Gjengitt med tillatlse fra telemuseet.

no v/A Nordsveen

9ffiffiffiWffiffi@O
Kh$HSK ETffiKTMffiTffi MAANgMSffiLffi&
NO V E M B E R - D E S E M B E R

AUTO NIAZSERING AV TELEFONEN I LANDDISTR/KTENE

ens antallet av automatiske telefoncentraler i landets byer stadig tiltar, henimot 60 000 automatiske byer, er begynnelsen bare sividt giort med landdistriktenes automatisering. Dette er forsividt man tar i merkelig, betraktning nir at at siledes at der i nu er vire telefonapparater mer at man ved de fleste landscentraler av akonomiske hensyn er nadt til i holde en innskrenket tienestetid og som oftest holde centralen helt stengt om natten og den storste del av son- og helligdager, er den nytte man har av sitt telefonabonnement grenset. ipne meget beSom regel holdes om for-

det er i landdistriktene sarlig pikrevet

de fleste sidanne centraler noen timer middagen og eftermiddagen, mens de er stengt i middagstiden og om kvelden. M. a. o. centralenes ipningstid faller for den starste del sammen med den tid landbefolkningen er ute i sitt arbeide, mens telefonen er stengt i en stor del av den tid, hvor folk e spise eller den utvikling til naringslivet er inne for hvile. Med som har funsom de so-

den automatiske telefon er og byr de Dette bestsrste fordeler.

kreftes bl. a. av erfaringene fra de landdistrikter omkring Stavanger, hvor Elektrisk Bureau som bekient har in-

stallert en del sidanne centraler. ved Det er sarlig den opautomatcentralene

nidde uavbrutte tienestetid som er dug og natt den tene. viktigste I fordel hvor ved avdisse centraler i landdistrikbyene,

net sted, sivel med hensyn

standene er relativt smi og hvor man har drosiebilero. l. til disposisionog forholdsvis lett e fe fatt i, sivel dag som natt, er forholdene ganske anderledes betryggende ved ulykker, sykdom, barnefodsler, ildebrand o. s. v. enn i landdistriktene med den spredte bebyggelseog tilsvarende vanskeligerekommunikasionsforhold. Nir dertil kom-

ciale forhold i landdistriktene i de siste irtier, har kravet pi en forbedring i telefonforholdene,siledes at disse bedre svarer til utviklingen pi person-, gods- og postbefordringensomride, ogsi meldt sig. De hindbetiente centraler, som hittil har vart de almindelige i landdistriktene,kan av hensyn til betje-

ningsutgiftene ikke opsettes i enhver grend eller mindre bygd. Liniene mi midlingspunkt, abonnentlinier vedlikehold. og som trekkes sammen i et litt stsrre forsom folge er herav fir sivel man lange kostbare i anlegg som ut over lin-

deling av hele landets telefonnett i grupper med centraler for en 5-6 abonnenter og opover. Foruten de fordeler man opnir ved at de automatiske centraler er ipne og tienesteklar dag og natt, vil man fi kortere og billigere abonnentlinier, bedre taleoverforing o. s. v. Videre vil en utvikling for befolkningen i fi Hvad den i retning av at automatisere landdistriktenes telefonvesen giare det lettere telefon, hvorved nytten av teleside av vil saken angir er fonen tiltar efter hvert som abonnentantallet okes. skonomiske forholdet det, at i de fleste tilfelle tiseres og forrentes ved de opnidde omkostningene

Som oftest er man nsdt til i skonomisere at det gir

si strengt med vedlikeholdet

iens brukbarhet, og man treffer ofte pi sidanne abonnentlinier, som kun tillater en mangelfull taleoverforing innenfor lokalnettet, som er litet tilfredsstillende for telefonering ler og over storre avstande og helt ubrukelige

for telefonering ut over landets grenser. Efter de regkrav til linienes og centralenes transmisionsfor internasjonal telefonering verdier, som er opstillet neppe kunne fi

ved overgang til automatiske smicentraler kunne amorbesparelser i betieningsutgifter, siledes at overgangen til automatisk drift foruten i by en rekke andre fordeler og pe dette omride stille land og by likt - ogsi blir direkte okonomisk fordelaktig. Elektrisk Bureau har allerede levert flere sidanne centraler. De er meget enkle og driftssikre og trenger et minimum av tilsyn og vedlikehold. meget smi krav til et hvilket tsrt, som helst rum, hvor der De stiller ogsA er tilstrekkelig et noenhusrum, idet de kan anbringes i Hvis

i Europa, vil et meget stort antall av abonnentliniene adgang til telefonering med utlandet, umulig. cenhindbetiente simpelthen av den grunn at samtale vil vere En annen ulempe ved de smi traler med innskrenket ved disse slett ikke som rikstelefonen

tjenestetid er, at abonnentene

eller kun i ringe utstrekning kan for samtaler om efter-

nyte godt av de reduserte takster for langliniesamtaler, har innfort middagen og kvelden. Alle de forannevnte vanskeligheter og mangler kan avhielpes ved de automatiske smicentraler, en irrekke i utlandet. har har stitt Flere utenlandske der nu i sin pre,ve, sivel her i landet som telefonadministrasioner pi gradvis hel

i en gang eller lignende.

lunde centralt beliggende hensiktsmessig rum ikke kan skaffes, kan de installeres i et litet, enkelt hus, opfart specielt for siemedet. Huset bsr og vrcre forsynt med med et selweguen enkel ventilasionsinnretning lerende elektrisk varmeapparat.

utarbeidet

planer, som tar sikte

overgang til

automatisk drift i landdistriktene og op-

Flyvning om natten.
En av de vanskeligheter som enda hindrer flyvr, ningen i e bh almindelig kommunikasionsmiddel at nattflyvning bare kan finne sted mellem oplyste start- og landingsplasser,og at sidanne anlegg er si dyr" at de vanskelig kan bli almindelige. Skulde dertil et uhell finne sted om natten, er det umulig i foreta noen nodlanding med noe hip om e s[ppe heldig fra det. Efter de siste meddelelser ser det ut til at det nu er lykkes i konstruere proiektarer for aeroplaner, som gir nok lyr og allikevel kan installeres i en flyvemaskin. Den 28. august besskte den beromte australske flyver Kingsford Smith - som floi sin Fokkermaskin fra Australia til London - Philipsverkenei Holland, hvor disse proiektorer er fremstiliet, for selv i prave dem. Kingsford Smith var meget tilfreds med forsokene og foretok selv flere start- og landingsovelser. Proiektorer skulde innsettes pi hans flyvemaskin ,,Southern Crosst', og blev kontrahert innsatt pi de flyvemaskinersom skal gi i fast rute mellem England og Australia.

Apropos glodelampeiubileet.
Under overskriften ,Ny" opfindelser" forteller Ny lllustreret Tidende for 1883 nedenstiende,der som et apropos til gladelampensfemtiirsiubileum vil leses med fornsielse. Hvad den omtalte lampes storrelse angir mi man vel gi ut fra at det er trykkfeilsdievelen som har vart pi spill: ,,En ny Opfindelse er flyttelige elektriske Lamper, der er uden Ledning, og lyser, sisnart de trykkes pi Lampen (?) hvis hele storrelse udgior 5 Kubikmeter( !). Elektriciteten frembringes ved en kemisk Proces. Lyset skal vare stadigt, Lampen skal vare en Prydelse for et Verelse og koste 5 Dollars, eller forenet med et Ringeapparat, 5 Dollars og 50 Cent. Et New-Yorkblad, Scientific American, siger bl. a. derom: ,,Det er et okonomisk og sikkert Lysapparat " sivel for Hiemmet som for Forretningslokaler. En hel del andre Blade, navnlig fra Boston og New-York, indeholder anbefalende Anmeldelser av det nye Lys, der skildres som klart og hvidt. Det kommer nu an u pi, om Virkeligheden svarer til Anbefalingerne.