“Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

Front page: Fast’s Stock Market Bluff

Fictions in accounts: 250 million
Fictional contracts: 100 million
Executives siphoned off: 30 million
Chief executive Lervik got rich when he sold Fast before the bluff was revealed.

Inside story: Fast & Loose

The executives of Fast Search & Transfer manipulated the accounts and fooled the stock market. Some
of them enriched themselves with the help of fake invoices. Just before the big scam was revealed,
Microsoft acquired the company.

It was the happening of the year. Clients, investors and analysts were assembled in San Diego on February 7,
2007 to listen to Fast’s founder and CEO John Markus Lervik’s keynote about the future of search technology.
Not only would he talk about technology. He also presented quarterly results for Q4 2006 – and once again a
quarter with enormous growth and new records. What nobody explained was that a third of the running income
was based upon a deal that didn’t exist.

Tired. “It is a shame, basically, that people in Boston walk around talking about Fast as the new Enron,” sighs
Ali Riaz on the phone. The former CFO in the Norwegian search company is tired of Fast. Tired of Norwegian
journalists’ calls every time new trash emerges from Fast’s accounts, which were earlier so well funded. Tired of
being made the scapegoat for years of bad results, accounting problems and blown-up revenues.

“I had nothing to gain from manipulation of the accounts. I had no shares in the company. I wanted shares and
quit because I didn’t get any. If you want to find out what’s wrong with the accounts, you need to look at those
who could gain from it. And it wasn’t me. Talk to Robert Keith, Thomas Fussell or John Markus Lervik,” Riaz
says. He has only a final greeting before he hangs up.

“I have no wish to talk to you. When I left the company, it had more than 250 million dollars in the bank. Do not
call me again.”

Growth or unbelieving. It was just before May 17, 2007, only a few months until Fast’s accounts were to
emerge as pumped-up with contracts that didn’t exist.

Fast Search & Transfer once again reported record turnover in first quarter, with an unbelievable 50% growth
from the year before. Again.

Fast emerged more and more as a fairytale, a wash-proof Norwegian fairytale – based upon research from
NTNU and brought out into the world by the company’s founder and CEO John Markus Lervik.

The company had gained new life after it almost hit rock bottom in 2001. That time, Fast was stamped as an airy
stock bubble. When the bubble broke and the deficit of over two billion NOK was digested by the stock market,
Fast’s share price fell 98%. The technology fairytale had been valued to almost as much as Hydro a year before.
Now, it was reduced to a gnat.

In the turbulence that followed, Lervik, a young technologist from Øksendal in Møre og Romsdal, ascended to of
CEO. Together with CFO Ali Riaz, he started the work to rebuild Fast from the ruins of the dotcom crash.

Longing to seem successful. Lervik and Riaz in reality ran the company together. They regularly reported huge
growth and incredible sales figures.

1
 “Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

For a growth company such as Fast, there was only one thing that meant anything: the top line in the accounts,
how much the company had sold. To increase sales was more important than creating growth on the bottom
line. Growth was more important than profits. It was about growing fast, or rotting on the vine.

Fast grew. Fast. And aggressively.

Riaz and Lervik pumped out one quarterly report better than the other.

Success and unrest. On October 2, 2006, a press release was issued from Fast. Ali Riaz had quit. Yesterday.

“It was surprising. I didn’t understand why,” says investor Øystein Tvenge, who was a board member at that
time.

However this did not seem to be halting progress. Lervik continued to report new records, incredible growth in
sales and new, unbelievable successes with Fast’s search technology.

But internally in the company, the unrest had started to take hold. Employees started to ask questions about
Lervik’s and the management’s aggressive accounting of contracts.

DN has spoken to several former employees who felt uncomfortable.

“I hadn’t worked for a Norwegian company before; I assumed this was the Norwegian way of doing business.
After a while, I realized that what we were doing was wrong. Horribly wrong,” says one individual who worked
several years at Fast’s USA offices outside Boston.

Riaz’ departure did not improve the situation.

“It was after his departure that everything started to fall apart,” says a former employee at Fast, who quit in 2007.

The heroin method. Fast had developed a way to sell software which most easily can be compared to narcotics
sales. Fast’s sales team would work for months to get a client to say yes to a trial period of Fast’s search
technology. If the client came on track, the Fast sales representative would enter into a ‘tentative deal’, which in
Fast-language was known as a ‘Memorandum of Understanding’ (MoU). The tentative deal implied that the
client could try out Fast’s technology free of charge for a period. If the client enjoyed what he saw, Fast and the
client would negotiate further for a legally binding contract. Only if such a contract was agreed would the client
pay Fast for the software license.

This sales method was so successful that Fast claims only a tiny percentage of clients did not sign contracts
when they first had gotten the taste of Fast’s technology.

But to get paid for that which Fast sold became harder and harder through 2006. Something wasn’t right. The
figures didn’t add up.

Make up on the pig. Analyst Thomas Nielsen followed Fast for the stock brokers Kaupthing and believed for a
long time that Lervik and Fast cheated with the accounts.

“We see several signs of weaknesses in Fast’s accounts,” Nielsen wrote, cautiously, in an analysis in November
2006.
ABG Sundal Collier-analyst Georg Aasen had already the previous year claimed that the accounts didn’t stand
up to scrutiny.

“Fast presented the figures so that the margins looked as if they had increased from third to fourth quarter. ABG
Sundal Collier’s calculations, however, shows the opposite,” Aasen wrote in a report to his clients in 2005.

2
 “Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

In November 2006, Thomas Nielsen pointed directly towards what he saw as the problem: “the trade accounts
receivables are abnormally high compared to income (…) and Fast accounts for revenue which is made public
several days into the next accounting period. This indicates aggressive accounting,” Nielsen believed.

His conclusion was crystal clear: “Sell.”

But the analyst had only seen the beginning. Whilst the analysis was being written, the Fast management was
just about to follow through its most daring accounting stunt ever.

Down under. In fourth quarter of 2006 it must have been a hubbub at Fast’s sales offices. After Riaz so
abruptly disappeared, sales revenues fell dramatically, particularly in Europe and Asia. Sales in Europe alone
dropped around 50 million NOK from the previous quarter.

At the same time, Fast invited the board and investors, analysts and clients to a huge Fast Forward-conference
in USA in January. There, Lervik was to make public the annual accounts for 2006 and a sales drop of 75 million
NOK for fourth quarter would look really bad indeed.

But there was also hope: In Australia, Fast salesman Nathan van den Bosch was finally about to get a reward
for a long period of hard work. Australia’s largest telecom company was already on Fast’s client list through a
smaller subsidiary. But van den Bosch had larger plans. He tried to get the whole of Telstra to go over to Fast’s
search technology. Such a deal would be quite a catch for Fast – and create a solid profit for van den Bosch’s
quota. The former state monopoly would be among Fast’s largest clients.

It was Christmas Eve several days early that year. On December 22, van den Bosch did the incredible: he got
Telstra to sign an MoU – a tentative deal. On the condition that the parties would agree, the deal would be
worth 18.6 million Australian dollars – 90 million NOK.

But difficult negotiations remained before such a deal would be brought to harbor. “Telstra is a big company. To
approve a deal of 18 million dollars, it has to go through several layers in the organization and about ten persons
would have to approve,” says a person with in-depth knowledge of Fast’s sales organization in Australia.

The Fast management did not have time to await for such a long process. A week after the tentative deal was
entered into, Fast counted all the deal as revenue. 90 million in tentative money. Straight into the pay desk.
The quarter was saved. Fast was on track to show solid profit margins for 2006. But perhaps more importantly:
continue to show solid growth on the top line.

All over. After New Years Eve it became clear that the Telstra deal was hanging on a thin line. In January, Fast
executive Torbjørn Kanestrøm travelled himself to Australia to save the deal. Kanestrøm runs Fast’s
development work outside of Europe and holds the title senior vice president. Inside sources claim it was a
desperate act. Whatever it was, it was not successful. Fast’s problem was that the revenues of 90 million were
already recognized.

Drama in San Diego. In February, representatives from Telstra travelled anyway to San Diego, where Fast held
one of its many Fast Forward-conferences. Telstra uses search technology from Fast in a couple of other, but
far smaller projects, which had been running for years.

“All sales people from all over the world were there to nurse their clients. The only one who did not take part was
Nathan van den Bosch” says a former Fast employee who was there.

Among Fast’s USA employees , his absence was understood as signifying something really wrong with the large
Telstra deal.

“The Telstra people were to be treated as nobles. On paper, they were among our largest clients. But
everybody understood the deal was in trouble when Nathan did not show up.”

3
 “Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

During this conference, Fast announced its annual accounts for 2006. It was record turnover and growth. Again.
The Telstra deal was part of the results. It was the jewel in the crown and accounted for one third of turnover for
the fourth quarter. Fast had as its policy to publicize all contracts over 500,000 dollars. The Telstra deal was
enormous. However it was kept secret.

“I remember huge growth was reported from Asia Pacific. I was startled. Fast declined to comment about what it
was,” says Thomas Nielsen, who was in San Diego. In San Diego was also another Norwegian analyst, who
confidentially was given insight into who the big client was from a Fast manager.

Later that day, the analyst met representatives from Telstra and used this opportunity to ask them about the deal.
“They told me that they hadn’t entered into any deal,” he says to DN.

Soon afterwards, the man behind the deal, Nathan van den Bosch, quit Fast.

“I can confirm that I entered into a tentative deal with Telstra on behalf of Fast in December 2006,” van den
Bosch says to DN.

This deal would have been good for him, as it would deliver commissions of close to a million dollars.

“I did not get any commission as the deal was never finalized.”

Telstra also confirms that the deal was never finalized.

“Telstra signed an MoU with Fast in December 2006. It was simply a commitment to negotiate further and didn’t
result in a deal to purchase software from Fast,” says press spokesperson Rachel Falk at Telstra to DN.

But the Telstra deal still lives on – in Fast’s incredible annual accounts.

“Our best year ever,” said CEO Lervik.

After that, he travelled straight to Microsoft’s headquarters a few hours up the coast, to try and sell the company
to Bill Gates.

Stock mess. Telstra was not the only strange occurrence that happened in late 2006. In November, Fast
announced a large deal with controversial search company Accoona in the USA. Controversial because the
founder, Armand Rousso was convicted for stock fraud in both France and the US. In France, he had to go to
prison. In the US, he was arrested after he had tried to launder money at a casino in Atlantic City. He was
released on three years probation, confiscation of four million dollars and a 200,000 dollar fine, and a ban on
working in the finance industry. This is evidenced in records the company has sent the American securities
authority, the SEC.

Fast came into Accoona as supplier of search technology in November 2006. Accoona entered into a perpetual
license with Fast for software valued at close to 14 million NOK.

The problem was that Accoona did not have any money to pay Fast. Therefore Accoona paid with shares and,
in addition, share options valued at 800,000 dollars. When this was made public, it created a bit of a stir.
Accoona shares were not exactly hard currency. The company lost 300 million in 2006 and the planned IPO was
cancelled.

Fast claims the company has not received shares as payment.

“We received cash from Accoona and accounted for that,” says Fast spokesman Geir Harald Aase. Accoona’s
then CEO, Stuart Kauder, is crystal clear when DN confronted him with the claim. “What’s in our report to the
SEC is 100% correct,” he says.

4
 “Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

The mystery about how Accoona’s shares and share options turned into cash in Fast’s accounts remains
unsolved.

The Gates boy. Meanwhile, Fast got in touch with Microsoft, which wanted to acquire a license for Fast’s search
technology. Fast’s sales director in the US, Michael Tupanjani signed an MoU in December 2006 but the deal
did not materialize before January 30, 2007. At that time Microsoft representative Kirk Beardsley signed a
binding contract.

It was clearly a feather in the hat for Fast to be a supplier of search technology to Microsoft. Strategically, one
would believe that to be quite a catch. However the deal was never announced to the stock market.

Internally at Fast it was clearly a requirement to fill in the accounts for 2006, so one of the executives in the
global market division in Boston, Kevin Sperry, immediately sent the order to the financial department with the
following remark: “Should be entered into fourth quarter 2006.” This despite the fact that the deal was entered
into exactly a month after the quarter ended.

What was it with the fourth quarter, really?

Agent in 07. Around New Year from 06 to 07 it became more and more evident that Fast had stretched the
rubber band very far.

Several sources who worked for Fast during this time describe a constant pressure to get clients to sign new
tentative deals. Particularly towards the end of accounting periods.

Fast has a comprehensive network of agents, or so called ‘resellers’.

“If we weren’t on track to reach targets in each quarter, we had deals with our agents ready. And these we put
into the accounts during the last days of the quarters,” says a source.

Fast does not wish to comment on these claims.

Airy figures. “Worse than ever.” Nobody could be in any doubt what analyst Thomas Nielsen at Kaupthing
believed about Fast’s accounts.

“We are severely concerned about Fast’s lackluster cash flow and almost 100 million dollars in outstanding debts
from clients,” he wrote in February 2007

“Fast never seems to get cash in exchange for the products they sell and this raises serious questions about the
accounting figures. We believe that such a huge lag on client payments is a way to pump up revenues and show
higher growth than there is cover for.”

Aggressive accounting can in many ways be compared to pyramid schemes. If a company reports large
revenues, it has to achieve even larger revenues the next quarter to continue growth. And the more ‘airy’ the
revenues are in the accounts, the risk of losses is larger.

In the US, where Fast’s largest offices are, accounting scandals have been a huge problem since the dotcom
bubble broke in 2001. Several technology companies that, because they lacked profits and needed to show
speedy growth rates, have taken to using creative methods to make up their accounts. Among the most
common tricks are aggressive accounting of revenues, return transactions and that which Americans call
‘channel stuffing’. Channel stuffing is creating increased revenues by transferring goods to agents and
recognizing the revenues before the agents have sold the goods to a final buyer.

Return Fast. In the beginning of 2007, Fast boss Lervik was involved in a bidding war for Retrievalware, the
search business of the American company Convera.

5
 “Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

Both Fast and its arch rival Autonomy were interested in acquiring the business and Convera played the two
parties against each other in a bidding war. Autonomy finally offered 17 million dollars.

In the midst of the process Autonomy COO Andrew Kanter received information from a source in Norway which
got him really angry. He sent a very angry e-mail to Convera’s CEO Pat Condo:

“Apparently, Fast will as part of the acquisition sell a huge amount of software to Convera which Convera does
not have a need for, which will imply that Fast through deception will have better figures and significantly over
value the price”, Kanter wrote. “If this is the case then Convera will knowingly participate in deceiving the
Norwegian stock market and contribute to increasing Fast’s running accounting problems.”

The email is part of public court documents in the US. In the documents it appears that Autonomy wanted to pay
17 million dollars for Retrievalware. When Fast entered the pitch the price increased dramatically, to 23 million
dollars. Apparently without any explanation.

When the acquisition was completed, it appeared that Kanter’s accusations were not spun from the air. Fast
really were to sell software to Convera; according to what DN knows, the contract amounted to several million
dollars. It was a decent contribution to revenue growth for Fast.

The employees of Convera did not know what to believe. Under oath in an American court of law, they express
disbelief in Fast’s double transaction.

“I believe this was a swap transaction, which meant Fast could, on without a legitimate basis, recognize revenue
on sales of software to Convera” a former technology executive of Convera, Sameer Kalbag, witnessed in court.

When words such as swap transactions appear in an American court of law, it is not common. Roundtrip
transactions is a term used when companies pay inflated prices for a good and a share of the purchase price
goes back to the company itself, this time as sales revenues.

In practical terms, this means companies are accounting for their own money as revenues.

Also Autonomy Inc.’s CEO Stouffer Egan used the term roundtrip transaction to describe Fast’s methods, also
under oath.

“The negotiations ended because Convera wanted to sell Retrievalware to Fast for a larger price than what
Autonomy was ready to pay. In addition, it seemed as if Convera was to purchase a significant amount of
software from Fast in a roundtrip transaction, which would enable Fast to account for the sales figure as revenue
in first quarter 2007,” Egan said.

Former shareholder Robert Keith at Fast denies that this was what happened. “This was no roundtrip
transaction; it was two separate transactions,” board member Keith says.

The alarm goes off. After months with tough quarters, significant unrest started to spread out internally at Fast.
Employees became increasingly critical of the aggressive accounting of revenues. Both in Boston and in Oslo,
this had become a subject among the employees.

The concerns spread to the board and in spring 2007 the board got a brief about Fast’s accounting practices.
Fast had developed a practice in which tentative agreements were entered directly into the accounts as
revenues, even though final contracts for sales of software were not signed.

By a mistake, the internal board presentation was put up at Fast’s website. It was sensational reading and so
hot that it was immediately removed from the internet. But not fast enough. The report was downloaded by at
least one person who chose to send it to the Norwegian Financial Supervisory Authority, Kredittilsynet [KT]. And
here, the alarm bells went off.

6
 “Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

A team was put on the case. It was to be the start of a long and difficult process.

Fast had already showed that it fought with all available means to avoid showing its cards to Norwegian
authorities.

“Fast was very hesitant when it came to answering questions relating to the audit of the 2005 accounts, and
when the answers came, they were often different from previous answers. It was very frustrating” says
department manager Siw-Mette Thomassen at KT.

Together with special adviser Nina Servold Oppi, she had to work hard to get into Fast’s accounting practices.

Fast usually-approachable CEO, Lervik, was hard to get hold of, always travelling somewhere. He himself
handled all contact with KT. Whilst KT wanted answers regarding accounting, Lervik showed up at KT’s offices
with a company presentation. The presentation was to explain why Fast accounted for revenues the way it did.

“We have not been involved in questions relating to the accounting of tentative agreements before. This was the
first time,” says Thomassen.

The questions implied something more fundamental than only accounting practices: Was Fast really the growth
company it presented itself to be?

Trouble in the tower. After the annual general meeting in May 2007 it was decided to appoint a audit
committee under the board, run by newly-appointed board member Johan Fredrik Oddfjell.

It appeared pretty soon that things went on with Fast’s executive management that required thorough
investigations. Oddfjell took the initiative to hire professional investigators, before he left the board in protest.
The investigation, however, continued and pretty soon started to concentrate on a limited number of transactions
of several million dollars paid to anonymous companies in Florida and Massachusetts.

What in the world could this be?

The post box company. In Bonita Springs, a suburb of Fort Myers in Florida, is a low and weary office building
where the company Archtech LLC is located.

“Archtech. They only had a post box here. There were nobody who physically worked here,” says the
receptionist.

Archtech LLC is a private company. Shuk Lai is registered as general manager. The company is owned by
Shuk Lai’s husband. He is Fast’s former ‘Senior Vice President Strategy and Operations’, Peter Bauert.

Bauert was among Lervik’s most trusted workers until he quit late last year. At the social networking site
LinkedIn he brags about his role at Fast, where he “defined the strategic map which led to increased revenues
from 30 million dollars in 2002 to 200 million dollars in 2007.”

Bauert established Archtech in 2006. According to information DN has acquired, Archtech has received several
million dollars in fees for services regarding the acquisition of Convera. An acquisition Bauert himself was
involved in as a Fast boss.

The mail box in Bonita Springs is just minutes away from the Bauert’s home in the luxurious and strictly guarded
residential area West Bay.

Why in the world had Peter Bauert a company just minutes away from his own home?

“It is close to a year since I quit Fast. I do not believe that I can be of much assistance to you,” Bauert says on
the phone.

7
 “Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

“We have some questions regarding …”

“I have nothing to tell you … (click)”

When invoices from Archtech started to arrive at Fast’s financial department in the USA, somebody asked for
documentation of services provided for payments. They received a power point presentation.

“It was hysterically funny. Internally, it went under the name ‘The wife of Peter Bauert’s million dollar Power
Point’,” a source says to DN.

Store in the store. Archtech is owned by two other companies. One of them, Sunwest Group LLC, established
by Bauert’s wife Shuk Lai and with an address at the home of the Bauerts at West Bay. Sunwest has also been
involved in business with Fast.

“Sunwest is an agent who resells Fast’s software. That is all I know about the company. It belonged to another
department than the one I worked for,” says Bjørn Laukli, who was previously a part of Fast’s management team.
He is also Lervik’s brother-in-law.

“Did you know that the company was owned by one of your colleagues?”

Laukli turns silent

“I did not know that. It’s surprising,” says Laukli.

The co-owner. The other owner of Archtech is the company Bluebird Collabo LLC. It is owned by Lervik’s
former second in command. Former CFO Ali Riaz. It has as its address Riaz’s turgid villa in the suburb
Dedham, where the closest neighbor is the local polo and golf club.

“No, no, no, I do not have anything to do with Archetch at all. Nothing. Bluebird Collabo is a company I started
to resell software from Fast. Nothing more.”

“Did you sell software for Fast through a private company?”

“After I left the company. It was the way I wanted to keep in touch with Fast. Please do not call me again. It is
uncomfortable.”

Then he hangs up.

Riaz has started a new company, Attivio Inc., which is based in Newton just a few minutes away from Fast’s
headquarters in the US. Riaz takes the back door out of the office building. Inside the bushes between the
office and the parking lot he stops and takes a look around. Then he walks with fast steps towards the tough
sports car, an Audi R8, which is parked at a spot with his name on it.

“Riaz, we have some documents we believe it is important that you have a look at.”

“I’m calling the police now,” Riaz says and picks up his cell phone.

“But you’re saying you’ve had nothing to do with Archtech. This document from the company register in Florida
shows you are one of the executives of the company?”

Riaz takes a look at the document, thinks for a couple of seconds. Then he put a away his cell phone.

“It is two years ago I had anything to do with the company. Now, I believe you should leave me alone. Ask
Lervik if there is anything you’re curious about,” says Riaz.

8
 “Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

Eight hot-headed cylinders start with a roar. Riaz reverses out of the parking spot. The window is rolled down
slowly.

“I love Norway. But nowhere in the world are people so good at taking each other down as in Norway. You
should be much better at praising the people who have success, instead of pushing them down. Think about
that.”

Unknown to the board. Two of the top managers at Fast have also had private businesses that have been
involved in business with Fast. This information was new to Fast’s board.

“This is the Oslo Stock Exchange Crimes Chronicles. I did not know about this,” says former board member
Øystein Tvenge, who left the board in October last year.

Other board members who are still on the board do not wish to comment on the Archtech complex directly, other
than the fact that they have knowledge about it.

“I have heard about it but have no other comments,” says board member Robert Keith.

“As a board we have worked and introduced routines where there is an arm’s length distance. We have
undertaken a set of measures in this setting during the last couple of years,” says board member Kjersti Wiklund
to DN on the question about Archtech and Sunwest.

CEO Lervik does not wish to comment on his knowledge about the companies.

‘Outside reality’. Dagens Næringsliv has for weeks tried to get answers from Lervik and Fast on questions
about the Archtech, Sunwest and Bluebird companies and the Fast managers’ private transactions with Fast.
After dozens of requests, DN has still not received a response from Lervik.

Late Thursday afternoon, an e-mail from Microsoft executive Jacob Jaffe in Seattle arrived.

“Please regard the attached files as source for answers to your questions,” Jaffe writes.

Attached was Fast’s fresh and adjusted annual reports for 2006 and 2007. It is remarkable reading:

Over 30 million NOK is “irregularly” paid to “companies owned or controlled by persons who at the time of the
transactions were closely related parties.” The payments were apparently for various services.

“In retrospect, these services seem to have lacked reality,” it is said in the report.

In addition, the same companies have “purchased” software licenses valued at 18 million NOK, which Fast has
not received payment for.

“These costs were wrongly approved and in defiance of internal procedures and represented irregular payments
from the company,” it is said.

Lervik has not wished to comment on the report.

Figures magic was pure fantasy. Today the board clearly states: “Investigations have discovered (…)
recording of revenues which with hindsight seem to be without reality.”

The Telstra deal of 90 million NOK from December 2006 constitute a significant part of this.

John Marcus Lervik has not wished to answer how Fast could have been able to avoid discovering that contracts
worth 100 million NOK were not real.

9
 “Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

Convenient sale. On Wednesday May 9, 2007: Lervik is on stage at Felix Conference Hall in Oslo. He brags.
Fast’s quarterly results show record turnover again.

“Our strong turnover continues unabated in first quarter.”

The share price rises. During the day, Lervik sells Fast shares to an ignorant buyer. The profit is 1.5 million
NOK. Later that day, the board will receive a presentation about the practice about accounting so-called
tentative deals. In the audience and among shareholders, there is no one who knows that a large part of Fast’s
revenues the last year were “outside reality.”

End of Story

Insets:
• In April this year, Fast was acquired by Microsoft. Lervik sold his private shares and subscription rights to
Microsoft for 85 million NOK. In addition, he negotiated a private subscription right for 700,000 share
options which in reality were without value when the company was bought. Large shareholders and board
members Robert Keith and Thomas Fussell would cash in over 800 million NOK from the sale.
• Lervik is today “Corporate Vice President” at Microsoft, and among the data giant’s Europe managers.
• Microsoft’s only comment to this article is this: “Microsoft takes any matter of this nature very seriously, and
we are fully committed to taking all appropriate actions to ensure consistency with the company's core
values. Through publicly available information, we were aware of the review of FAST's historical accounting
practices and their efforts to implement improved financial controls. Since completing our tender offer in
April 2008, we have taken several steps to align these efforts to Microsoft's high standards for financial
reporting and controls. We remain confident in our decision to acquire FAST for its talent, technology and
valued customer relationships.”
• CEO Lervik, board leader Thomas Fussell, the executives Torbrjørn Kanestrøm, Michael Tupanjani and
Kevin Sperry have not wished to reply to DN’s questions. Former Fast executive Peter Bauert and Shuk Lai
do not want to give comments to the article. Convera’s chief executive Pat Condo says that he: “Does not
contribute to journalists’ articles.”

10
 323.000 lesere hver lørdag
ØKER MEST

➜
UKE 26
28./29.juni 2008
www.dn.no
NR. 147 - Årg. 119
Løssalg kr. 25

Leif Ove
magasinet

Fanget Andsnes
er blitt
Kan stumpene av
Quart-festivalen
reddes på

i Zimbabwe
rekordtid?
voksen Side 42 – 45

Pensjonsdrøm
Side 60 – 62 Festivalstuntet
ble mareritt Gaute Haaversen-Westhassel og Magnus Ulvik
for den
norske
mester-
kokken Abdul
Basit. Side 31 – 41
Sminket regnskapene: 250 mill.
Acta har Fiktive kontrakter: 100 mill.
kriseplan Sjefer tappet: 30 mill.
Acta-sjef Simen Mør-
dre har en kriseplan Toppsjef John Markus Lervik ble rik da
klar hvis selskapet han solgte Fast før bløffen ble avslørt.
mister konsesjonen.

Fasts
SIDE 46 – 55
Side 4 – 6

Spår
sommer-
løft på
børsbløff
Foto: Ida von Hanno bast

NØKKELTALLENE
Valutakurser
Kl. 18.00
Aksjer og renter
Børs side 92 – 93
Råvarer

Børsen
Dollar Øre Hovedindeks % Brent, 1.pos USD
5,07 ▲ 2 460,5 ▼ -0,77 139,83 ▲ 5,5
Euro Øre 3M% Basispunkt Gull USD
Side 8 – 11 7,98
▲ 2 6,58
▼ -2 923
▲ 13,5

Korte renter siste 3M Oslo Børs siste 3M

6,8 550
Nyheter 4 6,6
500
Utenriks 27
6,4
Magasinet 31 450
6,2
Før Børs 92
6,0 400
Etterbørs 106 mar mai jun mar mai jun
m | 46
28./29. juni 2008 | DN Magasinet
[Dokumentar]
Fast
&fiks
Sjefene i Fast Search & Transfer manipulerte
regnskapene og lurte aksjemarkedet. Noen av dem
beriket seg selv ved hjelp av falske fakturaer. Like
før bløffen ble avslørt, kjøpte Microsoft selskapet.
Gøran Skaalmo og Trond Sundnes, Boston, Fort Myers, Oslo
D
ET VAR ÅRETS FAST-HAPPE-
NING. Kunder, investorer og
analytikere var på plass i San Di-
ego 7. februar 2007 for å høre
Fasts grunnlegger og konsernsjef
John Markus Lervik snakke om
fremtidens søketeknologi. Ikke bare kunne
han fortelle om teknologi. Han presenterte
også Fasts kvartalstall for siste kvartal 2006 –
nok en gang et kvartal med enorm vekst og nye
rekorder. Det ingen fortalte, var at en tredjedel
av driftsinntektene baserte seg på en avtale
som ikke fantes.
Er lei. – Det er en skam i grunnen, at folk i Bos-
ton går rundt og sier at Fast Search & Transfer er
det nye Enron, sukker Ali Riaz i telefonen. Den
tidligere finansdirektøren i det norske søkesel-
skapet er lei av Fast. Lei av at norske journalis-
ter ringer hver gang det dukker opp søppel i
Fasts tidligere så velfriserte regnskaper. Lei av å
bli gjort til syndebukk for år med dårlige resul-
tater, regnskapstrøbbel og oppblåste inntekter.
– Jeg hadde ingenting å tjene på å manipu-
lere regnskapene. Jeg hadde ingen eierandel i
selskapet. Jeg ønsket en eierandel, og sluttet
fordi jeg ikke fikk det. Hvis du vil finne ut hva
som er problemet med regnskapene, må du se
på hvem som tjente på det. Og det var ikke
meg. Snakk med Robert Keith, Thomas Fussell
GYLNE TIDER. John Markus Lervik og Ali Riaz ledet Fast Search & Transfer sammen i 2006. I ettertid har det vist seg at regnakspene ble pumpet opp med 250 millioner for mye i inntekter, bllant annet basert på fiktive salg av Fasts søketeknologi. eller John Markus Lervik, sier Riaz. Han har
FOTO: ØRJAN F. ELLINGVÅG bare en siste hilsen før han legger på.
47 | m
DN Magasinet | 28./29. juni 2008
– Jeg har ikke noe ønske om å snakke med
dere. Da jeg forlot selskapet, hadde det 250
millioner dollar i banken. Ikke ring meg mer.
Vekst eller vantro. Det var like før 17. mai
2007, bare noen måneder igjen til Fasts regn-
skaper skulle vise seg å være pumpet opp med
kontrakter som ikke eksisterte.
Fast Search & Transfer meldte enda en gang
om rekordomsetning i første kvartal, med en
vekst på utrolige 50 prosent fra året før. Igjen.
Fast fremsto mer og mer som et eventyr, et
vaskeekte norsk eventyr – tuftet på forskning
fra NTNU, og bragt ut i verden av selskapets
grunnlegger og konsernsjef John M. Lervik.
Selskapet hadde fått nytt liv, etter at det nær
traff bakken i 2001. Den gangen ble Fast stem-
plet som en luftig aksjeboble. Da boblen
sprakk og underskuddet på over to milliarder
kroner ble fordøyd av aksjemarkedet, falt Fast-
kursen med 98 prosent. Teknologieventyret
hadde vært nesten like mye verdt som Hydro
et år tidligere. Nå var det redusert til en mygg.
I turbulensen som fulgte tok Lervik, en ung
teknolog fra Øksendal i Møre og Romsdal, pos-
ten som konsernsjef. Sammen med finansdi-
rektør Ali Riaz startet han jobben med å gjen-
reise Fast fra ruinene at dotcom-krasjet.
Det så lenge ut til at de var i ferd med å lyk-
kes. Lervik og Riaz drev i realiteten selskapet
sammen. De rapporterte jevnlig om rekord-
stor vekst og eventyrlige salgstall. ➜
m | 48
28./29. juni 2008 | DN Magasinet
[Fast & fiks]
LETTER PÅ
➜ SLØRET. For et vekstselskap som Fast var det nemlig
Konsernsjef John én ting som betydde noe: Topplinjen i regnska-
Markus Lervik og pet – hvor mye selskapet hadde klart å selge. Å
hans trofaste øke salget var mye viktigere enn å skape ge-
støttespillere vinst på bunnlinjen. Vekst var viktigere enn
Robert Keith (til profitt. Det handlet om å vokse, eller visne bort.
venstre) og Fast vokste. Fort. Og aggressivt.
Thomas Fussel Riaz og Lervik pumpet ut den ene kvartals-
(til høyre) forbe- rapporten bedre enn den andre.
reder seg på å
fortelle aksje- Suksess og uro. 2. oktober 2006 kom det pres-
markedet at Fast semelding fra Fast. Ali Riaz hadde sluttet. Igår.
Search & Trans- – Det var overraskende. Jeg skjønte ikke
fers inntektsbok- hvorfor, sier investor Øystein Tvenge, som var
føring ikke hadde styremedlem i Fast på den tiden.
vært helt korrekt, Det så imidlertid ikke ut til å sette en stop-
30. oktober ifjor. per for fremgangen. Lervik fortsatte å melde
Etter presenta- om rekorder, eventyrlig vekst i salget og nye
sjonen gikk styre- utrolige suksesser med Fasts søketeknologi.
medlem Johan Fr. Men internt i selskapet hadde uroen begynt
Odjell av i protest, å bre seg. Ansatte begynte å stille spørsmål ved
fordi han mente Lerviks og ledelsens aggressive regnskaps-
aksjonærene fikk føring av kontrakter.
for lite informa- DN har snakket med flere tidligere ansatte
sjon. som følte seg ubekvemme.
– Jeg hadde ikke jobbet for et norsk selskap
FOTO:
STÅLE ANDERSEN før, jeg trodde det var den norske måten å gjø-
re forretninger på. Etterhvert begynte det å gå
opp for meg at det vi holdt på med var galt.
Fryktelig galt, sier en som jobbet flere år ved
Fasts USA-kontor utenfor Boston.
Riaz’ avskjed var ikke med på å bedre situa-
sjonen.
– Det var etter at han sluttet at alt begynte å
falle sammen, sier en tidligere ansatt i Fast,
som sluttet i 2007.
Heroinmetoden. Fast hadde utviklet en måte
å selge software på som lettest kan sammen-
lignes med narkotikasalg. Fasts salgsteam
kunne jobbe måneder av gangen med å få en
kunde til å takke ja til å prøve Fasts søketekno-
logi. Hvis kunden kom på gli, kunne Fast-sel-
geren inngå en «kanskje-avtale», som på Fast-
språket ble kalt et «Memorandum of Under-
standing» (MoU). Kanskjeavtalen gikk ut på
at kunden fikk prøve Fast-teknologi helt gratis
i en periode. Hvis kunden likte det han så, ville
DRAHJELP. Det amerikanske søkeselskapet Accoona og styreformann Eckhard Pfeiffer fikk drahjelp
av Bill Clinton da selskapet ble lansert. FOTO: DIANE BONDAREFF, BLOOMBERG NEWS
Fast og kunden forhandle videre om en bin-
dende kontrakt. Først hvis man kom til enig-
het om en bindende kontrakt, ville kunden be-
tale Fast for softwarelisensen.
Denne salgsmetoden var så effektiv at Fast
hevder det bare var en bitte liten prosent av
kundene som ikke signerte kontrakt når de
først hadde fått smaken på Fasts teknologi.
Men å skaffe betaling for det Fast solgte ble
vanskeligere og vanskeligere utover i 2006.
Det var noe som ikke helt stemte. Tallene hang
ikke på greip.
Leppestift på grisen. Analytiker Thomas Ni-
elsen fulgte Fast for meglerselskapet Kaup-
thing, og mente lenge at Lervik og Fast-
ledelsen fusket med regnskapene.
«Vi finner flere tegn på svakheter i inntekts-
bokføringen», skrev Nielsen forsiktig i en ana-
lyse i november 2006.
ABG Sundal Collier-analytikeren Georg Aa-
sen hadde allerede året i forveien hevdet at
regnskapet ikke var troverdig.
«Fast presenterte tallene sine slik at margi-
nene så ut til å ha steget fra tredje til fjerde
kvartal. ABG Sundal Colliers kalkulasjoner vi-
ser imidlertid det motsatte,» skrev Aasen i en
rapport til sine kunder i 2005.
I november 2006 pekte Thomas Nielsen
konkret på det han mente var problemet:
«Kundefordringene er abnormt høye i for-
hold til inntektene (…) og Fast bokfører inn-
tekter som blir offentliggjort flere dager inn i
neste regnskapsperiode. Dette tyder på ag-
gressiv bokføring», mente Nielsen.
Konklusjonen hans var soleklar: «Selg».
Men analytikeren hadde bare sett begyn-
nelsen. Mens analysen ble skrevet, var Fast-le-
delsen iferd med å gjennomføre sitt dristigste
regnskapsstunt noensinne.
Down under. Fjerde kvartal 2006 må det ha
KANSKJEAVTALE: Fast inngikk en kanskjeavtale
med Microsoft to dager før nyttårsaften i 2006.
Avtalen ble ikke endelig inngått før i 2007. Likevel
bokførte Fast inntektene allerede i 2006. Kredit-
tilsynet har gitt Fast kritikk for å inntektsføre avta-
ler for tidlig.
vært et lurveleven i Fasts salgskontorer. Etter
at Riaz brått forsvant, falt salgsinntektene dra-
matisk. Særlig i Europa og Asia. Salget i Euro-
pa alene falt med rundt 50 millioner kroner fra
kvartalet før.
Samtidig hadde Fast invitert styre og inves-
torer, analytikere og kunder til en stor Fast-
Forward-konferanse i USA i januar. Der skulle
Lervik offentliggjøre årsregnskapet for 2006,
og en salgssvikt på nærmere 75 millioner kro-
ner i fjerde kvartal ville se svært dårlig ut.
Men det fantes også håp:
I Australia var Fast-selger Nathan van den
Bosch endelig iferd med å få uttelling for lang
tids hardt arbeid. Australias største telesel-
skap var allerede på Fasts kundeliste gjennom
et mindre datterselskap. Men van den Bosch
hadde større planer. Han forsøkte å få hele Tel-
stra til å gå over til Fasts søketeknologi. En slik
avtale ville være et varp for Fast – og skape et
solid overskudd på van den Bosch’ provisjons-
konto. Den tidligere statlige teleoperatøren
ville bli blant Fasts aller største kunder.
Det ble julaften for flere det året. 22. desem-
ber klarte van den Bosch det utrolige: Å fange
Telstras underskrift på en MoU – en kanskje-
avtale. På betingelse av at partene ble enige,
ville avtalen være verdt 18,6 millioner austral-
ske dollar – 90 millioner norske kroner.
Men det gjensto vanskelige forhandlinger
før en avtale ville være endelig i havn.
– Telstra er et stort selskap. For å godkjenne
en avtale på 18 millioner dollar, må den
gjennom mange ledd i organisasjonen, og et
titall mennesker må godkjenne avtalen, sier
en person med god kjennskap til Fasts salgs-
organisasjon i Australia.
En så lang prosess hadde ledelsen i Fast ikke
tid til å vente på. En uke etter at «kanskje-avta-
len» var inngått, bokførte Fast alle inntektene
som fast fisk. 90 millioner kanskje-penger.
Rett i kassa. Kvartalet var reddet. Fast lå an til
å vise et lite overskudd i 2006. Men viktigere
enn det: Solid vekst på topplinjen.
All over. Etter nyttår ble det klart for Fast at
Telstra-avtalen hang i en tynn tråd. I januar
reiste Fast-direktør Torbjørn Kanestrøm selv
til Australia for å forsøke å redde avtalen. Ka-
nestrøm leder Fasts arbeid med å ekspandere
utenfor Europa, og bærer tittelen senior vice
president. Involverte kilder hevder det var en
desperat handling. Uansett hva det var, var
den ikke vellykket.
49 | m
DN Magasinet | 28./29. juni 2008
Fasts problem var at inntektene på 90 milli-
oner kroner allerede var bokført.
Drama i San Diego. I februar reiste likevel re-
presentanter fra Telstra til San Diego, hvor
Fast holdt en av sine mange FastForward-kon-
feranser. Telstra benytter søketeknologi fra
Fast i et par andre, mye mindre prosjekter som
strekker seg flere år tilbake i tid.
– Alle salgsfolkene fra hele verden var tilste-
de for å pleie kunder. Den eneste som ikke
møtte var Nathan van den Bosch, sier en tidli-
gere Fast-ansatt som var der.
Blant Fasts USA-folk ble hans fravær tolket
som at noe var alvorlig galt med den store Tel-
stra-avtalen.
– Telstra-folkene skulle behandles som om
de var adelige. På papiret var de våre største
kunder. Men alle skjønte at avtalen var i trøb-
bel da Nathan ikke dukket opp.
Under denne konferansen annonserte Fast
sitt årsregnskap for 2006. Det var rekordtall i
omsetning og vekst. Igjen. Telstra-avtalen var
med i resultatet. Den var selve juvelen i Fasts
jubelår, og sto alene for nær en tredjedel av
omsetningen i fjerde kvartal. Fast hadde som
policy å offentliggjøre alle kontrakter over
500.000 dollar. Telstra-avtalen var enorm. Li-
kevel ble den holdt hemmelig.
– Jeg husker at det var bokført en enorm
vekst i inntekter fra Asia-Pacific-regionen. Jeg
stusset veldig. Fast nektet å kommentere hva
det var, sier analytiker Thomas Nielsen, som
Oppblåst kvartal var i San Diego. I San Diego var også en annen
■ I fjerde kvartal i 2006 presenterte Fast Search & Transfer egne aksjonærer og markedet for norsk analytiker, som underhånden fikk inn-
opplysninger om at nær 20 millioner dollar av driftsinntektene på 48 millioner dollar kom fra blikk i hvem som var den store kunden fra en
Australia og Asia. person i Fast-ledelsen.
■ Av dette utgjorde en intensjonsavtale med australske Telstra hele 14,5 millioner dollar, nær 1/3 av Senere på dagen møtte analytikeren repre-
de totale driftsinntektene i kvartalet. En endelig avtale ble imidlertid aldri signert av Telstra. sentantene fra Telstra, og benyttet sjansen til å
Geografiske salg. Millioner dollar spørre dem om avtalen.
50 ■ Americas – De fortalte meg at de ikke hadde inngått
■ EMEA ■ APAC
45 noen avtale, sier han til DN.
2008
2007
40 Kort tid etter sluttet mannen bak avtalen,
35 Nathan van den Bosch, brått i Fast.
30 – Jeg kan bekrefte at jeg inngikk en inten-
25 sjonsavtale med Telstra på vegne av Fast i de-
20 sember 2006, sier Nathan van den Bosch til
15 DN.
10 Det siste ville vært hyggelig for ham, etter-
5 som det ville gitt ham en provisjonsinntekt på
0 nærmere en million dollar
1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.
20©08 grafikk/Kilde: Kaupthing – Jeg fikk ingen provisjon, ettersom avtalen
aldri ble sluttført.
Opp og nedturer med Fast Også Telstra bekrefter at forhandlingene
Aksjeutvikling siden børsnotering ikke førte frem
266 «Telstra signerte en MoU med Fast i desem-
ber 2006. Dette var simpelthen en forpliktelse
222 til å forhandle videre, og resulterte til slutt
188 ikke i noen avtale om å kjøpe software fra
Fast,» sier pressekontakt Rachel Falk i Telstra
144 til DN.
100 Men Telstra-avtalen levde fortsatt videre – i
Fasts eventyrlige årsregnskap.
6 – Vårt beste år noensinne, skrøt konsernsjef
2 Lervik.
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Deretter reiste han rett til Microsofts hoved-
20©08 grafikk/Kilde: Reuters kvarter noen timer opp langs kysten, for å for-
søke å selge selskapet til Bill Gates.
Aksjekluss. Telstra var ikke den eneste mer-
Jeg hadde ikke job-
kelige hendelsen som inntraff mot slutten av
2006. I november annonserte Fast en større
avtale med det litt kontroversielle søkeselska-
bet for et norsk sel- pet Accoona i USA. Kontroversielt fordi
grunnleggeren Armand Rousso var dømt for
aksjebedragerier i både Frankrike og USA. I
skap før, jeg trodde
Frankrike måtte han sitte i fengsel. I USA ble
han arrestert etter at han forsøkte å hvitvaske
penger på et casino i Atlantic City. Han slapp
unna med tre års prøvetid, inndragning av fire
det var den norske millioner dollar og 200.000 dollar i bot, og for-
bud mot å jobbe i finansindustrien. Dette går
frem av papirer selskapet har sendt det ameri-
måten å gjøre
kanske Kredittilsynet SEC.
Fast kom inn i Accoona som leverandør av
søketeknologi i november 2006. Da kjøpte Ac-
coona en evigvarende kontrakt på program-
forretninger på vare fra Fast, verdt nærmere 14 millioner kro-
ner.
Problemet var at Accoona ikke hadde peng-
Tidligere ansatt, Fast Boston er å betale med. Derfor betalte Accoona pro-
gramvaren med aksjer i stedet, samt opsjoner ➜
m | 50
28./29. juni 2008 | DN Magasinet
[Fast & fiks]
Vi er meget bekymret for Fasts elendige
kontantstrøm og nesten 100 millioner
dollar i utestående krav mot kundene
Analytiker Thomas Nielsen i Kaupthing, februar 2007
➜ verdt 800.000 dollar i tillegg, ifølge Accoonas
rapportering til SEC.
Da dette kom for dagen vakte det en viss
oppsikt. Accoona-aksjer var ikke akkurat
knallhard valuta. Selskapet tapte 300 millio-
ner kroner i 2006, og børsnoteringen som var
planlagt gikk i vasken.
Fast hevder at selskapet ikke har tatt imot
aksjer som betaling.
– Vi har fått kontanter fra Accoona og bok-
ført det, sier Fast-talsmann Geir Harald Aase.
Accoonas daværende konsernsjef, Stuart
Kauder, er klokkeklar når DN konfronterer
ham med påstanden
– Det som står i vår rapport til SEC er 100
prosent riktig, sier han.
Mysteriet om hvordan Accoonas aksjer og
opsjoner ble til kontanter i Fasts regnskaper,
er fortsatt ikke oppklart.
Gatesgutten. Omtrent samtidig fikk Fast
kontakt med Microsoft, som ønsket å kjøpe en
lisens på Fasts søketeknologi. Fasts salgsdi-
rektør i USA, Michael Tupanjani, signerte en
MoU i desember 2006, men avtalen materiali-
serte seg ikke før 30 januar i 2007. Da signerte
Microsoft-representanten Kirk Beardsley på
en bindende kontrakt.
Det var åpenbart en fjær i hatten for Fast å
være en leverandør av søketeknologi til selves-
te Microsoft. En skulle tro det var et strategisk
varp. Likevel ble avtalen aldri meldt til aksje-
markedet.
Internt i Fast var det åpenbart et behov for å
fylle opp regnskapet i 2006, så en annen av sje-
fene i den globale salgsavdelingen i Boston,
Kevin Sperry, sendte straks ordren videre til
økonomiavdelingen med påtegning: Bokføres
mot fjerde kvartal 2006. Til tross for at avtalen
var inngått nøyaktig en måned etter at kvarta-
let var over.
Hva var det med fjerde kvartal, egentlig?
Agent i 07. Rundt årsskiftet fra 2006 til 2007
ble det mer og mer tydelig at Fast hadde tøyd
strikken veldig langt.
Flere kilder som jobbet i Fast på denne tiden
beskriver et stadig press til å få kunder til å
skrive under på nye «nesten-avtaler». Særlig
mot slutten av regnskapsperioder.
Fast har et omfattende nett med agenter, el-
ler såkalte «resellers».
– Hvis vi ikke lå an til å klare målene i kvarta-
let, hadde man avtaler med enkelte av våre
agenter klare. Og så la man dem inn de siste
dagene i kvartalet, sier en kilde.
Fast ønsker ikke å kommentere påstandene.
Luftige tall. «Verre enn noensinne». Ingen
kunne være i tvil om hva analytiker Thomas
Nielsen i Kaupthing mente om Fasts regnska-
per.
– Vi er meget bekymret for Fasts elendige
kontantstrøm og nesten 100 millioner dollar i
utestående krav mot kundene, skrev han i fe-
bruar 2007.
– Fast ser ut til aldri å få penger i bytte for
produktene de selger, og dette reiser alvorlige
spørsmål ved regnskapstallene. Vi tror at et så
langt etterslep på kundebetalinger er en måte
å pumpe opp inntektene og vise høyere vekst
enn det er dekning for.
Aggressiv inntektsføring kan på mange må-
ter sammenlignes med et pyramidespill. Hvis
et selskap bokfører for høye inntekter, må det
skaffe enda høyere inntekter neste kvartal for
fortsatt å vise vekst. Og jo mer «luftige» inn-
tekter det tar inn i regnskapet, desto større
blir sjansen for å måtte ta tap.
I USA, hvor Fasts største kontor ligger, har
regnskapsskandaler vært et betydelig pro-
blem siden dotcomboblen sprakk i 2001. Flere
teknologiselskaper som i mangel av lønnsom-
het er kåte på å vise frem hurtig veksttakt, har
tatt i bruk kreative metoder for å sminke regn-
skapene. Blant de vanligste triksene er aggres-
siv bokføring av inntekter, tur-retur-transak-
sjoner og det amerikanerne kaller «channel
stuffing». Channel stuffing går ut på å skape
økte inntekter ved å overføre varer til agenter,
og bokføre inntektene før agenten har fått
solgt varen videre til en endelig kjøper.
Tur-retur Fast. I begynnelsen av 2007, var
Fast-sjef John Markus Lervik involvert i en
budkrig om Retrievalware, søkevirksomheten
til det amerikanske selskapet Convera.
Både Fast og erkerivalen Autonomy var
interessert i å kjøpe virksomheten, og Convera
spilte de to partene opp mot hverandre i en
budkrig. Autonomy strakte seg til slutt til å by
17 millioner dollar.
Midt i prosessen fikk Autonomy-direktør
Andrew Kanter informasjon fra en kilde i Nor-
ge som fikk ham til å tenne på alle pluggene.
Han sendte avgårde en meget hissig epost til
Converas toppsjef Pat Condo:
«Angivelig skal Fast som del av oppkjøpet
selge en stor mengde programvare til Convera,
som Convera ikke har bruk for, hvilket vil
innebære at Fast på bedragersk vis skaper seg
51 | m
DN Magasinet | 28./29. juni 2008
Vi har løpt fort og
sikkert gjort en del
ting som ikke er
optimale
Fast-sjef John Markus Lervik
ved resultatfremleggelsen
for tredje kvartal i 2007
FAST I USA. Fasts hoved-
kvarter utenfor Boston. Her
skjedde mange av de tvil-
somme transaksjonene.
FOTO: ØRJAN F. ELLINGVÅG
MICROSOFT I NORGE.
Microsoft har tatt over Fast
for skyhøy pris i forhold til
hva det egentlige regnska-
pet viser.
FOTO: THOMAS T. KLEIVEN
bedre regnskapstall og grovt overvurderer pri-
sen», skriver Kanter. «Hvis dette er tilfelle vil
Convera med vitende og vilje gjøre seg med-
skyldig i å bedra det norske aksjemarkedet, og
bidra til å forsterke Fasts pågående regnskaps-
problemer».
Eposten er en del av offentlige rettsdoku-
menter i USA.
I dokumentene går det frem at Autonomy
ville betale 17 millioner dollar for Retrieval-
ware. Da Fast kom på banen økte prisen dra-
matisk, til 23 millioner dollar. Tilsynelatende
uten noen god forklaring.
Da kjøpet var et faktum, skulle det vise seg at
Kanters beskyldninger ikke var helt tatt ut av
luften. Fast skulle virkelig selge programvare
til Convera, etter det DN kjenner til var
kontrakten på flere millioner dollar. Det var et
pent bidrag til videre inntektsvekst i Fast.
De ansatte i Convera visste ikke hva de skul-
le tro. Under ed overfor amerikanske domsto-
ler uttrykker de vantro over Fasts dobbelt-
transaksjon. I ALVORETS
– Jeg mener det var en tur-retur-transak- TIME. Fast-sjef summen går tilbake til selskapet selv, denne pe en betydelig mengde programvare av Fast i begynte det å bre seg en betydelig uro internt i
sjon, som førte til at Fast på irregulært grunn- John Markus gangen som salgsinntekt. en tur-retur-transaksjon, som ville sette Fast Fast. Ansatte var etterhvert meget kritiske til
lag kunne bokføre salgsinntekter fra salg av Lervik måtte si I praksis betyr dette at et selskap bokfører istand til å bokføre salgssummen som inntek- den aggressive bokføringen av inntekter. Både
software til Convera, vitnet tidligere teknolo- opp ansatte da sine egne penger som salgsinntekter. ter i første kvartal 2007», sa Eagan. i Boston og Oslo var dette blitt et tema blant de
gidirektør Sameer Kalbag i Convera overfor han la frem tall Også Autonomys konsernsjef Stouffer Ea- Tidligere storaksjonær Robert Keith i Fast ansatte.
retten. for tredje kvartal gan brukte ordet «roundtrip transaction» for benekter at det var dette som skjedde. Uroen spredte seg til styret, og våren 2007
Når ord som «tur-retur-transaksjoner» i 2007. å beskrive Fasts metoder, også han under ed. – Dette var ingen tur-retur-transaksjon, det- fikk styret en orientering om Fasts regnskaps-
dukker opp i en amerikansk rettssal er det ikke FOTO: «Forhandlingene endte fordi Convera ville te var to separate transaksjoner, sier styre- føring. Fast hadde utviklet en praksis med å
helt hverdagslig. «Roundtrip transactions» er JOHNNY SYVERSEN selge Retrievalware til Fast, for en mye høyere medlem Keith. føre intensjonsavtaler rett inn i regnskapene
et begrep som brukes når et selskap betaler en pris enn Autonomy var beredt å betale. I til- som inntekter, selv om det ikke var inngått en-
oppblåst pris for en vare, og en andel av kjøpe- legg fremstod det som om Convera skulle kjø- Alarmen går. Etter måneder med hardkjør delige kontrakter på salg av software. ➜
m | 52
28./29. juni 2008 | DN Magasinet
53 | m
DN Magasinet | 28./29. juni 2008

[Fast & fiks]

Oppi måtte hun jobbe hardt for å trenge inn i
Fasts regnskapspraksis.
Ofte var Fasts allestedsreisende toppsjef
John Markus Lervik ute av rekkevidde, alltid
på reise et sted. Han håndterte selv kontakten
med Kredittilsynet. Mens Kredittilsynet ville
ha svar på regnskapsmessige spørsmål, duk-
ket Lervik opp i tilsynets kontorer med en sel-
skapspresentasjon. Presentasjonen skulle for-
klare hvorfor Fast bokførte inntekter slik de
gjorde.
– Vi har ikke vært borte i problemstillinger
rundt bokføring av intensjonsavtaler i andre
selskaper. Denne saken var første gang, sier
Thomassen.
Spørsmålene hadde i seg noe langt mer
grunnleggende enn regnskapsteknikk: Var
Fast egentlig det vekstselskapet det ga seg ut
for å være?

Trøbbel i tårnet. Etter generalforsamlingen i

mai 2007 ble det besluttet å oppnevne en egen
revisjonskomité under styret, ledet av nyinn-
valgt styremedlem Johan Fredrik Odfjell.
Det viste seg snart at det foregikk saker og
ting i Fasts toppledelse som krevde grundigere
undersøkelser. Odfjell tok initiativet til å hyre
inn profesjonelle granskere, før han gikk fra
styret i protest. Granskingen fortsatte imidler-
tid, og begynte raskt å konsentrere seg om en
håndfull transaksjoner på flere millioner dol-
lar som ble utbetalt til anonyme selskaper i
Florida og Massachusetts.
Hva i all verden kunne det være for noe?

Postkasseselskapet. I Bonita Springs, en

forstad til Fort Myers i Florida, ligger et lavt,
slitent kontorbygg, hvor selskapet Archtech
llc holder til.
– Archtech? De hadde bare postkasse her.
Det var ingen som fysisk jobbet her, sier resep-
sjonsdamen.
Archtech llc er et privat selskap. Som forret-
ningsfører er registrert Shuk Lai. Selskapet
eies av Shuk Lais ektemann. Han er Fasts tidli-
gere «Senior Vice President for Strategy and
Operations», Peter Bauert.
Bauert var en av John Markus Lerviks mest
betrodde medarbeidere, inntil han sluttet sent
ifjor. På nettsamfunnet LinkedIn, skryter han
av sin rolle i Fast, hvor han: «definerte det
strategiske kartet som økte inntektene fra 30
millioner dollar i 2002 til 200 millioner dollar
i 2007».
Bauert opprettet Archtech i 2006. Etter opp-
lysninger DN har fått innsyn i, skal Archtech
ha fått utbetalt flere millioner dollar i honora-
rer for tjenester i forbindelse med oppkjøpet
av Convera. Et oppkjøp Bauert selv var invol-
vert i som Fast-sjef.
Postkassen i Bonita Springs ligger bare noen
minutters kjøring fra ekteparet Bauerts hjem i
det luksuriøse, bevoktede boligområdet West
Bay.
Hvorfor i all verden hadde Peter Bauert et
slikt selskap bare minutter fra sitt eget hjem?
– Det er snart ett år siden jeg sluttet i Fast.
Jeg tror ikke jeg kan hjelpe deg noe særlig, sier
Bauert på telefon.
– Vi har noen spørsmål angående ...
➜ FORT I SVING- – Jeg har ikke noe å fortelle deg ... (klikk)
ENE. Tidligere Ved en glipp ble den interne styrepresenta- Da fakturaer fra Archtech begynte å dukke
finansdirektør Ali sjonen lagt ut på Fasts internettsider. Den var opp i Fasts økonomiavdeling i USA, etterspur-
Riaz har kjøpt seg oppsiktsvekkende lesning, og så brennbar i te noen dokumentasjon for utbetalingen. De
nytt fartsuhyre og innhold at den umiddelbart ble fjernet fra net- fikk en power point-presentasjon.
startet nytt firma. tet. Men ikke tidsnok. Rapporten var lastet – Den var hysterisk morsom. Internt gikk
Han har i det skjul- ned av minst en person, som valgte å sende den under navnet «Kona til Peter Bauerts mil-
te handlet med den til Kredittilsynet. Og hos Kredittilsynet lion-dollar-PowerPoint», sier en kilde til DN.
Fast gjennom sitt gikk alarmen.
private selskap. Et team ble satt på saken. Det skulle bli star- Butikk i butikken. Archtech er eid av to andre
FOTO: ØRJAN F. RYKKER OPP. Fast- ten på en lang og slitsom prosess. selskaper. Det ene, Sunwest Group llc, er eta-
ELLINGVÅG direktør Peter Bauert Fast hadde allerede vist at det kjempet med blert av Bauerts kone Shuk Lai, og har adresse
hadde hemmelige sel- nebb og klør for å unngå å vise kortene til nor- hjemme hos ekteparet Bauert i West Bay.
FASJONABELT. skaper som fakturerte ske myndigheter. Sunwest har også vært involvert i forret-
Ali Riaz’ 500 Fast for store beløp. Nå – Fast var veldig motvillige når det gjaldt å ninger med Fast.
kvadratmeters kjøper han nytt og svare på spørsmål i forbindelse med kontrol- – Sunwest var en agent som videresolgte
«colonial home» større hus i et eksklu- len av 2005-regnskapet, og når svarene kom, Fasts programvare. Det er alt jeg vet om det
er nærmeste sivt bevoktet boligom- var de ofte forskjellig fra svarene de hadde gitt selskapet, det hørte under en annen avdeling
nabo til Dedham råde i Estero, Florida. i tidligere brev. Det var meget frustrerende, enn jeg jobbet for, sier Bjørn Laukli, som tidli-
Country & Polo sier seksjonsleder Siw-Mette Thomassen i gere var en del av Fasts konsernledelse. Han er
Club. FOTO: Kredittilsynet. også svogeren til konsernsjef John Markus
GØRAN SKAALMO Sammen med spesialrådgiver Nina Servold Lervik. ➜
m | 54
28./29. juni 2008 | DN Magasinet
55 | m
DN Magasinet | 28./29. juni 2008

[Fast & fiks] [Kort og rått]

har DN fortsatt ikke fått respons fra Lervik.
Sent torsdag kveld kom det en epost fra Mi-
crosoft-direktør Jacob Jaffe i Seattle.
– Vennligst anse de vedlagte filene som kilde
for svar på deres spørsmål, skriver Jaffe.
Vedlagt lå Fasts rykende ferske, korrigerte
årsrapporter for 2006 og 2007. Det er opp-
siktsvekkende lesning:
Over 30 millioner kroner er «irregulært» ut-
betalt til «selskaper eid og/eller kontrollert av
personer som på tidspunktet for transaksjone-
ne var nærstående parter». Utbetalingene var
angivelig betaling for diverse tjenester.
«I ettertid synes disse tjenestene å ha vært
uten realitet», heter det i rapporten.
I tillegg har de samme selskapene «kjøpt»
programvarelisenser verd 18 millioner kroner,
som Fast ikke har fått betaling for.
«De aktuelle kostnadene var feilaktig god-
kjent i strid med interne prosedyrer og repre-
senterte irregulære utbetalinger fra selska-
pet» heter det. NANOTRÅDER. Trær kan bli mer enn du aner. FOTO: PER OLAV JOHNSEN, PFI

Hva er nanopapir?
Lervik har ikke ønsket å kommentere års-
rapporten.

Tallmagi var fri fantasi. I dag fastslår styret

følgende: «Undersøkelser har avdekket (...)
inntektsføring som i ettertid synes å være uten
realitet». Nanotråder kan bli et Navn: Kristin Syverud
Telstra-avtalen på 90 millioner kroner fra Stilling: Seniorforsker
desember 2007 utgjør en stor del av dette. oljeabsorberende og vann- ved Papir- og fiber-
instituttet (PFI)
John Markus Lervik har ikke ønsket å svare
på hvordan Fast kunne unngå å oppdage at avstøtende materiale, eller Alder: 46
kontrakter verd over 100 millioner kroner ikke Ekspert på: Nano-
var reelle. så tett at oksygenmoleky- fibrillær cellulose.

Beleilig salg. Onsdag 9. mai 2007: Lervik står

ler ikke slipper gjennom,
mener seniorforsker
Det er jo rene Oslo Børs’ kriminalkrønike
på scenen i Felix konferansesenter i Oslo. igjen er bygget opp av nanotråder. For
Skryter. Fasts kvartalstall viser rekordomset- 150–200 år siden var utfordringen å hente
ning igjen. Kristin Syverud. fibrene ut av trærne slik at man kunne få nok
– Vår sterke omsetningsvekst fortsetter fibre til å dekke det økende behovet for papir.
King Ho Wong
Øystein Tvenge, tidligere styremedlem, Fast search and transfer ufortrødent i første kvartal.
Kursen stiger. I løpet av dagen selger Lervik – Bare siden årtusenskiftet har rundt
Det resulterte i cellulosefabrikkene. Nå er vi
ett skritt videre og skal hente ut nanotråder
aksjer i Fast til en uvitende kjøper. Gevinsten 200.000 tonn oljesøl havnet i sjøen ved for- som cellulosefibrene består av. For 150 år siden
VISSTE IKKE. er 1,5 millioner kroner. Senere på dagen skal skjellige uhell. En ny membran laget av et tett knekte noen koden å dekomponere tre til fiber,
Tidligere styre- – Men du sier at du ikke har hatt noe med styret få en presentasjon om praksisen med nett av nanotråder har potensial til å suge nå har vi knekt koden fra fiber til nanotråder.
Butikk i butikken Gift medlem Øystein Archtech år gjøre. Dette dokumentet fra sel- regnskapsføring av såkalte kanskjeavtaler. I opp 20 ganger sin egen vekt i oljesøl, uten å – Har dette nanopapiret noen negative
Tvenge hadde skapsregisteret i Florida viser jo at du er en av salen eller blant aksjonærene er det ingen som absorbere noe vann. Hva er nanopapir? effekter på miljøet?
Ali Imran Riaz Shuk Fong Lai Peter Bauert ingen anelse om direktørene i selskapet? vet at en stor andel av Fasts inntekter det siste – Dette nanopapiret du sikter til er laget av – Det nanopapiret de amerikanske forskerne
President i Fast til okt. 2006 Eiendomsmegler Direktør i Fast til des. 2007 at to av Fasts Riaz titter på dokumentet, og tenker seg om drøye året var «uten realitet». manganoksid. Vi på Papir- og fiberinsttiuttet har produsert, har nok det på grunn av mang-
toppsjefer hadde i et par sekunder. Legger bort mobiltelefonen. forsker også på nanopapir, men lager det hele anoksiden, men hvis du lager det ut fra cellulo-
egne selskaper – Det er to år siden jeg hadde noe med det ● I april i år ble Fast kjøpt opp av Microsoft. fra noen annet, nemlig cellulose. Vi tar se vil det absolutt ikke være farlig, gitt at stof-
som tjente peng- selskapet å gjøre. Nå synes jeg dere skal la meg John Markus Lervik solgte sine private aksjer utgangspunkt i trær som har syntetisert byg- fet vi bruker for at det skal bli vannavstøtende
Eier Direktør Eier er på å handle være i fred. Spør John Lervik om det dere lurer og tegningsretter til Microsoft for 85 millioner gesteinene til nanopapir, det vil si produsert ikke er miljøfarlig...
med Fast. Her på, sier Riaz. kroner. I tillegg har han forhandlet frem en det fra bunnen av, mens jeg tipper de ameri- – Hvor bra er nanopapiret hvis vi sammen-
sammen med Åtte hissige sylindre starter med et brøl. privat tilleggsavtale for 700.000 opsjoner som kanske forskerne har brukt en spesiell teknikk ligner det med annet oppsamlingsutstyr som
finansdirektør Riaz rygger ut av parkeringsplassen. Vinduet egentlig var verdiløse da selskapet ble kjøpt for å syntetisere sitt nanopapir med et spesi- finnes i dag?
Bluebird Collabo llc Sunwest Group Joseph Lacson, glir sakte ned. opp. Storeierne og styremedlemmene Robert fikt formål – å suge opp olje. – Dette er fortsatt forsøk gjort i et laborato-
Eier Eier
stiftet 13. juli 2005 stiftet 14. mars 2006 som har styrt – Jeg elsker Norge, men det er ingen steder Keith og Thomas Fussell kunne innkassere – Hva er forskjellen mellom disse nanopa- rium. Det er ganske forskjellig det man gjør i
Fasts finanser folk er så flinke til å trekke hverandre ned som over 800 millioner kroner ved salget til Micro- pirene? labskala og det som fungerer i det virkelig liv.
siden 2006. i Norge. Dere burde være flinkere til å hylle de soft. – Blant annet måten de er produsert på. I Det er fortsatt en lang vei å gå, og ofte er det et
Gjennom tre ulike selskaper har
Archtech FOTO: IDA VON som har suksess, i stedet for å trekke dem ned. vårt tilfelle har naturen gjort jobben for oss, spørsmål om penger. Blir det billig nok, er det
tidligere president i Fast, Ali Riaz, HANNO BAST Tenk på det. ● Lervik er i dag «corporate vice president» i fordi trærne produserer nanofibriller, eller mulig at papiret kan anvendes. Men det er
stiftet 4. mai 2006 tidligere direktør i Fast, Peter Microsoft, og en av datagigantens Europa-sje- nanotråder, naturlig. Det vi derimot må gjøre ennå altfor tidlig å si.
Bauert og hans kone Shuk Lai Ukjent for styret. To av toppsjefene i Fast har fer. er å hente ut nanotrådene fra trærne, som jo – Hva er det mest spennende som skjer
gjennomført transaksjoner med altså hatt private selskaper som har vært in- Microsofts eneste kommentar til artikkelen er en teknologisk utfordring. Det er heller vik- innen nanoforskning nå?
Fast. Flere av transaksjonene volvert i forretninger med Fast. Opplysning- er dette: «Microsoft takes any matter of this tigere å understreke likheten, nemlig at begge – Mye spennende, noen eksempler er at
Konsulentoppdrag
skjedde mens Bauert og Riaz ene var nye for styret i Fast. nature very seriously, and we are fully commit- nanopapirene uansett hvilken måte man lager nanotråder kan gis en bakteriedrepende evne,
jobbet i Fast. – Det er jo rene Oslo Børs’ Kriminalkrønike. ted to taking all appropriate actions to ensure det på, består av et nettverk av nanotråder kan endre konsistensen i matvarer – mulighe-
Jeg var ikke klar over dette, sier tidligere styre- consistency with the company’s core values. som henger sammen enten tett eller porøst, tene er uendelige.
Software Fast Search & Transfer Software 20©08 grafikk medlem Øystein Tvenge som forlot styret i ok- Through publicly available information, we avhengig av hva slags egenskaper materialet – Hva er ditt drømmeprosjekt?
tober ifjor. were aware of the review of FAST’s historical skal ha. I dette tilfelle: Porøst, fordi hulrom- – Jeg kunne godt tenkt å jobbe med nanotrå-
Andre styremedlemmer som fortsatt sitter i accounting practices and their efforts to imple- mene suger opp oljen, og disse hulrommene er der innen sykehus, eller medisin, på grunn av
styret ønsker ikke å kommentere Archtech- ment improved financial controls. Since com- så små at oljen ikke vaskes så lett ut igjen. mulighetene med bakteriedrepende nanotrå-
– Visste du at selskapene var eid av din kolle- – Etter at jeg forlot selskapet. Det var den komplekset direkte, utover at det er kjent for pleting our tender offer in April 2008, we have Porøst nanopapir kan brukes som absorbent, der. En annen ting er nanotråder i kompositt-
➜ ga Peter Bauert? måten jeg ønsket å opprettholde kontakten dem. taken several steps to align these efforts to Mi- mens tett nanopapir kan brukes til å lage materialer som plast. De kan gi et veldig sterkt
Laukli blir stille. med Fast på. Vær så snill å ikke ringe meg – Jeg har hørt om det, men jeg har ingen an- crosoft’s high standards for financial reporting materialer som kan erstatte plastikk, for og lett materiale som kan egne seg til for
– Det visste jeg ikke. Det var overraskende, igjen. Det er ubehagelig. dre kommentarer, sier styremedlem Robert and controls. We remain confident in our deci- eksempel emballasje, hvor det viktige er at eksempel fly og biler. På mange måter er nano-
sier Laukli. Så legger han på røret. Keith. sion to acquire FAST for its talent, technology oksygengass ikke slipper gjennom. Med et tråder et perfekt materiale å jobbe med fordi
Riaz har startet et nytt selskap, Attivio Inc, – Som styre har vi jobbet for og innført ruti- and valued customer relationships». materiale produsert av et tett nettverk av det er så miljøvennlig.
Medeieren. Den andre eieren av Archtech, er som holder til i Newton bare noen minutter fra ner der det er armlengdes avstand. Vi har gjort nanotråder vil selv små oksygenmolekyler ikke – Hva vil skje om ti år innen nanoteknolo-
selskapet Bluebird Collabo llc. Det eies av Ler- Fasts hovedkvarter i USA. en del grep i den settingen over de siste to ● Konsernsjef John Markus Lervik, styrefor- slippe gjennom. gien?
viks tidligere nestkommanderende, tidligere Riaz tar bakveien ut av kontorbygget. Inne i årene, sier styremedlem Kjersti Wiklund til mann Thomas Fussell, direktørene Torbjørn – Men hvorfor suger ikke papiret opp van- – Jeg er sikker på at vi vil ha fått produker
finansdirektør Ali Riaz. Det har adresse i Riaz’ buskene mellom huset og parkeringsplassen DN på spørsmål om Archtech og Sunwest. Kanestrøm, Michael Tupanjani og Kevin Sper- net også? med nanotråder i, men som forbruker vil du
svulstige villa i forstaden Dedham, hvor nær- stopper han og ser seg rundt. Så går han med Konsernsjef John Markus Lervik ønsker ikke ry i Fast har ikke ønsket å svare på Dagens Næ- – For at nanopapiret ikke skal absorbere ikke vite det en gang, fordi du bare vil merke
meste nabo er den lokale polo- og golfklubben faste skritt mot den rå sportsbilen, en Audi å svare på om selskapene var kjent for ham. ringslivs spørsmål. vann må vi behandle det med noe vannavstø- en forbedring av produkter du allerede er
– Nei, nei, nei. Jeg ikke noe med Archtech å R8, som står parkert på plassen med hans Tidligere Fast-sjef Peter Bauert og Shuk Lai tende. For eksempel teflon eller silikon. kjent med. For du ser jo ikke nanotrådene, dia-
gjøre i det hele tatt. Ingenting. Bluebird Colla- navn på. «Uten realitet». Dagens Næringsliv har i vil ikke kommentere artikkelen. – Hvordan lager trær nanotråder? meteren er på samme størrelse som et virus. m
bo er et selskap jeg startet for å videreselge – Riaz, vi har noen dokumenter vi synes det flere uker forsøkt å få svar fra Lervik og Fast på Converas toppsjef Pat Condo sier at han: – Ved å vokse. De bruker sollyset, vann og
programvare fra Fast. Ikke mer. er viktig at du ser på. spørsmål om Archtech, Sunwest og Bluebird- «Ikke bidrar til journalistiske artikler». m næringsstoffer, slik at de får bygget opp tre- Favorittnettsteder:
– Solgte du programvare for Fast gjennom et – Jeg ringer politiet, sier Riaz og plukker opp selskapene, og Fast-sjefenes private transak- goran.skaalmo@dn.no stammen sin, som består av fibre som er www.google.com
privat selskap? mobilen. sjoner med Fast. Etter et titall henvendelser trond.sundnes@dn.no omtrent 30 mikrometer i diameter, og som www.finn.no