Vous êtes sur la page 1sur 24

'7~tM'}Ji~;;:.

:;;-~ mye om stoff verden over - pa gatene, i skolen, pa



-'. og i lV. Noe av det er sent, noe er ikke santo

Mye av det du herer om stoff kommer fro dem som seiger demo

.:ridligere narkohandlere har tilstdtt at de ville ha sagt hva som heist for a fa andre til a kjl2lpe stoffene deres.

,~

Ikke la deg lure. Du har bruk for fakta, for a unnga a bli avhengig av stoff, og til a hjelpe dine venner til fortsatt ikke a veere pa demo Det er grunnen til at vi laget dette heftet - til deg.

Det er viktig for oss a here hva du synes om heftet, sa vi ser frem til a here fra deg. Du kan ogsa ga pa nettet pa drugfreeworld.org og sende oss e-post til info@drugfreeworld.org.

ens bruken av mange gatestoff faller litt i USA, stiger misbruket av reseptpliktig medisin. 12007 2,5 millioner amerikanere reseptpliktig medisin forferste gang, sammenlignet med 2,1 millioner, som tok marihuana for ferste gang.

Blant tendrinqer er reseptpliktig medisin det mest brukte stoffet etter hasj, og nesten halvparten av de tenaringene som her et misbruk av reseptpliktig medisin tar smertestillende medisin.

Hvorfor velger sa mange unge mennesker a ta reseptpliktig medisin for a bli pavirket?

U ndersekelser viser at nesten SO % av tena ringene tror at reseptpliktig medisin er mye sikrere a ta enn ulovlige gatestoff.

Hva som ikke er kjent av

de fleste av disse unge menneskene er den risikoen

de leper ved a to disse kraftige personlighetsendrende medikamentene. Langtidsbruk av smertestillende medisin

ken fere til avhengighet, selv for mennesker som her fatt

den ordinert for a lette en helbredstilstand, men som til slutt havner i fellen med misbruk og avhengighet

I noen tilfeller viser farene ved den smertestillende medisinen seg ferst nar det er for sent. For eksempel var misbruk av det smertestillende Fentanyl i 2007 skyld i mer enn 1000 menneskers ded, Midlet viste seg a veere 30 til SO ganger kraftigere enn heroin.

Forstaelse av grunnen til at smertestillende midler er sa ,A,VIHIE:INIIGllliIG'IIIHIE:''J'',~51,~5,IC"AJP''IE:INIDE:

all pioide smertestillende midler

II ilfremkaller en kortvarig eufori, men er

ogso avhengighetsskapende.

Langtidsbruk av smertestillende midler kan lede

til fysisk avhengighet. Kroppen til passer seg forekomsten av substansene, og hvis man stopper bratt, innfinner abstinenssymptomene seg. Eller

kroppen bygger opp en toleranse for stoffet, og det betyr at man blir nedt til a ta stadig sterre doser for a oppnd den samme effekten.

Som aile stoffer, kamuflerer smertestillende midler smerten som de egentlig ble tatt for. De «helbreder» ingenting. Hvis noen vedvarende prever a minke smerten, vii han finne seg selv i

ferd med 0 ta stadig sterre doser - for til sist 0 finne ut at han ikke kan klare 0 komme gjennom dagen uten stoff.

Abstinenssymptomer kan bl.a. veere rcstleshet, muskel- og knokkelsrnerter, sevnleshet, diore, oppkcst, kaldsvette med gosehud (skcld tyrker»). ufrivillige bevegelser av benene.

En av de alvorlige risikoene ved opioider er pustevansker. H!1lye doser kan fordrsoke at

ens ondedrett blir dempet til et punkt hvor det stopper. og brukeren der,

Familiemedlemmer protesterer imot dllldelige smertestillende midler. Awenningseksperter sier at avhengigheten tilsterke, intervallvirkende smertestillende midler sa som OxyContin ... 11. .... - dem sem er vanskeligst a slutte med.

IIOIII:.:I,IIIIIC.110I1'110I"I"iilililllnll «Hillbilly-heroin»

Illfll ordi det pavirker nervesystemet

III' pa samme mate som heroin og

opium, er det misbrukere som

bruker det smertestillende middelet (av oxycodontypen) OxyContin som erstatning for eller et supplement til gateopiater sa som heroin.

Det har forekommet vaapnede ran av apotek, hvor raneren utelukkende forlangte OxyContin, ikke kontanter. I noen ornrdder, spesielt det estllqe USA, er OxyContin blitt stoffet som er den sterste bekymringen for politiet.

OxyContin, ogso kjent som «hillbilly-heroin» po grunn av at dets misbruk blant Appalachianske

samfunn, her utviklet seg til et enormt kriminalitetsproblem i USA. I en kommune ble det estimert at avhengighet av dette stoffet var kilden til 80 til 95 prosent av kriminaliteten.

«jeg trodde ikke jeg hadde

et 'stoffproblem' - jeg

kjopfe falb,leffene pi super.arkedef. Det povirket ikke arbeidet mitt. jeg felte meg litt trett om morgenen, men

ikke verre enn det. Det faktumet at jeg hadde et problem ble tydelig da jeg tok en overdose po omkring 40 tabletter og"aknet opp pi s,kehusef. jeg tilbrakte 12 uker po klinikken for o overvinne min avhengighet.», \ . -Alex

«Omtrent sa langt tilbake jeg kan huske har jeg hatt opp- og nedturer. Jeg ble lett opprert over d~e~ __ minste ting. Jeg filkk silnneutlbrudd .. eller hatet

en eller annen uten noen grunn overhodet. liang _

tid hadde jeg tanken at jeg var manisk-depressiv. Jeg begynte a ta stoff forrige oktober som en IflJsning pa mine uenskede felelser. Men tro ce1c_", •• eller ei, det gjorde det Iltare "erre~1 Na var jeg nedt til bade a handtere mine felelsesrnessiqe problemer og avhengigheten min.»

-Thomas

,~51I,mll"18:lllr" '''I,ei,:S;;'''lii'ii III~ 1111,eillnll'ldll'18:IDlII,ii'ii '1Idllllll,eilr'::::

liE::, IIINII IlaIIIIIIRi~,: 1"1'" IIIH~lllllllll~~511111l1'1l' IIIDIIIIIIR~,:IIIIIIIIIIE::,

10111 piater ble opprinnelig utvunnet fro

I lopiumsvalmuen og hcr veert i bruk i

tusenvis av ar, sa vel til rekreative som medisinske formal. Det mest aktive stoffet i opium er morfin - navngitt etter Morfeus, den greske guden for dremrner, Morfin er et veldig sterkt smertestillende middel, men er ogsa veldig avhengighetsskapende.

I det 16. arhundret ble laudanum, som er opium i en olkoholopplesnlnq brukt som smertestillende medisin.

Morfin ble ferst i begynnelsen av det 19. arhundret trukket ut fra opium i ren form. Det ble utbredt som smertestillende middel under den amerikanske borgerkrigen, og mange veteraner ble avhengige.

114

Vtterst

vanedannende

opiater, utledetfra opiumsvalmuen, har "",rt brukt i tusenvis av ar til sa vel rekreative sam medisinske formal.

HE:ROIIi HWROJlHlGlllUE

r L,. ij.:r'~( I.":'. L;~' I u h~ l~ ~h ..

'rIu .1:1 ~.~ uU ~I 1b1:l1, II~p~r 1:;J:I~~Jq'IW"

SHYER

PHA!UIIACEliTICl'IL PRO!DHGTS ..

Morfin ble utbredt sam smertestillende middel under den amerikanske

borgerkrigen,og mange krigsveteraner ble avhengige av det.

y,.-t. M ... a~,~w ~t'l)1~P~ to:rlt "I~'(' ~.,~",~h;ri~";,.i h· ,'n' ~ :ti,~ ~~-R: i~ Ihl M ;~.t.,. Utl:'!~M.'...:t~ ~II~: ~ut:· tdr:-i ~Ii"

ASPIRIN

·I(b ... ~ "lii11.:i.;tl~1'i!j ( .. ,,'1: ~1~1i'I- ,~:t'('r~;~t4"" ·::':;:i"l0"~ 'ttl .. I~~' ':liL~~"':. ~~! .• , .. !~.:n~ L~Il.,d."wtn!'it ;;'rl!;'!· .,.!,~ ~.~ \'''!.

HEROIN

Kodein, som er et mindre kraftig stoff som finnes

i opium, men som ogso kan fremstilles syntetisk, ble flllrst utskilt i 1830 i Frankrike av Jean-Pierre Robiquet, for 0 erstatte ra opium til medisinske formal. Det brukes hovedsakelig til a lindre hoste.

I den ferste delen av det 19. arhundre steg bruken av opium til forneyelse, og i 1830 hadde misbruk av stoffet nadd det heyeste nivo noensinne i England. Britene sendte i 1839 krigsskip til Kinas kyst som svar pa Kinas forsek po a stoppe trafikken av opium, og det var begynnelsen pa «Den ferste opiumskrigen».

11874 prevde kjemikere a utvikle en mindre vanedannende form av morfin, hvilket resulterte i heroin. Men heroin var dobbelt so sterkt som morfin, og heroinmisbruk ble snort et alvorlig problem.

Den amerikanske kongressen forbad opium i 1905 og oret etter ble «The Pure Food and Drug»-Iov vedtatt, som krevde at all medisin sku lie ha en varedeklarasjon.

Stemplet fra IG Farben, det tyske firmaet hvis kjemikere Backmllhl ag Ehrhart utvildet formelen for metadon (til heyre) - en syntetisk form for heroin.

Metadon ble ferst fremstilt i 1937 av tyske kjemikere Max Bockmiihl og Gustav Ehrhart po IG Farben. De var po jakt etter et smertestillende middel som ville veere lettere 0 bruke under operasjoner, og som ogso ville veere mindre avhengighetsskapende enn morfin eller heroin.

Men metadon antas 0 veere enda mer vanedannende enn heroin.

I mellomtiden steg den ulovlige handelen med opium voldsomt. 11995 produserte Sydestoslo 2500 tonn pro or.

Ny smertestillende medisin kom po markedet med godkjennelse av det amerikanske legemiddeltilsynet (FDA): Vicodin i 1984, OxyContin i 1995 og Percocet i 1999. De er aile syntetiske opiater, som imiterer kroppens egen smertestillende medisin.

lllllllllni "I' Ile~ I~r' n I~alll ;:5;; "ji IllDl' Illnlllla!lllll~ Ile!~

,::1; 'nil' Ila~1 "t 'iil'~ ,::5 "'I' 'i~'ii I\k,lk,ll~e; 1~11I'

IllBlll lant dem som tok ulovlige stoff for ferste III gang i 2007, var de mest populeere stoff

"I marihuana og reseptpliktig smertestillende medisin-de ble begge tatt av noenlunde det samme antall amerikanere i alderen 12 or og oppover. Det var en CIlkning po 12 % i den ikkemedisinske bruken av smertestillende medisin.

En ut av 10 pa 12. skoletrinn i USA innrernrner a ha misbrukt reseptpliktig, smertestillende medisin.

Misbruk av smertestillende medisin star for 75 % av det samlede problemet med misbruk av reseptpliktig medisin. Den smertestillende medisin hydrocodone er den mest utbredte og misbrukte reseptmedisin i USA.

Metadon, som normalt blir brukt i behandlingssentre for misbrukere, blir i dag ogsa brukt av leger som

118

smertestillende medisin, og midlet var i 2007 i staten Florida alene skyld i 785 dedsfoll.

I Norge var det 1161 beslag av smertestillendel opioider i 2006. Av disse var 97 prosent ulovlig importert buprenorphine, kodein, metadon og morfin,

I England sies titusenvis av mennesker a veere avhengige av smertestillende medisin sa som Solpadeine og Neurofen Pluss.

Leger og terapeuter som arbeider med awenning sier, at rnisbruk av reseptpliktig smertestillende medisin er en av de vanskeligste avhengighetene a behandle.





-

-

--

--

-

.....



-

--

Stoff er grunnleggende sett gift. Hvor mye som tas avgj(llr virkningen.

En liten mengde virker stimulerende (aker aktivitet). En sterre mengde virker som et beroligende middel (undertrykker aktivitet). En enda sterre mengde virker som en gift og kan ta livet av en.

Dette er sant for ethvert stoff. Bare mengden som trengs for a oppnd den enskede virkningen varierer.

Men mange stoff har enda en ulempe: de pavirker sinnet direkte. Dette kan forvrenge brukerens oppfatning av hva som skjer rundt ham. Som et

resultat kan en persons handlingervirke merkelige, ufornuftige, upassende og til og med destruktive.

Stoff avskjcerer aile felelser, de enskverdiqe sa vel som de uenskede. Sa, mens det gir hjelp med lettelse av smerte for en kort tid, utsletter det evne, arvakenhet og gj(llr ens evne til a tenke uklar.

Medisiner er stoff som har til hensikt a (like eller senke hastigheten, eller forandre noe med hvordan kroppen din virker og fa den til a fungere bedre. Noen ganger er de nedvendiqe. Men de er fortsatt stoff: De fungerer som stimulans eller beroligende, og for mye kan ta livet av deg. Sa om du ikke bruker medisiner slik de er ment a brukes, kan de veere like farlige som illegale stoff.

HVORFOR BRUKER FOLK STOFF?

Folk bruker stoff fordi de ensker a endre noe i sine liv.

Her er noen av grunnene unge mennesker har oppgitt for a ta stoff:

• For a passe inn

• For a slippe vekk eller slappe av

• For a ikke kjede seg

• For a se voksne ut

• For a gjrlJre opprer

• For a eksperimentere

De tror stoff er en lesnlnq. Men med tiden blir stoffet til problemet.

Skjent det kan vcere vanskelig a se

ens problemer i eynene, er frlJlgene

ava bruke stoff alltid verre enn det problemet man prever a lese med demo Det virkelige svaret er a fa faktaene og ikke ta stoff i ferste omgang.

22

REFERANSER:

Drug Enforcement Administration Fact Sheet on Prescription Drug Abuse

.Older Americans fight drug obuse», 3.juli 200S,Internationai Herald Tribune

«Methadone rises as a painkiller with big risks», 17. august 200S, International Herald Tribune

«Nurofen Plus to remain on sale», 6. august200S

«Warning on painkillers». S. april 2007, Financial Times

2007 National Survey on Orug Use and Health, U.S. Substance Abuse and Mental Health Services Administration

«Depressants», U.S. Department of Health & Human Services and SAMHSA's National Clearinghouse far Alcohol and Drug Information

ABC of drugs, channel4.com

A Brief History of Opium, opioids.com 2007 National Report (2006 data) ta the European Monitoring Centre for Drugs & Drug Addiction, Norway

OxyContin Information, National Clearinghouse on Alcohol and Drug Information

OxyContin: Prescription Drug Abuse Advisory, Center for Substance Abuse Treatment (CSAl)

National Institute on Drug Abuse (NIDA), Info Facts: Prescription Pain and Other Medications

National Institute on Drug Abuse Research Report, «Prescription Drugs, Abuse and Addiction 2001·

«Some Commonly Prescribed Medications: Use and Consequences,» National Institute on Drug Abuse

National Institute of Justice, Drug and Alcohol Use and Related Matters Among Arrestees, 2003

U.S. Office of National Drug Control Policy, «Drug Facts: OxyCantin,. and «Prescription Drug Facts and Figures»

«New Report Reveals More Than 1000 People Died in Illegal Fentanyl Epidemic of 2005-2007;» Substance Abuse and Mental Health Services Administration

«Teen OTC and

Prescription Drug Abuse,» teenoverthecounterdrugabuse.com

BILDER:

Side 9: OxyABUSEkills.com/pratest; side 140g 15: APWideworld.

Millioner av hefter som dette er blitt

delt ut pO 22 sprok verden over. Nor

det kommer nye stoff po gaten, og mer informasjon om deres virkninger blir kjent, blir heftene oppdatert og det blir lagd nye.

Heftene blir utgitt av Foundation for a Drug- Free World (Stiftelsen for en stoffri verden), en ikke-rellqies allmennyttig organisasjon med hovedkontor i Los Angeles, California.

Foreningen fremstiller undervisningsmaterialer og gir rc.d og koordinerer et internasjonalt nettverk til forebyggelse

av stoff. Nettverket arbeider med unge, foreldre, laerere, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter - enhver med interesse i a hjelpe menneskertil et liv uten stoffmisbruk.

VIKTIGE FAKT A

Dette hefte er et i en hel serie av hefter, som inneholder fakta om marihuana, alkohol, ecstasy, kokain, crack-kokain, crystal meth og metamfetaminer, sniffestoffer, heroin, LSD og misbruk av reseptpliktige legemidler. Ved bruk av denne informasjonen kan leseren beslutte seg til a leve et liv uten stoff.

For ytterligere informasjon eller flere eksemplarer av dette eller andre hefter i denne serien, kontakt:

Internasjonal adresse:

Foundation for a Drug-Free World 1626 North Wilcox Avenue, #1297 Los Angeles, CA 90028, USA

drugfreeworld.org info@drugfreeworld.org

(001) 818 9525260

Adresse i Norge:

Si nei til stoff, si ja tillivet Postboks 156 Grefsen 04090510

neitilstoff.org info@neitilstoff.org

© 2009 Foundation for a Drug-Free World. Aile rettigheter forbeholdt.

Foundations logoen er et varemerke eid av Foundation for a Drug-Free World. Art.nr. 20841-10-NOR