NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

Niv 2
SUBSTANTIV
Ubestemt artikkel
I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man m lre artikkelen sammen med substantivet.

Predikativ med og uten artikkel

Vi bruker ikke artikkel foran substantivet nr substantivet forteller hva subjektet er, var eller vil bli:

Jeg er muslim. Han er inder. Hun vil bli elektriker. Da jeg var barn, . Som muslim mener jeg at . Som barn bodde jeg i USA.

Nr substantivet forteller om en annen person enn subjektet, har vi artikkel:

Jeg kjenner en muslim. Vi mtte en inder. Hun snakket med en elektriker.

Entall - flertall
De fleste substantiv har -er i flertall.

Flertall snner Flertall jenter

Entall (en) snn Entall (ei) jente

En del substantiv slutter p -e i entall, og fr bare -r i flertall:

En del substantiv har uregelmessig byning.

Flertall
De fleste substantiv fr -er i flertall: en elev - to elever. De som ender p -e i entall, fr -r: ei jente - to jenter. Intetkjnnsord med n stavelse fr ikke endelse: et hus - to hus. Mange ord for ml fr ikke endelse: ei mil - to mil. Ord som slutter p -m med kort vokal foran, fr -mm: en sykdom - to sykdommer. Problem har lang vokal foran -m og fr vanlig endelse: to problemer. Ord som slutter p -ium og -eum mister -um i flertall. Faktum har flertallformen fakta. Konto kan ha regelmessig form kontoer eller konti. Alle substantivene skal st i ubestemt form flertall; - etter tall og etter ordene mange, flere, noen, og nr setningene kommer med nye opplysninger: De har ftt problemer

Substantivbyning
Hunkjnn : Hankjnn : Intetkjnn (en stavelse ): Entall ei skive, ei drue en kopp et egg, et brd Flertall to skiver, noen druer tre kopper to egg, tre brd

Sammensatte ord byes slik som siste del av ordet. Ei oste skive byes som ei skive , og et knekke brd byes som et brd , alts uten –er i flertall. Substantivene str i ubestemt form etter tall og noen .

Flertall
Substantiv som slutter p -el, trekkes sammen i flertall: en regel - to regler. Personer som slutter p -er, f -e i flertall: en baker - to bakere.

Bestemt og ubestemt form

Ubestemt form: lege Vi har ubestemt form etter ubestemt artikkel (en lege), etter genitiv (barnaslege), etter eiendomspronomen (din lege). Bestemt form: legen Vi har bestemt form foran eiendomspronomen (legen min). Vi har ogs bestemt form nr vi henviser til en bestemt person eller rolle: Legen sa at...... Hvis vi mener "en eller annen lege", kan vi ha ubestemt form, men da m vi ogs ha artikkel: En lege sa at......

Substantivbyning
Hovedmnster

Hankjnn: Hunkjnn: Intetkjnn:

Entall ubestemt en benk ei dr et sted

bestemt benken dra* stedet

Flertall ubestemt benker drer steder**

bestemt benkene drene stedene

Andre mnster: Intetkjnn, en stavelse: et land - landet - land - landene Personer p -er: en tysker - tyskeren - tyskere - tyskerne Vokalendring i ubestemt form flertall gir ogs vokalendring i bestemt form: bker -bkene. * Hunkjnnsord kan byes som hankjnnsord: en dr - dren - drer - drene. ** et sted er unntak fra regelen om at enstavelsesord ikke fr -er i flertall.

Substantiv med uregelmessig byning

Noen mnstre: a-e

ei natt

netter

nettene

ei and en hovedstad ei strand ei tang ei tann en mann ei hand en far

o –

ender hovedsteder strender tenger tenner menn hender fedre mdre brdre bker ftter rtter bter bnder hender dtre knr trr hndklr lommetrklr

endene hovedstedene strendene tengene tennene mennene hendene fedrene mdrene brdrene bkene fttene rttene btene bndene hendene dtrene knrne trrne hndklrne lommetrklrne.

ei mor en bror ei bok en fot ei rot en bot en bonde

– e

ei hnd
a –

ei datter
e-

et kne et tre et hndkle et lommetrkle

Byning av substantiv
Ubestemt form Etter mange og noen:

mange venner noen bker

Etter genitiv:

lrerens bok lrerens bker

I oppgaven m det vre entall: lrerens bok, fordi adjektivet ny str i entall: Lrerens bok er ny (Men: Lrerens bker er nye. ) Etter hvilken:

Hvilket land (entall) hvilke land (flertall)

Bestemt form Foran pronomen:

vennen min boka di

I hunkjnn bruker vi –a i bestemt form + mi/di: kona mi Hvis vi bruker –en i bestemt form, har vi min/din: konen min. Bestemt form flertall etter en av: en av vennene mine.

Sammensatte substantiv
Et substantiv som forteller mer om et annet substantiv, skrives sammen med dette. Ordene kan settes rett sammen:

skinnsko dameklr kjkkenbord

+-e En del enstavelsesord fr -e:

barnesko juletre

+ -s En del ord fr -s:

sportssko arbeidsklr

Alle ord som ender p - dom,-skap, -het og -sjon fr -s i sammensetninger.

PRONOMEN

Pronomen, 3. person
Vi bruker han om personer som er gutter eller menn. Vi bruker hun om personer som er jenter eller kvinner. Nr vi ikke snakker om personer: Vi bruker den om substantiv som er hankjnn og hunkjnn. Det gjelder ogs byer (en by) og elver (ei elv). Vi bruker det om substantiv som er intetkjnn. Det gjelder ogs land (et land).

Flertall
Vi bruker de bde om personer og ting.

Det gjelder ogs stedsnavn i flertall.

Pronomen, subjektform og objektform

Subjekt jeg du hun han Entall Objektform meg deg henne (jente, dame) ham/han (gutt, mann) Flertall vi dere de

1. person 2.person 3.person 3.person

1. person 2.person 3.person

oss dere dem

Vi bruker subjektformen nr ordet er subjekt i setningen: De er her. Ellers bruker vi objektformen: Jeg ser dem. Jeg snakker med dem.

Refleksivt objekt
ta p seg varme klr er et refleksivt uttrykk. Subjekt og objekt er samme person. I 3. person (han, hun, de) har vi en spesiell refleksiv form av pronomen, seg.

1. person: 2. person: 3. person:

Entall Jeg m ta p meg varme klr. Du m ta p deg varme klr. Han m ta p seg varme klr. Hun m ta p seg varme klr. Flertall Vi m ta p oss varme klr. Dere m ta p dere varme klr. De m ta p seg varme klr.

1. person: 2. person: 3. person:

Hun tar p henne varme klr betyr at hun tar p en annen jente/dame varme klr. Det er to ulike personer.

Ppekende pronomen
Hankjnn Hunkjnn Intetkjnn Flertall nrme denne denne dette disse lenger borte den den det de

Ppekende pronomen avhenger av substantivets kjnn og tall, og av om det vi peker p er nr oss eller lenger borte: Liker du best denne jakka (her hos meg) eller den (der borte)? Liker du best disse sokkene (her hos meg) eller de (der borte)?

Pronomen og substantiv
Pronomen kan bestemme om substantivet skal ha bestemt eller ubestemt form. Vi har ubestemt form etter eiendomspronomen:

Mi bok Mine bker

Vi har bestemt form foran eiendomspronomen:

Boka mi Bkene mine

Normalt har vi bestemt form etter ppekende pronomen:

Denne boka Disse bkene

Pronomen og substantiv
Pronomen kan bestemme om substantivet skal ha bestemt eller ubestemt form. Vi har ubestemt form etter eiendomspronomen:

Min beste venn Mine venner

Vi har bestemt form foran eiendomspronomen:

Vennen min Vennene mine

Husk flertall etter en av

En av mine venner En av vennene mine

Eiendomspronomen
Min og din byes etter substantivet.

Hankjnn: Hunkjnn: Intetkjnn: Flertall:

pennen min veska mi passet mitt nklene mine

pennen din veska di passet ditt nklene dine

Refleksivt eiendomspronomen, sin

I tredje person (hun, han, de) bruker vi sin nr subjektet "eier" objektet. Pronomenet sin byes etter substantivet

"Eier" Hun selger

Hankjnn bilen sin

Hunkjnn hytta si

Intetkjnn huset sitt

Flertall skiene sine

Hun skal selge bilen sin. (Hun eier bilen.) Han skal beske mora si. (Det er hans mor.) Sin kan ikke st i subjektet: Mora hans er syk.

Eiendomspronomen
Vr byes etter substantivet:

Vi hjelper dattera vr . Vi hjelper snnen vr. Vi hjelper barna vre.

Sin byes etter substantivet:

De hjelper dattera si. De hjelper snnen sin. De hjelper barna sine.

Vi bruker sin nr subjektet er i 3. person (han, hun, de) og "eier" objektet. I subjektet kan vi ikke bruke sin:

Dattera deres spiller fotball. Snnen deres spiller klarinett. Barna deres gr p skolen.

Pronomen, objektform
Subjektform jeg du han hun vi dere de
Refleksivt objekt glede seg

Objektform meg deg ham/han henne oss dere dem

Jeg gleder meg Du gleder deg Han gleder seg Hun gleder seg Vi gleder oss Dere gleder dere De gleder seg

I 3. person (han, hun, de) er refleksivt pronomen seg. Subjekt og objekt er samme person.

Eiendomspronomen 3. person

Hun reiser sammen med broren sin. De besker besteforeldrene sine.

Eiendomspronomenet er sin nr subjektet "eier" objektet. Sin byes etter substantivet.

I subjektet bruker vi ikke sin: Hun og broren hennes skal reise. Besteforeldrene deres gleder seg.

VERB

Presens
Presens slutter oftest p r og kan vre verb i en setning: Hun lager mat.

Infinitiv
Etter verbene vil, kan, skal, m, og br har vi infinitiv: Hun kan lage mat. Etter en del andre verb og etter preposisjoner har vi infinitiv med : Hun liker lage mat. Hun er glad i lage mat. Preposisjonen er del av et fast uttrykk: vre flink til, vre glad i, vre opptatt med.

Infinitiv og presens
Presens
kan vre verb i en setning: Han snakker norsk. Hvilke sprk snakker du?

Infinitiv
Etter verbene vil, kan, skal, m, br har vi infinitiv: Han kan snakke norsk. Etter en del andre verb og etter preposisjoner har vi infinitiv med : Han pleier snakke norsk. Han har lyst til snakke norsk

Ntid
Nr vi forteller om en situasjon som eksisterer n, bruker vi vanligvis presens. Nr vi forteller hvor lenge situasjonen har vart, bruker vi perfektum.

Jeg bor her n. Jeg har bodd her i ett r.

Preteritum

Regelmessige verb har disse endelsene i preteritum: -te:

like - likte begynne - begynte

Slik byer vi mange verb med en konsonant fr -e i infinitiv og noen verb med to like konsonanter. -et

jobbe - jobbet slutte - sluttet

Slik byer vi mange verb med to konsonanter fr -e i infinitiv. Vi kan ha endelsen -a i stedet for -et: jobbet - jobba, slutte - slutta -de

pleie - pleide

Slik byer vi mange verb med -v eller -ei foran -e i infinitiv. -dde

bo - bodde

Slik byer vi noen verb som slutter p andre vokaler enn -e i infinitiv.

Uregelmessig byning
Mange verb har en annen form i preteritum:

g - gikk legge - la se - s selge - solgte skrive - skrev sove - sov st - sto(d) ta - tok

Uregelmessig byning
Mange verb har uregelmessig byning.

Infinitiv be bli dra drikke d

Preteritum ba(d) ble dro(g) drakk dde

Perfektum har bedt har blitt har dratt har drukket har ddd

falle finne forst fortelle f gi gjre g ha hjelpe holde komme legge ligge lpe mte se selge sette si sitte skrive sove st synes ta treffe vinne vite velge vre

falt fant forsto(d) fortalte fikk ga(v) gjorde gikk hadde hjalp holdt kom la l lp mtte s solgte satte sa satt skrev sov sto(d) syntes tok traff vant visste valgte var

har falt har funnet har forsttt har fortalt har ftt har gitt har gjort har gtt har hatt har hjulpet har holdt har kommet har lagt har ligget har lpt har mtt har sett har solgt har satt har sagt har sittet har skrevet har sovet har sttt har syntes har tatt har truffet har vunnet har visst har valgt har vrt

Fortid
Preteritum bruker vi om fortid. Vi snakker om noe som skjedde i fortida. Ofte har vi tidsuttrykk som:

for noen r siden i fjor i 2003 da jeg var liten osv.

Perfektum

kan vi bruke om noe som starter i fortida og fremdeles varer. Vi kan ogs bruke perfektum om noe som er skjedd fr, men som har konsekvenser n.

Jeg har studert norsk i flere r Jeg studerer fremdeles norsk Jeg kan norsk n. (fordi jeg studerte det i flere r i fortida)

Framtid
Skal + infinitiv bruker vi om framtid nr vi kan planlegge eller bestemme over handlingen. Kommer til + infinitiv kan vi bruke om tilstander som vi ikke kan bestemme over. Ordstilling Subjektet kommer frst i setningen eller like etter skal:

Jeg I neste uke

skal skal

jeg

flytte flytte

Pluskvamperfektum
Vi lager pluskvamperfektum ved hjelp av hadde + perfektum partisipp av verbet.

infinitiv lese skrive

preteritum leste skrev

perfektum har lest har skrevet

lest og skrevet er perfektum partisipp. Vi bruker pluskvamperfektum for fortelle at en handling var slutt fr en annen handling i fortida: Da vi hadde spist, gikk vi ut. (Frst spiste vi, s gikk vi ut.)

Modalverb
Presens skal vil m kan br Preteritum skulle ville mtte kunne burde

Modalverb i preteritum bruker vi blant annet i indirekte tale etter et annet verb i preteritum:

Hun sier: Jeg vil ikke komme. (presens) Hun sa at hun ikke ville komme. (preteritum)

Passiv
Vi lager presens passiv med hjelpeverbet blir + perfektum partisipp av hovedverbet:

Presens aktiv Legen opererer pasienten. Lreren gjennomgr oppgavene.

Perfektum partisipp finner vi i perfektum aktiv:

Presens passiv Pasienten blir operert. Oppgavene blir gjennomgtt.

Infinitiv behandle reparere sende skade g gjre

preteritum behandlet reparerte sendte skadet/skadde gikk gjorde

perfektum har behandlet har reparert har sendt har skadet/skadd har gtt har gjort

Presens bruker vi om ntid og fremtid.

Passiv, preteritum
Vi lager preteritum passiv med hjelpeverbet ble + perfektum partisipp av hovedverbet:

Preteritum aktiv Legen opererte pasienten. De solgte huset.

Perfektum partisipp finner vi i perfektum aktiv:

Preteritum passiv Pasienten ble operert. Huset ble solgt. perfektum har behandlet har reparert har sendt har lagt har laget.

Infinitiv behandle reparere sende legge lage

preteritum behandlet reparerte sendte la laget

Dersom vi nevner hvem som gjorde handlingen, bruker vi vanligvis preposisjonen av: Lreren forklarte oppgaven. Oppgaven ble forklart av lreren.

ADJEKTIV

Adjektivbyning
Flertall Adjektivene har e i flertall: De er billige. De er utenlandske. Intetkjnn Adjektivene har -t i intetkjnn: Det er kaldt. Adjektiv som slutter p ig har ikke t: Det er billig.

Flertall
Adjektivet ender p -e. Adjektiv som slutter p -el, blir sammentrukket og dobbelt konsonant forenklet:

(gammel) >gamle

Intetkjnn
Adjektivet ender p -t. Noen adjektiv har -tt.

Adjektiv som slutter p -ig, fr ikke -t. Moderne er ubyelig. Det heter moderne i entall og flertall.

Antonymer

Personer er gamle eller unge. Ting er gamle eller nye. Ting er lette eller tunge. Oppgaver er lette eller vanskelige.

Adjektiv og substantiv
Disse + gode viser at substantivet m vre flertall. Det er vanlig med bestemt form etter disse: kakene Noen gode viser at substantivet m vre flertall. Vi har ubestemt form etter noen: kaker. Dette + godt viser intetkjnn entall. Det er vanlig med bestemt form etter dette: brdet. Et godt viser intetkjnn entall. Det m vre ubestemt form etter et: brd Ei god viser at substantivet m vre hunkjnn entall. Ubestemt form etter ei: kake. Denne + god viser entall hankjnn eller hunkjnn. Vanlig med bestemt form etter denne: kaka.

Adjektiv og substantiv
ubestemt form ei fin bok mange fine bker bestemt form den fine boka de fine bkene

Adjektivet har bestemt form med artikkel foran et substantiv i bestemt form. Nr adjektivet str etter et substantiv i bestemt form str det i ubestemt form: Boka er fin.

Nasjonalitetsord
Adjektivene har ikke -t i intetkjnn ubestemt form. I flertall og i bestemt form har de -e.

Ubestemt Hankjnn/hunkjnn: Intetkjnn: Flertall: en spansk film et spansk slott noen spanske elever

bestemt den spanske filmen det spanske slottet de spanske elevene

Bestemt og ubestemt form

Ubestemt form
Adjektivet str i ubestemt form foran et substantiv i ubestemt form: et dyrt hus. Det har ogs ubestemt form etter substantivet og verbet: Huset er dyrt. Adjektivet byes i kjnn og tall:

Hankjnn/hunkjnn Intetkjnn

en dyr leilighet, ei dyr jakke et dyrt hus

Flertall Bestemt form

mange dyre klr.

Adjektivet str i bestemt form foran substantiv i bestemt form: det dyre huset. Adjektiv i bestemt form slutter p e. Artikkelen foran byes i kjnn og tall:

Hankjnn/hunkjnn: Intetkjnn: Flertall:

Den dyre leiligheten Det dyre huset De dyre klrne

Uttrykk for likhet:

Samme + substantiv:

De betalte samme pris.

Like + adjektiv, adverb

Det er like kaldt der som her. De kostet like mye.

Komparativ
De fleste adjektiv fr ere i komparativ:

varm

komparativ varmere komparativ eldre bedre yngre tyngre mindre strre verre

Mange vanlige adjektiv har uregelmessig byning:

gammel god ung tung liten stor ille

Komparativ byes ikke.

Superlativ
De fleste adjektiv ender p -est i superlativ. De som slutter p -som og -ig, ender p -st. Mange adjektiv har uregelmessige former:

fin morsom vanskelig gammel

komparativ finere morsommere vanskeligere eldre

superlativ finest morsomst vanskeligst eldst

ung tung liten god ille

yngre tyngre mindre bedre verre

yngst tyngst minst best verst

Foran substantiv i bestemt form fr superlativen - e og artikkel foran. Det gjelder ogs nr substantivet ikke nevnes. Nr det ikke er underforsttt et bestemt substantiv, bruker vi intetkjnn:

Hankjnn/hunkjnn: Intetkjnn: Flertall:

den eldste (personen) i familien det eldste huset i byen, det verste jeg vet de minste fuglene

Nr superlativen str etter substantiv og verb, kan vi oftest bruke ubestemt og bestemt form p samme mte:

Denne boka er best eller: Denne boka er den beste Disse bkene er best. Disse bkene er de beste.

I ubestemt form byes ikke superlativen

Adjektiv brukt som substantiv

Adjektiv kan st alene i en setning p samme mte som et substantiv.

Mange unge (mennesker) vil bli . De gamle (menneskene) fr pensjon fra staten.

Adjektivene byes p samme mte som om de hadde sttt foran et substantiv: en rik (person) - den rike (personen) - mange rike (personer) - de rike (personene) Denne bruken av adjektiv er mest vanlig i flertall

TALL OG MENGDER

Priser
Sju kroner og femti re kan vi ogs si slik: sju femti. Fem kroner og sytti re kan vi ogs si slik: fem sytti. (75 p gammel tellemte m ha og mellom: fem og sytti )

Ordenstall
Vi fr ordenstall ved sette -ende (-nde, -de) til grunntallet:

Grunntall 8 18 80 16 60

Ordenstall tte atten tti seksten seksti

8. 18. 80. 16. 60.

ttende attende ttiende sekstende sekstiende

17 70

sytten sytti

17. syttende 70. syttiende

Mange og mye
mange + substantiv i flertall: mange lamper mye + entall, stofford, utellelig: mye lys verb + mye: Det regner mye.

Mer og flere
Utellelig: Flertall: utellelig
Jeg drikker mye kaffe. Jeg drikker mer enn fr.

mye mange

komparativ mer flere

flertall
Jeg spiser mange kaker, flere enn jeg br. Flere kan ogs brukes om "ganske mange": Jeg har drukket flere kopper allerede.

Flest og mest
Flertall, tellelig: Entall, utellelig: mange mye komparativ flere mer superlativ flest mest

Superlativ i bestemt form

Vi har spist det meste (av maten = utellelig). Vi har spist de fleste (av kakene = flertall, tellelig).

ingen, ingenting, noen eller noe

Utellelig: ingenting eller ikke noe: Jeg s ingenting/ikke noe (generelt). Flertall: ingen eller ikke noen: Jeg s ingen/ikke noen (mennesker). Nr setningen allerede inneholder negasjonen ikke, kan vi ikke bruke ingen eller ingenting. Da m vi bruke noen eller noe.

Mengdeord med motsatt betydning

Utellelig
Mye eller lite arbeid Mer eller mindre arbeid (komparativ)

Flertall
Mange eller f elever Flere eller frre elever (komparativ)

Begge
Begge brukes foran et substantiv i flertall, vanligvis i bestemt form. Bestemt form i flertall ender vanligvis p ene. Personer p er fr -ne De som slutter p m foran korte vokal, fr -mm i bestemt form. Barn heter barna i bestemt form flertall.

Flertall Ubestemt jobber lrere rom barn

bestemt jobbene lrerne rommene barna

Alt, all, alle, hele

Utellelig: Vi bruker all og alt ved stoff som vi ikke kan telle:

Hankjnn/hunkjnn: all maten Intetkjnn: alt let

Tellelig: Nr det er n av ting som vi kan telle, bruker vi hele: hele eplet, hele kaka, hele klassen. Nr det er flertall, bruker vi alle: alle kakene, alle glassene, alle familiemedlemmene. All, alt og alle kan ha substantivet i ubestemt eller bestemt form:

Generelt All mat er god. Alt l er dyrt. Alle kaker er usunne.

Spesielt Vi har spist all maten. Vi har drukket opp alt let. Alle kakene er gode.

ingen/ingenting
ingen = ikke noen Vi bruker ingen/ikke noen om flertall. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingen eller ikke noen: Jeg kjenner ingen/ikke noen (personer). Vi har ingen/ikke noen lekser.

ingenting = ikke noe

Vi bruker ingenting/ikke noe om det vi ikke kan telle. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingenting eller ikke noe: Jeg forstr ingenting/ikke noe. I sammensatt verbform skal ikke st etter frste verb. Noen/noe skal st etter siste verb.

Da kan vi ikke bruke ingen/ingenting: Jeg vil ikke mte noen. Vi har ikke ftt noen lekser. Jeg har ikke forsttt noe. Jeg vil ikke gjre noe.

PREPOSiSJONER OG ADVERB

rstider, hytider og preposisjoner

Om + bestemt form om vinteren: generelt, vanligvis (ntid, fortid, fremtid) Om vinteren er det kaldt her. Om vinteren pleide jeg g p ski. Vi planlegger bo i Spania om vinteren.

Til + bestemt form

til vinteren: framtid, den vinteren som kommer. Jeg skal lre g p ski til vinteren. I + ubestemt form i vinter: denne vinteren, den nrmeste. Det er mye sn i vinter. Det var mye sn i vinter. Jeg skal flytte i vinter.

Jul/pske
Ved hytider som jul, pske, pinse er systemet annerledes: I + bestemt form (i julen/ i jula, i psken/i pska) kan brukes bde om fortid, ntid og framtid. Det kan dreie som om det som vanligvis skjer i lpet av denne perioden, eller om en spesiell jul/pske: Hva gjorde du i psken? Hva pleier dere gjre i psken? Skal dere reise bort i psken? Til + ubestemt form kan brukes om framtid: Barna kommer hjem til jul.

Tidsuttrykk
for siden forteller om et tidspunkt i fortida. om forteller om et tidspunkt i framtida. i beskriver en periode, noe som varer en viss tid. p bruker vi om et resultat, nr man blir ferdig med noe i lpet av en viss tid.

P
Det er vanlig bruke p om egenskaper ved ting.

Preposisjonsuttrykk
Preposisjonen er en del av et fast uttrykk og henger sammen med ordene foran.

Preposisjonsuttrykk
Dette er faste uttrykk:

ved siden av i nrheten av til hyre for til venstre for p grunn av til tross for

Preposisjoner
Dette er en vanlig bruk av preposisjonene:

Til oss betyr at vi mottar noe, fr noe. For oss betyr at det gjelder oss. Fra forteller om retning; komme fra et sted. Av forteller om rsak; d av tuberkulose. Av forteller om en basis, et grunnlag; laget av fisk, og til fortelle hvem som har gjort noe: laget av Per.

Uttrykk forhensikt
Nr vi fortellerhvorfornoen gjr det de gjr, kan vi brukefor + infinitiv: Han begynte p kurs.Hvorfor?Han ville lre norsk. Han begynte p kursfor lre norsk.

Adverb
Adverb kan knytte setninger sammen og fortell hva slags forhold det er mellom setningene. Verbet kommer p plass nummer to.

Tid: Frst gikk de tur. S kom de hjem. (S betyr etterp nr det er adverb) rsak: Det var kaldt. Derfor ville de ikke g ut. Motsetning: Det var kaldt. Likevel gikk de ut. Tillegg: Det var kaldt. Dessuten regnet og blste det.

Lang, langt, lenge

Adverb
Tid: lenge Hvor lenge har du vrt her? I to timer. De har ikke bodd her lenge (bare i noen uker). Distanse: langt

Hvor langt har du reist? 200 kilometer. Det er langt til sentrum ( mange kilometer).

Adjektiv
Foran et substantiv har vi adjektivet lang:

Hvor lang vei er det? To kilometer. Hvor lang tid tar det? To timer.

Ved verb som ha, ta og bruke m vi adjektiv+substantiv:

Vi har lang vei. Det tar lang tid. Vi brukte lang tid

Gradsadverb
Noen adverb kan st foran adjektiv og adverb. Noks, temmelig og veldig har ulik styrke:

Det er noks vanskelig. (svakest) Det er temmelig vanskelig. Det er veldig vanskelig. (sterkest)

Helt betegner noe fullstendig, noe absolutt:

Det er helt riktig/galt/fantastisk. De er helt utslitt.

Mye og enda str foran komparativ, enda er sterkere enn mye:

Sprket ditt er mye bedre n, men det kan bli enda bedre.

Mye bedre kan bety at det var ganske bra eller ganske drlig fr. Enda bedre kan vi bruke nr det var bra fr ogs.

SETNINGER

Ordstilling i hovedsetning
Ordstillingen i hovedsetninger flger et fast mnster med verbet p plass nummer 2:

Men

1 Jeg N jeg Snart

verb bor bor skal skal

subjekt jeg jeg

adverb ikke der n. ikke der.

verb

flytte snart. flytte.

Og og men str foran selve setningen. Et trykklett objekt kan komme p samme plass som subjektet:

Jeg

liker

meg

ikke

her.

liker

jeg meg

ikke

her.

Ordstilling i sprsml
Sprsml med sprreord har fast ordstilling:

Sprreord Nr Hvorfor Hvorfor Hva

verb(1) kommer kommer vil har

subjekt dere? du dere du

adverb ikke? ikke

verb(2)

komme? gjort?

Setningsadverb
Disse adverbene str vanligvis etter (frste del av) verbet.

De Hun

kommer har

nok ikke

i morgen. studert norsk.

Dessverre og heldigvis kommer foran ikke, alltid og aldri: Hun kommer dessverre alltid for sent.

Vi kan starte en setning med dessverre og heldigvis, men da kommer verbet etterp:

Dessverre kan hun ikke komme. Heldigvis klarte jeg eksamen.

Det er ogs mulig skille heldigvis og dessverre ut med en pause og komma:

Dessverre, jeg kan ikke komme

Ordstilling i leddsetninger
I leddsetninger kommer subjektet foran verbet:

Subjunksjon Da Selv om

subjekt han det

verb var er

liten, kaldt,

Verbet i hovedsetningen kommer rett etter leddsetningen: Da han var liten, bodde han i Spania. Selv om det er kaldt, gikk de ut.

Det skal vre komma etter leddsetningen

Ordstilling i leddsetninger
Subjunksjon Hvis Hvis subjekt han han adverb ikke ikke verb kommer, . har klart

prven, .

Adverb som ikke, alltid og aldri kommer foran verbet i leddsetninger

For og S
For og S knytter sammen to hovedsetninger. P samme mte som og og men har disse ordene ingen betydning for ordstillingen.

1 ., for hun ., s hun ., og hun ., s n

verb subjekt er flink vil gjerne studere. vil gjerne studere. vil hun gjerne studere

Derfor er et adverb. Nr vi begynner en setning med derfor, kommer verbet etterp:

1 verb subjekt derfor vil hun gjerne studere

For
Etterforkommer en hovedsetning: for han var ikke frisk.

Likevel, derfor
Likevel og derfor er adverb som kan st frst i en hovedsetning. Etterp kommer verbet: Likevel var han ikke frisk. Derfor var han ikke frisk.

Hovedsetning 1 han likevel verb var var subjekt han adverb ikke frisk. ikke frisk

for

selv om, fordi

Etter selv om og fordi kommer leddsetning: selv om han ikke var frisk.

Leddsetning subjunksjon selv om fordi subjekt han han adverb ikke ikke verb var var

frisk frisk

Da eller Nr
Da innleder leddsetninger som forteller om en hendelse eller en tilstand i fortida Nr innleder en leddsetning som forteller om framtid, og om hendelser som gjentar seg n for tida, eller gjentok seg i fortida.

Indirekte tale

En fortellende leddsetning starter med at (som kan slyfes). En sprrende leddsetning starter med om eller et annet sprreord. Nr vi innleder med verb i preteritum, er det vanlig bruke preteritum ogs i leddsetningen - i det frste verbet. Ogs pronomen m ofte forandres.

- Jeg vil ikke dra. - Har du flyttet? - Hva sier de?

Hun sa Hun spurte Hun spurte

at om hva

Leddsetning hun ikke ville dra jeg hadde flyttet. de sa.

Som-setning
Som-setninger er leddsetninger som forteller mer om et substantiv som str foran.

et hus et hus et hus et hus et hus

som som som som som

ikke vi du vi

nok

er nytt. ligger i sentrum. liker godt. m se. m pusse opp

Ordet som str i stedet for ordet det i setningen i parentes.