Vous êtes sur la page 1sur 240

BOKMÅL

Torunn Eide Torill Wiiger Tørjesen


Ord for alt 5 – 7
Ord for alt 5–7 er Cappelens norskverk for 5. til 7. årstrinn. Verket har
Ord for alt 7
Torunn Eide Torill Wiiger Tørjesen Språkbok A
morsomme og utfordrende oppgaver og tekster som inviterer elevene til å
arbeide aktivt med faget. Hvert kapittel innledes med læringsmål og
avsluttes med egenvurdering. Det gjør det enkelt å følge med på elevenes
faglige utvikling. Verket tilrettelegger for en variert undervisning. Tilleggsstoff
i Lærerens bok og på verkets eget nettsted bidrar også til dette.

Ord for alt 7


Hvert årstrinn har følgende komponenter:
• Språkbok A og B
• Tekstbok
• Cd
• Lærerens bok

Språkbok A
• Nettsted: http://ordforalt.cappelen.no

Bokmål

ISBN 978-82-02-25142-0

www.cappelendamm.no
7
Torunn Eide • Torill Wiiger Tørjesen

Ord for alt Ny utgave

Språkbok ABokmål

OrdForAlt7A-kap1.indd 1 11.01.2008 10:54:14


© Cappelen Damm AS, 2008

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.


Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling
og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt
gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og
inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Ord for alt 7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget norsk og er lagd til bruk
på grunnskolens barnetrinn.

Hovedillustratører: Linda Holmer og Øyvind Sang-Hansen


Omslagsdesign: Tank Design
Omslagsfoto: Tank Design
Grafisk formgiving: Capella Media AS, Øyvind Grøtting
Bilderedaktør: Una Thoresen Dimola
Redaktører: Lene E. Kongsvik Hernæs / Tone Planting Fløisand / Unni Wiel

Trykk/innbinding: 07 Gruppen a.s, 2008

Utgave 1
Opplag 1

ISBN 978-82-02-25142-0

www.cappelen.no
http://ordforalt.cappelen.no

OrdForAlt7A-kap1.indd 2 11.01.2008 10:54:14


Velkommen til Ord for alt 7
Ord er så mektige
Ord er fantastiske
har du tenkt på det –
man kan kjærtegne med ord
mykere enn med hånden
man kan slå med ord
hardere enn med hånden

ord er så fantastiske
de kan lindre sorgen
og forsterke gleden
ord kan være så flyktige
men likevel varige
– i et hjerte

ord er så mektige
de kan starte krig
og slutte fred
ord kan tilgi
men også så hat
og bitterhet –

derfor ber jeg deg


bruk ordene godt
bruk ordene rett
men framfor alt
– bruk ordene
den som eier ordene
kan aldri bli fattig

Birger Franzén

OrdForAlt7A-kap1.indd 3 11.01.2008 10:54:17


Ord for alt består av tre bøker og en cd til hvert trinn: Språkbok A, Språkbok B og
Tekstbok. I tillegg er det en øvingsbok i rettskriving og grammatikk til hvert trinn,
Prøv om du kan! A, B, C.

BOKMÅL

Språkbøkene

Torunn Eide Torill Wiiger


OOrdrd for alt 7
Ord for alt 5 – 7
kbok A
for a n Eide Torill Wiiger Tørjesen Språ
Torun lt 5–7

Torunn Eid
Ord
for

Tørjesen
morso alt 5–7
n. Verket har mme er
og utf Cappele

I Språkbok A og Språkbok B finner du


5. til 7. årstrin arbeid
norskverk for elevene til å e ak ord ns
er Cappelens som inviterer tivt me rende op norskverk

e
Ord for alt 5–7 ver og tekster smål og
avslu
tte d fag pg for
utfordrende oppga es med læring faglig s med eg et. Hv aver og tek 5. til 7.
morsomme og kapittel innled

Torill Wi
elevenes e utvikli envurd årstrin BO KM
med faget. Hvert å følge med på i Lærer ng ering
ert ka
pittel
ster so n. Ve ÅL
arbeide aktivt Det gjør det enkelt m inv

Ord fo
g. Tilleggsstoff ens bo . Verket tilr . De innled ite rket
avsluttes med
egenv urderin
en variert underv
isning. ettele t gjør det es me rer eleve har

Ord for alt 7


k og
tilrettelegger for gger enkelt ne til

ige
til dette. på ve d læ

lærestoffet. Foran hvert kapittel står


g. Verket også rkets for en å
variert å følge me
faglige utviklin bidrar rings
eget nettsted eget

r Tørjesen
og på verkets Hver mål

r alt 7
t årst netts unde d på og
i Lærerens bok s3PR rinn ha ted bidrar rvi sning eleve
også . Tilleg nes
ter:
ÍKBO r følg til de gssto
s4EKSTB K!OG" ende
har følge nde komponen OK kompo tte. ff
Torunn
Hvert årstrinn s#D nenter Eide
s3PRÍKBOK!OG"
s,R : Torill W

målene for hva du skal lære. Etter hvert


ERE
s.ETT NSBOK iiger

Språkbok A
s4EKSTBOK STED Tørjese

Ord fo
s#D
HTTP
O RDFORALT n Språ
s,RERENSBOK
CAPP
ELENN
kbok B
DFORALTCAPPELENNO

r alt 7
O
s.ETTSTEDHTTPOR

kapittel skal du vurdere deg selv og finne

Bokmål

Språkb
ut om du har lært det som står i målene

ok B
Bokmål
for kapitlet.
-25142-0
ISBN 978-82-02

.no
www.cappelendamm ISBN
978-82
-02-25
144-4

Bakerst i språkbøkene finner du Gule www.ca


ppelend
amm
.no

sider som inneholder regler og oppgaver i rettskriving


og grammatikk. Det er viktig at du arbeider med disse
sidene jevnlig i løpet av skoleåret.
Ord for alt 5
–7
Ord for alt
5–7 er Cap Torunn Eide Toril BOKMÅL
elevene lære pelens nors
stoffet på fors kverk for 5.
til 7. årstrinn.

Ord for alt 7


lesing og kjellige måte I verket møt
skaping av r for å vekke er
bøkene. Gjen tekst. Teks nysgjerrighet
nom arbeid tboka har rundt språk,
l Wiiger Tørje

med tekstbok samme innd


og tekstska a utvikler elev eling som
pende ferd språk-
igheter. ene gode lese
strategier

Torunn Eide
Hvert årstrin Torill Wiiger Tørj
sen

n bes
tår av følgend esen
s4EKSTBOK e kompon
enter:
Tekstbok

Tekstbok
s3PRÍKBOK!
OG"
s#DMEDSAN
GEROGFORTE
Ord for alt 7

s,RERENSB LLINGER
OK
s.ETTSTEDH
TTPORDFORA
LTCAPPELENN
O

I Tekstbok finner du både skjønnlitterære og


Tekstbok

faglitterære tekster med oppgaver til. Tekstboka er delt


Bokmål

inn i de samme kapitlene som du finner i språkbøkene.


ISBN-1
ISBN 0: 82-02
978-8 2-02-2
-2514 5-11
5145-

www.cappele
ndamm.no

17506 ProvOmDu
Kan C OMS 08-01-08 13:09 Side 1

Prøv om du kan! Ny utgave

c
Torunn Eide
Torill Wiiger Tørj
esen

Prøv om du kan! Ny utgave er tre hefter


Prøv om
Prøv om du kan!
Ny utgave
Norsk rettskriving
og grammatikk

der du kan få mer øving i rettskriving


du kan!
I Prøv om du kan!
får elevene, gjenno
og morsomme oppgav m varierte
er, formaltrening
viktige områder innenfor
i norskfaget. Oppga
økende vanskelighets vene har
selvinstruerende, grad. Heftene er
og
hjemmelekser, ekstrao de egner seg godt til

og grammatikk. De kan brukes uavhenppgaver og repetisjon.

I Orientering til lærer.


gig av det norskv
klassen bruker til
daglig.

Fasit får læreren


erket
Ny utgave
Norsk rettskrivi
ng og grammati
råd om hvordan
elevene kan arbeide
noen kk
heftene. Fasiten med
gjør at elevene kan
eget tempo og rette arbeide i
sine egne oppgav
hvert som de er er etter
ferdige.

Prøv om du kan
Ny utgave følger
Språkrådet og Utdann tilrådingen fra
ingsdirektoratet av
om bruk av gramm 2005
atiske termer i nye
læreverk
for skolen.

Læreverket består
av:
Hefte a
Hefte b
Hefte c
Orientering til
lærer. Fasit

ISBN 978-82-02-28101
-4

www.cappelendamm
.no

OrdForAlt7A-kap1.indd 4 11.01.2008 10:54:24


Hei! Jeg heter Pegasus, og
det er jeg som skal hjelpe deg
med å finne Ord for alt.

Loggbok Filosofisk hjørne


>
CF> Her skal du skrive Her skal dere ha
refleksjonstekster og filosofiske samtaler.
egenvurdering.

Ordsmie
Skrivemappe > Dette er en større
oppgave der dere
I skrivemappa samler
?
d
8
du tekster. Y skal bruke det dere
har lært i kapitlet.

Test deg selv-oppgave


Fakta I disse oppgavene
Her finner du faktastoff. skal du finne ut
hva du har lært.

Lœr ordene
Cd-symbol
Dette er ord du
Dette symbolet viser at det
bør lære deg etter
fins lydstoff på egen cd.
hvert underkapittel
i Gule sider.

OrdForAlt7A-kap1.indd 5 11.01.2008 10:54:26


Innhold
Velkommen til Ord for alt 7

Les og lær! ....................................................................... 7


Ulike måter å lese på ...................................................................... 8
Å lære ved hjelp av nøkkelord ..................................................... 19
Å lære ved hjelp av tankekart ...................................................... 23
Å lære ved hjelp av tidslinje......................................................... 25
Å lære ved hjelp av å tegne bilder .............................................. 28

Reklame ............................................................................37
Hvem henvender reklamen seg til? ............................................. 38
Språk som virkemiddel ................................................................. 51
Humor som virkemiddel i reklame .............................................. 53
Kjendiser som virkemiddel i reklame .......................................... 56

Lyrikk ................................................................................61
Rim og rytme ................................................................................. 69
Gjentaking...................................................................................... 75
Språklige bilder.............................................................................. 78
Fortellende dikt ............................................................................. 84

Kunsten å fortelle ............................................................. 91


Gi liv til bildene du har inni deg! .................................................. 92
Kunsten å lytte ............................................................................ 101
Du forteller! ................................................................................. 104

Si hva du mener ................................................................117


Fakta eller påstand? .................................................................... 118
Gode begrunnelser påvirker! ...................................................... 125

Filosofisk samtale ........................................................... 133

Gule sider ................................................................................ 151


Tekstkilder.................................................................................... 234

OrdForAlt7A-kap1.indd 6 11.01.2008 10:54:26


Les og lær!
> Hva kan du bruke
CF>
kunnskap til?

OrdForAlt7A-kap1.indd 7 11.01.2008 10:54:35


Les og lær!

Mål
I kapitlet «Les og lær!» skal du lære:
• å skumlese en tekst
• å punktlese en tekst
• å nærlese en tekst
• å lære innholdet i en tekst ved hjelp av nøkkel­
ord, tankekart, tidslinje og tegninger
• å bli kritisk til kilder

Ulike måter å lese på

OrdForAlt7A-kap1.indd 8 11.01.2008 10:54:42


Les og lær!

Muntlig
1 a Hvorfor er det viktig å kunne lese?
b Er det forskjell på hvordan du leser en fagtekst, en
roman, en sms og underteksten på en film? Forklar.
c Hva slags tekster leser du på skjerm?

Skriftlig
2 a Lag en liste over alt du har lest i dag.
Begynn fra du sto opp.
b Hvor mange av disse tekstene var på skjerm,
hvor mange av dem var på papir, og hvor
mange fant du skrevet andre steder?
c Plukk ut de tekstene på lista di som du mener er
sammensatte tekster, det vil si tekster der tekst,
bilde og/eller lyd er satt sammen.

OrdForAlt7A-kap1.indd 9 11.01.2008 10:54:44


Les og lær!

Muntlig
3 a Når du leser raskt gjennom en tekst for å finne ut
hva den handler om, kaller vi det å skumlese.
Når skumleser du tekster? Gi eksempler.
b Hvorfor er det viktig å kunne skumlese tekster?

Skriftlig
4 a Skumles avisartikkelen på side 11 «I skyggen av
Knut».
b Skriv en setning om hva artikkelen handler om.
c Hva kan du bruke informasjonen til?

10

OrdForAlt7A-kap1.indd 10 11.01.2008 10:54:44


Les og lær!

I skyggen av Knut
Solbjørnbarnet Ernst blir helt oversett, mens alle vil se
isbjørngutten Knut.
BERLIN (VG) Møt
den triste bjørnen
Ernst. Han er fire
måneder gammel
– akkurat som
isbjørnungen Knut –
og bor bare få meter
unna hele Europas
nye kjæledegge.

Hans Chr. Hansson i


Tyskland

Men mens Knut hopper,


spretter og smiler, og
har en hel skare av
begeistrede fans stående
utenfor innhegningen,
titter Ernst humørløst
ut i luften i dyrehagen i
Berlin.
Kanskje ikke så rart at Knut spretter lystig hva Knut har fått til fortsatt tatt vare på av
han er blitt kalt nettopp rundt omkring og stjeler middag i dag, og hvor sin omsorgsfulle mor.
Ernst, som betyr alvorlig alles oppmerksomhet, mange gram han har lagt Den vesle solbjørnen
på tysk. sitter Ernst som regel på seg siden i går. kommer aldri til å
Den vesle tassen stille for seg selv og Ernst trenger bli så stor som Knut.
må pent finne seg i grubler. imidlertid ingen Malaybjørner, som
å leve i skyggen av At han egentlig dyrepasser sammen rasen også kalles, blir
superstjernen i buret like er en liten solbjørn, med seg i buret. For maksimalt 140 cm lange
ved. For mens køene skulle man ikke tro så mens Knut ble avvist og 65 kilo tunge.
hoper seg opp utenfor tungsindig som han av mamma og måtte Opprinnelig hører
Knut, rusler de aller sitter i sitt eget hjørne. flaskes opp av Thomas de hjemme i asiatiske
fleste rett forbi Ernst. I bakgrunnen hører vi Dörflein, blir den skoger, der de klynger
De er født omtrent Reimon Opitz snakke fjerne slektningen i seg til trærne og knasker
samtidig, men mens høyt i mikrofonen om naboinnhegningen insekter og frukt.

11

OrdForAlt7A-kap1.indd 11 11.01.2008 10:54:49


Les og lær!

Muntlig
5 Når du leter etter spesiell informasjon i en tekst,
behøver du ikke lese hele teksten. Denne måten å lese
på kaller vi punktlesing. Studer tabellen over, og snakk
sammen om hva slags informasjon den gir.

12

OrdForAlt7A-kap1.indd 12 11.01.2008 10:54:51


Les og lær!

Skriftlig
6 Punktles oversikten over skisteder i nærheten
av Bergen og Stavanger, og finn ut:
– Kan du overnatte i Eikedalen?
– Hvor mange heiser fins det i Røldal?
– Hvor mange meter over havet ligger Sirdal?
– På hvilke skisentre utenfor Bergen kan du
leie hytter?
– På hvilke skisentre utenfor Bergen er det
varmestuer i bakken?
– På hvilket skisenter fins det en gondol?

Skriftlig
7 Punktles kinoannonsen og finn ut:
– Hvilke kinotilbud fins det for barn?
– På hvilket tidspunkt vises Svein og rotta?
– Hva koster billettene i Luksussalen?
– Hvilken film vises i Luksussalen?

13

OrdForAlt7A-kap1.indd 13 11.01.2008 10:54:53


Les og lær!

Sjokolademousse
Til 4 personer:
200 gram kokesjokolade
1 spiseskje sukker
2–3 eggehviter
4 desiliter kremfløte
1 spiseskje revet appelsinskall

Riv omtrent halvparten av skallet på en


appelsin. Visp eggehvitene i en bolle til de er
helt stive og luftige.
Del sjokoladen i små biter, og smelt den i
en gryte på kokeplatas aller svakeste innstilling
(er sjokoladen treg med å smelte, kan du ha i en
spiseskje melk eller vann). Rør den smeltede sjokoladen
inn i eggehviten sammen med sukkeret og appelsinskallet.
Visp kremfløte til den er så stiv som den bare kan, uten å bli gul
eller smøraktig. Vend kremen forsiktig inn i sjokoladerøren med
en slikkepott. Rører du for mye, faller den lett sammen. Dessuten
er det bare fint hvis moussen ikke har en helt jevn farge. Fordel
moussen i porsjonsglass, ett ekstra til den mest dessertglade. Avkjøl i
kjøleskapet et par timer før du spiser.

Tid: 30 minutter + 2 timer til kjøling

Skriftlig
8 a Punktles oppskriften på sjokolademousse, og finn
ut hvilke ingredienser du må kjøpe for å lage denne
desserten. Lag en handleliste.
b Hva skal du gjøre med sjokoladen?
c Hvor mange personer er retten beregnet til?
d Hvor lang tid tar det å lage retten?

Skriftlig
9 Punktles siden fra ordboka på side 15.
– Hva betyr ordet «magma»?
– Hvilket kjønn har ordet «mafia»?
– Hvilken ordklasse tilhører ordet «magisk»?
14
– Hva er en «machete»?

OrdForAlt7A-kap1.indd 14 11.01.2008 10:54:57


Les og lær!

15

OrdForAlt7A-kap1.indd 15 11.01.2008 10:55:02


Les og lær!

Muntlig
10 Når du skal lære om et emne, leser du teksten grundig.
Det kaller vi å nærlese. Gi eksempler på når du nærleser
tekster.

hjul” Oppfinnelser i Sumer


Sumererne var flinke oppfinnere. En viktig oppfinnelse var hjulet.
Sumeriske pottemakere brukte hjul når de lagde krukker og fat.
En dag fant noen på å sette hjulet på høykant og bruke det på
vogner.
plog De rikeste bøndene lagde ploger. Det vanlige var at
bondefamiliene gravde opp jorda med gravestokker av tre før
de sådde korn. Det var hardt arbeid. Derfor var plogen en stor
forbedring. Okser kunne trekke den etter seg, og den skar dypere
ned i jorda enn det gravestokkene greide. Derfor fikk bøndene
større avlinger når de brukte plog. Noen bønder hadde råd til å
forsterke plogen med bronse. Da pløyde den enda bedre.
båter Sumererne satte seil og kjøl på båtene. Seilet gjorde at de slapp
å ro hele tiden, og kjølen gjorde at båtene ikke veltet så lett.

Mellom Eufrat og Tigris ligger Mesopotamia, som betyr «landet mel-


lom elvene». Der lå landet Sumer (fra ca. 3000 f.Kr. til 2000 f.Kr.)
med mange byer, og rundt byene bodde bondefamiliene.
16

OrdForAlt7A-kap1.indd 16 11.01.2008 10:55:03


Les og lær!
skrift Det var sumererne som fant opp skriften. Først ristet de inn
tegninger på leirtavler. Disse tegningene ble etter hvert til skrift
som ble kalt kileskrift.
matematikk Matematikken og geometrien var også sumerernes oppfinnelse.
De lagde et tallsystem med 60 som grunntall, og vi har rester av
det systemet i dag. For eksempel er en time delt inn i 60 minutter


og ett minutt i 60 sekunder. En sirkel deler vi inn i 360 grader.

Sumererne fant opp skriften og matematikken.

Skriftlig
11 a Skumles teksten «Oppfinnelser i Sumer» og studer
illustrasjonene og bildetekstene. Skriv en setning om
hva teksten handler om.
b Nærles teksten, og studer nøkkelordene.
c Bruk nøkkelordene og gjenfortell innholdet for deg
selv eller en annen.
d Les teksten en gang til, og sjekk om du har lært inn­
holdet.
e Skriv et sammendrag av teksten.

17

OrdForAlt7A-kap1.indd 17 11.01.2008 10:55:17


Les og lær!

Skriftlig
12 Når du leser for å kose deg og oppleve noe, kaller vi det
opplevelseslesing.
– Lag en liste over minst fem skjønnlitterære bøker du
har lest for opplevelsens skyld.
– Lag en liste over minst fem faglitterære bøker som
du syns er interessante.
– Lag en liste over noen tegneserier du liker å lese.

Fakta
• Det fins ulike måter å lese på:
– Skumlesing bruker du når du raskt skal få med deg hoved-
innholdet i en tekst.
– Punktlesing bruker du når du skal søke etter en bestemt opp-
lysning.
– Nærlesing bruker du når du skal lære, forstå og huske en tekst.
– Opplevelseslesing bruker du når du leser for å oppleve.
• Når du skal lese en tekst, er det viktig å tenke over hva du skal
bruke teksten til.
18

OrdForAlt7A-kap1.indd 18 11.01.2008 10:55:29


Les og lær!

Å lære ved hjelp av


nøkkelord
Skriftlig
> 13 a Hvordan lærer du deg
CF> nytt fagstoff best? Hvilke
arbeidsmåter passer best
for deg?
b Hva er et godt læringsmiljø
for deg?
c Hva betyr det å konsen­
trere seg?

Muntlig
14 a Hvorfor tror du det er vik­
tig å finne ut hva du kan
om et emne, før du skal
lære mer om det?
b Hvorfor er det viktig å
tenke over hva du har lyst
til å lære mer om når du
skal sette deg inn i et nytt
emne?
c Hvorfor er det viktig å
tenke over hva du kan
bruke ny kunnskap til?
d På hvilke måter kan du
presentere det du har lært?

19

OrdForAlt7A-kap1.indd 19 11.01.2008 10:55:36


Les og lær!

Skriftlig
15 Du skal lære innholdet i teksten «Språkfamilier».
– Skriv noen faktasetninger om hva du vet om språk­
familier fra før.
– Skriv hva mer du ønsker å vite om språkfamilier.
– Skumles teksten og studer illustrasjonen slik at du
får vite hva den handler om.
– Nærles teksten, skriv nøkkelord eller nøkkel­
setninger underveis.
– Gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelordene.
Fikk du med det viktigste av innholdet? Hvis ikke,
leser du teksten på nytt og studerer illustrasjonen til
du kan innholdet.

Språkfamilier

”Det at forskjellige språk tilhører samme språkfamilie, betyr at


de har et felles opphav. Vi kan sammenlikne det å høre til en
språkfamilie med det å høre til en familie med mor, far og barn.
De fleste språkene i Europa stammer fra et urspråk som vi kaller
indoeuropeisk. Mange mener dette språket stammer fra områder
ved Svartehavet.

Mennesker som brukte indoeuropeisk språk, flyttet til nye


områder i Europa og Asia. På den måten utviklet språket seg
forskjellig i de ulike områdene. Likevel sier vi at disse språkene
er i familie med hverandre. I Europa er det tre store språkfamilier
som stammer fra indoeuropeisk:
1 germansk språkfamilie
2 romansk språkfamilie
3 slavisk språkfamilie

Til den germanske språkfamilien hører blant annet disse språkene:


nordiske språk, engelsk og tysk.
Til den romanske språkfamilien hører blant annet disse språkene:
fransk, spansk og italiensk.

20

OrdForAlt7A-kap1.indd 20 11.01.2008 10:55:38


Les og lær!

Til den slaviske språkfamilien hører blant annet disse språkene:


russisk og polsk.
Det fins mange språk som har utviklet seg fra andre grunnspråk
enn indoeuropeisk, som for eksempel samisk, finsk, ungarsk og de


afrikanske språkene.

21

OrdForAlt7A-kap1.indd 21 11.01.2008 10:55:38


Les og lær!

Skriftlig
16 a Lag minst sju spørsmål til teksten «Språkfamilier».
b Still spørsmålene i gruppa di.

Muntlig
17 Lag en kort presentasjon av hva du har lært i teksten
«Språkfamilier»:
– Bruk nøkkelordene du skrev i oppgave 15.
– Presenter emnet på en interessant og spennende
måte.
– Hvilke hjelpemidler vil du bruke for å få fram bud­
skapet ditt?

Fakta
• Når du skal lære nytt fagstoff, begynn med å tenke over hva du
kan om emnet fra før.
• Tenk deretter over hva mer du ønsker å lære om emnet.
• Skumles teksten for å finne ut hva den handler om.
• Nærles teksten og noter nøkkelord.
• Gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelordene.
• Les teksten på nytt slik at du er sikker på at du har lært deg
22
innholdet.

OrdForAlt7A-kap1.indd 22 11.01.2008 10:55:43


Les og lær!

Å lære ved hjelp av


tankekart
Muntlig
18 a Hva er et tankekart?
b Hvilken hjelp kan du ha av å bruke tankekart når du
skal lære noe nytt?
c Når bruker du tankekart?

Skriftlig
19 Du skal lære innholdet i teksten «Språket før viking­
tiden».
– Skumles teksten «Språket før vikingtiden» slik at du
vet hva teksten handler om.
– Nærles teksten, og skriv nøkkelord inn i et tankekart
slik du ser under her.
– Gjenfortell innholdet ved hjelp av tankekartet. Fikk
du med det viktigste av innholdet? Hvis ikke, leser
du teksten til du kan innholdet.

Språket før
vikingtiden
urnordisk
runer

23

OrdForAlt7A-kap1.indd 23 11.01.2008 10:55:44


Les og lær!

Språket før vikingtiden


Før vikingtiden hadde menneskene i Norden samme
språk. Dette språket kaller vi urnordisk. Skrifttegnene
som ble brukt på denne tiden, kalles runer. Runer ble
skåret eller ristet inn på steiner eller trestykker.
Runealfabetet blir kalt futhark etter navnene
på de seks første runene. Runene ble sett på som
magiske trolldomstegn. Han som kunne riste runer,
ble kalt eliar, og folk mente at en runemester, eller
en eliar, hadde magiske krefter fordi han kunne
kunsten å riste runer.
På denne tiden skjedde det store forandringer
i språket. Ordene i det urnordiske språket var
lange og hadde mange vokaler. Én av de viktigste
forandringene var at mange vokaler ble borte. På


den måten ble ordene kortere.

Skriftlig
20 a Lag minst sju spørsmål til teksten «Språket før
vikingtiden».
b Still spørsmålene i gruppa di.

Fakta
• Når du skal lære noe nytt ved hjelp av tankekart, er det lurt å
begynne med å tenke over hva du kan om emnet fra før.
• Deretter tenker du over hva du ønsker å lære mer om emnet.
• Så skumleser du teksten for å finne ut hva den handler om.
• Deretter nærleser du teksten og noterer nøkkelord i et tankekart.
• Så gjenforteller du innholdet ved hjelp av tankekartet.
• Til slutt leser du teksten på nytt slik at du er sikker på at du har
lært deg innholdet.

24

OrdForAlt7A-kap1.indd 24 11.01.2008 10:55:48


Les og lær!

Å lære ved hjelp av tidslinje

år 750 år 1000 år 1200


Vikingtiden
begynner

Muntlig
21 a Hva er en tidslinje?
b Hvordan kan en tidslinje hjelpe deg til å huske nytt
fagstoff?
c Når kan du bruke en tidslinje?

Skriftlig
22 a Hva vet du om språket i vikingtiden?
b Hva ønsker du å vite om språket i vikingtiden?
c Skumles teksten «Språket i vikingtiden» på side 27
slik at du vet hva den handler om.
d Lag en tidslinje i skriveboka di. La tidslinja begynne
med år 750 da vikingtiden begynte.
e Les teksten på nytt, og sett inn viktige fakta på riktig
plass på tidslinja. Marker årstall på tidslinja.
f Les årstallene og faktaene på tidslinja di, og gjen­
fortell utviklingen av språket i vikingtiden.

25

OrdForAlt7A-kap1.indd 25 11.01.2008 10:55:51


Les og lær!

Språket i vikingtiden


Vi regner med at vikingtiden varte fra cirka år 750 til 1200. Før
vikingtiden hadde vi et felles språk i Norden. Dette språket kaller
vi urnordisk språk.
Dette felles språket gjennomgikk store forandringer, og
resultatet av disse forandringene ble at Norge, Sverige og
Danmark fikk hvert sitt språk.
Språket vi fikk i Norge, spredte seg til Island, Færøyene og
andre øyer i vest. Det var fordi norske vikinger reiste vestover.
Språket som ble brukt i disse områdene, kaller vi norrønt språk.
Fram til 1000-tallet brukte nordmenn runer som skrifttegn. På
1000-tallet kom det latinske alfabetet til Norge. Dette alfabetet
hadde vikingene lært i Sør-Europa og tatt med seg tilbake. Det
latinske alfabetet er det samme alfabetet som vi bruker i dag.
På Island ble det i denne tiden lagd dikt og spennende
fortellinger om guder, helter og norske konger. Denne diktningen
var muntlig og ble gjenfortalt gjennom generasjoner.
Først på 1200-tallet ble denne diktningen skrevet ned på det
norrøne språket. Alt som ble skrevet ned på denne tiden, ble
skrevet på pergament. Pergament er dyreskinn som er strukket
og tørket. Det kunne gå med opptil 100 kalver for å skrive en bok.

26 Kopi av vikingskip som ble lagd i 1992.

OrdForAlt7A-kap1.indd 26 11.01.2008 10:55:58


Les og lær!

Det er ikke lett for oss nordmenn å forstå det norrøne språket
i dag selv om mange av ordene likner. Det norske språket
har utviklet seg på grunn av påvirkning fra dansk, svensk og
tysk, mens det islandske språket til dels har unngått denne
påvirkningen.
Reiser vi til Island i dag, vil vi oppdage at det språket de bruker
der, er veldig likt det norrøne språket vi en gang hadde felles


med dem.

Skriftlig
23 Lag en prøve til gruppa di om «Språket i vikingtiden».
Prøven skal bestå av en tidslinje der du setter inn noen
viktige årstall. La de andre elevene fylle inn faktastoff
under hvert årstall.

Muntlig
24 Lag en muntlig presentasjon av «Språket i vikingtiden».
– Gjør presentasjonen så enkel og tydelig som mulig.
Bruk tidslinje og snakk ut fra den.

Fakta
• Når du skal lære noe nytt ved hjelp av tidslinje, er det lurt å be-
gynne med å tenke over hva du kan om emnet fra før.
• Deretter tenker du over hva du ønsker å lære mer om emnet.
• Så skumleser du teksten for å finne ut hva den handler om.
• Deretter nærleser du teksten og setter viktige opplysninger inn
på en tidslinje.
• Så gjenforteller du innholdet ved hjelp av tidslinja.
• Til slutt leser du teksten på nytt slik at du er sikker på at du har
lært deg innholdet.

27

OrdForAlt7A-kap1.indd 27 11.01.2008 10:55:59


Les og lær!

Å lære ved hjelp av å


tegne bilder
Skriftlig
25 a Skumles tekstutdraget under fra boka Sigurd
Drakedreperen av Torill Thorstad Hauger.
b Nærles teksten, og lag dine egne tegninger til de
viktigste scenene i tekstutdraget. Begynn med å tegne
hva som skjer når båtene er kommet inn og trukket
på land. Les videre og tegn neste scene. Slik fortsetter
du til du har fått med de viktigste scenene eller hen­
delsene i teksten.
c Bruk tegningene som utgangspunkt, og gjenfortell
innholdet i teksten.

Sigurd Drakedreperen


Nede i vika lå skipene.
Seks store langskip var det. De var trukket opp på stranda og
liknet en flokk svarte sjøfugler der de lå med halen duppende
i vannkanten. Det yrte av folk der nede. Gamle folk og mange
kvinner, og barn som virret mellom beina på de voksne! Høye
rop blandet seg med lyden av måkeskrik og hester som vrinsket.
På skipene var travle hender i arbeid. Masta skulle låres, årene
trekkes inn og årehullene dekkes. Skipstau og reip skulle kveiles
opp og ordnes før mennene forlot skipene. I utkanten av
folkemengden sto en mørkkledd skikkelse. Alle visste hvorfor hun
var der. Hun ventet på de sårede hærfolkene. Ingen kunne som
Ravnejenta lege sår og sykdom med urter og sterkt trollkok.
Det største skipet var en mektig drake med gyllen fløy i
mastetoppen. Ned landgangen på dette skipet kom en høyreist
og bredrygget kar. Han var svart i hår og skjegg, og fra tinningen
ned mot venstre kinn lyste et hissig rødt merke etter sverdhogg.
Under ene armen holdt han en blinkende hjelm av stål.
28

OrdForAlt7A-kap1.indd 28 11.01.2008 10:56:02


Les og lær!

Etter vikingen fulgte to halvvoksne gutter. Høyreiste og kraftige


de også, med vide kapper og gylne sverd i beltet. Skjegget hadde
ikke helt vokst ut på dem ennå, men ansiktene var barske og
brunbarket etter mange dagers seilas i sterk sjø og sol.
Jarlen og de eldste sønnene hans! Det gikk som en mumling
gjennom folkene på stranda, og de vek til side da det mektige
følget nærmet seg. En småbonde hvisket: – Bedre hadde det vært
om jarlen holdt seg der ute med ravnungene sine. Ufredstider og
kamp blir det alltid når vikingflokkene vender hjem. De er ikke
vant til å la våpnene ligge.
Men de fleste lyttet ikke til slikt snakk en dag som denne. De
kikket etter kjente på skipet og var nysgjerrige på hva som kunne
finnes i de gilde kistene som ble båret ned landgangen etter at
jarlen var gått i land. Ikke så rart at mange unggutter lot seg
lokke med på slike ferder når de kunne hente seg gull og rike
skatter istedenfor å grave i søle og møkk på garden heime.
Så var det en som ropte:
– Se der kommer trellene!
Ned landgangsplanken toget en flokk mennesker med samme
reip rundt håndleddene. Mange av dem gikk barbeint og i fillete
klær. Men det var flere sterke og kraftige blant dem denne
29

OrdForAlt7A-kap1.indd 29 11.01.2008 10:56:11


Les og lær!

gangen, og bøndene nikket anerkjennende. Her ville jarlen få


mye god arbeidskraft til de mange gardene sine.
Alt godset ble lesset på hestene, og så kunne hele følget
sette seg i bevegelse. Jarlen steg opp på den svarte hesten sin,
Ravnsote, og like etter red de to sønnene på hver sin hvite hest.
Deretter kom hele rekken av hærkledde krigere på gilde hester
med bissel og ringlende seletøy, og helt til slutt arbeidshestene
og trellene, tungt lastet med sekker og kister. Oppover de steile
bakkene gikk det. Opp til jarlesetet med sine mange hus og uthus,
som lå der som et ørnerede helt øverst i bygda. Og sola steg på
himmelen. En gyllen kule over svarte fjell.

Det støkk litt i Sigurd med det samme han fikk se faren. Han
husket ikke at han så så skremmende ut. Bred og veldig i den
svarte kappen, og med et gapende rødt sår i ansiktet. Omtrent
slik måtte krigerguden selv se ut, tenkte han.
Jarlefrua hadde møtt fram på tunet for å hilse det staselige
følget velkommen hjem fra tokt. Hun sto der rank og stolt, og
vinden lekte i det snøhvite hodelinet hennes. – Vær hilset, sa
hun, og ga fra seg et blekt smil. – Velkommen tilbake, kjære
sønner! Men hånden skalv da hun rakte fram hornet med
velkomstdrikken: – Du er såret, husbond …
Jarlen lo og hoppet av hesten. – Skulle det ikke synes på en
mann at han har vært ute i kamp! Han tømte hornet i et eneste
drag. – Den som er tilbake fra tokt, kjære husfrue, får være glad at
han får hodet med seg hjem, og ikke i et knytte under armen!
Krigerne rundt dem lo barskt, og det ble mye ståk og styr av
våpen og seletøy da alle skulle sele av hestene og føre dem bort
til stallen. Der borte sto jarlens fremste trell, den svære kjempen
Digralde. Det var han som tok seg av jarlens hester.
– Som dere har vokst, sønner, sa jarlefrua og så på ungguttene
med øyne som lyste av stolthet.
– Ja, sveklinger kan vi neppe kalle dem, smilte jarlen. Gode
høvdingemner er de begge.
Sigurd hadde stått halvt gjemt bak farens hest. Nå kom han
fram og stilte seg foran jarlen. Skyggen fra den høye mannen falt
over ansiktet hans.
– Her er jeg, far!
Ropet ble høyere enn han hadde regnet med. Det var brødrene
som fikk øye på ham først. De kom bort og ga han et slag på
skulderen.
– Nå, bror, har du vært hjemme og holdt garnnøstene for mor
30

OrdForAlt7A-kap1.indd 30 11.01.2008 10:56:11


Les og lær!

i sommer, lo den ene og vrengte ansiktet i et geip. Og den andre


hermet med pipende jentestemme: – Og hjulpet Edda med å
holde kurumpa kanskje, mens hun melket?
– La nå Sigurd være, sa jarlefrua. Men hun lo av påfunnene
deres.
Nå så også jarlen ned på den yngste sønnen sin: – Vær hilset,
Sigurd! Sola har gitt deg farge over neserota, ser jeg. Men det står
visst heller dårlig til med veksten.
– Gutten liker ikke flesk, sa jarlefrua og ristet oppgitt på hodet.
– Og ikke blodmat heller.
– Snart må jeg la Edda straffes om hun ikke får i ham noe mat.
– Jeg spiser mye brød og honning, sa Sigurd. – Og så drikker jeg
geitemelk. Han ble så ivrig at han stotret i ordene. – Dessuten vet
jeg at jeg har vokst, far. Jeg kan kjenne det på meg. Det kiler så
rart i beina hver kveld jeg legger meg. Nå lo brødrene igjen, og
jarlefrua trakk også på smilebåndet.
Trellen Digralde kom bort til jarlen. Han tok Ravnsote i bisselet
og ville leie hesten bort til stallen. Sigurd løp ved siden av faren.
– Jeg har trent på å skyte med pil og bue hele tiden mens du
var borte. Slik du bad meg om, far. Sigurd peste og snakket.
– Jeg svømmer godt, far. Nesten som en fisk. Og mor sier jeg
løper nesten like fort som en hjort. Bare vent skal du få se! Jarlen
klappet sønnen på hodet.
– Løp bort og finn noen å leke med, du, Sigurd. Jeg har andre


ting å tenke på akkurat nå.
Torill Thorstad Hauger

Fakta
• Når du skal lære noe nytt ved hjelp av å tegne bilder, er det lurt
å begynne med å tenke over hva du kan om emnet fra før.
• Deretter tenker du over hva du ønsker å lære mer om emnet.
• Så skumleser du teksten for å finne ut hva den handler om.
• Deretter nærleser du teksten og tegner viktige scener.
• Til slutt gjenforteller du innholdet ved hjelp av tegningene.

31

OrdForAlt7A-kap1.indd 31 11.01.2008 10:56:11


Les og lær!

Kritisk til kildene



Internett er fullt av bløff, oppspinn, reinspikka ljug, misforståelser
og unøyaktigheter. Det er også fullt av verdifull informasjon,
interessante synspunkter, viktige opplysninger og god
argumentasjon. Hvordan kan vi vite hva som er hva?

Det å vurdere troverdigheten til informasjonen


du får, kalles kildekritikk. En kilde er et sted du
kan hente noe, som vannkilder, pengekilder
eller, i dette tilfellet, informasjonskilder.
De fleste av oss får ny informasjon hele
tiden, og derfor er det viktig å kunne noe
om kildekritikk – for eksempel når du gjør
skoleoppgaver.

Trygt og utrygt
Undersøkelser viser at det er vanlig å stole
mer på informasjon som står på trykk, særlig
i bøker, enn på informasjon en kan finne på
internett. Når folk blir spurt om hva de liker
best ved internett, svarer mange at internett
er praktisk fordi så mye informasjon er samlet
på ett sted.
Men internett er ikke ett sted, det er et
nettverk som knytter sammen maskiner
og frakter informasjon fra og til mennesker
verden over. Informasjonen du finner på
nettet, er lagret på forskjellige steder og lagt ut av forskjellige
mennesker. Når du skal være kildekritisk, er det viktig å få fram
hvem som står bak informasjonen, og om det er grunn til å stole
på dem. Det gjelder ikke bare for informasjon på internett, men
på nettet kan det ofte være vanskeligere å finne ut hvem som er
ansvarlig for informasjonen.
Bøker har fått en spesiell stilling og tillit. Det er ikke så rart,
siden de vanligvis går gjennom en lang og grundig kontrollprosess
der feil blir luket ut og unøyaktigheter ryddet opp i. Likevel
hender det at bøker må trekkes tilbake fordi det blir funnet
faktafeil i dem. Også i avisene har du sikkert sett overskrifter som
«Dagbladet beklager» eller «Aftenposten korrigerer» dagen etter
32

OrdForAlt7A-kap1.indd 32 11.01.2008 10:56:15


Les og lær!

at de har satt noe galt på trykk. En skikkelig sleip måte å rette


opp en feil på er å si at man «presiserer», for da høres det ut som
det du sa, bare var litt unøyaktig – og i hvert fall ikke helt feil.

Hvem stoler du på?


Kort sagt forekommer det gal og unøyaktig informasjon i alle
slags medier, både i trykt, muntlig og elektronisk form, selv om
noen medier har strengere kontroll enn andre. Radio er i seg selv
verken mer eller mindre pålitelig enn aviser, tv eller bøker. Men
kanskje stoler du mer på noen radiokanaler enn andre, eller fester
mer tillit til ett bestemt ukeblad enn et annet?
Når du skal vurdere om informasjonen du har funnet, er riktig
eller pålitelig, er det også verdt å huske på at veldig få spørsmål
har bare ett helt riktig svar. Hvor mye to og to er, og hvilket år
Knut Hamsun ble født, er eksempler på greie spørsmål med enkle
svar. Hva det vil si for et land å ha fire offisielle språk i stedet
for to, eller hvor viktig det er å vite når Hamsun var født for å
forstå litteraturen hans, er eksempler på den typen spørsmål som
det fins flest av – de som ikke har helt klare fasitsvar. Jo mindre
sikker du er på at det fins ett klart svar på spørsmålet ditt, desto
vanskeligere er det å vurdere kildene som gir svar på spørsmålet.

Fem råd om kildekritikk


1. Vær skeptisk!
Sjekk alltid med mer enn én kilde. Selv kilder
som ellers er seriøse og troverdige, kan gjøre feil i
detaljopplysninger. Ikke bruk bare én nettside eller
ett oppslagsverk hvis du kan bruke to. Hvis de to
ikke sier det samme, sjekk med flere kilder.
2. Hvis du ikke kjenner til den som står bak informa­
sjonen, og du er usikker på om det er en seriøs kil­
de, bør du søke på navnet på den som har skrevet
det, og/eller navnet på nettstedet. Lær deg å bruke
søkemotorer ordentlig – de fleste søkemotorer
har en egen side med informasjon om hvordan du
søker mer presist. For eksempel er det lurt å bruke
anførselstegn rundt navn du søker på, slik: «Anja
Andersen» – ellers får du treff på alle sider som
handler om en Anja eller en Andersen.
33

OrdForAlt7A-kap1.indd 33 11.01.2008 10:56:15


Les og lær!

3. Bruk nettverket ditt!


Tenk etter om du vet om noen som kan kjenne til
nettstedet eller personen som står bak informasjo­
nen, eller som kan hjelpe deg med å vurdere om
det som står der, ser riktig ut.
4. Sjekk at kilden er det som det gir seg ut for å være!
Les det som står med liten skrift i kilden, og prøv
å finne kontaktinformasjonen til dem som har lagd
nettstedet. Lite eller uklar informasjon om hvem
som står bak, kan gi god grunn til å være skeptisk
til et nettsted.
5. Finn ut hvor ny informasjonen er, eller når kilden
sist ble oppdatert!
Det er ikke alltid dette er avgjørende for hvor rik­
tig eller god informasjonen er, men mye kan endre
seg på kort tid, både faktaopplysninger og hva
som regnes for å være kvalifiserte synspunkter. Er
kilden gammel, prøv å finne en nyere kilde som du


kan sammenlikne med.

Jorunn Danielsen Newth

Skriftlig
26 Les teksten «Kritisk til kildene» av Jorunn Danielsen
Newth:
– Hva menes med informasjonskilder?
– Hva er kildekritikk?
– Hvilke fordeler har internett som informasjonskilde?
– Hva kan være grunnen til at bøker kan bli trukket
tilbake?

Muntlig
27 a Les de fem rådene om kildekritikk.
b Snakk sammen om hva hvert av rådene betyr.

34

OrdForAlt7A-kap1.indd 34 11.01.2008 10:56:15


Les og lær!

Skriftlig
28 Studer to ulike nettsider om Astrid Lindgren, og
sammenlikn dem. Svar på spørsmålene under:
– Hvem har laget nettsiden?
– Hvem tror du er mottakere av nettsidene?
– Er informasjonen du får saklig?
– Gir nettsiden deg nyttig informasjon om emnet?
– Kan du stole på at senderen har nok kunnskap om
emnet?

Fakta
• Det er viktig å være kritisk til alle kilder fordi nettsider, aviser,
blader og bøker kan gi deg feil informasjon.
• Når du skal finne informasjon på nettet, er det særlig viktig å
finne ut hvem som står bak informasjonen, og om man kan stole
på det som står der.

Egenvurdering
Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd
> målene som står først i dette kapitlet, side 8. Ta for deg ett
CF> mål om gangen og tenk over om du har lært det som står i
målet.
Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og fortell om du
har nådd målene for kapitlet, eller om det er noe du må
arbeide mer med.

Filosofisk hjørne
Er det viktig for mennesker å lære nye ting?

35

OrdForAlt7A-kap1.indd 35 11.01.2008 10:56:16


Les og lær!

> Ordsmie
?
d
8
Y

Hva leser folk?


Lag en undersøkelse om hva barn, ungdom og voksne leser.
Del dere i seks grupper:

1 En gruppe undersøker hva jenter mellom 15 og 20 år


leser.
2 En gruppe undersøker hva gutter mellom 15 og 20 år
leser.
3 En gruppe undersøker hva voksne kvinner mellom 30 og
60 år leser.
4 En gruppe undersøker hva voksne menn mellom 30 og
60 år leser.
5 En gruppe undersøker hva jenter på din alder leser.
6 En gruppe undersøker hva gutter på din alder leser.

• Hver gruppe intervjuer 20 personer.


• Lag et skjema som vist under, og be intervjuobjektene
svare på hva slags tekster de har lest den siste uka.
• Sett et kryss for hvert svar du får, slik eksemplet under
viser.
• Hver gruppe lager en statistikk som viser resultatet av
undersøkelsen. Gruppene må bli enige om å ha den
samme utformingen på statistikken.
• Sammenlikn resultatene.

Bildebøker Romaner Diktbøker Faktabøker Tegneserier Aviser Ukeblader Fagblader Nettsider Kokebøker

1 X X X X X X
2
3
4
5
6

36

OrdForAlt7A-kap1.indd 36 11.01.2008 10:56:16


Reklame
> Hvorfor har vi
CF>
reklame?

OrdForAlt7A-kap2.indd 37 11.01.2008 10:23:11


Reklame

Mål
I kapitlet «Reklame» skal du lære:
• hva som kjennetegner reklame
• om virkemidler som blir brukt i reklame
• å analysere bilder
• å lage reklame
• kommunikasjonsmodellen

Hvem henvender reklamen Ordet «reklame»

seg til? betyr å rope noe ut


eller rope noe om igjen.

Muntlig
29 a Hva er reklame?
b Hvor finner du reklame?
c I hvilke medier tror du reklamen har størst
påvirkningskraft?
d Hva mener vi med at reklamen
– ønsker å fange oppmerksomheten vår
– gir infor masjon
– ønsker å påvirke oss
– ønsker å overtale oss
e Har reklame fått deg til å kjøpe en bestemt vare
noen gang? Fortell!
– I hvilket medium var denne reklamen?
– Hva var det ved den reklamen som gjorde at du
kjøpte varen?
38

OrdForAlt7A-kap2.indd 38 11.01.2008 10:23:18


Reklame

f Hva mener vi med at reklame er en sammensatt


tekst? Hva kan reklame bestå av, foruten ord?
g Hvilket budskap har all reklame?
h Hva slags produkter er det ikke lov å reklamere for i
Norge? Hva tror du er årsaken til det?

Skriftlig
> 30 a Gi et eksempel på en reklame du syns er god, og en
CF> reklame du syns er dårlig. Begrunn meningene dine.
b Les opp valgene dine med begrunnelse.
c Skriv ned hva du mener kjennetegner god reklame,
og hva som kjennetegner dårlig reklame.

39

OrdForAlt7A-kap2.indd 39 11.01.2008 10:23:20


Reklame

Muntlig
31 Studer reklameannonsen over og forklar:
– Hva er budskapet?
– Hvem sender budskapet?
– Hvem er mottakere av et budskapet?

Muntlig
32 Studer reklameannonsene på side 41 og snakk sammen
om:
– Hvem er sendere i hver av reklameannonsene?
– Hvilket budskap finner du i hver av reklamene?
– Hvem er mottakerne?

Skriftlig
33 a Velg én av reklameannonsene på side 41.
– Beskriv r eklamen.
– Hvilket produkt blir det reklamert for?
– Hvem er sender?
40 – Hvem er mottakere?

OrdForAlt7A-kap2.indd 40 11.01.2008 10:23:21


Reklame

41

OrdForAlt7A-kap2.indd 41 11.01.2008 10:23:23


Reklame

– Beskriv layouten, og fortell hvordan tekst og bilde


er plassert i den sammensatte teksten.
– Hva er det første du legger merke til i reklamen?
Hva er blikkfanget?
– Hva sier reklamen om produktet?
– Forklar hva du syns om denne reklameannonsen
og gi en begrunnelse.

Ein dag i ein reklameslaves liv


Ho vakna etter ei god natts søvn, forårsaka av at ho hadde kjøpt
ein Svane-madrass kvelden før. Ho tok på seg buksa til berre 298
kroner og den utruleg tøffe bomullsgenseren til same pris.
Ho laga ein herleg frukost med solmodne maiskorn, betre
kjent som Corn Flakes, medan ho høyrde på den nye cd-en sin,
Lovesongs.
Etterpå funderte ho på om ho skulle ta Kilimanjaro-sykkelen,
eller om ho berre skulle ta Opel Corsaen. Det blei bilen. Ho kunne
jo berre kjøpe den nye trimvideoen til Kari Jaquesson etterpå. Den
passa jo for folk i alle aldrar og vektklasser. Dessutan var han så
billeg.

42

OrdForAlt7A-kap2.indd 42 11.01.2008 10:23:35


Reklame

Ho stakk innom Statoil-stasjonen for å kjøpe Møllers tran, Ricola


halspastillar og spylarvæske med sitronlukt.
Endeleg var ho framme på jobben sin i Telenor. Arbeidsdagen
var ikkje særleg spennande, berre redda av VG. Dagen er jo trass
alt ikkje den same utan.
Så sette ho seg i bilen, slo på Nokiaen og sette nøkkelen i. Men
så oppdaga ho at ein fugleflokk hadde gjort sitt fornødne på bilen.
Men pytt, kva gjorde vel det? Ho gjekk berre til Shell-stasjonen
og sende bilen til bilvask. Ho brukte berre Trumf-kortet sitt.
Etterpå gjekk ho lykkeleg til sengs.


God natt!
Signe

Skriftlig
34 a Hvilke varemerker er nevnt i teksten «Ein dag i ein
reklameslaves liv»?
b Skriv en liknende tekst om en vanlig dag i livet ditt.
Få med så mange varemerker som mulig. Begynn
gjerne slik: Jeg ble vekket av en behagelig lyd fra den
elektroniske Philips-klokka på Ikea-nattbordet …

Skriftlig
35 a Kom med forslag til hvem som kan være motta-
kere av reklamen for hvert av disse produktene:
– melk – hårsjampo
– rynkekrem – snøbrett
– mobiltelefon – vaskepulver
– is – dataspill
– saft – feriereiser
– bil – joggesko

b Hvem kan være sender av


reklamen for produktene over?
Eksempel: Melk – Tine
43

OrdForAlt7A-kap2.indd 43 11.01.2008 10:23:36


Reklame

Skriftlig
36 a Klipp ut mange reklameannonser fra blader, aviser
og brosjyrer.
Lim reklameannonsene på seks ark etter hvem som
er mottakere:
– ungdom – sportsinteresserte
– kvinner – småbarnsforeldre
– menn – matinteresserte

Skriftlig
37 a Lag en reklameannonse for en ny sjokolade.
Annonsen skal vekke interesse og påvirke mot-
takeren slik at hun eller han får lyst til å kjøpe
sjokoladen. Bestem deg for én av mottakergruppene
under:
– ungdom på din egen alder
– foreldre
– idrettsutøvere
b Presenter reklameannonsen din for gruppa. Fortell
hva du måtte ta hensyn til for å påvirke mottaker-
gruppa du hadde valgt.

Fakta
• Når vi lager reklame, må vi bestemme oss for hvem mottakerne
skal være. Vi må tilpasse språk, bilde og lyd etter mottaker-
gruppa.
• Reklamens mål er å få oss til å kjøpe en bestemt vare. Reklamen
ønsker å:
– fange oppmerksomheten vår
– gi informasjon om varen
– påvirke oss
– skape behov for varen
– overtale oss til å kjøpe produktet
44

OrdForAlt7A-kap2.indd 44 11.01.2008 10:23:41


Reklame

Bilde og lyd som


virkemidler i reklame

Muntlig
38 a Hvordan kan reklamebilder være med på å selge en
vare?
b Hva mener vi med at reklamen prøver å fange
blikket vårt?
c Studer reklamebildet over, og beskriv det. Hvorfor
tror du dette bildet er valgt i reklame for klær?

45

OrdForAlt7A-kap2.indd 45 11.01.2008 10:23:42


Reklame

Hva forteller bildet?


• Hva er motivet?
• Hva er blikkfanget?
• Beskriv alt du ser på bildet. Tøm bildet!
• Hvilket budskap formidler bildet?
• Hvilke virkemidler er brukt for å få fram
budskapet? Ta for deg:
– farger
– lys og skygge
– følelser
– stemning
– dramatikk
• Hvem er mottakere av reklamen?
• Kommer budskapet godt nok fram?
Begrunn svaret.

Skriftlig
39 a Beskriv bildene på side 47. Følg punktene fra
plakaten på denne siden.
b Kom med forslag til hva slags produkt hvert bilde
kan være reklame for. Begrunn valgene dine.

46

OrdForAlt7A-kap2.indd 46 11.01.2008 10:23:43


Reklame

47

OrdForAlt7A-kap2.indd 47 11.01.2008 10:23:43


Reklame

Muntlig
40 a Studer en tv-reklame, og svar på spørsmålene under:
– Hvilket produkt blir det reklamert for?
– Hvem tror du er mottakere av reklamen?
– Hvem er senderen?
– Fortell hva som skjer.
– Legg merke til hvilke lydkulisser som er brukt,
som for eksempel musikk. Hvilken betydning har
lydkulissene for budskapet i reklamen?
– Hva blir sagt i reklamen? Er det ord og fraser
som blir gjentatt, som for eksempel navnet på
produktet?
b Hvordan syns du bilde, tale og lyd passer sammen i
reklamen? Begrunn svaret.
c Hvilke virkemidler kan tv-reklame ta i bruk?
Sammenlikn med reklame i aviser og blader.

48

OrdForAlt7A-kap2.indd 48 11.01.2008 10:24:13


Reklame

Muntlig
41 Når vi lager reklame, må vi følge de fire punktene
på side 48 som blir AIDA etter forbokstaven i hvert
av de engelske ordene. Snakk sammen om hva hvert
av disse punktene betyr i praksis for en som skal lage
reklame.

Muntlig
42 a Snakk sammen om spørsmålene under:
– Er jenters og gutters drømmeverden forskjellig?
– Hvilke dagdrømmer gir reklamen til jenter og
gutter?
– Hva mener vi med at reklamen ofte spiller på
drømmene og lengslene våre?
b Hva mener vi med at reklame kan være kjønns-
diskriminerende?

Skriftlig
43 a Lag en kollasj av gutters og jenters drømmeverden.
Gruppa deler seg i jentegrupper og guttegrupper.
Hver gruppe lager en flott og fargerik kollasj
av reklamebilder som gir uttrykk for sitt kjønns
drømmeverden.
b Gruppene presenterer kollasjene sine og forteller
hvordan en drømmeverden kan bli framstilt i
reklamen.

49

OrdForAlt7A-kap2.indd 49 11.01.2008 10:24:13


Reklame

Muntlig
44 a Ta opp musikkinnslag fra fire ulike reklamefilmer, og
spill dem for gruppa.
– La de andre lytte til musikken uten å se reklame-
filmene.
– La de andre gjette hvilken reklamefilm som er
knyttet til hvert av musikkinnslagene.
b Vis reklamefilmene, og snakk sammen om hva
musikk og andre lydkulisser har å si for budskapet i
hver reklamefilm.

Fakta
• Reklamen skal få oss til å kjøpe en vare. Husk AIDA.
• I all reklame er bildet det sterkeste virkemidlet. Reklamen
bruker uttrykksfulle bilder for å fange oppmerksomheten vår.
• Det du først legger merke til ved en reklameannonse, kaller vi
blikkfang.
• I reklamefilm er lydkulisser med på å understreke budskapet.
• Menneskene i reklamene er ofte vakre, unge, tøffe, aktive og
vellykkede. De er plassert i miljøer som er preget av lykke,
sunnhet eller suksess – altså i en drømmeverden.
50

OrdForAlt7A-kap2.indd 50 11.01.2008 10:24:14


Reklame

Språk som virkemiddel

Jordan i tes t
vet hvordan
You o
Best
n ly liv
e onc
e
Muntlig
45 a Studer tekstene over, som er hentet fra forskjellige
reklamer. Let etter flere reklamer i blader og aviser.
Finn språklige virkemidler som:
– enderim – språklige bilder
– bokstavrim – slagord
– gjentaking – bruk av dialekt
– bruk av engelsk språk – kontrast
b Hvorfor tror du at disse språklige virkemidlene ofte
blir brukt i reklame?
51

OrdForAlt7A-kap2.indd 51 11.01.2008 10:24:16


Reklame

Skriftlig
46 a Lag slagord til reklame for sju ulike produkter. Bruk
de virkemidlene som er nevnt i oppgave 45 a.
b Velg ett av slagordene som du skrev i oppgave a, og
lag en spennende reklame for produktet. Bruk pc og
sett inn bilder. Bruk ulike skrifttyper.
– Bestem deg for hvem som skal være mottakere av
produktet.
– Gi informasjon om produktet.
– Skap oppmerksomhet og interesse for produktet
slik at mottakeren blir interessert og får lyst til å
«løpe og kjøpe». Se AIDA side 48.
c Gi hverandre respons på reklamene. Responsen skal
gå ut på om dere tror reklamen vil greie å få mot-
takeren til å kjøpe.

Skriftlig
47 a Let i blader og aviser, og klipp ut flere eksempler på
reklame der det er brukt engelske ord og fraser. Pre-
senter utklippene dine i gruppa.
b Lag en reklame for en oppfinnelse. Det kan for ek-
sempel være en robot eller en elektrisk hund. Bruk
engelsk språk som ett av virkemidlene i reklamen.

Fakta
• Reklame bruker ofte språklige virkemidler for å få fram budska-
pet. Det kan for eksempel være rim, gjentaking, språklige bilder,
engelske ord og fraser, slagord og sitater.
• Varenavnet og varesymbolet blir ofte gjentatt flere ganger i
reklamen fordi vi skal bli kjent med varen, huske den og kjøpe
den.

52

OrdForAlt7A-kap2.indd 52 11.01.2008 10:24:17


Reklame

Humor som virkemiddel i


reklame

yr, 4 pors)
og skalld
med fisk
ansk fiskegryte
up (Sydfr
c a tc h some so
4: Let’s
Oppskrift

ed
k r i f t e r merket m
pps å
Sunne o ullet finner du p
Nøkkelh
A.no
www.IC

53

OrdForAlt7A-kap2.indd 53 11.01.2008 10:24:18


Reklame

Muntlig
48 Gi eksempler på reklamefilmer som har vært
morsomme.
– Hva er det ved disse reklamene som gjør at du ler av
dem? Forklar.
– Hvorfor tror du humor brukes som virkemiddel i
mange reklamer?

Skriftlig
49 Studer en humoristisk reklameannonse, og finn ut hva
det er som gjør den morsom.

Skriftlig
50 a Studer reklamen på side 53, og svar på spørsmålene:
– Hvem er sender av reklameneannonsen?
– Hvem tror du er mottakere av hver reklamen?
– Hvilke produkter blir det reklamert for?
– Hva er budskapet?
b Studer reklamebildet. Hva er det som gjør bildet
humoristisk?

Skriftlig
51 Studer reklamen for «Rug Fras» på side 55, og finn så
mange eksempler som mulig på at humor er brukt som
virkemiddel. Ta for deg både bilde og tekst.

54

OrdForAlt7A-kap2.indd 54 11.01.2008 10:24:19


Reklame

Fakta
• Vi møter ofte humor i reklame, særlig i reklamefilmer.
• Det kan være humor både i bilde og tekst.
• Reklame som bruker humor, husker vi gjerne bedre enn annen
reklame, og vi blir da også lettere oppmerksomme på produktet.
55

OrdForAlt7A-kap2.indd 55 11.01.2008 10:24:19


Reklame

Kjendiser som
virkemiddel i
reklame
Muntlig
52 a Hvilke kjente personer
husker du fra reklame-
annonser eller reklame-
filmer?
b Hva slags produkter har
disse personene reklamert
for?
c Hvorfor tror du kjente
personer blir brukt i
reklame?
d Hva syns du om bruk
av kjendiser i reklame?
Begrunn meningen din.

Skriftlig
53 a Gå på jakt etter reklame i aviser, brosjyrer, blader og
på tv der kjendiser reklamerer for et produkt. Noter
navnet på kjendisen og produktet han eller hun
reklamerer for.
b Hvilken reklame likte du best? Hvorfor?
c Presenter reklamen i gruppa di.

56

OrdForAlt7A-kap2.indd 56 11.01.2008 10:24:21


Reklame

Skriftlig
54 Lag en reklame der du bruker en kjendis som ett av
virkemidlene:
– Klipp ut et bilde av en kjent person fra en avis eller
et blad, og lim bildet på et ark.
– Velg et produkt som kjendisen skal
reklamere for.
– Bruk de virkemidlene du har lært om,
og lag en fengende reklame som
virkelig skaper kjøpelyst hos
mottakerne. Jeg er kjendis,
Bruk AIDA på side 48. gjør som meg!

Fakta
• Kjente personer blir ofte brukt i reklame. Hvis en kjent fotball-
spiller reklamerer for en spesiell brus, er budskapet i reklamen
at du skal velge samme produktet. Reklamen spiller på at
mange vil etterlikne forbildene sine.

Filosofisk hjørne
Trenger vi reklame?

57

OrdForAlt7A-kap2.indd 57 11.01.2008 10:24:22


Reklame

>
d
Ordsmie
? Y
8

Hvem blir vinner av Gullpennen?


• Del dere i grupper, og lag en reklamefilm.
Bestem dere for et produkt som dere vil reklamere for.
Her er noen forslag:
– idrettsklubben
– skolen
– is
– bok
– brus
– klesplagg
– sminke
– sportsutstyr
– cd

• Begynn med et tankekart, og skriv alle ideene som


kommer fram.

• Før dere begynner å skrive manus, snakk sammen om


punktene under:
– Hvem skal være mottakere?
– Hva skal budskapet være? Ønsker dere å selge noe,
informere om noe, eller ønsker dere å få mottakerne
til å mene noe spesielt?
– Hvem skal være med på opptaket?
– Hva slags miljø ønsker dere å skape rundt
produktet?
– Hvilke lydkulisser vil dere bruke?

• Snakk sammen om hvilke virkemidler dere vil ta i bruk.

• Skriv førsteutkast til et manus sammen. Tegn enkle


skisser som viser hvordan scenene skal være.

58

OrdForAlt7A-kap2.indd 58 11.01.2008 10:24:23


Reklame

• Fordel ansvarsområder:
– Hvem skal stå foran kamera, og hvem skal stå bak
kameraet?
– Hvem skal videreutvikle førsteutkastet til manus?
– Hvem skal finne musikk eller andre lydkulisser?
– Hvem skal skaffe rekvisitter?
– Hvem skal gjøre avtaler med andre personer?

• Kjør kamera!
– Gjør flere opptak hvis dere ikke er fornøyde med det
første.
– Ta opp musikk og lydkulisser på en egen lydfil, og
spill det av samtidig som dere viser videoen.

59

OrdForAlt7A-kap2.indd 59 11.01.2008 10:24:25


Reklame

• Vurdering
Vis reklamefilmene, og gi hverandre respons:
– Kom budskapet godt nok fram?
– Var tekst, bilde og lyd tilpasset mottakerne?
– Hvordan fungerte virkemidlene?
– Hva var bra, og hva kunne dere ha gjort bedre?

• Hvilken reklamefilm fortjener Gullpennen?

60

OrdForAlt7A-kap2.indd 60 11.01.2008 10:24:29


«Le Blanc-Seing» av René Magritte

Lyrikk
> Hva kjennetegner
CF>
et dikt?

OrdForAlt7A-kap3.indd 61 11.01.2008 10:26:52


Lyrikk

Mål
I kapitlet «Lyrikk» skal du lære:
• hva som kjennetegner et dikt
• å lese dikt på forskjellige måter
• å tolke dikt
• å bruke virkemidler som:
– rim og rytme
– gjentaking
– språklige bilder
Å skrive dikt
Nei da – det er ikke vanskelig å
skrive dikt,
det er umulig.
Tror du ellers jeg hadde holdt på
med det
i over 40 år? Hunden
Jeg aldri hunden mer vil slå,
Prøv bare, prøv men klappe vennlig den,
å sette vinger på en stein, prøv dens hale til å logre få;
å følge sporet etter en fugl den bliver da min venn.
i lufta.
Hans Børli Det vennskap ei foraktes bør;
ti han så trofast er.
Han glemmer ei hva godt jeg gjør,
hans blikk mitt hjerte ser.
Månen
Månen ber meg Kom da, min kjære kamerat!
skrive eit dikt om han, Jeg dele vil mitt brød.
men eg seier at det Min hånd skal tjene deg til fat,
gidd eg verkeleg ikkje, min venn i liv og død.
og han kan først ta og lese Henrik Wergeland
alle dei andre dikta
som er skrivne om månen
så tenkjer eg
han skal få nok å gjere
denne natta iallfall.
62 Ragnar Hovland

OrdForAlt7A-kap3.indd 62 11.01.2008 10:26:53


Lyrikk

Kjær’sten min
Kjær’sten min
er blank og fin
Hun er ganske rund
og har lilla munn
Og har fisketenner
og froskehender
Ostehøveldikt
Og griseføtter Det finst dikt om kua
og smil i bøtter dikt om reven
Og grønt hår dikt om marihøna
hver vår dikt om snigelen
dikt om blomane
Men jammen er hun søt! dikt om sola
Halvor Roll dikt om graset
dikt om deg

Men ingen skriv dikt om


Hyllediktet ostehøvelen Mors gode råd
Han ligg der nedi skuffa
Det er hyller for og suttar på drøvelen Og ikkje putt
alt hyller for bøker og erter i nasen
hyller for krimskrams Har du aldri prøvd mens eg er borte!
hyller for fotos i å snakke med ostehøvelen? sa mor vår og gjekk.
ramme eller uten hyller Han ligg der og ventar Det hadde vi aldri
for vaser med blomster med den breie kjeften tenkt på før,
eller uten hyller for og så det gjorde vi.
sukker og sagomel og gryn den Marit Tusvik
mindre hyller for tynne
ingefær karry kroppen
kardemomme kanel hyller han et
for kjærlighet ensomhet men blir
håpløshet hat hyller ikkje
for deg og for meg feitare
Jan Erik Vold han
Hans Sande

63

OrdForAlt7A-kap3.indd 63 11.01.2008 10:26:54


Lyrikk

Muntlig
55 a Les diktene på side 62 og 63.
b Hva handler hvert av diktene om?
c Velg ett av diktene, og øv deg på å lese det høyt.
d Framfør diktene dere valgte, i en lesestafett.

Muntlig
56 a Studer diktet «Hunden» av Henrik Wergeland.
– Hvor mange strofer består diktet av?
– Hvor mange verselinjer er det i hver strofe?
– Finn enderimene i diktet.
– Les diktet i talekor, og klapp rytmen mens dere
leser.
b Studer formen på de andre diktene på side 62 og 63,
og finn ut:
– Hvor mange strofer består hvert dikt av?
– Hvor mange verselinjer har hver strofe?
– Hvilke dikt har enderim?
– Hvilket dikt er et figurdikt? Hva likner formen på?

Skriftlig
57 a Velg det diktet som du likte best, og skriv det pent
for hånd.
b Skriv en tekst og fortell hvorfor du valgte akkurat
det diktet? Hva fikk diktet deg til å tenke på?

64

OrdForAlt7A-kap3.indd 64 11.01.2008 10:26:54


Lyrikk

Jeg ser
Jeg ser på den hvite himmel,

1. strofe
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

2. strofe
Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

3. strofe
En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,


4. strofe

jeg ser på de tusener vinduer,


jeg ser på det fjerne kirketårn.
5. strofe

Dette er altså jorden.


Dette er altså menneskenes hjem.
6. strofe

De gråblå skyer samler seg. Solen blir borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,


7. strofe

jeg ser på de smilende damer,


jeg ser på de lutende heste.
8. strofe

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser …


9. strofe

Jeg er visst kommet på en feil klode!


Her er så underlig …
Sigbjørn Obstfelder

65

OrdForAlt7A-kap3.indd 65 11.01.2008 10:26:55


Lyrikk

«Natt på Karl Johan» av Edvard Munch

Skriftlig
58 a Les diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder på side
65, og skriv kort hva diktet handler om.
b Hvorfor tror du forfatteren har valgt tittelen «Jeg
ser»?
c Finn de tre strofene som forteller hva jeg-personen
ser. Hva ser jeg-personen?
d Hvilke tre strofer handler om været? Hvordan er
været?
e Finn de tre strofene som forteller hva jeg-personen
føler og tenker om kloden vår. Hvilke følelser ut-
trykker personen?
f Hva tror du forfatteren har ment med den siste
strofen:
Jeg ser, jeg ser …
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig …
g Hva tror du forfatteren vil si oss med dette diktet?
Kom med forslag til hva budskapet kan være.

66

OrdForAlt7A-kap3.indd 66 11.01.2008 10:26:57


Lyrikk

Skriftlig
59 a Studer formen på diktet «Jeg ser», og finn ut hvor-
dan diktet er bygd opp:
– Hvor mange strofer består diktet av?
– Hvor mange verselinjer er det i hver strofe?
Finner du et mønster her?
– Hvor mange verselinjer består første, andre og
tredje strofe av?
– Gjentar dette mønsteret seg gjennom hele diktet?
– Hvorfor tror du den siste strofen er bygd opp
annerledes?

Muntlig
60 a Øv deg på å framføre diktet «Jeg ser». Måten du
velger å framføre diktet på, må passe til innholdet:
– Varier tempoet
– Varier stemmen
– Legg inn pauser
– Få fram rytmen i diktet
b Les diktet som talekor eller lesestafett i gruppa.
Legg gjerne inn solostemmer der dere syns det passer.

Skriftlig
61 Lag en kollasj av bilder og diktet «Jeg ser»:
– Skriv av diktet «Jeg ser» på et eget ark for hånd eller
på pc.
– Klipp eller riv ut bilder fra aviser eller blader som
illustrerer himmel, sol, skyer, regndråper, hus, kirke-
tårn, mennesker og hester.
– Sett bildene sammen til en fin kollasj på et stort ark.
– Plasser diktet du skrev, i kollasjen.
– Lag en utstilling av kollasjene deres.

67

OrdForAlt7A-kap3.indd 67 11.01.2008 10:27:00


Lyrikk

Fakta
• Et dikt er en kort tekst som sier mye med få ord.
• Et dikt kan handle om hva som helst.
• Et dikt er bygd opp av én eller flere strofer. En strofe er det
samme som et vers i en sang.
• Hver strofe består av verselinjer. Verselinjene er som oftest
korte.
• Det er ikke noe fast mønster for hvordan vi skriver dikt. Vi kan
fabulere med form og innhold.
• Når du arbeider med dikt, må du først finne ut hva diktet handler
om. Deretter finner du ut hvordan diktet er bygd opp og hvilke
virkemidler som er brukt for å få fram innholdet i diktet.
• Når du tolker et dikt, betyr det at du forteller med egne ord hva
diktet handler om, og hva du tror forfatteren ønsker å si med
diktet sitt.
• Rytmen i dikt og klangen i ordene får fram stemninger og
følelser.

Lyrikk blir også kalt


poesi eller dikt. Ordet
lyrikk kommer av det
greske ordet lyre, som
er et strengeinstrument.
En forfatter som skriver
dikt, kaller vi en lyriker.
68

OrdForAlt7A-kap3.indd 68 11.01.2008 10:27:00


Lyrikk

Rim og rytme

Rimesangen
Rimesangen rimer a
på blanke fiskestimer a Parrim
– men rimesangen rimer mer b
på alle onklene til Per. b

Rimesangen rimer a
på klokkene som kimer a
og hundre medisiner b Parrim
og tusen blå gardiner b
– men rimesangen rimer mer c
på alle tantene til Per. c

[…]

Rimesangen rimer
på alle ord som rimer
– nå rimer ikke sangen mer
adjø, adjø, du lille Per.
Arild Nyquist
69

OrdForAlt7A-kap3.indd 69 11.01.2008 10:27:07


Lyrikk

Eg lagar meg eit nytt språk og skriv eit dikt


Marama higo famas a
Sepungo dilma fei, b Kryssrim
Lakama resolamas a
E girgo savakei. b

Le pumo idan sovi


Gerigo savaldom?
Ritale sibur dovi
Kapunga dilma gom.
Ragnar Hovland

Tre rare katter


Tre rare katter har vi fått. a Jetflyet
Den ene heter Knoll. b Større enn ein bil, a
Så må den andre hete Tott. a nett som ei pil a
Den tredje har vi ganske flott a mil etter mil, a
gitt navnet Tordenskiold. b landar med stil a
lett som eit smil a
Men disse tre er noen troll, Per Olav Kaldestad
for når vi roper: «Tott!»
så kommer ikke Tott, men Knoll,
og når vi syns vi like godt
kan rope både «Knoll!» og «Tott!»
da kommer Tordenskiold.

Så du forstår at vi er gått
helt surr i det med Tott og Knoll
og Tordenskiold. For hvem er Tott?
Og hvem av dem er Tordenskiold?
Og hvem er Skjott? Og hvem er Toll?
Og hvem er Tordenknott?
70 André Bjerke

OrdForAlt7A-kap3.indd 70 11.01.2008 10:27:09


Lyrikk

Så rart!
Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.
Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp


med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på Midt i blinken
så mange kilometer tråd Med pil og bue er eg rå, a
i slik en liten mage? Det har eg vist for alle nå. a
Inger Hagerup Jeg treffer bare blink på blink, b
Men du kan lett bli like flink b Parrim
Du skyter pilen først, og så… c
Kan blinken tegnes etterpå. c

Kjærastsong
Eg møter henne på vegen. 0
Då brenn det i begge kinn, a
og alle tankane ropar: 0
Sjå, der er kjærasten min! a

Ho smiler med solskin i augo,


i håret ruskar ein vind,
eg lurer på om ho tenkjer:
Sjå, der er kjærasten min!

Eg tar henne mjukt i neven,


ho svarar med neven sin.
Då syng det imellom trea:
Kjærasten, kjærasten min!
Per Olav Kaldestad 71

OrdForAlt7A-kap3.indd 71 11.01.2008 10:27:10


Lyrikk

Muntlig
62 a Diktene på side 69, 70 og 71 har enderim og fast
rytme. Les diktene høyt i talekor og klapp rytmen.
b Snakk sammen om hva hvert dikt handler om.
c Finn rimordene i hvert dikt.
d Hva betyr det at et dikt har parrim, og hvordan kan
vi markere det?
e Hva betyr det at et dikt har kryssrim, og hvordan
kan vi markere det?
f Hvilket tegn skriver vi utenfor en verselinje som ikke
rimer med noen av de andre?

Muntlig
63 a Studer diktet «Rimesangen» av Arild Nyquist
på side 69:
– Finn rimordene i diktet.
– Hvilke verselinjer rimer?
– Har alle strofene parrim? Begrunn svaret ditt.
b Hva er det som skaper fast rytme i diktet?

Muntlig
64 a Studer rimmønsteret i den første strofen i diktet «Eg
lagar meg eit nytt språk og skriv eit dikt» av Ragnar
Hovland, og finn ut om den andre strofen har det
samme rimmønsteret som den første.
b Studer rimmønstrene i de to første strofene i dik-
tet «Tre rare katter» av André Bjerke. Finn rim-
mønsteret i den andre og tredje strofen.
c Studer rimmønsteret i den første strofen i diktet
«Kjærastsong» av Per Olav Kaldestad, og finn rim-
mønsteret i den andre og tredje strofen.

72

OrdForAlt7A-kap3.indd 72 11.01.2008 10:27:10


Lyrikk

Skriftlig
65 a La deg inspirere av diktet «Tre rare katter», og skriv
et dikt om tre rare hunder. Bruk enten parrim eller
kryssrim.
b Bytt dikt med hverandre, og finn rimmønsteret.

Skriftlig
66 Skriv en ekstra strofe til diktet «Eg lagar meg eit nytt
språk og skriv eit dikt» av Ragnar Hovland. Lag tøyse-
ord, og bruk samme rimmønster som forfatteren.

Skriftlig
67 a Finn så mange rimord som mulig til ordet «bille».
b Skriv et dikt med samme rimmønster som i diktet
«Jetfly» av Per Olav Kaldestad. Bruk noen av rim-
ordene som du skrev.

Skriftlig
68 Skriv diktet «Så rart» av Inger Hagerup.
– Finn rimordene i diktet.
– Hvilke verselinjer rimer? Sett samme bokstav utenfor
de verselinjene som rimer på hverandre.
r
l e r 50 å
y l ....
m s en f e tida
r Ba n
den
– fo ent på
r
omt
Når du skriver dikt,
så er det lurt å dikte til en
melodi.

73

OrdForAlt7A-kap3.indd 73 11.01.2008 10:27:10


Lyrikk

Skriftlig
69 a Skriv ett eller flere korte dikt der du bruker enderim.
Bestem deg for hvilket rimmønster du vil bruke. Velg
én av titlene under:
– Skoleklokka
– Pc-en m in
– Speilet
– Du og jeg
b Be om respons på:
– rimord og rimmønster
– rytmen i diktet

Fakta
• Når du skriver dikt, kan du bruke virkemidlet enderim. Enderim
gir ofte diktet fast rytme. Rytmiske dikt er gjerne lettere å lære,
og det er ofte skrevet melodi til dem.
• Når det siste ordet i flere verselinjer rimer, sier vi at diktet har
enderim. Noen ganger er rimmønsteret slik at første og andre
verselinje rimer. Andre ganger kan første og tredje linje ha
enderim, men rimmønsteret kan også være bygd opp på andre
måter.
• I vår tid har mange lyrikere gått bort fra enderim og fast rytme.

74

OrdForAlt7A-kap3.indd 74 11.01.2008 10:27:11


Lyrikk

Gjentaking
Det er skuledag Jeg elsker bøker
Det er skuledag i dag. Jeg elsker bøker
Klokka ringjer. de tar meg med på reiser
de gir meg nye venner.
Kven ringjer ho for? Jeg elsker bøker.
Ringjer ho for deg?
Ringjer ho for meg? Jeg elsker bøker
de får meg til å grøsse
Det er skuledag i dag. de får meg til å gråte.
Klokka ringjer. Jeg elsker bøker.
Ringjer ho for deg?
Ringjer ho for meg? Jeg elsker bøker
Oskar Stein Bjørlykke de får meg til å glemme
de hjelper meg til å forstå.
Jeg elsker bøker.
Tove, 13

Monster
Det finst ingen monster. Men kom det eit hit,
så måtte ein beinfly rundt svingen.
Det finst ingen monster nei, ta no til vit.
Og under mi seng finst det ingen.

Det finst ingen monster. Ligg ingen på lur.


Slik er det, det seier dei fleste.
Det finst ingen monster. Men finst dei, så bur
dei under mi seng for det meste.
Lotta Olsson Andersberg
75

OrdForAlt7A-kap3.indd 75 11.01.2008 10:27:13


Lyrikk

Muntlig
70 a Les diktene på side 75, og snakk sammen om hva
hvert dikt handler om.
b Hvilket ord blir gjentatt i diktet «Det er skuledag»?
– Hvor mange ganger blir dette ordet gjentatt i
diktet?
– Hvorfor tror du akkurat dette ordet blir gjentatt?
Hva har det å si for innholdet i diktet?
c Les diktet til Tove.
– Hvilken setning blir gjentatt i diktet?
– Hva har gjentakingen å si for innholdet i diktet?
d Hvilken setning blir gjentatt i diktet «Monster»?
– Hvorfor tror du denne setningen blir gjentatt?
e Forklar hvorfor virkemidlet gjentaking skaper rytme
i dikt.

Skriftlig
71 Skriv diktet «Monster» pent for hånd eller på pc-en.
Illustrer diktet. Tegn gjerne et monster slik du ser det
for deg.

Skriftlig
72 a Skriv ett eller flere dikt der du bruker virkemidlet
gjentaking. Du kan for eksempel gjenta enkelte ord
eller setninger. Velg én av titlene under:
– Ferie
– Søppelhaugen
– Fotball
– Hester

76

OrdForAlt7A-kap3.indd 76 11.01.2008 10:27:13


Lyrikk

b Les diktet ditt for noen, og be om respons på dette:


– Skapte gjentakingen rytme i diktet ditt?
– Gjentok du ord eller setninger som var viktige for å
få fram meningen i diktet?
c Legg gjerne diktene deres på skolens nettside slik at
andre kan lese dem. Kanskje kan dere utveksle dikt
med andre klasser via internett?

Fakta
• Vi bruker virkemidlet gjentaking for å understreke viktige ord og
setninger i et dikt.
• Gjentaking skaper rytme i diktet.

77

OrdForAlt7A-kap3.indd 77 11.01.2008 10:27:13


Lyrikk

Språklige bilder
Nesten alt
Eg vil vere
regn
Vers på frifot
og trille over panna di
Vers – ville som sardiner i tomatsaus
Vers – mjuke som joggesko vil vere
Vers – lange som siste time vind
Vers – lette som unnabakkar og blåse over kinnet ditt
Vers – snille som elefantar
Vers – korte som karamellar vil vere
Vers – rolege som brunost vott
Vers – rampete som hakkespettar og varme handa di
Vers – tolmodige som kompass
Vers – raske som dørlåsar men ikkje
Vers – frekke som tankar sokk
Vers – gode som nys med den tåfisen din
Einar Økland Marit Tusvik

Kjærleik
Kjærleik er ei kjensle
som kan prikke som brus …
eller flagre
som sommarfuglar …
eller vere som bomull i heile magen.
Kjærleik kan også vere
som ei bøtte raudmaling over hovudet.
Det er ikkje så moro alltid.
Pernilla Stalfelt
78

OrdForAlt7A-kap3.indd 78 11.01.2008 10:27:16


Lyrikk

De små ordene
De store ordene, svære som
boreplattformer
og måneraketter,
vil jeg ikke ha.

Men de små ordene,


som grankongler
og frøene i dem –
Vårt liv
og som blåveisknoppen Vårt liv
under snøen. er som et skispor
Jacob Lishaugen over den hvite vidda
Vinden visker det ut
før det gryr av dag
Paulus Utsi

Muntlig
73 a Les diktene, og snakk sammen om hva hvert dikt
handler om.
b I diktet «Vers på frifot» har forfatteren, Einar
Økland, brukt virkemidlet sammenlikning. Hva blir
ordet «vers» sammenliknet med i hver verselinje?
c Hva blir livet vårt sammenliknet med i diktet til
Paulus Utsi?
d I diktet «De små ordene» finner du flere sammen-
likninger. Hvilke?
e Hvilket ord bruker vi når vi sammenlikner noe med
noe annet?
f Virkemidlet sammenlikning er et språklig bilde.
Hva mener vi med det?
g Hvordan kan vi si at språklige bilder kan fortelle
mer enn mange ord?
79

OrdForAlt7A-kap3.indd 79 11.01.2008 10:27:17


Lyrikk

Skriftlig
74 a Skriv et liknende dikt som «Vers på frifot» der du
bytter ut ordet «vers» med et annet substantiv. Det
kan for eksempel være jenter, gutter, læreren, forel-
dre, dyr…
b Bruk de samme adjektivene som Einar Økland har
brukt i diktet sitt, men sammenlikn med noe som
passer til det substantivet du har valgt.
Eksempel:
Jenter – ville som …
Jenter – myke som …
c Les diktet ditt for noen.

Skriftlig
75 Skriv fire dikt der du kan bruke virkemidlet sammen-
likning; ett dikt om boka, ett om matpakka, ett om
senga og ett om joggesko.
– Hvert dikt skal bestå av en strofe som inneholder fire
verselinjer.
– I den første verselinjen skal du sammenlikne gjen-
standen med noe i naturen, i den andre verselinjen
skal du sammenlikne gjenstanden med en teknisk
ting, og i den tredje verselinjen skal du sammenlikne
gjenstanden med et dyr.
– I den siste verselinjen skal du fortelle hva du syns
om gjenstanden.
Boka er som … (noe i naturen)
Boka er som … (en teknisk ting)
Boka er som … (et dyr)
Jeg syns boka er …

Lur som en rev


Flittig som en maur Klok som en ugle
Sleip som en ål Stolt som en hane
80 Snill som et lam Sterk som en bjørn

OrdForAlt7A-kap3.indd 80 11.01.2008 10:27:17


Lyrikk

Bussjåføren
Bussjåføren er en rev.
Han lurer passasjerene
og kjører altfor fort.

Bussjåføren er en ål.
Han sniker i trafikken
og parkerer der han vil.

Bussjåføren er en hane.
Han er stolt når han kjører forbi
de store trailerne.
Mathias, 12

Skriftlig
76 a Lag en setning med hver frase nederst på side 80.
Eksempel: Bussjåføren er lur som en rev. Mia er snill
som et lam.
b Skriv de samme setningene en gang til, men denne
ganger fjerner du sammenlikningsordet «som».
Eksempel: Bussjåføren er en rev. Mia er et lam.
c Velg en av setningene du skrev i oppgave b, og skriv
et dikt slik som Mathias har gjort. Bruk så mange
språklige bilder som mulig.

Sång til friheten


Du är det finaste jag vet.
Du är det dyraste i världen.
Du är som stjärnorna,
som vindarna,
som vågorna,
som fåglarna,
som blommorna på marken.
Björn Afzelius (utdrag)
81

OrdForAlt7A-kap3.indd 81 11.01.2008 10:27:18


Lyrikk

Skriftlig
77 a Les utdraget fra «Sång til friheten», og finn ut hva
«du» blir sammenliknet med.
b Skriv et liknende dikt til en venn, og bruk mange
sammenlikninger slik som i diktet av Bjørn Afzelius.

Skriftlig
78 a Skriv et dikt og bruk virkemidlet
sammenlikning. Du kan velge om du
vil bruke sammenlikningsordet som
eller lik eller liksom.
Her får du noen titler du kan velge
mellom:
– Såpeboblen
– Tannbørsten
– Mobilen
– Pc-en m in
– Joik
b Skriv diktet ditt på nytt, men denne gangen
fjerner du sammenlikningsordet «som», «lik»
eller «liksom».
c Hvilket av de to diktene dine likte du best?
Begrunn svaret ditt.

82

OrdForAlt7A-kap3.indd 82 11.01.2008 10:27:21


Lyrikk

Hundre røde eplebarn


Min tante er et epletre,
og onkel skjønte sikkert det,
for snart var han en sønnavind
som sto mot hennes blomsterkinn.

Nå strikker hun av sine bladers grønne garn


små busker til ett hundre røde eplebarn.
Harald Sverdrup

Skriftlig
79 a Les diktet «Hundre røde eplebarn» av Harald
Sverdrup, og finn eksempler på språklige bilder i
diktet.
b Hvilke andre virkemidler har lyrikeren brukt i dette
diktet?
c Skriv et dikt om årstidene, og bruk språklige bilder.
La hver årstid få sin egen strofe. Velg om du vil
bruke sammenlikningsord eller ikke.
d Mal de fire årstidene. Skriv diktet ditt pent for hånd,
og monter hver strofe i det tilhørende bildet. Heng
diktet på et synlig sted der andre kan ha glede av å
lese det.

Fakta
• Når vi skriver dikt, kan vi bruke virkemidlet språklige bilder.
• Vi kan skape språklige bilder ved sammenlikning. Da bruker vi
sammenlikningsordene som, lik eller lik som. Vi kan også fjerne
sammenlikningsordet.
• Et språklig bilde kan ofte si mer enn mange ord.

83

OrdForAlt7A-kap3.indd 83 11.01.2008 10:27:35


Lyrikk

Fortellende dikt
Råd for uråd
Gudmund Thorsen Storebingen Det gikk hen til ut på høsten,
han var gjæv i ett og alt, seterhytten stod forlatt;
smal om livet, bred om bringen, da ble Gudmund reiselysten,
fast på tå, hvor andre falt, og så tog han skreppen fatt.
glad og lett, men arm på gods, Mens han drog på salg og kjøp,
derfor var han flink til fots, Gudmund fra sin lykke løp.
flink, med skreppen på sin nakke Knut Labeit, hvis fart var liten,
både opp og ned ad bakke. passet desto bedre tiden.

Knut Labeit i Viumåsen Så kom Gudmund hjem for silde;


var en tverr og uglad mann; ti hans hjertenskjær var brud,
men han hadde fe i båsen, tvungen, skjønt hun bar sig ille,
sølv i skap og fulle spann. solgt for sølv til rike Knut.
Knut var både grim og gram, Gudmund sa’e: «Stans din gråt!
skakk i vekst og hoftelam: Vent, der finnes vel en råd,
derfor drog den rike styggen råd for uråd, om ei førenn
helst i vei på hesteryggen. du skal inn av kirkedøren.»

Ingeborg i Fagerlien, Det blev vår i alle dale:


bedre terne så du ei. elven steg, og løvet sprang.
Gikk hun først på seterstien, Da begynte Knut å prale
ble den snart en allfarvei. med den fest han fikk i gang.
Bygdens unge karleflokk Der ble brygget, der blev bakt,
drog til seters flittig nok: der var nok av stas og prakt,
men hun så, hun enset ingen vidt omkring drog etter gjester
uten Gudmund Storebingen. spillemann og kjøkemester.

84

OrdForAlt7A-kap3.indd 84 11.01.2008 10:27:37


Lyrikk

Mellom Fagerliens birke Og i tummelen og larmen


og det stride elvedrag frem til bruden trengte han,
red i brudeferd til kirke løftet henne høyt på armen,
Knut Labeit på pinsedag. sprang så i det stride vand.
Foran spillemannen drog, Elven om hans hofte stod,
så kom bruden med sitt tog; men han stemte seg imot,
først bag den som slo på tromme og man så ham opprett skride
så man Knut med følge komme. over til den annen side.

Men i skjul av grønne grene, Da han stod på kirkevollen,


ved den samme kirkesti, jublet store der og små.
Gudmund Thorsen gikk alene I hans arm satt hel og holden
just da ferden kom forbi. bruden med sin krone på.
Snilt han passet sine skritt, Knut Labeit forsøkte ei
så han fulgte brudens ritt, Gudmunds nye kirkevei.
og da var der intet uten Ingen av hans bryllupsfeller
krattet mellom ham og bruden. bar ham over elven heller.

Sådan gikk det frem til nesset, Folk på dette kirkestevne


der, hvor elven bøyde av; lovet, og besvoret det,
her sto flommen over gresset at hver mann med all sin evne
op til sti og gjerdestav. skulle stå på Gudmunds rett.
Kirken lå så nær derved Prest og klokker likedan
over på den anden bredd; lovet ham å holde stand;
men av bro der var ei annet Knut ble snart så spak til mote,
enn en stump som drev i vannet. at han ga seg med det gode.

«Tør der noen vade over?» Og man har i disse egne


ropte i sin vånde Knut. fra den tid et munnhell hatt,
«Den som prøver det, jeg lover som i korthet kan betegne
Viumåsens beste stut!» Gudmund Storebingens kraft.
Men de svarte ham med spot: Er et arbeid tung og slemt,
«Rike Knut, du lover godt – har man straks den faste skjemt,
vade over, det kan ingen!» når man just får bukt med tingen:
«Jo, jeg kan,» sa Storebingen. «Jo, jeg kan,» sa Storebingen.
85
Johan Sebastian Welhaven

OrdForAlt7A-kap3.indd 85 11.01.2008 10:27:39


Lyrikk

Muntlig
80 a Les diktet «Råd for uråd» av Johan Sebastian
Welhaven. Ta for dere én strofe om gangen, og snakk
sammen om innholdet.
b Hvordan kan vi si at dette er et fortellende dikt?
c Hvor mange strofer består diktet av?
d Hvor mange verselinjer er det i hver strofe?
e Finn eksempler på enderim i diktet. Skriv rim-
mønsteret.

Muntlig
81 Dramatiser diktet «Råd for uråd».

Skriftlig
82 Velg én av oppgavene:
a Skriv diktet «Råd for uråd» om til en fortelling.
b Tenk deg at du er journalist. Skriv en nyhetsartik-
kel om hendelsen i diktet «Råd for uråd». Bruk pc
og sett inn bilder som passer til artikkelen. Skriv en
bildetekst og lag en spennende overskrift.
c Tenk deg at du kjenner Ingeborg godt. Du ringer
henne og får høre om hva som har skjedd. Skriv
dialogen mellom dere.
d Lag en tegneserie av diktet «Råd for uråd».

86

OrdForAlt7A-kap3.indd 86 11.01.2008 10:27:40


Lyrikk

Frøken Franzen
Frøken Franzen, frøken Franzen, eg er ikkje den du trur,
eg vil gjerne vera brudgom dersom du vil vera brur.
Frøken Franzen, eg er heime om du bankar på mi dør
kjem eg gjerne med min limousin, er gjerne din sjåfør.

Frøken Franzen, denne songen syng eg aller mest for deg.


Eg har sett deg mange gonger, men du kjenner ikkje meg.
Frøken Franzen, du er med i tusen TV-program
der dei talar kjapt og trygt og lett og stikk seg fram.

Gjev meg sjansen


Snille Frøken Franzen

Frøken Franzen, d’er `kje alltid like lett å vera her.


Når eg drøymer om eit anna land, sit du som dronning der.
Eg har blitt fortruleg ven med ein einsam banditt
som seier han skal ta meg dit om eg betalar litt.

Gjev meg sjansen


Snille Frøken Franzen

Frøken Franzen, frøken Franzen, her har du mitt liv.


Når du ikkje er på TV, treng du vel litt tidsfordriv.
Eg spør deg no høgtideleg om du vil bli min viv.
Når du ikkje er på TV, treng du vel litt tidsfordriv

Gjev meg sjansen


Snille Frøken Franzen
Stein Versto

87

OrdForAlt7A-kap3.indd 87 11.01.2008 10:27:40


Lyrikk

Skriftlig
83 a Les og lytt til sangen «Frøken Franzen».
b Hvor mange strofer består diktet av?
c Finn enderimene i hver av strofene.
d Sammenlikn innholdet i teksten med «Råd for
uråd». Hva er likt, og hva er forskjellig?

Fakta
• Dikt som forteller en historie, kaller vi fortellende dikt.
• I dag blir mye av den populære lyrikken framført til musikk som
viser og poplåter.

Egenvurdering
Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd

CF >> målene som står først i dette kapitlet, side 62. Ta for deg
ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som
står i målet. Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og
fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om
det er noe du må arbeide mer med.

Filosofisk hjørne
Kan vi lære noe av dikt?
88

OrdForAlt7A-kap3.indd 88 11.01.2008 10:27:40


Lyrikk

>
d
Ordsmie
? Y
8

Framføring av dikt
• Les diktet «Vårherres klinke-
kule» av Erik Bye på side 90,
og snakk sammen om hva
hver strofe handler om.
– Hva handler diktet egentlig
om? Finn temaet.
– Hva tror dere forfatteren
ønsker å fortelle med
denne visa?
• Gå sammen i grupper, og finn
en spennende måte å fram-
føre diktet på:
– korlesing
– stafettlesing av strofene
– solostemmer
– dramatisering
– dans
– lydkulisser
– musikk
– lysbilder
• Gruppene framfører diktet
for hverandre.

Fikk dere lyst til å invitere


andre? Gjør det.

89

OrdForAlt7A-kap3.indd 89 11.01.2008 10:27:41


Lyrikk

Vårherres klinkekule
Jeg drømte at Vårherre var en pode
med reven brok og skrubbsår på hver legg.
Jeg så ham klinke kule med vår klode
i muntre sprett mot universets vegg.

Han klinket, han var glad, og det var sommer


og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra hans lommer
for i Vårherres lommer er det plass.

Og klodene fikk danse, sveve, trille


til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet.
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!

Å, for en dag å fange sommerfugler!


Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler
og følte seg alene og fortapt.

Omsider kom han, trett som alle poder


når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han at han hadde mistet én.

«Den lille blå! Den minste av dem alle!»


Han lette under gress og sten og hekk.
«Og den som var så blank i solefallet!»
Men mørket kom, og kulen – den var vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte,


og marken lå der nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte.
Men jeg kan ikke minnes om han gråt.

Og vi som av den lille jord er båren


og tror at intet teller, uten den,
får drømme at Han leter mer i morgen
og håpe at han finner oss igjen.
Erik Bye
90

OrdForAlt7A-kap3.indd 90 11.01.2008 10:27:47


Kunsten å fortelle
> Hva er en god
CF>
fortelling?

OrdForAlt7A-kap4.indd 91 11.01.2008 10:28:35


Kunsten å fortelle

Mål
I kapitlet «Kunsten å fortelle» skal du lære:
• å fortelle en historie med innlevelse
• å skille muntlig fortelling fra andre muntlige
sjangrer
• å finne handlingsskjelettet i en historie
• å bygge ut et handlingsskjelett
• å bli en god lytter

Gi liv til bildene du har


inni deg!
Tusen og en natt
Tusen og en natt er en gammel arabisk eventyrsamling. Den
første historien forteller hvordan boka ble til.


For lenge, lenge siden levde en sultan som var så klok og
rettferdig at han var elsket av alle mennesker. Hans navn var
Shahryar, og han hadde en kone som han var svært glad i. En
gang ble sultanen sviktet av sin hustru, og det gjorde ham svært
bitter og ond. Han befalte storvesiren å slå hustruen i hjel.
Sultanen bestemte seg for å hevne seg på hele verden ved å
gifte seg med en ny, ung kvinne hver dag, for så å la henne drepe.
Storvesiren hadde selv to døtre som han var redd for at kongen
skulle drepe. Den eldste het Sheherazade, og hun var både klok
og vakker. Hun giftet seg med den onde sultanen for å prøve å få
han frisk på sinnet og på den måten befri de unge kvinnene fra
en grusom død.
Hver natt fortalte hun en del av et eventyr eller en historie, og
sultanen lot henne få leve til neste natt fordi han gjerne ville høre
fortsettelsen. På den måten berget Sheherazade livet med sin


fortellerkunst. Siden fikk sultanen skrevet ned alle historiene.
92

OrdForAlt7A-kap4.indd 92 11.01.2008 10:28:38


Kunsten å fortelle

Muntlig
84 a Husker du noen fortellinger som ble fortalt for deg
da du var liten?
b Hvem fortalte for deg?
c Prøv om du kan beskrive stemningen du opplevde i
fortellingsstunden.
d Hvorfor forteller vi hverandre historier?
e Hva er forskjellen på å bli fortalt for og bli lest for?
f Hva kjennetegner en god forteller?
g Tror du bøker og filmer har tatt over rollen som en
muntlig forteller?

93

OrdForAlt7A-kap4.indd 93 11.01.2008 10:28:39


Kunsten å fortelle

Muntlig
85 a Hva mener vi med å skape indre
bilder?
b Hvilke indre bilder dukker opp
i deg når du hører ordene:
– høst
– veps
– pepperkaker
– påske
– vann
Fortell om de indre bildene dine
på en levende og engasjerende
måte!

Muntlig
86 Du har mange indre bilder av
personer, steder og opplevelser. Gå
sammen to og to, og fortell hver-
andre om en person, et sted og
en spesiell opplevelse. Få fram de
indre bildene dine.

Muntlig
87 Gruppa setter seg sammen i en ring. Fortell om en
opplevelse du har hatt.
– Den gangen var jeg redd
– Min største tabbe
– Den beste presangen jeg har fått
Få de andre til å se for seg dine indre bilder. Du husker
kanskje lyder, lukter, farger og følelser.

94

OrdForAlt7A-kap4.indd 94 11.01.2008 10:28:39


Kunsten å fortelle

Muntlig
88 a Da du gikk i første klasse, hadde du kanskje med deg
ting hjemmefra som du fortalte om på skolen. Nå
skal du også ta med deg en gjenstand hjemmefra som
du skal dikte en historie om. Det kan for eksempel
være en gammel ting, et skrin, et kosedyr, en dåpslue
eller noe annet.
b Gå sammen i små grupper, vis fram gjenstanden din
og fortell den oppdiktede historien på en levende og
spennende måte.
Ha øyekontakt med tilhørerne, og vær en god
forteller!

95

OrdForAlt7A-kap4.indd 95 11.01.2008 10:28:45


Kunsten å fortelle

Muntlig
89 Gå sammen i små grupper, og lag en fortelling sammen.
Dere får bare lov til å si en setning hver. Hver setning
skal begynne med det siste ordet i setningen som ble
sagt før det ble din tur.
Eksempel:
Første elev: «Da jeg gikk forbi huset til fru Olsen, hørte
jeg et skrik.»
Neste elev: «Skriket kom fra det halvåpne vinduet i
kjelleren.»
Neste elev: «Kjelleren til fru Olsen …»
96

OrdForAlt7A-kap4.indd 96 11.01.2008 10:28:49


Kunsten å fortelle

Muntlig
90 Lag en fortellingsstafett.
Bruk stikkord som utgangspunkt for å lage en fortel-
ling. Del dere i grupper, og sett dere så i ring. En i
gruppa begynner med å gi et stikkord. Personen som
sitter ved siden av, griper fatt i stikkordet og begyn-
ner fortellingen. Neste person gir et nytt stikkord som
han sender videre. Den som mottar det nye stikkordet,
fortsetter fortellingen.
Eksempel:
– Første elev: Såpeboble
Neste elev: Det var en gang en liten gutt som satt på
en stein og blåste såpebobler.
– Neste elev: Båt
– Neste elev: I det fjerne kunne gutten se en stor
lastebåt som kom nærmere og nærmere. Han glemte
helt å blåse såpebobler og sprang inn til faren sin og
ba ham komme ut og se på den store båten som kom
inn fjorden.
– Neste elev: Hoggorm
– Neste elev: Bak steinen som gutten hadde sittet på, lå
en stor, feit hoggorm og solte seg …

97

OrdForAlt7A-kap4.indd 97 11.01.2008 10:28:50


Kunsten å fortelle

Muntlig
91 a I tekstene her får dere presentert tre miljøer. Velg
ett av stedene. Bruk noen minutter hver og skap
indre bilder av miljøet. Del de indre bildene med
hverandre.
b Hva kan skje på dette stedet? Gå sammen i grupper,
og lag en spennende historie sammen. En av dere
begynner å fortelle, nestemann fortsetter og så
videre.

– Det er mørkt og kaldt ute. Vinden uler, og snøen


samler seg i høye fonner foran inngangen til snø-
hulen. Det er trangt og kaldt der inne...

98

OrdForAlt7A-kap4.indd 98 11.01.2008 10:28:54


Kunsten å fortelle

– Palmene svaier i vinden. Hundrevis av palmer


omkranser den lille sydhavsøya. Det turkise havet
lokker mange til å bade...

– Kjelleren er mørk og fuktig. Lukten av gamle


poteter og epler stikker i nesen. En svak lysstripe
fra et lite kjellervindu gjør det mulig å se trappen.
De grå, ruglete murveggene er kalde...

99

OrdForAlt7A-kap4.indd 99 11.01.2008 10:28:55


Kunsten å fortelle

1 2 3

Muntlig
92 a Du skal lage en fortelling med utgangspunkt i tre
lapper.
På lapp nummer én skriver du forslag til en hoved-
person i en fortelling.
På lapp nummer to skriver du hvor handlingen i for-
tellingen skal foregå.
På lapp nummer tre skriver du forslag til en konflikt
som skal være med i fortellingen.
Alle legger lappene i tre esker. I den ene esken legger
dere forslagene til hovedperson, i den andre forsla-
gene til miljø og i den tredje forslagene til konflikt.
b Hver og en trekker en lapp fra hver eske. Nå har du
fått en hovedperson, et miljø og en konflikt som skal
være med i en fortelling. Bruk noen minutter på å se
for deg hovedpersonen og stedet der handlingen skal
foregå. Skap en spennende, morsom eller trist historie.
Fortell historien din.

Fakta
• Muntlig fortelling er den eldste sjangeren vi har.
• Når vi hører en fortelling, skaper vi indre bilder av personer
og miljø. Disse bildene kan være forskjellige fra menneske til
menneske.
• For å bli en god forteller, må du fortelle om de indre bildene
dine så levende som mulig.
100 • En god forteller må være engasjert og kunne skape spenning og
stemning.

OrdForAlt7A-kap4.indd 100 11.01.2008 10:28:56


Kunsten å fortelle

Kunsten å lytte
Si meg – hva
bruker han det døve øret
til?
Det døve øret?
Ja, det døve øret.
Nåh – DET DØVE ØRET, det
bruker han
til å høre med.
Jan Erik Vold

Momo


Det lille Momo kunne bedre enn noen annen, det var å lytte. Men
hva er det som er spesielt med det, vil kanskje mange lesere si,
lytte – det kan alle!
Men det er feil: Bare få mennesker kan virkelig kunsten å lytte.
Og når det gjaldt Momo, var evnen til å lytte noe helt utenom
det vanlige. Hun kunne lytte slik at dumme mennesker plutselig
utviklet de skarpsindigste tanker. Ikke fordi hun så eller spurte
om noe spesielt som kunne pense andre inn i
bestemte tankebaner. Nei, hun bare satt der og
lyttet, oppmerksomt og med all sin evne til å
leve seg inn i det som ble sagt.
Samtidig så hun på den andre med de store,
mørke øynene sine, og den som snakket,
merket med ett hvordan det dukket frem
tanker i han eller henne som en aldri ville ha
trodd seg i stand til å tenke.
Hun kunne lytte slik at mennesker
som var usikre eller ikke særlig rådsnare,
plutselig visste på en prikk hva de
ville. Eller slik at de forknytte med ett
følte seg frie og modige. Eller slik at
ulykkelige og nedtrykte ble glade
og fulle av håp. Og dersom
101

OrdForAlt7A-kap4.indd 101 11.01.2008 10:28:57


Kunsten å fortelle

en eller annen mente at livet hans var bortkastet og nytteløst,


at han bare var en blant millioner, en som ikke spilte noen rolle
i den store sammenhengen og som kunne erstattes like lett og
smertefritt som en rusten skrue i en maskin – og han gikk og
fortalte lille Momo alt dette – da ble det på en forunderlig måte
klart for han allerede mens han snakket, at han tok grundig feil,
og at han med alle sine feil og lyter likevel var et enestående
individ, og derfor også var viktig her i verden på sin egen
spesielle måte.


Slik kunne Momo lytte!
Michael Ende

Skriftlig
93 a Les tekstutdraget fra Momo av Michael Ende.
b På hvilken måte er Momo en god lytter?
c Hva kjennetegner en god lytter? Skriv minst tre
forslag.

Muntlig
94 a Gå sammen to og to.
En av dere forteller om en film, en
bok eller en spesiell opplevelse.
Den andre skal lytte til fortellingen
på forskjellige måter:
Du skal først vise at du er uinteres-
sert i det som blir fortalt ved å:
– skrive eller tegne
– se et annet sted
– avbryte og spørre om andre
ting

102

OrdForAlt7A-kap4.indd 102 11.01.2008 10:28:58


Kunsten å fortelle

Så skal du vise at du er interessert ved å:


– ha øye kontakt
– nikke og smile
– kommentere og stille spørsmål til det som blir
fortalt
b Bytt roller.
c Snakk sammen om hvordan dere opplevde de to for-
skjellige situasjonene.

Skriftlig
95 Skriv minst to begrunnelser som støtter påstanden: «En
god lytter er med på å skape fortellingen.»

Fakta
• Når du lytter til hva andre forteller, må du konsentrere deg og
ikke tenke på andre ting.
• Å være en god lytter kan du vise ved å gi positiv respons på det
som blir fortalt gjennom:
– øyekontakt
– kroppsspråk
– kommentarer og spørsmål

103

OrdForAlt7A-kap4.indd 103 11.01.2008 10:28:58


Kunsten å fortelle

Du forteller!
Fortellingen om Urashima Taro
For lenge, lenge siden, i en liten landsby ved havet, bodde det en ung fisker
som het Urashima Taro. Hver dag dro han ut på fiske, om det var godt eller
dårlig vær, for han holdt liv i sine gamle foreldre ved å selge fisken han fikk.
En dag satte Taro til havs i den lille båten sin som vanlig. Det var en
stormfull dag. Den sterke nordavinden blåste, og sjøen gikk høyt. Selv om han
arbeidet hardt, fikk han nesten ingenting. Likevel ble Taro ute i båten sin til
kvelden. Men alt han hadde i kurven sin da dagen var over, var tre små fisk.
Mismodig trakk Taro båten opp på stranden og begynte å gå hjemover.
På veien så han mange landsbybarn som hadde samlet seg rundt noe på
stranden. De ropte og støyet og pirket borti noe med pinner. Taro lurte på hva
de lekte med, og gikk bort for å se. Det var en nydelig liten skilpadde med et
skall som skinte i fem forskjellige farger. Barna plaget den. Noen dunket på
skallet, og andre prøvde å velte den.
«Ikke gjør det,» sa Taro. «La den være.»
Men barna brydde seg ikke om hva han sa. De begynte å slå det stakkars
dyret enda hardere. Men da Taro ville gi dem de tre fiskene i bytte for
skilpadden, gikk barna med på å la den være.

104

OrdForAlt7A-kap4.indd 104 11.01.2008 10:28:58


Kunsten å fortelle
Taro satte skilpadden forsiktig ned ved vannkanten. «Gå nå pent hjem.
Ikke kom tilbake hit, for de slemme barna kan få tak i deg igjen,» sa Taro.
Skilpadden svømte ut i vannet og kikket tilbake på Taro igjen og igjen,
som om den ville takke ham. Til slutt forsvant den under bølgene.
Taro dro hjem med tom kurv.
Neste dag var det storm på havet igjen. Men Taro dro ut for å fiske, fast
bestemt på å fylle kurven sin. Ved middagstid var kurven tom. Og om kvelden
var den fremdeles tom. Han hadde ikke klart å ta en eneste fisk hele dagen.
Før han endelig ga opp, kastet han ut lina enda en gang, mens han tenkte
at dette var siste forsøk for i dag. Plutselig rykket det hardt i lina hans, og
stangen bøyde seg nesten dobbelt. Taro dro i lina av all sin kraft. Mens han
dro, så han noe som skinte for enden av lina. Det ble mer og mer strålende,
og til slutt dukket det opp en nydelig ung jente fra bølgene, fulgt av en
kjempestor skilpadde.
Den unge jenta snakket vennlig til Taro, som var
målløs av overraskelse. «Jeg er den lille skilpadden
som du reddet i går. I virkeligheten er jeg datter
av Havets konge. I dag er jeg kommet for å takke

105

OrdForAlt7A-kap4.indd 105 11.01.2008 10:29:03


Kunsten å fortelle

for din godhet og invitere deg til min fars slott under havet. Min far, kongen,
ønsker å hilse på deg. Vær så snill å bli med meg.» […]
«Lukk øynene og hold deg fast,» sa prinsessen til Taro.
Taro tok et fast grep på ryggen til skilpadden og lukket øynene sånn som
prinsessen hadde sagt. Det virket som om de reiste gjennom
en jungel av tang og tare. Taro kjente den vaiende tangen
rundt seg.
Endelig sa prinsessen: «Nå kan du åpne øynene.»
Da Taro åpnet øynene, var det ikke lenger mørkt, og
der, foran ham, sto et staselig slott og strålte med
et merkelig lys. Da prinsessen og Taro kom opp
til porten, åpnet dørene seg, og en mengde fisk i
forskjellige former og farger kom svømmende ut.
Prinsessen førte Taro gjennom porten.
Havets konge tok varmt imot Taro og takket ham for at
han hadde reddet datteren hans. Snart dekket de på til en
herlig fest for å ønske Taro velkommen.
Havets konge sa til Taro: «Nå som du har kommet
til verden under havet, tilhører du ikke lenger

106

OrdForAlt7A-kap4.indd 106 11.01.2008 10:29:08


Kunsten å fortelle

menneskenes verden. Du tilhører vår verden. Gift deg med min datter og bli
her, og du skal leve lykkelig alle dine dager.»
Taro var fjetret av den vidunderlige verden under havet. Han glemte alt
om foreldrene sine, fisket og livet over havet, og gikk med på å bli. Nå ble
banketten til en bryllupsfest. Flere retter ble brakt inn. Musikken og dansen
ble lystigere, og festen fortsatte lenge.
Slik gikk det tre lykkelige år for Taro i kongeriket under havet. Alt var som
en skjønn drøm. Men en dag tok prinsessen Taro med inn i et rom som han
aldri hadde sett før.
Rommet hadde fire vinduer, ett på hver side. Da Taro åpnet vinduet
på østsiden, var det vår ute. Kirsebærtrærne var i full blomst, og fuglene
sang muntert. Da han åpnet vinduet mot sør, var det sommer. Alle slags
blomster hadde sprunget ut, og sikadene sang. Utenfor
vestvinduet var det høst. Bladene skiftet farge, og
de hørte hjortenes stemmer. Nordvinduet viste
Taro fødelandsbyen hans om vinteren. Der var det
gamle huset hans og havet hvor han pleide å fiske.

107

OrdForAlt7A-kap4.indd 107 11.01.2008 10:29:12


Kunsten å fortelle

Det snødde kraftig, og nordavinden blåste.


Plutselig husket Taro sine gamle foreldre og livet
over havet. Han ble grepet av hjemlengsel. Taro ville
tilbake. «Jeg har vært meget lykkelig her,» sa han til
prinsessen, «men jeg vil gjerne hjem nå.»
Først prøvde prinsessen å få ham fra det. Men da
hun så at Taro hadde bestemt seg, ga hun ham et nydelig
skrin og sa: «Ta dette skrinet med deg. Dette er et magisk skrin.
Så lenge du beholder det, får vi kanskje se hverandre igjen. Men
husk at du aldri, aldri må åpne skrinet.»
Taro tok imot skrinet. Den kjempestore skilpadden som hadde brakt ham
til slottet, sto ved porten, klar til å bringe ham tilbake til den gamle landsbyen
hans.
Stranden var den samme som alltid. Men husene virket annerledes. Det
gjorde menneskene også. Taro følte seg ille til mote. Han skyndte seg til det
stedet hvor huset hans hadde stått. Til sin store forskrekkelse oppdaget han at
huset ikke var der lenger.
Han gikk bortover til han traff en gammel mann som han ikke kjente igjen.
«Vet du hva som skjedde med huset til Urashima Taro som sto der borte før?»
spurte han.
«Urashima Taro?» gjentok den gamle mannen. «Å ja,» sa han etter en lang
stund, «ja, jeg har hørt om ham. For tre hundre år siden var det en ung mann
med det navnet som bodde her i landsbyen. Men en dag dro han ut på havet
og kom aldri tilbake. Folk sier at han må ha dratt til kongeriket under havet.»
For tre hundre år siden! Taro ble rystet over å høre dette. Forvirret begynte
han å gå nedover mot stranden. Der satte han seg ned i sanden helt alene og

108

OrdForAlt7A-kap4.indd 108 11.01.2008 10:29:17


Kunsten å fortelle

falt i dype tanker. Hvordan kunne han ha vært så lenge borte? Han hadde
vært i kongeriket under havet bare tre år. Han kunne ikke forstå det. Ikke
visste han hva han skulle gjøre heller. Øynene hans falt på skrinet som
prinsessen hadde gitt ham. Taro glemte hva hun hadde sagt og åpnet
skrinet.
Tre tynne røyksøyler kom flytende opp fra skrinet. Og i neste øyeblikk
var ikke Taro lenger en ung fisker. Han var blitt til en gammel, gammel
mann med rynket hud og langt, hvitt skjegg.
Shiro Tokita

109

OrdForAlt7A-kap4.indd 109 11.01.2008 10:29:22


Kunsten å fortelle

fisker skilpadde bryllup fire rom skrin gammel mann

Muntlig
96 a Gå sammen to og to, og les det japanske eventyret
«Fortellingen om Urashima Taro».
b På tidslinjen over har vi satt opp noen stikkord
fra eventyret. Disse stikkordene utgjør handlings-
skjelettet i historien. Nå skal hver av dere bruke ett
minutt på å gjenfortelle historien med egne ord.
Ta utgangspunkt i handlingsskjelettet.
c Snakk sammen om hva dere måtte utelate i historien.
d En av dere skal stille spørsmål for å få mest mulig
informasjon om Taro, prinsessen og Havets konge.
Den av dere som svarer, må beskrive personen slik
du tror han eller hun ser ut.
Bytt på å være intervjuer og intervjuobjekt.
Her er forslag til spørsmål:
– Hvordan ser personen ut?
– Hvor gammel er personen?
– Hva slags klær har personen på seg?
– Har personen familie?
e Lag et intervju og spør hvorfor personene handlet
som de gjorde.
Her er forslag til spørsmål:
– Hvorfor lokket prinsessen Taro?
– Hvorfor ble Taro med prinsessen til havets slott?
– Hvorfor ønsket Havets konge at Taro skulle gifte
seg med datteren hans?

110

OrdForAlt7A-kap4.indd 110 11.01.2008 10:29:27


Kunsten å fortelle

Skriftlig
97 Tegn en enkel skisse eller et kart som illustrerer de for-
skjellige miljøene i eventyret:
– landsbyen
– stranden
– havets bunn

Skriftlig
98 Velg én av oppgavene under:
– Tenk deg at du er Taro. Skriv historien slik du
opplever den, og bruk jeg-form.
– Tenk deg at du er journalist. Skriv en nyhets-
reportasje om hendelsen i det japanske eventyret.
– Skriv eventyret om til et skuespill. Lag replikker og
sceneanvisninger.

Muntlig
99 Dramatiser eventyret om Taro.

Havfruen


For veldig lenge siden bodde det en gang to samer på Sjalimeøya
(i munningen av Pazretskij/Pasvikelva). Begge samene var
dyktige jegere og erfarne fiskere. En dag de skulle dra ut for å
jakte, gikk de langs stranda og småpratet. Plutselig fikk de øye på
en kvinne som satt på en stein ute i vannet og gredde det lange
håret sitt.
Den ene samen ble så forskrekket at han ville skyte henne.
Den andre stoppet han og utbrøt: «Ikke skyt! Det er en havfrue.»
Den første samen brydde seg ikke om hva kameraten sa og ville
absolutt skyte havfruen. Da ropte den andre: «Kvinne, pass deg,
ellers blir du skutt!» Havfruen hørte advarselen og hoppet fra
111

OrdForAlt7A-kap4.indd 111 11.01.2008 10:29:28


Kunsten å fortelle

steinen og ned i vannet. Før hun forsvant ned i dypet, ropte hun
tilbake: «Du, snille mann som advarte meg, kom hit i morgen til
samme tid. Du, slemme mann som ville drepe meg, skal komme
til å drukne på stedet der du drikker vann!» Samen som ville
skyte henne, hørte hva hun sa og tenkte for seg selv: «Å nei, du
havfrue, så dum skal jeg ikke være at jeg vil drikke vann fra noen
elv eller innsjø.»
De to samene snakket litt sammen før de ble enige om å skille
lag for å jakte hver for seg. Etter en tid ble samen som ville skyte,
tørst og bøyde seg for å drikke vann fra en liten bekk. Ett eller
annet skjedde, og han ramlet ned i bekken med ansiktet under
vann, og der druknet han.
Da han neste dag ikke var kommet til avtalt sted hvor de skulle
møtes, begynte kameraten å bli redd at noe var hendt og begynte
å lete etter ham. Om litt fant han samen druknet i bekken. Han
gikk for å samle never som han pakket rundt den døde kameraten
og begravde han i myra.
Plutselig kom han til å tenke på hva havfruen hadde sagt. Han
gikk mot stranda, men på stien møtte han en svart rev som han
drepte, flådde, og så tok han skinnet med seg. Snart kom han til
stranda, speidet ut over vannet, men så ingen ting. Han ventet
112

OrdForAlt7A-kap4.indd 112 11.01.2008 10:29:29


Kunsten å fortelle

både lenge og vel før han hørte en stemme som ropte fra et sted
ute på vannet: «Er du kommet, du som jeg venter på?» Samen
skjønte det var ham hun mente og svarte:« Ja, jeg er kommet!»
Det var havfruen som ropte, og så ba hun ham å komme helt
ned til vannkanten. Samen gjorde som hun sa, og nå fikk han så
mye sølv og gull at han kunne leve herrens glade dager resten
av livet. Kanskje startet han med egen kjøpmannsvirksomhet på


Sjalimeøya også.
Samisk sagn

Dronning Mayas drøm


En gang for lenge siden var det en konge og en dronning som
ikke hadde noen barn.
Kong Shuddhodana regjerte over shakya-folket i et lite land i
India, og de hadde alt de bare kunne ønske seg ellers – men barn
hadde de ikke.
«Hadde jeg bare hatt en sønn som kunne overta riket etter
meg når jeg blir gammel,» tenkte kongen.
Så var det ei natt at dronning Maya hadde en underlig drøm.
Hun syntes at fire engler kom og løftet henne opp og fløy
bort med henne. De satte henne varsomt ned oppe på et fjell,
der alt var så vidunderlig vakkert. Hun sto ute på ei eng fylt
av de skjønneste blomster. Lufta var søt som honning av all
blomsterduften, og enga var omgitt av trær der fuglene kvitret og
sang.
Plutselig knaket det i buskene, og der kom en kjempestor hvit
elefant ut på enga. Maya ble forskrekket, men elefanten var så
rolig og hadde så snille øyne at hun skjønte at den ikke ville gjøre
henne noe vondt. Langsomt kom den praktfulle elefanten bort
mot henne, bøyde seg for henne og hilste så vakkert at hun ikke
var det minste redd lenger. Så ble den med ett mindre og mindre,
og som ved et trylleslag forsvant den – rett inn i magen til Maya!
Da Maya våknet, fortalte hun drømmen sin til kongen.
«Det var en rar drøm,» sa han. «Kanskje vi skulle spørre
vismennene hva de mener om den?»
Og så ble alle vismennene i riket bedt om å komme til slottet,
og dronningen fortalte dem hva hun hadde drømt.
Vismennene stakk hodene sammen og mumlet. Så gikk den
eldste av dem fram for kongen og dronningen, bøyde seg og sa:
113

OrdForAlt7A-kap4.indd 113 11.01.2008 10:29:30


Kunsten å fortelle

«Denne drømmen er et godt varsel. Den varsler at dronningen


kommer til å få en sønn!»
Kongen og dronningen så på hverandre og smilte. Skulle
de endelig få et barn, det som de ønsket seg mest av alt her i
verden?
«Men det følger en spådom med denne drømmen,» fortsatte
vismannen. «Hvis prinsen blir boende på slottet, kommer han til
å bli en mektig konge som skal herske over et veldig rike. Men
hvis han drar ut i verden og får se at mennesker blir syke, at de
blir gamle og dør, kommer han til å bli en stor vismann, en våken


mester, som skal hjelpe alle mennesker!»
Kåre A. Lie

Muntlig
100 a Les de to fortellingene
på side 111 og 114.
b Finn handlings-
skjelettet i hver av
fortellingene, og skriv
hendelsene inn på en
tidslinje.
c Skap indre bilder av
personer, dyr, steder
og hendelser. Bruk
handlingsskjelettet og
fortell historiene på
din egen måte. Del
de indre bildene dine
med tilhørerne når du
forteller.

114

OrdForAlt7A-kap4.indd 114 11.01.2008 10:29:30


Kunsten å fortelle

d Les inn fortellingen din på en lydfil, og vurder deg


selv:
– Fortalte du historien på en levende og spennende
måte?
– Varierte du stemmen din?
– Hadde du lagt inn pauser?
– Greide du å leve deg inn i handlingen?
– Fikk du med poenget?

Fakta
• Muntlige fortellinger har gjerne et poeng. Poenget kan være noe
uvanlig, overraskende, merkelig, skremmende eller morsomt.
• Muntlige fortellinger er som oftest bygd opp kronologisk. Det
betyr at handlingen blir fortalt i den rekkefølgen den har skjedd.
• Når du skal gjenfortelle en historie, er det viktig at du først
finner handlingsskjelettet. Deretter må du skape dine egne indre
bilder av personene og miljøet og bygge ut fortellingen.

Egenvurdering
Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd

CF>> målene som står først i dette kapitlet, side 92. Ta for deg
ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som
står i målet. Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og
fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om
det er noe du må arbeide mer med.

Filosofisk hjørne
Hvorfor forteller vi hverandre historier?
115

OrdForAlt7A-kap4.indd 115 11.01.2008 10:29:32


Kunsten å fortelle

>
d
Ordsmie
? Y
8

Fortellingsstund for de yngste elevene på skolen


• Velg et eventyr, en myte, en fabel eller et sagn som du har
lyst til å fortelle for de små.
• Bruk det du har lært om fortellerkunst, og øv deg på å
fortelle historien på en engasjerende og spennende måte.
• Skap stemning i fortellerrommet. Her får dere noen for-
slag:
– Fortelleren sitter i en «fortellerstol».
– Tilhørerne sitter i ring på gulvet.
– Begynn og avslutt fortellerstunden med musikkinnslag.
• Lag en fin invitasjon.

116

OrdForAlt7A-kap4.indd 116 11.01.2008 10:29:33


Si hva du mener!
> Hvordan kan vi
CF>
påvirke andre?

OrdForAlt7A-kap5.indd 117 11.01.2008 10:31:06


Si hva du mener!

Mål
I kapitlet «Si hva du mener!» skal du lære:
• å forstå forskjellen mellom fakta og påstand
• å begrunne påstandene eller meningene dine

Fakta eller påstand?

Muntlig
101 a Hva mener vi med en påstand?
b Hva er forskjellen mellom fakta og påstand?
c Lag fem faktasetninger om hjemstedet deres.
d Lag fem påstander om hjemstedet deres.
118

OrdForAlt7A-kap5.indd 118 11.01.2008 10:31:14


Si hva du mener!

Muntlig
102 Gå sammen to og to, og snakk sammen om hvilke av
setningene under som er påstander, og hvilke som er
faktasetninger:
– Lottomillionærer er ikke som andre millionærer.
– Det er viktig å sortere spesialavfall.
– Jostein Gaarder har skrevet Sofies verden.
– Hunder er snille.
– Det er ikke bra å se for mye på tv.
– Tv gir oss nyttig informasjon.
– Glomma er Norges lengste elv.
– Reykjavik er hovedstaden på Island.
– Det er ikke sunt å spise godteri hver dag.

Skriftlig
103 Skriv tre faktaopplysninger og
tre påstander om hvert emne under:
– familien din
– landet ditt
– skolen
– deg selv
– statsministeren

Jeg påstår at
Hellas er det beste landet å
bo i. Det er et faktum at Aten
er hovedstaden i Hellas.

119

OrdForAlt7A-kap5.indd 119 11.01.2008 10:31:16


Si hva du mener!

Barn chatter Biler Tokyo er


på nettet for å forurenser miljøet. hovedstaden i Japan.
bli populære.

Vi får melk
Pizza er godt. Barn vet selv fra kuer.
best når de
skal legge seg.

Skriftlig
104 a Skriv de replikkene over som du mener er påstander.
b Skriv de replikkene over som du mener er fakta.

Skriftlig
105 a Skriv fem faktasetninger
ninger
om frosker. Tenk deg at
teksten din skal ståå i et
leksikon.
Eksempel: Rompetrolltroll
utvikles i befruktede
de
froskeegg.
b Skriv fem setninger
er
om samme emnet,
men denne gangen n
kommer du med
påstander om
frosker.
Eksempel:
Frosker er ekle.

120

OrdForAlt7A-kap5.indd 120 11.01.2008 10:31:17


Si hva du mener!

HE>A7:G;did/E€aG³YV]a
Europas mest
populære
<dYe€h`Z

Foto: Scanpix

:`iZ![g^h`d\cVijga^\

Endelig en ost Med Sa


msungs
dvd-kam
som både du og du spille
inn, red
igere og
era kan
filmen d
hjertet ditt elsker! irekte i
kamera
b renne
et .

Rolex Yacht-Master er utstyrt med en urskive


Piel de Sapo som kan dreies i begge retninger.
Dette er en spesiell melon som er søt,
aromatisk og veldig saftig – alene,
til spekeskinke og i fruktsalat. Oppbevares
i romtemperatur. Vi henter Piel de Sapo Vi henter Piel de Sapo fra Spania på
fra Spania på sommeren og Brasil når det
er vinter her. Inneholder veldig lite kalorier sommeren og fra Brasil når det er
selvom den er kjempesøt! vinter her.
sk og n aturlig!
Ekte, fri

Sykkelsko og
SPD-pedaler gir deg 121
optimal kraft i hvert tråkk.

OrdForAlt7A-kap5.indd 121 11.01.2008 10:31:22


Si hva du mener!

Skriftlig
106 a Les utdragene på side 121 som er hentet fra ulike
reklameannonser.
Lag to kolonner i skriveboka di. I den ene kolonnen
skriver du faktaopplysningene. I den andre kolon-
nen skriver du påstandene.
b Lag flere påstander til hvert av produktene.

Min beste ferie


Før denne påsken begynte, var jeg kjempeskuffet fordi familien
min ikke skulle på en «fancy» utenlandsreise eller på en koselig
hytte på fjellet. Men påsken ble minnerik og annerledes.

Det viste seg å bli den aller beste påsken jeg noen gang har
opplevd, enda jeg bare har vært hjemme. Den beste fordi jeg har
lært noe om andre mennesker og fordi jeg har brydd meg. I løpet
av påskeuken har jeg fått gode venner i Zambia. Organisasjonen
jeg er med i, Edusport, inviterte nemlig et zambisk guttelag fra
Lusaka i ti dager for å spille fotballturnering. Vi samlet inn penger
på forhånd ved å selge lodd, så disse fattige guttene kunne
få komme og oppleve noe annet. I løpet av uken var jeg og
venninnen min med dem hele tiden. Det var utrolig gøy.
Zambia er et fattig afrikansk land. Gjennomsnittlig levealder er
42 år, og de aller fleste av ungdommene under 18 år har mistet
en eller begge foreldrene av aids. Da mine nye venner først
ankom Norge, ble de nok veldig sjokkert over hvordan vi har det
her. Vi får alt vi vil ha av foreldrene våre, og de aller fleste av oss
har mer enn nok av alt. Vi får gratis utdannelse, mat hver dag,
strøm, klær og selvfølgelig kjærlighet fra mennesker som bryr
seg om oss. Tenk deg at du ikke har særlig mye av dette. Du har
kjærlighet og håp, men ikke stort mer. Du er kanskje så heldig at
du får gå litt på skole, men sjansen for dette er ikke særlig stor.
For rundt 900 norske kroner hvert år får en zambisk gutt eller
jente et helt års skolegang, dvs. 75 kroner i måneden, 2,50 kroner
dagen. Men skolegang er en «luksus» mange i Zambia rett og
slett ikke har råd til!
Da jeg fortalte dem at mange ungdommer i Norge skulker
skolen, sjelden gjør lekser og kommer uforberedt til timene,
122

OrdForAlt7A-kap5.indd 122 11.01.2008 10:31:27


Si hva du mener!

trodde de nesten ikke på meg. For disse er nemlig skolen det


viktigste i livet og en sjanse til å unnslippe et liv i ekstrem
fattigdom. De studerer hardt og flittig. Ofte har de yngre søsken å
passe på etter skolen og lang skolevei, men de gir ikke opp. Alle
har nemlig håp. De har håp om en bedre framtid. Håp om at livet
skal bli bedre.
Mens ungdommene i Zambia håper å få gå på skolen og håper
at de kanskje skal klare å få en utdannelse, håper vi i Norge på at
vi får tilbringe tre uker i Spania i sommerferien, eller at vi får en
bil til 18-årsdagen. Hvis vi alle bare kunne bry oss litt mer, ville
verden blitt så mye bedre. Vi må våkne opp og hjelpe andre på
vår egen alder. Først da kan verden bli et bedre sted å leve. Det


har jeg lært i ferien …
Kamilla A. Willix (15)

123

OrdForAlt7A-kap5.indd 123 11.01.2008 10:31:28


Si hva du mener!

Skriftlig
107 a Les leserbrevet «Min beste ferie».
b Skriv faktaopplysningene du finner i teksten.
c Skriv påstandene du finner i teksten.
d Hva kjennetegner en påstand?
e Hva kjennetegner fakta?

Skriftlig
108 a Skriv et svar på leserbrevet til Kamilla.
b Sett en rød strek under faktaopplysningene i leser-
brevet ditt og en blå strek under påstandene dine.

Fakta
• Fakta er korrekte opplysninger som vi kan kontrollere.
• Påstander er meninger om en sak og behøver ikke være
korrekte eller sanne.
124

OrdForAlt7A-kap5.indd 124 11.01.2008 10:31:30


Si hva du mener!

Gode begrunnelser
påvirker!
Å seie det ein vil
Ein skulle tru
at ein kan seie
det ein vil.
Men stundom
er tunga lamen
og rar
og orda vil ikkje
sleppe tunga
men tar med seg
tunga og går
og så sit ein der
og er så sår
der tunga var.
Erling Indreeide

Muntlig
109 a Les diktet «Å seie det ein vil» av Erling Indreeide,
og snakk sammen om hva diktet handler om.
b Hvorfor kan det av og til være vanskelig å ta ordet i
en gruppe?
c Hvorfor lar vi oss ofte imponere av dem som alltid
tar ordet? Har ikke alle like mye fornuftig å si i en
diskusjon?
d Hvorfor er det viktig å skaffe seg kunnskap om et
emne før vi går inn i en diskusjon?
e Hvordan skaffer vi oss kunnskap?

125

OrdForAlt7A-kap5.indd 125 11.01.2008 10:31:34


Si hva du mener!

Påstand: «Ahmed er en god venn»


Begrunnelser som støtter påstanden
over:
– Ahmed er en god venn fordi han er
ærlig.
– Ahmed er en god venn fordi han
forsvarer meg når noen erter meg.
– Ahmed er en god venn fordi han
hjelper meg med lekser.

Skriftlig
110 a Les begrunnelsene over. Hvilket nøkkelord går igjen
i hver begrunnelse?
b Lag flere begrunnelser som støtter påstanden om at
Ahmed er en god venn.
c Les begrunnelsene for hverandre, og snakk sammen
om hvilke begrunnelser dere mener er best. Begrunn
meningene deres.

Skriftlig
111 a Skriv flere begrunnelser du kommer på som støtter
påstanden: «Elever bør gjøre lekser på skolen».
Eksempel: Elevene bør gjøre lekser på skolen fordi
da får de god hjelp.
b Skriv tre begrunnelser som viser at du uenig i
påstanden over.
c Hvilken av begrunnelsene dine i oppgave a og b
syns du er den beste? Begrunn svaret ditt.

126

OrdForAlt7A-kap5.indd 126 11.01.2008 10:31:34


Si hva du mener!

Skriftlig
112 a Skriv minst tre begrunnelser der du prøver å over-
bevise mottakeren om påstanden: «Lærere må bli
strengere».
b Skriv tre begrunnelser som viser at du er uenig i
påstanden.

Skriftlig
113 a Skriv en tekst som begynner med påstanden: «Det er
bortkastede penger å kjøpe merkeklær!»
– Begynn med tre begrunnelser som støtter på-
standen over.
– Ta for deg hver begrunnelse og utdyp nærmere.
Kom gjerne med eksempler fra egne opplevelser.

La barn være barn


Enkelte fotballtrenere og foreldre burde fått rødt kort for
tvilsomme holdninger, sier førsteamanuensis Olav Garsjø ved
Barnevernspedagogstudiet i Oslo.

Kjersti T. Morstøl


Ved starten på Norway Cup vil Garsjø ha en debatt om
barnefotballen og holdningene til det å vinne. Han tenker ikke på
barnas holdninger, men på lagledernes, trenernes og foreldrenes
holdninger.
– Dessverre har vi enkelte overambisiøse trenere i
40-årsalderen som går rundt med en Drillo i magen. De gjør
barnefotballen til voksenfotball, sier Garsjø.
Han er opptatt av at hans kritikk ikke skal ramme Norway
Cup-arrangørene eller Fotballforbundet, men han mener det
er nødvendig å følge med de voksne også under et så stort
arrangement.

127

OrdForAlt7A-kap5.indd 127 11.01.2008 10:31:39


Si hva du mener!

– Mange unger opplever å få knust selvbildet og lagt


fotballdrømmene i grus fordi trenerne tar spillet for alvorlig i de
yngste aldersgruppene, sier Garsjø.
– Men unger har vel godt av å oppleve motgang, å lære å tape?
– Det er jeg enig i. Det er greit at barna lærer at verden er
brutal gjennom fotballen. Men ambisiøse trenere trenger ikke å
framskynde dette. La barna få være barn så lenge som mulig, sier
Garsjø. Han mener at trenerne må være ærlige overfor ungene.
De kan ikke si at det er viktigere å delta enn å vinne, dersom
de samtidig bare bruker de beste spillerne på laget.
– Intensjonen om spilleglede må tas på alvor. Topping av lag,
det vil si å alltid bruke de beste, er en uting på de yngste lagene.
Fokus må ligge på aktivitet og ikke på resultatet, sier Garsjø.
– Men når det står uavgjort i en kamp, er det jo naturlig å satse
på de beste?
– Rettferdighetssansen hos barn er stor. De vil godta at alle
skal spille like mye, selv om de risikerer å tape. Det er dette
som er skillet mellom barneidretten og toppidretten. All ære til
de trenerne som lar «tjukken» få spille like mye som den beste
spilleren, uten at det her er snakk om millimeterrettferdighet, sier
Garsjø.
Han mener de største heltene i Norway Cup er de som står på
sidelinjen. Guttene og jentene som ikke får spille kamper, men
som fortsetter å spille fotball.
– Mange av disse oppdager i 14–15-årsalderen at de ikke er
gode nok. Men da oppdager de det selv. Dette skal ikke trenerne,
laglederne og foreldrene fortelle dem på et arrangement som


Norway Cup, sier Garsjø.

Skriftlig
114 a Les artikkelen «La barn være barn» og finn på-
standene i teksten.
b Hvilke argumenter eller begrunnelser bruker
artikkelforfatteren?

128

OrdForAlt7A-kap5.indd 128 11.01.2008 10:31:39


Si hva du mener!

Skriftlig
115 a Er du enig med påstandene til forfatteren av artikke-
len «La barn være barn»? Skriv en tekst der du gir
uttrykk for din mening. Bruk gjerne eksempler som
du har opplevd eller hørt om. Som avslutning på
teksten din kan du komme med forslag til hvordan
du syns barneidrett skal drives.
b Lag en fengende tittel. Les teksten din for noen, eller
send den til det lokale idrettslagets klubbavis!

Muntlig
116 Diskuter en eller flere av påstandene under:
– «Mange overambisiøse trenere gjør barnefotball til
voksenfotball.»
– «Mange unger opplever å få knust selvbildet og lagt
fotballdrømmene i grus fordi trenerne tar spillet for
alvorlig i de yngste aldersgruppene.»
– «Topping av lag, det vil si å bruke de beste, er en
uting på de yngste lagene.»

Muntlig
117 Gå sammen i grupper og diskuter påstanden:
Elever fra og med 5. trinn bør få karakterer.

129

OrdForAlt7A-kap5.indd 129 11.01.2008 10:31:39


Si hva du mener!

Skriftlig
118 Skriv en sakprosatekst om påstanden «Elever fra og
med 5. trinn bør få karakterer».
– La påstanden være tittelen på oppgaven din.
– Begynn teksten med en innledning der du forteller
hva du skal skrive om.
– I hoveddelen tar du for deg begrunnelsene som kom
fram under diskusjonen, både de som var for, og
de som var mot påstanden. Din mening skal ikke
komme fram i hoveddelen.
– I avslutningen oppsummerer du diskusjonen og
kommer med dine egne meninger.

130

OrdForAlt7A-kap5.indd 130 11.01.2008 10:31:41


Si hva du mener!

Skriftlig
119 Skriv en artikkel om hvordan det er å vokse opp for
barn på hjemstedet ditt. Tenk deg at artikkelen skal
stå i lokalavisen.
Få med både positive og negative sider ved oppvekst-
miljøet. Bruk eksempler som viser det du mener. Kom
gjerne med forslag til tiltak eller forandringer i avslut-
ningen din.
Skriv en innledning der du enten kommer med en på-
stand, et sitat eller et eksempel fra hverdagslivet som
passer til innholdet i artikkelen.
Lag en fengende tittel på artikkelen din.

131

OrdForAlt7A-kap5.indd 131 11.01.2008 10:31:51


Si hva du mener!

Fakta
• Når vi diskuterer en sak, må vi først finne ut hva vi mener om
saken.
Deretter må vi si hvorfor vi mener som vi gjør. Da begrunner vi
meningene våre.
• Slike begrunnelser kaller vi også argumenter. Når vi kommer
med gode begrunnelser som støtter påstanden vår, kan vi over-
bevise andre om at vi har rett.

Egenvurdering
Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd

CF>> målene som står først i dette kapitlet, side 118. Ta for deg
ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som
står i målet. Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og
fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om
det er noe du må arbeide mer med.

132

OrdForAlt7A-kap5.indd 132 11.01.2008 10:31:54


«Erindringens bestandighet» av Salvador Dali

Filosofisk
samtale
> Hvorfor kan det være
CF>
morsomt å filosofere?

OrdForAlt7A-kap6.indd 133 11.01.2008 10:35:48


Filosofisk samtale

Mål
I kapitlet «Filosofisk samtale» skal du lære:
– å ta ordet
– å lytte til andre
– å begrunne meningene dine
– å bruke filosofiske verktøy
– å være kritisk til egne og andres meninger

Hvem er jeg? Vet en mygg at


den er en mygg?
Hovedstaden i Irak Gir penger
heter Bagdad. lykke?

Hva er godt?
Alle mennesker
er snille.

Pakistan er et Hva skjer etter


land i Asia. døden?
Det er
Er alt jeg ser
lov å slå.
virkelighet?

Muntlig
120 a Hva er et filosofisk spørsmål?
b Hvilke av spørsmålene og påstandene over er
filosofiske?
c Hva mener vi med et standpunkt?
d Hva er en begrunnelse?
e Kan en begrunnelse være god eller dårlig? Begrunn
svaret.
f Hva kan du lære av en filosofisk samtale?
134

OrdForAlt7A-kap6.indd 134 11.01.2008 10:35:51


Filosofisk samtale

Jeg vet at ordet


filosofi kommer av to
greske ord, filos som betyr venn og
sofia som betyr visdom.
Da må jo filosofi bety venn
til visdom eller kjærlighet
til visdom


Tussi, det gamle, grå eselet stod helt alene i et tistlete hjørne av
Hundremeterskogen – med forbena langt fra hverandre, og hodet
på skakke. Han stod og tenkte over tingene.
Av og til tenkte han trist for seg selv: Hvorfor? – og noen ganger
tenkte han: Hvorledes? – og andre ganger tenkte han: Hvordan? –


og noen ganger visste han ikke riktig hva det var han tenkte på.
Ole Brumm sitatbok

Skriftlig
121 a Les sitatet fra Ole Brumms sitatbok over. Skriv tre
forslag til filosofiske spørsmål som du tror Tussi
tenkte på.
b Vet Tussi at det er et esel? Skriv meningen din og
begrunn svaret ditt.
c Er Ole Brumm lykkelig når han får honning? Skriv
meningen din og begrunn svaret ditt.
d Les meningene og begrunnelsene dine i oppgave b
og c for andre. Bli enige om den beste begrunnelsen.

135

OrdForAlt7A-kap6.indd 135 11.01.2008 10:35:53


Filosofisk samtale

Muntlig
>  122 Gå sammen i små grupper og øv dere på å bruke de
CF> filosofiske verktøyene spørsmål, begrunnelse, valg,
sammenlikning og kopling.

Verktøy 1
Spørsmål
Skriv et filosofisk spørsmål som du gjerne vil ha svar på.
– Les opp spørsmålene for hverandre.
– Hvilket filosofisk spørsmål var mest interessant? Skriv
spørsmålet.
– Svar på spørsmålet og begrunn svaret ditt.
– Les opp svarene og begrunnelsene.
– Hvilke svar og begrunnelser syns du var best? Begrunn svaret
ditt.

Verktøy 2
Begrunnelse
Standpunkt: Håkon er en god venn.
Under ser du sju ulike begrunnelser for
standpunktet over.
– Hvilken begrunnelse syns du er best?
Hvilken syns du er dårligst? Begrunn
svaret ditt.
– Snakk sammen i gruppa om valgene
dere har tatt. Husk å begrunne
standpunktene dine.

Håkon er en god venn fordi …


1 …han sladrer aldri.
2 …jeg syns det.
3 …han er ærlig.
4 …han deler med andre.
5 …han er en god fotballspiller.
6 …han er pen.
7 …han tenker godt om andre.
136

OrdForAlt7A-kap6.indd 136 11.01.2008 10:35:53


Filosofisk samtale

Verktøy 3
Valg
Å ta valg gjør deg klar over hva du mener – hva som er det beste svaret.

Ta stilling til påstandene under.


– Lag to kolonner i loggboka di. I den ene kolonnen noterer du de
påstandene som du er enig i, og i den andre kolonnen noterer du de
påstandene som du er uenig i.
1 Hunder er snille. 6 Alle mennesker er like mye verdt.
2 Det er lov å lyve. 7 Busser er blå.
3 Kuer er pattedyr. 8 Slanger er farlige.
4 Det er galt å slå. 9 Det er lov å stjele noen ganger.
5 Livet er godt. 10 Drømmer er virkelige.

– Hvilke påstander var lett å velge? Begrunn svaret ditt.


– Hvilke påstander var vanskelige å velge? Begrunn svaret ditt.

Verktøy 4
Sammenlikning
Når vi sammenlikner, sorterer vi ting rundt oss – Snakk sammen i gruppa om dere tok samme
i grupper. Det som er likt, er i samme gruppe. valg.
Dette gir oss oversikt og hjelper oss med å rydde – Hvilket valg syns du var best? Begrunn svaret
tankene våre. ditt.

Legg tre ting på bordet. Det kan være noe du har i


sekken, i lomma eller finner ute i naturen.
– Gå sammen i par og velg bort en ting som ikke
passer sammen med de andre.
– Fins det andre muligheter? Kan en av de andre
tingene velges bort? Tenk over hva som kan være
likt: farge, utseende, form, størrelse, funksjon,
laget av mennesker, kommer fra naturen m.m.
En skal bort! – Hvert par begrunner valget sitt.
Studer bildene over. Et av dem passer ikke – Hvilket kriterium brukte dere når dere valgte
sammen med de andre og skal derfor ut. bort en av tingene?
– Hvilke mener du skal bort? Begrunn svaret – Hvilket kriterium syns du var best? Begrunn
ditt. svaret.

137

OrdForAlt7A-kap6.indd 137 11.01.2008 10:35:54


Filosofisk samtale

Verktøy 5
Kopling
Å kople betyr å knytte en ting til en annen ting for å forstå noe på en ny
måte. Slike koplinger åpner for flere muligheter og nye måter å tenke på.

– Gå sammen i grupper og finn minst fem forskjellig ting hver. Legg alle
tingene i en haug.
– Sorter tingene i tre hauger.
– Hvordan koplet dere tingene sammen? Hvilket kriterium eller kriterier
brukte hver gruppe?
– Fins det andre muligheter å kople på? Kom med flere forslag.
– Hvilket eller hvilke kriterier brukte dere?
– Hvilket kriterium syns du var best? Begrunn svaret ditt.

Meningen med livet


«Det har kommet noe nytt og bedre. Det må vi ha!»
Slike følelser kjenner vi igjen. Suget etter å kjøpe noe nytt. En
liten ting, en raskere bil, et plagg, noe som lukter godt eller noe
annet vi håper skal gjøre livet bedre og tilværelsen meningsfylt.
«Lommerusknivået» kaller jeg dette. For man kan ikke kjøpe seg
en lykkeligere tilværelse. Det beste i livet er gratis. Og lykken må


søkes i det det er nok av.
Arne Næss

Muntlig
> 123 a Les tekstutdraget fra «Meningen med livet» av Arne
CF> Næss og finn ut hva han ønsker å fortelle oss med
teksten. Hva er budskapet?
b Hvordan beskriver Arne Næss livene våre? Hva er
altfor mange mennesker opptatt av?
c Hva tror du menes med «Det beste i livet er gratis»?

138

OrdForAlt7A-kap6.indd 138 11.01.2008 10:36:08


Filosofisk samtale

Her er tre gode råd


når dere skal gjennomføre
en filosofisk samtale:
– Vær en god lytter under samtalen.
– Respekter andres meninger.
– Vær åpen og kritisk til
andres meninger.

Muntlig
>
124 a Velg ett av de filosofiske spørsmålene under som
CF> dere ønsker å samtale om.
– Hva er et godt liv?
– Hva er et meningsfylt liv?
– Kan vi kjøpe lykke?
Skriv meningen din i loggboka og begrunn den.
Sett dere i ring og begynn med å lese opp stand-
punktene og begrunnelsene deres.
Start den filosofiske samtalen. Be om ordet når du
vil si noe!
b Bruk de siste fem minuttene til å vurdere den
filosofiske samtalen. Bruk loggboka di.
– Hva lærte du i den filosofiske samtalen?
– På hvilken måte var du en god lytter?
– Fikk du sagt meningene dine?
– Hvilke gode begrunnelser husker du?
– Skiftet du mening underveis? Begrunn svaret ditt.
– Hva syns du var bra ved samtalen?
– Hva syns du ikke var bra?
c Les vurderingene høyt i gruppa.

139

OrdForAlt7A-kap6.indd 139 11.01.2008 10:36:09


Filosofisk samtale

Muntlig
125 a Tell alt du ser på bildet over som er blått.
b Så dere like mange blå ting? Hvorfor ikke?
c Snakk sammen om hva som er blått. Er det nok at
ikke hele gjenstanden er blå, men kanskje bare har
blå prikker? Eller må alt være blått?
d Snakk sammen og kom fram til kriterier for en «blå
ting».
e Hva lærte du av denne øvelsen? Hvilket filosofisk
verktøy brukte du? Se side 136–138.

140

OrdForAlt7A-kap6.indd 140 11.01.2008 10:36:09


Filosofisk samtale

Filosofen Sokrates har sagt at det er bedre å lide urett enn å gjøre
urett. Det vil si at det er bedre at noen gjør noe galt mot deg enn at du
gjør noe galt mot andre.

Muntlig
CF>
> 126 a Les bildeteksten over som forteller hva Sokrates har
sagt om rett og galt. Skriv påstanden hans.
b Er du enig eller uenig i påstanden til Sokrates? Skriv
minst tre begrunnelser som støtter påstanden din.
c Les opp begrunnelsene deres. Hvilken begrunnelse
syns du var best? Skriv hvorfor den var god.
d Gjennomfør en filosofisk samtale: Hva er rett?
Hva er galt?
141

OrdForAlt7A-kap6.indd 141 11.01.2008 10:36:14


Filosofisk samtale

Muntlig
127 a Studer bildet over.
Lag et filosofisk spørsmål til bildet.
Les opp spørsmålene i gruppa di, og velg det spørs-
målet som dere syns er mest interessant å samtale
om.
Skriv meningen din og begrunnelsen din i loggboka.
Gjennomfør en filosofisk samtale.
b Bruk noen minutter til slutt og snakk sammen om
hvordan den filosofiske samtalen gikk.
– Hva lærte du?
– Fikk du sagt meningen din?
– Forandret du standpunkt underveis? Begrunn
svaret ditt.
– Hva gjorde du for å være en god lytter?
– Hva gikk bra og hva gikk dårlig under den
142 filosofiske samtalen?

OrdForAlt7A-kap6.indd 142 11.01.2008 10:36:20


Filosofisk samtale

Muntlig
128 a Sitt gjerne i ring og gjennomfør øvelsen som er
beskrevet under:
Alle som har langt hår, reiser seg.
Hvor mange reiste seg? Hadde alle langt hår?
b Snakk sammen og prøv å bli enige om hva som
er kriteriene for langt hår.
c Fortsett øvelsen og bruk andre ytre kjennetegn
eller egenskaper – som for eksempel:
– Alle som har lange fingrer, reiser seg.
– Alle som har pene tenner, reiser seg.
– Alle som har hvite joggesko, reiser seg.
– Alle som er snille, reiser seg.
– Alle som er arbeidsomme, reiser seg.
– Alle som ikke baksnakker andre, reiser
seg.
d Snakk sammen og prøv å bli enige om kriterier etter
hver øvelse.
e Hva lærte dere av samtalen?

Viktige filosofiske temaer

Sannhet
Hva er sant?
Hvordan vet jeg hva som er sant?

Godhet
Hvordan kan jeg leve et godt liv?
Hvordan skal jeg behandle andre?

Skjønnhet
Hva er vakkert?
Hvordan vet vi hva som er vakkert?
143

OrdForAlt7A-kap6.indd 143 11.01.2008 10:36:22


Filosofisk samtale

Muntlig
CF>
> 129 a Velg ett av de filosofiske spørsmålene nederst på side
143 og gjennomfør en filosofisk samtale.
– Begynn med å ta standpunkt og skriv i loggboka
di hva du mener. Deretter begrunner du meningen
din.
– Les opp standpunktene og begrunnelsene for
hverandre.
– Gjennomfør en filosofisk samtale.
– Lytt til hva de andre mener og deres begrunnelser.
– Si om du er enig eller uenig. Begrunn alltid
meningene dine!
b Bruk fem minutter til slutt og snakk sammen om
dere lærte noe nytt og hvordan dere syns samtalen
gikk. Hva var bra? Hva kunne ha vært annerledes?

Det de kaller
det de kaller sannhet
kaller vi løgn
det de kaller frihet
kaller vi fengsel
det de kaller kjærlighet
kaller vi hat
det er derfor vi slåss
Stig Holmås

Skriftlig
130 a Les diktet over og skriv med egne ord hva diktet
handler om.
b Lag så mange filosofiske spørsmål som mulig til
innholdet i diktet.
c Les opp de filosofiske spørsmålene dere lagde.
Bestem dere for ett av dem og gjennomfør en
filosofisk samtale.

144

OrdForAlt7A-kap6.indd 144 11.01.2008 10:36:23


Filosofisk samtale

Muntlig
CF>
> 131 a Les spørsmålene under og skriv meningene dine.
Begrunn standpunktene dine.
– Fins det noe som er sant?
– Er det som er sant for deg, nødvendigvis sant for
andre?
– Hvem bestemmer hva som er sant?
b Les meningene og standpunktene dine for andre.
c Gjennomfør en filosofisk samtale.
d Prøv om dere kan bli enige om hvilke meninger og
begrunnelser som var best. Begrunn valget dere tok.

Kassandra og sjøslaget


Kassandra kunne se inn i framtiden.
Det var en gave hun hadde fått
av guden Apollon. Men fordi hun ikke
gjorde som Apollon ville, hadde han
forbannet henne og sagt at ingen ville
tro på henne.
Det var krig. Grekerne forberedte seg
på et stort sjøslag. Kassandra kunne se
at grekerne kom til å lide et stort tap.
Hun gikk til admiralen og advarte ham,
men admiralen blåste av henne. Han
seilte av sted med hele flåten.
Neste dag tapte de slaget. Mange
døde, og mange båter sank. Alle var
enige. Kassandra hadde sagt det som


var sant.

145

OrdForAlt7A-kap6.indd 145 11.01.2008 10:36:25


Filosofisk samtale

Muntlig
CF>
> 132 Ett av temaene i teksten «Kassandra og sjøslaget» er
sannhet.
Lag minst to filosofiske spørsmål til teksten.
Les opp spørsmålene deres og velg det spørsmålet
som dere syns er mest interessant å samtale om.
Gjennomfør en filosofisk samtale.
Etter samtalen skriver du i loggboka:
– Hva lærte du i den filosofiske samtalen?
– Skriv minst ett godt standpunkt og en god
begrunnelse fra samtalen.
– Hva er bra og hva var ikke bra i den filosofiske
samtalen?

Vi blir flinke Vi blir gode


Vi blir flinke til å
til å begrunne til å lytte.
si hva vi mener.
meningene våre.

Vi blir bedre kjent


med hverandre. Vi lærer å
Vi lærer å
respektere andres
konsentrere oss.
meninger.

Skriftlig
CF>
> 133 Hva syns du om filosofisk samtale?
– Hva er lett?
– Hva er vanskelig?
– Hva får du til?
– Hva trenger du mer øving i?
– Kan du bruke filosofisk samtale i alle skolefag?
Begrunn svaret ditt.
146

OrdForAlt7A-kap6.indd 146 11.01.2008 10:36:28


Filosofisk samtale

Fakta
• Å arbeide med filosofi handler om å tenke. Vi prøver å finne ut
noe som kan være sant, gjennom å tenke.
• Filosofisk samtale gir oss trening i å undersøke et spørsmål eller
et problem på en filosofisk måte.
• Viktige filosofiske temaer er: sannhet, godhet og skjønnhet.
• Vi bruker ulike filosofiske verktøy når vi arbeider med å finne
svar på viktige og vanskelige spørsmål. Disse verktøyene hjelper
oss til å konsentrere oss bedre.

Egenvurdering
Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd

CF >> målene som står først i dette kapitlet, side 134. Ta for deg
ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som
står i målet. Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og
fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om
det er noe du må arbeide mer med.

Filosofisk hjørne
Blir vi bedre kjent med hverandre gjennom filosofisk samtale?

147

OrdForAlt7A-kap6.indd 147 11.01.2008 10:36:29


Filosofisk samtale

>
d
Ordsmie
? Y
8
Kams speil


En gang for lenge siden levde det i Korea en hardtarbeidende
bonde som het Kam. Hele livet hadde han bodd i en
avsidesliggende landsby, og han ønsket svært gjerne å se
hovedstaden Seoul. En dag bestemte han seg for å reise til Seoul
og se den kongelige byen. Han tok farvel med familien; sin gamle
far, sin kone og sin datter, og dro av sted.
Etter en lang reise kom Kam fram til den store byen og
beundret de travle gatene, de flotte husene og alle butikkene. På
markedet kjøpte han gaver som han skulle ta med tilbake − en
kam til kona, en pipe til faren og et silkeskjerf til datteren. I en
butikk så han det merkeligste han noen gang hadde sett. Det var
et rundt, blankt metallstykke, og i det så han en manns ansikt
som stirret i forundring tilbake på ham. Og ikke bare det, ansiktet
kopierte alt Kam gjorde. Hvem var denne personen? Kam hadde
aldri sett et speil før. Han gikk straks inn i butikken og kjøpte
dette magiske metallstykket. Han pakket det forsiktig inn, la det
nederst i sekken sin og la av gårde på hjemveien. Det var mange
spørsmål han ville stille den mannen som hadde sett så kjent
men likevel så fremmed ut.
Da han kom hjem, var familien til Kam svært glade for å se
ham igjen, særlig etter at de hadde pakket ut gavene sine. En
stor fest ble avholdt til ære for ham. Etter måltidet gikk Kam ut
for å fôre grisene. Mens han var ute, oppdaget datteren til Kam at
det fremdeles lå en pakke i farens sekk. Hun tok den fram, åpnet
den og stirret i forundring. «Kom og se,» sa hun. «Far har tatt
med seg en vakker ung jente inn i huset og gjemt henne i dette
metallstykket med magi.» Kams kone kom inn for å se, og da hun
fikk se et kvinneansikt, ble hun rasende av sjalusi. «Den slemme
mannen! Han har tatt med seg en kvinne tilbake fra byen for å
erstatte meg. Og hun ser ut som en sinna kvinne også!»
Da Kams far hørte alt oppstyret, skyndte han seg inn. Han
kikket i speilet. «Hvorfor har Kam tatt med seg denne fæle gamle
mannen tilbake? Han vil sikkert spise opp risen min og sove
i sengen min!» Ropene og skrikene fikk Kam til å skynde seg
tilbake. Med en gang han kom inn, begynte kona å lugge ham
og slå ham med knyttnevene. «Du er en slem mann som har tatt
med deg det fæle kvinnfolket for å ta plassen min!» «Og fordi du
148

OrdForAlt7A-kap6.indd 148 11.01.2008 10:36:29


Filosofisk samtale

har tatt med den stygge gamle mannen!» ropte faren. «Og for å
ha tatt med den dumme jenta,» sa datteren.
«Kom, vi får se hva presten har å si til dette,» sa Kam. Så dro
de av sted til landsbypresten, og hver og en fortalte hva de hadde
sett i speilet. «La meg få se dette magiske metallstykket,» sa
presten. Han hadde vært i den store byen og kjente til alt det
fantastiske der.
«Dere tar alle som en feil,» sa han. «Alt jeg kan se er ansiktet
til en klok gammel prest.» Så forklarte han dem hva et speil var
og hvor dumme de hadde vært. «I framtiden,» sa han, «hver gang
dere er sinte, skal dere sakte drikke en skål med risvann før dere
sier et ord.» De lovet alle sammen å følge prestens råd og dro
hjem mens de lo av hvor feil de hadde tatt.
Snart var det speil i alle husene i landsbyen, men i Kams hus
hadde de i tillegg til speilet også stående en skål med risvann,
i tilfelle de fikk bruk for det. Og de husket at et speil ikke alltid


forteller hele sannheten.
Koreansk folkeeventyr
149

OrdForAlt7A-kap6.indd 149 11.01.2008 10:36:32


Filosofisk samtale

>
d
Ordsmie
? Y
8

Gå inn i teksten!
a Snakk sammen om spørsmålene under.
– Hvem er Kam?
– Hvor lever han?
– Hva gjør han?
– Hvem lever han sammen med?
b Hva oppdager Kam i Seoul som han aldri har sett før?
c Hvorfor drar han til markedet? Hva kjøper han der?
d Hvordan reagerte datteren da hun åpnet den siste
pakken?
e Hva tenkte kona til Kam da hun så speilet?
f Hva fryktet faren til Kam da han så speilet?
g Hvorfor oppsøkte de presten?
h Hva gikk prestens råd ut på? Syns du det var et godt
råd? Begrunn svaret ditt.
i Hva betyr det at et speil ikke forteller hele sannheten?

Tenk filosofisk: Hvem er jeg?


>
CF> Svar på spørsmålene under i loggboka di. Husk at du
begrunner meningene dine.

a Er du en person? Hva er en person?


b Når du bruker ordet «person», mener du kroppen din,
tankene dine, sjelen din – eller hva mener du?
c Har alle mennesker forskjellig personlighet?
d På hvilke måter er du forskjellig fra andre mennesker?
e På hvilke måter er du lik andre mennesker?
f Tror du et menneske alltid forblir den samme gjennom
hele livet?
g Hvis du forandrer deg, betyr det at du blir en annen
person?
h Er du den personen som andre mennesker mener at du
er? Tror du venner, familie og lærere virkelig kjenner
deg?
i Vet du virkelig hvem du er? Prøv å beskriv deg selv?
150

OrdForAlt7A-kap6.indd 150 11.01.2008 10:36:37


Gule sider

Gule sider
Innhold
Rettskriving ...........................................................................152
Dobbel konsonant ..........................................................................152
Å-lyd ................................................................................................158
Æ-lyd ...............................................................................................162
Samskriving og særskriving ...........................................................165

Ordklasser ........................................................................... 170


Substantiv .......................................................................................170
Verb .................................................................................................179
Adjektiv ...........................................................................................197
Konjunksjoner .................................................................................210
Subjunksjoner .................................................................................213

Helsetninger og leddsetninger ............................................ 218

Komma ................................................................................223

151

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 151 11.01.2008 10:38:48


Gule sider

Rettskriving
Dobbel konsonant
Mål
I kapitlet «Dobbel konsonant» skal du lære:
• å forenkle dobbel konsonant
• noen ord som skrives med enkel konsonant selv om
vokalen er kort

Fakta
Vi skriver ikke dobbel konsonant foran en tredje konsonant. Da
forenkler vi den doble konsonanten.
Eksempel: svømme – svømte

tøffel, -en, fl tøfler, bf tøflene


nøkkel, -en, fl nøkler, bf nøklene
datter, -a/-en, fl døtre(r), bf døtrene

1 a Studer hvordan substantivene tøffel, nøkkel og


datter bøyes slik de står oppført i en ordbok.
Hva betyr forkortelsene fl og bf?
Hva skjer med den doble konsonanten når substanti-
vet står i flertall?
b Bøy substantivet datter på flere måter slik det står i
ordboka.

2 Lag et bøyningsskjema, og bøy substantivene under.

kapittel vaffel sykkel fakkel puddel kuppel artikkel


152

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 152 11.01.2008 10:38:48


Gule sider

presens preteritum perfektum presens perfektum

3 a Lag et verbskjema som vist over, og bøy verbene


under.

å begynne å stemme
å glemme å finne
å hogge å fylle
å tenne å bygge
å bestemme å skjønne
å vinne å tømme
å kjenne å spille
å stelle å falle

b Lag en spørresetning med hvert av verbene som står


over. Bruk preteritum.

4 Sett adjektivene som står under, foran et substantiv i


intetkjønn:
skjønn Eksempel: et skjønt bilde
snill
vill
skjønn
grønn
trygg
tynn
stygg
tjukk
kjekk
frekk
153

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 153 11.01.2008 10:38:48


Gule sider

5 a Lag verb av substantivene:


en kommentar Eksempel: å kommentere
en interesse
en plass
en kontroll
en konkurranse
b Lag en setning med hvert av verbene i preteritum.

Fakta
Noen ord beholder dobbel konsonant foran en tredje
konsonant. Dette er fordi ordene kan forveksles.
viste – visste
spist – spisst
fult - fullt

6 a Lag tre setninger der du bruker ordet spist.


b Lag tre setninger der du bruker ordet spisst.

7 a Lag tre setninger der du bruker verbet å vise i


preteritum.
b Lag tre setninger der du bruker verbet å vite i
preteritum.

154

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 154 11.01.2008 10:38:52


Gule sider

8 a Lag tre setninger der du bruker adjektivet full foran


et substantiv i intetkjønn.
Eksempel: Jeg fikk et fullt glass med saft.
b Lag tre setninger der du bruker adjektivet ful (som
betyr lur) foran et substantiv i intetkjønn.

alltid aldri aldeles annerledes allsidig allmenn


allikevel likevel allergisk alminnelig altfor

c Lag en spørresetning
ning med
hvert av ordene over.
d Lær deg stavemåten
åten til
ordene over, og få gjerne
en til å diktere dem
em for deg.

Aldri har aldri to l-er


Alltid har alltid to l-er.
Nok har nok med én k.

155

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 155 11.01.2008 10:38:57


Gule sider

Fakta
Ord som begynner med inn-, kan vi alltid dele opp i to
meningsfylte ord. Eksempel: innføring – føre inn.
Fremmedord som begynner med in-, kan vi ikke dele i to
ord som gir mening hver for seg.

inn- in-
inngang invitere
innlede instrument
innføring inkludere
innkjøp intervju
innkast interesse
innbydelse intetkjønn
innspurt intens
innvandre internett
innse insekt
innsikt influensa
inntrykk inspeksjon

9 a Del alle ordene over som begynner med inn-, i to


meningsfylte ord.
Eksempel: inngang – gå inn
b Lag en setning med hvert av ordene over som
begynner med in-.

Lær ordene
aldri, alltid, nok, bestemme, bestemte, begynne, begynte, fylle,
fylt, full, fullt, trygg, trygt, insekt, inngang, interesse, innbydelse,
instrument, innføring, inntrykk

156

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 156 11.01.2008 10:39:00


Gule sider

Ordsmie
> Lag en morsom tekst der du skal bruke minst ti ord som
d
? Y
8 begynner med in eller inn.
Her får du noen forslag til titler:
«Invitasjon til valg av instrumenter i korpset»
«Innbydelse til insektenes årsmøte»
«Intervju med en intens internettbruker»

Test deg selv!


– Lag et verbskjema, og bøy verbene under i presens, preteritum
og presens perfektum.
å begynne
å bestemme
å svømme
å bygge
å fylle
– Lag tre setninger der du bruker verbet å vite i preteritum.
– Lag tre setninger der du bruker verbet å vise i preteritum.
– Skriv setningene under, og sett inn in eller inn.
Min store ___teresse er å spille ishockey.
Myggen er et ___sekt.
___gangen til idrettshallen er stengt.
___føringsleksa skal være ferdig på fredag.
Mia har ___tervjuet kongen.
Pål fikk ___bydelse til Unnis selskap.

Egenvurdering
>  Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om
CF> du har nådd målene som står på side 152,
eller om du trenger å trene mer på dobbel
konsonant.

157

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 157 11.01.2008 10:39:00


Gule sider

Å-lyd
Mål
I kapitlet «å-lyd» skal du lære:
• når du skriver å-lyd med å
• når du skriver å-lyd med o

Fakta
Lang å-lyd skriver vi oftest med å.
Eksempel: tå, stå, blå, håpe
Kort å-lyd skriver vi oftest med o.
Eksempel: stokk, kopp, hoppe, stoppe

10 a Finn flest mulig rimord til stå, håpe, kopp og hoppe.


b Skriv en regle eller en rapp med enderim, og bruk
noen av rimordene du skrev.

11 a Se på ordene øverst på side 159. Lag to kolonner


i skriveboka di. I den ene kolonnen skriver du alle
ordene som har lang å-lyd, og i den andre kolonnen
skriver du alle ordene som har kort å-lyd.
b Lag ti setninger der du bruker noen av ordene du
skrev som har å-lyd. Sett en rød strek under ordene
som har lang å-lyd, og en blå strek under ordene
som har kort å-lyd.

158

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 158 11.01.2008 10:39:01


Gule sider

måne hopper (trampoline) bløtkake med tolv år

mål båre vott


måke
bål lokk
potte kopp
topp
båt konge
hår påskekylling
tåre såle
kåpe troll
foss klokke
sokk
ål
kokk sopp rotte

12 Finn synonymer til ordene under. Synonymene skal ha


å-lyd.

kongebolig, stanse, ønske, skip, rekke, støy, hulke,


dyrekropp, vaskemiddel, frakk, drikkebeger, fint

13 a Skriv så mange egennavn du kan som har å-lyd.


Eksempel: Glomma, Håkon …
b Finn så mange matretter du kan som har å-lyd.
Eksempel: fårikål, boller…

blå – blått grå – grått våt – vått skrå – skrått


stå – stått små – smått få – fått rå – råtten

Ingen regel
uten unntak.
Er det ikke råttent?

159

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 159 11.01.2008 10:39:01


Gule sider

c Studer ordene i rammen under. Hvilke ord finner


du med kort å-lyd? Hvorfor tror du vi skriver disse
ordene med å, selv om regelen sier at kort å-lyd
skrives med o?
d Skriv setninger med hvert av ordene i rammen på
side 159.

Fakta
Lang å-lyd skrives oftest med o foran g og v,
som i ordene og, sove, tog

og tog alkove
Tove
sove svoger
hoven doven
over
rovdyr love rogn

14 a Skriv en setning med hvert av ordene i rammen over.


b Skriv regelen for lang å-lyd foran -g og -v. Lær deg
regelen utenat.

har slått – et slott


å love – en låve

hoven –
en håv
godt – har gått – håven

en vott
– vått rotte – råtten

160

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 160 11.01.2008 10:39:01


Gule sider

15 Noen ord med å-lyd høres like ut, men skrives forskjel-
lig. Lag en tegning til hvert av ordene nederst på side
160, og skriv en setning til hver tegning.

Lær ordene
råtten, ei rotte, doven, tog, godt, har gått, å sove, slott, har slått,
å slåss, stokk, stoppe, hoven, en hov, en låve, å love, en vått,
vått, en sopp, en kropp, et troll

Ordsmie
>
d Skriv et dikt med enderim der rimordene har å-lyd.
? Y
8
Velg en av titlene:
– Rottas slott
– Det dovne trollet
Synonymer
– Toget er gått er ord som betyr
omtrent det samme

Test deg selv!


– Skriv fem ord som har kort å-lyd der å-lyden skrives med o.
– Skriv fem ord som har lang å-lyd der å-lyden skrives med å.
– Skriv fem ord som har kort å-lyd der å-lyden skrives med å.
– Skriv fem ord som har å-lyd foran -g og -v.
– Finn synonymer med å-lyd til ordene under:
tillatelse hulke
dyrekropp sprette
ur lat
på skjeve bedervet
skip støy

Egenvurdering
> Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du
CF> har nådd målene som står på side 158, eller
om du trenger å trene mer på å-lyden.
161

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 161 11.01.2008 10:39:02


Gule sider

Æ-lyd
Mål
I kapitlet «Æ-lyd» skal du lære:
• når du skriver æ-lyd med æ
• når du skriver æ-lyd med e
• å skille skrivemåten i ordene å være, har vært,
vær, hver, hvert

Fakta
Lang æ-lyd skriver vi oftest med æ.
Eksempel: være, pære
Kort æ-lyd foran r skriver vi oftest med e.
Eksempel: kjerre, hjerte

162

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 162 11.01.2008 10:39:02


Gule sider

16 a Studer illustrasjonene nederst på side 162. Lag to


kolonner i skriveboka di. I den ene kolonnen skriver
du alle ordene du finner på bildet som har lang æ-
lyd, og i den andre kolonnen skriver du alle ordene
som har kort æ-lyd.
b Lag ti setninger der du bruker noen av ordene du
skrev som har æ-lyd. Sett en rød strek under ordene
som har lang æ-lyd, og en blå strek under ordene
som har kort æ-lyd.

hærverk, verre, lære, dessverre, særlig, ærlig, gjerne, erte,


herlig, fæl, fjern, kjerring

c Skriv en kort fortelling der du får med alle ordene


over. Velg én av titlene under:
«Den fæle kjerringa som gjorde hærverk»
«Ærlighet varer lengst»

Ingen regel
uten unntak:

tjern, hjerne, gjerne, gjerde, stjerne, dessert, terning

17 Ordene over har lang æ-lyd, men skrives likevel med e.


Lag en setning med hvert av ordene.

163

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 163 11.01.2008 10:39:04


Gule sider

18 Lag minst tre sammensatte ord av hvert av ordene


under:
stjerne Eksempel: stjernehimmel, aftenstjerne …
perle
hjerte
bær
pære
lærer
kjerre

Lær ordene
stjerne, skjære, hjerte, erter, hærverk, dessverre, gjerne, gevær,
dessert, terning

Test deg selv!


Skriv fem ord med lang æ-lyd som skrives med æ. Skriv fem ord
med kort æ-lyd som skrives med e.
Skriv fem ord med lang æ-lyd som skrives med e.

Egenvurdering
> Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du
CF> har nådd målene som står på side 162, eller
om du trenger å trene mer på æ-lyden.

164

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 164 11.01.2008 10:39:05


Gule sider

Samskriving og særskriving

Mål
I kapitlet «Samskriving og særskriving» skal du lære:
• når ord som er satt sammen av flere ord,
blir skrevet i ett ord
• når to ord som hører sammen, skrives i to ord

Fakta
• Vi kaller det samskriving når to ord slås sammen til ett ord.
Eksempel: lastebil, dataspill
• Vi kaller det særskriving når to ord som hører sammen, skrives i
to ord.
Eksempel: i går, til sjøs
• For å finne ut om et substantiv skal skrives i ett eller to ord, kan
du prøve å sette artikkelen eller mengdeordet en, ei eller et
foran og høre om ordet gir god mening.
Eksempel: en gyngestol, og ikke en gynge stol.

Lei av fei
lene
Nå er jeg
lei av alle
delingsfeil ord-
ene. «Spis
(nei takk e bord»
, ikke sult
«Lamme e n),
lår» (stak
du ikke g kars, kan
å?») «ana
ringer» (h nas
allo?). De
noe helt a t betyr jo
nnet enn
det er me det som
ningen å
skriver no si. Vi som
rsk noenlu
fritt, får o nde feil-
ss i hvert
latter …» fall en go
d 165
Ordnisse
n (17)

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 165 11.01.2008 10:39:05


Gule sider

19 Ordene under blir morsomme når de blir delt, fordi


de får en helt annen betydning. Lag setninger der du
bruker alle substantivene riktig.
Eksempel: Ananasringer
nger smaker godt.
– ananas ringer
– kylling lever
– koke bøker
– røyk fritt
– til bud
– fri syre
– tegne serie
– fotball spiller
– blinde hunder
– leie biler
– gammal ost
– tunfisk biter
– fiske boller
– kjøpe press

sykkel skole ungdoms pumpe


heste bein teater støvel
fiske nisse lande marked
sol kost blind grense
jule hov kule vei
gummi forestilling loppe penn
male oppgang tog skilt
reklame skinne tv spill

20 a Lag sammensatte ord av substantivene over. Skriv


ordene sammen, og sett artikkel eller mengdeord
foran hvert substantiv.
Eksempel: en sykkelpumpe
b Velg sju av ordene og bruk dem i setninger. Pass på
at du samskriver substantivene.
166

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 166 11.01.2008 10:39:05


Gule sider

21 a Skriv minst ti sammensatte substantiv, og sett


riktig artikkel eller mengdeord foran. Pass på at du
samskriver substantivene.
b Lag setninger med minst fem av de sammensatte
substantivene.

22 Let i en avis eller et blad, og finn minst sju sammensatte


substantiv. Sett riktig artikkel eller mengdeord foran
hvert substantiv.

jogge sko
hus nøkler
melke kartong
sove sofa
vann kjele

23 a Bruk ett ord fra hver kolonne og lag sammensatte


ord. Sett riktig artikkel eller mengdeord foran hvert
substantiv.
b Lag setninger der du bruker minst fem av de sam-
mensatte substantivene.

24 Lag sammensatte substantiv av verbene under. Sett


riktig artikkel eller mengdeord foran hvert substantiv.
bygge Eksempel: en byggekloss, …
male
sove
skrive
lese
drikke
bade
tegne

167

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 167 11.01.2008 10:39:06


Gule sider

i morgen, i fjor, i vinter, til sammen, av gårde, til salgs,


så å si, av og til, om bord, til slutt, i går

25 a Skriv frasene over i skriveboka di.


b Lag en setning med hver frase. Husk særskriving!

Lær ordene
i dag, til sammen, til salgs, i fjor, en ungdomsskole, en bussjåfør,
en ananasring, et sykkelhjul, en avisartikkel, et lammelår, en
togbillett, et hotellrom

Ordsmie
>
d Bok bussen kommer til skolen to ganger i uka.
? Y
8
Jeg liker å lese spennings bøker og fakta bøker om dyr.
Mor hoppet i fall skjerm i sommer ferien.
Politi bilen jaktet på innbrudds tyvene.
Lille bror kom seg ikke av gårde til barne hagen i går.
Hvor mange soft is har du spist til sammen i dag?
Bil mekanikeren kunne ikke finne skru trekkeren, pipe nøkkelen
og olje kannen.
Bruk reglene for samskriving og særskriving, og rett opp feilene i
setningene over.

168

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 168 11.01.2008 10:39:06


Gule sider

Test deg selv!


Skal det være samskriving eller særskriving?
Sett riktig artikkel eller mengdeord foran hvert substantiv der du
har brukt samskriving.

vakt – mester ferie – reiser


i – morgen til – jul
flagg – stang i – forgårs
sykkel – løp jule – tre – fest
lamme – lår fotball – spiller
huske – lapp så – å – si
av – gårde til – sammen
regn – vær lag – kaptein
brød – biter

Egenvurdering
>  Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du
CF> har nådd målene som står på side 165, eller
om du trenger å trene mer samskriving og
særskriving.

169

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 169 11.01.2008 10:39:06


Gule sider

Ordklasser
Substantiv
Mål
I kapitlet «Substantiv» skal du lære:
• forskjellen på fellesnavn og egennavn
• å bøye fellesnavn i entall og flertall i bestemt og
ubestemt form
• å skille mellom abstrakte og konkrete substantiv
• eieformen av substantiv

Fakta
• Ord som er navn på noe eller noen, kaller vi substantiv. Vi deler
substantivene i to grupper: fellesnavn og egennavn
• Egennavn skriver vi med stor forbokstav. Eksempel: Tromsø,
Grieg, Marte
• Kjennetegn for fellesnavn er at vi kan sette mengdeordet eller
artikkelen en, ei og et foran. Eksempel: en hest, ei/en jente, et
hus
• Vi bøyer fellesnavn i entall og flertall ubestemt og bestemt form.

26 Skriv egennavnene under i alfabetisk rekkefølge slik du


vil finne dem i telefonkatalogen:

Tore Berger, Anna Bergmann, Frida Berner, Jørgen Bøe,


Amalie Belseth, Arne Bendiksen, Rudolf Bendiksby,
Celine Bråten, Torunn Bang, Lena Bjørk, Mari Brink

170

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 170 11.01.2008 10:39:07


Gule sider

27 a Studer bildet under, og skriv minst 20 substantiv fra


bildet i ubestemt form entall. Eksempel: et bilde
b Sett streker under substantivene, en farge for han-
kjønnsord, en annen farge for hunkjønnsord og en
tredje farge for intetkjønnsord.
c Lag et substantivskjema i skriveboka di, og bøy
minst ti av fellesnavnene du skrev i et substantiv-
skjema som under.

Oslo Foto: Sebastian Ludvigsen

Entall Flertall
ubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt form
et bilde bildet bilder bildene
171

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 171 11.01.2008 10:39:07


Gule sider

En sang om meg selv til min søster


Han var en røvergutt,
en røvergutt – å ja!
Han ville skrive dikt
og rømte hjemmefra.

Han la
i sin ransel
en bok
full av ord.
En skjorte,
et håndkle,
en lue
med fôr.
En kam
og en børste.
To strømper
rene.
De gamle
var hullet
og slett ikke
pene.
Else Breen

28 Les diktet over, og skriv alle fellesnavnene du finner.


Bøy dem i et substantivskjema.

29 a Les setningene under, og skap indre bilder.


Skriv minst fem fellesnavn fra hvert bilde.
– Du er på padletur en vårdag. Hva ser du?
Eksempel: et tre, en/ei elv
– Du er i byen. Hva ser du?
– Du er på fisketur. Hva ser du?
– Du går i 17. mai-tog på hjemstedet ditt. Hva ser
du?
– Du er på dykkerferie på Bali. Hva ser du?

172

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 172 11.01.2008 10:39:07


Gule sider

b Bøy sju av substantivene du skrev, i entall og flertall


ubestemt og bestemt form.

flyvertinne – blåbær – fiskestang – togskinne – dataspill –


bilhjul – hårbørste – gulvteppe – bokbuss – vaskemaskin –
bokbind – trestamme – ullsokker – lærebok – nesebor –
hjertebank – hodepute – bilbelte

30 a Hvilket kjønn har hvert av de sammensatte substan-


tivene over i entall? Skriv dem og sett riktig mengde-
ord eller artikkel foran.
Eksempel: en/ei flyvertinne
b Hvordan vil du dele disse ordene dersom de sto på
slutten av en linje?
Skriv ordene og bruk bindestrek der du vil dele
ordet.

173

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 173 11.01.2008 10:39:08


Gule sider

31 Skriv et sammensatt substantiv.


Finn et nytt substantiv som begynner med det siste
leddet, og fortsett så langt du kan.
Eksempel: bokbuss – bussjåfør – sjåførlærer –
lærerskole – skole …
a Bøy substantivene under i et substantivskjema.
– gaffe l
– s eddel
– kar affel
– ham mer
– titte l
– s ommer
b Hva skjer med skrivemåten til disse substantivene
når du bøyer dem i flertall?
c Lag setninger der du bruker substantivene i bestemt
form flertall.

32 Noen substantiv har bare entallsformer, og noen har


bare flertallsformer. Lag setninger med hvert av disse
substantivene:
søvn, penger, meslinger, mat

33 a Noen fremmedord har en annen bøyning enn den


som er vanlig i norsk. Bruk ordboka og finn ut hva
substantivene under heter i ubestemt form flertall:
– et museum
– et jubileum
– et medium
– et stadium
b Lag setninger der du bruker substantivene over i
flertall.

174

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 174 11.01.2008 10:39:09


Gule sider

34 Gjør oppgavene under og bruk ordbok.


– Hva he ter interesser i ubestemt form flertall?
– Hva he ter sykkel i bestemt form flertall?
– Bøy s ubstantivet mann.
– Hva he ter sko i bestemt form flertall?
– Hva he ter våpen i bestemt form entall?
– Bøy s ubstantivet nøkkel.
– Hva he ter tittel i bestemt form flertall?
– Hva heter sommer i ubestemt form flertall?
– Bøy s ubstantivet datter.
– Hva he ter kjøkken i ubestemt form flertall?
– Bøy s ubstantivet massemedium.
– Hva he ter søster i bestemt form entall?

Genitiv

Fakta
Eieformen av substantiv kaller vi genitiv. Vi lager genitiv
ved å legge en -s til substantivet. Eksempel: Bilens hjul
Hvis substantivet slutter på -s,-z eller -x, bruker vi apostrof.
Eksempel: Jens’ jakke, Max’ halsbånd

35 Lag uttrykk med genitiv av ordparene under.


Eksempel: (skipet / kaptein) Skipets kaptein
far / tøfler
elevene / bøker
treet / blader
Rex / hundehus
skogen / konge
175

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 175 11.01.2008 10:39:09


Gule sider

Nils / mobiltelefon
elevene / oppførsel
Norge / nasjonaldag
elefant / snabel
bilen / hjul
farfar / kano
landet / hovedstad
gutten / foreldre
vaktmester / skolen

36 a Bruk preposisjoner i stedet for genitiv.


Eksempel: Norges prinsesse. Prinsessen i Norge.
naboens katt
bokas for fatter
mormors c d-spiller
Norges s tatsminister
ballets dr onning
bussens s jåfør
Sveriges hove dstad
farfars tøfl er
fuglenes r ede
Max’ hunde halsbånd
b Hvilke preposisjoner
brukte du i
omskrivingen?

176

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 176 11.01.2008 10:39:09


Gule sider

Konkrete og abstrakte substantiv

Fakta
• Konkrete substantiv kan vi se og ta på.
Eksempel: en/ei bok, et eple, en kirke
• Abstrakte substantiv kan vi ikke se eller ta på. Slike
substantiv er navn på noe usynlig. Eksempel: en tanke,
et ønske, en time

drøm – dag – pille – rettferdighet – bilde – våren – speil


– påstand – tomat – lykke – snø – budskap – kveld – termos
– ferie – julaften – stjerne – krone – argument – klokke – sekund

37 a Hvilke av substantivene over er konkrete, og hvilke


er abstrakte? Lag to lister.
Hvordan fant du ut det?
b Lag setninger der du bruker de abstrakte
substantivene.
c Bøy de abstrakte substantivene i et bøyningsskjema.

Ordsmie
>
d • Les og studer den sammensatte teksten om tigeren på
? Y
8
side 178.
• Skriv substantivene som er uthevet i teksten.
• Bøy substantivene

177

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 177 11.01.2008 10:39:11


Gule sider

Drept for helbredelse Skinn Hår Hjerne Øyne


WWF Verdens Naturfond Mot mentale lidelser Insektmiddel når Mot dovenhet Mot epilepsi, malaria, grå stær,
har laget verdens første det brennes og kviser krampe, nervøsitet og feber hos
globale tigerrapport: «Drept Fett barn
for helbredelse». WWF- Mot brekninger,
rapporten viser at nær sagt hundebitt, Følehår
alle deler av tigeren blir hemoroider og Mot tannpine
solgt til skyhøye priser. hodebunnplager
Her kan du selv se hva de Tenner
enkelte delene av tigeren Mot rabies,
brukes til, på bakgrunn av Hale astma og sår på
gammel overtro om hva Mot hud- penis
den orientalske medisinen sykdommer
skal kunne helbrede: Mave
Mot løs Nese
Testikler mave Mot epilepsi
Mot lymfeknuter og kramper
hos barn

Galle Gallestein Kjøtt Blod


Kramper hos barn Mot svake og væskende Mot kvalme og malaria. Styrker fysikk og
øyne og byller på Skal øke vitaliteten. viljestyrke
Kilde: WWF Verdens Naturfond barnehender Gunstig mot mave og milt

Test deg selv!


– Skriv fem egennavn som begynner med bokstaven s.
– Skriv tre hankjønnsord, tre hunkjønnsord og tre intetkjønnsord.
– Lag et bøyningsskjema og bøy hankjønnsordene,
hunkjønnsordene og intetkjønnsordene du skrev.
– Bøy substantivene i et bøyningsskjema: en mann, en datter, en
fot, en strand, ei tå, en sommer, en gaffel
– Skriv fem abstrakte substantiv.
– Skriv om til genitiv:
– dataspillet til Tuva
– scoringen til Solskjær
– mobilen til læreren
– joggeskoene til Lars

Egenvurdering
> Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du
CF> har nådd målene som står på side 170, eller
om du trenger å trene mer på substantiv.

178

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 178 11.01.2008 10:39:11


Gule sider

Verb
Mål
I kapitlet «Verb» skal du lære:
– å bøye verb i ulike tider
– forskjellen på sterke og svake verb
– imperativ av verbet

Fakta
• Ord som forteller hva noen gjør, eller hva som skjer,
kaller vi verb.
• Vi kan sette infinitivsmerket å foran et verb. Da sier vi
at verbet står i infinitiv. Det er denne formen av verbet
du bruker når du skal slå opp et verb i ordboka. Vi kal-
ler denne formen av verbet for grunnformen.

38 Studer bildet Vår i Central Park:


– Finn verb som forteller hva som
skjer på bildet:
Eksempel: å løpe, å spille
– Finn verb som beskriver lyder
du kan «høre» i bildet:
Eksempel: å rope, å synge
Ta for deg noen personer på bildet
og skriv hva de gjør. Sett en strek
under verbene du brukte.

179

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 179 11.01.2008 10:39:11


Gule sider

b Velg én av personene på bildet, og fortell hva du


tror denne personen vil gjøre senere på dagen. Strek
under verbene du brukte.
c Skriv og fortell hva du pleier å gjøre søndag formid-
dag. Sett en strek under alle verbene du brukte i
teksten din.

39 a Skriv grunnformen av verbene under slik du finner


dem i en ordbok.
fikk – har begynt – flyr – har sunget – gikk – har
skåret – lå – fant – spaserte – hadde båret – sov – har
skrevet – gråt – bestemte – har svømt
Eksempel: få, begynne

Ulvehiet


Det var en dag utpå vinteren at en
tiårs guttunge satt og klemte nesen
mot et av Ulvehiets hundre vinduer.
Rett imot lå bakgårdens skitne fasade
og stengte for alt utsyn. Men under
ham lå gårdsrommet og yrte av liv.
Det hadde snødd i natt, ja snøen falt
ennå tett og tung. Og i all denne
hvite snøen krydde det. Små kropper
veltet seg, bykste mot hverandre,
fløy etter hverandre, stupte, hoppet,
grov seg ned under det hvite teppet,
hylte, lo, hostet, gråt, sutret. Gutten i
vinduet knyttet nevene av iver, hans
øyne fulgte en barhodet guttunge
som sprang etter en jente og spente
bein under henne og dynket henne i
snø og dro i de tykke flettene


hennes […]
Oskar Braaten

180

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 180 11.01.2008 10:39:12


Gule sider

b Les tekstutdraget på side 180 som er hentet fra


romanen Ulvehiet av Oskar Braaten.
c Skriv verbene i teksten, og sett dem i infinitiv.
d Sett en strek under de verbene du skrev som skaper
fart og spenning i teksten.
e Finn synonymer til verbene å hyle, å springe, å le.

40 Velg én eller flere av ordgruppene under, og skriv en


kort tekst der du bruker verbene.

181

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 181 11.01.2008 10:39:14


Gule sider

41 a Kom med forslag til hvilke verb du vil bruke når du


skal fortelle om:
– En stormfull natt på havet
– En sommerdag i hengekøya
b Se for deg en scene fra begge fortellingene. Skriv og
fortell hva som skjer.
c Strek under verbene du brukte i begge tekstene, og
sammenlikn dem.
– I hvilken tekst brukte du verb som uttrykker
spenning og dramatikk?
– I hvilken tekst brukte du verb som skaper ro og
fred?

Presens
Fakta
• Presens bruker vi om noe som skjer nå.
Eksempel: Jeg leser nå.
• Vi bruker også presens når en handling gjentar seg.
Eksempel: Jeg leser hver dag.
• Vi bruker presens om framtid. Eksempel: Jeg kommer i
morgen.

182

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 182 11.01.2008 10:39:14


Gule sider

42 a Fortell hva barna på bildet gjør. Skriv minst fem


setninger. Bruk presens.
b Hva pleier du å gjøre på kjøkkenet? Skriv minst fem
setninger. Bruk presens.

Frøken
Når frøken blir sint, blir hun rød i fjeset
set
får røde flekker og ildrød nese.
Hun får ikke puste og begynner å hikke kke
k
og snakke klarer hun slettes ikke.
Mens vi bare prater og gnåler og har oss
og fniser og skråler til krampa tar oss.s.
Men da blir hun lei seg og sitter helt stille,
e!
men da er det at vi blir skikkelig ville!
Halvor Roll

43 Les diktet «Frøken», og skriv alle verbene som står i


presens.

183

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 183 11.01.2008 10:39:15


Gule sider

Pannekaker
3 dl hvetemel
6 dl melk
3 egg
3 ss smeltet smør

44 Les oppskriften på
pannekaker. Skriv
framgangsmåten
for hvordan du
lager pannekaker. Bruk presens.
Begynn gjerne slik: Først smelter jeg smøret …

«Legende børn på Enghaves plads» av Peter Hansen

45 a Studer bildet over, og skriv minst sju setninger som


forteller hva jentene gjør i skolegården. Strek under
verbene du brukte.
b Skriv fem setninger og fortell hva du pleier å gjøre i
friminuttene. Strek under verbene.
c Hvilken tid står verbene i?

184 d Skriv fem setninger og fortell hva du tror du gjør i


friminuttet i morgen. Bruk presens.

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 184 11.01.2008 10:39:20


Gule sider

Preteritum

Fakta
Preteritum forteller om fortid.
Eksempel: Jeg leste avisen i går.

Infinitiv Presens Preteritum


å lese leser leste

46 a Skriv fem svar til hvert av spørsmålene under. Bruk


preteritum.
Strek under verbene du brukte.
– Hva gjorde du i dag tidlig?
– Hva gjorde du i går?
– Hva gjorde du i forrige gymtime?
– Hva gjorde du i helgen?
– Hva gjorde du 17. mai i fjor?
b Bøy minst fem av verbene du skrev.

Den store kjærligheten


Hun satt på rekken til høyre for ham, to pulter
lenger opp i klassen.
Kunne det tenkes at han fikk henne til å snu
seg hvis han bare stirret lenge nok inn i det lyse
håret og tenkte ekstra hardt på henne?
Der snudde hun seg! Hun smilte lurt … men
nå visste ikke Håkon hvor han skulle gjøre av
blikket. Han kikket opp på læreren som snakket
om rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Da
øynene falt ned på henne igjen, var det for


sent. Hun hadde bøyd seg over pulten.
Jostein Gaarder
185

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 185 11.01.2008 10:39:23


Gule sider

47 a Les tekstutdraget fra novellen «Den store kjærlig-


heten» av Jostein Gaarder, og finn ut hvilken tid
verbene står i.
b Skriv tekstutdraget, men sett verbene i presens.
c Skriv de sju første verbene i teksten i infinitiv, og bøy
dem i presens og preteritum.

48 a Tenk deg at du var i en opplevelsespark i fjor


sommer. Skriv og fortell hva du gjorde. Bruk verbene
i preteritum.
b Strek under verbene du brukte.

Nils Holgerssons forunderlige reise


Akkurat i det samme hadde gassen oppdaget hvordan den skulle
gjøre det for å få løftet seg fra bakken. Den kunne ikke gi seg tid
til å ryste gutten av, han fikk bli med opp i luften. […]
Gutten ble så svimmel at han ikke visste noen ting på en lang
stund. Luften hvinte og suste imot ham, vingene slo, og det
bruste i fjærene som en storm. Tretten gjess fløy omkring ham.
Alle flakset og kaklet. Det danset for øynene på ham, og det
bruste for ørene. Han visste ikke enten de fløy høyt eller lavt, eller


hvor det bar hen med dem.
Selma Lagerlöf

49 a Les tekstutdraget fra boka Nils Holgerssons for-


underlige reise, og skriv alle verbene som står i
preteritum.
b Bøy minst sju av verbene i presens og preteritum.

186

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 186 11.01.2008 10:39:24


Gule sider

Miklagard


Keiseren i Konstantinopel hersket over Balkan
og Lilleasia. Han omga seg med en praktkt
dri
og luksus som vikingene fra Norden aldri
hadde sett maken til. Slike rikdommer
var akkurat hva de var ute etter, og i
år 860 plyndret de Konstantinopel for
første gang. Da hogget de ned alle
som kom i veien for dem, satte fyr
på hus og kirker, plyndret og ranet.
På den måten tvang de keiseren til å
gi dem gull, slik at borgerne i byen
skulle få fred. Senere måtte keiseren
i mange år betale vikingene store


summer for å unngå ny plyndring.
Ole Røsholdt

50 Les teksten «Miklagard», og skriv alle verbene som står


i preteritum.
Bøy minst sju av verbene i presens og preteritum.

Presens perfektum
Fakta
• Presens perfektum forteller at noe har hendt.
Eksempel: Jeg har lest mange bøker.
• Presens perfektum lager vi ved hjelp av hjelpeverbet har.

Presens
Infinitiv Presens Preteritum
perfektum
å lese leser leste har lest

187

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 187 11.01.2008 10:39:24


Gule sider

51 a Lag ti setninger og fortell hva du har gjort i dag.


Bruk presens perfektum.
b Bøy sju av verbene du skrev i presens, preteritum og
presens perfektum.

52 Skriv tittelen på en bok du har lest, en film du har sett,


et spill du har spilt og et tv-program du har sett.
Bruk presens perfektum.
Eksempel: Jeg har lest boka …

53 a Lag setninger der du bruker verbene under i presens


perfektum:
å le, å finne, å drømme, å se, å bære, å skjære, å synge,
å begynne, å svømme
b Bøy verbene over i presens, preteritum og presens
perfektum.

Preteritum perfektum
Fakta
• Presens perfektum forteller at noe hadde hendt.
Eksempel: Jeg hadde lest boka før jeg så filmen.
• Presens perfektum lager vi ved hjelp av hjelpeverbet
hadde.

Presens Preteritum
Infinitiv Presens Preteritum
perfektum perfektum
å lese leser leste har lest hadde lest

188

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 188 11.01.2008 10:39:24


Gule sider

54 a Skriv verbene under i preteritum perfektum:


å lukke, å vinke, å sykle, å bake, å plukke, å finne, å
starte, å begynne, å skjære
b Lag setninger med de fem første verbene i preteritum
perfektum.

Elsker … elsker ikke


Læreren hadde skrevet at hun hadde vært
i slåsskamp, sendt lapper i timene og svart
ham frekt. Han hadde videre skrevet at
hun ofte var urolig i timene. Han ba
foreldrene om å snakke med henne,
og hvis hun ikke forbedret seg, fikk de
vurdere om samtaler med en sosiallærer
kunne være en løsning.
Hun slengte meldingsboka i sekken,
egentlig burde hun ha brent den, for det
meste av det som sto der var bare juks
likevel. Hun kunne si at hun hadde mistet boka, ja,


hele ranselen. Hun orket ikke å vise moren meldingsboka.
Anne Grete Hollup

55 a Les tekstutdraget fra boka Elsker … elsker ikke,


og finn eksempler på verb som står i preteritum
perfektum. Hva heter disse verbene i infinitiv?
b Bøy verbene i presens, preteritum, presens preteritum
og preteritum perfektum.

56 Les tegneseriestripen Knøttene, og finn ut hvilken tid


verbene i hver rute står i.

189

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 189 11.01.2008 10:39:24


Gule sider

Presens futurum og
presens futurum perfektum
Fakta
• Presens futurum forteller at noe skal eller vil skje.
Eksempel: Jeg skal/vil lese en roman.
• Vi lager presens futurum ved hjelp av hjelpeverbet
skal eller vil.

• Presens futurum perfektum forteller om noe som skal


eller vil ha skjedd.
Eksempel: Jeg skal ha lest ti sider til i morgen.
• Vi lager presens futurum perfektum ved hjelp av hjelpe-
verbet skal eller vil + ha.

Presens
Presens Preteritum Presens
Infinitiv Presens Preteritum futurum
perfektum perfektum futurum
perfektum

å lese leser leste har lest hadde lest skal/vil lese skal/vil ha lest

57 Skriv setningene under i boka di, og strek under


verbene som står i presens futurum:
– Lillesøster skal reise til Narvik.
– Mormor vil kjøre motorsykkel.
– Hunden vil ikke komme tilbake.
– Vi skal feire jul hos tante Lise og onkel Jakob.

58 Lag setninger der du bruker verbene under i presens


futurum:
– hvile, trene, synge, lære, rydde, banke, reparere

190

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 190 11.01.2008 10:39:26


Gule sider

59 Lag sju setninger der du forteller hva du skal gjøre i


morgen. Bruk presens futurum av verbet.
Eksempel: Jeg skal være hjemme. Jeg skal/vil …

Forelsket
Jeg ser på henne i friminuttet.
Jeg vil snakke med henne,
jeg vil invitere henne,
jeg vil imponere henne,
jeg vil kysse henne
– men jeg tør ikke
Thomas 13 år

60 a Les diktet til Thomas, og finn ut hvilken tid verbene


står i.
b Skriv verbene som står i presens futurum.
c Hvilke hjelpeverb bruker vi for å lage presens
futurum?
d Skriv et liknende dikt der du forteller hva du vil eller
skal gjøre. Bruk presens futurum av verbet.

61 a Skriv setningene under, og sett en rød strek under


verbene som står i presens futurum. Sett en blå strek
under verbene som står i presens futurum perfektum.
– Jeg vil bytte boka jeg fikk.
– Hege skal ha gått hjem før de andre.
– Til sommeren skal jeg reise til Finnmark.
– Skal vi gå på kino?
– Vi skal ha lest ferdig boka til mandag.
– Vaktmesteren vil ha klippet plenen før 17. mai.
b Hvilke hjelpeverb har presens futurum?
c Hvilke hjelpeverb har presens futurum perfektum?

191

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 191 11.01.2008 10:39:26


Gule sider

Jeg vil verge mitt land


Jeg vil verge mitt land,
jeg vil bygge mitt land,
jeg vil elske det frem i min bønn, i mitt barn,
jeg vil øke dets gavn,
jeg vil søke dets savn
ifra grensen og ut i de drivende garn. […]
Bjørnstjerne Bjørnson

62 a I første strofen av diktet «Jeg vil verge mitt land»


finner du mange eksempler på verb som står i
presens futurum. Skriv dem.
b Hva heter disse verbene i presens futurum
perfektum? Skriv dem.
c Studer bildet fra Geirangerfjorden. Tenk deg at du
er om bord på cruiseskipet. Hva vil du ha gjort på
land før du skal reise videre med båten? Skriv fem
setninger og bruk presens futurum perfektum.
Eksempel: Jeg vil ha gått på ski før jeg reiser tilbake.

192

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 192 11.01.2008 10:39:26


Gule sider

Svake og sterke verb

Fakta
• Svake verb får alltid ending i preteritum.
Endingene i preteritum kan være: -a, -et, -te, -de, -dde
Eksempel: hoppa/hoppet, spurte, bygde, sydde
• Sterke verb får ikke ending i preteritum.
Eksempel: vant, gikk, så

63 a Studer verbene som står på ballongen. Alle


verbene står i preteritum. Er verbene sterke
eller svake? Begrunn svaret ditt.
b Skriv verbene og strek under endingen hvert
verb har i preteritum. Eksempel. Sendte

64 a Studer verbene i denne ballongen. Alle verbene står


i preteritum. Er verbene sterke eller svake? Begrunn
svaret ditt.
b Bøy verbene i presens og preteritum.
Eksempel: finner – fant

gråte, skjelve, bo, ta, bøye, skje, skrike, brekke, fly, øve,
kjenne, begynne, snu, være, laste, advare, gynge, brekke,
måle, drikke, synke, svømme, repetere, skyte

65 a Lag to kolonner i skriveboka di, en for svake verb


og en for sterke verb. Plasser verbene som står over, i
riktig kolonne.
b Bøy fem av de svake verbene og fem av de sterke
verbene i presens og preteritum.
193

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 193 11.01.2008 10:39:28


Gule sider

c Sett en ring rundt endingene som de svake verbene


får i preteritum.
d Hvordan vet du at et verb er svakt eller sterkt?
Skriv regelen.
e Skriv de fem endingene som svake verb får i
preteritum.

66 a Skriv de engelske verbene under i preteritum på


engelsk:
to live, to cook, to drive, to jump, to dance, to paint,
to hope, to walk
b Hvilken ending får svake verb på engelsk?

Imperativ
Fakta
• Imperativ av verbet bruker vi i befalende setninger.
Eksempel: Tråkk ikke på gresset!

å fortelle, å stoppe, å sparke, å høre, å rydde, å lese, å


komme, å finne, å lage, å smøre, å undersøke

67 a Skriv verbene over i imperativ. Eksempel: Fortell!


b Hva skjer med verbene når vi lager imperativ?
c Velg fem av verbene og bruk dem i replikker. Husk
utropstegn.
Eksempel: Fortell meg alt!

194

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 194 11.01.2008 10:39:28


Gule sider

Popkorn
Smelt 1 spiseskje smør i en
kjele. Hell popkorn i kjelen
og sett den over svak varme.
Ha lokk over kjelen. Når
maiskornene slutter å smelle,
er de ferdige. Dryss på salt.
Ha i litt smør og rør om. Spis
popkornene varme.

68 a Les teksten over om hvordan du lager popkorn.


Finn verbene som står i imperativ.
b Har du en god oppskrift? Skriv den og bruk så
mange imperativ som mulig.

Badevettreglene
1 Lær å svømme.
2 Bad aldri alene.
3 Bad aldri når du er sulten, eller like etter et
måltid.
4 Stup ikke uten at du vet hvor grunt der er.
5 Svøm langs land, men ikke under brygge eller
foran stupebrett.
6 Skyv aldri noen ut i vannet.
7 Dukk aldri noen under vannet.
8 Gå opp hvis du føler deg kald.
9 Rop om hjelp bare hvis du er i fare.
10 Bruk redningsvest med Varefakta.

69 a Les «Badevettreglene», og skriv alle verbene du


finner som står i imperativ. Hvor mange fant du?
b Husker du noen av «Fjellvettreglene»? Skriv dem og
strek under verbene i imperativ.
c Lag en fin plakat med «Sykkelvettregler».
Illustrer plakaten din.

195

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 195 11.01.2008 10:39:29


Gule sider

Ordsmie
>
d Skriv videre på tekstutdraget under og lag en spennende historie.
? Y
8
Skap spenning ved å bruke verbene i presens.


Det er nattstille, og bare lyden av
jevn pust siver ut fra teltene. 24
jenter og gutter og tre voksne sover
tungt. De har gått hele dagen, og de
fleste sluknet raskt. Slitne kropper
ligger i varme soveposer. Teltene står i
en sirkel, og det er dugg på duken.
Skritt knitrer mot det tørre underlaget.


Noen snakker alvorlig i et lavt toneleie.
Arne Svingen

Test deg selv!


– Lag et bøyningskjema med alle tidene av verbet som du har
lært og bøy verbene under i verbskjemaet ditt:
å komme, å gå, å drible, å synge, å jobbe, å løpe, å si, å være
– Lag to kolonner og skriv de sterke og de svake verbene under i
hver sin kolonne:
å rope, å kaste, å snakke, å se, å bli, å pakke, å lage, å snu, å
gå, å hjelpe, å dra, å peke, å sage, å kaste, å sitte, å gjøre, å
kysse
– Hva kjennetegner svake verb?
– Hva kjennetegner sterke verb?
– Hvilke endinger kan svake verb få i preteritum?
– Skriv verbene under i imperativ:
å skrive, å lese, å regne, å lytte, å pynte, å vaske, å tørke
– Lag en setning med hvert av verbene i imperativ.

Egenvurdering
>  Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du
CF> har nådd målene som står på side 179, eller
om du trenger å trene mer på verb.

196

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 196 11.01.2008 10:39:31


Gule sider

Adjektiv
Mål
I kapitlet «Adjektiv» skal du lære:
– å gradbøye adjektiv
– samsvarsbøying

Fakta
• Adjektiv er ord som forteller hvordan noe eller noen
ser ut.
• Adjektiv kan gradbøyes i tre former:
positiv, komparativ og superlativ

Positiv Komparativ Superlativ


fin finere finest
ung yngre yngst
interessant mer interessant mest interessant


Alle elsker Mary er en ukonvensjonell, herlig,
befriende, klarsynt, smakløs, frekk, frodig, sjelden,
uventet, oppfinnsom, morsom, smittende, deilig,
gal, jubelgal, svingende, underholdende, forferdelig
morsom, uforutsigbar, latterlig, helmaks, genial,
perfekt, sjarmerende, varm, skrekkelig morsom,
elskelig, intelligent, hysterisk, fresende, vanvittig,
absurd, hemningsløs, meningsløs, saftig og vittig


komedie med hjerte.

197

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 197 11.01.2008 10:39:32


Gule sider

70 Les hva kritikerne mener om filmen Alle elsker Mary.


– Plukk ut ti adjektiv og gradbøy dem. Hvilke adjektiv
måtte du gradbøye med mer og mest?

71 a Beskriv bildet og bruk så mange adjektiv som mulig:


– Hva ser du på bildet?
– Hvilke farger er brukt?
– Hvilke lyder tror du fins der?
– Hva tror du personene tenker og føler?
– Hva tror du det lukter?

198

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 198 11.01.2008 10:39:34


Gule sider

b Sett strek under alle adjektivene du brukte i


beskrivelsen din. Hvor mange adjektiv brukte du?
c Gradbøy fem av adjektivene du skrev.
d Skriv en skildring fra en gang du var på sirkus. Bruk
så mange adjektiv som mulig.

Oliver Twist


Tidlig om morgenen den sjuende dagen etter at Oliver hadde
flyktet fra fødebyen sin, kom han til en liten landsby som heter
Barnet. Han var sulten og frøs. Klærne hans var fillete og føttene
hans blodige. Trist og motløs satte han seg på et trappetrinn. Han
orket ikke engang å tigge mer. Han bare satt der.
– Hei sann, kompis. Hva er i veien? spurte en fyr som kom
forbi. Han var på Olivers alder og ikke stort mer enn en meter og
trettifem høy. Han var hjulbeint og hadde små, stikkende øyne,
diger nese og flat panne. Han var svært møkkete, og på kroppen
hadde han en frakk som rakk ham helt til hælene.
– Jeg er så trøtt og sulten, sa Oliver. – Jeg har ikke gjort annet
enn å gå den siste uka.
– Så, så. Du kommer kanskje fra anstalten? Ja, ja, så lenge jeg
har et par mynter, kan det vel bli litt på deg også.
Den unge mannen trakk Oliver inn i en butikk, der han kjøpte et


stykke skinke og et halvt brød.
Charles Dickens

199

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 199 11.01.2008 10:39:38


Gule sider

72 a Les tekstutdraget på side 199 fra romanen Oliver


Twist av Charles Dickens.
b Finn adjektivene som beskriver fyren som Oliver
treffer.
c Hvordan tror du det ser ut der Oliver sitter? Prøv
om du kan skape et indre bilde av stedet. Bruk
bildene du lagde inni deg og skriv en kort skildring
av stedet. Bruk så mange adjektiv som mulig og
beskriv været, lyset, farger, lukter, lyder …
d Strek under adjektivene du brukte.

200

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 200 11.01.2008 10:39:40


Gule sider

73 Bygg ut setningene under med adjektiv slik at innholdet


blir mer levende og spennende.
Eksempel: Damen gikk i gresset. Den gamle, krokete
damen gikk i det høye, fuktige gresset.
– En hund løp i skisporet.
– En sirkusartist balanserte på line.
– Toget kjørte gjennom tunnelen.
– Edderkoppen pilte over ryggen til jenta.
– Fjellet var dekket av snø.
– Spillerne ruslet ut på banen.
– Fluen spaserte i vinduskarmen.
– Bussen var full av barn.

tung, gammel, mange, god, lang, tung, ung, stor, liten, mye

74 a Gradbøy adjektivene over.


b Lag setninger der du bruker adjektivene i positiv,
komparativ og superlativ.
Eksempel: Sekken min er tung. Lises sekk er tyngre.
Lærerens sekk er tyngst.

75 a Klipp ut et fargebilde av en person, og lim bildet inn


i skriveboka di.
Bruk så mange adjektiv som mulig og beskriv
personen.
La en annen tegne personen etter beskrivelsen din
uten at han eller hun ser bildet. Ble det likt?
b Finn et naturbilde i farger, og gjør som i oppgave a.
c Finn en gjenstand og gjør som i oppgave a.

201

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 201 11.01.2008 10:39:42


Gule sider

Hvorfor det?


Alle mennesker på jorden er forskjellige.
Noen er høye og tynne.
Noen er små, og andre er tykke.
Noen har lyst hår og andre mørkt – noen er gule i huden og andre
lyse og svarte (men alle er mennesker inni seg for det) – noen
mener sånn, og andre mener noe annet – og egentlig er det
ingenting som er helt riktig, og ingenting som er helt galt når det
for eksempel gjelder klesdrakter og vaner og for eksempel mat –
alt forandrer seg nemlig fra land til land, over hele jorden.
I Norge spiser vi middag med gaffel og kniv.
I Kina spiser de med pinner.
Andre steder igjen bruker de bare fingrene.
Så kan jeg spørre: – Syns du det er riktigere å spise med gaffel og
kniv enn med pinner?
Og: Er det riktigere å spise med pinner framfor å bruke bare
fingrene, for eksempel?


Hvorfor det?
Arild Nyquist

76 a Les tekstutdraget fra «Hvorfor det?» av Arild


Nyquist.
b Skriv alle adjektivene du finner i teksten.
c Gradbøy minst sju av adjektivene.
d Studer bildet over, og beskriv personene så detaljert
som mulig. Strek under adjektivene du brukte.
202

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 202 11.01.2008 10:39:45


Gule sider

Gamla Lusekjører


GAMLA LUSEKJØRER var sikkert over hundre år gammel. Han hadde
langt hvitt hår som tøyt ut av skyggelua og nedover nakken, så ut
som en gammel kjerring. Kjørte en eldgammel Opel, en kremgul
kasse med halefinner og gammeldagse blinklys. Sånne oransje
plastikksaker som spretter ut som små vinger mellom dørene og
peker i den retningen sjåføren tenker å svinge.
Gamla Lusekjører hadde tenkt å svinge til venstre inn i
Bestumveien. Det var flere hundre meter til krysset, men Gamla
Lusekjører tenkte nok at bedre føre var enn etter snar eller noe
sånt, for blinklyset hadde pekt mot venstre siden han kjørte ut av
porten for mange minutter siden.
Han var sikkert over hundre år gammel, brukte solbriller
hele året og levde livet sitt som i sakte film. Omtrent som
repetisjonsbildene av scoringene på Sportsrevyen søndag kveld.
Bevegelsene var de samme. Liknet på en astronaut på månen,
eller menn i gammeldagse dykkerdrakter på havbunnen, som


leter etter forsvunne skatter fra sunkne skip.
Arne Berggren

77 a Les tekstutdraget fra Gamla Lusekjører av Arne


Berggren.
b Finn adjektivene i teksten, og gradbøy dem.
c Les teksten, men hopp over adjektivene.
Hvordan ble teksten nå?

78 a Finn synonymer til adjektivene:


riktig, sliten, fæl, sint, dårlig, fin, grei
b Finn antonymer til
adjektivene:
feig, snill, ung, mager,
blid, stygg
Antonymer er
ord som betyr
det motsatte.

203

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 203 11.01.2008 10:39:48


Gule sider

Samsvarsbøyning

Fakta
• Samsvarsbøyning betyr at adjektivet forandrer seg etter
det substantivet det står sammen med.
Eksempel: en stor pyramide, ei stor flaske, et stort fjell,
store lastebiler

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall


en snill gutt en/ei snill jente et snilt barn snille elever
en lang mann en/ei lang seng et langt tog lange øyevipper
en liten dam en/ei liten jente et lite bord små hus

79 Finn et adjektiv som du kan sette foran hvert substantiv


under:
Eksempel: hus – et pent hus
– menneske
– dikt
– slott
– skuespill
– eple
– frimerke

80 Sett hvert adjektiv under sammen med et intetkjønns-


ord i entall:
Eksempel: rund – et rundt fat og fatet er rundt
– mørk
– sann
– rød
204

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 204 11.01.2008 10:39:48


Gule sider

– ny
– trang
– populær

81 Finn passende adjektiv som du kan sette foran


substantivene i flertall:
Eksempel: gutter – snille gutter og guttene er snille
– nøkler
– drømmer
– fugler
– poteter

82 Bruk adjektivene under og sett dem foran et substantiv


i hankjønn, hunkjønn, intetkjønn og flertall:
Eksempel: gammel – en gammel båt, ei gammel hytte,
et gammelt skip, mange gamle bøker
– hvit
– trang
– fremmed
– sur
– merkelig
– tynn
– frossen
– spennende

83 a Skriv setningene under og bruk riktig form av


adjektivene.
(gretten) Ingen vil passe de … ungene.
(vissen) De … plantene har ikke fått vann på
lenge.
(skitten) Hun må vaske de … hendene sine før
hun spiser.
(gammel) De … bilene er trafikkfarlige.

205

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 205 11.01.2008 10:39:48


Gule sider

(skummel) De … lydene skremte oss.


(vakker) De nyfødte kattungene var så …
(lekker) Smykkene var …, men kostbare.
b Hva legger du merke til ved skrivemåten til disse
adjektivene når de står sammen med substantiv i
flertall?

Fakta
Adjektiv som ender på -ig og -sk, får ikke endingen -t
i intetkjønn.
Eksempel:
et dårlig vær
et norsk skip

84 Lag setninger der du bruker adjektivene under sammen


med substantiv i intetkjønn.
Eksempel: vennlig – Han hadde et vennlig smil.
– modig
– svensk
– dansk
– finsk
– herlig
– praktisk
– problematisk
– økonomisk
– hyggelig
– vanskelig
– arabisk

206

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 206 11.01.2008 10:39:48


Gule sider

Ordenstall

Fakta
• Ordenstall tilhører ordklassen adjektiv. Ordenstall forteller
hvilken plass noe har i en rekke: første, andre, tredje …
Eksempel: Jeg kom på fjerde plass i skirennet.
• Ordenstallene kan også skrives med siffer. Da setter vi
punktum etter tallet.
Eksempel: Norges nasjonaldag er 17. mai

85 Studer bildet over, og skriv setninger der du bruker


ordenstall med bokstaver.
Eksempel: Norge kom på første plass. 207

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 207 11.01.2008 10:39:48


Gule sider

86 a Søk på internett og finn ut når disse landene har sin


nasjonaldag:

Sverige Danmark Island

Frankrike USA Pakistan

Marokko Vietnam

b Skriv når hvert land har sin nasjonaldag.


Bruk ordenstall.

87 Skriv en kort tekst og fortell når minst fem personer du


kjenner, har fødselsdag. Bruk siffer.
Eksempel: Læreren har fødselsdag 1. mai.
208

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 208 11.01.2008 10:39:50


Gule sider

Ordsmie
>
– Beskriv Onkel Skrue, Hårek og Fantomet.
?
d
Y
8
– Klipp ut en eller flere tegneseriefigurer, og lim dem inn i
skriveboka di. Beskriv figurene så nøyaktig som mulig.
Bruk mange adjektiv.
– Velg én av beskrivelsene dine, og plasser tegnefiguren i et
miljø. Beskriv hvordan det ser ut der.
– La person- og miljøbeskrivelsen din være innledningen til
en kort fortelling om tegneseriefiguren.

Test deg selv!


– Lag et gradbøyningsskjema og bøy adjektivene under:
hvit, våt, høy, pen, slem, dum, tom, vakker
– Gradbøy adjektivene under:
interessant, spennende, prikkete, slimete, forvirret, frustrert
– Gradbøy adjektivene under:
god, ung, mange, liten, gammel, lang, stor, få
– Sett hvert adjektiv under foran et substantiv i intetkjønn entall:
stygg, norsk, god, pen, stor, kjedelig, trygg, hvit, ny, tjukk,
samisk
– På hvilke to måter kan du skrive ordenstall? Skriv to setninger
som viser dette.

Egenvurdering
> Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du
CF> har nådd målene som står på side 197, eller
om du trenger å trene mer på adjektiv.
209

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 209 16.01.2008 14:35:51


Gule sider

Konjunksjoner
Mål
I kapitlet «Konjunksjoner» skal du lære:
– å binde sammen ordklasser og setninger med
konjunksjoner
– hvilke ord som tilhører ordklassen konjunksjoner

Fakta
• Konjunksjoner er bindeord. Konjunksjonene binder
sammen setninger, ord og fraser.
• Konjunksjonene er: og, eller, men, for

88 a Lær deg de fire konjunksjonene i faktaruten utenat.


b Skriv setningene under og sett strek under
konjunksjonene:
– Vi besøkte bestemor og bestefar.
– Ungene hylte og skrek.
– Hatten var gul og rød.
– Mor inviterte både ham og henne i selskapet.
– Katten var verken ute eller inne.
– Erik er fra Norge, men Shoaib er fra India.
– Emma flyttet til Tromsø, for der hadde moren fått
seg ny jobb.
c Hvilke ordklasser binder og sammen i de fire første
setningene?

210

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 210 11.01.2008 10:39:51


Gule sider

89 Lag setninger der du bruker konjunksjonen og for å


binde sammen:
– to s ubstantiv
– to ve rb
– to adje ktiv
– to pr onomen

90 På hver linje under står det to helsetninger. Skriv setnin-


gene og bind dem sammen med og, for, eller, men. Sett
komma mellom de to sideordnende setningene.
– Rudolf liker å tegne. Morten liker å male.
– Nora skyndte seg hjem fra skolen. Hun skulle lage
middag.
– Blir du med på kino? Har du noe annet du skal
gjøre?
– Far løp så fort han kunne. Han nådde ikke bussen.

Kjære Lise!
I dag har jeg kranglet med søsteren min igjen, og jeg
fikk selvfølgelig kjeft av mamma. Hun og jeg kommer
dårlig overens. Kanskje er det min skyld, for jeg blir
så fort sint. Jeg har prøvd å ta meg sammen, men
jeg greier det ikke. Jeg blir jo bare så irritert på henne
når hun spør og graver om alt mulig. Jeg gruer meg
til påskeferien, for da skal søsteren min og jeg reise
til tante Turid i Fredrikstad. Tror du vi greier å være
venner, eller kommer vi til å krangle der også?

Klem fra Renate

91 a Skriv e-posten til Renate på nytt, men bruk


punktum i stedet for å bruke konjunksjoner mellom
setningene.
Eksempel:
I dag har jeg kranglet med søsteren min igjen. Jeg
fikk selvfølgelig kjeft av mamma …
b Hvordan ble teksten nå? 211

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 211 11.01.2008 10:39:51


Gule sider

Hallo!


Telefonen ringte. Sofie tok av
røret. Hun sa hallo. Det var ingen
som svarte. Skulle hun legge på
røret? Skulle hun vente litt? Far
ropte at hun måtte komme. Han
skulle på jobben. Sofie la på røret.
Hun gikk inn i stuen. Far sa at hun
måtte gå tur med hunden. Sofie
svarte ja. Hun hadde egentlig


ikke tid.

92 Skriv teksten « Hallo!» på nytt slik at det blir bedre


flyt i språket. Bind noen av setningene sammen med
konjunksjoner.

Ordsmie
>
d Skriv et eventyr om de fire konjunksjonene som skulle fri til
? Y
8
hver sin ordklasse.

Test deg selv!


– Hva heter de fire konjunksjonene?
– Lag en setning der du binder to substantiv sammen med en
konjunksjon.
– Lag en setning der du binder sammen to adjektiv med en
konjunksjon.
– Lag en spørresetning der du binder sammen to verb med en
konjunksjon.
– Bind sammen to setninger med en konjunksjon.

Egenvurdering
> Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om
CF> du har nådd målene som står på side
210, eller om du trenger å trene mer på
konjunksjoner.
212

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 212 11.01.2008 10:39:52


Gule sider

Subjunksjoner
Mål
I kapitlet «Subjunksjoner» skal du lære:
– hvilke ord som innleder leddsetninger
– når vi bruker da og når vi bruker når

Fakta
• Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger.
• Subjunksjoner er ord som da, når, hvis, mens, dersom,
fordi, før, etter at, enda, som, selv om
Eksempel: Da vi kom hjem, lagde vi pizza.

93 a Skriv alle subjunksjonene du finner i illustrasjonen


over.
b Lag en setning med hver av subjunksjonene du fant.
Sett komma etter leddsetningen. Begynn setningen
med en subjunksjon.
Eksempel: Da jeg hadde spist, ble jeg mett. 213

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 213 11.01.2008 10:39:53


Gule sider

94 Skriv setningene under, og sett en strek under subjunk-


sjonene.
– Da vi var i Bergen, kjørte vi Fløibanen.
– Hva skal vi gjøre når vi kommer til Ålesund, spurte
Petter.
– Far fortalte at når de kom fram, skulle de på kunst-
utstilling.
– Hvorfor må vi alltid gå på utstillinger når vi har
ferie, fortsatte Petter.
– Det er fordi jeg ønsker at du også skal få oppleve
kunst, sa far.
– Petter pleide alltid å sitte utenfor mens faren hans
var inne i galleriene.

214

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 214 11.01.2008 10:39:54


Gule sider

– Mor pleier å bli med far på utstillinger selv om hun


ikke er så interessert.
– Far så et maleri som han likte godt.
– At de var trøtte, var lett å se.
– Vi spurte om de var slitne da de kom hjem.

Fakta
• Vi bruker subjunksjonen da hver gang vi forteller om noe
som har skjedd.
Eksempel: Da jeg kom hjem, var døra åpen.
• Vi bruker subjunksjonen når hver gang vi forteller om
noe som gjentar seg.
Eksempel: Når jeg kommer hjem fra skolen, spiser jeg
middag.
• Vi bruker også subjunksjoner når hver gang vi forteller
om framtiden.
Eksempel: Når jeg er ferdig med sjuende, skal jeg
begynne på ungdomsskolen.

95 Skriv setningene under og sett inn subjunksjonen da


eller når.
… far kom hjem, hadde jeg gjort lekser.
… jeg får en sms-melding, blir jeg nysgjerrig.
… vi kom på stranda, begynte det å blåse.
… jeg klipper håret, blir jeg alltid skuffet.
… vi kom på skolen i går, fikk vi vikar.
… jeg fyller 18 år, skal jeg ta førerkort.
… når jeg blir voksen, vil jeg bli dataingeniør.

215

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 215 11.01.2008 10:39:55


Gule sider

Den gang da
Hver gang når

96 a Skriv de setningene under som forteller om noe som


har skjedd i fortiden. Hvilken subjunksjon er brukt i
disse setningene?
b Hvilke av setningene forteller om framtiden? Skriv
dem. Hvilken subjunksjon er brukt i disse setnin-
gene?
c Finn de setningene som forteller at noe gjentar seg
eller er en vane. Hvilken subjunksjon er brukt i disse
setningene?

– Hedda ønsker å bli politi når hun blir voksen.


– Da jeg fylte ti år, hadde jeg selskap.
– Jeg står opp når klokka ringer.
– Mia og Tormod skal reise til Svalbard når de blir
pensjonister.
– Når jeg er ute i båt, bruker jeg alltid redningsvest.
– Da mormor var liten, bodde hun på en gård med
mange dyr.
– Når skoleklokka ringer, er det friminutt.
– Scoret du mål da dere spilte kamp i helgen?

97 a Lag fem setninger der du bruker subjunksjonen når


om noe som skal skje i framtiden.
b Lag fem setninger der du bruker subjunksjonen når
om noe som gjentar seg eller er en vane.

216 c Lag fem setninger der du bruker subjunksjonen da,


og fortell om noe som har hendt i fortiden.

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 216 11.01.2008 10:39:56


Gule sider

Ordsmie
> Skriv en tekst om hvordan du tror skolen var da oldefar
d
? Y
8 var liten.
Skriv en tekst om hvordan du tror skolen vil være i
framtiden.

Test deg selv!


• Skriv minst sju subjunksjoner.
• Skriv regelen for når vi bruker subjunksjonen da.
• Skriv regelen for når vi bruker subjunksjonen når.

Egenvurdering
> Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du
CF> har nådd målene som står på side 213, eller
om du trenger å trene mer på subjunksjoner.

217

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 217 11.01.2008 10:39:57


Gule sider

Helsetninger og
leddsetninger
Mål
I kapitlet «Helsetninger og leddesetninger» skal du lære:
– hva som kjennetegner en helsetning
– hva som kjennetegner en leddsetning

Fakta
En setning som kan stå alene og gi god mening, kaller vi
helsetning.
Eksempel: Jeg er på ferie.
Vi deler helsetninger i tre grupper:
– Fortellende helsetninger Eksempel: Aisha skrev et fint dikt.
– Spørresetninger Eksempel: Skrev Aisha et fint dikt?
– Imperativsetninger Eksempel: Skriv et dikt, Aisha!

98 Skriv setningene under, og sett H bak de setningene


som er fortellende helsetninger, S bak de setningene
som er spørresetninger og I bak de setningene som er
imperativsetninger.
– Kommer du hjem snart?
– Rydd rommet ditt!
– I dag har jeg hatt en fin dag.
– Ta ut oppvasken fra maskinen!
– Hva skal vi ha til middag?
– Kameraten min forstuet foten på treninga.
– Vi hadde brannøvelse på skolen i dag?
– Gå på venstre side av veien!
218 – Bruk bilbe lte!

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 218 11.01.2008 10:39:58


Gule sider

«Hunden Pluto» av June Sira

99 a Lag tre fortellende helsetninger til bildet over.


b Lag tre spørresetninger til bildet over.
c Lag tre imperativsetninger til bildet over.

100 Lag en spørresetning og en imperativsetning til hver


fortellende setning under:
– Skolekorpset skal spille i toget 17. mai.
Eksempel: Skal skolekorpset spille i toget 17. mai?
Spill i toget 17. mai!
– Petter står opp klokka sju hver dag.
– Mia liker å blåse såpebobler.
– Jeg leser aviser hver dag.
– Til sommeren skal jeg reise til bestemor på Stord.
– Det er ikke lov å spille fotball på plenen.
219

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 219 11.01.2008 10:39:58


Gule sider

Leddsetninger
Fakta
• En leddsetning gir ikke mening når den står alene.
• En leddsetning er en del av en helsetning.
Eksempel: Da jeg var seks år, lærte jeg å sykle.
Jeg var seks år da jeg lærte å sykle.

101 a I eksemplene under ser du både helsetninger og


leddsetninger. Skriv leddsetningene:
– Hvis du kommer for sent
– Det regner ute i dag
– Konserten begynner klokka 19
– Det er bilde av meg i avisen i dag
– Selv om det er vinter
– Fordi du ikke kom tidsnok til møteplassen
– Dersom jeg vinner i Lotto
– Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet nasjonalsangen
vår
– Da jeg hadde lest boka
– I går kjøpte vi nytt halsbånd til Sokrates
– Etter at vi hadde spilt kamp
– Når jeg begynner på ungdomsskolen
b Lag helsetninger av leddsetningene slik at hel-
setningen gir mening.
Sett komma etter leddsetningen.
Eksempel: Hvis du kommer for sent, får du ikke
være med på kampen.

220

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 220 11.01.2008 10:39:59


Gule sider

102 Skriv videre på hver setning under og legg til en


leddsetning. Vi setter ikke komma når leddsetningen
kommer til slutt.
– Hun gikk tidlig hjem fra skolen fordi …
– Prinsessen fortalte at …
– Naboen har en katt som …
– Rektor lurte på hvem …
– Politiet ville høre hvordan …
– Elefanten forsto hva …
– Publikum skjønte ikke hvorfor …
– Jeg ble anbefalt en bok som …

103 Skriv helsetningene under og sett


en strek under leddsetningene som
begynner med subjunksjonen som.
– Gutten som likner på en klovn, er
broren min.
– Boka som jeg nettopp har lest, var
veldig spennende.
– Jeg har en sykkel som er fem år
gammel.
– Hytta vår, som ligger i Rondane, er til
salgs.
– Som du vet, har bestefar vunnet
tennisturneringen igjen.
– Blomstene som står på kjøkkenbordet, er visne.
– Datamaskinen som jeg arvet av onkelen min,
fungerer ikke.
– Høytrykksspyleren som sto utenfor garasjen, er
stjålet.
– Som alle vet, gjør øving mester.
– Vi har en skulptur på skolen som er lagd av en kjent
kunstner.
– Alle som vil være med på stafettlaget, stiller seg bak
målstreken.
221

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 221 11.01.2008 10:40:00


Gule sider

Ordsmie
>
d Skriv et dikt som passer til tittelen «Hvis».
? Y
8
Begynn hver verselinje med subjunksjonen hvis.

Test deg selv!


– Hva kjennetegner en helsetning?
– Hvilke tre grupper helsetninger har vi? Skriv et eksempel på
hver gruppe.
– Hva kjennetegner en leddsetning?
– Hvilke ordklasser innleder leddsetninger?
– Gi eksempler på minst fem subjunksjoner.
– Skriv fem leddsetninger som begynner med fem ulike
subjunksjoner.

Egenvurdering
> Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om
CF> du har nådd målene som står på side
218, eller om du trenger å trene mer på
leddsetninger.

222

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 222 11.01.2008 10:40:00


Gule sider

Komma
Mål
I kapitlet «Komma» skal du lære:
– å sette komma ved oppramsing
– å sette komma ved tiltaleord, utropsord og svarord
– å sette komme mellom to helsetninger
– å sette komma etter en leddsetning

Fakta
Komma er et pausetegn. Vi bruker komma for å gjøre
teksten lettere å lese og for å få innholdet tydelig fram.

En liten historie om «og»


Det var en gang en skoleklasse som skulle skrive denne
setningen: «Været var vått og surt.» En av guttene i klassen kom
til å skrive «Været var våttogsurt.» Da skrev læreren med rød
penn i margen: «Mellomrom mellom vått og og og og og surt!»

Les setningen flere ganger, så får du den nok med deg. Hvis ikke,
kan vi sette komma: «Mellomrom mellom vått og og, og og og surt!»
Hjalp det?
Vi gjør den enda tydeligere: «Mellomrom mellom vått og og, og
og og surt.»


OK?

Komma ved oppramsing


Fakta
• Vi bruker komma i stedet for og ved oppramsing. Mellom
de to siste ordene i oppramsingen skal det stå og uten at
vi bruker komma.
Eksempel: Jorid, Astrid, Benedikte, Hassan og Fredrik er 223
på gruppa mi.

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 223 11.01.2008 10:40:00


Gule sider

104 Lag en liste der du ramser opp:


– navn på ulike fiskesorter
– navn på dyr som begynner med forbokstaven k
– navn på hunderaser

105 a Lag en setning der du får med navnene på alle ord-


klassene du kan.
b Lag en setning der du får med navnene på minst fem
forfattere.
c Lag en setning der du får med navnene på flere
søkemotorer på internett.

106 Skriv setningene under, og sett komma på riktig plass.


– Mormor bor i et stort gammelt og falleferdig hus.
– I hagen er det epletrær plommetrær ripsbusker og
solbærbusker.
– På verandaen er det krukker med prestekrager
stemorsblomster roser og solsikker.
– I kjelleren har mormor syltetøy poteter epler ski
bøker blader og en utstoppet ugle.

224

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 224 11.01.2008 10:40:00


Gule sider

Komma ved tiltaleord

Fakta
• Tiltaleord blir skilt ut ved komma.
Eksempel: Lærer, kan du vise meg hvordan vi legger
sammen brøkene?
Kan du vise meg hvordan vi legger sammen brøkene,
lærer?

107 a Skriv setninger der du henvender deg til personene


under for å be om noe. Sett tiltaleordet først og
komma etter.
tante Eksempel: Tante, kan jeg overnatte
hos deg i morgen?
helsesøster
sjåfør
rektor
onkel
mamma
politi
vaktmester
b Skriv de samme setningene på nytt, men denne gan-
gen setter du tiltaleordet til slutt. Sett komma foran
tiltaleordet.
Eksempel: Kan jeg overnatte hos deg i morgen,
tante?

225

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 225 11.01.2008 10:40:01


Gule sider

Komma ved utropsord og svarord

Fakta
• Vi skriver komma etter utropsord og svarord når disse
ordene står først i en setning.
Eksempel: Hei, Hilde! Ja, nå skal du høre …

Hei sann Hei


Hallo Uff

Ja Jo
Au Nei

108 Lag setninger og la utropsordene og svarordene som


står over, stå først i setningene dine. Sett komma etter
disse ordene.
Eksempel: Hallo, er det noen hjemme?

109 Tenk deg en samtale mellom to hunder. Skriv


samtalen. Få med tiltaleord, svarord og utropsord i
teksten din. Husk å sette komma på riktig plass.

226

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 226 11.01.2008 10:40:01


Gule sider

Komma mellom to helsetninger


Fakta
• Vi setter komma mellom to helsetninger som blir bun-
det sammen med konjunksjonene og, eller, men, for.
Eksempel: Vi reiste til Italia, og der møtte vi Giovanni.

110 a Setningene under består av to helsetninger.


tninger.
Skriv dem hver for seg og sett punktum.
ktum.
Eksempel: Ludvig spiller
piano, og søsteren hans spiller
klarinett.
Ludvig spiller piano. Søsteren
hans spiller klarinett.
Mohammed er syk, og han kommer ikke
på skolen.
Mamma kom tidlig hjem i dag, for vi skulle handle.
Liker du å svømme, eller liker du å stupe?
Far kjøpte ti lodd, men vi vant ikke.
b Hvilke ord måtte du ta bort? Hvilken ordklasse
tilhører disse fire ordene?

111 Bind to og to helsetninger sammen med konjunk-


sjonen og. Sett komma mellom de to helsetningene.
Eksempel: Juan vil bli ingeniør. Siri vil bli veterinær.
Det er vinterferie i neste uke. Didrik skal reise til
Bergen.
Lillian fortalte en vits. Johannes måtte le av henne.

227

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 227 11.01.2008 10:40:02


Gule sider

Korpset hadde jubileumskonsert. Alle foreldrene var


invitert.
I dag er det varmt ute. Jeg har lyst til å bade.

112 Bind to og to helsetninger sammen


med eller, og sett komma mellom
setningene.
Vil du ha kebab? Vil du ha en
hamburger?
Skal vi gå på ski? Har du lyst til å
være hjemme?
Vil dere spille dødball? Vil dere spille
stikkball?
Skal vi kjøpe en blomst til tante Olga? Skal vi kjøpe
en bok?

113 Bind to og to helsetninger sammen med men, og sett


komma mellom setningene.
Hedda løp etter bussen. Hun rakk den ikke.

228

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 228 11.01.2008 10:40:02


Gule sider

Venninnene skulle se på tv. De ble ikke enige om


hvilken kanal de skulle velge.
Tormod hadde øvd på framføringen. Han husket ikke
alt han skulle si.
Bildene på veggen er fine. De mangler rammer.

114 Bind to og to helsetninger sammen med for, og sett


komma mellom setningene.
Vi har slått av strømmen. Vi vil spare penger.
Jeg kjøpte tre esker is. De var på tilbud.
Gudveig øver på grammatikk. Hun vil bli enda bedre.
Jeg leide en film. Det var ikke noe morsomt på tv.

115 Bind sammen to og to helsetninger over med en


konjunksjon. Sett komma mellom helsetningene.
Vi skal ha klassefest på fredag. Festen begynner
klokka 19.
Har du lyst til å komme? Har du ikke tid?
Jeg hadde tenkt å sykle. Vi kan godt gå.
Moren min vil hente meg. Hun vil ikke at jeg skal gå
alene hjem.

229

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 229 11.01.2008 10:40:02


Gule sider

116 Bind sammen to og to helsetninger med en


konjunksjon. Sett komma mellom helsetningene under:

Jeg har fått nye sko. Søsteren min


er misunnelig.
Vi måtte slutte å spille dødball.
Det ringte inn.
Skal du være med på korpsturen
til sommeren? Har du tenkt å
slutte i korpset?
Mor og far skal til Roma en uke.
Jeg får ikke være med.

Komma etter leddsetning

Fakta
• Når leddsetningen står først i en helsetning, setter vi
komma etter leddsetningen.
Eksempel: Da læreren vår kom inn, reiste vi oss opp.
• Vi setter ikke komma når leddsetningen kommer til slutt.
Eksempel: Vi reiste oss opp da læreren kom inn.

117 a Skriv setningene under, og sett komma på riktig


plass.
– Når Jørgen har fri leser han bøker.
– Da jeg åpnet pakken ble jeg overrasket.
– Hvis vi vinner håndballkampen går vi videre.

230

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 230 11.01.2008 10:40:03


Gule sider

– Dersom det ikke kommer snø reiser vi ikke på


fjellet.
– Selv om vannet var kaldt badet vi.
– Når det blir is på fjorden går vi på skøyter.
– Som du skjønner har du jobbet godt i dag.
b Sett en strek under leddsetningene.
c Skriv subjunksjonene som innleder leddsetningene.

Full kontroll


Siden treneren hadde overtatt ansvaret for laget i midten av
august hadde spillerne vist stor framgang. Da jeg skulle overvære
kampen ble jeg ganske imponert. Da andre omgang begynte var
stillingen 18–10. Mens det andre laget forsøkte å presse klarte
våre jenter likevel å få full kontroll på ballen. At vi til slutt vant
kampen var ingen tilfeldighet. Hvis laget fortsetter på denne
måten tror jeg det vil kvalifisere seg til cupen. Når cupen skal


være er jeg ikke helt sikker på.

118 Hver av helsetningene i teksten over begynner med en


leddsetning. Skriv teksten og sett komma etter ledd-
setningene.

119 Lag helsetninger som du innleder med en leddsetning.


Begynn setningene med disse subjunksjonene: da,
når, hvis, fordi, siden og mens. Sett komma etter
leddsetningene.
Eksempel: Da jeg falt av sykkelen, besvimte jeg.

120 I setningene på neste side står leddsetningene sist i hel-


setningene. Skriv om setningene slik at leddsetningene
kommer først, og sett komma etter hver leddsetning.
– Fredrik vant sjakkturneringen da de spilte i Tromsø.
– Hilde brakk håndleddet da hun kjørte snowboard
på lørdag.

231

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 231 11.01.2008 10:40:03


Gule sider

– Vi skal begynne på ungdomsskolen når sommer-


ferien er over.
– Vi fi kk være inne i friminuttet fordi det var så kaldt
ute.
– Noen i klassen øvde på revyen mens de andre laget
kulisser.

121 a Skriv leddsetninger som begynner med hver av


subjunksjonene da, når, at, hvis, dersom, selv om,
og la hver av leddsetningene komme først i en hel-
setning. Pass på å sette komma på riktig plass.
b Skriv helsetningene en gang til, men plasser ledd-
setningene til slutt i helsetningene. Bytt om rekke-
følgen på ord der det er nødvendig for å få flyt i
setningen. Hvorfor skrev du ikke komma i disse
setningene?

Test deg selv!


– Skriv kommareglene som du har lært.
– Lag et eksempel til hver kommaregel.
– Skriv setningene under, og finn ut om det skal være komma:

Ja vi kommer snart!
Jeg går alltid i kiosken på hjørnet for der har de så gode pølser.
Nå må du slå ballen Ali.
Til jul fikk jeg: dataspill genser lommebok gavekort og dagbok
Hurra vi vant lærer.
Vi har fire årstider: vår sommer høst og vinter
Broren min og jeg løper orientering og forrige lørdag fant vi
ikke siste posten.
Da vi var på kjøpesenteret mistet jeg paraplyen min.
Selv om jeg er glad i dyr får jeg ikke hund.
Skal vi gå til skolen eller skal vi sykle?
Vi tok bilder i en fotoboks men de kom aldri ut.

232

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 232 11.01.2008 10:40:03


Gule sider

Egenvurdering
> Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du
CF> har nådd målene som står på side 223, eller
om du trenger å trene mer på komma.

233

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 233 11.01.2008 10:40:03


Tekstkilder
Afzelius, Bjørn
Sång til friheten (utdrag), side 81
Fra Innan tystnaden, Rebelle Records 1982

Andersberg, Lotta Olsson


Monster, side 75

Berggren, Arne
Gamla Lusekjører, side 202
Fra Frøken brenner og andre historier om kjærlighet, død og
råtne rampestreker, Aschehoug 2001

Bjerke, André
Tre rare katter, side 70
Fra Samlede dikt, Aschehoug 1982

Bjørlykke, Oskar Stein


Det er skuledag, side 75
fra Ute-inne, ute-inne, Samlaget 1995

Bjørnson, Bjørnstjerne
Jeg vil verge mitt land (utdrag), side 192
Fra Dikt i utdrag, Bokklubben 1979

Breen, Else
En sang om meg selv til min søster, side 172
Fra I blankenby, Aschehoug 1997

Bye, Erik
Vårherres klinkekule, side 90
Fra Fløyterens hjerte, Cappelen 1993

Dickens, Charles
Oliver Twist (utdrag), side 199
Fra Oliver Twist, Gyldendal 2003
Oversatt av Torleif Goderstad

Ende, Michael
Momo (utdrag), side 101
Fra Momo, eller kampen om tiden, Damm 2002
Oversatt av Erik Krogstad

Gaarder, Jostein
Den store kjærligheten, side 185
Fra Den store kjærligheten, noveller for ungdom, Cappelen 1999

234

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 234 11.01.2008 10:40:03


Hagerup, Inger
Så rart!, side 71
Fra Samlede dikt, Bokklubbens lyrikk-venner 1985

Hansson, Hans Christian


I skyggen av Knut, side 11
Fra vg.no, desember 2007

Hauger, Torill Thorstad


Sigurd Drakedreperen (utdrag)
fra Sigurd Drakedreperen, Gyldendal 1996

Hollup, Anne Grete


Elsker… elsker ikke (utdrag), side 189
Fra Elsker… elsker ikke, Gyldendal Tiden 1997

Holmås, Stig
Det de kaller, side 144
Fra Vi er mange, Gyldendal 1970

Hovland, Ragnar
Månen, side 62
Eg lagar meg eit nytt språk …, side 70
Fra Katten til Ivar Aasen møter hunden frå baskerville, Samlaget 2003

Indreeide, Erling
Å seie det ein vil, side 125
Fra Eplekosmos, Gyldendal 1990

Kaldestad, Per Olav


Jetflyet, side 70
fra Sola klappar meg, Samlaget 1990
Kjærastsong, side 71
fra Når morgonfrosken syng, Samlaget 2004

Kjærstad, Jan (red.)


Tusen og en natt (utdrag), side 92
Fra Tusen og en natt, De norske bokklubbene 2003
Oversatt av Waldemar Brøgger

Lagerlöf, Selma
Nils Holgerssons forunderlige reise (utdrag), side 186
Fra Nils Holgerssons forunderlige reise, Gyldendal 1995
Oversatt av Bendix Ebbell

Libæk, Mathiesen, Mikkelsen, Stenersen


Oppfinnelser i Sumer, side 16
fra Globus 5 Samfunnsfag, Cappelen 2006

Lie, Kåre A.
Dronning Mayas drøm, side 113

Lishaugen, Jacob
De små ordene, side 79
Fra Stubber og skåraflis, Tiden 1978
235

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 235 11.01.2008 10:40:03


Milne, Alan Alexander
Utdrag fra ole Brumm sitatbok, side 135
Fra Ole Brumm sitatbok, Gyldendal 1994
Oversatt av Tor Åge Bringsværd, Marianne Kock Knudsen,
Tor Edvin Dahl

Morstøl, Kjersti T.
La barn være barn, side 127

Newth, Jorunn Danielsen


Kritisk til kildene, side 32
Fra Internett (Vitenskapsbiblioteket), Gyldendal 2004

Nyquist, Arild
Hvorfor det?, side 202
Fra Jeg heter Arild, Aschehoug 1990

Næss, Arne
Meningen med livet, side 138
Fra Meningen med livet, Kagge Forlag 2002

Obstfelder, Sigbjørn
Jeg ser, side 65
fra Samlede dikt, Gyldendal 1967

Roll, Halvor
Kjær’sten min, side 63
Fra Undre meg fordundre, Gyldendal 1995

Røsholdt, Ole
Miklagard, side 187
Fra Vikinger, Bokklubbens barn 1993

Stalfalt, Pernilla
Kjærleik, side 78

Sverdrup, Harald
Hundre røde eplebarn, side 83
Fra Den store dikt- og regleboka, Aschehoug 2005

Tokita, Shiro
Fortellingen om Urashima Taro, side 104

Tusvik, Marit
Nesten alt, side 78
Fra Gjennomtrekk, Aschehoug 1997

Utsi, Paulus
Vårt liv, side 79
Fra Ildstedene synger, Tiden 1984

236

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 236 11.01.2008 10:40:04


Versto, Stein
Frøken Franzen, side 87
Fra Odd Nordstoga: Heim til mor, Universal plateselskap 2006

Wergeland, Henrik
Hunden, side 62
Fra Barnas Wergeland, Gyldendal 1993

Welhaven, Johan Sebastian


Råd for uråd, side 84–85
Fra Det nasjonale gjennombrudd, Cappelen 1943

Willix, Kamilla A.
Min beste ferie, side 122

Økland, Einar
Vers på frifot, side 78
Fra På frifot, Gyldendal 1978

Alle elsker Mary (utdrag filmanmeldelse), side 197


Fra Aftenposten 1998

Havfruen (samisk sagn), side 111

Kams speil (koreansk eventyr), side 148


Fra Stories for thinking, Robert Fisher Nash Pollack Publishing 1996

Kassandra og sjøslaget, side 145

Det er nedlagt stort arbeid i å skaffe til veie opphavsrett til tekstmaterialet.
Vi beklager om det likevel skulle forekomme utelatelser, og vil rette den
eventuelle feilen i senere utgaver såframt vi blir gjort oppmerksomme på
feiltakelsen.

237

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 237 14.01.2008 14:01:53


Illustrasjonsliste
Aftenposten/Scanpix: s. 29
Alamy/1-images.no: s. 141
Andersson, Rune Johan: Pegasus-hestene
Areklett, Birger/NN/Samfoto: s. 39
Baugh, Else K-H: s. 114
© Dali, Salvador/BONO 2008: s. 133
Brendekilde, H.A.: s. 82
Capital Pictures/Scanpix: s. 197, 200
Corbis/Scanpix: s. 93
Giradoun © Rene Magritt/BONO 1999: s. 61
Gubb, Loise/Scanpix/Corbis: s. 124
GVpress: s. 195
GVpress/Stocfood: s. 14
Hansen, Peter (Faaborg Museum, Danmark): s. 184
Hommedal, Marit/Scanpix: s. 176
Kvåle Rue, Anders: s. 101nv, 104, 105, 106, 107, 107, 109, 110, 111
Løken, Bård/NN/Samfoto: s. 77
Melhuish, John (Bridgeman Art Library/Strudwick, (1849-1937)): s. 68
Mertens, Kerstin/Samfoto: s. 18v, 19, 22, 81
Moodboard/Scanpix/Corbis: s. 50
Munch, Edvard: s. 66 ©BONO 2008
PIB, ©united feature syndicate inc.: s. 189
Reimers, Nana/Samfoto: s. 32
Rødahl, Pål/Meieriene Øst/Tine: s. 121
Samfoto: s. 24, 37, 45, 47h, 47nv, 47øv, 97, 131, 137h, 137v, 192, 214,
Svein Erik Dahl s. 8, 116, 118, 154, 198,
Samsung: s. 43
Scanpix: s. 11, 18h, Gorm Kallestad s. 56, Jane Wooster Scott s. 179
Scanpix/Corbis: s. 7, 117, 137m, 149
Scanpix/Masterfile: s. 59
Schandy, Tom/NN/Samfoto: s. 65
Sira, June/BONO 2007: s. 219
Sunde, Helge/Samfoto: s. 26
Sølvberg, Jens/Samfoto: s. 142
Tveit, Svein/Aftenposten: s. 123
Walt Disney Company/AS Hjemmet Serieforlaget: s. 101øh
Wiel, Kaja: s. 60
Works/Corbis/Scanpix: s. 91
Wuttudal, Tore/NN/Samfoto: s. 3

Forlaget gjør oppmerksom på at det er nedlagt stort arbeid i å skaffe til veie opp-
havsrett til bildematerialet. Vi beklager om det likevel skulle forekomme utelatel-
ser, og vil rette den eventuelle feilen i senere utgaver såframt vi blir gjort oppmerk-
somme på feiltakelsen.

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 238 14.01.2008 14:01:53