36 r. Kan bli 20 r,
men sjelden over 15 r

Antall egg: Frstegangsgytere kan gi 400 000 egg,
de eldste 15 millioner egg

Fde: Alt fra plankton til fisk
Status og rd
Bestanden av norsk kysttorsk avtok kontinuerlig fra 1994 til 2003, og har siden vrt p om lag samme lave niv. Gytebestanden i 2010 er beregnet til vre en av de laveste, og pga. hy fiskeddelighet kommer den sannsynligvis ikke til ke de nrmeste rene. ICES klassifiserer bestanden til ha redusert reproduksjonsevne, og sier at den ikke blir hstet brekraftig. Det er ikke etablert referansepunkter for kysttorsk fordi fangststatistikken er beheftet med usikkerhet. Historiske data for total fangst er vanskelige beregne, da det er usikkert hvor mye uregistrert fangst fritids- og turistfiskere har tatt. Bestandsberegningene og forholdet mellom gytebestand og rekruttering blir dermed ogs usikre. ICES mener likevel at beregnet bestand gjenspeiler den reelle utviklingen. P grunn av drlig rekruttering er det ventet ytterligere nedgang i bestanden de nrmeste rene. Siden 2004 har ICES anbefalt at det ikke blir fanget kysttorsk, en anbefaling som ogs gjelder for 2011. Iflge gjenoppbyggingsplanen som er forelpig godkjent av ICES, skal gytebestanden bygges opp til en gytebestands-toktindeks p 60 000 tonn. I 2010 ble denne estimert til vre 13 000 tonn. Det kommersielle fisket etter norsk kysttorsk foregr for det meste med passive redskaper som garn, line og juksa, men en del fanges ogs med snurrevad og trl. Noe kysttorsk tas sannsynligvis av trlere fra andre land, men kvantumet er s lite at det ikke er med i beregningene. Kysttorsken skilles fra nordstarktisk torsk ved hjelp av strukturen i vekstsonene p resteinene (otolittene). Andelen kysttorsk i prvetakingene sammen med rapporterte landinger av torsk innenfor 12-milsgrensen, brukes til beregne mengden kysttorsk som er fanget. Landingene av norsk kysttorsk har gradvis avtatt fra 1997 (78 000 tonn) og frem til 2005 (36 000 tonn) (figur). Fra 2005 til 2009 har fangsten vrt p om lag samme niv (38 000 tonn). Tallene for 2010 er enn ikke beregnet. Fra og med i r er et estimat p fritidsfisket inkludert i fangsttallene. Historiske tall for fangst og bestand blir dermed oppjustert.
Spesielle forhold Fiskeri
Nkkeltall:
AnbeFAlt Kvote: Ingen fangst Kvote: 21 000 tonn FAngst: 26 000 tonn (2009)
Kysten
Fakta om bestanden:
Norsk kysttorsk og nordstarktisk torsk fanges i blanding i de samme fiskerier, og i reguleringene blir kvotene for de to bestandene sltt sammen. Det betyr at den fastsatte kvoten for kysttorsk i liten grad er styrende for mengden kysttorsk som fanges. For begrense fisket av kysttorsk ble det innfrt nye reguleringer i 2005. Disse ble med sm justeringer viderefrt for rene 20062011. Hovedtanken bak de nye reguleringene er forskyve fangstpresset over fra kysttorsk til nordstarktisk torsk, slik at mest mulig av de totale landingene bestr av nordstKysttorsk nord for 62N arktisk 450 000 120 000 torsk. Det er 400 000 imidlertid 100 000 350 000 lite trolig at disse regu300 000 80 000 leringene er 250 000 tilstrekkelig 60 000 200 000 til stoppe nedgangen 40 000 150 000 i kysttorsk100 000 bestanden. 20 000
50 000 0
1988 1989 1990 1991 1992 1997 1998 2006 2007 1986 1999 1984 1985 1987 1993 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2008 1994 1995 1996 2009
Bestand og fangst (tonn)
Bestand (rde syler), gytebestand (mrkebl syler), fangst (sorte syler) og rekruttering (sort linje) av norsk kysttorsk, 19842009. Stock biomass (red columns), spawning stock biomass (dark blue columns), catch (black columns) and recruitment (black line) of Norwegian coastal cod, 19842009. Kontaktperson: erik berg | erik.berg@imr.no
156
ressurser
Antall rekrutter (2 r)
Det finnes flere bestander av kysttorsk langs kysten fra stad til russegrensen. Andelen kysttorsk ker fra nord mot sr. Mengden ker derimot fra sr mot nord, og ca. 75 % finnes nord for 67n. Kysttorsk finnes fra tarebeltet og ned mot 500 meter. Den gyter langt inne i de fleste fjordene eller i sidearmer i strre fjordsystemer, men ogs i samme omrder som nordstarktisk torsk. Kysttorskyngel bunnslr p svrt grunt vann (020 meter) og vandrer sjelden ned p dypere vann fr den er 2 r gammel. Den blir tidligere kjnnsmoden enn nordstarktisk torsk, vokser hurtigere og vandrer i mindre grad. genetiske studier antyder at det finnes flere atskilte kysttorskpopulasjoner med ulik veksthastighet og alder ved kjnnsmodning. Det er derfor ikke helt uproblematisk betrakte disse populasjonene under ett i bestandsvurderingene. I et fre-var-perspektiv er det likevel bedre utarbeide prognoser for kysttorsk som helhet i pvente av at bestandsstrukturen kartlegges. Kysttorsken er i hovedsak en bunnfisk, men kan ogs oppholde seg pelagisk i perioder nr den beiter og gyter. Utbredelsen er fra innerst i fjorder og ut til eggakanten. Kysttorsk betegnes som en toppredator som beiter p det meste. Merkeforsk har vist at torsk i fjorder er svrt stedbunden og i liten grad foretar store vandringer. Det er usikkert om kysttorsk i ytre omrder foretar strre vandringer.
Torsk
norsK KysttorsK sr for 62n

Kysttorsk Gadus morhua Gyte-, oppvekst- og beiteomrde: beiter i
Nkkeltall:
anbeFaLt kvote: kvote: Ingen Fangst: ukjent
Ingen
LINDESNESSVENSKEGRENSEN: Etter 1999 er fangstene av 0-gruppe (figur) og I-gruppe torsk i strandnot redusert med henholdsvis 43 % og 85 % i forhold til langtidsgjennomsnittet (19192010). Vi m helt tilbake til 1998 for finne en rsklasse av 0-gruppe torsk over middels styrke. Den drlige rekrutteringen kan ha sammenheng med pviste endringer i planktonsamfunnet i Nordsjen og Skagerrak. P 1930-tallet var det ogs lite 0-gruppe torsk, men den gang skyldtes det trolig en sykdom som slo ut legraset. Enger med legras er viktige leveomrder for smtorsk. Det er liten forskjell i forekomstene av 0-gruppe torsk st og vest p Skagerrakkysten. P strekningen fra Krager til Hvaler er imidlertid forekomstene av eldre torsk svrt lave, mens situasjonen er bedre vest for Krager. Det er tegn p at ddeligheten i torskens frste lever er strre i stlige enn i vestlige omrder. Dette faller sammen med at det i enkelte r er pvist at rets yngel i st har drlig kondisjon om hsten, og at dietten avviker fra det normale. Dette kan gi drlig overleving gjennom vinteren. En medvirkende rsak kan ogs vre at de lokale bestandene i st er s redusert at torsken som n dominerer, er transportert som larver med havstrmmene fra Nordsjen. Lite stor torsk i st kan i s fall ha sammenheng med at torsken vender tilbake til Nordsjen nr den nrmer seg kjnnsmodning (34 r). Det kan heller ikke utelukkes at beskatningen er for hy sett i forhold til den svake rekrutteringen. LINDESNESSTAD: Torsk p denne kyststrekningen forvaltes som en del av nordsjbestanden. Torsken p Vestlandet bestr sannsynligvis av n eller flere separate bestander, og det er mulig at disse bestandene i perioder fr tilsig av larver og 0-gruppe fra Nordsjen. Noe av gytetorsken kan ogs vre fisk som kommer inn fra Norskerenna. Oppfatningen av at torsken p Vestlandet bestr av flere separate bestander stttes av merkeforsk. Underskelser som viser at rekrutteringen i Masfjorden og Nordsjen ikke flger hverandre, taler i samme retning. Det foreligger ikke tidsserier for bestandene av torsk p Vestlandskysten. Fra dette omrdet har det i lang tid blitt rapportert om reduserte fangster, noe som bekreftes av den offisielle fangststatistikken.
Fakta om bestanden:
genetiske studier har vist at det finnes flere bestander av kysttorsk fra svenskegrensen til stad. Det kan synes som det bde er vekst forskjeller og ulik alder ved kjnnsmodning i flere av kysttorskbestandene. kysttorsk finnes fra tarebeltet og ned mot 500 meter. Den gyter langt inne i fjordene eller i bassenger langs kysten. kysttorskens egg har nytral oppdrift litt lenger ned i vannsyla enn hva som er tilfelle for nordstarktisk torsk. eggene er dermed mindre utsatt for vinddrevet strm.yngelen bunnslr p grunt vann (020 meter). Den blir tidligere kjnnsmoden enn nordstarktisk torsk, vokser hurtigere og vandrer lite.
Forvaltningstiltak
Det gis ikke eget forvaltningsrd for kysttorsk sr for 62N. Fiskerimyndighetene har imidlertid innfrt en rekke tiltak for regulere kystfisket i dette omrdet. Blant annet ble minstemlet p torsk kt fra 30 til 40 cm 01.01.09, og fra 01.01.10 gjelder minstemlene ogs i rekreasjonsfisket. Fiskeridirektoratet har nylig hatt p hring et forslag til helhetlig forvaltningsplan for kysttorsk sr for 62N. Formlet er gjenoppbygge bestandene av kysttorsk p Sr- og Vestlandet. Ett av tiltakene som vurderes, er innfre bevaringsomrder for torsk, tilsvarende som for hummer langs Skagerrakkysten. Ettersom torsken er noe mindre stedegen enn hummer, er det aktuelt beskytte noe strre omrde. Dette er i frste rekke aktuelt langs Skagerrakkysten, hvor gyte- og oppvekstomrder er kartlagt og verdivurdert.
0-gruppe torsk p Srlandskysten

50 45 40 35
Fangst pr. trekk
30 25 20 15 10 5 0 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 2005
Gjennomsnitt
rlig gjennomsnittsfangst av 0-gruppe torsk p faste strandnotstasjoner p kyststrekningen SgneKrager, 19192010 (ingen data 19401944). Grnn linje langtidsgjennomsnitt, rd line 7 rs glidende middel. Annual yearclass indices of 0group cod along the south coast of Norway, 19192010 (no sam pling during WW2). Green line longterm average, red line 7 years moving average.
Kontaktperson: tore johannessen | tore.johannessen@imr.no

157
kysten
Status og rd
fjorder og kystomrder. gyter i fjord og kyst bassenger. vokser opp i strandsonen 020 m dyp. Strrelse: sjelden over 1 m og 20 kg Alder ved kjnnsmodning: 24 r Antall egg: 0,55 millioner egg Fde: krepsdyr, skjell og fisk
Torsk
nordaustarKtisK torsK
Torsk Gadus morhua Andre norske namn: skrei, jedd, jadd, bruning Familie: torskefamilien Maksimal storleik: 169 cm og 55 kg Utbreiing: Den varme sida av Polarfronten i
barentshavet
Hovudgyteomrde: Lofoten/vesterlen Gytetidspunkt: Februarapril Fde: Fisk Nkkeltal:
avtaLt kvote 2011: 703
Status og rd
Bestanden er i god stand og over langtidsgjennomsnittet (19462009). Gytebestanden er veksande og p eit historisk hgt niv.
Fiskeri
000 tonn, norsk kvote: 298 253 tonn avtaLt kvote 2010: 607 000 tonn, norsk kvote: 257 045 tonn Fangst 2009: 523 000 tonn, norsk fangst: 224 000 tonn norsk FangstverDI: Ca. 3 milliardar kroner (gjennomsnitt siste ti r)
Totalkvoten for 2009 var 525 000 tonn, medan den totale internasjonale fangsten var 523 000 tonn. Norsk fangst utgjorde 224 000 tonn i 2009. Andre fangstnasjonar er i rangert rekkeflgje: Russland, Fryane, Spania, Storbritannia, Tyskland, Island, Grnland, Portugal, Frankrike, Kviterussland og Polen (figur). Om lag 70 % av rsfangsten blir tatt med botntrl. Resten blir fiska med garn, line, snurrevad og juksa. Fisket i 2009 vert rekna som berekraftig.
Nordlegare gyting
Ein stadig strre del av den gytemodne torsken (skrei) vert fiska nord for det tradisjonelle hovudgyteomrdet i Lofoten. Mykje skrei er tatt langs kysten nordover fr Lofoten til Srya (eit tradisjonelt gyteomrde) og ogs p kysten av Vest-Finnmark. Fenomenet er ikkje nytt; ogs i perioden 19301950 var det ei nordleg gyting. Dette veit vi fr fangststatistikkar (leveransar av rogn og torsk fordelt p omrde langs kysten). I perioden 19301950 var det varmare enn normalt i havet, slik det ogs er i dag, og dette trur vi er ein av hovudgrunnane til at gyteomrda har flytta seg nordover.
Fakta om bestanden:
Nordaustarktisk torsk
1400 1200
Andre land IUU-fiske Norge
Fangst (tusen tonn)
1000
800
600
400
200
Utvikling av fangstar av nordaustarktisk torsk. Raud del av sylene viser norsk fangst, grn del andre lands fangst, og bl del IUU-fiske. Development of catches of Northeast Arctic cod. Red part of bars shows Norwegian catch, green part shows catches by other countries, and blue part shows IUUcatch.
torsk er ein rovfisk tilknytta botnen, men i barentshavet kan han i delar av ret opphalde seg mykje i dei frie vassmassane. ungfisk (02 r) et mykje dyreplankton, medan fisk og botnorganismar er viktigast for den eldre torsken. Dei viktigaste gytefelta for nordaustarktisk torsk er i vesterlen/Lofoten. egga blir gytt i frie vassmassar i februarapril. bde egg og larvar driv med straumen inn i barentshavet, der yngelen botnslr seg seint p hausten. Mesteparten av bestanden finn ein i barentshavet, p den varme sida av Polarfronten (til ca. 76 nord og 50 aust). I varme r gr utbreiinga lenger nord og aust. sleis fann ein hausten 2010 torsk heilt nord til 81n (nord for svalbard og vest for Frans josef Land) og aust til 57 (ved srspissen av novaja semlja). Den nordaustarktiske torsken er den strste torskebestanden i verda. andre havbestandar av torsk finst ved Island, Fryane, i austersjen, nordsjen og Irskesjen, vest av skottland og i georges bank og newfoundlandomrda i nordvestatlanteren. I tillegg finst det lokale kyst og fjordbestandar langs kysten av noreg, srgrnland og Canada.
1946
1951
1956
1961
1966
1971
1976
1981
1986
1991
1996
2001
Kontaktperson: bjarte bogstad | bjarte.bogstad@imr.no
158
ressurser
2006
Torsk
nordsjen, sKagerraK og den stlige engelsKe Kanal

Torsk Gadus morhua Familie: gadidae (torskefamilien) Maks strrelse: 100 cm og 20 kg Levetid: 15 r Leveomrde: nordsjen/skagerrak Gyteomrder: Den engelske kanal, Dogger og
langs skotskekysten
Gytetidspunkt: januarapril Fde: krepsdyr og fisk Nkkeltall:
kvoterD For 2011: 32
200 tonn (inkluderer Den stlige engelske kanal)
Status og rd
totaLkvote/norsk kvote (norDsjen):
Det er vanskelig skille de forskjellige torskestammene i Nordsjen, Skagerrak og Den stlige engelske kanal, og derfor behandles de som n bestand nr bestandsstrrelse, fiskeddelighet og total kvote skal beregnes. Iflge ICES har bestanden sviktende reproduksjonsevne, og det er fare for at beskatningen ikke er brekraftig. Gytebestanden er langt under kritisk niv. Fiskeddeligheten har avtatt siden 2000, men steg kraftig i 2008 og 2009 p grunn av kt utkast av fisk over minstemlet. Den er n beregnet til vre like i underkant av grensen for brekraftighet. rsklassene 19972008 er beregnet vre langt under gjennomsnittet, og toktene tyder ogs p en svak 2009-rsklasse. Blant de siste rsklassene er 2005-rsklassen mer tallrik enn de andre, men bidraget fra denne rsklassen er allerede sterkt redusert. Fra 2009 er det innfrt en ny forvaltningsplan, og iflge ICES gir denne en kvote p 32 200 tonn i 2011. Dette vil gi den laveste fiskeddeligheten som er registrert. Forvaltningsplanen har imidlertid ikke gitt den reduksjonen i fiskeddelighet som var ventet, delvis p grunn av kt utkast og delvis fordi det ved fastsettelsen av kvoten ikke tas hensyn til at det er en betydelig uforklart ddelighet som antas i stor grad skyldes fiske, dvs. urapporterte fangster og/eller utkast. Forvaltningsplanen skal evalueres av ICES i 2011. ICES har null fangst som eneste fre-var-alternativ, mens MSY vil gi 5 70040 900 tonn, avhengig av om FMSY skal oppns i 2011 eller 2015. Torsken i Nordsjen, Skagerrak og Den stlige engelske kanal forvaltes hver for seg. I Nordsjen er torsken delt mellom EU (83 %) og Norge (17 %). Totalkvoten for 2011 er p 26 842 tonn i Nordsjen og 3 835 tonn i Skagerrak. Norsk kvote er p henholdsvis 4 563 og 124 tonn. I Nordsjen er det i tillegg avsatt 3 221 tonn til forsk med frivillig videoovervking av bter for redusere utkast. I 2009 var samlet kvote (konsumfiske) for Nordsjen og Skagerrak 32 912 tonn. Med utkast er total fangst (inkludert Kanalen) beregnet til 45 400 tonn. I tillegg kommer 46 000 tonn som skyldes uforklart ddelighet, sannsynligvis i stor grad uregistrerte fangster (figur). Norge tok 4 674 tonn. Totalkvoten for Nordsjen i 2010 var 33 552 tonn, hvorav Norge disponerte 5 704 tonn. Offisielle landinger ble 26 700 tonn, hvorav 4 550 tonn ble tatt av Norge. I Skagerrak var totalkvoten 4 793 tonn (inkluderer ikke norsk kysttorsk) og norsk andel var p 155 tonn. Torsken blir hovedsakelig tatt i blandingsfiskerier med trlredskaper sammen med hyse og hvitting, men Danmark og Norge har ogs et direktefiske etter torsk med garn. Alle land som grenser til Nordsjen fisker torsk, med Danmark, Skottland og Norge som de viktigste de siste rene. I det norske fisket blir litt over halvparten tatt med garn, ca. 1/4 med krokredskaper og 1/5 med trl.
Torsk i Nordsjen, Skagerrak og Den stlige engelske kanal
700 600
Utkast Urapportert Konsum Norsk fangst
26 842 / 3 835 tonn

totaLkvote/norsk kvote (skagerrak):
4 563 / 124 tonn

totaLkvote/norsk kvote (norDsjen) 2010:
33 552 / 5 704 tonn

totaLkvote/norsk kvote (skagerrak) 2010:
4 793 / 155 tonn

26 700 tonn / 4 550 tonn

norsk FangstverDI 2009: 81
mill. kroner
Fiskeri
1000 tonn
500 400 300 200 100 0

1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001
Utvikling av rapportert fangst av torsk i Nordsjen, Den engelske kanal og Skagerrak. Data for norsk fangst mangler fr 1969. Development of reported catches of cod in the North Sea, the Eastern Chan nel and Skagerrak. No data of Norwegian catches before 1969. Kontaktperson: tore jakobsen | tore.jakobsen@imr.no
ressurser
Fakta om bestanden: torsken i nordsjen er ganske stedbunden, og vi regner med at det finnes flere lokale stammer med gytefelter bl.a. i Den engelske kanal, ved Dogger og langs skotskekysten. Det er imidlertid ingen klare grenser mellom disse stammene, og gyting kan forekomme over hele nordsjen. gytingen foregr fra januar til april, tidligst i sr, og eggene klekkes etter to til tre uker. De viktigste oppvekstomrdene er langs danskekysten og i tyskebukta. Det finnes vanligvis ogs en god del yngel rundt shetland. enkelte hanner kan bli kjnnsmodne allerede som toringer, men de fleste blir kjnns modne som tre og fireringer. torsken i nordsjen vokser raskere og blir tidligere kjnnsmoden enn torsken i barentshavet, og den har et kortere livslp. torskens fde varierer med alderen. ung torsk spiser mye krepsdyr, men etter hvert som den vokser, spiser den mer og mer fisk som tobis, sild og yepl. torsken er en utpreget kannibal, og opptil tre r gammel torsk kan bli spist av sine eldre artsfrender. torsken finnes p begge sider av det nordlige atlanterhavet. Foruten torskebestanden i nordsjen, har vi bestander i stersjen, kattegat, Irskesjen, ved Fryene, Island, norskekysten, barentshavet, st og vestkysten av grnland, og langs Canada og usa sr til Cape hatteras (3510n). I europa finnes den sr til biscaya. torsken lever hovedsakelig ved bunnen, men den kan g hyt opp i vannet for beite p fiskestimer.
2003
2005
2007
2009
159
Uer
SnabelUer
i norskehavet og barentshavet
Snabeluer Sebastes mentella Andre norske namn: Nebbuer, djuphavsuer Familie: Scorpaenidae Maks storleik: 47 cm og 1,3 kg Levetid: Over 70 r Leveomrde: Barentshavet, Svalbard og kontinen-
Status og rd
bestanden av snabeluer er vurdert som under gjenoppbygging. Dei einaste rsklassane som bidrar til gytebestanden i nemneverdig grad, er dei fdde fr 1991. Dei etterflgjande 15 rsklassane er svrt svake. I oppvekstomrda i barentshavet er det observert betre rekruttering dei siste fem ra, men med stor variasjon fr r til r. Det er svrt viktig verne denne yngelen fr bifangst i alle fiskeri. Storleiken p gytebestanden er ukjent, og det er ikkje tilrdeleg med eit direkte fiskeri p fleire r. Strenge reguleringar basert p fre-var-prinsippet har frt til ein auke i den vaksne delen av bestanden, og etter 2004 ser vi teikn til betre rekruttering. Vernet m flgjast opp og inkludere dei pelagiske fiskeria i Norskehavet. Snabelueren er klassifisert blant srbare artar p den norske raudlista. ICeS gjentek sitt rd fr i fjor: Forbod mot direkte trlfiske etter snabeluer i Barentshavet og Norskehavet (ICES-omrde I og II). Stenging av omrde m oppretthaldast, og bifangstgrensene br setjast s lge som rd inntil ein klar auke i gytebestand og yngelfrekomstar kan stadfestast. eit nytt r med data for denne bestanden endrar ikkje ICeS si bestandsvurdering. ICeS vurderer framleis bestanden til ha redusert reproduksjonsevne. For kunne stadfeste ein eventuell auke av gytebestanden m heile utbreiingsomrdet av vaksen snabeluer i barentshavet og norskehavet kartleggjast, bde ved botn og pelagisk. Internasjonale tokt i norskehavet dei tre siste ra viser at snabelueren er utbreidd pelagisk over eit stort omrde. Dei tre tokta gav konsistente ml p fisketettleik, og viste at all snabeluer i dette omrdet er kjnnsmoden og eldre enn 1115 r. Snabeluer er klassifisert som srbar art p den oppdaterte norske raudlista som kom ut i 2010.
Fiskeri
B A R E N T S H AV E T
talskrninga (400600 m) mot Norskehavet sr til britisk sone. Fretek ogs nringsvandringar ut i det pelagiske Norskehavet (300450 m) Hovudgyteomrde: Langs heile Eggakanten fr britisk sone til Bjrnya Gytetidspunkt: Marsapril Fde: Plankton viktigast dei frste levera. Deretter strre plankton og sk Srtrekk: Ueren ynglar, dvs. han gyt levande larvar Nkkeltal: 7 900 tonn i Norskehavet, elles ingen kvoterd, men vern av yngel, ikkje direkte trlske og lg bifangst i andre skeri FANGST 2010: Norsk fangst: om lag 2 600 tonn Samla internasjonal fangst: om lag 14 600 tonn NORSK FANGSTVERDI (2010): Ca. 123 mill. kroner for begge uerartane samla. Auken fr i fjor skuldast snabeluer.
KVOTERD 2011:
1981
1965
1967
1975
1983
1985
1991
1993
1997
1999
2001
2007
1969
1971
1973
1977
1979
1987
1989
1995
2003
Landa fangst av Sebastes mentella i ICES omrde I og II i perioden 19652010. For 20042010 er fangst rapportert tatt med flytetrl i Norskehavet inkludert. Total international landings of Sebastes mentella in Sub-areas I and II, 19652010. Red part of bars: Norwegian landings. Blue part: other countries. For 20042010, catches reported taken by pelagic trawl in the Norwegian Sea are included. Kontaktperson: Benjamin Planque | benjamin.planque@imr.no
160
ressurser
2005
2009
Alt fiske etter snabeluer, og bifangstfiske av nemneverdig omfang, fregr med trl. Fisket blir regulert ved hjelp av bifangstreglar og stengde omrde. Frebelse tal for 2010 viser at ca. 6 100 tonn er fiska som bifangst med botntrl og 8 500 tonn (5 291 tonn i 2009 iflgje ICES) med flytetrl i internasjonalt omrde (Smutthavet) i Norskehavet. Av dette har Noreg fiska hvesvis ca. 2 600 og 437 tonn (2 766 og 0 tonn i 2009). Bortsett fr Russland fiskar alle land rleg mindre enn 200 tonn snabeluer som bifangst i botntrl (figur). Eit viktig bidrag for byggje opp att bestanden er kontroll med snabeluerfisket i Norskehavet og avgrensa bifangst av uer i rekefisket (3 individ per 10 kg reke). Med gjeldande bifangstreguleringar av alt botntrlfiske og gradvis betre yngelfrekomstar av snabeluer i barentshavet, br det kortsiktige mlet vere f fjerna denne snabeluerSnabeluer i Norskehavet og Barentshavet bestanden fr 300 raudlista s snart Andre land som mogeleg. 250 Norge Men s lenge vi ikkje kjenner 200 storleiken p 150 den modne og fiskbare delen av 100 bestanden, veit vi heller ikkje om no50 verande hausting 0 er berekraftig.
Fakta om bestanden: Snabeluer fder levande 46 mm yngel i mars april.Veksten fram til kjnnsmoden storleik og alder er noks lik vanleg uer. Snabeluer strre enn 47 cm blir sjeldan observert, og ein sk p denne storleik kan vere 5070 r gamal. Snabelueren gr ikkje inn i Nordsjen, men lever langs kontinentalskrninga mot Norskehavet p 400600 meters djup fr Shetland og nordover til Andya. Her nst det lite snabeluer mindre enn 2830 cm. Nord for Andya nst snabeluer ogs grunnare. Barentshavet og Svalbard (ogs nord for Spitsbergen) er oppvekstomrdet for arten.Yngleomrdet strekkjer seg langs Eggakanten fr Shetland til Tromsflaket, og i Barentshavet er det vist gytevandring av hosk mot dette omrdet. Snabelueren et dyreplankton som raudte, krill og marflo dei frste levera. Deretter gr han gradvis over til beite meir krill og sk. D rekrutteringa av snabelueryngel var god og stabil, utgjorde snabeluer under 25 cm rundt 10 % av dietten til nordaustarktisk torsk. Ogs blkveite beitar p snabeluer. Larvar og liten ueryngel har dessutan blitt observert i sildemagar.
Landa fangst i 1000 tonn
Uer
PelaGISK SnabelUer
i irMingerhavet
Pelagisk snabeluer Sebastes mentella Andre norske namn: Djuphavsuer, nebbuer Familie: Scorpaenidae Maks storleik: 50 cm og 1,3 kg Levetid: Over 60 r Leveomrde: Irmingerhavet. Yngel- og opp-
vekstomrde ved Grnland

Hovudgyteomrde: Langs Reykjanesryggen Gytetidspunkt: April Fde: Dyreplankton frst, sidan ogs liten
blekksprut og sk
Hovudsakleg basert p genetikk, men ogs feittsyrer og parasittfauna, har ICeS konkludert med at det i Irmingerhavet srvest for Island og aust og sr for Grnland er to bestandar av pelagisk snabeluer. Den eine bestanden lever hovudsakleg djupare enn 500 meter, og den andre, oseanisk snabeluer, grunnare enn 500 meter. I tillegg er det ein bestand p kontinentalsokkelen ved Island. Sidan det er vanskeleg forvalte og halde to pelagiske bestandar fr kvarandre p djupn, har ICeS fresltt eit forvaltingsomrde for den djupe bestanden i nordaust der dei tettaste og fiskelege frekomstane finst, mens frekomstane utanfor og srleg srvest for dette omrdet er dominert av den grunne bestanden (sj figur). Det er vidare uklart om det finst ein eigen bestand p kontinentalsokkelen ved aust-Grnland, eller om, og i kva grad, snabelueren her heng saman med dei andre bestandane. Uansett er yngel- og oppvekstomrdet til den pelagiske snabelueren i Irmingerhavet finne p sokkelen ved Aust-Grnland. Resultat fr fleire tokt dei siste tte ra har vist at mengda av pelagisk snabeluer i Irmingerhavet har blitt kraftig redusert i forhold til p 1990-talet. Den grunnaste bestanden, oseanisk snabeluer, er no minst, og resultat fr det siste akustiske toktet i 2009 viser ein bestand (under 270 000 tonn) som er mindre enn 10 % av mlingane p byrjinga av 1990-talet. Det er vanskelegare mle den djupare bestanden med akustikk, og her m ein difor i strre grad sttte seg p fangstrater med trl. resultat fr slike mlingar av den djupare bestanden sidan 1999 viser ein reduksjon ogs av denne bestanden der mlinga i 2009 (kring 450 000 tonn) er den lgaste i tidsserien. Norske trlarar har fiska snabeluer i internasjonalt farvatn i Irmingerhavet srvest av Island sidan 1990. P det meste (1996) er det internasjonalt totalt fiska 180 000 tonn, og opptil 19 nasjonar har delteke. Norske fiskarar har p det meste fiska vel 14 500 tonn (1992 og 1993). Offisiell fangststatistikk for 2009 viser ein totalfangst p 55 376 tonn. Norske farty fiska ikkje i Irmingerhavet i 2009. Frebels statistikk for 2010 viser ein total internasjonal rapportert fangst p 49 463 tonn, og av dette fiska norske trlarar 2 418 tonn. ICeS har gitt rd om at det ikkje br freg noko direkte fiske p den grunnaste bestanden, og at det m utformast ein internasjonal forvaltingsplan. For den djupaste bestanden har ICeS tilrdd at det ikkje blir fiska meir enn 20 000 tonn i 2011. Den nordaustatlantiske fiskerikommisjon (neaFC ) strevar med f partane samde om bde kvote og forvaltingsplan. neaFC har no vedtatt ein nedtrappingsplan i fisket p den djupaste bestanden: totalkvote p 38 000 tonn i 2011 og rleg reduksjon p 6 000 tonn fram til 2014 nr ICeS -rdet p 20 000 tonn er ndd. Berre fiske innanfor det nordaustlege forvaltingsomrdet (figur). Av omsyn til yngeltida kan fisket ikkje starta fr 10. mai. Det skal heller ikkje fiskast p den grunnaste bestanden. Russland har reservert seg mot neaFC -vedtaka. Vidare er partane samde om at all fangst til forskingsforml skal takast innanfor avtalt internasjonal totalkvote, og det er lagt opp til at kvart farty skal rapportere sine fangstar kvar veke inntil 75 % av totalkvoten er tatt, deretter skal det rapporterast dagleg. Det skal ikkje brukast trlposar med mindre maskevidde enn 100 mm. Partane vart samde om bruke same faktor p 1,70 for omrekning fr alle typar hovud- og bukkappa fiskevekt til rundvekt. Urapportert fiske p denne snabelueren er framleis eit problem. Kartlegging av dette problemet fram til 2006 viste at s mykje som 2030 % av fiskeinnsatsen ikkje vart rapportert.
Fiskeri
Status og rd
Predatorar: Sjpattedyr Srtrekk: Lever heile sitt vaksne liv pelagisk
i Irmingerhavet
Nkkeltal:
KVOTERD 2011: Ikkje
direkte ske p den grunnaste bestanden. For den djupaste bestanden er det rdd til at det ikkje blir ska meir enn 20 000 tonn TOTALFANGST 2010 : Internasjonal fangst: 49 463 tonn Norsk fangst: 2 418 tonn TOTALFANGST 2009: 53 199 tonn
Fakta om bestanden:
Snabelueren i Irmingerhavet er samansett av to pelagiske bestandar som med ei viss overlapping i stor grad er tskilde p djup. Den grunnaste lever p 100500 meters djup, og den djupaste p 500900 meters djup over eit botndjup p 1 5003 000 meter. Oppvekstomrdet for yngelen er p kontinentalsokkelen ved Grnland, og det er stort sett berre den kjnnsmodne delen av desse snabeluerbestandane som lever pelagisk ute i Irmingerhavet. P grunn av sein kjnnsmodning og langsam vekst, er bestandane svrt flsame overfor haustingsgrad og ske.
64
62
60
< 0.2
58
0.2 0.5 0.5 1.0 1.0 2.0 2.0 4.0 4.0 8.0 >8 Reported catch 18 400 t.
48 40 32 24
56
54
Oversikt over omrda der fisket p den djupaste snabeluerbestanden fregjekk i 2009. Fisket i det nordaustlege omrdet fregr p 600800 meters djup i apriljuli. Figuren viser grensene for det nordaustlege forvaltingsomrdet. Fargane viser ulike fangstratar som tonn per kvadratnautisk mil. Kjelde: ICES Advice 2010, Book 2, chapter 2.4.92.4.10. Distribution of the fishery in 2009, mainly on pelagic deep-sea Sebastes mentella in the northeastern area at 600800 m depth in AprilJuly.The scale given is tonnes per square nautical mile.The blue box is the proposed Deep Pelagic Management Unit. Source: ICES Advice 2010, Book 2, chapter 2.4.92.4.10.
Kontaktpersoner: Kjell Nedreaas | kjell.nedreaas@imr.no og Benjamin Planque | benjamin.planque@imr.no

ressurser | h av f o r s k n i n g s r a p p o rt e n
161
N O R S K E H AV E T
Uer
VanleG Uer
Foto: Thomas de Lange Wenneck
Vanleg uer Sebastes marinus Familie: Scorpaenidae Maks storleik: 1 meter og meir enn 15 kg Levetid: Over 60 r Leveomrde: 100500 meters djup i Nordsjen
Barentshavet, ogs i norske fjordar

Hovudgyteomrde: Vesterlen, Haltenbanken,
Storegga
Gytetidspunkt: Aprilmai Fde: Plankton viktigast dei frste levera.
Deretter strre plankton og sk

Srtrekk: Ueren ynglar, dvs. han gyt levande
larvar Nkkeltal: Ingen direkte kvoterd, men strengare vernetiltak m innfrast FANGST 2010: Norsk fangst om lag 5000 tonn, samla internasjonal fangst ca 6300 tonn NORSK FANGSTVERDI 2010: For begge uerartane samla, ca. 123 mill. kroner. Auken fr i fjor skuldast snabeluer.
KVOTERD 2011:
B A R E N T S H AV E T
bestanden av vanleg uer har hatt sviktande rekruttering sidan tidleg p 1990-talet. Toktresultat og fangstratar fr trlfisket viser ein klar nedgang og at bestanden no er mindre enn nokosinne. eit sterkt yngelvern er viktig for sikre rekruttering og at bestanden blir bygd opp att. Vanleg uer er klassifisert som sterkt trua art p den oppdaterte norske raudlista som kom ut i 2010. nye og oppdaterte data (fr fiskeri og tokt) endrar ikkje ICeS si bestandsvurdering. Fisket etter vanleg uer blir regulert ved hjelp av bifangstreglar, fredingstid og i mindre grad ogs reiskapsregulering. rsklassane det siste tiret har vore svrt svake, og mengda av umoden fisk gr stadig nedover. Situasjonen er venta vare i mange r. ei tilsynelatande lita betring i rekrutteringa dei siste ra er usikker og treng nrare stadfesting. P denne bakgrunnen tilrr ICeS strengare reguleringar. reguleringstiltaka i dag er utilstrekkelege. ICeS gjentek rdet om stopp i alt direkte fiske, utvida freding og skjerpa bifangstreguleringar for trl. Frebelse tal for 2010 viser at vel 6 300 tonn er fiska, om lag som dei seks fregande ra. Rapportar fr fiskarar tyder p at fredinga har frt til lettare tilgjenge av vanleg uer, noko ogs ei viss betring av fangstratane hos trlarane viser. noreg har dei siste tira tatt 8090 % av totalfangsten av nordaustarktisk vanleg uer. Bortsett fr Russland, fiskar alle andre land rleg mindre enn 100 tonn (figur). Trl og garn er dei viktigaste reiskapane. Berre fiske med konvensjonelle reiskapar (garn, line, jukse og snurrevad) vil vere tillate i 2011. Fisket er ope i sju mnader, bortsett fr for juksefarty som kan fiske heile ret. S lenge det ikkje er sett sikre teikn til betring i yngel- og ungfiskfrekomstane, er dagens fiskeri med gjeldande reguleringar ikkje berekraftig.
Fiskeri
Status og rd
Fakta om bestanden:
Vanleg uer
60 50 Landa fangst i 1000 tonn
40
30
20
10
0 1913 1918 1923 1928 1933 1938 1943 1948 1953 1958 1963 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1908 1998 2003 2008
100 rs fangsthistorie for nordaustarktisk vanleg uer (Sebastes marinus). Raud del av sylene viser norske landingar (i tusen tonn), bl del er andre land sin rapporterte fangst. Catches of Sebastes marinus 1908-2010. Red part of bars: Norwegian landings (in thousand tonnes), blue: reported catches taken by other countries.
Vanleg uer fder levande 46 mm yngel i aprilmai. Paringa fregr om hausten, og i yngleomrdet om vren kan det difor vere reine hoskkonsentrasjonar. Som toring er vanleg uer 1012 cm, og fr no av veks han om lag 2 cm per r til han blir kjnnsmoden. Som 1112 ring og 3035 cm lang, er halvparten av vanleg uer kjnnsmoden.Vanleg uer lever p 100500 meters djup p kontinentalsokkelen, langs kysten og visse stader inne i fjordane. Han er utbreidd nord til nordvest for Spitsbergen, men nst sjeldan i skbare mengder nord for Tromsflaket/Bjrnya.Yngleomrdet strekkjer seg langs Eggakanten og kontinentalsokkelen fr Shetland og nordover til Andya, med Storegga, Haltenbanken og Vesterlen som dei viktigaste omrda.Vanleg uer lever utelukkande av dyreplankton i dei frste levera. Deretter gr han over til krill, lodde, sild og torskesk. Som byttedyr er smueren viktig fde for torskesk og kveite. Det er ikkje pvist endringar i gytealder, produksjon eller utbreiing som flgje av endringar i klima. Dei siste par ra er det rett nok gjort gode bifangstar av vanleg uer s langt nord som ved Bjrnya.
Kontaktperson: Benjamin Planque | benjamin.planque@imr.no
162
ressurser
Vgehval
Vgehval Balaenoptera acutorostrata acutorostrata
(nordatlantisk vgehval) som er blitt tatt opp i engelsk

Maks strrelse: 9 m lang og 58 tonn
Status og rd
i vre farvann Levetid: Minst 30 r Leveomrde: I alle verdenshav (forskjellige underarter) Kalvingsomrde: trolig i varmere farvann Fde: Dyreplankton og fisk Srtrekk: en av de vanskeligste hvalene observere fordi den ikke har synlig blst og bare er oppe et par sekunder av gangen
Nkkeltall:
kvote For 2011: 1286 hval kvote For 2010: 1286 hval kvote For 2009: 885 hval kvote For 2008 og 2007: 1052 FrstehnDsverDI I 2008:
Norge fastsetter fangstkvoter for vgehvalbestandene ved hjelp av en forvaltningsprosedyre utviklet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC ). Langtidsmlet er at bestanden skal styres mot et niv p 60 % av den opprinnelige bestanden. Totalkvoten for 2011 er satt til 1286 dyr, som omfatter en rlig grunnkvote p 885 dyr med tillegg av restkvoter fra foregende r. Vgehvalen har et relativt langt livslp, og det ventes derfor ikke store svingninger i bestandsstrrelse og rekruttering over kortere tid enn 510 r. Bestandsestimater basert p anerkjent metodikk finnes bare for en kort periode. P grunnlag av fangststatistikk tilbake til 1920-tallet er det beregnet at bestanden p begynnelsen av 1980-tallet var omkring 70 % av hva den var 30 r tidligere. Sterk internasjonal kritikk gjorde at norske myndigheter stoppet vgehvalfangsten etter 1987. I 1993 ble det igjen pnet for kommersiell fangst. De norske hvalfangerne beskatter to bestander. Den viktigste er den nordstatlantiske bestanden i Nordsjen, langs norskekysten, i Barentshavet og ved Svalbard. Det siste estimatet er p 81 400 vgehval, basert p telletokt i perioden 20022007. Estimatet er av samme strrelse som for telleperioden 19962001, og indikerer stabile bestandsforhold. Dette siste estimatet ble endelig godkjent av Hvalfangstkommisjonens vitenskapskomit i 2009. Norske hvalfangere driver ogs begrenset fangst i den konomiske sonen rundt Jan Mayen (p sentralbestanden). Bestandsgrunnlaget er beregnet til 26 700 vgehval fra tellinger i 1997 og 2005. For det nordstlige Atlanterhavet, i omrdene st og nord for Kapp Farvel, ble det beregnet en totalbestand p 184 000 dyr basert p tellinger fra 1995.
Fiskeri
hval
om lag 17,5 millioner kroner
Antall hval
I 2010 ble det fanget 468 vgehval av totalkvoten p 1286. Alle bortsett fra ett dyr ble fangstet i det nordstatlantiske bestandsomrdet. Jan Mayen-omrdet, som rlig tildeles om lag 15 % av totalkvoten, har vanligvis ikke hye tettheter av vgehval og er kjent for vanskelige fangstforhold. Kvoten i Nordst- Atlanteren ble heller ikke fullt utnyttet, noe som har sammenheng med blant annet leveringsproblemer og kvotefordeling. Det nvrende fangstuttaket (se figur) er ingen trussel mot vgehvalbestandene i Nord-Atlanteren. I den norske kommersielle vgehvalfangsten i Nord-Atlanteren deltok det tidligere opp mot 30 fartyer rlig, mens antallet i 2010 var kun 18. Fangsten er regulert ved en konsesjonsordning og gjennomfres om sommeren. Det brukes granatharpun som krker dyret og avliver det hurtig. Mange av fartyene er relativt sm, og fangstingen foregr frst og fremst i kystnre omrder, spesielt fra Vestfjorden/Vesterlen til Finnmark, ved Bjrnya og ved Spitsbergen. Det viktigste produktet er kjtt til menneskemat. De siste rene har fangsten rlig vrt p om lag 600 dyr og kjttutbyttet p Total norsk fangst av vgehval 700900 tonn. 700 Frstehnds600 verdien av total500 fangsten utgjr ca. 2128 millioner 400 kroner rlig. 300
200 100 0
Fakta om bestanden:
rlig norsk fangst av vgehval, totalt for alle omrder. Annual total Norwegian catch of minke whales, total for all areas. Kontaktperson: nils ien | nils.oien@imr.no
ressurser
vgehvalen, som finnes i alle verdenshav, er den minste av bardehvalene i finnhvalgruppen. De kjennetegnes ved at de er strmlinjeformede, raske svmmere med ryggfinne. Den blir kjnnsmoden nr den er om lag fem r gammel, og det antas at hunnene fra da av fr en unge hvert r.vgehvalen er en vandrende art som tilbringer sommeren p hyere breddegrader for dra nytte av den rike nringstilgangen.vinteroppholdsstedene er i varmere farvann, der det antas at ungene fdes og parring finner sted.vgehvalens vandringer er sterkt atskilt med hensyn til kjnn og lengde. utenfor spitsbergen finner vi nesten bare store kjnnsmodne hunner, likedan st i barentshavet. Langs kysten fra Finnmark og srover er det et mer balansert forhold mellom kjnnene, og i nordsjen ser det ut til at hanner dominerer. Fordelingen av vgehval kan variere fra r til r mellom perioder med en dominerende stlig fordeling og perioder med en vestlig fordeling. sannsynligvis er det nringstilgangen som pvirker dette. n synes vgehvalen ha en vestlig fordeling, noe som kan ha sammenheng med store forekomster av beitende sild i norskehavet. vgehvalen er spesielt knyttet til sokkelomrder, men finnes ogs over dypt vann i norskehavet, srlig nr den gr etter sild. som bardehval er vgehvalen spesielt tilpasset beiting p dyreplankton, men den er antakelig den minst spesialiserte av bardehvalene og m betegnes som altetende. underskelser av mageinnhold i vre farvann viser at hovedret ten varierer mellom krill, sild, lodde og sil, men ogs torsk, sei og polartorsk str p menyen.
2005
1997
1998
1999
2004
2006
1994
1996
2000
2001
2002
2007
2009
2010
1995
2003
2008
163
Andre norske navn: kalles ogs minke,
yepl
yepl Trisopterus esmarkii Andre norske navn: augnepl, yepale Familie: gadidae (torskefamilien) Gyte- og leveomrde: nordlige del av nordsjen Fde: krepsdyr, raudte, krill og pilormer Levetid: sjelden over 3 r Maks strrelse: 20 cm og 0,1 kg Srtrekk: yepl er en av vre minste, men mest
Foto: Ma rea no
tallrike torskefisk
Nkkeltall:
Status og rd
P grunn av flere r med svak rekruttering etter tusenrsskiftet var gytebestanden av yepl under kritisk grense (90 000 tonn) i perioden 20042006. Etter den tid har rekrutteringen vrt bedre, og i 2009 ble det produsert en sterk rsklasse. Dette resulterte i et kvoterd fra ICES i 2010 p 434 000 tonn. S hye fangster av yepl er ikke blitt tatt siden begynnelsen av 1980-tallet (se figur). Beregninger viser at gytebestanden vil vre innenfor sikre biologiske grenser ved inngangen til 2011. Imidlertid indikerer mlinger at 2010-rgangen er meget svak. Dette vil fre til at gytebestanden i 2012 vil falle under fre-var-grensa i 2012, selv uten fiske i 2011. ICES har derfor anbefalt stengning av fisket etter yepl i 2011. P grunnlag av nye mlinger av yeplbestanden i frste kvartal 2011, vil ICES oppdatere rdet for yepl i lpet av frste halvr av 2011. Fordi yepl er kortlevd, har hy rekrutteringsvariasjon og utsettes for varierende beiting fra andre arter, er det ikke mulig gi plitelige langtidsprognoser. ICES bemerker at det ut fra en kosystembetraktning er viktig beholde en bestand som kan sikre matgrunnlaget for ulike predatorer. Fisket etter yepl foregr med smmasket trl p dypt vann langs Norskerenna og over mot Fladen, ofte i kombinasjon med fisket etter kolmule. Utviklingen i landingene er vist i figuren. Det er i hovedsak Danmark og Norge som beskatter bestanden. Etter omfattende regulering, med blant annet avstengning av et stort omrde p Fladen st for Shetland og begrensning av bifangst, avtok landingene betydelig fra en topp p 740 000 tonn i 1974. I 2010 ble det innfrt pbud om sorteringsrist i det norske yeplfisket for redusere bifangstene ytterligere. P 1990-tallet svingte de totale landingene rundt et gjennomsnitt p 150 000 tonn. I de seinere rene har landingene vrt beskjedne som flge av drlig rekruttering og periodevis stenging av det direkte fisket. Fisket av yepl var stengt i 2005, gjenpnet i andre halvdel av 2006 og stengt p nytt i 2007. I 2010 landet norske fiskere 68 000 tonn (inkludert bifangst, forelpige tall), noe som er det hyeste siden 1994. Danske landinger av yepl i 2010 var omtrent p samme niv som de norske, slik at det samlet ser ut til bli landet omkring 140 000 tonn. Dette er betydelig mindre enn kvoterdet fra ICES p 434 000 tonn. Totalt for det norske kombinerte fisket etter yepl og kolmule har det imidlertid vrt en nedgang i de seinere r p grunn av lave landinger av kolmule. Danskene har ogs fisket yepl i Skagerrak; gjennomsnittlig 20 000 tonn rlig i perioden 19791998. De fem siste ra har det imidlertid nesten ikke vrt landet yepl fra Skagerrak.
Fangst av yepl
800 700 600
Ingen fangst, oppdatert rd fra ICes i mai 2011 kvote 2010 (norske Farty): 86 000 tonn, landet 60 900 tonn (eksklusiv bifangst) FangstverDI 2010: 111,4 millioner kroner (eksklusiv bifangst)
kvote 2011:
Fiskeri
Fakta om bestanden:
yepl er en liten, kortlevd torskefisk som lever i dyp fra 50 til 250 meter. arten har vid utbredelse i stre deler av nordatlanteren, men er mest tallrik i nordsjens nordlige deler, i omrdet st for shetland (Fladen) og langs vestkanten av norskerenna. yepl opptrer i store stimer, som regel over mudderbunn. Den spiser hovedsakelig krepsdyr, og da srlig krill og raudte. yepl blir selv spist av en rekke strre fisk som torsk, hvitting og sei, og av sjpattedyr. arten er derfor et viktig bindeledd i nringskjeden. gytingen foregr i omrdet mellom shetland og norge i perioden januarmai. egg og larver driver med de frie vannmassene og transporteres blant annet inn i skagerrak. Fr kjnnsmodning vandrer yeplen tilbake til de nordlige delene av nordsjen. omkring 10 % av bestanden gyter frste gang som ettringer, mens resten blir kjnnsmoden som toringer.
Andre land Norge
Fangst i 1000 tonn
500 400 300 200 100 0 1961 1965 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1991 1993 1997 2001 2005 1963 1967 1971 1975 1983 1987 1995 1999 2003 1979 2007 2009
Fangst av yepl. Reported catch of Norway pout.
Kontaktperson: tore johannessen | tore.johannessen@imr.no

| ressurser
164
EUROPEISK L
Fotot: Caroline Durif
Levetid: 520 r avhengig av kjnn og levevilkr

Leveomrde: Fra afrika/kanariyene til
Murmansk
Hovedgyteomrde: sargassohavet Gytetidspunkt: ukjent, men trolig mellom mars
og juni. len er engangsgyter.

Fde: animalsk fde, mer eller mindre altetende. Srtrekk: l er sterkt fotofobisk (lyssky). Den
Det er registrert l i 1788 vann og innsjer fordelt p 361 nedbrsfeltomrder i Norge, men siden mange omrder og habitater ikke er underskt, er dette et minimumstall. Hos oss finnes len ogs i kystnre omrder langs hele kysten, men i avtagende antall nr en gr nordover. Den europeiske len har vrt p den norske Rdlista siden mai 2006 og er kategorisert som kritisk truet. rsaken er en nedgang i registrerte forekomster i mange land over flere tir. Nedgangen skyldes bl.a. overfiske, tap av habitat, forurensning og vandringsbarrierer (for eksempel blir nedgangsl fanget i turbiner). EUs medlemsland ble bedt om lage en forvaltningsplan for l i 2008, og ogs i Norge ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle lage en forvaltningsplan for beskytte len. Flere kunnskapsbehov ble identifisert, blant annet ndvendigheten av underske den delen av populasjonen som forblir i saltvann. En forvaltningsplan ble akseptert i 2008. Den frte til en beslutning om betydelig reduksjon i fangst av l, og kvoten ble satt til 50 tonn i ret. Havforskningsinstituttet er ansvarlig for organisere et vitenskapelig fiske for overvke lebestanden i Norge.
Fiskeriet
Status og rd
Alt fritidsfiske etter l i ferskvann og marine omrder i Norge ble stoppet fra 1. juli 2009 (ikke lov fange, lande eller ha l om bord). Den totale kvoten for kommersielt fiske i 2009 var 50 tonn, med stopp i fisket nr denne kvoten ble ndd. Alt kommersielt fiske ble stoppet fra 1. januar 2010, men et vitenskapelig fiskeri p 50 tonn ble tillatt fra samme tidspunkt.
Tidsserie
Fakta om bestanden:
Standardisert fangst fra Skagerrak
l er en katadrom fisk. Det betyr at den gyter i havet, men tilbringer vekstfasen i ferskvann. Imidlertid utelater en del l ferskvannsfasen uten at vi vet hvorfor. Andelen av l som blir vrende i sjen synes ke med kende breddegrad. Habitatene langs kysten er produktive, noe som gjr en oppvandring til ferskvann mindre attraktivt. Mye av len i Norge har derfor trolig kun en marin livssyklus. Havforskningsinstituttets strandnottidsserie fra Skagerakkysten er analysert for studere eventuelle endringer i den marine delen av lebestanden i Norge. Denne tidsserien er det lengste fiskeriuavhengige datasettet vi har p l. Hver hst underskes nr hundre stasjoner langs Skagerrakkysten. Fisk blir fanget med standardiserte strandnotkast, identifisert og talt. Resultatene viser at svingningene flger en litt annen dynamikk enn i resten av Europa. En nedgang er observert, men er forsinket med rundt n generasjon i forhold til l i Nederland. Svingninger i antall blir koblet til flere faktorer, slik som den nordatlantiske oscillasjonsindeks (som er et uttrykk for Fangst av l sykliske fluktuasjoner i 1 lufttrykket over NordAtlanteren) og tempe0,5 ratur i gyteomrdene i Sargassohavet. Hye 0 temperaturer og hy NAO -indeks synes - 0,5 ha en negativ effekt p nyklekte lelarver. -1
- 1,5 1919 1922 1925 1928 1931 1934 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006
Det er rundt 19 arter l i verden. l av slekten Anguilla er beskrevet som en katadrom fisk, det vil si at de gyter i saltvann og vokser opp i ferskvann (gullstadiet). etter gullstadiet blir de blankl. P hsten, mens de fremdeles er seksuelt umodne, starter vr l, anguilla anguilla, gytevandringen. De svmmer da ca. 6 000 km for n tilbake til sargassohavet hvor de gyter. analyser av resteiner fra europeisk (A. anguilla) og japansk l (A. japonica) har avdekket at en del l aldri vandrer opp i ferskvann. selv om det er kjent i norge at l lever i bde salt og brakkvann, er det forholdsvis ukjent andre steder. I det meste av europa blir len sett p som en fersk eller brakkvannsart, ogs i forvaltningen. Fisket etter gull og blankl foregr i elver og vtland nr kysten. l kan ha et komplekst livslp hvor den vandrer mellom ferskvann og brakkvann (semikatadrom adferd). Det er bemerkelsesverdig, siden de dermed veksler mellom omgivelser som har helt forskjel lig saltholdighet, temperatur, substrat, dybde og andre miljforhold. habitatskiftet skjer som oftest nr len er 3 og 5 r gammel. Det er usikkert hva som avgjr lens livsstrategi, men valget av vandringsmnster synes ikke ha noe gjre med kjnn, siden bde hunn og hannlen viser vandringsfleksibilitet. en hypotese er at forskjeller i produktivitet mellom elver og saltvannsomrder motiverer for at l velger om de vil vandre mellom habitater i sj og ferskvann (fakultativ diadrome). ved lavere breddegrader er det ofte hyere primrproduksjon i ferskvann enn det er ved hyere breddegrader. tendensen til oppholde seg i brakkvann og saltvann ker med breddegraden.
Data (SSF: Standardisert Skagerrak fangst) fra Skagerrak strandnotserie i perioden 1925 2008 (Durif et al. 2011). Stiplet linje angir et glidende gjennomsnitt (periode = 8 r). Data (SSF: Standardized Skagerrak data) from the Skagerrak beach seine survey in the period 19252008 (Durif et al. 2011).The dashed line is a moving average (period = 8 years). Kontaktperson: Caroline Durif | caroline.durif@imr.no
165
kysten
kan vre ute av vannet i over 24 timer, og den kan vandre over land i forbindelse med vandringen fra ferskvann til sj nr de starter gytevandringen. l kan svmme bakover.
l Anguilla anguilla Familie: anguilla Maks strrelse: 133 cm, 6 599 g
oversiKtstabeller og Kart
Kapittel
167
f o r Ko r t e l s e r
Sverdrup (Sv)
ACOM CCAMLR CPUE IBTS ICES IUU -fiske IWC Klif NAFO NEAFC OSPAR PINRO NS RS SSB TAC
= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = =
Enhet for transport av vann. 1 Sv er 1 million tonn vann per sekund, eller samme mengde vann som renner fra alle verdens elver ut i havene. Advisory Committee (ICES rdgivende komit, erstatter tidligere rdgivningskomiteer ACFM, ACME, ACE) Convention on the Conservation of Antarctic Marine Living Resources Catch Per Unit of Effort (fangst per enhet innsats) International Bottom Trawl Survey (internasjonalt bunntrltokt i Nordsjen) International Council for the Exploration of the Sea (Det internasjonale rd for havforskning) Illegalt, uregulert og urapportert fiske International Whaling Commission (Den internasjonale hvalfangstkommisjon)
Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT)
Northwest Atlantic Fisheries Organization (Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon) North-East Atlantic Fisheries Commission (Den nordstatlantiske fiskerikommisjon) Konvensjonen om beskyttelse av det marine milj i det nordstlige Atlanterhav Polar Research Institute of Marine Fisheries and Oceanography (Havforskningsinstituttet i Murmansk) Norsk konomisk sone Russlands konomiske sone Spawning Stock Biomass (gytebestand) Total Allowable Catch (total fangstkvote) Fiskeddelighet (F93 = fiskeddelighet i 1993) Fiskeddelighet som gir maksimalt utbytte per rekrutt F corresponding to Maximum Sustainable Yield Den fiskeddeligheten som frer til maksimal vedvarende fangst Fiskeddeligheten som i det lange lp gir en gytebestand lik Blim En fre-var-grense for fiskeddeligheten Fiskeddelighet i henhold til en Harvest Control Rule (beskatningsregel) Den laveste gytebestand som antas gi rimelig god rekruttering En fre-var-grense for gytebestanden Virtuell populasjonsanalyse er en metode for tilbakeberegne den historiske utviklingen i fiskebestander blant annet basert p aldersstrukturerte fangstdata Infeksis pankreasnekrose Pankreassyke Viral nervevevsnekrose
F Fmax FMSY Flim Fpa FHCR Blim Bpa

VPA IPN PD VNN
168
ov e r s i K t s ta b e l l e r o g K a rt
l i s t e Ov e r a r t s - , s l e k t s - O g fa m i l i e n av n
Norske navn
Amfipoder BArdehvAler Blkveite BllAnGe BreiflABB BrislinG Brosme delfin dypvAnnsreke finnhvAl flekksteinBit GApeflyndre GrindhvAl GrnlAndssel GrsteinBit hAvert Havsil (Tobis) hvAler hvittinG hyse klAppmyss konGekrABBe knlhvAl kolmule krill kveite KviTNos (sPRiNGER) lAnGe leppefisk lodde lyr lysinG lysprikkfisker mAkrell neBBhvAl nise piGGh piGGvAr polArtorsk rAudte reke rinGsel rissodelfin roGnkjeks/-kAll rdspette sei seler sild silfAmilien sjkreps skAter skolest smsil snABeluer spekkhoGGer spermhvAl steinBitslekten steinkoBBe tAGGmAkrell Tobis (Havsil) torsk tunGe uer vAnliG vAssild vGehvAl yepl leBrosme vAnliG
Vitenskapelige navn
Engelske navn amphipods baleen whales Greenland halibut blue ling anglerfish (monk) sprat tusk common dolphin deep-sea shrimp fin whale spotted wolf-fish long rough dab long-finned pilot whale harp seal wolf-fish grey seal sandeel whales whiting haddock hooded seal red king crab humpback whale blue whiting krill halibut whitebeaked dolphin ling cleaner fish capelin pollack hake lantern fish mackerel northern bottlenose whale harbour porpoise spurdog turbot polar cod deep-sea shrimp ringed seal rissos dolphin lumpsucker european plaice saithe seals and walruses Atlantic herring sandeels norway lobster skates and rayes roundnose grenadier lesser sandeel deep-sea redfish killer whale sperm whale wolf-fishes harbour seal, common seal horse mackerel sandeels cod sole golden redfish greater argentine minke whale norway pout vahls eelpout
Amphipoda Mysticeti Reinhardtius hippoglossoides Molva dypterygia Lophius piscatorius Sprattus sprattus Brosme brosme Delphinus delphis Pandalus borealis Balaenoptera physalus Anarhichas minor Hippoglossoides platessoides Globicephala melaena Phoca groenlandica Anarhichas lupus Halichoerus grypus Ammodytes marinus Cetacea Merlangius merlangus Melanogrammus aeglefinus Cystophora cristata Paralithodes camtschaticus Megaptera novaeangliae Micromesistius poutassou Euphausiacea Hippoglossus hippoglossus Lagenorhynchus albirostris Molva molva Labridae Mallotus villosus Pollachius pollachius Merluccius merluccius Myctophiformes Scomber scombrus Hyperoodon ampullatus Phocoena phocoena Squalus acanthias Scophthalmus maximus Boreogadus saida Calanus finmarchicus Pandalus borealis Phoca hispida Grampus griseus Cyclopterus lumpus Pleuronectes platessa Pollachius virens Pinnipedia Clupea harengus Ammodytidae Nephrops norvegicus Rajiformes Coryphaenoides rupestris Ammodytes tobianus Sebastes mentella Orcinus orca Physeter macrocephalus Anarhichas Phoca vitulina Trachurus trachurus Ammodytes marinus Gadus morhua Solea vulgaris Sebastes marinus Argentina silus Balaenoptera acutorostrata Trisopterus esmarkii Lycodes vahlii
Ov e r s i k t s ta b e l l e r O g k a rt
h av f O r s k n i n g s r a p p O rt e n
169
fisKerisoner
s sk ssi Ru ek to r
70 N
Fiskerisonen ved st-Grnland
Fiskerivernsonen
Smutthullet Gr sonen Russlands konomiske sone
Fiskerisonen ved Jan Mayen
Norsk konomisk sone
Smutthavet
60 N
Islandsk sone
Frysonen
EU-sonen Dansk sone Tysk sone Nederlandsk sone
Svensk sone
50 N
10 W
10 E
20 E
170
i C e s f i s K e r i s tat i s t i s K e o m r d e r
Ib IIb2 Ia
70N
50N
XIVa
IIb1
XIVb2
Va2 IIa1 Va1 XIIa4 Vb1b Vb2 IVa VIb1 VIb2 VIa
IIa2 31
XIIa3
60N
XIVb1
30 29
32 28-1
XIIa1 XIIb
XIIa2 Vb1a
IIIa 23 IVb 22 24
27 28-2 26
XIIc
25
40N
VIIc1
VIIc2
VIIb
VIIa VIIc VIIg VIIf
50N
Xb VIIk1 Xa1 VIIIe1 Xa2
VIIk2 VIIj2 VIIj1 VIIId1 VIIId2 VIIIe2 VIIIc VIIIa VIIIb VIId
VIIh
VIIe
40N
IXb1 IXa IXb2
30N
30W
20W
10W
10E
171
Grnlandshavet
Irmingerhavet
Norskehavet
Nordsjen
172
h av f o r s K n i n g s r a p p o rt e n | Kapittel
Skagerrak
Karahavet
Barentshavet
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Institute of Marine Research Nordnesgaten 50 Postboks 1870 Nordnes NO5817 Bergen Tlf.: +47 55 23 85 00 Faks: +47 55 23 85 31 E-post: post@imr.no HAVFORSKNINGSINSTITUTTET AVDELING TROMS Sykehusveien 23, Postboks 6404 NO9294 Troms Tlf.: +47 55 23 85 00 Faks: +47 77 60 97 01 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLDEVIGEN NO4817 His Tlf.: +47 55 23 85 00 Faks: +47 37 05 90 01 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN AUSTEVOLL NO5392 Storeb Tlf.: +47 55 23 85 00 Faks: +47 56 18 22 22 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN MATRE NO5984 Matredal Tlf.: +47 55 23 85 00 Faks: +47 56 36 75 85 REDERIAVDELINGEN Research Vessels Department Tlf.: +47 55 23 85 00 Faks: +47 55 23 85 32 AVDELING FOR SAMFUNNSKONTAKT OG KOMMUNIKASJON Public Relations and Communication Tlf.: +47 55 23 85 00 Faks: +47 55 23 85 55 E-post: informasjonen@imr.no
www.imr.no
OMSl agSFOTO Kjar tan Mstad (bak grunnsfoto) Erling Svensen (leppef isk) Hege Iren Svensen (oppdrettsanleg g) ystein Paulsen (flatsters, vingesnegl, torsk, reker, brennmanet) Michael Poltermann (haver t) Sonal Patel (kveiteyngel) Stig Bjar te Haugen (plankton)
M E R KE T ILJ
41
t r y k ke r i
73

Havforskningsrapporten 2011

Transféré par

Informations du document

Copyright

Formats disponibles

Partager ce document

Partager ou intégrer le document

Options de partage

Avez-vous trouvé ce document utile ?

Ce contenu est-il inapproprié ?

Droits d'auteur :

Formats disponibles

Havforskningsrapporten 2011

Transféré par

Droits d'auteur :

Formats disponibles

Havforskningsrapporten 2011

Fisken og havet, srnummer 1 2011

Fisken og havet, srnummer 12011

ISSN 0802 0620 Redaksjonen avsluttet mars 2011

Kan utslipp fra fiskeoppdrett utnyttes?

Smarte torsk gr lei av lekene sine

Trykkbehandling av rogn gir steril oppdrettslaks

Oversikt akvakultur ......................................................................................................................................................... 9

Nkkeltall for akvakultur ........................................................................................................................................... 11

AQUAEXCEL et nytt europeisk forskningsnettverk ................................................................................... 12 T. Hansen

Areal til begjr ............................................................................................................................................................... 14

Brekraftig fr hva betyr det? .............................................................................................................................. 20

Rmming av laks og torsk ......................................................................................................................................... 22

Velferd og slakting ........................................................................................................................................................ 24

Oppdrettsfisk tilpasser seg ......................................................................................................................................... 26

Lakselus og vill fisk ...................................................................................................................................................... 36

Skallsyke hos hummer................................................................................................................................................. 39

Tidlig vaksinering mot sin hensikt ...................................................................................................................... 41

Hvorfor minker kysttorsken i nord?

Hva vet vi om leppefisk? Maneter en kologisk og nringsmessig utfordring

Er raudta det viktigste lille dyret i vre havomrder?

Tilstanden i kosystem kystsone .............................................................................................................................. 43

Viktige naturtyper langs kysten ................................................................................................................................ 51

Tilstanden i kosystem Nordsjen og Skagerrak ............................................................................................... 69

Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjen, Norskehavet og Barentshavet .................................... 74

Teknologiutvikling vil gjre fiskeriene mer miljvennlige.......................................................................... 108

s ei nordaustarktisk .................................... 139

B risling kyst - og fjord .............................. 114

C. Kvamme og E. Torstensen C. Kvamme og E. Torstensen A.R. Kleiven

s ei n ordsjen /s kagerrak .......................... 140 s el g rnlandssel .......................................... 141

T. Haug og T.A. igrd T. Haug og T.A. igrd K.T. Nilssen

T. Jakobsen T. Jakobsen G. Dingsr . Hines

C. Kvamme og E. Torstensen E.K. Stenevik G. Svik G. Svik

J.H. Sundet G. Svik

k raBBe t askekraBBe .................................... 122 k rill a ntarktisk ............................................ 123

J.H. Sundet . Strand

s kjell s tort kamskjell .............................. 150 s teinBit ................................................................... 151

B. Krafft og S.A. Iversen K. Helle

k veite a tlantisk ............................................ 124 k veite B lkveite ............................................ 125

K. Nedreaas L. Nttestad H. Steen

l ange , B rosme og B llange ........................ 126 l eppefisk ................................................................ 128

S.H. Espeland S. Tjelmeland

m akrell nordstatlantisk ...................... 132 p olartorsk ........................................................... 133

S. Tjelmeland C. Hvingel G. Svik

u er s naBeluer ................................................ 160 u er snaBeluer i irmingerHavet ............ 161

K. Nedreaas og B. Planque B. Planque N. ien

r ognkjeks /-k all ................................................ 137

r dspette i n ordsjen .................................... 138

l europeisk ..................................................... 165

Forkortelser ................................................... 166 Liste over arts- og slektsnavn.. ..... 169

Fiskerisoner ................................................... 170 ICES fiskeristatistiske omrder ................... 171

Foto: Kjartan Mstad

Sjanlegget p Forskningsstasjonen Matre. Fish cages at Matre Research Station.

Lakselus p gjellelokk hos laks. Salmon lice.

nkkeltall for akvakultur

Foto: Jean Gaumy, Eksportutvalget for fisk

AQuAeXCel et nytt europeisk forskningsnettverk

Illustrasjon: John Ringstad

Breeevne kologiske effekter av akvakultur

Areal til begjr

Andre mArine Arter lokAliteter Annen mArin fisk skAlldyr hAvbeite

91 95 167 73 96 115 90 161 61 16 1

68 119 218 74 93 123 103 209 73 11 2

Gjennomsnittlig produksjonstap (%)