Grammatikk

GRAMMAR TERMINOLOGY
This document provides explanations to some important grammar terms in

Norwegian and English. The list is intended as a quick reference guide for
students of Norwegian as a foreign language, and does not provide precise
linguistic definitions. Examples are mostly given in English since they serve to
illustrate the term, not Norwegian grammar.
Categories of words
Substantiv
Verb
Modalverb
Pronomen
noun
verb
auxilliary
verb
pronoun
The name of a thing, person or place.

Word for an action or state.
In Norwegian: The verbs kan, vil, skal, m,
br in all their forms.
A word that replaces a noun or a name.
Possessiv
pronomen
Adjektiv
possessive
pronoun
adjective
A word that shows who owns something.
Adverb
adverb
Preposisjon
preposition
A word that describes a noun or a

pronoun
A word that describes a verb.
See also under Sentence structure below.
A word used in front of a noun, often to
show place or time.
a chair, a friend, the dream...

to sing, to be, to know, will...
Where is my tea? Here it is.

Where is Tom? Here he is.
It is her cat. I know your sister.
The boy is nice.
The boy dances well.
in, on, at, from
Tenses and forms of the verb

Infinitiv
infinitive
Presens
Preteritum
Presens perfektum
present
past tense
present perfect
The basic form of the verb. Gives no

information of when the action
happens.
Indicates present action.
Indicates action in the past.
Perfektum partisipp
Preteritum perfektum
perfect
participle
pluperfect
The perfect tense without the

auxilliary have.
Futurum
Imperativ
Passiv
future
imperative
passive
Indicates action in the future.

The form use for commands.
Forms of the verb used when it is not
important who performs the action.
grammatikk.com Kjell H. Ullestad
to go, to dance, to eat
He goes, he dances, he eats

went, danced, ate
have gone, have danced, have
eaten.
gone, danced, eaten
had gone, had danced, had
eaten
will go, will dance, will eat
Go! Dance! Eat!
The food was eaten.
Grammar Terminology | 2
Forms of the noun

Kjnn
gender
Hankjnn
Hunkjnn
Intetkjnn/nytrum
Entall
Flertall
Ubestemt form
masculine
feminine
neutral
singular
plural
indefinite
form
definite
form
article
Bestemt form
Artikkel
Norwegian has three genders:

masculine, feminine and neutral.
Indicates one object.

Indicates more than one object.
This distinction does not exist in

English.
en mann
ei dame
et barn
a car, the car
cars, the cars
a car, cars
the car, the cars
Word or suffix indicating the distinction

definite indefinite
a (indefinite article)
the (definite article)
Forms of the adjective

Positiv
Komparativ
Superlativ
absolute
comparative
superlative
The basic form of the adjective.
He is old.
He is older than me.
He is the oldest one.
Sentence structure and sentence elements

Setningsledd
sentence
elements
Verb
Subjekt
Setningsadverb
Adverbial
verb
subject
auxilliary
adverb
adverbial
Objekt
object
Predikativ
predicative
expression
main clause
An "object" after to be, to become and some

other verbs.
An independent sentence which gives full
meaning alone.
subordinate
clause
conjunction
subjunction
A sentence which is a part of another

sentence. It doesnt give full meaning alone.
A conjunction combines two main clauses.
A subjunction introduces a subordinate
clause.
Helsetning
Leddsetning
Konjunksjon
Subjunksjon
What function a word has in the sentence.

Subject, objects, verbs and adverbials are
sentence elements.
The action of a sentence.
The performer of the action.
In Norwegian: Adverbs like ikke, kanskje,
gjerne, heller, alltid, ogs...
An element that says where, when, how or
why an action happens.
See also Categories of words above.
The thing or person sometning is done to.
He buys a book.
He buys a book.
He buys the book in a shop.

He buys the book today.
He buys a book. (direct object)
He buys her a book. (indirect
object)
He is nice. She became a
teacher.
I come today
I say that I will come today.
I sing and she dances.
I say that I will come today.
I dance and she sings.
I say that it is cold.
I will freeze if it rains.
KOMPARASJON
Adjektivet har tre former:
Positiv
Han er glad.
Huset er nytt.
Komparativ
Han er gladere enn meg.
Huset er nyere enn bilen.
Superlativ
Han er gladest.
Huset er nyest.
Komparativ
Vi lager komparativ med -ere: glad gladere, grnn grnnere
Adjektivet har samme form i maskulin, feminin, nytrum og plural:
Gutten/jenta/huset/fjellene er hyere.
Vi bruker enn for sammenligne:
Jan er hyere enn Per. Denne bilen er finere enn bilen min.
Superlativ
Vi lager superlativ med -est: glad gladest, grnn grnnest
I superlativ kan vi ogs bruke bestemt form. Adjektivet fr da este (pluralform):
Han er den gladeste. Det er den gladeste gutten i Trondheim.
Vi er vanligst bruke superlativ nr vi sammenligner to:
Bde Jan og Ole er hye, men Jan er hyest.
Likhet
Nr noe er likt, bruker vi like. Vi kan bruke to strukturer:
Jan og Per er like hye. (Adjektivet i plural!)
Jan er like hy som Per. (Adjektivet i singular)
Komparasjon | 2
Adjektiv med spesiell komparasjon

Adjektiv p ig eller som:
billig billigere billigst

morsom morsommere morsomst
Adjektiv p el, -er eller en:
pen pnere pnest

vakker vakrere vakrest
enkel enklere enklest
Adjektiv p e eller isk og

noen andre (lange) adjektiv:
moderne mer moderne mest moderne

praktisk mer praktisk mest praktisk
interessant mer interessant mest
interessant
Noen uregelrette adjektiv

gammel
god / bra
lang
liten
mange
mye
stor
ung
eldre
bedre
lengre
mindre
flere
mer
strre
yngre
eldst
best
lengst
minst
flest
mest
strst
yngst
Nr det ikke er forskjell

Vi bruker like (- som) for si at noe er likt. Vi har to alternative strukturer.
Gutten er like stor som jenta.
Gutten og jenta er like store.
adjektivet i singular
adjektivet i plural
Disse strukturene er synonyme.
ADJEKTIVETS FORMER
Vre/bli + adjektiv
Etter verbene vre og bli har adjektivet disse formene:
Mask.:
Fem.:
Nytr.:
Plural:
Gutten er/blir stor.

Jenta er/blir stor.
Huset er/blir stort.
Kakene er/blir store.
En gutt er/blir stor.

Ei jente er/blir stor.
Et hus er/blir stort.
Mange kaker er/blir store.
Substantivet kan vre i bestemt eller ubestemt form.
Adjektiv + substantiv i ubestemt form

Adjektivet har disse formene nr det er foran et substantiv i ubestemt form:
Mask.:
Fem.:
Nytr.:
Plural:
Det er en stor gutt.

Det er ei stor jente.
Det er et stort hus.
Det er store kaker.
Adjektiv + substantiv i bestemt form

Adjektivet m ha en artikkel nr det str foran et substantiv i bestemt form.
Substantivets kjnn og tall bestemmer hvilken artikkel vi skal ha.
Vi bruker alltid plural av adjektivet foran substantiv i bestemt form.
Mask.:
Fem.:
Nytr.:
Plural:
Den store gutten.

Den store jenta.
Det store huset.
De store kakene.
Adjektiv sammen med possessivt pronomen

Possessivt pronomen kan st foran eller etter substantivet p norsk. Det har
ogs konsekvenser for adjektivet hvilken struktur vi velger.
Adjektivets former | 2
Nr det possessive ponomenet str etter substantivet, m substantivet vre i

bestemt form. Derfor m ogs adjektivet vre i bestemt form og ha artikkel:
Jeg liker den nye bilen min.
De flytter inn i det nye huset sitt.
Nr pronomenet str foran substantivet, str adjektivet mellom pronomenet
og substantivet. Adjektivet str alltid i bestemt form, men uten artikkel i denne
strukturen:
Jeg liker min nye bil.
De flytter inn i sitt nye hus.
Adjektiv med spesielle former
Adjektiv p el, er og en har sammentrekning i flertall:
en gammel mann gamle menn
ei vakker jente vakre jenter
ei pen dr pne drer
Korte adjektiv som slutter p vokal har tt i nytrum:
et nytt hus
et bltt skap
Adjektiv som slutter p ig har ikke t i nytrum:
et hyggelig selskap
et viktig mte
Adjektiv som slutter p konsonant + t fr ikke ekstra t i nytrum:
et svart belte
et trist barn
Nasjonaliteter p sk og lange adjektiv p sk har ikke t i nytrum:
et norsk menneske
et fransk sprk
et praktisk svar
et utenlandsk brev
Adjektivets former | 3
Adjektiv som slutter p e er like i alle formene:

en moderne film ei moderne bok et moderne hus moderne aviser
Disse adjektivene er spesielle:
en bra film ei bra bok et bra program bra filmer
en glad gutt ei glad jente et glad barn glade mennesker
en liten gutt ei lita jente et lite barn sm byer
Liten har ogs spesiell byning i bestemt form:
den lille gutten den lille jenta det lille huset de sm bkene
ADVERB
Et adverb refererer til et verb, et adjektiv, ei tid eller et sted:
Jenta synger pent.
Filmen er svrt god.
Mtet begynner sent.
Vi er inne.
(Hvordan synger hun?)

(Hvor god er filmen?)
(Nr begynner mtet?)
(Hvor er vi?)
Adverb = nytrum av adjektivet:

Reisen var lang.
En pen sang.
Vi reiste langt.
Hun sang pent.
Stedsadverb
Mange stedsadverb har e nr vi snakker om p stedet, men ikke nr vi
snakker om til stedet:
Jeg er hjemme.
Jeg er inne/ute/oppe/nede.
Jeg gr hjem.
Jeg gr inn/ut/opp/ned.
Her og der har egne ord:

Jeg er her/der.
Jeg gr hit/dit.
Litt lite
Litt er bare adverb og betyr ikke mye.
Han spiste bare litt til frokost.
Lite er bde adjektiv (nytrum av liten) og adverb. Nr lite er adverb, betyr
det nesten ingenting. Lite er mindre enn litt.
Huset er lite. (adjektiv)
Han spiser lite.
Jeg kan litt fransk, men lite spansk. (= Jeg kan mer fransk enn spansk)
ALL ALT ALLE OG HEL HELT - HELE

All og alt
Han spiste all maten.
De drakk alt vannet.
Jeg har lrt alt.
Det var ingenting igjen. (all the..., everything)
Alle
Han leste alle bkene.
Alle barna likte bade.
De skrev alle essayene.
Uten unntak. Alltid flertall. (all the...)
Hel og helt
Han sov en hel dag.
Hun skrev ei hel side.
De har et helt hus.
S mye. (a whole...)
Hele
Han sov hele dagen.
Hele bilen er grnn.
Han leste hele boka.
Ikke bare en del. (the whole...)
ARGUMENTER I EN TEKST
Nedenfor er ei liste over noen forskjellige ord og uttrykk som kan brukes for
knytte sammen argumenter i en tekst. Lista gir ogs informasjon om ordene og
uttrykkene er konjunksjoner, subjunksjoner eller adverb fordi det har
konsekvenser for strukturen i setningen.
rsak (reason)
For...
S...
Fordi...
Siden...
Derfor...
P grunn av...
konjunksjon
konjunksjon
subjunksjon
subjunksjon
adverb
preposisjon
Han kommer ikke for han har ikke tid.

Han har ikke tid, s han kommer ikke.
Han kommer ikke fordi han ikke har tid.
Han kommer ikke siden han ikke har tid.
Han har ikke tid. Derfor kommer han ikke.
P grunn av ferien er kontoret stengt.
Kontoret er stengt p grunn av at det er ferie.
prep.uttrykk
subjunksjon
subjunksjon
subjunksjon
Jeg kler p meg for bli varm.

Jeg kler p meg for at jeg ikke skal fryse.
Jeg kler p meg slik at jeg ikke fryser.
Jeg kler p meg s jeg ikke fryser.
Hensikt (aim)
For ...
For at...
Slik at...
S...
Motsetning (contrast)
Men...
Selv om...
Likevel...
Derimot...
Til tross for...
konjunksjon
subjunksjon
adverb
adverb
preposisjon
Det er bra, men vi m ogs huske at...

Det er bra, selv om vi ogs m huske at...
Det er bra. Likevel m vi ogs huske at...
Det er bra. Derimot m vi ogs huske at...
Det er bra til tross for problemene.
Det er bra til tross for at det ogs er...
Argumenter i en tekst | 2
Betingelse (condition)
Hvis...
Dersom...
I tilfelle...
subjunksjon
subjunksjon
subjunksjon
Jeg kommer hvis jeg ikke m bli hjemme.

Jeg kommer dersom jeg ikke blir syk.
I tilfelle han ikke kommer, kan jeg gjre det.
Liste over argumenter

Dessuten...
Og s...
I tillegg...
For det
frste/andre...
Til slutt...
P den andre
siden...
adverb
adverb
adverb
adverb
Dessuten mener jeg at...

Og s er det viktig at...
I tillegg m vi huske at...
For det frste er det viktig at...
adverb
adverb
Til slutt vil jeg si at...

Dette er bra. P den andre siden er det...
BDE ELLER BEGGE?

Bde og begge betyr both p engelsk, men vi bruker ordene forskjellig.
Bde
Bde m alltid st sammen med og. Det kan referere til flere enn to ting.
Bde du og jeg er p kaf.
Jeg ser bde Ola, Tom og Martin.
Begge
Begge kan st alene eller sammen med et substantiv. Substantivet er i bestemt
form.
Hvor er Ola og Kari? Begge er hjemme.
Jeg likte begge filmene.
Vi bruker ofte begge to nr vi snakker om personer og dyr. Det er ogs mulig
om spesifikke ting.
Jeg s Ola og Kari i gr. Begge to var p kino.
Vil du ha dette eplet eller dette eplet? Jeg vil ha begge to.
I eksemplene over kan vi ogs bruke bare begge.
Begge deler
Vi bruker begge deler nr vi snakker om noe generelt og om noe som vi ikke
kan telle. Det kan ogs referere til verb.
Liker du te eller kaffe? Jeg liker begge deler.
Skal du synge eller danse i morgen? Jeg skal gjre begge deler.
Vi kan ikke bruke begge deler om noe spesifikt. I det frste eksempelet under
snakker vi om "kjole" og "skjrt" som fenomen, men i det andre eksempelet
snakker vi om en spesifikk kjole og et spesifikt skjrt.
Liker du kjole eller skjrt best? Jeg liker begge deler.

Liker du kjolen eller skjrtet best? Jeg liker begge to.
(Generelt)
(Spesifikt)
BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?

Substantivene kan vre i bestemt eller ubestemt form p norsk. Vi har noen
absolutte regler for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige distinksjoner
hjelper oss ogs nr vi skal velge korrekt form. De er:
Ny informasjon kjent informasjon
Generell spesifikk
En av mange unik
Vi starter med de absolutte reglene.
Alltid ubestemt form

Etter possessive pronomen og possessive uttrykk:
Det er min bil.
Det er Toms bil.
Norges beste restaurant.
Etter mange, mye, ingen og vanligvis etter tall:
Han spiser mange epler og drikker mye brus.
De har ingen barn.
Jeg leste seks bker i ferien.
Etter hver og hvilken:
Han trener hver dag.
Hvilken bok liker du best?
Alltid bestemt form
Foran possessive pronomen og possessive uttrykk:
Det er bilen min.
Det er bilen til Tom.
Etter den/denne, det/dette og de/disse:
Jeg vil ha den jakken.
Disse skoene er fine.
Ubestemt eller bestemt form | 2
Etter mange av, mye av, ingen av og tall + av:

Han spiste mange av eplene og drakk mye av brusen.
Ingen av barna var der.
Jeg har lest to av bkene.
Ny informasjon kjent informasjon

Vi bruker ubestemt form nr vi introduserer ny informasjon. Etterp bruker vi
bestemt form nr vi refererer til denne informasjonen. Et eksempel:
Tom har en bil. Bilen er dyr. Han liker kjre bilen.
Jakob har ogs en bil. Den er ogs dyr. Bilene er dyre.
Frst introduserer vi en bil i historien. Bestemt form (bilen) forteller at vi
snakker om Toms bil, ikke en annen bil. Leseren vet hvilken bil det er. Derfor
bruker vi bestemt form. Etterp introduserer vi Jakobs bil. Det er ny
informasjon. Leseren kjenner ikke Jakobs bil. Derfor bruker vi ubestemt form.
N kjenner leseren Toms bil og Jakobs bil. Derfor bruker vi bestemt form i
Bilene koster mye. Leseren forstr: "Toms bil koster mye, og Jakobs bil koster
mye."
Vi bruker vanligvis ubestemt form etter "Det er..." fordi denne strukturen
introduserer ny informasjon:
Det er en mann der borte. Mannen heter...
Er det en hund eller en katt? Jeg tror at det er en katt.
"Det er..." introduserer ikke alltid et nytt substantiv, men noen ganger kan et
adjektiv gi ny informasjon om substantivet. Da m vi bruke ubestemt form
selv om substantivet ikke er ny informasjon:
Tom har en bil. Det er en fin bil.
Generell - spesifikk
Ubestemt form refererer til noe generelt, og bestemt form refererer til noe
spesifikt:
Katter liker ikke hunder.
Kattene liker ikke hunder.
Kattene liker ikke hundene.
(generelt: alle katter og alle hunder)

(spesifikke katter alle hunder generelt)
(spesifikke katter spesifikke hunder)
Nr vi skal velge ubestemt eller bestemt form, er dette et viktig sprsml: "Vet
leseren hvilken bil/bok/sjokolade... jeg snakker om?" Vi bruker bestemt form
nr svaret p sprsmlet er "ja". I eksempelet med Toms bil introduserer vi
bilen frst. Derfor vet leseren hvilken bil vi snakker om. Noen ganger har
leseren informasjon fra konteksten. Et eksempel:
Du har bursdag, og en venn gir deg to sjokolader. En sjokolade har ntter, og
en sjokolade har ikke ntter. Neste dag mter du vennen, og du sier:
Takk for sjokoladene. Jeg liker vanligvis ikke sjokolade, men jeg
likte sjokoladen med ntter.
Bestemt form i sjokoladene forteller vennen at du snakker om spesifikke
sjokolader: Sjokoladene fra vennen. Vennen vet dette fra konteksten, og
bestemt form sier: "Du vet hvilke sjokolader jeg snakker om." Ubestemt form i
Jeg liker vanligvis ikke sjokolade forteller: "Jeg snakker generelt om alle typer
sjokolade." Vennen forstr: "Han snakker ikke om sjokoladene fra meg."
Etterp snakker du om en spesifikk sjokolade: sjokoladen med ntter. Derfor
bruker du bestemt form.
En geografisk definisjon forteller ofte at vi snakker om noe spesifikt. Derfor
bruker vi vanligvis bestemt form foran en geografisk definisjon:
Gatene i Paris er pene.
Barna p skolen er flinke.
Koppene p bordet er hvite.
(spesifikke gater: i Paris)

(spesifikke barn: p skolen)
(spesifikke kopper: p bordet)
En av mange unik
Vi bruker bestemt form nr vi snakker om noe unikt:
Sola er varm.
Jeg har vondt i ryggen.
Hvordan er vret i Oslo?
(Vi har bare i sol.)

(Jeg har bare en rygg.)
("Vr" er et unikt fenomen.)
Et adjektiv kan gi ny informasjon om et "unikt" substantiv. Da m vi bruke

ubestemt form hvis adjektivet str foran substantivet:
Han har en sterk rygg.
Bestemt form betyr ofte "det finnes bare en", men ubestemt form betyr ofte "n
av mange":
Bergen er en by i Norge.
Bergen er byen i Norge.
(= Bergen er en av mange byer i Norge.)

(= Det er bare n by i Norge: Bergen.)
Det er mange byer i Norge. Derfor er ikke eksempelet Bergen er byen i Norge
logisk korrekt.
Kollisjon mellom distinksjonene

Disse tre distinksjonene kolliderer noen ganger. Vi starter kanskje teksten med
snakke om et spesifikt universitet. Da er det bde ny informasjon (=
ubestemt form) og spesifikt (= bestemt form). Det er vanskelig gi absolutte
regler for prioriteringen av distinksjonene, men vanligvis er prioriteringen
slik:
1. en av mange unik
2. generell spesifikk
3. ny informasjon kjent informasjon
Derfor m teksten om et spesifikt universitet starte med bestemt form:
Jeg studerer p universitetet i Trondheim. Det heter NTNU.
Derfor m vi ogs ha ubestemt form i Bergen er en by i Norge. Vi har en
geografisk definisjon (i Norge), men Bergen er en av mange byer, og det er
viktigere nr vi velger form.
Idiomatiske uttrykk
I noen uttrykk bruker vi vanligvis ubestemt form. Her er noen eksempler:
g p kurs/jobb/arbeid
g/vre p kaf/kino/restaurant...
reise med buss/fly/tog...
ta buss/fly/tog...
kjre bil
spille gitar/piano/tromme...
ha tid til
til frokost/lunsj/middag
I mange andre uttrykk bruker vi vanligvis bestemt form, for eksempel:
g p skolen/i barnehagen
studere/jobbe p universitetet
g/vre i kirka
en gang i uka/mneden/ret
Her er to viktige tidsuttrykk med bestemt og ubestemt form:
om sommeren
i sommer
(= hver sommer)
(= denne sommeren)
Vi bruker ubestemt form i navnet til mange bermte steder. Bestemt form kan
ofte bety noe annet:
Det hvite hus
Det hvite huset
(= presidentens hus i USA)

(= et spesifikt hus som er hvitt)
Den rde plass

Den rde plassen
(= plassen foran Kreml i Moskva)

(= en plass som er rd)
CAPITAL LETTERS
In Norwegian, capital letter are used
- in the beginning of a sentence after a full stop, a question mark or an
exclamation mark.
Han heter Peter. Han bor i Oslo.
Hvor bor han? Han bor i Oslo.
Der er Peter! Han bor i Oslo.
- in names
Han heter Peter. Han bor i Storgata i Oslo. Oslo er i Norge.
Capital letters are not used in

- the name of days and months
N er det mandag.
Liker du august?
- the name of languages
Hun snakker engelsk, norsk og spansk.
- the personal pronoun jeg, unless it is first in the sentence
N bor jeg i Oslo.
DEFINITE AND INDEFINITE FORM

In Norwegian, a noun can appear either in the indefinite form or in the
definite form. There are some absolute rules that determine which form is
correct, but three important distinctions also help us make the right choice.
These are:
New information vs. known information
General vs. specific
One among many vs. unique
Let us first have a look at the absolute rules.
Always the indefinite form

After a possessive pronoun or an expression of possession:
Det er min bil.
Det er Toms bil.
Norges beste restaurant.
After mange, mye, ingen and usually after numbers:
Han spiser mange epler og drikker mye brus.
De har ingen barn.
Jeg leste seks bker i ferien.
After hver and hvilken:
Han trener hver dag.
Hvilken bok liker du best?
Always the definite form
In front of a possessive pronoun or an expression of possession:
Det er bilen min.
Det er bilen til Tom.
Definite and indefinite form | 2
After den/denne, det/dette and de/disse:

Jeg vil ha den jakken.
Disse skoene er fine.
After mange av, mye av, ingen av and numbers + av:
Han spiste mange av eplene og drakk mye av brusen.
Ingen av barna var der.
Jeg har lest to av bkene.
New information vs. known information

We use the indefinite form when we introduce new information. Then, we use
the definite form when we refer to this information. An example:
Tom har en bil. Bilen er dyr. Han liker kjre bilen.
Jakob har ogs en bil. Den er ogs dyr. Bilene er dyre.
First we introduce a car (en bil) into the story. The definite form (bilen) tells the
reader that we are not talking about any car, but Tom's car. The reader knows
which car we are referring to. Therefore, we use the definite form. Then we
introduce Jakob's car. This is new information. The reader has no previous
knowledge of Jacob's car. Therefore, we use the indefinite form. Now, the
reader knows about both Tom's car and Jakob's car. Therefore, we use the
definite form in Bilene koster mye. The reader then understands that we are
now talking about Tom's and Jakob's cars, not about cars in general.
We usually use the indefinite form after "Det er..." because this structure
introduces new information:
Det er en mann der borte. Mannen heter...
Er det en hund eller en katt? Jeg tror at det er en hund.
"Det er..." does not always introduce a new noun, but sometimes an adjective
may give new information about the noun. In that case, we must use the
indefinite form even if the noun itself is not new information:
Tom har en bil. Det er en fin bil.
General vs. specific

The definite form refers to something specific, while the indefinite form refers
to something in general:
Katter liker ikke hunder.
Kattene liker ikke hunder.
Kattene liker ikke hundene.
(general: all cats and all dogs)

(specific cats all dogs in general)
(specific cats and specific dogs)
An important question when deciding which form of the noun to use, is: "Does
the reader know which car/book/chocolate... I am talking about?" We use the
definite form if the answer to this question is "yes". In the example with Tom's
car, we introduce the car explicitly in the beginning of the story. Therefore, the
reader knows what car we are talking about. However, sometimes the reader
must rely on information from the context. An example:
Imagine that it is your birthday, and a friend gives you two chocolates. One of
them has nuts in it, the other does not. The next day, you meet your friend and
say:
Takk for sjokoladene. Jeg liker vanligvis ikke sjokolade, men jeg
likte sjokoladen med ntter.
The definite form sjokoladene tells the friend that you are talking about some
specific chocolates: the chocolates he gave you yesterday. Your friend knows
this from the context, and the definite form implies: "You know which
chocolates I mean." The indefinite form in Jeg liker vanligvis ikke sjokolade
implies: "I am talking about all sorts of chocolate in general." Your friend then
understands that you are not talking about the chocolates that you got from
him. Then, you refer to a specific chocolate: the chocolate with nuts in it.
Therefore, you use the definite form.
A geographical specification often indicates that we are talking about a
specific specimen of something. Therefore, we usually use the definite form
together with a geographical specification:
Gatene i Paris er pene.
Barna p skolen er flinke.
Koppene p bordet er hvite.
(specific streets: in Paris)

(specific children: at school)
(specific cups: on the table)
One among many vs. unique

We use the definite form when we talk about something unique:
Sola er varm.
Jeg har vondt i ryggen.
Hvordan er vret i Oslo?
(We only have one sun.)

(I only have one back.)
("Weather" is a unique phenomenon.)
An adjective can give new information about a "unique" noun. In that case, we
must use the indefinite form if the adjective is in front of the noun:
Han har en sterk rygg.
The definite form often means "there is just one of this", whereas the indefinite
form often means "one among many":
Oslo er en by i Norge.
Oslo er byen i Norge.
(= Oslo is one of many Norwegian cities.)

(= There is only one Norwegian city: Oslo.)
There are in fact many cities in Norway. Therefore, the example Oslo er byen i
Norge is not logically correct.
When these distinctions collide

Sometimes these the distinctions collide. We may want to start a text by
talking about a specific university. Then, the university is both new
information (= indefinite form) and specific (= definite form). It is difficult to
give strict rules for the priority between the distinctions, but usually the
priority is like this:
1. One among many vs. unique
2. General vs. specific
3. New information vs. known information
Therefore, a text about a specific university must start with the definite form:
Jeg studerer p universitetet i Trondheim. Det heter NTNU.
Because of this order of priority, we also need the indefinite form in the
example above Oslo er en by i Norge. We have a geographical specification (i
Norge), but Oslo is one among many cities, and that is given more priority than
the geographical specification.
Idiomatic expressions
In some expressions we usually use the indefinite form regardless of the rules
above. Her are a few examples:
g p kurs/jobb/arbeid
g/vre p kaf/kino/restaurant...
reise med buss/fly/tog...
ta buss/fly/tog...
kjre bil
spille gitar/piano/tromme...
ha tid til
til frokost/lunsj/middag
In many other expressions we usually use the definite, as in these examples:
g p skolen/i barnehagen
studere/jobbe p universitetet
g/vre i kirka
en gang i uka/mneden/ret
Here are two frequent time expressions with the indefinite and definite form
respectively:
om sommeren
i sommer
(= hver sommer)
(= denne sommeren)
We use the indefinite form in the name of many famous sites. Here, the
definite form may change the meaning of the phrase:
Det hvite hus
Det hvite huset
(= the house of the president of the USA)

(= a specific house which is white)
Den rde plass

Den rde plassen
(=Cremlin square in Moscow)

(= a place which is coloured red)
DET DEN
Ordene det og den har mange funksjoner i norsk.
Personlig pronomen: DET eller DEN

Et personlig pronomen erstatter et substantiv i setningen. P engelsk bruker
man it:
Jeg ser ei bok. Den er fin.
I see a book. It (= the book) is nice.
Den refererer til hankjnn og hunkjnn. Det refererer til nytrum.

Jeg har en bil. Den er ny.
Jeg har ei avis. Den er interessant.
Jeg har et hus. Det er nytt.
Ubestemt pronomen: DET

Et ubestemt pronomen refererer ikke til noen spesifikk person eller ting. Det er
et upersonlig subjekt i setningen, og ofte har setningen et annet logisk subjekt:
Det regner.
Det str en mann p veien. (logisk subjekt = en mann)
Et ubestemt pronomen erstatter ikke et substantiv i setningen:
Det er ei fin bok. (Det ei bok)
Det er ei bok her. (Det ei bok)
P engelsk bruker man it og there som ubestemt pronomen. P norsk m vi
bruke det.
It is a nice book.
There is a book here.
Det er ei fin bok.

Det er ei bok her.
Engelsk there kan ogs referere til et sted. Da m vi bruke der p norsk:
There is a house there. Det er et hus der.
Det den | 2
Ppekende pronomen: DET eller DEN

Det og den er ogs ppekende pronomen, og betyr that p engelsk. Den
refererer til hankjnn og hunkjnn, og det refererer til nytrum:
Jeg liker den bilen. I like that car.
Jeg liker den boka.
I like that book.
Jeg liker det huset.
I like that house.
Adjektivets artikkel: DET eller DEN

Det og den fungererer som adjektivets artikkel i bestemt form. Den refererer til
hankjnn og hunkjnn, og det refererer til nytrum:
Den grnne bilen/boka.
Det grnne huset.
DET-SETNINGER
P norsk bruker vi ofte det-setninger for fokusere p noe av informasjonen i
det vi forteller. Vi har to typer det-setninger: presentering og utbryting.
Presentering
Presentering er en veldig vanlig konstruksjon p norsk. Vi bruker det som et
ekstra subjekt frst i setningen for presentere det virkelige subjektet i
setningen.
Ny informasjon str vanligvis ikke frst i setningen p norsk. Derfor er det
ikke bra starte setningen med et substantiv i ubestemt form eller med en
infinitiv. Vi bruker heller presentering for flytte den nye informasjonen litt
lenger ut i setningen. I eksemplene betyr * at setningen ikke er bra:
*En mann sitter i parken.
*Mange stoler er i rommet.
* trene er bra.
Det sitter en mann i parken.

Det er mange stoler i rommet.
Det er bra trene.
Vi kan bare bruke presentering med verb som ikke kan ha objekt. Verbet kjpe
kan ha objekt, s vi kan ikke bruke presentering. Derfor m vi si: En mann
kjper ei bok. Vi kan ikke starte med Det i denne setningen.
En presentering har to subjekt: et forelpig subjekt (alltid "det") og et logisk
subjekt (i eksemplene over: "en mann" og "mange stoler"). Det logiske
subjektet er personen/tingen som gjr noe i setningen. Det str alltid p
subjektets plass: frst i setningen eller etter verbet. Det logiske subjektet str
p objektets plass. I disse eksemplene er "en mann" logisk subjekt:
Det sitter en mann i parken n.
N sitter det en mann i parken.
Det har ofte sittet en mann i parken.
Ofte har det sittet en mann i parken.
Vi bruker ofte presentering i passiv fordi slike setninger ikke har noe logisk
subjekt. Da kan vi ogs ha presentering med verb som har objekt:
Det ble danset hele kvelden.
Det blir lest mange bker om sommeren.
Det-setninger | 2
Utbryting
Utbryting er en litt mer kompleks struktur enn presentering. I en utbryting
bruker vi Det er/var + som-setning for fokusere p ett ledd i setningen.
Per gr der borte.
Jeg leser ei bok.
Det er Per som gr der borte. (Fokus: Per)

Det er ei bok jeg leser. (Fokus: ei bok)
Vi kan lage utbryting med alle typer ledd i setningen. Vi dropper som nr vi
lager utbryting med noe annet enn subjektet:
Subjekt:
Objekt:
Adverb:
Verb:
Per gr der borte.

Jeg leser ei bok.
Jeg reiser i morgen.
Jeg liker best synge.
Det er Per som gr der borte.

Det er ei bok jeg leser.
Det er i morgen jeg reiser.
Det er synge jeg liker best.
Vi bruker Det er nr verbet i setningen er i presens, futurum eller presens

perfektum, og Det var nr verbet er i preteritum eller preteritum perfektum:
Per gr hjem.
Per skal g hjem.
Per har gtt hjem.
Per gikk hjem.
Per hadde gtt hjem.
Det er Per som gr hjem.

Det er Per som skal g hjem.
Det er Per som har gtt hjem.
Det var Per som gikk hjem.
Det var Per som hadde gtt hjem.
Vi kan ogs bruke utbryting i sprsml.

Hvem gr der borte?
Hva ser du?
Gr Per der borte?
S du en katt?
Hvem er det som kommer der borte?

Hva er det du ser?
Er det Per som gr der borte?
Var det en katt du s?
Setninger uten logisk subjekt

Noen verb har ikke noe logisk subjekt, for eksempel mange verb om vret.
(Hvem snr?) P norsk m vi alltid ha et subjekt. Derfor bruker vi det som
subjekt sammen med slike verb. Vi kan ogs gjre dette med noen andre verb
nr vi ikke har et spesifikt subjekt:
Det regner.
Det snr.
Det ringer i telefonen.
(= Noen ringer til meg.)
FOR
Konstruksjonen for forteller hvorfor vi gjr noe. For er det samme som
engelsk (in order) to.
Hvorfor gr du p kurs? Jeg gr p kurs for lre norsk.
Hvorfor trener hun? Hun trener for bli sterk.
For og fordi betyr omtrent det samme.
Jeg gr p kurs for lre norsk. = Jeg gr p kurs fordi jeg vil lre norsk.
Hun trener for bli sterk.
= Hun trener fordi hun vil bli sterk.
Vi bruker bare foran infinitiv nr vi ikke forteller hvorfor vi gjr noe:
Det er vanlig spise brd til frokost.
Han lrer snakke norsk.
Noen ganger kan vi bruke bde og for i ganske like kontekster, men de
betyr forskjellige ting:
Det er viktig snakke korrekt.
Uttalen er viktig for snakke korrekt.
Den frste setningen betyr: " snakke korrekt er viktig." Den sier ikke hvorfor.
Den andre setningen forteller hvorfor uttalen er viktig: Uttalen er viktig fordi
sprket blir korrekt.
Til bruker vi bare i idiomatiske uttrykk der vi m bruke preposisjonen til.
Konstruksjonen til betyr ikke noe alene og forteller ikke hvorfor vi gjr noe.
Jeg har ikke tid til snakke med deg.
Han gleder seg til se henne.
(Ha tid til noe)

(Glede seg til noe)
FORSKJELLIG - ANNERLEDES
Forskjellig
Vi sammenligner to deler av subjektet:
A og C er forskjellige.
B og D har forskjellig farge.
A og B er like, men A og D er forskjellige.
Annerledes
Vi sammenliger subjektet med noe annet:
A er annerledes enn D.
B er grnn, men C har en annerledes farge.
A og B er like, men C er annerledes.
A og B er like, men C og D er annerledes.
Annerledes enn er det samme som forskjellig fra:
A er annerledes enn D. = A er forskjellig fra D.
NOEN VANLIGE FORKORTELSER

adr.
avs.
bl.a.
d.d.
d.m.
e.l.
ev.
f.eks.
f.Kr.
f.o.m.
gl./gml.
i flg.
jf.
kl.
m.a.o.
m.m.
mfl.
mnd. / md.
moh.
mrd.
mva.
mvh.
nr.
o.l.
osv.
pga.
pkt.
s.d.
s.u.
stk.
t.d.
t.h. / t.v.
t.o.m.
tlf.
utg.
vgs.
vha.
adresse
avsender
blant annet
denne datoen = i dag
denne mneden
eller lignende
eventuelt
for eksempel
fr Kristi fdsel
fra og med: Jeg har ferie f.o.m. 1. juli.
gammel, gamle: rdal gml. kirke
i flge
jamfr: Norge er et monarki, jf. Grunnlovens 1.
klokka
med andre ord
med mer
med flere
mned(er)
meter over havet
milliard (1000 millioner)
merverdiavgift = moms
med vennlig hilsen
nummer
og lignende
og s videre
p grunn av
punkt: Se pkt. 3 i rapporten.
se denne/dette/disse
svar utbes: Du er invitert til fest. S.u. innen 1.6.
stykk(er): Prisen er kr 100 pr. stk. Jeg vil ha 3 stk. skjorter.
til dmes = for eksempel
til hyre / til venstre
til og med: Jeg har ferie t.o.m. 15. juli.
telefon
utgave
videregende skole
ved hjelp av
Flere forkortelser: www.korrekturavdelingen.no/K4ForkortelserLISTE.htm
FUTURUM
Futurum kan lages p flere mter p norsk.
Presens
Nr konteksten er tydelig, kan vi bruke presens om framtid:
Jeg drar til London i morgen.
Skal + infinitiv
Vi bruker skal + infinitiv nr vi har en plan eller en intensjon, eller nr vi kan
kontrollere resultatet av det vi skal gjre.
Jeg skal dra til London.
I morgen skal jeg lage middag.
Vil/kommer til + infinitiv

Nr vi ikke har en plan eller en intensjon, eller nr vi ikke kan kontrollere
resultatet, bruker vi enten vil + infinitiv eller kommer til + infinitiv.
Han vil falle hvis han hopper.
Vi kommer til klare eksamen.
Det kommer til sn i morgen.
Kommer til er mer uformelt enn vil, og i muntlig sprk bruker vi nesten bare
kommer til .
Futurum av vre
I futurum bruker vi som regel bli i stedet for vre. Ofte bruker vi ogs vil
eller kommer til sammen med bli.
Han blir rik.
Han kommer til bli rik.
Han vil bli rik.
Futurum | 2
Vi kan bruke skal vre nr vi snakker om oppholde seg p et sted.

Jeg skal vre p kontoret i morgen.
Jeg skal vre tre uker i Italia.
P samme mte kan vi bruke skal bli. Dette betyr ofte skal fortsette vre.
Jeg skal bli tre uker i Italia.
Jeg skal bli hjemme i morgen ogs.
Futurum av ha
Vi bruker som regel f i stedet for ha i futurum. Ogs her bruker vi ofte vil
eller kommer til :
Jeg har ikke tid n, men jeg fr sikkert tid i morgen.
Jeg vil f tid i morgen.
Jeg kommer til f tid i morgen.
Vi kan bruke skal + ha nr vi har en intensjon eller plan.
Vi skal ha fest i morgen.
PREPOSISJONER I GENITIVUTTRYKK
Vi kan uttrykke genitiv med ss: Lises katt, men ofte er det bedre bruke en
preposisjon. P engelsk, tysk og fransk er det vanlig bruke of, von og de.
P norsk bruker vi flere ulike preposisjoner i slike uttrykk.
TIL
Om eiendom:
Skiene til barna.
Matfatet til katten.
Om mennesker:
Smilet til Anne.
Problemene til politikerne.
I
Nr vi ellers ville bruke i i steds- eller tidsuttrykk:
Menneskene i Norge.
Hovedgata i Paris heter Champs Elyses.
Den fineste dagen i ret.
P
Nr vi ellers ville bruke p i steds- eller tidsuttrykk:
Innbyggerne p stedet ville ikke flytte.
Taket p huset.
Hvilken tid p dagen liker du best?
Om ytre egenskaper p ting:
Fargen p himmelen.
Hyden p trnet.
Smaken p maten.
Preposisjoner i genitivuttrykk | 2
AV
Om en del av noe:
Toppen av fjellet.
Halvparten av landet.
Om skaperen av noe:
Komponisten av symfonien.
Forfatteren av romanen.
FOR
Om en representant for ei gruppe:
Representanten for de ansatte.
Pressetalsmannen for bedriften.
Om en ansvarlig person:
Lederen for Hyre.
Sjefen for bedriften.
Rektor for skolen.
I P TIL HOS
Jeg er...
Jeg gr/drar...
hos
hos
hos
til
til
til
Geografiske steder:
byer, land og kontinenter
sm steder og plasser
bydeler
gater og veier
yer
fjell
hav, sjer
i
p
p
i
p
p
p
til
til
til
til
til
p
p
Rom, institusjoner, aktiviteter:

apoteket
badet
banken
barnehagen
biblioteket
butikken
do, toalettet
fabrikken
huset
hybelen
jobb(en), arbeid(et)
kaf
kantina
kino
kiosken
kirka
kjelleren
kjkkenet
kontoret
kurs
leiligheten
loftet
museum
politiet
restaurant
p
p
i
i
p
i eller p
p
p
i
p
p
p
i eller p
p
i
i
i
p
p
p
i
p
p
hos
p
p
p
i
i
p
i eller p
p
p
inn i
p
p
p
i eller p
p
i
i
i
p
p
p
inn i
p
p
til
p
Personer:
generelt om personer
legen, tannlegen
frisren
I, p, hos, til | 2
skolen
soverommet
stasjonen
stua
sykehuset
teatret
trening
universitetet
Jeg er...
Jeg gr/drar...
p
i eller p
p
i eller p
p
i eller p
p
p
p
inn i / inn p
p
inn i / inn p
p
i eller p
p
p
Tips: Det er en tendens til at vi bruker preposisjonen p nr substantivet er

nytum, men dette er ikke en generell regel.
Steder ute:
fjellet
hagen
sentrum
sjen
skogen
i eller p
i
i
p
i
p
ut i
til
ut p
i
KOMMA (,)
1. Ikke komma etter adverb
P norsk skal det ikke vre komma etter et adverb frst i setningen.
I morgen reiser vi til London.
Derfor m vi pakke kofferten.
2. Lister
Det skal vre komma mellom hver ting nr vi ramser opp, men og mellom de
to siste. Det skal ikke vre komma foran og.
Jeg kjpte melk, brd, ost, kaffe og plse.
3. Og, men, eller, for

Det er alltid komma foran men.
Jeg vil ikke reise, men jeg m.
Det er komma foran og, eller og for nr det er subjekt p begge sider av
konjunksjonen.
Bor du i Oslo, eller bor du i Bergen?
Jeg kommer ikke, for jeg har ikke tid.
Ole bor i Trondheim, og Kari bor i Stavanger.
Nr det ikke er subjekt etter konjunksjonen, skal det ikke vre komma.
Bor du i Oslo eller i Bergen?
Ole bor i Trondheim og jobber p NTNU.
4. Leddsetninger
Det skal ikke vre komma foran en leddsetning, men det skal vre komma
etter en leddsetning.
Jeg gikk p skolen da jeg var liten.
Da jeg var liten, gikk jeg p skolen.
Jeg kommer ikke hvis det regner.
Hvis det regner, kommer jeg ikke.
Komma | 2
5. Som-setninger
Det skal alltid vre komma etter en som-setning:
Mannen som bor her, heter Andersen.
Noen ganger er ikke som-setningen viktig for informasjonen i helsetningen.
Da er den et innskudd og gir bare ekstra informasjon. Det skal vre komma
foran et innskudd. Nr som-setningen er viktig, skal det ikke vre komma. Et
eksempel:
Jenta, som heter Anne, studerer fransk.
Jenta som heter Anne, studerer fransk.
I den frste setningen er den viktige informasjonen "Jenta studerer fransk".
Leseren vet hvilken jente vi snakker om. Som-setningen gir bare ekstra
informasjon om hva hun heter. Derfor er det komma foran som-setningen. I
den andre setningen definerer som-setningen jenta. Vi sier hvilken jente (av
flere) vi tenker p: "Anne studerer fransk, men ikke de andre jentene." Derfor
bruker vi ikke komma.
6. Direkte tale
Det skal vre komma etter direkte tale nr setningen fortsetter etter sitatet.
Kommaet skal st etter sitat-tegnet.
Det er ikke sant, sa han.
KONJUNKSJONER
Konjunksjoner knytter sammen to helsetninger. (Conjunctions coordinate two
main clauses.):
OG (= and)
o Jeg kommer, og han kommer ogs.
o Hun kan ikke gjre det, og hun vil ikke gjre det.
ELLER (= or)
o Jeg kan lese i boka, eller jeg kan se p TV.
MEN (= but)
o Hun vil gjerne kjpe boka, men hun kan ikke betale den.
FOR (= because)
o Vi m dessverre g hjem, for vi m sikkert st opp tidlig.
S (=
therefore)
o Han var veldig glad, s han ville ikke g hjem.
LITT ELLER LITE?

Litt
Litt er et adverb. Det er en kvantitet og betyr ikke mye eller noe. Det er det
samme som a little p engelsk:
Jeg sov bare litt i natt.
Han spiste litt brd til frokost.
Vi kan ikke ha artikkel foran litt. Litt kan ikke st sammen med ord som veldig,
svrt, ganske eller noks.
Lite
Lite er nytrum av adjektivet liten.
De bor i et lite hus.
Dette bordet er veldig lite.
Lite er ogs et adverb og betyr nesten ingenting. Lite er mindre enn litt.
Han spiste lite fordi han var syk.
Jeg sov svrt lite i natt.
De hadde lite penger etter ferien.
Vi har litt brd, men vi har lite plegg.
MAN
Man er et ubestemt pronomen. Vi kan bruke det nr vi snakker generelt om
personer som ikke blir spesifisert, men det er mange restriksjoner for nr vi
kan bruke man.
Man kan bare vre subjekt i setningen.
Det er viktig at man har en interessant jobb.
Hvis den uspesifiserte personen er objekt eller kommer etter en preposisjon,
kan vi ikke bruke man. En er et synonym til man som kan st som objekt og
etter preposisjon.
Sola gir en ny energi.
Legene sier at frisk luft er bra for en.
Noen ganger kan vi ogs bruke andre alternativer enn en for man, som for
eksempel noen eller et substantiv:
De ga jobben til noen fra Italia.
Sola gir folk ny energi.
Man kan ikke ha -s og uttrykke genitiv. Da er det ofte best bruke et
possessivt pronomen eller et substantiv:
Kunst stimulerer fantasien vr.
Vi m respektere folks meninger.
Vi kan ogs bruke ens, men det er ganske formelt.
Kunst stimulerer ens fantasi.
En som-setning kan ikke referere til man. Her kan vi ogs bruke en.
En som har en interessant jobb, trives p jobben.
MANGE ELLER MYE?

Mange
Vi bruker mange sammen med substantiv som vi kan telle. Substantivet str i
plural etter mange. Dette er identisk med many p engelsk.
Hun har mange venner.
Hvor mange kopper kaffe drikker du?
De har mange pene klr i denne butikken.
Mye
Vi bruker mye sammen med substantiv som vi ikke kan telle. Substantivet str
i singular etter mye. Dette er identisk med much p engelsk.
Han spiser mye ris.
Hvor mye kaffe drikker du?
De har mye god mat p denne restauranten.
Vi kan lage plural av disse substantivene ved bruke typer + substantivet i
singular. Da m vi bruke mange.
Mye mat.
Mange typer mat.
= en stor porsjon mat.

= kjtt, fisk, brd, grnnsaker....
Vi bruker ogs mye sammen med verb.

Han jobber mye.
Mange og mye
Vi kan ogs bruke mye sammen med noen substantiver som vi kan telle, for
eksempel brd. Da snakker vi om brd som en kategori mat. Vi m bruke
mange hvis vi snakker om mer enn ett eksemplar brd. Dette er vanlig nr vi
snakker om mat.
Han spiser mye brd.
Han spiser mange brd.
= Han spiser brd ofte, eller han spiser

mange skiver brd.
= Han spiser minimum tre hele brd.
Mange eller mye? | 2
Mye brd
Mange brd
Nordmenn er inkonsevente med mange og mye ved noen substantiver. De

vanligste er folk og penger. Her bestemmer individuell preferanse.
Jeg har ikke mye/mange penger.
Det var mye/mange folk p festen.
Komparativ og superlativ
Mange og mye har forskjellig komparativ og superlativ:
mange
mye
flere
mer
flest
mest
Noen eksempler:
Heidi har flere venner enn Anne, men Lise har flest venner.
Heidi drikker mer kaffe enn Anne, men Lise drikker mest kaffe.
Heidi sykler mer enn Anne, men Lise sykler mest.
Vi bruker de fleste og mesteparten av nr vi snakker om en majoritet. Sammen
med plural bruker vi de fleste, og sammen med singular bruker vi mesteparten
av. Dette er det samme som most of the p engelsk.
De fleste barna liker sjokolade.
Barna spiste mesteparten av sjokoladen.
Etter de fleste kan vi droppe substantivet. De fleste uten substantiv kan ogs
bety "folk generelt" (engelsk: most people).
Hvor gamle er barna? De fleste er 5 r.
De fleste liker at sola skinner.
= Majoriteten av barna
= Mennesker generelt
Vi kan ogs droppe substantivet etter mesteparten. Da m vi ogs droppe

preposisjonen av:
Hvor mye av kaka spiste dere? Vi spiste mesteparten.
MENNESKER PERSONER FOLK

Mennesker
Mennesker refererer ofte til arten mennesker (human beings) i kontrast til dyr.
Mennesker har to bein, men katter har fire.
Mennesker kan st sammen med tall, og det er en tendens til at vi bruker
mennesker nr vi snakker om et hyt antall.
Det bor 170 000 mennesker i Trondheim.
De fleste vil bruke mennesker nr tallet er over 100 000.
Personer
Personer refererer ofte til personligheten. Det tilsvarer ogs det engelske
individuals.
De er veldig hyggelige personer.
Personer kan st sammen med tall, og det er en tendens til at vi bruker personer
nr vi snakker om et lavt antall.
10 personer demonstrerte utenfor parlamentet.
De fleste vil bruke personer opp til 1000. Mellom 1000 og 100 000 er det
forskjellig preferanse mellom mennesker og personer.
Mennesker - personer folk | 2
Folk
Vi bruker folk nr vi snakker helt generelt, som engelsk people.
Folk sier at han er rik.
Han liker mte folk p kaf.
Folk kan ikke st sammen med tall.
Folk demonstrerte utenfor parlamentet.
Folk str nesten alltid i singular, men vi kan bruke bde mange og mye.
Det var mange/mye folk i gatene.
MODALVERB
Vi har fem modalverb p norsk: kunne, ville, skulle, mtte og burde. Modalverbene str alltid sammen med et annet verb. Det andre verbet str i infinitiv
uten .
Infinitiv og preteritum er like for modalverbene.
Modalverbene kan ha forskjellige betydninger i forskjellige kontekster.
kunne kan kunne har kunnet

kunne betyr at du har kunnskap eller kapasitet til gjre noe. Det kan ogs
bety at du har lov til gjre noe.
Han kan spille gitar.
Barna kan vre ute til klokka tte.
kunne betyr ofte at noe er mulig.
Han kan bli president neste r.
Det kan vre korrekt, men jeg er ikke sikker.
ville vil ville har villet

ville betyr vanligvis nske, ha lyst til. P engelsk er dette "want to".
Han vil ikke spise fisk, men han vil spise desserten.
Vi bruker ogs ville for lage futurum nr vi ikke snakker om en intensjon.
I morgen vil det regne mye.
Du kan lese mer om dette i dokumentet "Futurum".
Modalverb | 2
mtte m mtte har mttet

mtte betyr at det er ndvendig gjre noe. mtte er det samme som
"must, have to" p engelsk.
Du m skrive rapporten.
Jeg m g hjem n fordi det er sent.
skulle skal skulle har skullet

Vi lager futurum med skal nr det er en intensjon.
Jeg skal reise til Oslo i morgen.
Vi kan ogs bruke skulle for si at noen m gjre noe. Skal er sterkere enn m
i en slik kontekst.
Har du ikke skrevet rapporten? Du skal skrive den i morgen!
Skal + infinitiv kan ogs bety "jeg har hrt at".
Han skal vre rik. (= Jeg har hrt at han er rik.)
burde br burde har burdet

Vi bruker burde nr vi fler at vi m gjre noe. Det betyr ofte "du m ikke,
men det er best for deg hvis du gjr dette".
Vi br g en tur hver dag.
Du br ikke gjre det, for det kan vre farlig.
LAND OG NASJONALITETER
P norsk har vi substantiv og adjektiv for nasjonaliteter.
Vi bruker substantivene nr vi vil si "en person fra Norge/Kina/England....".
Substantivene for nasjonaliteter er alltid maskulin, ogs nr vi snakker om
damer. Substantivene med mann refererer ogs til damer.
Jeg ser en kineser.
Jeg snakker med en italiener. Hun heter...
Marie er franskmann.
Adjektivene forteller at en ting eller en person kommer fra et land.
Adjektivene refererer ogs til sprk.
Hun kommer fra Norge. Hun er norsk.
Liker du kinesisk mat?
Snakker du engelsk?
Vi bruker ikke stor bokstav frst i nasjonaliteter, adjektiv eller sprk. Land har
alltid stor bokstav.
Her er ei liste med land, nasjonaliteter og adjektiv. Lista er alfabetisk etter
engelsk. Du kan finne ei strre liste p sprakradet.no.
Afghanistan
Albania
Algerie
Argentina
Australia
Austria
Azerbaijan
Bangladesh
Belgium
BosniaHercegovina
Brazil
Bulgaria
Canada
Land
Afghanistan
Albania
Algerie
Argentina
Australia
sterrike
Aserbajdsjan
Bangladesh
Belgia
Bosnia-Hercegovina
Person
afghaner
albaner
algerier
argentiner
australier
sterriker
aserbajdsjaner
bangladesher
belgier
bosnier
Adjektiv
afghansk
albansk
algerisk
argentinsk
australsk
sterriksk
aserbajdsjansk
bangladeshisk
belgisk
bosnisk
Brasil
Bulgaria
Canada
brasilianer
bulgarer
canadier
brasiliansk
bulgarsk
canadisk
Land og nasjonaliteter | 2
Chile
China
Columbia
Croatia
Czech Rep.
Denmark
Egypt
England
Eritrea
Estonia
Ethiopia
Finland
France
Germany
Ghana
Great Britain
Greece
Honduras
Hungary
India
Indonesia
Iran
Iraq
Ireland
Iceland
Israel
Italy
Japan
Kenya
Korea, Rep. of
Latvia
Lebanon
Lithuania
Malaysia
Mexico
Montenegro
Morocco
Nepal
Netherlands
New Zealand
Nigeria
Land
Chile
Kina
Colombia
Kroatia
Tsjekkia
Danmark
Egypt
England
Eritrea
Estland
Etiopia
Finland
Frankrike
Tyskland
Ghana
Storbritannia
Hellas
Honduras
Ungarn
India
Indonesia
Iran
Irak
Irland
Island
Israel
Italia
Japan
Kenya
Sr-Korea
Latvia
Libanon
Litauen
Malaysia
Mexico
Montenegro
Marokko
Nepal
Nederland
New Zealand
Nigeria
Person
chilener
kineser
colombianer
kroat
tsjekker
danske
egypter
engelskmann
eritreer
ester
etioper
finne
franskmann
tysker
ghaneser
brite
greker
honduraner
ungarer
inder
indoneser
iraner
iraker
ire
islending
israeler
italiener
japaner
kenyaner
koreaner
latvier
libaneser
litauer
malayser
mexicaner
montenegriner
marokkaner
nepaleser
nederlender
newzealender
nigerianer
Adjektiv
chilensk
kinesisk
colombiansk
kroatisk
tsjekkisk
dansk
egyptisk
engelsk
eritreisk
estisk
etiopisk
finsk
fransk
tysk
ghanesisk
britisk
gresk
honduransk
ungarsk
indisk
indonesisk
iransk
irakisk
irsk
islandsk
israelsk
italiensk
japansk
kenyansk
koreansk
latvisk
libanesisk
litauisk
malaysisk
mexicansk
montenegrinsk
marokkansk
nepalsk
nederlandsk
newzealandsk
nigeriansk
Land og nasjonaliteter | 3
Norway
Pakistan
Peru
Poland
Portugal
Romania
Russia
Scotland
Serbia
Slovakia
Slovenia
Somalia
South-Africa
Spain
Sri Lanka
Switzerland
Sweden
Thailand
Tunisia
Turkey
Uganda
Ukraine
USA
Venezuela
Vietnam
Wales
Land
Norge
Pakistan
Peru
Polen
Portugal
Romania
Russland
Skottland
Serbia
Slovakia
Slovenia
Somalia
Sr-Afrika
Spania
Sri Lanka
Sveits
Sverige
Thailand
Tunisia
Tyrkia
Uganda
Ukraina
USA
Venezuela
Vietnam
Wales
Person
nordmann
pakistaner
peruaner
polakk
portugiser
rumener
russer
skotte
serber
slovak
slovener
somalier
sr-afrikaner
spanjol
srilanker
sveitser
svenske
thailender
tunisier
tyrkier
ugander
ukrainer
amerikaner
venezuelaner
vietnameser
waliser
Adjektiv
norsk
pakistansk
peruansk
polsk
portugisisk
rumensk
russisk
skotsk
serbisk
slovakisk
slovensk
somalsk
sr-afrikansk
spansk
srilankisk
sveitsisk
svensk
thailandsk
tunisisk
tyrkisk
ugandisk
ukrainsk
amerikansk
venzuelansk
vietnamesisk
walisisk
Person
afrikaner
asiat
europeer
nord-amerikaner
sr-amerikaner
oseaner
Adjektiv
afrikansk
asiatisk
europeisk
nord-amerikansk
sr-amerikansk
oseanisk
Kontinenter
Kontinent
Africa
Afrika
Asia
Asia
Europe
Europa
North-America Nord-Amerika
South-America Sr-Amerika
Oceania
Oseania
NOEN NOE
Noen og noe er ubestemte pronomener.
Noen
Vi bruker alltid noen om personer:
Det er noen i huset.
Kan noen hre meg?
Vi bruker alltid noen i flertall:
Jeg ser noen gutter.
Noen av husene er gamle.
Vi bruker noen sammen med hankjnn og hunkjnn i sprsml og negasjoner:
Har du noen id?
Jeg har dessverre ikke noen kopp.
Noe
Vi bruker noe nr pronomenet ikke har noen referanse:
Skal du gjre noe gy i helga?
Det er ikke noe morsomt p TV.
Noe er bedre enn ingenting.
Vi bruker noe om ting vi ikke kan telle:
Har du noe kaffe?
Vi bruker noe sammen med nytrum (entall) i sprsml og negasjoner:
Jeg ser ikke noe hus.
Har du noe sted bo?
Noe betyr ogs litt. Men etter verb m vi bruke litt:
Jeg har noe/litt tid.
Jeg skal trene litt.
104 SUBSTANTIV SOM ER NYTRUM

arbeid/et
ark/et
arrangement/et
asylmottak/et
avisbud/et
bad/et
badekar/et
barn/et
belte/t
bibliotek/et
bilde/t
bord/et
brev/et
brd/et
dyr/et
egg/et
eple/t
fag/et
fjell/et
flagg/et
fly/et
folk/et
forslag/et
fortau/et
fotografi/et
frimerke/t
friminutt/et
glass/et
gulv/et
hjem/met
hjerte/t
hode/t
hotell/et
humr/et
hus/et
hr/et
instrument/et
kjkken/et
kjpesenter/et
kjtt/et
klima/et
kne/et
kontor/et
kor/et
kort/et
kryss/et
kurs/et
land/et
liv/et
loft/et
loppemarked/et
lys/et
mas/et
menneske/t
milj/et
minutt/et
museum, museet
musikkanlegg/et
mte/t
navn/et
niv/et
nummer/et
ord/et
papir/et
problem/et
program/met
regn/et
rom/met
rundstykke/t
senter/et
skap/et
skilt/et
skjerf/et
skjrt/et
slips/et
smrbrd/et
soverom/met
spill/et
sprk/et
sprsml/et
sted/et
stress/et
stykke/t
svar/et
sykehjem/met
sykehus/et
syltety/et
teater/et
teppe/t
tilbud/et
tog/et
torg/et
tre/et
treningsstudio/et
universitet/et
utland/et
vann/et
verksted/et
vikariat/et
vindu/et
vr/et
ye/t
yeblikk/et
r/et
ORDLAGING
Noen vanlige teknikker for lage ord p norsk. Sortert etter funksjon.
Eksempler
Adjektiv substanitiv
-het
(maskulin)
sikker en sikkerhet
hemmelig en hemmelighet
vennlig en vennlighet
-dom
(maskulin)
rik en rikdom
ung en ungdom
syk en sykdom
-ing
(person, ofte
negativt)
Verb substantiv
-else
(maskulin)
smart en smarting
rik en riking
gammel en gamling
begynne en begynnelse
lede en ledelse
avgjre en avgjrelse
-(n)ing
(maskulin)
feire en feiring
forske en forskning
lage mat en matlaging
ikke -e
arbeide et arbeid
(nytrum)
forske et forsk
kaste et kast
Substantiv adjektiv
-lig
(ofte med s eller
e)
en tro trolig
ei kvinne kvinnelig
en fred fredelig
Ordlaging | 2
Verb adjektiv
-bar
bre brbar
(som man
hre hrbar
kan...)
-lig
(som man
kan...)
Adjektiv adverb
-vis
lese lesbar
tro trolig
forst forstelig
lese leselig (= lesbar)
vanlig vanligvis
sannsynlig sannsynligvis
tydelig tydeligvis
Konkret abstrakt
-skap
(nytrum)
en venn et vennskap
en medlem et medlemskap
en far et farskap
-dom
(livsfaser)
Motsetning
u-
et barn en barndom
en alder en alderdom
redd uredd
(sjelden ved
trolig utrolig
substantiver)
en flaks en uflaks
mis(ved verb,
forst misforst
vise misvise
feil resultat)
HELSETNINGER
Subjekt
Adverbial Verb 1
Subjekt
Setningsadverb*
Verb 2
Objekt
Adverbial
Hva?
Til hvem? Hvem?
Hvordan? Hvor?
Han
skal
ikke
gi
henne
en gave
p kafen
I kveld
skal
han
ikke
gi
henne
en gave
p kafen.
P kafen skal
han
ikke
gi
henne
en gave
Han
har
gitt
henne
en gave
* ikke, ogs, alltid, aldri, sjelden, fremdeles, ofte, dessverre, snart, heldigvis, gjerne, heller, kanskje, sikkert, nok, neppe.
Nr?
i kveld.
i kveld.
i kveld.
Sprsml
Sprreord Verb 1
Hvorfor
Skal
skal
Subjekt
han
han
Setningsadverb*
ikke
ikke
Verb 2
gi
gi
Objekt
Hva?
Til hvem? Hvem?
henne
en gave
henne
en gave
Adverbial
Hvordan?
Hvor?
p kafen
p kafen
Nr?
i kveld?
i kveld?
Helsetninger | 2
Mer om plassering av subjekt og objekt

Nr subjektet er et substantiv eller et navn og ikke str frst, str det etter
setningsadverbet.
I kveld skal ikke Tomas gi henne en gave.
I kveld skal ikke kjresten gi henne en gave.
Skal ikke Tomas gi henne en gave?
Trykklett pronomen som objekt str foran setningsadverbet nr det kun er ett
verb.
Hun fr den ikke i dag.
I dag fr hun den ikke.
I dag gir han henne den ikke.
Fr hun den ikke i dag?
Du kan lese mer om dette i dokumentet Tunge og lette subjekt og objekt.
ORDSTILLING I LEDDSETNINGER
Subjekt
Jeg sier at
Hun spr om
Jeg gr hvis
jeg
jeg
det
Setningsadverb*
ikke
kanskje
Verb 1
kan
har
regner
Verb 2
danse
sendt
Objekt
Hva?
Til hvem? Hvem?
henne
tango
et brev.
Adverbial
Hvordan?
Hvor?
Nr?
med deg
p festen
i kveld.
i morgen.
ORDSTILLING I SOM-SETNINGER
som
Mannen
Bilen
Byen
som
(som)
(som)
SetningsSubjekt adverb*
aldri
jeg
jeg
Verb 1
Verb 2
Objekt
Til
Hva?
hvem
Hvem?
har
bodd
kjpte.
bodde
Adverbial
Hvordan?
lenge
Hvor?
Nr?
i Oslo
fr.
fr.
PASSIV
Vi kan bruke passiv nr det ikke er interessant hvem som gjr noe.
Det som er objekt i aktiv, blir subjekt i passiv. Subjektet i aktiv (det logiske
subjektet) blir et preposisjonsuttrykk med av:
Subj.
Obj.
Subj.
Hun kysser ham.
logisk subj.
Han blir kysset av henne.
Vi kan lage passiv p to mter:
Bli + perfektum partisipp

Vi lager passiv i alle former med bli + perfektum partisipp. Perfektum partisipp
er presens perfektum uten har
Han leser avisa.
De reparerte vaskemaskina.
Avisa blir lest.

Vaskemaskina ble reparert.
I presens perfektum og preteritum perfektu kan vi velge mellom flere

lsninger. Alle lsningene betyr det samme.
De har drept ham.
Han har blitt drept.

eller: Han er blitt drept.
eller: Han er drept.
De hadde drept ham.
Han hadde blitt drept.

eller: Han var blitt drept.
eller: Han var drept.
s-passiv
I presens kan vi ogs bruke s-passiv: infinitiv + s. Vi kan ikke bruke s-passiv i
preteritum eller perfektum.
Han leser avisa.
Avisa leses. (= Avisa blir lest.)
Vi bruker s-passiv spesielt sammen med hjelpeverb, ikke bare i presens:

Vi m vaske bilen.
Vi mtte vaske bilen.
Bilen m vaskes.
Bilen mtte vaskes.
PERSONLIGE PRONOMENER
Denne tabellen viser de personlige pronomenene i norsk.
Objekt
Etter preposisjon
meg
deg
ham
henne
det
den
oss
dere
dem
Subjekt
Jeg
Du
Han
Hun
Det
Den
Vi
Dere
De
Refleksivt
meg
deg
seg
oss
dere
seg
Vi bruker subjekt-formene nr pronomenet er subjekt i setningen:

Jeg ser en film
Vi bruker objekt-formene nr pronomenet er objekt i setningen eller str etter en
preposisjon:
Ole ser henne.
Han reiser til henne.
Vi bruker de refleksive formene nr subjektet og objektet er samme person og
sammen med refleksive verb:
Han vasker seg.
Han gleder seg til vinteren.
POSSESSIVE PRONOMEN
Possessive pronomen sier: Hvem eier noe?
Jeg har en bil.
Det er bilen min.
De possessive pronomenene har disse formene:

Maskulin
Feminin
Nytrum
Plural
Jeg
faren min
mora mi
huset mitt
vennene mine
Du
faren din
mora di
huset ditt
vennene dine
Han
faren hans
mora hans
huset hans
vennene hans
Hun
faren hennes
mora hennes
huset hennes
vennene hennes
Vi
faren vr
mora vr
huset vrt
vennene vre
Dere
faren deres
mora deres
huset deres
vennene deres
De
faren deres
mora deres
huset deres
vennene deres
Vi kan sette eiendomspronomenet foran eller bak substantivet:

Det er faren min.
Det er min far.
Substantivet i bestemt form.

Substantivet i ubestemt form.
Refleksivt eiendomspronomen: sin

I 3. person (han, hun, de) har vi et refleksivt eiendomspronomen i tillegg til de
vanlige pronomenene (hans, hennes, deres). (In the 3. Person we have a
reflexive possessive pronoun in addition to hans, hennes and deres):
Per har en sykkel.
Han finner ikke sykkelen sin, men Jens finner sykkelen hans.
Sin byes p samme mte som min. (Sin is conjungated the same way as min.):
faren sin mora si huset sitt vennene sine
Regler for bruke sin (Rules for the use of sin):
- Eieren er han, hun eller de. (The owner is he, she or they.)
Han finner ikke bilen sin.
Lisa fortalte det til foreldrene sine.
De flyttet inn i det nye huset sitt.
Tom og Ole fant ikke bkene sine.
- Subjektet i setningen eier tingen. (The subject of the sentence is also the
owner.)
Ole fant boka si. (= Oles bok.)
Ole fant boka hans. (= Ikke Oles bok.)
- Eiendomspronomenet er ikke en del av subjektet i setningen. (The possessive
pronoun is not a part of the subject of the sentence.)
Ole reiser til Oslo med faren sin. (Subjekt = Ole, faren sin = adverbial.)
Ole og faren hans reiser til Oslo. (Subjekt = Ole og faren.)
94 UTTRYKK MED PREPOSISJONER

Generelle uttrykk
I disse uttrykkene kan vi forandre ordet som preposisjonen refererer til, men
det forandrer ikke preposisjonens betydning i uttrykket. Et eksempel:
Preposisjonen for betyr det samme i uttrykkene for stor og for liten.
for 1
for + adjektiv
en til2
p + sprk
for det frste3
Jeg gr p kurs for lre norsk.

Denne buksa er for stor.
Han vil ha en til is / en is til.
Hva heter det p norsk?
For det frste mener jeg at...
I go to a course to learn Norwegian.

These trousers are too big.
He wants one more ice cream.
What is it called in Norwegian?
First of all, I think that...
1for
er svar p Hvorfor?: Hvorfor gr du p kurs? Jeg gr p kurs for lre.

Jeg vil ha to/tre/noen... kopper kaffe til.
3Ogs: For det andre/tredje...
2Ogs:
Adjektiv, substantiv og verb med preposisjon

Denne lista viser hvilken preposisjon vi bruker i noen viktige uttrykk med
adjektiv, substantiv og verb. Lista er ikke komplett. Den har bare noen av de
vanligste uttrykkene. Mange av ordene kan ha flere preposisjoner med andre
betydninger enn de som er i lista.
abonnere
avhengig
behov
bestemme seg
bli
bruk
bruke
drive
enig
ferdig
ferie
flink
forelsket
foretrekke
fortelle
fornyd
frokost
flge
Han abonnerer p ei avis.

Han er avhengig av alkohol.
De har behov for to biler.
Han bestemmer seg for dra.
Han blir med p kino.
Han har bruk for en hammer.
Han bruker pennen til skrive.
Han driver med sport.
Han er enig med henne.
Han er enig i at det er bra.
Vi er enige om at det er bra.
Han er ferdig med oppgaven.
Han er p ferie.
Han slapper av i ferien.
Han er flink i fysikk.
Han er flink til spille gitar.
Han er forelsket i henne.
Han foretrekker vin fremfor l.
Han forteller om familien sin.
Han er fornyd med resultatet.
Hva spiser du til frokost?
Han flger med p nyhetene.
He subscribes to a newspaper.
He is addicted to alcohol.
They need two cars.
He decides to go.
He comes along to the cinema.
He needs a hammer.
He uses the pen to write.
He is doing sports.
He agrees with her.
He agrees that it is good.
We agree (with each other) that it is good.
He has finished the exercise.
He is on vacation.
He relaxes on his vacation.
He is good in physics.
He is good at playing the guitar.
He is in love with her.
He prefers wine to beer.
He tells about his family.
He is pleased with the result.
What do you eat for breakfast?
He stays updated on the news.
Uttrykk med preposisjoner | 2

gang
gifte seg
gjennomsnitt
glad
glede seg
gratulere
grue seg
hilse
interessert
internett
jobb
hre
klage
komme
legge
lete
lett
lunsj
lure
lyst
mening
middag
opptatt
passe
pris
redd
reise
rett
rd
se
sint
ski
slappe
sl
snakke
snill
spille
svare
ske
Han leser det en gang til.

Han skal gifte seg med Lisa.
De har 20 venner i gjennomsnitt.
Han er glad i henne.
Han er glad for at det er sol.
Han gleder seg til sndag.
Gratulerer med ny jobb.
Han gruer seg til eksamen.
Han hilser p henne.
Han er interessert i fotball.
Han leser ei avis p internett.
Han er p jobb.
Han vil hre p musikk.
Han klager p vret.
Det kommer an p prisen.
Han legger ved et dokument.
Han legger til en kommentar.
Han leter etter boka.
Det er lett for ham.
Hva spiser du til lunsj?
Han lurer p hva det koster.
Han har lyst p sjokolade.
Han har lyst til spise sjokolade.
Etter hans mening er det kaldt.
Hva spiser du til middag?
Han er opptatt med en oppgave.
Han er opptatt av helsa.
Jakka passer til buksa.
Han passer p barna.
Hva er prisen p billetten?
Han setter pris p gaven
Han er redd for tigeren.
Han reiser med tog.
Han har rett i det.
Han har rd til bilen.
Han ser p TV.
Huset ser pent ut.
Han er sint p meg.
Han liker g p ski.
Han slapper av om kvelden.
Han slr p TV-en.
Han slr av TV-en.
Han snakker med henne.
De snakker om filmen.
Han er snill mot meg.
Liverpool spiller mot Arsenal.
Han svarer p sprsmlet.
Han sker p en jobb.
Han sker etter informasjon.
He reads it once more/one more time.

He will marry Lisa.
They have 20 friends on average.
He loves her.
He is happy that the sun is shining.
He looks forward to Sunday.
Congratulations on your new job.
He dreads/worries about the exam.
He says hello to her. / He greets her.
He is interested in football.
He reads a newspaper on the internet.
He is at work.
He wants to listen to music.
He complains about the weather.
It depends on the price.
He attaches a document.
He adds a comment.
He is looking for the book.
It is easy for him.
What do you eat for lunch?
He wonders how much it costs.
He wants chocolate.
He wants to eat chocolate.
In his opinion it is cold.
What do you eat for dinner?
He is busy with an exercise.
He takes interest in his health.
The jacket goes well with the trousers.
He looks after the children.
What is the price of the ticket?
He appreciates the gift.
He is afraid of the tiger.
He travels by train.
He is right about that.
He can afford the car.
He is watching TV.
The house looks nice.
He is angry with me.
He likes skiing.
He relaxes in the evening.
He turns on the TV.
He turns off the TV.
He is talking to her.
They are talking about the film
He is kind to me.
Liverpool are playing against Arsenal.
He answers the question.
He applies for a job.
He searches for information.
Uttrykk med preposisjoner | 3

tall
tape
tenke
vanskelig
vant
vente
vinne
Det skjedde p 1920-tallet.

Arsenal taper for Liverpool.
Han tenker p en venn.
Det er vanskelig for ham.
Han er vant til/med dette.
Jeg m alltid vente p ham.
Liverpool vinner over Arsenal.
It happened in the 1920s.

Arsenal lose to Liverpool.
He is thinking about his friend.
It is difficult for him.
He is used to this.
I always have to wait for him.
Liverpool are beating Arsenal.
Uttrykk uten adjektiv, substantiv eller verb

av og til
bak frem
fra og med
frem og tilbake
om igjen
opp ned
til og med
Han spiller gitar av og til.

Han har genseren bak frem.
Han har ferie fra og med fredag.
Han gr frem og tilbake.
Han m gjre det om igjen.
Bildet er opp ned.
Han har ferie til og med fredag.
Han har til og med en hund.
He plays the guitar now and then.

His sweater is back to front.
He is on holiday from Friday.
He walks back and forth.
He has to do it over again.
The picture is upside down.
He is on holdiday util Friday.
He even has a dog.
Uttrykk uten preposisjon

dato
Han er fdt (den) 1. januar.
hjem/hjemme Han gr hjem.
Han er hjemme.
klokka
Han kommer klokka to.
He was born on January the 1st.

He goes home.
He is at home.
He will come at two oclock.
PRETERITUM ELLER
PRESENS PERFEKTUM?
Preteritum og presens perfektum er de vanligste formene nr vi skriver om
noe i fortida.
Preteritum
Vi bruker preteritum nr vi snakker om noe som skjedde p et definert
tidspunkt.
Jeg var i Italia i 2008.
Han flyttet til Oslo for ei uke siden.
Vi trenger ikke si tidspunktet i hver setning. Konteksten kan ogs fortelle oss
om tidspunktet.
Henrik var i Italia i 2008. Da beskte han Roma. Han s Colosseum.
Her vet vi nr Henrik beskte Roma og Colosseum: i 2008. Derfor bruker vi
preteritum.
Tidsdefinisjonen kan ofte vre uklar.
Martin har bodd i USA. Han jobbet i en bank der.
I dette eksempelet vet vi ikke nr Martin bodde i USA, men vi vet nr han
jobbet i en bank: Det var da han bodde i USA. Derfor bruker vi preteritum.
Vi bruker preteritum i sprsml med nr.
Nr flyttet du til Norge?
Preteritum og presens perfektum | 2
Presens perfektum
Vi bruker presens perfektum nr vi ikke har et definert tidspunkt, eller nr
tidspunktet ikke er relevant.
Jeg har lest "Hamlet".
Hun har danset tango.
Her er ikke fokuset p tida, men p aktivitetene.
Nr vi har en tidsdefinisjon som inkluderer n, bruker vi presens perfektum.
I dag har jeg gjort mye.
Har du vrt p ferie i r?
Det har vrt veldig pent vr den siste uka.
Vi bruker ogs presens perfektum om noe i fortida som vi gjr fremdeles.
Jeg har bodd tre r i Norge (og jeg bor her n).
N har jeg ventet lenge p deg.
Hvor lenge har du vrt gift?
Han har allerede sovet i en time.
REFLEKSIVE VERB
Et refleksivt verb m alltid st sammen med et refleksivt pronomen. (A
reflexive verb must always be connected with a reflexive pronoun.)
Noen vanlige refleksive verb:
bestemme seg (for)

fle seg: Han fler seg bra
gifte seg (med noen)
glede seg (til)
grue seg (til)
ha p seg
holde seg i form
kjede seg
kle p seg
klippe seg
konsentrere seg
kose seg
legge p seg
legge seg
like seg (+ sted/tid)
reise seg
sette seg
skamme seg
skille seg (fra noen)
skynde seg
slanke seg
sl seg
sole seg
ta p seg
nske seg
decide
feel: He feels fine
marry (someone)
look forward to
dread, worry about
wear
stay fit
be bored
get dressed
get a haircut
consentrate
have a nice time
gain weight
go to bed
enjoy being somewhere
stand up
sit down
be ashamed
divorce (someone)
hurry
loose weight
hurt oneself
have a sunbath
to put on ie. a jacket
wish something
REFLEKSIVT PRONOMEN
Vi bruker refleksivt pronomen nr subjektet og objektet er samme person.
Jeg vasker meg.
Erik vasker seg.
Refleksivt pronomen refererer alltid til subjektet.
Martin vasker seg. (= Martin vasker Martin.)
Faren vasker ham. (= Martin vasker en annen person)
Formene
De refleksive pronomenene er:
Jeg vasker meg.
Du vasker deg.
Han
Hun
seg
Den
Det
Vi vasker oss.
Dere vasker dere.
De vasker seg.
Vi bruker seg i 3. person (han, hun, den, det, de). I de andre formene bruker vi
objekt-pronomen.
Refleksive verb
Vi m bruke refleksivt pronomen sammen med noen verb. Disse verbene er
refleksive verb.
Jeg gifter meg med henne.
Hun gleder seg til sommeren.
De koser seg hjemme.
(I marry her.)
(She looks forward to the summer.)
(They have a nice time at home.)
S
Det lille ordet s kan bety mye forskjellig p norsk. Det kan vre bde
konjunksjon, subjunksjon og adverb. Her skal vi se p s i betydningene
derfor, slik at og etterp.
S = derfor
Nr s betyr derfor, er det en konjunksjon. Vi m ha et subjekt eller et
adverb mellom s og verbet, og s-setningen er en helsetning:
Jeg har det travelt, s jeg kommer ikke p festen.
= Jeg har det travelt. Derfor kommer jeg ikke p festen.
Vi bruker komma foran s i denne betydningen.
S = slik at
Nr s betyr slik at, er det en subjunksjon. Vi m ha et subjekt mellom s og
verbet, og s-setningen er en leddsetning:
Han lper s han ikke kommer for sent.
= Han lper slik at han ikke kommer for sent.
Vi bruker ikke komma foran s nr det er subjunksjon.
S = etterp
Nr s betyr etterp, er det et adverb. Verbet kommer direkte etter s, og
setningen er en helsetning:
Frst spiser han frokost. S gr han p jobb.
= Frst spiser han frokost. Etterp gr han p jobb.
N skal jeg se p TV, og s skal jeg legge meg.
= N skal jeg se p TV, og etterp skal jeg legge meg.
SAMMENSATTE ORD
Substantiv + substantiv
Nr to substantiv flger etter hverandre, skriver vi dem som ett ord. Det frste
substantivet forteller noe om det andre substantivet:
et skolekjkken = et kjkken p en skole
en fotballkamp = en kamp der man spiller fotball
Det frste substantivet byer vi ikke.
Det andre substantivet bestemmer hvilket kjnn det sammensatte ordet har,
og hvordan vi skal bye det.
et sprk + en lrer
= en sprklrer sprklreren sprklrere sprklrerne
Verb + substantiv
I noen sammensatte ord er den frste delen et verb. Verbet forteller noe om
substantivet:
ei lesebok = ei bok til lese i.
en snakkevelse = en velse i snakke
Verbet str alltid i infinitiv.
Adjektiv + substantiv
Vi skriver adjektiv + substantiv som ett ord nr adjektivet er svar p
sprsmlet: Hva slags?
en norsklrer = Hva slags lrer? En som underviser i norsk.
en finsko
= Hva slags sko? Sko du bruker nr du skal p fest.
Vi byer ikke adjektivet i sammensatte ord: en norsklrer, to norsklrere.
Sammensatte ord | 2
Vi kan ogs skrive disse ordene i to ord, men da betyr de noe annet:
en norsk lrer = En lrer fra Norge. (Han underviser kanskje i fransk.)
en fin sko
= Sko som er fin. (Men det kan vre joggesko.)
Substantiv + adjektiv
Noen ganger bruker vi sammensatte ord med substantiv + adjektiv for
illustrere hvordan en person er:
fargerik
skoleflink
smakfull
= har mange farger

= flink p skolen
= har mye smak
BASIC SENTENCE STRUCTURE

The main principles for the structure in Norwegian main clauses are as
follows:
1. There must be a verb and a subject
In Norwegian, the verb can never be left out, not the verb vre (to be) either:
Jeg er norsk.
Det er en mann.
(I am Norwegian)
(It is a man)
As the verb does not change in person or number in Norwegian, it does not
tell us who is performing the action in the sentence, as it does in many other
languages. Therefore, a Norwegian sentence should always have a subject
telling us who is doing something:
Han kommer fra Norge.
N bor han i Oslo.
(He comes from Norway)

(Now he lives in Oslo)
2. The verb is in the second position

The verb must be the second element in a Norwegian main clause.
Han snakker norsk n.
(He speaks Norwegian now)
Tom og Lisa snakker norsk n.
N snakker han norsk.
In the second sentence, Tom og Lisa is a complex subject: Who speak
Norwegian? Tom and Lisa. It therefore counts as one element even if there are
three words.
3. The subject is in the first or third position

If the sentence does not start with the subject, the subject follows directly after
the verb. If the subject is not first, and there is more than one verb, the subject
will split the verbs:
Han snakker norsk n.
N snakker han norsk.
Han kan snakke norsk n.
N kan han snakke norsk.
Basic sentence structure | 2
4. The negation is behind the verb

The negation ikke is positioned after the verb in Norwegian. If there is more
than one verb, the negation will split them.
Han snakker ikke norsk n.
N snakker han ikke norsk.
Han kan ikke snakke norsk.
(He doesn't speak Norwegian now)
Notice that the negation follows after the subject in the second sentence. This
is because the subject should be in the third position.
A number of other adverbs, called setningsadverb, also take this position. You
will find more information about this in the document Setningsadverb.
5. Adverbials are first or last

Adverbials tell you when, where, how or why something is done. They should
be either first or last in the sentence.
Sola skinner i Oslo n.
N skinner sola i Oslo.
I Oslo skinner sola n.
(The sun shines in Oslo now)
Notice that there can only be one adverbial in front of the verb, as the verb
must be second in the sentence.
Place is usually before time in the sentence.
Basic sentence structure | 3
Combining sentences
When we combine sentences with a conjunction like og (and) and men (but),
the conjunction does not count as an element in the last sentence. This means
that we start counting after the conjunction to find the right position of the
verb and subject.
1
Han er norsk, og jeg er norsk.

1
Han kommer fra England, men n bor han ikke i England.
Questions
Question words are counted as elements and should be followed directly by
the verb:
Hvor bor du?
(Where do you live?)
Questions for yes or no start with the verb:

Bor du her?
Bor han ikke i Oslo?
(Do you live here?)
SETNINGSADVERB
Setningsadverb str etter verbet i en helsetning, men foran verbet i en
leddsetning. (Setnings-adverb stand after the verb in a main clause, but in
front of the verb in a subordinate clause.)
Helsetning (main clause):
Han kommer ogs hit i dag.

I dag kommer han ogs hit.
Leddsetning (subordinate clause): Han sier at han ogs kommer hit i dag.
Noen setningsadverb kan ogs st frst og/eller sist i setningen. Det er alltid
rett ha dem inne i setningen. (Some of them can also be located at the
beginning and/or the end of the sentence. It is always correct to have them in
the middle.)
Aldri
Alltid
Bare
Dessverre
Fremdeles
Gjerne
Heldigvis
Heller
Ikke
Neppe
Nok
Ofte
Ogs
Sikkert
Sjelden
Snart
never
always
only, just
unfortunately
still
expresses a wish, gladly
luckily
rather, also (not) [3]
not
hardly, unlikely
probably
often
also, too, as well
surely, certainly
seldom
soon
Kan vre
frst
x
x
(x) [2]
x
x
Kan vre
sist
x [1]
x [1]
x
x [4]
x
x
[1] Alltid og aldri kan ikke st sist nr verbet er i perfektum eller nr vi bruker
modalverb. Setningen kan heller ikke ha et objekt. (Alltid and always can not be
last when the verb is in the present/past perfect or if we have an auxilliary
verb. The sentence also cannot have an object.)
Setningsadverb | 2
[2] Bare kan st frst sammen med et substantiv eller pronomen. (Bare can be
first together with a noun or a pronoun.): Bare han kommer i dag.
[3] I setninger med negasjon bruker vi heller i stedet for ogs. (Heller replaces
ogs in negative clauses.): Han kommer heller ikke hit i dag.
[4] Heller kan st sist bare nr det betyr ogs. (Heller can only be at the end
when it means also.): Han kommer ikke i dag heller.
SIN
Sin er et refleksivt possessivt pronomen. Det betyr at det refererer til subjektet
i setningen. Pronomenet har de samme formene som min og din:
faren sin mora si huset sitt barna sine
Kriterier for bruke sin

Det er tre kriterier for bruke sin. Setningen m oppfylle alle kriteriene, ellers
kan vi ikke bruke sin.
1. Eieren m vre han, hun eller de.
Petter finner sykkelen sin.
Jan og Ole maler rommet sitt.
2. Eieren m vre subjekt i setningen.

Arne har mistet ei bok, og Henrik har mistet ei bok.
Arne finner boka si.
(Arnes bok.)
Arne finner boka hans.
(Henriks bok.)
3. Sin kan ikke vre en del av subjektet i setningen.

Beate reiser til Afrika med faren sin. (Subjekt: Beate)
Beate og faren hennes reiser til Afrika. (Subjekt: Beate og faren hennes.)
SOM-SETNINGER
Ordstilling i som-setninger
Som-setninger har den samme ordstillingen som leddsetninger.
Her er boka som jeg ikke leste.
Nr som er subjekt i som-setningen, kommer verbet eller setningsadverbet like
etter som:
Det er Ola som bor i Oslo.
Det er Ola som ikke bor i Oslo.
Som med preposisjon
Som str alltid helt frst i som-setningen.
Hvis det er en preposisjon som hrer til som, str den p den vanlige plassen
ute i setningen:
Her er et hus. Jeg har vrt i huset mange ganger.
Her er et hus som jeg har vrt i mange ganger.
Jeg har en venn. Jeg tenker ofte p vennen.
Jeg har en venn som jeg ofte tenker p.
Nr som refererer til et sted

Vi kan bruke der eller hvor i stedet for som nr referansen er et sted. Det skal
ikke vre preposisjon etter hvor/der:
Jeg liker gata som jeg bor i.
Jeg liker gata der jeg bor.
Jeg liker gata hvor jeg bor.
Som-setninger | 2
Som-setninger uten som

Det er vanlig slyfe som nr det ikke er subjekt i som-setningen:
Jeg leser ei bok. Jeg kjpte den i gr.
Jeg leser ei bok jeg kjpte i gr.
Dette kan vi ogs gjre nr det er en preposisjon til som:
Her er et hus. Jeg har vrt i huset mange ganger.
Her er et hus jeg har vrt i mange ganger.
Det er aldri feil bruke som:
Boka jeg kjpte i gr.
= Boka som jeg kjpte i gr.
SPRRENDE LEDDSETNINGER
En sprrende leddsetning er en leddsetning som er et sprsml, eller som
uttrykker usikkerhet. Leddsetningen kan vre et ja/nei-sprsml, eller den kan
starte med et sprreord.
Ja/nei-sprsml eller usikkerhet

Vi bruker subjunksjonen om foran sprrende leddsetninger med ja/neisprsml og leddsetninger som uttrykker usikkerhet.
Jeg spr om han er hjemme.
Jeg vet ikke om han er hjemme.
Jeg lurer p om han er hjemme.
Subjunksjonen hvis refererer til en betingelse og ikke et sprsml. Derfor kan
vi ikke bruke hvis foran sprsml og uttrykk for usikkerhet.
Jeg spr hvis han er hjemme:
= Frst sjekker jeg om han er hjemme. Hvis han er det, s spr jeg.
Med sprreord
Alle sprreordene kan vre subjunksjoner og introdusere en sprrende
leddsetning.
Nr sprreordet ogs er subjekt i leddsetningen, da m vi ogs bruke som:
Subjekt
Jeg spr hvem som var p festen.

Sprrende leddsetning
Vi kan ikke bruke som nr sprreordet ikke er subjekt:

Objekt
Subjekt
Jeg spr hvem broren ser.

Bare sprreordene hva, hvem og hvilken kan vre subjekt.
STEDSADVERB
Et stedsadverb forteller hvor en person/ting er eller drar.
Mange stedsadverb har to former: en dynamisk og en statisk. Den dynamiske
formen sier at personen drar til et sted. Den statiske formen sier at personen er
p et sted. Den statiske formen slutter med -e.
Jeg gr inn.
Jeg er inne.
Vi bruker den dynamiske formen sammen med verb som for eksempel g,
reise, dra, kjre og lpe.
Vi bruker formen med -e nr verbet ikke viser en bevegelse, for eksempel vre,
bli, sitte, st og ligge.
Vi kan ogs bruke formen med -e nr det er bevegelse. Det betyr at personen
er p et sted og beveger seg p det stedet.
Barna lper ut.
Barna lper ute.
= Barna er inne i et hus, men de lper ut av huset.

= Barna er ute, og de lper der.
Her er noen vanlige stedsadverb med denne distinksjonen:

inn inne
ut ute
opp oppe
ned nede
bort borte
hjem hjemme
in - inside
out outside, outdoors
up
down
away
home at home
Her hit, der dit

Her og der viser en statisk situasjon. Nr vi har bevegelse, m vi bruke hit og
dit.
Jeg sitter her.
Boka ligger der.
Han kommer hit.

Vi skal kjre dit.
SUBJUNKSJONER
Subjunksjoner knytter sammen en helsetning og en leddsetning, og en
subjunksjon innleder alltid en leddsetning. (Subjunctions coordinate main
clauses and subordinate clauses, and a subjunction always introduces a
subordinate clause.)
AT (= that)
o Han sier at han skal gjre det.
o Det er sant at de er gift.
OM (= if, after verbs indicating speech or thought)
o Jeg spr om du ikke har lyst.
o Jeg vet ikke om det er sant.
HVIS (=if)
o Hun kommer hvis det ikke regner.
FORDI (=because)
o Vi m dessverre g fordi vi sikkert m st opp tidlig i morgen.
SIDEN (= since, because)
o Jeg har ikke sett ham siden vi var sm.
o Vi m dessverre g siden vi sikkert m st opp tidlig i morgen.
SELV OM (= even if)
o Det er sant selv om det er fantastisk.
FR (= before)
o Vi m kjpe billetter fr det blir fullt.
MENS (= while)
o Jeg kan vente mens du er i butikken.
Subjunksjoner | 2
NR (= when, in the past nr indicates repeated action)

o Mor ble alltid sint nr jeg ikke kom hjem.
DA (= when, indicates one special time in the past)
o Han ble glad da han fikk den nye bilen.
S (= so that)
o Han mtte drikke kaffe s han ikke sovnet.
ADJEKTIV SOM SUBSTANTIV

Noen ganger bruker vi adjektiv alene uten si substantivet som det refererer
til, spesielt hvis vi snakker om mennesker:
Mange unge [mennesker] liker rock.
De gamle [menneskene] husker hvordan det var fr.
Den eldste [mannen] heter Nils.
Vi kan gjre dette med alle adjektiv.
I slike setninger fungerer adjektivet som et substantiv. Men det har former
som et adjektiv:
Singular:
Plural:
en gammel [person] den gamle [personen]

gamle [personer] de gamle [personene]
Vi kan ogs gjre dette med komparativ- og superlativformer av adjektivet:

Det bor mange eldre [mennesker] her.
De rikeste [menneskene] bor i store hus.
Med noen adjektiv bruker vi nesten aldri substantiv. Vi tenker p dem som
substantiv, men de er adjektiv!
en ansatt
en arbeidsledig
en arbeidsls
en kriminell
en kristen
en ufr
en voksen
den ansatte
den arbeidsledige
den arbeidslse
den kriminelle
den kristne
den ufre
den voksne
ansatte
arbeidsledige
arbeidslse
kriminelle
kristne
ufre
voksne
de ansatte
de arbeidsledige
de arbeidslse
de kriminelle
de kristne
de ufre
de voksne
Pass p denne forskjellen:

en ung den unge unge de unge = en ung person, ungdom (adjektiv)
en unge ungen unger ungene = et barn (substantiv)
SUBSTANTIV
Maskulin
Entall (singular)
Ubestemt
Bestemt
(indefinite)
(definite)
en bil (a car)
bilen (the car)
en hage (a garden) hagen
Flertall (plural)
Ubestemt
Bestemt
(indefinite)
(definite)
biler (cars)
bilene (the cars)
hager
hagene
- slutter p el. (Ends in el.)

en sykkel (a bike)
sykkelen
sykler
syklene
- slutter p er. Ofte personer eller yrke. (Ends in er. Often persons or
professions.)
en lrer (a teacher) lreren
lrere
lrerne
drer
jenter
drene
jentene
brd
brdene
epler
problemer
eplene
problemene
Feminin
ei dr (a door)
ei jente (a girl)
dra
jenta
Nytrum
- en stavelse. (One syllable.)
et brd (a bread)
brdet
- flere stavelser. (More syllables.)

et eple (an apple)
et problem
eplet
problemet
Substantiv | 2
Uregelrette substantiv (Irregular nouns)

Maskulin:
Entall ubestemt
en bonde (farmer)
en bror (brother)
en far (father)
en feil (error)
en fot (foot)
en mann (man)
en sko (shoe)
en ting (thing)
Entall bestemt
bonden
broren
faren
feilen
foten
mannen
skoen
tingen
Flertall ubestemt
bnder
brdre
fedre
feil
ftter
menn
sko
ting
Flertall bestemt
bndene
brdrene
fedrene
feilene
fttene
mennene
skoene
tingene
boka
dattera
bker
dtre
bkene
dtrene
hnda
mora
natta
sstera
tanna
ta
hender
mdre
netter
sstre
tenner
tr
hendene
mdrene
nettene
sstrene
tennene
trne
barnet
kneet
stedet
treet
yet
barn
knr
steder
trr
yne
barna
knrne
stedene
trrne
ynene
Feminin:
ei bok (book)
ei datter
(daughter)
ei hnd (hand)
ei mor (mother)
ei natt (night)
ei sster (sister)
ei tann (tooth)
ei t (toe)
Nytrum:
et barn (child)
et kne (knee)
et sted (place)
et tre (tree)
et ye (eye)
SUBSTANTIV
Maskulin
-el
-er
Feminin
Nytrum
kort
Sg. ubestemt
Sg. bestemt
Pl. ubestemt
Pl. bestemt
en gutt
(a boy)
en stvel
(a boot)
en baker
(a baker)
gutten
(the boy)
stvelen
(the boot)
bakeren
(the baker)
gutter
(boys)
stvler
(boots)
bakere
(bakers)
guttene
(the boys)
stvlene
(the boots)
bakerne
(the bakers)
ei jente
(a girl)
et eple
(an apple)
et hus
(a house)
jenta
(the girl)
eplet
(the apple)
huset
(the house)
jenter
(girls)
epler
(apples)
hus
(houses)
jentene
(the girls)
eplene
(the apples)
husene
(the houses)
SUBSTANTIVFRASER
Strukturer med substantiv og adjektiv engelsk-norsk:
Maskulin
a boy .......................................................... en gutt
the boy ....................................................... gutten
boys ............................................................ gutter
the boys ..................................................... guttene
this boy ...................................................... denne gutten
that boy ..................................................... den gutten
these boys ................................................. disse guttene
those boys ................................................. de guttene
a big boy .................................................... en stor gutt
the big boy ................................................ den store gutten
big boys ..................................................... store gutter
the big boys .............................................. de store guttene
this big boy ............................................... denne store gutten
that big boy ............................................... den store gutten
Feminin
a cake ......................................................... ei kake
the cake ...................................................... kaka
cakes .......................................................... kaker
the cakes .................................................... kakene
this cake ..................................................... denne kaka
that cake .................................................... den kaka
these cakes ................................................ disse kakene
those cakes ................................................ de kakene
a good cake ............................................... ei god kake
Substantivfraser | 2
the good cake ........................................... den gode kaka

good cakes ................................................ gode kaker
the good cakes .......................................... de gode kakene
this good cake ........................................... denne gode kaka
that good cake .......................................... den gode kaka
Nytrum
a kitchen .................................................... et kjkken
the kitchen ................................................ kjkkenet
kitchens ..................................................... kjkkener
the kitchens ............................................... kjkkenene
this kitchen ............................................... dette kjkkenet
that kitchen ............................................... det kjkkenet
these kitchens ........................................... disse kjkkenene
those kitchens ........................................... de kjkkenene
a yellow kitchen ....................................... et gult kjkken
the yellow kitchen ................................... det gule kjkkenet
yellow kitchens ........................................ gule kjkkener
the yellow kitchens .................................. de gule kjkkenene
this yellow kitchen .................................. dette gule kjkkenet
that yellow kitchen .................................. det gule kjkkenet
S-VERB
S-verb er verb som slutter p -s i alle formene, og som har egen betydning. De
er ikke passiv av vanlige verb. Vi kan skille mellom to grupper s-verb:
hverandre-verb og ekte s-verb.
Hverandre-verb
Disse verbene er laget av vanlige verb og betyr at flere personer gjr noe med/til
hverandre:
Vi mtes.
Vi snakkes.
(= Vi mter hverandre)
(= Vi snakker med hverandre)
I prinsippet kan man lage slike s-verb av alle verb som refererer til noe man
kan gjre med/til hverandre.
Vi ringes.
(= Vi ringer til hverandre)
Hverandre-verbene kan ogs brukes i andre former enn presens:

De mttes i gr.
Har dere mttes fr?
Ekte s-verb
De ekte s-verbene ender p -s i alle formene, og vi kan ikke bruke dem uten -s.
Noen s-verb er like vanlige verb, men de betyr noe annet:
Jeg synes det er bra.
Det finnes mange bker p biblioteket.
( finnes finne)
Noen vanlige s-verb:

synes
trives
finnes
skyldes
sprs
synes
trives
finnes
skyldes
sprs
syntes
trivdes
fantes
skyldtes
har syntes
har trivdes
har funnes
har skyldtes
= mene
= like seg
= vre, eksistere
= vre rsak til
= vre et sprsml
KRONOLOGI I FRAMTID
Hvis vi vil fortelle om to ting som skal skje i framtida, kan vi bruke en
leddsetning med etter at eller nr.
Det som skal skje frst, str i leddsetningen. Verbet i leddsetningen str i
presens perfektum.
Det som skal skje sist, str i helsetningen. Verbet i helsetningen str i futurum.
Eksempler:
Frst skal vi spise. Etterp skal vi danse.
Vi skal danse etter at vi har spist.
futurum
presens perfektum
Frst skal vi spise kake. S skal vi spise chips.
Vi skal spise chips nr vi har spist kake.

futurum
presens perfektum
Leddsetningen kan ogs st frst (husk ordstilling!):

Etter at vi har spist, skal vi danse.
presens perfektum
futurum
Nr vi har spist, skal vi danse.

presens perfektum futurum
KRONOLOGI I FORTID
Nr vi vil fortelle om to ting som skjedde i fortid, kan vi bruke preteritum
perfektum for vise hva som skjedde frst.
Preteritum perfektum = hadde + perfektum partisipp: hadde spist.
Det som skjedde frst, str i en leddsetning som begynner med da eller etter at.
Verbet i leddsetningen str i preteritum perfektum.
Det som skjedde sist, str i helsetningen. Verbet i helsetningen str i
preteritum.
Eksempler:
Frst hrte han p musikk. S leste han ei bok.
Han leste ei bok da han hadde hrt p musikk
preteritum
preteritum perfektum
Frst kjpte han en bil. S kolliderte han.

Han kolliderte etter at han hadde kjpt en bil.
preteritum
Leddsetningen kan ogs st frst (husk ordstilling!):

Da han hadde hrt p musikk, leste han ei bok.
preteritum
Etter at han hadde kjpt en bil, kolliderte han.

preteritum
TIDSPREPOSISJONER
I
Den rstiden eller tiden p dgnet vi er inne i, eller den nrmeste. Kan vre
ntid, framtid eller fortid. (The current or the nearest season or time of day.
Can be present, future or past.)
Han kommer i kveld.
I sommer var vi i Danmark.
Mneder og r. (Months and years).
De giftet seg i mars.
Hun ble fdt i 1974.
De flyttet hit i fjor.
Hvor lenge noe varer eller har vart. (How long something lasts or has lasted.)
Han har bodd i Norge i tre r.
Vi gjorde oppgaver i 10 minutter.
P
Ukedager. (Days of the week.)
Det er mte p tirsdag.
Et tidsrom da noe ikke har hendt. (A period of time during which something
did not occur.)
Jeg har ikke vrt i England p 14 r.
Tiden man trenger for gjre noe ferdig. (The time needed to finish
something.)
Du gjorde oppgaven p 10 minutter.
Vi kan g til byen p en halvtime.
Tidsuttrykk | 2
FOR SIDEN
Hvor lenge det er siden noe skjedde. (How long ago something happened.)
Jeg dro for et kvarter siden.
Han flyttet til Norge for tre r siden.
OM
Hvor lenge det er til noe skal skje. (How long until something happens.)
Det er jul om to mneder.
Skolen slutter om tre timer.
Noe som gjentas flere ganger. (Something that is repeated several times.)
Han leser om kvelden.
De drar til Frankrike om sommeren.
TIL
En tidsperiode i framtida nr noe skal skje. (A future period of time, during
which something is going to happen.)
De begynner i ny jobb til hsten.
Jeg skal skrive brevet til uka.
SIDEN
Hvor lenge det er siden noe skjedde sist. (How long since the last time
something happened.)
Jeg har ikke vrt i England siden 1991.
Tidsuttrykk | 3
NESTE, SIST, HVER

Vi bruker ikke preposisjon sammen med neste, siste og hver. (We dont use
preposition together with neste (next), sist (last) and hver (every)).
Jeg skal spille fotball neste fredag.
De kommer p besk neste uke.
Han var i Frankrike sist vinter.
Viking vant sist lrdag.
Viking vinner hver uke.
Rosenborg taper i Stavanger hvert r.
TRO SYNES MENE TENKE

Tro
Vi bruker tro nr vi kan kontrollere om noe er riktig eller galt.
Jeg tror det er 150000 innbyggere i Trondheim.
Vi bruker alltid tro om noe i framtid.

Tror du at det blir regn?
Vi kan oversette tro med believe p engelsk.
Synes mene
Synes og mene er synonymer. Vi bruker disse verbene nr det vi sier er en
subjektiv mening.
Synes du at middagen var god?
Jeg synes at han er veldig snill.
Vi kan oversette synes med find p engelsk.
Tenke
Tenke bruker vi om den kognitive prosessen.
Hun tenker p kjresten sin.
TUNGE OG LETTE SUBJEKT OG OBJEKT

Vanligvis sier vi at subjekt str foran setningsadverb, og objekt str etter
setningsadverb:
S
SA
I dag kjper han ikke boka.

Det er ikke alltid slik. Plasseringen til subjekt og objekt kan variere. Subjekt og
objekt kan vre tunge eller lette, og det bestemmer posisjonen i setningen.
Tunge subjekt og objekt
Subjektet/objektet er tungt nr det erlangt eller har trykk (sterkt fokus i
setningen). Subjektet/objektet er ogs tungt nr det er et navn eller et
substantiv. Tunge subjekt og objekt str etter setningsadverbet:
SA
I dag kommer ikke vennene mine.

SA
Jeg kjper ikke den gule bilen.

SA
I dag kjper ikke Olav den gule bilen.
Lette subjekt og objekt

Subjektet/objektet er lett nr det er et pronomen som ikke har trykk. Lette
subjekt og objekt str foran setningsadverbet.
S
SA
I dag kommer de ikke.

O
SA
Jeg kjper den ikke.

S
SA
I gr kjpte han den ikke.

Objektet str etter setningsadverbet hvis det er flere enn ett verb i setningen:
Han har ikke kjpt den.
Han kan ikke kjpe den.
Tunge og lette ledd | 2
Konsekvenser for setningen

Pronomenet fr trykk hvis vi setter det etter setningsadverbet, og da betyr ofte
setningen noe annet. Her er to svar p sprsmlet Kysset du kona di i gr?
Jeg kysset henne ikke.
Jeg kysset ikke henne.
(= Nei, det gjorde jeg ikke.)

(= Jeg kysset en annen person.)
I den siste setningen fr henne mer trykk enn ikke, og fokuset i setningen gr fra
negasjonen til hvem han kysset.
Det samme kan vi gjre med subjektet:
I dag kommer ikke Tor. (= Nytral konstatering)
I dag kommer Tor ikke. (= Jeg trodde at han kom, men...)
I den siste setningen fr ikke mer trykk enn Tor, og negasjonen blir det
viktigste. I den frste setningen er Tor det viktigste: Anne kommer, men ikke
Tor.
UBESTEMT ARTIKKEL
Den ubestemte artikkelen har tre former p norsk: en, ei og et.
Vanligvis skal substantivet ha artikkel i ubestemt form, singular. Substantivet
m alltid ha artikkel nr vi har et adjektiv:
Jeg ser en gutt.
Der er det et rdt hus.
Yrker og nasjonaliteter
Vi bruker ikke artikkel sammen med yrker, nasjonaliteter eller andre
substantiver som definerer en person, nr verbet er vre eller bli:
Hun er tysker.
Han blir lrer.
Er Tom student?
Anne er syklist.
Men med adjektiv: Hun er en hyggelig tysker. Han er en flink lrer.
Hvis vi bruker andre verb, m vi bruke artikkel:
Jeg ser en tysker.
Professoren mter en student.
Substantiv som vi ikke kan telle

Vi bruker ikke artikkel med substantiv som vi ikke kan telle. Dette er ofte
substantiv for mat og drikke. Her bruker vi vanligvis ikke artikkel selv om vi
har et adjektiv.
N skal vi drikke melk.
Har du tid n?
Det er pen sn ute.
Noen typer mat kan vi telle. Da kan vi bruke artikkel, men det betyr noe annet:
Jeg spiste fisk.
Jeg spiste en fisk.
(Kategorien fisk: Jeg mat laget av fisk.)

(Kvantitet: Jeg spiste en hel fisk.)
Ubestemt artikkel | 2
Transport
Nr vi sier hvordan vi reiser, bruker vi ikke artikkel:
Vi reiste til Spania med fly.
Kjrer du bil til jobben?
Med adjektiv m vi ha artikkel: Vi reiste med et stort fly.
Uttrykk uten artikkel

Mange uttrykk med g/vre p har ikke artikkel:
Jeg gr p kurs i norsk.
Vil du g p kino?
Etterp kan vi g p kaf.
Var du p teater i gr?
Her m vi ogs ha artikkel nr vi har et adjektiv: Jeg gr p et godt kurs. Vi gr
p en fin kaf.
Sammen med noen verb er vi ikke konsekvente. Det er vanligst droppe
artikkelen i disse uttrykkene, men det er ogs korrekt ha artikkel. Her er et
par eksempler:
Jeg skal kjpe (en) bil.
Hun fikk (ei) bok til bursdagen.
Han bruker (en) penn nr han skriver brev.
VERBETS FORMER
Infinitiv: spise
Infinitiv er den formen du finner i ordboka. Den sier ikke noe om nr
handlingen foregr.
Det er viktig lese.
Han prver hre hva du sier.
De fleste verbene slutter p -e i infinitiv.
Vi bruker ikke sammen med modale hjelpeverb (skal, vil, kan, m, br):
Jeg skal lese boka.
N m vi g hjem.
Presens: spiser
Vi bruker presens nr vi snakker om noe som skjer n:
N skriver vi et brev.
Hun bor i en ny leilighet.
Vi kan ogs bruke presens om framtid:
Neste uke reiser vi til Frankrike.
Presens slutter nesten alltid p -r.
Preteritum (presens preteritum): spiste
Preteritum bruker vi om fortid nr vi vet nr noe skjedde:
I gr spiste vi middag klokka 5.
Da jeg var liten, bodde jeg p landet.
Jeg lrte engelsk for mange r siden.
Fokus er p tidspunktet. Det viktige er nr jeg gjorde noe.
Verbets former | 2
Presens perfektum: har spist

Presens perfektum bruker vi om fortid nr vi ikke vet nr noe skjedde:
Jeg har bodd p landet.
Jeg har lrt engelsk.
Fokus er p handlingen. Det viktige er hva jeg har gjort.
Vi bruker ogs presens perfektum om noe i fortida som varer enn:
De har bodd i Oslo i seks r (og de bor der n).
Hun har arbeidet mye denne uka (denne uka = n).
Vi bruker ogs presens perfektum nr vi snakker om ei tid som ogs
inkluderer n:
Hva har du gjort i dag?
Jeg har hatt det travelt denne uka.
Preteritum perfektum (Pluskvamperfektum): hadde spist

Preteritum perfektum er presens perfektum med ha i preteritum.
Preteritum perfektum bruker vi om noe som skjedde fr noe annet i fortid,
eller om noe som var ferdig p et tidspunkt i fortida:
Han flyttet til Oslo etter at han hadde giftet seg.
Han hadde skrevet fr mtet i gr.
Futurum: skal spise

Vi lager futurum med skal + infinitiv nr vi har en plan eller en intensjon.
Nr vi ikke har en plan eller en intensjon, bruker vi vil + infinitiv eller
kommer til + infinitiv.
Neste uke skal vi reise til Bergen.
I morgen vil hun vinne i Lotto.
I morgen kommer hun til vinne i Lotto.
Verbets former | 3
Imperativ: spis!
Imperativ er ikke en tid av verbet, men et modus. Vi bruker imperativ nr vi
skal gi en kommando.
Vi lager imperativ ved ta bort -e i infinitiv. Hvis verbet ikke har -e i inifinitiv,
er imperativ og infinitiv like.
Hr!
Ikke g p gresset!
Passiv: spises, blir spist

Vi bruker passiv nr vi ikke forteller hvem som gjr noe.
I presens kan vi lage passiv ved legge en -s til infinitiv, eller vi kan bruke bli
+ perfektum partisipp:
Huset males.
Huset blir malt.
Vi kan ikke bruke s-passiv i fortid. Da bruker vi bli + perfektum partisipp:
Huset ble malt.
Huset har blitt malt.
I fortid har vi ogs alternative former for lage passiv. Du kan lese mer om
det i dokumentet Passiv.
102 VIKTIGE VERB

Engelsk
work
bathe
pray; ask
begin
decide
order (food etc.)
pay
mean
become (be)
blow
live (be resident)
use
ought to
carry
go, move, pull
drink
find
move
prefer
understand
tell
get, receive
give
do
look forward to
forget
cry (weep)
go, walk, leave
have
shop, act
be called
help
remember
hear
invite
job
jog
know; feel
buy
drive
Infinitiv
arbeide
bade
be
begynne
bestemme
bestille
betale
bety
bli
blse
bo
bruke
burde
bre
dra
drikke
finne
flytte
foretrekke
forst
fortelle
f
gi
gjre
glede seg
glemme
grte
g
ha
handle
hete
hjelpe
huske
hre
invitere
jobbe
jogge
kjenne
kjpe
kjre
Presens
arbeider
bader
ber
begynner
bestemmer
bestiller
betaler
betyr
blir
blser
bor
bruker
br
brer
drar
drikker
finner
flytter
foretrekker
forstr
forteller
fr
gir
gjr
gleder seg
glemmer
grter
gr
har
handler
heter
hjelper
husker
hrer
inviterer
jobber
jogger
kjenner
kjper
kjrer
Preteritum
arbeidet
badet
bad
begynte
bestemte
bestilte
betalte
betydde
ble
blste
bodde
brukte
burde
bar
dro
drakk
fant
flyttet
foretrakk
forstod
fortalte
fikk
ga(v)
gjorde
gledet seg
glemte
grt
gikk
hadde
handlet
het
hjalp
husket
hrte
inviterte
jobbet
jogget
kjente
kjpte
kjrte
Pres. perfektum
har arbeidet
har badet
har bedt
har begynt
har bestemt
har bestilt
har betalt
har betydd
har blitt
har blst
har bodd
har brukt
har burdet
har bret
har dratt
har drukket
har funnet
har flyttet
har foretrukket
har forsttt
har fortalt
har ftt
har gitt
har gjort
har gledet seg
har glemt
har grtt
har gtt
har hatt
har handlet
har hett
har hjulpet
har husket
har hrt
har invitert
har jobbet
har jogget
har kjent
har kjpt
har kjrt
102 viktige verb | 2
Engelsk
come
have a good time
cost; sweep
can
make (prepare,
create)
put, refl.: go to bed,
lay down
rent, hire
play (as children)
long for, yarn
read
look for, search for
lie down
like
learn
borrow, lend
meet
must
use to, be in the habit
of
try, test
rain, calculate
travel
call (by telepone)
clean up
miss
see, look
sell
sende
sit down, put
say, tell
sit (be seated)
write
shall
relax
end, finish, stop
taste
speak, talk
snow
sleep
fall asleep
play (game)
eat
ask
Infinitiv
komme
kose seg
koste
kunne
lage
Presens
kommer
koser seg
koster
kan
lager
Preteritum
kom
koste seg
kostet
kunne
laget
Pres. perfektum
har kommet
har kost seg
har kostet
har kunnet
har laget
legge
legger
la
har lagt
leie
leke
lengte
lese
lete
ligge
like
lre
lne
mte
mtte
pleie
leier
leker
lengter
leser
leter
ligger
liker
lrer
lner
mter
m
pleier
leide
lekte
lengtet
leste
lette
l
likte
lrte
lnte
mtte
mtte
pleide
har leid
har lekt
har lengtet
har lest
har lett
har ligget
har likt
har lrt
har lnt
har mtt
har mttet
har pleid
prve
regne
reise
ringe
rydde
savne
se
selge
sende
sette
si
sitte
skrive
skulle
slappe av
slutte
smake
snakke
sn
sove
sovne
spille
spise
sprre
prver
regner
reiser
ringer
rydder
savner
ser
selger
sender
setter
sier
sitter
skriver
skal
slapper av
slutter
smaker
snakker
snr
sover
sovner
spiller
spiser
spr
prvde
regnet
reiste
ringte
ryddet
savnet
s
solgte
sendte
satte
sa
satt
skrev
skulle
slappet av
sluttet
smakte
snakket
sndde
sov
sovnet
spilte
spiste
spurte
har prvd
har regnet
har reist
har ringt
har ryddet
har savnet
har sett
har solgt
har sendt
har satt
har sagt
har sittet
har skrevet
har skullet
har slappet av
har sluttet
har smakt
har snakket
har sndd
har sovet
har sovnet
har spilt
har spist
har spurt
102 viktige verb | 3
Engelsk
study
stand
answer, reply
swim
cycle
think (mean), seem
take
think, suppose
meet
train, practice
need
feel fine, enjoy a
situation
think (believe)
wash
wait
will, wish, want
know (knowledge)
be
wake up
practise
Infinitiv
studere
st
svare
svmme
sykle
synes
ta
tenke
treffe
trene
trenge
trives
Presens
studerer
str
svarer
svmmer
sykler
synes
tar
tenker
treffer
trener
trenger
trives
Preteritum
studerte
sto(d)
svarte
svmte
syklet
syntes
tok
tenkte
traff
trente
trengte
trivdes
Pres. perfektum
har studert
har sttt
har svart
har svmt
har syklet
har syntes
har tatt
har tenkt
har truffet
har trent
har trengt
har trivdes
tro
vaske
vente
ville
vite
vre
vkne
ve
tror
vasker
venter
vil
vet
er
vkner
ver
trodde
vasket
ventet
ville
visste
var
vknet
vde
har trodd
har vasket
har ventet
har villet
har visst
har vrt
har vknet
har vd
PRETERITUM OG PRESENS PERFEKTUM AV REGELRETTE VERB
Lang vokal
+ konsonant
-mme
Kort vokal
-ge
-ve
-eie
Ikke -e
Infinitiv
spise
Preteritum
spiste
Presens perfektum
har spist
glemme
jobbe
sykle
lage
leve
eie
bo
glemte
jobbet
syklet
laget
levde
eide
bodde
har glemt
har jobbet
har syklet
har laget
har levd
har eid
har bodd
235 NORSKE VERB

ha, vre
Infinitiv
ha
vre
Presens
har
er
Preteritum
hadde
var
Pres. perfektum
har hatt
har vrt
Engelsk
have
be
Presens
br
kan
m
skal
vil
Preteritum
burde
kunne
mtte
skulle
ville
Pres. perfektum
har burdet
har kunnet
har mttet
har skullet
har villet
Engelsk
ought to
can
must
shall
will, wish, want
Infinitiv
adlyde
anbefale
arbeide
bade
barbere
be
bedra
Presens
adlyder
anbefaler
arbeider
bader
barberer
ber
bedrar
Preteritum
adld
anbefalte
arbeidet
badet
barberte
ba(d)
bedro(g)
Engelsk
obey
recommend
work
bathe
shave
ask for, pray
cheat
bedve
bedver
bedvde
Pres. perfektum
har adlydt
har anbefalt
har arbeidet
har badet
har barbert
har bedt
har bedratt,
bedradd
har bedvd
begynne
beskrive
bestemme
bestille
betale
bety
begynner
beskriver
bestemmer
bestiller
betaler
betyr
begynte
har beskrev
bestemte
bestilte
betalte
betydde
har begynt
har beskrevet
har bestemt
har bestilt
har betalt
har betydd
binde
bite
bli
blse
bo
brekke
brenne
binder
biter
blir
blser
bor
brekker
brenner
bandt
beit
ble
blste
bodde
brakk
brente
har bundet
har bitt
har blitt
har blst
har bodd
har brukket
har brent
Modalverb
Infinitiv
burde
kunne
mtte
skulle
ville
Andre verb
give an anaesthetic,
numb, stun
begin
describe
decide, resolve
order (food etc.)
pay
mean (signify,
matter)
bind
bite
become (be)
blow
live (be resident)
break
burn (set fire to)
235 norske verb | 2

Infinitiv
brenne
briste
bruke
bryte
by(de)
bre
danse
dette
diskutere
dra
drikke
drive
eie
falle
fare
finne
fiske
fly
flykte
flyte
flytte
forklare
forlate
forst
forsvinne
fortelle
fryse
fyke
fylle
fle
fne
f
gi
gidde
gjelde
gjemme
gjette
gjre
glemme
gli
glippe
grine
gripe
grte
g
handle
hende
henge
Presens
brenner
brister
bruker
bryter
byr
brer
danser
detter
diskuterer
drar
drikker
driver
eier
faller
farer
finner
fisker
flyr
flykter
flyter
flytter
forklarer
forlater
forstr
forsvinner
forteller
fryser
fyker
fyller
fler
fner
fr
gir
gidder
gjelder
gjemmer
gjetter
gjr
glemmer
glir
glipper
griner
griper
grter
gr
handler
hender
henger
Preteritum
brant
brast
brukte
brt
bd
bar
danset
datt
diskuterte
dro(g)
drakk
dreiv
eide
falt
for
fant
fisket
fly
flyktet
flt
flyttet
forklarte
forlot
forstod
forsvant
fortalte
frs
fk
fylte
flte
fnte
fikk
ga(v)
gadd
gjaldt
gjemte
gjettet
gjorde
glemte
gled
glapp
grein
greip
grt
gikk
handlet
hendte
hang
Pres. perfektum
har brent
har bristet, brustet
har brukt
har brutt
har budt, bydd
har bret
har danset
har dettet
har diskutert
har dratt, dradd
har drukket
har drevet
har eid
har falt
har fart
har funnet
har fisket
har flyet, flydd
har flyktet
har flytt
har flyttet
har forklart
har forlatt
har forsttt
har forsvunnet
har fortalt
har frosset
har fket
har fylt
har flt
har fnt
har ftt
har gitt
har giddet
har gjeldt
har gjemt
har gjettet
har gjort
har glemt
har glidd
har glippet
har grint
har grepet
har grtt
har gtt
har handlet
har hendt
har hengt
Engelsk
burn (be on fire)
burst
use
break
bid
carry
dance
fall
discuss
go, move, pull
drink
operate (enterprise)
own, posess
fall
drive
find
fish
fly
flee
float
move
explain
leave
understand
disappear
tell
freeze, be cold
drift
fill, stuff
feel
blow-dry
get, receive
give
to bother to do
concern
hide
guess
do
forget
glide, slip, slide
slip away
cry (weep)
catch, seize, grab
cry (weep)
go, walk, leave
shop, act
happen, occur
hang (be suspended)
235 norske verb | 3

Infinitiv
henge
hente
hete
hilse
hindre
hjelpe
holde
hoste
huske
hviske
hre
hpe
invitere
jogge
kikke
kjenne
Presens
henger
henter
heter
hilser
hindrer
hjelper
holder
hoster
husker
hvisker
hrer
hper
inviterer
jogger
kikker
kjenner
Preteritum
hengte
hentet
het
hilste
hindret
hjalp
holdt
hostet
husket
hvisket
hrte
hpet
inviterte
jogget
kikket
kjente
Pres. perfektum
har hengt
har hentet
har hett
har hilst
har hindret
har hjulpet
har holdt
har hostet
har husket
har hvisket
har hrt
har hpet
har invitert
har jogget
har kikket
har kjent
kjpe
kjre
klare
klatre
kle
klinge
klippe
klype
knekke
knipe
komme
kose seg
koste
la
lage
le
legge
leie
leke
kjper
kjrer
klarer
klatrer
kler
klinger
klipper
klyper
knekker
kniper
kommer
koser seg
koster
lar
lager
ler
legger
leier
leker
kjpte
kjrte
klarte
klatret
kledde
klang
klippet
klp
knakk
kneip
kom
koste seg
kostet
lot
laget
lo
la
leide
lekte
har kjpt
har kjrt
har klart
har klatret
har kledd
har klinget
har klipt
har klpet
har knekket, knekt
har knepet
har kommet
har kost seg
har kostet
har latt
har laget
har ledd
har lagt
har leid
har lekt
lengte
lese
lete
leve
ligge
lyve, lyge
lengter
leser
leter
lever
ligger
lyver, lyger
lengtet
leste
lette
levde
l
ly
har lengtet
har lest
har lett
har levd
har ligget
har lyet
lre
lpe
lne
lte
lrer
lper
lner
lter
lrte
lp
lnte
lt
har lrt
har lpt
har lnt
har ltt
Engelsk
hang (suspend)
fetch, go for, collect
be called
greet
obstruct
help
hold
cough
remember
whisper
hear
hope
invite
jog
peep
know (person,
place), feel
buy
drive
manage
climb
dress
ring (sound)
cut
pinch
crack, snap
pinch
come
have a good time
cost, sweep
allow, permit
make
laugh
lay, place down, put
rent, hire
play (with puppets
etc.)
long for
read
look for, search
live (be alive)
lie down
lie (not telling the
truth)
learn
run
borrow, lend
sound
235 norske verb | 4

Infinitiv
merke
mte
mtte
nyte
overtale
passe
passe p
Presens
merker
mter
m
nyter
overtaler
passer
passer p
Preteritum
merket
mtte
mtte
nt
overtalte
passet
passet p
Pres. perfektum
har merket
har mtt
har mttet
har nytt
har overtalt
har passet
har passet p
passere
pipe
pleie
plystre
prve
putte
pynte
regne
reise
rekke
passerer
piper
pleier
plystrer
prver
putter
pynter
regner
reiser
rekker
passerte
peip
pleide
plystret
prvde
puttet
pyntet
regnet
reiste
rakk
har passert
har pepet
har pleid
har plystret
har prvd
har puttet
har pyntet
har regnet
har reist
har rukket
reparere
ri
rive
rope
rydde
ryke
ryke
savne
se
sende
sette
si
sige
sitte
skinne
skjelve
skjre
skjnne
skride
skrike
skrive
skylle
skynde
skyte
skyve
slappe av
slippe, sleppe
reparerer
rir
river
roper
rydder
ryker
ryker
savner
ser
sender
setter
sier
siger
sitter
skinner
skjelver
skjrer
skjnner
skrider
skiker
skriver
skyller
skynder
skyter
skyver
slapper av
slipper,
slepper
sliter
reparerte
reid
reiv
ropte
ryddet
rk
rykte
savnet
s
sendte
satte
sa
seig
satt
skinte
skalv
skar
skjnte
skreid
skreik
skrev
skylte
skyndte
skjt
skjv
slappet av
slapp
har reparert
har ridd
har revet
har ropt
har ryddet
har rket
har rykt
har savnet
har sett
har sendt
har satt
har sagt
har seget
har sittet
har skint
har skjelvet
har skret
har skjnt
har skredet, skridd
har skreket
har skrevet
har skylt
har skyndt
har skutt
har skjvet
har slappet av
har sluppet
Engelsk
mark, notice
meet
must
enjoy
persuade
suit (fit well)
look after, take care
of
pass by
chirp
use to, nurse
whistle
try, test
put
decorate
rain, calculate
travel
reach, catch
(transport)
repair
ride
tear (apart)
cry, shout, call
clear
burst
smoke
miss
see, look
send
place, put, sett
say, tell
just move, ooze
sit
shine
tremble, shake
cut, slice
understand
proceed, advance
cry (scream)
write
rinse, wash
hurry up
shoot
push
relax
let go
sleit
har slitt
pull, tear
slite
235 norske verb | 5

Infinitiv
slutte
sl
smette
smile
smyge
snike
snu
sn
sove
spandere
spille
spinne
sprekke
sprette
springe
spke
sprre
starte
stave
stelle
stemme
stenge
stige
stikke
stille
stjele
strekke
stryke
Presens
slutter
slr
smetter
smiler
smyger
sniker
snur
snr
sover
spanderer
spiller
spinner
sprekker
spretter
springer
spker
spr
starter
staver
steller
stemmer
stenger
stiger
stikker
stiller
stjeler
streker
stryker
Preteritum
sluttet
slo
smatt
smilte
smg
snek
snudde
sndde
sov
spanderte
spilte
spant
sprakk
spratt
sprang
spkte
spurte
startet
stavet
stelte
stemte
stengte
steig
stakk
stilte
stjal
strakk
strk
Pres. perfektum
har sluttet
har sltt
har smettet
har smilt
har smget
har sneket
har snudd
har sndd
har sovet
har spandert
har spilt
har spunnet
har sprukket
har sprettet
har spunget
har spkt
har spurt
har startet
har stavet
har stelt
har stemt
har stengt
har steget
har stukket
har stilt
har stjlet
har strukket
har strket
studere
st
sulte
svare
svike
svmme
sy
sykle
synes
synge
synke
ta
tape
tappe
tenke
tjene
treffe
trekke
trene
studerer
str
sulter
svarer
sviker
svmmer
syr
sykler
synes
synger
synker
tar
taper
tapper
tenker
tjener
treffer
trekker
trener
studerte
stod
sultet
svarte
sveik
svmte
sydde
syklet
syntes
sang
sank
tok
tapte
tappet
tenkte
tjente
traff
trakk
trente
har studert
har sttt
har sultet
har svart
har sveket
har svmt
har sydd
har syklet
har syntes
har sunget
har sunket
har tatt
har tapt
har tappet
har tenkt
har tjent
har truffet
har trukket
har trent
Engelsk
stop
beat
slip
smile
steel, creep
sneak
turn back (around)
snow
sleep
treat to
play (game)
spin, purr
burst
leap, jump
run
haunt, make a joke
ask, inquire
start
spell
care for, nurse
tune, vote, be correct
close, block
rise, increase, mount
stick in, run away
put, place, set
steal
strech, draw out
iron (clothes), fail
(exam)
study
stand
starve
answer, reply
deceive, dissapoint
swim
sew
cycle
think (mean), seem
sing
sink
take
lose (sports, money)
tap (drain liquid)
think, suppose
serve, make money
meet
pull
train, practice
235 norske verb | 6

Infinitiv
trenge
trives
Presens
trenger
trives
Preteritum
trengte
trivdes
Pres. perfektum
har trengt
har trivdes
tro
tvinge
trke
trste
underske
utdanne
vaske
veie
vekke
velge
vente
vike
vinne
virke
vise
viske
vite
vokse
vkne
nske
ve
tror
tvinger
trker
trster
undersker
utdanner
vasker
veier
vekker
velger
venter
viker
vinner
virker
viser
visker
vet
vokser
vkner
nsker
ver
trodde
tvang
trket
trstet
underskte
utdannet
vasket
veide
vekket
valgte
ventet
veik
vant
virket
viste
visket
visste
vokste
vknet
nsket
vde
har trodd
har tvunget
har trket
har trstet
har underskt
har utdannet
har vasket
har veid
har vekket
har valgt
har ventet
har veket
har vunnet
har virket
har vist
har visket
har visst
har vokst
har vknet
har nsket
har vd
Engelsk
need
feel comfortable,
thrive
think (believe)
force
dry
thirst for
examine, investigate
educate, train
wash
weigh
wake someone up
choose, elect
wait
give way
gain, win
work (function)
show
rub
know (knowledge)
grow, increase, wax
wake up
desire, wish
practice, exercize
VITE KJENNE KUNNE

Alle de tre verbene vite, kjenne og kunne betyr to know p engelsk, men vi kan
ikke velge tilfeldig mellom dem p norsk.
Kjenne
Vi bruker kjenne om:
Personer
Steder
I betydningen vite noe om
Kjenner du Jakob?
Jeg kjenner denne byen veldig godt.
Kjenner du denne boka? = Vet du noe om denne boka?
Kunne
Vi bruker kunne:
Om gjre noe praktisk
Om sprk
I noen vanlige uttrykk
Hun kan spille gitar.
Han kan fransk, italiensk og russisk.
Jeg kan ikke veien.
Han kan jobben sin godt.
Ellers kan du bruke vite.

Grammatikk

Transféré par

Informations du document

Copyright

Formats disponibles

Partager ce document

Partager ou intégrer le document

Options de partage

Avez-vous trouvé ce document utile ?

Ce contenu est-il inapproprié ?

Droits d'auteur :

Formats disponibles

Grammatikk

Transféré par

Droits d'auteur :

Formats disponibles

GRAMMAR TERMINOLOGY

This document provides explanations to some important grammar terms in

The name of a thing, person or place.

A word that shows who owns something.

A word that describes a noun or a

a chair, a friend, the dream...

Where is my tea? Here it is.

Tenses and forms of the verb

The basic form of the verb. Gives no

The perfect tense without the

Indicates action in the future.

grammatikk.com Kjell H. Ullestad

to go, to dance, to eat

He goes, he dances, he eats

Forms of the noun

Norwegian has three genders:

Indicates one object.

This distinction does not exist in

Word or suffix indicating the distinction

Forms of the adjective

The basic form of the adjective.

Sentence structure and sentence elements

An "object" after to be, to become and some

A sentence which is a part of another

What function a word has in the sentence.

grammatikk.com Kjell H. Ullestad

He buys the book in a shop.

Adjektiv med spesiell komparasjon

billig billigere billigst

Adjektiv p el, -er eller en:

pen pnere pnest

Adjektiv p e eller isk og

moderne mer moderne mest moderne

Noen uregelrette adjektiv

Nr det ikke er forskjell

Disse strukturene er synonyme.

grammatikk.com Kjell H. Ullestad

Gutten er/blir stor.

En gutt er/blir stor.

Substantivet kan vre i bestemt eller ubestemt form.

Adjektiv + substantiv i ubestemt form

Det er en stor gutt.

Adjektiv + substantiv i bestemt form

Den store gutten.

Adjektiv sammen med possessivt pronomen

grammatikk.com Kjell H. Ullestad

Nr det possessive ponomenet str etter substantivet, m substantivet vre i

grammatikk.com Kjell H. Ullestad

Adjektiv som slutter p e er like i alle formene:

grammatikk.com Kjell H. Ullestad

(Hvordan synger hun?)

Adverb = nytrum av adjektivet:

Her og der har egne ord:

grammatikk.com Kjell H. Ullestad

ALL ALT ALLE OG HEL HELT - HELE

Det var ingenting igjen. (all the..., everything)

Uten unntak. Alltid flertall. (all the...)

Ikke bare en del. (the whole...)

grammatikk.com Kjell H. Ullestad

Han kommer ikke for han har ikke tid.

Jeg kler p meg for bli varm.

Det er bra, men vi m ogs huske at...

grammatikk.com Kjell H. Ullestad

Jeg kommer hvis jeg ikke m bli hjemme.