Académique Documents
Professionnel Documents
Culture Documents
2015
ANKE
TIL
HYESTERETTS ANKEUTVALG
Sak nr:
15-145784ASD-BORG
Ankede:
Prosessfullmektig:
Selvprosederende
Ove Martin Kolnes.
Brattholen 6, 306
4313 Sandnes
Tlf: 99252063
Email: ovmko@online.no
Ankemotpart:
Prosessfullmektig:
Regjeringsadvokaten
v/advokat Marius Emberland
Postboks 8012 Dep
0030 Oslo
Saken gjelder: Retten til fastsettelsesdom for konvensjonskrenkelser. Retten til erstatning
og kompensasjon for samme konvensjonskrenkelser.
1. Ankegrunnlag
Borgarting Lagmannsrett avsa 27. juni 2016 i sak nr. 15-145784ASD-BORG dom med slik
slutning:
1.
Kravet om fastsettelsesdom for konvensjonskrenkelse avvises fra domstolene.
Tingrettens dom, slutningens punkt 1 oppheves.
2.
For vrig forkastes anken fra Ole Martin Kolnes, Steinar Kolnes, Arne Helvig, Solar
Harvest Holding AS og Solar Harvest Limited Ghana.
3.
I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ole Martin Kolnes, Steinar Kolnes,
Arne Helvig, Solar Harvest Holding AS og Solar Harvest Limited Ghana n for alle og alle for
n 50.000 - femtitusen - kroner til staten ved Justis- og beredskapsdepartementet innen to
uker fra forkynnelsen av denne dommen.
4.
I saksomkostninger for tingretten betaler Ole Martin Kolnes, Steinar Kolnes, Arne
Helvig, Solar Harvest Holding AS og Solar Harvest Limited Ghana n for alle og alle for n
50.000 - femtitusen - kroner til staten ved Justis- og beredskapsdepartementet innen to
uker fra forkynnelsen av denne dommen.
Lagmannsrettens dom var foranlediget av en anke bde fra de ankende og justis- og
beredskapsdepartementet vedrrende Oslo tingretts dom av 26. juni 2015 i sak nr. 14125062TVI-OTIR/08 dom med slik slutning:
1.
Dommerfullmektig Lars Ole Sikkeland var i perioden ca. 1. juli til ca. 10. november
2012 inhabil til behandle sak nr. 11-108237PRI-STAV ved Stavanger tingrett, hvilket
krenket sakskernes rettigheter etter EMK artikkel 6 nr. 1.
2.
3.
Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet dmmes til innen 2 to uker fra
dommens forkynnelse erstatte sakskernes sakskostnader med 70 000 syttitusen
kroner.
.
Lagmannsrettens dom er vedtatt forkynt 7. juli 2016, ankefristen er 1 mned, anken er
sledes rettidig.
*
Anken gjelder retten til fastsettelsesdom og erstatning etter EMK artikkel 13 for
konvensjonskrenkelser. Vi gjr gjeldende at vre rettigheter etter EMK artikkel 13 krenkes
dersom lagmannsrettens dom blir stende. Rett til "effective remedy" innebrer blant annet
krav p effektiv prvningsrett ved nasjonal myndighet for konvensjonskrenkelser og
erstatning.
Lagmannsretten uttaler i dom p s. 19:
"Slik saken ligger an, trenger lagmannsretten ikke avgjre om Stavanger tingretts
behandling av mortifikasjonssaken og bevissikringssaken representerer brudd p EMK."
I forbindelse med kravet om erstatning og kompensasjon uttales det videre i dom s. 23:
"I motsetning til tingretten har lagmannsretten ikke tatt uttrykkelig stilling til sprsmlet
om konvensjonskrenkelse. Lagmannsretten finner det heller ikke ndvendig ta stilling til
sprsmlet for kunne ta stilling til kravet om oppreisning."
Lagmannsrettens dom er i direkte strid med Rt-1994-1244:
"Selv om det vanlige er at retten tar standpunkt til erstatningsgrunnlaget fr det vurderes
om det er lidt tap, vil retten, hvis den finner det hensiktsmessig, kunne g direkte p
sprsmlet om det er pvist tap, og om det kan ytes erstatning for ikke konomisk skade.
Dette br, hensett til EMK artikkel 13, ikke gjres nr erstatningskravet er begrunnet med
at det foreligger brudd p EMK. Jeg gr ut fra at lagmannsretten vil ta hensyn til dette.
Hensynet til EMK artikkel 13 vil da vre varetatt, selv om fastsettelsessksmlet er avvist,
og jeg finner derfor at kjremlet br forkastes."
Dette innebrer at lagmannsretten ikke har adgang til avvise bde kravet til
fastsettelsesdom og samtidig unnlate ta stilling til konvensjonskrenkelsene i
erstatningssprsmlene. Dette vil vre en krenkelse av EMK art. 13. Det m ogs innebre
at retten er plagt ta stilling til hver enkelt pstand om krenkelse som er fremsatt. Det er
psttt flere forhold som enda ikke har vrt underlagt noen prving ved noen nasjonal
domstol.
Lagmannsretten kunne kanskje ha vurdert avvise saken som "manifestly ill-founded" etter
EMK artikkel 35, men dette har aldri vrt aktuelt eller pberopt fra statens side siden saken
penbart ikke er "manifestly ill-founded".
Lagmannsretten legger videre til grunn at vi ikke har et reelt behov for fastsettelsesdom,
jf. Tvl. 1-3. Vi mener dette er irrelevant, se Rt 2006 s. 460 avsnitt 17:
"Om sprsmlet om tilstrekkelig interesse for NRK skulle bedmmes som usikkert etter
ordinr norsk prosessrett, m lsningen vre klar om det ogs ses hen til vernet etter
EMK, jf. menneskerettsloven 2 og 3. Det flger av rettspraksis at sprsmlet om rettslig
interesse m tolkes i lys av konvensjonsvernet, her artikkel 13 jf. artikkel 10."
Lagmannsrettens dom m oppheves og denne sak m tas inn til behandling i Hyesterett
eller til ny behandling i lagmannsretten. Anken gjelder sprsml som har stor og
grunnleggende betydning utenfor den foreliggende sak. Den gjelder norske domstolers plikt
til hndheve konvensjonskrenkelser begtt av embetsmenn der embetsmannen er
dommer. Den gjelder ogs erstatning for sakskostnader pfrt den krenkede i sak der det er
pvist flere konvensjonskrenkelser. Slik sak har ikke vrt behandlet for norske domstoler
fr.
P grunn av prosesskonomiske hensyn - og at vi har behov for uttmme nasjonale
rettsmidler for forholdene fr evt. klage til EMD, vil det primrt bes om at hele saken tas
inn til behandling i Hyesterett.
2.
Kort bakgrunn
Habilitetsvurdering
For det tilfelle at Hyesterettsdommer Bergljot Webster fr befatning med denne sak bes
Ankegrunner
Det inngis en fullstendig anke p lagmannsrettens dom, det ankes over bevisbedmmelse,
feil lovanvendelse, tolkning og pdmmelse av sakskostnader.
5.
Bevis
Det gjres gjeldende de samme dokumentbevis som innfor Oslo tingrett og Borgarting
lagmannsrett. Fra denne side anses det likevel undvendig fre de samme vitner som
innfor Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.
6.
Nrmere om ankegrunnene.
6.1
Bevisbedmmelsen.
mellom ham og Saue. Sikkeland var i sin vitneforklaring tydelig p at han ble instruert av
Saue bli sittende, "han gjorde bare som Saue sa".
I Lagmannsrettens fremstilling av faktum beskrives heller ikke de prosesshandlinger
Sikkeland foretok mens han var ansatt hos vr motpart og som bidro til villede oss i den
grad at vi frafalt flere prosesskrav. Han tolket beslutninger og kjennelser i favr av sin
arbeidsgiver. Det er beklagelig at Lagmannsretten ikke fikk med seg dette sentrale forhold i
bevisfringen.
Videre feiler Lagmannsretten - som Oslo tingrett, fremstille det helt sentrale i faktum; At
Saue ikke informerte hverken oss, vr advokat, sine meddommere, Sorenskriver Helge
Bjrnestad eller ankedomstolene om inhabiliserende forhold hos en kollega eller hos seg
selv. Dette til tross for at vi i ettertid gjennom flere henvendelser til Stavanger tingrett og
Saue ba om mer informasjon.
Lagmannsretten uttaler p side 17:
"For avvisningsformlet er det tilstrekkelig for lagmannsretten ppeke at
dommerfullmektig Sikkeland, hvis inhabilitet synes vre den sentrale innvendingen de
ankende parter har hatt til Stavanger tingretts saksbehandling."
Vi har med styrke forskt innfor Tilsynsutvalg, Oslo tingrett og Lagmannsretten f vurdert
Saues psttte brudd p egen embetsplikt opp mot inhabilitets - og konvensjonskrenkelse,
men dette har konsekvent blitt unngtt av domstolen. Vi opplever det umulig bli hrt, selv
p penbare fakta. Det er for oss vanskelig se hvilke virkemidler som str igjen for rette
oppmerksomheten mot det helt sentrale i sakens fremstilling; Saues brudd p sin
embetsplikt til informere om habilitetskonflikter knyttet til hans befatning med den sak
han administrerte.
Det sies i lagmannsrettens dom side 19:
"Det forhold at sprsmlet om konvensjonsstrid ikke var oppe for tingretten eller
lagmannsretten fordi partene ikke var oppmerksomme p det, kan ikke vre avgjrende,"
Lagmannsretten unngr igjen det sentrale; Sprsmlet som l til lagmannsretten avgjre
var det faktum at vi ikke ble gjort oppmerksomme p forholdene av Saue.
videre side 18:
"De feil som n pberopes utgjre konvensjonsstriden (...), ville kunne vrt pberopt
som ankegrunn.."
Det ble utfrlig dokumentert for lagmannsretten at vi ikke var klar over konvensjonsstriden
fr mortifikasjonssaken ble rettskraftig. Lagmannsretten uttaler seg mot bedre vitende nr
de antyder noe annet. Etter at anken var innlevert ankeutvalget ble vi oppmerksomme p at
Sikkeland var ansatt hos motparten, men vi visste ikke at han hadde sittet med saken i 12
mneder som inhabil.
Det str tydelig og klart i Tilsynsutvalgets beslutning at Sorenskriver Bjrnestad "lukket
dren" for Steinar Kolnes fordi Bjrnestad ikke hadde ytterligere informasjon gi.
Bjrnestad fr til og med sttte og ros for denne handling fra Tilsynsutvalget. Det
fremkommer tydelig i Steinar Kolnes e-poster at Saue ble kopiert inn og dermed visste at vi
nsket mer informasjon, informasjon som han unnlot gi.
Det synes som at lagmannsretten legger til grunn at vi var oppmerksomme p
konvensjonskrenkelsene da saken var inne for Hyesteretts ankeutvalg. Dette er langt fra
redelig siden lagmannsretten mistenkeliggjr oss; at vi satt p mer informasjon enn det vi
Etter mye tvil kommer lagmannsretten frem til at det er adgang til fastsettelsesdom for
konvensjonskrenkelser. Vi nsker tilfye; Adgangen til fastsettelsesdom er en
selvflgelighet og uomtvistet. Dette flger av Rt-2011-1666 hvor Hyesterett i avsnitt 32
uttaler:
Det er sikker rett at det kan reises fastsettelsessksml med krav om dom for at det
foreligger brudd p en inkorporert menneskerettskonvensjon, jf. Rt-2003-301 avsnitt 39.
Om det er en dommer eller hvilken som helst annen embetsmann som er ansvarlig for
konvensjonskrenkelsen er irrelevant.
Likevel avviser Lagmannsretten kravet om fastsettelsesdom med den begrunnelse at:
"de ankende parter uansett ikke har et slikt reelt behov for den fastsettelsesdom som er
krevd,"(dom s. 19).
Lagmannsrettens avvisning blir ikke vurdert opp mot EMK Art. 13. Lagmannsretten vurderer
heller ikke avvisningen opp mot Statens plikt til hndheve konvensjonsbestemmelsene
innfor nasjonale domstoler. Denne plikten er endog til sltt fast i Hyesterett, RT-2010-1170
Lagmannsrettens dom kan tyde p at denne garantien ikke gjelder lenger, man m n
pregne at motparten gjr saksforberedelser og delegeres domsmyndighet og at man som
part ikke blir informert. Dette anses bare som "uheldig" og heller ikke kritikkverdig.
Ogs staten og domstolene selv har et reelt behov for unng bli dmt for
konvensjonskrenkelser innfor EMD. De skal ha muligheten og har et "reelt behov" for
"rydde opp i eget hus", se RT-2010-1170, avsnitt (77).
Sikkeland uttrykte i vitneml innfor lagmannsretten at den mediaoppmerksomhet han
hadde opplevd etter ha blitt felt i Tilsynsutvalget hadde vrt vanskelig. Han mente
Tilsynsutvalget skulle ha hatt en muntlig hring og at resultatet da hadde blitt et annet.
Saue mente p sin side at han selv skulle vrt felt i Tilsynsutvalget. Resultatet er n at en
ung dommerfullmektig blir dyttet foran som den som blir pfrt all skyld. Det er penbart at
Sikkeland har et reelt behov for en fastsettelsesdom som legger ansvaret der ansvaret i
realiteten br vre.
Statoil har bekreftet at mortifikasjonssaken var noe alle i Statoil visste om og diskuterte,
saken var viktig for Statoil. Statoil uttaler i Oslo tingrett og lagmannsrett at de likevel ikke
ser noe kritikkverdig i sin praksis. De vil fortsette rekruttere kvalifiserte jurister innfor
domstolene i innland og utland uavhengig om den ansatte er involvert i deres saker eller
ikke. Statoil er heller ikke tydelige p om de vil melde fra om slike forhold hverken til
domstol eller motpart.
Statoil mener at det er domstolenes ansvar alene se til at parter hverken bevisst eller
ubevisst pvirker saksbehandlingen p dette vis. Vi er enig med Statoil at domstolene har et
ansvar, men vi mener at partene ogs har et ansvar. Statoils praksis er ogs tvilsom nr
man ser hen til korrupsjonsbekjempelse i innland og utland. Det er ogs et reelt behov
for Statoil f en avklaring i dette sprsml.
EMK artikkel 13
Skulle hverken vi eller andre ha et "reelt behov" etter Tvl. 1-3 s m dette uansett
vurderes opp mot EMK Art. 13 og EMD`s praksis. Rt 2006 s. 460 avsnitt 17:
"Om sprsmlet om tilstrekkelig interesse for NRK skulle bedmmes som usikkert etter
ordinr norsk prosessrett, m lsningen vre klar om det ogs ses hen til vernet etter
EMK, jf. menneskerettsloven 2 og 3. Det flger av rettspraksis at sprsmlet om rettslig
interesse m tolkes i lys av konvensjonsvernet, her artikkel 13 jf. artikkel 10."
Etter EMK artikkel 13 skal staten tilby et "effective remedy" ved konvensjonskrenkelser. Det
er uomtvistet at det etter lovens system blir tilbudt fastsettelsesdom og erstatning som ett
av flere mulige rettsmidler. I denne sak - p dette tidspunkt, er hverken klage til
Tilsynsutvalg eller gjenpning srlig "effective remedy".
Tilsynsutvalget for dommere viste seg ikke vre et "effective remedy" for fastsl
konvensjonskrenkelser. Det ligger ikke i deres mandat ta stilling til inhabilitet eller
konvensjonskrenkelser. Det viste seg ikke vre det for de konvensjonskrenkelser Saue
var ansvarlig for heller. I sitt vitneprov var Sikkeland bestemt p at en muntlig hring skulle
ha blitt gjennomfrt i Tilsynsutvalget, noe som ble nektet oss. Vi er enig med Sikkelands
kritikk.
Bde stat og lagmannsrett lanserer gjenpning som et "effective remedy", men mener at
fristen for begjre slikt har gtt ut. Det er meget spesielt at stat og lagmannsrett tilbyr et
alternativt "remedy" som etter deres oppfatning har gtt ut p dato. Uansett, det er ikke
riktig at noen frist har gtt ut. Man finner hjemmelen til gjenpning for mortifikasjon i
Straffeprosessloven, ikke Tvisteloven som staten og lagmannsretten legger til grunn, jf.
Strpl. Kap. 27 se 389 3. ledd. Strpl. 389 3. ledd henviser ikke til Tvl. 31-6 og det er ikke
tilfeldig at lovgiver har gjort det slik.
Etter Strpl. 389 3. ledd og Tvl. 31-3 (d) kan ogs gjenpning begjres:
"hvis det i klagesak mot Norge i samme saksforhold er fastsltt at saksbehandlingen har
krenket en konvensjon som etter menneskerettsloven gjelder som norsk lov,"
Dette m innebre at det for gjenpning av en sak der det har blitt begtt
konvensjonskrenkelser - vurdert opp mot EMK art. 13, ikke lper noen tidsfrist fr selve
konvensjonskrenkelsen er innrmt eller fastsltt.
Nr to rettsinstanser med full hring enda ikke har klart ta stilling til Saues inhabilitet p
bakgrunn av vre anfrsler og bevisfring er det usannsynlig at en begjring om
gjenpning basert p skriftlighet ville kunne kommet frem til noe annerledes. Vi vil derfor ha
et reelt behov for en fastsettelsesdom i enten EMD eller nasjonale domstoler. Vi nsker en
mest mulig styrket sak ved eventuell begjring om gjenpning. Fastsettelsesdom vil vre
et "effective remedy" og begjring om gjenopptakelse vil vre et mulig senere "effective
remedy" for reparere krenkelsen.
Et siste viktig moment er at en fastsettelse av konvensjonskrenkelse vil danne et eget
ansvarsgrunnlag etter EMK artikkel 13 i selve erstatningssaken for pfrte sakskostnader
innfor nasjonale domstoler, noe lagmannsretten ogs synes legge til grunn i dom p s. 21.
Som lagmannsretten ogs synes legge til grunn vil det da vre EMD- praksis som er
relevant. Nasjonale rettsregler om en rsakssammenheng og tidsfrister som allerede lper
p grunn av konvensjonskrenkelsen vil ikke ha betydning, jf. den urimelige 3 mneders
fristen i Tvl. 20-12 (3). Det er penbart at vi har et reelt behov for et slikt
ansvarsgrunnlag.
6.4
Anke over erstatning for sakskostnader pfrt innfor nasjonal domstol, EMK artikkel
13, jf. 41.
Nylig dom i EMD mot Bulgaria stadfester igjen prinsippet om at vr situasjon skal settes
tilbake til slik det var fr konvensjonskrenkelsen:
"The Court reiterates that a judgment in which it finds a breach of the Convention imposes
on the respondent State a legal obligation to put an end to that breach and make reparation
for its consequences in such a way as to restore as far as possible the situation existing
before the breach (see Iatridis v. Greece (just satisfaction) [GC], no. 31107/96, 32, ECHR
2000-XI)
Om dette innebrer at mortifikasjonsdommen og bevissikringssaken oppheves ex officio,
en nullitet vil vre opp til Hyesterett avgjre. Vi mener at Hyesterett har anledning
til dette etter EMK og Art. 13. Mortifikasjonsdommen er avgjort av en ulovlig rett og den
fremsetter beskyldninger og usanne pstander mot oss. For en rettsstat m det vre
umulig at en slik dom blir stende. Vi tror ikke p stat eller lagmannsrett nr disse sier de
foretrekker en gjenpning. Vi tror heller ikke Statoil er interessert i en slik lsning.
Erstatning skal uansett tilkjennes dersom det foreligger krenkelse av EMK artikkel 6 nr. 1.
EMK artikkel 13 gir krav p prving av om de rettigheter konvensjonen gir er krenket, og
dersom det finnes ndvendig for at prvingen skal anses effektiv, krav p reparasjon,
eventuelt i form av erstatning. Innholdet i kravet m ses i lys av EMDs praksis etter EMK
artikkel 41, som gir EMD hjemmel til tilkjenne erstatning og oppreisning hvor nasjonal
prving ikke har gitt tilstrekkelig reparasjon. Menneskerettslovens forml tilsier at
virkningene av krenkelse av EMK i norsk rett m vre slik at ytterligere erstatning utmlt
av EMD etter EMK artikkel 41 er undvendig. Vi skal slippe mtte g til EMD.
Vi har hatt et dokumentert konomisk tap i form av saksomkostninger pfrt oss i de saker
konvensjonskrenkelsene er knyttet til. Dette er ikke bestridt av hverken stat eller
lagmannsrett. Slike tap str i en srstilling i EMDs praksis siden erstatning av disse ikke
krenker avgjrelsens rettskraft innfor nasjonale domstoler. Disse erstattes fullt ut, jf.
"Lindheim and others v. Norway".
Vi kan ikke se at det innfor nasjonal praksis drftes om sakskostnader innfor nasjonal
domstol str i en srstilling, men Hyesterett uttaler i Rt-2004-1868 avsnitt (64)
"Et sprsml for seg er om EMK krever at det alltid skal ytes erstatning dersom den
krenkede har lidt et konomisk tap. Jeg ser i det flgende bort fra sprsmlet om dekning
av sakens omkostninger, som ikke er noe tema i vr sak."
Vi tolker denne uttalelse som at Hyesterett erkjenner det prinsipp som EMD konsekvent
flger; at sakskostnader pfrt den krenkede innfor nasjonale domstoler i saken som
konvensjonskrenkelsen er knyttet til erstattes s lenge tapet kan dokumenters. Dette rimer
ogs godt med at skadelidte konomisk skal tilbakestilles som det var fr krenkelsen
inntrdte.
Staten pstr at Tvl. 20-12 er uttmmende ved tap av sakskostnader. Vi er uenig i dette
siden Tvl. 20-12 og deres urimelige fristregler m vike for EMK Art. 13. En tidsfrist som
lper mens vi er uvitende om konvensjonskrenkelser begtt mot oss vil aldri vre et
effective remedy i en rettsstat. Lagmannsretten pstr videre at vi krever sakskostnader
erstattet etter Dl. 200. Dette er feil.
Nrmere om ansvarsgrunnlaget
Det synes som om lagmannsretten er enig med oss - og anerkjenner som riktig er, at EMK
artikkel 13 danner et eget ansvarsgrunnlag.
Likevel uttaler lagmannsretten i dom p s. 19:
"Slik saken ligger an, trenger lagmannsretten ikke avgjre om Stavanger tingretts
behandling av mortifikasjonssaken og bevissikringssaken representerer brudd p EMK."
Som tidligere anfrt er dette i direkte strid med, Rt-1994-1244 og EMK artikkel 13. Hvis
ikke lagmannsretten tar stilling til konvensjonskrenkelsene i fastsettelsesdom skal de ta
stilling til dette i erstatningssprsmlet, jf. EMK artikkel 13.
Vi finner det ogs tvilsomt om en domstol etter nasjonale erstatningsregler i dette tilfelle
kan unnlate vurdere ansvarsgrunnlaget i en erstatningssak. Hvorvidt skadevolder handlet
forsettlig eller grovt uaktsomt, - og hvilket motiv vedkommende hadde - vil ha avgjrende
betydning ogs for rsakssammenhengen etter nasjonal erstatningsrett.
rsakssammenheng
Lagmannsretten tar feil nr det uttales i dom s. 18 at det er et krav til direkte
rsakssammenheng mellom konvensjonskrenkelsen og det konomiske tap for
sakskostnader pfrt innfor nasjonale domstoler. Lagmannsretten viser til "Sanchez
Cardenas mot Norge", men Cardenas hadde ikke noe konomisk tap i form av
sakskostnader pfrt innfor nasjonale domstoler siden han ble innvilget fri rettshjelp. Hadde
Cardenas hatt sakskostnader pfrt ham innfor nasjonal domstol ville disse ha blitt erstattet
og staten ville ikke hatt innsigelser. Det sprres ikke etter rsakssammenheng.
Vi gikk gjennom flere dommer fra EMD innfor behandlingen i lagmannsretten som viste
nettopp dette, men som lagmannsretten ikke kan ha ftt med seg. "Cardenaz mot Norge"
var en av dem. Det str eksplisitt i dommens avsnitt 65 (b) at Cardenaz mottok fri
Tvl. 29-21 (1) eller (2) ville vrt oppfylt da saken den gang ble forelagt Gulating
lagmannsrett tilbake i 2013. Lagmannsrett og stat erkjenner da at Gulating hadde tatt inn
saken og sendt den til ny behandling med ny dommer eller ny tingrett. Det m ogs anses
som meget spesielt at Borgarting lagmannsrett slr fast hva Gulating lagmannsrett den
gang ville ha gjort, at Gulatings avvisningskjennelse n viser seg vre feil.
Det er ogs meget oppsiktsvekkende at Lagmannsretten legger til grunn en rsakssammenheng som erkjenner vr pstand om at Saue var inhabil og at retten som den gang
avgjorde mortifikasjonssaken var penbart ulovlig etter Domstollen 108, jf. EMK art. 6 nr.
1. Enten var Saue inhabil og ny dommer ville blitt satt inn, eller Saue var habil og var pliktig
til administrere mortifikasjonssaken. Det finnes ingen mellomting.
Det er med andre ord lagmannsrett og stat som setter store sprsmlstegn ved rettskraften
til en tingrettsdom ved sl fast at den ville ha blitt opphevd i en ankebehandling hvis
forholdene var blitt kjent. Vi anfrer derfor at den rsakssammenheng som lagmannsretten
legger til grunn krenker mortifikasjonsdommens rettskraft. Dette er alvorlig. Vi har psttt
at vi hyst sannsynlig ville trukket mortifikasjonssaken, at vi ikke ville hatt tillit til noen
prosess der Statoil gis domstolsmyndighet gjennom en ansatt, og dette krenker ingen
rettskraft. En dom om erstatning for sakskostnader vil i alle tilfeller ikke krenke noen
rettskraft.
Skulle det likevel legges til grunn vilkr om en rsakssammenheng er denne penbart
oppfylt ved Saue sine unnlatelser om melde fra. Hadde Saue meldt fra erkjennes det jo fra
lagmannsretten at Gulating ville opphevd saken. Vi hadde da ftt en ny behandling med ny
dommer og erstattet vre saksomkostninger som er lovens system. Lagmannsrettens dom
gir det absurde resultat at staten tjener p at embetsmenn bryter sine plikter etter lov og
konvensjoner om melde fra (kontradiksjon). Det kan ikke vre slik at staten blir premiert
for de tilfeller der dommere gjr kontradiksjonsfeil.
6.5
Anke over kravet om kompensasjon for ikke- konomisk skade. Jf. EMK art.13, 41.
Innfor lagmannsretten pberopte vi oss aldri nasjonal rett som hjemmel for oppreisning. I
pstanden var aldri benevnelsen "oppreisning" benyttet. Vi har krevd kompensasjon for
ikke- konomisk tap for konvensjonskrenkelser som er pfrt oss, EMK art 13, jf. 41. En
drfting om "oppreisning" etter nasjonale regler er undvendig.
Som for under kravet om erstatning for konomisk tap har lagmannsretten feilet. Velger
lagmannsretten ikke ta stilling til konvensjonskrenkelsen i fastsettelsesdommen er de
pliktige til ta stilling til dette i kravet om erstatning og kompensasjon., jf. EMK art. 13, Rt1994-1244.
Blir det s konstatert en krenkelse skal den krenkede ytes kompensasjon for ikkekonomisk skade, dette viser all praksis i EMD der det blir konstatert krenkelse. S er det
krenkelsens grad som bestemmer hvor hy denne kompensasjonen for ikke- konomisk
skade skal vre. Den kan nrme seg det symbolske, som i "Sanchez Cardenas v. Norway"
(7000 Euro), eller den kan vre hyere som i "Petur Thor Sigurdsson v. Iceland" , avsnitt
49 og 51 (25.000 Euro). Det blir opp til den nasjonale domstols skjnn vurdere graden av
krenkelse og speile dette i kompensasjonens strrelse.
En pekepinn gir beskrivelsen til Stenvik, Are. 2005, Erstatningsrettens internasjonalisering,
der det har blitt konstatert krenkelser av Art. 6 nr. 1:
"Italia - som hadde ftt en rekke avgjrelser mot seg som flge av et sendrektig
rettssystem - innfrte 24. mars 2001 nasjonale regler om rett til erstatning dersom en sak
ikke er avgjort innen en viss tid, for p denne mten oppfylle kravet om effektive
remedy etter art. 13. I avgjrelser avsagt 10. november 2004 kom imidlertid EMD til at de
italienske erstatningsbelp for ikke-konomisk skade var for lave - de utgjorde ikke proper
and adequate reparation - og Italia ble derfor domfelt igjen. Domstolen tilkjente
oppreisningsbelp varierende fra 4600 til 20 200 euro, mens de italienske domstoler hadde
utmlt fra 1000 til 5000 euro. Dette illustrerer hvorledes EMK ogs stiller minstekrav til
erstatningens omfang i tilfelle hvor det har skjedd en krenkelse av menneskerettighetene."
"Petur Thor Sigurdsson v. Iceland" har svrt mange likheter med foreliggende sak. Klager
forskte her f erstattet "den positive interesse" som om han hadde vunnet saken, noe
EMD selvflgelig nektet ham. Vre krav har aldri innbefattet "den positive interesse", men
"den negative interesse". "Petur Thor Sigurdsson v. Iceland" gir indikasjoner p hvor hy en
kompensasjon for ikke- konomisk skade br ligge i foreliggende sak, ca 250.000 kroner.
I "Petur Thor Sigurdsson v. Iceland" skal Hyesterett merke seg at klager innfor nasjonale
domstoler hadde ftt n behandling hvor han tapte i "District Court" som tilfredsstilte alle
krav til EMK Artikkel 6 nr. 1. Det var i ankedomstolen, "Supreme Court", krenkelsen ble
begtt. Man skulle da tro at EMD ville sltt fast at klageren hadde ftt sitt rettskrav
behandlet for n rett som tilfredsstilte kravene til Art. 6 nr. 1 og at staten da hadde oppfylt
sine konvensjonsforpliktelser, at rettergangen "ses som et hele", jf. NOU 2001:32 A kap.
12.5.3.
I foreliggende sak har vi ikke n gang ftt behandlet mortifikasjonssaken innfor en rett som
oppfyller kravene etter Art. 6 nr. 1. For at dette skulle vrt oppfylt skulle vi blitt tilbudt n
saksbehandling fri for feil der vi "p ett trinn av saken kunne redegjre muntlig for den og
fre sine bevis umiddelbart for retten", jf. Tvl. 1-1 (2). En ankebehandling ville ha reparert
dette. En ankeavvisning med begrunnelse der vi har anket p bevisfring og bedmmelse,
vil aldri oppfylle dette samme hvor grundig og hvor mange sider den mtte best av. Vi har
derved ikke ftt en rettferdig rettergang nr rettergangen "ses som et hele".
Vi reiste mortifikasjonssaken tilbake i 2009. En mortifikasjonssak er et borgerlig rettskrav
og den ble bestemt fremmet i Gulatings kjennelse tilbake i 2010. 7 r etter og 4 rs
behandling innfor domstolene har man enn ikke evnet gi saken n behandling som
tilfredsstiller kravene i Tvisteloven eller EMK artikkel 6 nr. 1. Det er klart at den
skjnnsmessige kompensasjonen m speile dette og kompensasjonen m da vre hy.
Vi har i flere r forskt forlike denne sak utenfor domstolene. Staten ved justis- og
beredskapsdepartementet har nektet sitte ned med oss for se p mulige forlikslsninger.
Dette m ogs speiles i kravet om kompensasjon.
Vi har vist at nasjonale domstoler til n fullstendig har sviktet i sin rolle med hndheve
konvensjonsbrudd ved ikke ta stilling til konvensjonsbruddene. Dette er uakseptabelt
siden de domstoler som har behandlet denne sak vet at de har en plikt p seg til gjre s.
Dette m ogs speiles i kompensasjonen.
Som for erstatning for konomisk tap vil menneskerettslovens forml tilsi at virkningene av
krenkelse av EMK i norsk rett m vre slik at ytterligere erstatning for ikke- konomisk tap
utmlt av EMD etter EMK artikkel 41 er undvendig. Vi skal slippe mtte g til EMD for
f oppfylt vr rettmessige kompensasjon.
7.
Lagmannsretten pdmmer oss statens saksomkostninger. Selv ved tapt sak er dette klart
urimelig. Vi er enig med stat og lagmannsrett i at denne sak til sist evt. hrer hjemme i den
Europeiske menneskerettighetsdomstol, men fr vi kan bringe saken dit m vi uttmme de
nasjonale rettsmidler. I disse tider med en overarbeidet menneskerettsdomstol blir enhver
sak der de nasjonale rettsmidler ikke er uttmt naturligvis avvist.
Vi skulle for lenge siden ha uttmt de nasjonale rettsmidler gjennom lovens system i selve
sakens ankebehandling og saken hadde n vrt i EMD. P grunn av Saues brudd p sin
embetsplikt- der han ikke gjorde noen oppmerksomme p forholdene, mistet vi vr
grunnleggende rett til f forholdene ankebehandlet. Saue brt med "lovens system". At vi
da blir konomisk straffet for at Saue bryter sin embetsplikt er klart urimelig uavhengig om
det i innevrende sak blir tapt eller vunnet sak. Dette er ikke akseptabelt i en rettsstat.
Lagmannsretten unnlater vurdere Saues brudd p sin embetsplikt opp mot
konvensjonskrenkelser, men de unnlater ogs vurdere Saues brudd p embetsplikt opp
mot pdmte saksomkostninger. Heller ikke ved utmlingen av sakskostnader nsker alts
lagmannsretten forholde seg til det helt sentrale i saken. At ikke Lagmannsretten "ser"
urimeligheten i pdmme oss statens sakskostnader nr en embetsmann er den direkte
og eneste rsak til kostnadene er meget beklagelig og overraskende.
Vi brukte all energi p ppeke forhold rundt Saues administrering av saken. Saues
unnlatelser har gjentatte ganger blitt formidlet i prosesskriv og muntlige hringer i den grad
at vi til slutt trodde vi "slo opp pne drer". Lagmannsrettens unnlatelser kan ikke forsts
p annen mte enn nsket om beskytte Saue.
Vi kan se behovet for beskytte dommere, men det kan aldri g p bekostning av vre
rettigheter etter EMK artikkel 6 nr. 1 og 13 eller ved avgjrelse av sakskostnader. Hvis det
er slik at stat og domstoler har et sterkt nske om beskytte Saue mot noen form for
kritikk s kan dette gjres samtidig som vre rettmessige krav etter EMK blir ivaretatt.
8.
Etter lagmannsrettens dom har det blitt tydeliggjort oss at vi har vanskeligheter med n
gjennom med vre argumenter, bde p jussens omrde og faktagrunnlag. Saken er ogs
av en slik karakter at den fortjener bli presentert innfor Hyesterett p en respektabel og
ansvarlig mte. Det bes Hyesterett vurdere om det skal gis fri rettshjelp og advokat som
kan representere oss innfor Hyesterett. Det psts at saken er av prinsipiell karakter.
Det er ikke bestridt fra hverken stat eller lagmannsrett at Richard Saues brudd p
embetsplikt ene og alene er rsak til at konvensjonskrenkelsene ikke ble behandlet innfor
ankedomstolene. Vi var p det tidspunkt representert av Advokat med rett til fre saker
for Hyesterett.
P grunn av Richard Saues brudd p embetsplikt ble vi tvunget til pbegynne en ny
rettsrunde for psttte konvensjonskrenkelser som skulle vrt behandlet i
mortifikasjonssakens ordinre ankebehandling. Staten har til n innfor tingrett og
lagmannsrett nektet oss fri advokat, men det m vre i statens egen interesse at vi blir
representert p ansvarlig vis.
Skulle Hyesterett komme frem til at vi ikke har rett til fri advokat og at vi m prosedere
som selvprosederende bes det om at en slik beslutning prves opp mot EMK Art. 6 nr. 1 og
det faktum at det er staten bebreide at lovens system ble brutt og forholdene frst n blir
behandlet og ikke ble behandlet innfor den ordinre ankebehandling da vi var representert
ved advokat som kunne fre saker for Hyesterett.
9.
Vi vil nedlegge prinsipal pstand om at lagmannsrettens dom oppheves, jf. EMK artikkel 13
og retten til "effective remedy" og at anken tas inn til fullstendig behandling i Hyesterett.
Dette p grunn av prosesskonomiske hensyn, men ogs p grunn av at vi har behov for
uttmme de nasjonale rettsmidler for kunne f konvensjonskrenkelsene behandlet i EMD.
Subsidirt nedlegges pstand om at lagmannsrettens dom oppheves og at saken tas inn til
ny fullstendig behandling i lagmannsretten.
Kravet om fastsettelsesdom og erstatning har sin bakgrunn i vrt behov og rett til
uttmme de nasjonale rettsmidler som ble fratatt oss. Pstandene vil vre "levende" siden
det ved hver behandling har dukket opp nye opplysninger. Dette skyldes tilbakeholdelse av
informasjon hos motpartens vitner inntil de muntlige hringer. Saken str n annerledes enn
ved innlevert klage til Tilsynsutvalg og innlevert stevning til Oslo tingrett.
Det gjres en forandring i pstanden der det tas inn en pstand om at staten ikke har gitt
oss n behandling som tilfredsstiller EMK art. 6 nr. 1 i mortifikasjonssaken. I
"bevissikringssaken" ble vi heller ikke tilbudt en rett som tilfredsstilte kravene etter EMK Art.
6 nr. 1, men det kan noe tvilsomt psts at vi ble tilbudt en rett som tilfredsstiller EMK Art.
6 nr. 1 ved ankebehandling, noe vi takket nei til ved ikke anke avgjrelsen.
Nr en sak blir bestemt fremmet er det et krav etter EMK Art. 6 nr. 1 at man i det minste
har blitt tilbudt n behandling som ikke inneholder konvensjonsbrudd. Ogs etter nasjonal
lovgivning er det et krav til det samme. Tvl. 1-1 (2):
"For oppn formlene etter frste ledd, skal - partene p ett trinn av saken kunne
redegjre muntlig for den og fre sine bevis umiddelbart for retten".
Siden vi ikke har ftt redegjort muntlig - og umiddelbart fre vre bevis, for en rett som
oppfyller kravene etter Art. 6 nr. 1 har vi blitt pfrt en konvensjonskrenkelse, men ogs et
brudd etter nasjonal rett, Tvl. 1-1 (2).
Det er ytterligere to forhold som vi nsker nevne i denne anke og som vi ber Hyesterett
av eget tiltak vurdere alvorligheten av. Det ene er Bergljot Websters befatning med
Mortifikasjonssaken; hennes rolle som Sikkelands referanse, hennes kontakt med vr
motpart mens hun avviste vr sak 3 ganger i Hyesteretts ankeutvalg og det faktum at hun
ikke meddelte til noen om mulig inhabilitet hos henne selv.
Det andre forhold er Richard Saue som tillot Statoil fre "IDD- rapportene" som muntlig
bevis i mortifikasjonssaken uten at vi fikk ta til motmle mot de beskyldninger som
fremkom. Dette p tross av rettskraftig avgjrelse i Gulating lagmannsrett som slo fast at
"IDD- rapportene" ikke var anse som bevis som kunne fres. Dette strider mot
rettskraftreglene, jf. "Esertas v. Lithuania.
Disse to forhold nevnes slik at de eventuelt kan bringes inn for EMD ved en senere
anledning.
Det kan synes som at vi, stat og norske domstoler har et grunnleggende forskjellig syn p
hvilke garantier EMK gir. Derfor ber vi om en rask behandling i HR ankeutvalg. Vi har
allerede en klage til behandling i EMD for statens konvensjonskrenkelser av Art. 8 der
staten er klagd inn for ikke ha beskyttet oss mot alvorlige korrupsjonsbeskyldninger
*************
1.
Prinsipal:
2.
Subsidirt:
3.
PSTAND
Lagmannsrettens dom pstand 1 til 3 oppheves. Anken fremmes til
Hyesterett
Lagmannsrettens dom oppheves og saken blir tatt opp til ny
behandling i Borgarting lagmannsrett.
De ankede tilkjennes omkostningene for denne anke innfor
Hyesterett, 20 timer, 250 kroner pr. time, 5000 kroner.
For det tilfelle den subsidire pstand blir gjeldende bes det at Hyesterett gir grundig og
konkret veiledning til lagmannsretten om hvordan denne sak skal behandles.
For det tilfelle saken blir tatt opp til behandling i Hyesterett eller i Lagmannsretten
nedlegges slik pstand:
Pstand
1. Dommerfullmektig Lars Ole Sikkeland var i perioden november 2011 til ca. 10.
november 2012 inhabil til behandle sak nr. 11-108237PRI-STAV ved Stavanger
tingrett, hvilket krenket sakskernes rettigheter etter EMK artikkel 6 nr. 1.
2. Selve tilblivelsen - og mangel av meddelelse til sakskerne om - den skalte
"Postmannsordningen" av Richard Saue i sak nr. 11-108237PRI-STAV er ulovlig og
bryter med det kontradiktoriske prinsipp og "prinsippet om likebehandling". Dette
krenket sakskernes rettigheter etter EMK artikkel 6 nr. 1.
3. Richard Saue tildelte seg selv "bevissikringssaken", sak nr. 12-172830TVI-STAV.
Dette er et brudd p prinsippet om at retten skal vre "established by law", hvilket
krenket sakskernes rettigheter etter EMK artikkel 6 nr. 1.
4. Dommer Richard Saue var i perioden ca. 25. juni 2012 til dags dato inhabil til
behandle sak nr. 11-108237PRI-STAV og 12-172830TVI-STAV, hvilket krenket
sakskernes rettigheter etter EMK artikkel 6 nr. 1.
5. I sak nr. 11-108237PRI-STAV ble ikke de krenkede tilbudt en rettergang som
oppfylte kravene etter EMK Art. 6 nr. 1 nr rettergangen "ses som et hele", hvilket
*************
----------------------Arne Helvig
-----------------------Steinar Kolnes