# 35

Tom a s H V M ø r k ri d :

Sni­fferens Evangelium
­– Et rollespill om en mulig Messias

Ogs å i d e t t e n u m m e ret:
Les sjokkerende Matthijs anmelder Ole Peder lærer
avsløringer om en spennende bok deg å unngå
Cath Røsseland og om cutting edge misforståelser og
Inge Carlén laivteori andre triste ting.
A review of and commentary on
"Dissecting larp - collected papers for
Knutepunkt 2005"
(ed: Petter Bøckman & Ragnhild Hutchison)
issecting larp" is a collection of
"D papers for Knutepunkt 2005, the
9th annual Nordic conference on larp.
Knutepunkt itself is a tradition, not an
organisation, hosted by a different coun-
try each year; this is the fourth Knute-
punkt publication in actual book form
- the previous three were "Beyond Role
and Play" (2004, Finland), "As Larp
Grows Up" (2003, Denmark) and the first
one, "The Knutepunkt Book" (2001,
Norway). The books cover role-playing
theory, history and methods, with a focus
on live-action role-playing games (larps).
Editing and layout
adly, the editing on "Dissecting larp"
S is atrocious. It's one of the first things
a reader will notice. Obvious typing
errors, bad grammar, mangled sen-
tences, logical errors and a lack of a
standard practice for notes and refer-
ences undermine the book's academic
ambitions. (According to the editors,
the electronic version, to be released
in April, will be much improved).
The layout is amateurish, but readable.
The choice of font and use of space on
the pages makes for pleasant and un-
obstructed reading. Some errors have
snuck in here as well, as there are refer-
ences to diagrams that aren't in the book,
and one existing diagram has been print-
ed in a near-invisible shade of light gray.
Don't be scared by the presentation,
though. The contents are, in general, well Lived Scenarios - Combining
worth the read. I'll go through the articles
one by one, in order of appearance.
INTRODUCTION
Knutepunkt and Nordic
Live Role-playing: A crash
course
(Eirik Fatland)
n the first article, Fatland presents the
I context of the book: The "Knute-
punkt" event and the Nordic larp tra-
dition. The information given is compre-
hensive and well presented, covering
similarities and differences between the
larp cultures of the Nordic countries,
such as the differences in organisa-
tional structures and theming.
APPLICATION
Live Action Role Playing -
Teaching through gaming
(Torstein Utne)
his digest of Utne's term paper on
T using larp as a teaching tool is
confusing. Several models of larp are
presented, but Utne often fails to present
the reasoning behind his use of the
models, and his attempts to explain them
are incomplete, even with the use of
diagrams. His classification of larp as a
game by Klabbers' definition "actors who
utilize rules in order to gain resources"
is contradicted by his own claim that
"larp is almost free of rules and con-
ventions". His claim that information
is the resource actors want to gain in larp
seems far-fetched, and is not explained.
Utne does, however, make a major
important point with respect to the use
of games in education: Games can be
used for education, but the nature of the
school system is such that students may
be forced to participate, which neces-
sarily means that the participants will
dislike the game. This is a central issue
in the debate on role-playing in schools.
Role-playing and Design
(Juha Huuhtanen)
ived Scenarios" was a Finnish
"L project aiming to develop con-
cept design methodology, where stu-
dents explored possibilities for using
media. Students used participative acting
and video scenarios to co-design pos-
sible everyday practices in the future.
The article is interesting and well-
presented, and although the connec-
tion with traditional larp is tenuous at
By Matthijs Holter
best, experimental larpers and concept
designers clearly have techniques they
can share with each other.
School of Flour - Developing
methodology through eight
experimental larps
(Mike Pohjola)
ohjola is an experienced larpwright,
P and in this article he describes
some of the methods he has used in
the last 8 years. His development as a
larpwright has clearly been a continu-
ous influence on Finnish larp, and can
be read as a commentary on the devel-
opment of the Nordic larp scene.
Pohjola writes both of his successes
and failures, and of others' successes,
giving a very useful overview of what
methods have been tried and found to
work. Comprehensively written, won-
derfully structured and chock full of
useful ideas, this article should be read
by all larp organisers and theorists.
Corresponding Expectations
Alternative Approaches to
Enhanced Game Presence
(J. Tuomas Harviainen)
arviainen is one of the more the-
H oretically critical theorists, with a
fondness for comparing and decon-
structing theories. In this article, he
presents some of larp's preconceptions
of distinctions, such as "Immersion vs
Simulation" and "Scale and Quality".
He then presents four approaches
designed to break the mould of these
schools of thought.
Simply paraphrased, the "Being/
Doing" approach requires the player
to understand his motivations for play
(roughly, experiencing a character or
telling its story), and communicate it
to the organisers. "Manipulation of the
Perikhoresis State" says that character
and player influence each other, and by
making one of the pair (usually the play-
er) change its state of being, a larp-
3
wright can affect the other. "Advance
molding of expectations" is about pre-
senting the game beforehand to help
players understand what's expected of
them. "Multi-layering" is about using
correspondences between layers (such
as metaphor/genre/character layers) to
create a sense of meaning and artistry.
Harviainen's writing is a bit dense,
and somehow has a negative feel to it.
Phrases like "By manipulating one half
of the perihoresis relationship, it is pos-
sible to also influence the other. For
example, any discomfort experienced
by a player usually transfers also to
her character" give the impression of a
twisted puppet master afflicting pain
on his helpless puppets. Unintentional,
I'm sure, but it detracts a bit from the
positively practical purposes of the
article: Creating good larps.
The methods described are useful,
and mostly grounded in theory - a
good example of how thinking about
games can help us design them better.
ON LARPERS AND
THE LARP SCENE
Danish larp by numbers
(Morten Gade)
ade aims to find out how many
G larpers there are in Denmark. With
data from a survey conducted with
Danish children in the summer of 2004
and data from Danish larp portal Live-
forum, he shows that of 27,000 children
larping in July 2004, a large majority
were not part of the traditional larp
scene. They participated in events org-
anised by schools and other institutions.
In his conclusion, his comments on
the public perception of larp seem
more based on personal opinion than
research, and have little to do with the
rest of the article, which is informa-
tive and to the point.
Larp organizing and
gender in Norway
(Ragnhild Hutchison)
bviously an experienced writer of
O research articles, Hutchison has
done a scrupulous study of the changes
in gender distribution amongst Nor-
wegian larp organisers over the last 15
years. Through analysis and discus-
4
sion of data from questionnaires and
the laiv.org calendarium she concludes
that the community is fairly gender
balanced, and girls don't encounter
significant gender-based barriers
when taking on the role of organiser.
The article may not be of interest to
the role-playing community at large,
due to its limited scope. However, it
appears to be part of a previous (and
ongoing?) debate on the subject, and
as such is impressively well-
researched and consistent.
Profiling the larper -
what is actually at stake
(Thomas Duus Henriksen)
hy do people participate in larps?,
W asks Henriksen, psychologist and
designer of educational games. Based in
a large part on Vygotsky's claim that "we
play in order to compensate for needs or
desires that we are currently prevented
from fulfilling in the real world" (quoted
from the article), Henriksen speculates
on the need fulfilment motivations of
the different types of larper, as defined
by Bøckman et al. Combining this with
thoughts about what different age groups
might want, he presents a picture of
larpers as playful, but immature and
childish, and perhaps unable to partic-
ipate in the real world as adult people.
He also comments on the attitudes of
larpers, and how they stem from, and
result in, a large concentration of "weird"
people - among them, the mentally ill.
Henriksens description of larpers
are easily recognisable, and seem to
fit tabletop roleplayers equally well.
Many of his observations seem spot-
on, and explain much of the behaviour
we see in these hobbies.
However, this easy recognition can't
hide the fact that Henriksen presents no
actual research on the personalities of
larpers. He also makes some strange and
obviously unverifiable claims - such as
that there are a handful of untreated psy-
chopaths loose in the Danish larp scene.
It strikes me as strange that Henriksen, an
educated psychologist, doesn't seem
to see the need to base his opinions -
of the psychological makeup of tens
of thousands of people - on research.
Without facts to base his argumentation
on, the article is reduced to being an intri-
cate statement of one person's opinion.
DOING LARP
Nothing is true;
everything is permissible
(Markku Jenti)
enti is a pseudonym for a group of
J Finnish larpwrights. Here, they
present methods for "deceptive design",
describing how to use lies and illusions
to make better games. Written in a
light tone, the article is a collection of
practical instructions. Some of the
tone may have been lost in translation -
examples that seem to be meant ironi-
cally are, according to the writers, not.
While seemingly controversial,
"de-ceptive design" is in fact mostly
harmless. Some methods are already
fairly common and accepted in larp
design: Describing what a game is like
will make the players create that game;
have hidden gamemasters within a
game to keep it going in the right direc-
tion. The basic tenet, however - that
almost any amount of deceit is permis-
sible, as long as the larp is a success -
will be harder to swallow for many.
The article is interesting, but vague.
Some methods are described in such
general terms that it's hard to say exact-
ly what the larpwright is supposed to do.
Testing larp theories and
methods - results for
years Zero to One
(J. Tuomas Harviainen)
he biggest disease in current role-
T playing theory is the lack of testing.
While many methods are widely used,
there have been few analyses of the
results of their use. Harviainen attempts
to rectify this by testing several well-
known larp design methods and prin-
ciples in the field. Turku School imm-
ersion, Axel Westlund's narrativism,
KMSKM and Ars Amandi have been
applied to different larps.
Harviainen admits that his findings
must be regarded as contaminated data,
and that the structure of larps makes it
impossible to use normal scientific meth-
ods in studying them. Still, it's a begin-
ning, and an important one. The author
encourages other teams to test larp the-
ories and methods; I believe that might
be the most important suggestion in
this book.
Incentives as tools of larp dramaturgy
Faaborg uses basic economic theory to does RPG theory a huge service by
(Eirik Fatland) show the strong practical implications of not mentioning gamism, narrativism
atland presents an overview of known
decisions organisers may sometimes take or simulationism - thus putting a stop
F incentive methods - techniques the larp-
without proper consideration. By focusing
wright uses to encourage specific events to
on the relationship between the stock of
both to unending and sickening
debates of definition, and to the com-
occur during the larp. Lids, triggers, puz-
in-game money and merchandise, price mon misunderstanding of that central
zles, instructions, fates, suggestions and
levels, and the rate at which money is part of the model (that players believe
tasks are described and compared, and
recycled, he shows why inflation is so they have to classify themselves as G,
related to theory. Different ways of using
common in large-scale larps, and what N or S). The ideas of processes and
these incentives in larger dramaturgic struc-
measures can be taken to prevent it. He methods are sound enough, though a
tures - incentive webs - are shown.
also focuses on practical considerations bit vague. Much of the model seems
Fatland makes much use of (people don't save up money for later in a interchangeable with the Big Model,
Montola's concepts of integrative and
three-day larp, and at the end, they don't and it's unclear why it should be pre-
dissipative techniques and attractors,
care what happens to it anyway) and their sented as something new.
and coins the term "fog of larp" based
effects on the economy, such as shortage My main problem is, as so often in
on Bøckman's maxim. These concepts
of goods, lack of incentive to provide this book, that the authors provide no
prove very useful tools for analysing the
goods (which can get ugly if those goods test results. They claim to base the
incentive methods and their application.
are food for 1000 players), sudden inap- model on experiences from actual
Incentive-based dramaturgy is not
propriate richness of the middle class etc. play, but don't share those experi-
applicable to all forms of larp, and Fatland
A wonderful example of applying ences. I wish they would have.
acknowledges this. For those that do,
theory from other fields to give practical Afternote: Apparently, the larp
however, the article is mandatory reading.
advice to larpers, and a must-read for "The Process" is an attempt to test the
The collective's little red book those about to organise large-scale larps. model. The authors are writing a fol-
(Martine Svanevik) The process model of low-up article on the results of that
experiment.
his article describes a method for cre-
role-playing
T ating larps with a flat power structure, (Mäkelä, Koistinen, Siukola and Turunen) For the afterthought
where there is no organiser in the tradition- his is a very ambitious undertaking. Larping as real magic
al sense. Instead, organising is a collective
effort. The collective method is not, how-
T The authors propose a new model
of role-playing - the Process Model -
(Elge Larsson)
ever, an anarchy; it requires several key on the scale of the Forge's Big Model. he title is misleading: The author
people - an initiator and persons responsi-
ble for the economy and practical matters.
They define an environment for interac-
tion (the Shared Space of Imagining,
T doesn't believe in real magic, nor
does he claim that larp is such magic.
Advantages and problems of the model or SSoI) in which participants use cir- He does, however, claim something
are discussed, and suggestions for solutions cumstances, role-playing processes and less controversial - that larpers would
to the problems are given. This is clearly a methods to affect the Shared Imagined like the world to be more magical, and
method that has been tested. I would have Space (not the same as the SSoI), and re-experience the magic of childhood.
liked to read a more detailed account of how combine these with social processes Interestingly, he makes many of the
it worked out in actual play; while the text is to get results. same claims as Henriksen - larpers don't
clear eno-ugh, examples would have given a The model is clearly meant as an want to grow up, they play because
stron-ger feeling of how the method works. alternative to the Big Model (although they're discontented with reality etc.
I'm a strong believer in player partici- comparisons to GENder, Threefold He also has more positive sugges-
pation, and while the collective method and just about all other models are tions: Larpers want to grow up with-
is not ground-breaking (player-created examined). It is fairly theory-heavy, out losing their creativity, and because
plots, for instance, have been around although it is meant to help partici- they want to be their True Self.
for some time), the article points the pants better define their gaming He also makes the claim that some
way for further experimentation. needs. By way of defining the results other larpers do: Larp is a revolution,
Quantifying in-game economy a they want, participants can focus on saying NO to the powers that be. I
contribution to the analysis of processes that lead to that result, and strongly disagree - if you want to
choose suitable methods. (E. g.: A make a statement to those powers, you
the in-game economy of larp player wanting the results of "mean- must make it so that they have to lis-
events ing" and "entertainment" might prefer ten, instead of creating a fantasy space
(Mathias Lysholm Faaborg) the process of "immersion" and sup- nobody else has to relate to at all.
port that with the method of "pure in- The article is positive, and makes
must admit that I was skeptical SIS causality simulation"). some good points - especially those
I before I read this article, as I assumed
it would have little practical relevance.
I'm in two - well, several - minds
about this article. The core idea is
borrowed from Winnicott. It is, how-
ever, rambling and, to me, not entirely
I was happy to be proven wrong. good, and compared to Big Model, it convincing in the end.
5
Cath Røsseland. Les Ole Peders intervju med henne i artikkelen I Nyhetene på side 7. Foto: Fredrik Schjellerup.

Innhold
A review of and commentary on "Dissecting larp - collected papers for Knutepunkt 2005" (ed: Petter Bøckman
& Ragnhild Hutchison) By Matthijs Holter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3
I Nyhetene Et intervju med Cath Røsseland Av Ole Peder Giæver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
Om misforståelser og andre triste ting Eller, IIEE rimer på hva-i-all-verden-er-det... av Ole Peder Giæver . .8
Trolig en utenomjordisk konspirasjon Vi har gransket "ungdomsorganisasjonen" Hyperion. Av Ole Peder Giæver 11
Snifferens Evangelium - et rollespill om en mulig Messias av Tomas HV Mørkrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12

6

Navn: Cath Røsseland (26)
Aktuell med: Group Therapist i KP05
Program Committee (Laivkongressen
Knutepunkt)
Stilling: Selvstendig næringsdrivende.
Designer
Hvilken person kunne du tenke deg
å være for en dag?
Hvis jeg skulle vært en annen person
for en dag måtte det vært en mann, for
å prøve hvordan det er å knulle jenter.
Så det måtte vært en mann som kunne
fått seg jævlig kjapt. Si Jude Law, da. Jeg
ville vært Jude Law for å pule andre
damer. Det hadde vært en fet dag.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
Jeg er litt redd for å komme med en
klisjé, men jeg tror at den… hva heter
den… Paulo Coelho-boken… Alky-
misten. Den betydde veldig mye for
meg da jeg leste den. Det at man liksom
kan våge å lytte til den indre stemmen.
Ellers likte jeg Good Omens av Neil
Gaiman og Terry Pratchett veldig
godt. For et samarbeid! Den har vel
ikke akkurat betydd så mye for meg,
men det var en bra bok.
Når skjønte du at du var blitt voksen?
Det kommer gradvis. Men det han-
dler om følelsen av å bli respektert for
ting jeg presterte, og at det jeg gjorde
var verdt noe i seg selv. Å bli sett som
et eget individ. Å bli eldre er noe av
det aller beste jeg har gjort i hele mitt
liv. Det er bra å være voksen. Det han-
dler om ansvar på en eller annen måte.
Ansvar for eget liv.
Bør Norge bli republikk?
Nei, hvorfor det? Det er jo drit
kjedelig. Hvem skal vi liksom ha som
president da? Tande-P? Det vi godt
kan slutte med er sosialdemokratiet.
Vi bør erstatte det med opplyst
enevelde. Norge bør bli styrt som et
dataspill. Hvis politikerne var bare
halvparten så engasjert som de som
spiller FIFA manager, ville ting sett
ganske annerledes ut.
Hvilken politiker har du størst sans
for?
Kåre Willoch. Etter at han sluttet å
være politiker.
I Nyhetene
Hva er det mest meningsløse du
lærte på skolen?
Jeg tok fysikk, og i andre klasse
lærte vi om interferens. Det området
der to bølgesirkler møtes. Det er inter-
ferens. Jeg skjønte aldri hva man
kunne bruke det til.
Hva er det mest unødvendige du eier?
Jeg har 62 par sko. Noen av dem er
nødt til å være unødvendige, selv om
jeg aldri kommer til å innrømme det
for meg selv. Ellers eier jeg mange
nødvendige ting, som batterier og her-
metikk. Jeg er klar for krig.
Hva er du mest stolt over å ha fått til?
Å ha fått til at livet mitt er på ganske
bra kurs. Livet begynner å bli bra, og det
er jeg stolt av. Ellers er jeg flink til å
slutte med ting. For eksempel har jeg
sluttet å spille dataspill, røyke, bite
negler og ha dårlig samvittighet.
Hva er din mest rampete egenskap?
Jeg tror jeg kan spille ganske mye
på sex. Jeg har også en tendens til å se
for meg folk nakne når jeg er i seriøse
samtaler. Særlig de jeg har sett nakne
før.
Hvilken CD ville du valgt om du
bare kunne velge én?
Ha! Teit spørsmål. Det varierer jo
utrolig. Nå om dagen er det Gwen
Stefanis siste. Men hvis jeg skulle
valgt en CD for resten av livet ville
jeg valgt Songbird av Eva Cassidy.
Når jeg hører den roer jeg meg helt
ned. Da kan jeg puste.
Hvor vil du helst være akkurat nå?
I hvert fall et sted hvor det er 22
grader når jeg går ut. Et varmere sted.
Jeg liker å bo i Norge, men det er ofte
for guffent. Go drivhuseffekten!
Hvilken sak er du villig til å gå i
demonstrasjonstog for?
Jeg hadde det veldig gøy i
Verdensbankdemoen for noen år
siden, da vi danset, slo på tromme,
sperret veiene og sånt. Reclaim the
Street-aksjonene er bra. Men jeg
synes norske demoer stort sett er teite
og trauste. Det er alltid en eller annen
mann som skal rope i megafon. Men
sak… jeg ville gått i tog for mer
kjærlighet i verden. Hvis Yoko Ono
Av Ole Peder Giæver.
hadde sagt at nå går vi i demo hadde
jeg stilt opp på flekken. Yoko er ikke
teit, det var bare de andre Beatles-
medlemmene som var sjalu på John
som hadde så bra dame.
Bør Norge inn i EU?
Jeg er ganske nasjonalistisk, men
på den andre siden leste jeg en artikkel
om hvor kult det var i Brüssel. Alle
snakker fire forskjellige språk og
møter hverandre på tvers av lande-
grensene og sånn, så nå synes jeg at
jo, vi må inn. Bli litt mer moderne.
Oljen varer ikke evig.
Hvilken TV-serie følger du med
mest glede?
Jeg har kasta ut TVen, og det er jeg
utrolig glad for. Med det jeg sist fulgte
med på var Americas Next Top
Model. Tyra Banks har funnet en slags
nøkkel til hvordan man kan være tøff
og feminin samtidig. Jeg studerer
henne for en slags imagebygging. Jeg
vil også bygge mitt eget imperium.
Hvem ville du helst stått fast i
heisen med?
Vi er nok tilbake til Jude Law igjen.
Snakke kan man gjøre med hvem som
helst. En veldig varm sommer hvor
det egentlig er for varmt i heisen, men
det er masse isbiter der. Og Jude Law
som har glemt å ta på seg for mye
klær.
Hvis du kunne fjernet et eksis-
terende rollespill og byttet det ut
med et annet som ikke finnes -
hvilket ville det vært?
Jeg har vært så heldig at jeg har fått
spille veldig bra rollespill jevnt over,
men jeg har ikke spilt så mange
forskjellige. Det teiteste spillet jeg har
spilt må vel være Macho Women With
Guns. Jeg skjønner at det er humoris-
tisk ment, men jeg synes bare det var
så dårlig. Jeg ville erstattet det med et
spill hvor det ikke har noe å si hva
slags fysisk kjønn du har, hvor man
kan utforske mer hva som er reelle
forskjeller og hva som kan lekes med.
Knutepunkts hjemmesider: knutepunkt.laiv.org
7
 Om misforståelser og andre triste ting
Eller, IIEE rimer på hva-i-all-verden-er-det...
r det noe jeg virkelig misliker når
E jeg spiller rollespill, bortsett fra å
spille teite spill med teite folk, så må
det være misforståelser. Dét er uvanlig
lite morsomt. Når kommunikasjonen
rundt bordet ikke fungerer, og man
bruker masse tid på å forklare hva man
mener, diskutere hva som skal skje og
være uenig om regelbruk. En annen
ting jeg hater skikkelig er når systemet
motarbeider deg. Man sitter der og har
en fantastisk idé om hva rollen ens skal
gjøre; du ser for deg akkurat hva som
skal skje og gjør deg klar til å motta
applausen. Så kommer terningene,
ruller illevarslende bortover bordplata,
sier noe helt annet enn det du hadde
planlagt og lar deg og rollen din stå
igjen og se teite ut.
Da er det lett å bli frustrert og ville
spille systemløst, bli revolusjonær og
kaste terningene ut av vinduet. Det er
bare det at terningløst sjelden blir helt
det samme. Seieren smaker ikke like
godt når den ble slik bare fordi du
ville det sånn. Heldigvis finnes det
løsninger.
Det er faktisk noen teori-begreper
som kan være til hjelp. Jada, du leste
riktig. Elitistisk, uforståelig og abstrakt
rollespillteori, som kan hjelpe deg. Jeg
snakker om to begreper, nemlig "IIEE"
og "Fortune-in-the-Middle". Frykt ikke!
Selv om de har pussige og uforståelige
navn kan jeg love at når du kommer til
slutten av denne artikkelen har du skjønt
akkurat hva det er snakk om. De fleste
rollespillere vet mye mer enn de egentlig
tror om rollespillteori. De har bare ingen
ord for det. Når man mangler ord på
den måten er det vanskelig å tenke klart
om hva man driver med, og man blir
fort sittende fast i tradisjoner og vante
tankemønstre. Det er ikke alltid en
god ting.
Når man sitter og spiller rollespill
skjer det noe spesielt. Man sitter og
finner på ting sammen med andre
mennesker. Fordi rollespill er noe man
gjør sammen med noen (gjør man det
alene kalles det dagdrømming) har man
ikke fullstendig kontroll over hva som
8
skjer i den fantasien man deler (har man
dét forteller man noen en historie). Alle
kommer med bidrag til det man deler,
og man lar de andres bidrag bli med i
ens egne mentale bilder og forestillinger.
Kommunikasjon er altså en uhyre sentral
del av rollespilling. Uten at dét burde
overraske noen som noengang har tatt
i en åttesidet terning.
Denne kommunikasjonen er styrt
av regler, og nå snakker jeg ikke bare
om regler i konvensjonell forstand.
Regelsystemet man bruker for å avgjøre
konflikter om hva som skal skje og ikke
skje er på en måte bare toppen av regel-
isfjellet. Ofte inneholder regelsystemer
en masse implisitte regler, rollespill-
tradisjoner om du vil, som er en del av
systemet, men som aldri blir formulert
eksplisitt. Dessuten finnes det en masse
normer for hvordan spillet skal foregå i
praksis, normer som tilhører rollespill-
kulturen. Prosedyrer for hvordan bidrag
til spillvirkeligheten skal fremsettes,
for eksempel. Ofte tenker man ikke på
disse, og man snakker kanskje aldri om
dem. Variasjonen kan allikevel være
større enn mange tenker seg, fordi det
finnes mange ulike måter å gjøre ting
på, som alle gir forskjellige spillopp-
levelser. Disse forskjellene er imidler-
tid vanskelige å se når man ikke har
noe språk for dem; når man mangler
ord for å skille det ene fra det andre.
Vi begynner med IIEE.
IIEE står for Intent, Initiation,
Execution, og Effect. Tanken er at pro-
sessen fra idé om handling hos spilleren
til godtatt effekt på spillverdenen grovt
sett gjennomløper fire stadier.
"Det første stadiet, Intent, er der
hvor spilleren avgjør hva rollen skal
forsøke å oppnå (Grom Kilogramsønn
vil skade orken).
"Det andre stadiet, Initiation, er der
hvor rollen påbegynner en bestemt
handling for å oppnå målet sitt (Grom
løfter øksa si for å hogge orken, istedet
for å ta sats for å gi ham et tupp i
kneet, Truls ).
av Ole Peder Giæver
"Det tredje stadiet, Execution, er
hvor rollen utfører handlingen (Grom
svinger øksa mot orkens vortete hals;
nå er det for sent å ombestemme seg!).
"Det fjerde stadiet, Effect, er hvor
utfallet av handlingen avgjøres og blir
en del av spillverdenen alle spillerne
forholder seg til (Orkens hode ruller
bortover gulvet, og Groms kompis
Filius Lettpåtå må finne seg en annen
ork å skyte på).
Forskjellige spill og forskjellige
grupper håndterer denne prosessen på
forskjellige, mer eller mindre gode
måter. Terninger, kort eller lignende
kommer inn på forskjellige steder, for
eksempel, eller kan spille inn på ett eller
flere stadier. Noen ganger avgjøres effekt
og utføring sammen, andre ganger er
dette to uavhengige operasjoner.
Allikevel kan man si at alle stadiene
alltid er til stede, selv om de håndteres
på ulike måter, og uavhengig av om
man tenker på dem eller ikke. Noen
ganger skjer til og med de tidlige sta-
diene inne i hodet på den enkelte
spilleren.
Begrepet er interessant fordi flyt-
problemer og andre triste ting ofte
forårsakes av at IIEE er uklart og uty-
delig ordnet. For eksempel, hvis vi har
et system der terninger kommer inn på
det tredje stadiet (Execution) får man
en pussig situasjon hvis spilleren kom-
mer med et utsagn om at en bestemt
effekt inntreffer, mens terningene
etterpå sier noe annet. Ofte medfører
dette at spilleren føler seg motarbeidet
av systemet eller terningene. Spilleren
har jo forsåvidt rett i det; terningene
hindrer unektelig den kule ideen fra å
bli en del av historien. Samtidig ville
spilleren ikke opplevd å miste kon-
trollen over rollen i samme grad hvis
vedkommende hadde nøyet seg med å
introdusere rollens intensjon, og
deretter avventet fru Fortunas innspill.
Apropos denne damen; jeg nevnte
innledningsvis begrepet Fortune-in-
the-Middle. Fortune er et begrep for
bruk av en tilfeldighetsmekanisme for
å avgjøre om noe skjer eller ikke i et
rollespill. Terninger er vel den vanligste
løsningen, men langt fra den eneste
mulige. Kort, mynter, snurrebasser,
kakerlakker eller fargen på den neste
bilen som kjører forbi er alle hypo-
tetisk brukbare fortune-mekanismer.
Uansett, man snakker gjerne om to
grunnformer for fortune-mekanismer,
Fortune-in-the-Middle og Fortune-at-
the-End. Forskjellen er, som du kanskje
alt har gjettet, hvor i handlingsforløpet
terningene treffer bordet, kakerlakken
slippes eller alle løper til vinduet. Når
man bruker Fortune-at-the-End kommer
tilfeldighetene inn til slutt, etter at
spilleren har kommet med sitt bidrag.
Spilleren avgjør hva som skal forsøkes,
hvor mye som skal risikeres og aller
viktigst hvordan det skal forsøkes. Så
kommer fru Fortuna og avgjør om det
gikk slik eller ikke, og hvordan det
eventuelt gikk. Når man bruker
Fortune-in-the-Middle fungerer ting
litt annerledes. Da forklarer spilleren
hva som skal forsøkes oppnådd og det
avgjøres hvordan terningene (eller hva
man nå foretrekker) skal brukes. Så
innhenter man tilfeldighetenes innspill,
og deretter fortolker man dette resultatet
og bruker det ikke bare til å forklare hva
som skjedde, men også hvordan rollen
forsøkte å gjøre det. Man gir terningene
tilbakevirkende kraft, kan man kanskje
si. Et godt eksempel på dette er rollen
som skal løpe over motorveien. Med
Fortune-at-the-End vil dette foregå slik:
Spilleren: Jeg løper over motorveien.
Spilleder: Javel, slå et slag mot din
Overleve Fullstendig Livsfarlige Ting-
ferdighet.
Spilleren: Ups. Det gikk ikke så bra.
Spillederen: Aiai. Du er nå to små
våte flekker, én på asfalten og én i
grillen på et vogntog.
I og for seg ikke noe galt i dette; så
lenge spillerne vet oddsene for å over-
leve. Da bør de la rollene sine finne ei
bru i stedet, som er en mye mer realis-
tisk fremgangsmåte. Hvis vi brukte
Fortune-in-the-Middle kunne det imi-
dlertid forløpt litt annerledes:
Spilleren: Jeg vil løpe over
motorveien.
Spilleder: Javel, slå et slag mot din
Overleve Fullstendig Livsfarlige Ting-
ferdighet.
Spilleren: Ups. Det gikk ikke så
bra. Jeg blir stående en stund i veikanten
og se etter en luke, løper ut, men blir klar
over en diger kassebil som kommer mot
meg og skvetter tilbake til grøfta igjen.
Spillederen: Den er grei; du ser nå at
forfølgerne dine nærmer seg over jordet.
Andre tolkninger er også mulige;
spilleren eller spillederen kan avgjøre
at et halvveis vellykket slag betyr at
rollen løper, men bare kommer til midt-
rabatten eller kommer til midtrabatten
og oppdager at hun har glemt vesken
med pistolen og pengene i grøfta. Et
mislykket slag kunne også bety at rollen
har kommet over, men også har forår-
saket en forferdelig trafikkulykke.
Denne formen for betinget suksess, at
man lykkes med et stort MEN, kan til
og med formaliseres som en regel.
Dette er gjort i Chris Lehrichs ut-
merkede "Shadows in the Fog", hvor
man kan redde et mislykket slag (kort-
hånd for å være nøyaktig) ved å godta
innrømmelser (Concessions) av ulik
verdi. Dette kan for eksempel være at
man skader seg (jeg klarer å hoppe
over kløften, men jeg lander stygt og
forstuer ankelen), ødelegger utstyret
sitt (jeg klarer å dirke opp låsen, men
jeg knekker den beste dirken min, den
jeg arvet etter bestefar) eller på andre
måter oppnår en betinget suksess (jeg
klarer å skaffe informasjonen vi trenger,
men jeg bruker mye mer penger på det
enn jeg hadde tenkt, og nå har jeg ikke
nok til husleia som forfaller i morgen).
Fortune-in-the-Middle gir spilleren
mer kontroll over hva som skjer med
rollen, samtidig som man ikke tar til-
feldighetene bort. Spilleren får ikke
bestemme hva som skjer, men får
beholde kontrollen over hvordan i
større grad enn når man bruker
Fortune-at-the-End. Fortune-in-the-
Middle foretrekkes ofte av spillere
med en orientering mot historien i
spillet. Det er derfor påfallende at det
såkalte Storyteller-systemet har en regel
om å gi bonuser for "gode beskrivelser".
Det dytter faktisk terning-bruken over
i Fortune-at-the-End, fordi du må
beskrive hva som skjer før du slår
terningene. Den regelen kan derfor
sies å virke mot den hensikten som
systemet foregir å ha, og er i mine øyne
et strålende eksempel på hvordan mang-
lende refleksjon omkring spillpro-
sessen kan gjøre systemer dårligere.
Systemer til siden for øyeblikket;
dette handler vel så mye om å bli
bevisst på hvordan man tenker som
spiller. Det betyr ikke at man skal
gjøre hele spillsituasjonen kjempe-
formell og komme med intensjonserk-
læringer i fire eksemplarer. Det han-
dler bare om å bli bevisst på hvordan
måten man snakker sammen på, hva
man legger i det man sier og hvor godt
man forstår hverandre er en svært vik-
tig del av det å spille rollespill. Ofte er
kommunikasjon den greieste måten å
sikre god kommunikasjon på. Snakke
om å snakke, altså.
Et annet problem som typisk kan
oppstå av uklar IIEE er når en spiller
sier noe og mener det som en inten-
sjon (intent) mens spillederen tolker
det som noe annet, for eksempel en
påbegynt handling (initiation). Da kan
man også få dumme situasjoner som
mange kanskje kjenner seg igjen i. For
å ta frem igjen eksempelet med Grom
og Orken; la oss tenke oss følgende
dialog:
Spiller: Jeg vil hogge av orkens
lusete hode med min trofaste øks!
(Mener egentlig: Jeg liker ikke denne
orken, jeg vil skade den, og jeg vur-
derer å forsøke å hogge av den hodet
med øksa mi, hva tror du om det?
Altså Intent.)
Spilleder: (Tolker forrige utsagn
som: Grom svinger øksa mot orkens
hals.Dvs. Execution.) Ha-HA! Orken
har metallkrage rundt halsen! Du får
minus femti på hogget ditt, og må slå
et brekkasjeslag for øksa!
Spiller: Jamen, hallo! Da ville jeg
jo hogget etter kneet istedetfor, skjøn-
neruvel! Grom er kanskje kort og
skjeggete, men han er hverken blind
eller dum for det!
Spilleder: Ja, men nå sa du faktisk
at du hogget etter halsen da! Kanskje
Grom overså det fordi den var så skit-
ten, eller gjemt under et skjerf!
Spiller: Ja, særlig. Ork med skjerf,
du liksom, det sa du ingen ting om i
stad. Da vil jeg ha et slag med min
Oppdage Skjulte Kjipe Ting-ferdighet
for å kunne gjøre det om igjen, jeg vil
ikke ha skadet mine forfedres runeøks
9
- Hyperion organiserer folk med interesse for:
* Spill: rolle-, brett-, samlekort-, og miniatyrspill
* "Genrebaserte medieinteresser": science fiction, fantasy og horror i film, bøker og TV
* Levende rollespill og historisk gjenskaping: reenacmentgrupper og blankvåpenkamp
* Data: datatreff og datahobbyen generelt med vekt på spill og kreative elementer
- Hyperion tar ikke imot enkeltmedlemmer, kun medlemsforeninger. For å starte en
medlemsforening i Hyperion trenger man fem betalende medlemmer under 26 år.
- Eksempler på foreninger som er tilsluttet Hyperion:
* Kandu: Kreativ-aktiv norsk dataungdom. Cirka 5000 medlemmer.
* Kattas Fabelprosaiske Elevsamfund ved Oslo Katedralskole. Rundt 30 medlemmer.
* Arcon: Norges største spillfestival. Cirka 300 medlemmer.
- I Sverige har søsterorganisasjonen Sverok (Sveriges roll- och konfliktspelsförbund)
eksistert siden slutten av 80-tallet, og er i dag broderfolkets desidert største ungdomsor-
ganisasjon med rundt 65 000 medlemmer.
- Hjemmesider: www.n4f.no

bare fordi du ikke sier fra om ting en
erfaren kriger som Grom burde legge
merke til!
Lyder det kjent? Dette gjelder
selvfølgelig ikke bare kampsituasjon-
er mellom noe så mundant som orker
og dverger. Dette kan skje i alle rolle-
spill, og er uten unntak en dårlig ting
fordi det gjør at spillet harker og stop-
per opp. Å unngå dette er ikke vanske-
lig, det er dels et spørsmål om å lage
regelsystemer som forholder seg
bevisst til problemstillingen, dels et
spørsmål om å utvikle gode vaner for
hvordan man snakker sammen og
tenker når man spiller. Begge deler er
faktisk i et visst perspektiv en del av
systemet man bruker; det påvirker
hvordan vi introduserer nye ting og
endrer ting innenfor det vi forestiller
oss sammen, som jo igrunnen er hva
rollespill handler om.
Personlig har jeg en teori om at
mange rollespillere som liker spill med
lite regler eller lite bruk av system, ofte
etter eget utsagn fordi det forstyrrer
10
spillet, egentlig misliker noe annet enn
system som sådan. Det mange vil unngå
er situasjoner som denne og andre som
ligner, hvor reglene forårsaker hakkete
spill med uenighet og kanskje konflikt,
eller hvor det oppleves som at systemet
arbeider mot dem. Den egentlige grun-
nen til at man da forkaster regler på
generell basis er faktisk ikke at man
nødvendigvis misliker system. Det er
simpelten fordi man bare har erfar-
inger med spill hvor systemet er uklart
på endel slike punkter som IIEE, noe
som forårsaker hakkete spill og masse
unødvendig rot. Dessverre gjelder dette
alt for mange systemer; for ikke å si de
fleste. Det er imidlertid mulig å gjøre
noe med det!
Den enkleste løsningen er kanskje å
venne seg til at alle utsagn om rollers
handlinger i utgangspunktet er erklær-
inger om intensjon (intent), og at man
ved å komme med dem ber om inn-
spill fra spilleder og andre spillere på
relevante fakta omkring det man vil
gjøre. Det er altså et spørsmål om å bli
vant til å komme med innspill til spill-
rommet på en måte som skaper spill
med flyt og driv fremover, og som
ikke så lett skaper misforståelser som
må klares opp i og får spillet til å
stoppe opp. Videre er det ofte til hjelp
å se på alternative systemer, andre
måter å tenke spill på. Concession-
systemet fra Shadows in the Fog er ett
eksempel. Mange såkalte indie-rolle-
spill har mye systemmessig gull som
man kan låne, om ikke annet kan man
gjennom å se kontraster og andre
tilnærminger bli mer oppmerksom på
vaner og konven-sjoner man selv
opererer innenfor. Ikke alle sys-
temmessige vaner og tradisjoner er
negative, men det er først når man blir
bevisst på dem man kan velge dem
eller velge dem bort. Begge deler er
bra; det som er dumt er å fortsette å
spille på en måte man ikke egentlig er
fornøyd med bare fordi man ikke har
tenkt over at det finnes andre tilnær-
minger.
 Trolig en utenomjordisk konspirasjon
Vi har gransket "ungdomsorganisasjonen" Hyperion.
iden starten for to år siden har
S "Hyperion - norsk forbund for fan-
tastiske fritidsinteresser" bygd seg
opp til å bli en av landets ti største
ungdomsorganisasjoner, etter samme
prinsipp som de utenomjordiske
Borgene i TV-serien Star Trek: assim-
ilasjon av eksisterende lag og
foreninger. "Resistance is futile! You
will be assimilated!" er slagordet til
Borgene, der de suser gjennom galak-
sen i sin høyteknologiske kube, på
jakt etter nye kulturer å innlemme i
maskinsamfunnet. Per dags dato har
forbundet 76 medlemsforeninger i
femten fylker, med over elleve tusen
enkeltmedlemmer som driver med alt
fra japansk te-seremoni til datatreff
som trekker tusener til å kle seg ut i
middelalderkostymer og leke krig i
skogen.
Fantastiske fritidsin-
teresser
ellesnevneren er at de sysler med
F "fantastiske fritidsinteresser." Skal
vi være stygge kan vi si at det er sånt
som nerder tradisjonelt sett har
beskjeftiget seg med. Skal vi være
høflige kan vi si at det dreier seg om
hobbyer som er preget av fantasi,
kreativitet og ungdommelig engasje-
ment.
Hyperion har en heltidsansatt gen-
eralsekretær som blir valgt av et årlig
landsting. I tillegg har forbundet tre
deltidsansatte. De holder til i noe som
utenfra ser ut til å være en sliten kon-
torbygning i Møllergata. For å komme
seg inn i lokalene deres må man via en
trang metallheis som krever
adgangskode. Dette rimer bra. Jeg for-
venter å komme ut i et slags høytek-
nologisk laboratorium, bygget i
børstet stål, med fluoriserende lys i
taket og langs veggene.
Pling!
eisdørene glir til side, og
H Hyperions leder Inge Carlén står
foran meg.
Han har verken metallproteser i
trynet, store væskende sår, tentakler
eller seks fingre på hver hånd.
Han ser mer ut som en slags… stu-
dentpolitiker. Hvit skjorte med blå
striper, hitlerjugendsveis, pene man-
sjettknapper, hyggelig smil. Jeg våger
meg forsiktig ut av heisen. Inge leder
meg til et slags møtelokale, som lign-
er mer på et lærerværelse enn det
høyteknologiske forhørsrommet i "A
Clockwork Orange." Mens Inge fikser
oss en kopp halvkjip traktekaffe skan-
ner jeg rommet. Det mest "fan-
tastiske" her ser ut til å være en eske
med miniatyrfigurer og en gjenglemt
rollespillbok.
Inges propaganda
itt skuffet begynner jeg å lytte til
L Inges propaganda.
- Det er helt tydelig at Hyperion har
funnet en nisje ingen har klart å fylle
så langt. Til sammen utgjør disse
gruppene en betydelig andel av ung-
domskulturen i Norge, men hver for
seg er de lite synlige i det offentlige
kulturlivet, sier han entusiastisk.
Mens skravla går på Inge demrer
det sakte, men sikkert for meg at han
må være en slags ond mesterhjerne.
Han er denne foreningens Lex Luthor,
Dr. Moriarty og Saruman rullet inn i
en person, og som enhver ond mester-
hjerne har han en plan: Å tømme
statskassen!
Medlemsforeningene i Hyperion-
komplekset mottar nemlig pengestøtte
for alle medlemmer under 26 år via
den statlige Frifond-ordningen. I fjor
utbetalte Hyperion i overkant av en
halv million kroner til sine medlems-
foreninger. Riktignok krever forenin-
gen en solid kontingent, sikkert takket
være Inges onde geni.
- Vi trenger mer til administrasjon
enn det vi mottar fra Barne- og famil-
liedepartementet, hevder han.
av Ole Peder Giæver
En umenneskelig frekvens
Det er en slags frekvens i stemmen
hans som ikke virker helt menneske-
lig. "Administrasjon", tenker jeg, er
sikkert en eufemisme for masseøde-
leggelsesvåpen. Jeg vedder på at Inge
har en Hyperionsatellitt i geostasjonær
bane, med en dødsstrålekanon som
kan utslette et hvilket som helst
befolkningssentrum på den vestlige
halvkule på brøkdelen av et sekund!
På midten av 90-tallet havnet en
rekke ungdomsforeninger i rettsappa-
ratet på grunn av juks med medlem-
slistene. Inge ligger selvsagt alltid tre
trekk foran sine fiender, og har tatt
sine forhåndsregler.
- Hvert år velger vi et tilfeldig
utvalg medlemsorganisasjoner og
ringer deres medlemmer for å høre om
de har betalt kontingent og vet at de er
medlem av Hyperion. Hvis vi finner
noen som ikke har rent mel i posen
kan vi ekskludere dem og kreve tilbake
støtten, sier Carlèn.
Hittil har Hyperion stort sett nøyd
seg med å assimilere eksisterende
grupper og lag, men i år har forenin-
gen planer om en mer aktiv borgifiser-
ing.
- Utfordringen fremover blir å
organisere de mer perifere ung-
domsmiljøene og å inspirere folk til å
danne egne foreninger i sine hjemfylk-
er og kommuner, sier Carlèn mens han
smiler sleskt.
Det går kaldt nedover ryggen på
meg.
Denne mannen kan virkelig lykkes,
tenker jeg. Han kan virkelig lykkes.
11
 Snifferens Evangelium

SNIFFERENS EVANGELIUM
- et rollespill om en mulig Messias
av Tomas HV Mørkrid
Før spillet starter
Før du starter dette spillet kan du ta kopi av side 18-34 i spillet. Ta en kopi av hver side. 17 kopier. Så
samler du noen venner, slik at dere er 4-6 spillere. Start tidlig på kvelden. Sett dere i ring, rundt et
bord om dere vil. Dere skal bruke kvelden på et drama der dere har hovedrollene.

Start med å lese dette høyt

En av dere leser nå høyt for de andre. Men dere skal skifte på å lese fra boken. Send boken til venstre
når det står at dere skal skifte oppleser. Mange steder i teksten står det paranteser med fet skrift. Dette
er instrukser til oppleseren. De skal ikke leses. Oppleseren skal gjøre det som står. Oftest er det snakk
om å peke ut en annen spiller, slik at dere vet hvilken rolle teksten forteller om. Tenk dere at rollen
gjør det teksten sier. Spilleren som har rollen skal ikke gjøre noe av det.
Dere får roller i spillet senere. Men allerede nå starter dramaet, så følg med. (skift oppleser)

Ved Jacob kirke

På trappen til Jakob kirke i Oslo ligger det en forkommen sniffer og skjelver. Snifferen ligger på
baksiden, der kirken vender ut mot trærne ved Akerselva. Det er en rolig sommermorgen. Elva renner
stille inn i skyggen under Nybroa. Oppå broa haster folk avgårde, på veg til jobb. Fuglene synger om
kapp med bilstøyen. Mange ser den forkomne kroppen ligge der, men de fleste haster videre. Det er en
hverdagslig scene i vår hovedstad..
Jeg pleier ikke bry meg med tiggere og narkomane, men denne morgenen gikk jeg bort til trappen for
å undersøke. Jeg fant et menneskevrak der. Det stinket ganske sterkt av løsemidler, så jeg fastslo at
vraket var en sniffer. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, så jeg vinket på noen forbipasserende.
De nærmet seg, tydelig mistenksomme. Spurte hva jeg ville.
Denne snifferen trenger hjelp, sier jeg. En av dem (pek på en spiller) svarer: Er det vår sak? Når jeg
sier at vi må hjelpe det stakkars vraket, tar den uvillige hjelperen mobilen for å ringe til legevakten.
En annen person (pek på en annen spiller) sier det er unødvendig å ringe. Legevakten er jo like ved.
Vi kan bære snifferen dit. Vi klarer det, sier denne optimisten. Vi ser på hverandre. Fremmede
ansikter. Vi ser ned på snifferen. En mager kropp. Virker ikke tung. Stakkaren våkner.
Mørke øyne ser opp på oss. Skjelvningene gir seg ikke, så når stakkaren løfter hånden mot oss ser det
ganske sårbart ut. Og denne skjelvende, hjelpeløse gesten gjør noe med oss. Det setter seg en visshet i
brystet vårt, en sterk følelse av at dette er et helt spesielt menneske.
Dere må følge meg til Nidaros, sier snifferen, til min fars hus. Stemmen er hes og underlig, men det er
en voldsom kraft i de enkle ordene. De klinger som et urgammelt budskap i oss. Vi som står ved
kirketrappen denne morgenen, føler alle at dette er et bud vi må følge.
Vi er utvalgt til å følge en ynkelig sniffer til Nidaros. Vi føler dette så sterkt at ingen av oss kan nekte.
Og vi vet at vi må gå til fots den lange veien, uten sko på bena. Vi kan ikke nøle. Vi må starte nå. Det
er vårt ”kall” å få snifferen til Nidaros! Og vi må gå barbent! (skift oppleser)

12
 Snifferens Evangelium

Rollene
Nå skal rollene deles ut. Det er seks roller i spillet (side 18-23). Spillerne skal ha hver sin. Om dere er
færre spillere må en eller to roller legges til side, men “Snifferen” skal alltid være med. Hver rolle har
to navn, et mannsnavn og et kvinnenavn. Bruk navnet som passer med ditt kjønn.
Snifferen
Rollen som sniffer skal alltid være med. Spillet handler om at de andre rollene møter snifferen, blir
kallet, og følger ham eller henne på en vandring til Trondheim. Den som har snifferen får ingen
biroller å spille, fordi snifferen skal være aktiv i hver scene. Snifferen skal heller aldri være oppleser.
Når boken sier du skal peke ut noen, kan du ikke peke ut snifferen. Det står at det gjelder snifferen når
noe skjer med den rollen.
Velg roller nå, eller del dem ut tilfeldig. Les gjennom rollene hver for dere, før dere fortsetter.
(skift oppleser når dere har lest gjennom rollene)

Birollene
På sidene 24-28 er det fem par med biroller. Dere kan dele birollene tilfeldig mellom dere. Del dem ut
parvis, slik de står i boken. Hvis dere er fire eller fem spillere må noen ta flere par med biroller. En
birolle fra hvert par skal brukes. Bruk birollen med samme kjønn som deg selv. Det står på birollen
hvor den brukes. I tillegg forteller boken det. I innledningen til hver scene er det opplyst om hvilke
biroller som kan brukes i scenen.
Den som spiller snifferen skal ikke ha noen birolle. Snifferen får i stedet ”Snifferens hjelpestoff” å
lese gjennom, for seg selv. Det finner dere side 29.
Når du spiller en birolle er rollen din passiv. For å markere dette kan du legge birollen foran deg, og
gjerne gjøre om stemmen litt. Vi tenker oss at rollen din likevel er der. Den opplever det birollen din
sier og gjør, og senere kan den snakke om det som om den var der, men den er ikke aktiv i scenen. Om
rollen din må gjøre noe så fortell dette kort før du vender tilbake til å styre birollen.
Del ut og les gjennom birollene nå. Snifferen leser gjennom ”Snifferens Hjelpestoff”. Les stille.
(skift oppleser når dere har lest gjennom birollene)

Biroller til sluttscenen

Slutten i spillet er en spesiell scene der dramaet får en slags konklusjon. På sidene 30-34 finner dere
fem spesielle biroller til bruk i sluttscenen. Disse fordeles tilfeldig mellom alle spillerne. At menn får
kvinnelige biroller, eller omvendt, gjør ikke noe. Spilleren som har snifferen får ingen birolle. Dersom
de aktuelle spillerne er færre enn antall biroller, skal noen legges til side. Legg vekk birollene med
høyest nummer. Tre spillere bruker foreksempel birolle 1-3 (birolle 4 og 5 er ikke med).
Bare én av disse birollene skal brukes i sluttscenen. De er svært forskjellige. Om birollen du har
passer med resten av spillet, er opp til deg å bestemme. Passer den dårlig så la en annen bli brukt. Det
er ingen regler for hvordan dette gjøres. Når en spiller tar ordet på vegne av sin birolle, kan alle andre
legge til side birollene, og konsentrere seg om hver sin hovedrolle.
Viktig: den som spiller Snifferen skal lese gjennom birolle nummer 4 sammen med den spilleren. Del
ut biroller for sluttscenen nå. Les gjennom dem hver for dere. Les stille. Ikke avslør noe.
(skift oppleser når dere har lest gjennom birollene for sluttscenen)

En lek med roller

Etter å ha lest en birolle for sluttscenen, vet du litt mer om hvor dere kan ende. Du skal ikke avsløre
det som står på rollen din til de andre. Det som står gjør deg litt kjent med en rolle. Noe av det kan du
bruke i spillet. Noe får du sikkert ikke bruk for. Det skal hjelpe deg å skape en levende figur i spillet.

13
 Snifferens Evangelium

I starten er mye usikkert, men la deg ikke skremme. Du blir bedre kjent med rollen underveis. Veien
til Nidaros har mange scener. Du vandrer inn i det ukjente, men det gjør rollen din også, som en
barbent pilegrim. Den blir påvirket av vandringen, slik store hendelser påvirker oss alle.
Fortelle om rollen
Hver scene gir mulighet for å leke med rollen, og finne ut mer om den. Du kan snakke for rollen din,
fortelle om den, gjøre grimaser og gestikulere. Er rollen taus kan du fortelle hva den gjør: hvor den
står, om den lytter, om den virker fornøyd. At rollen er såret kan du kanskje fortelle på denne måten:
Ali blir taus. Øynene hans blir blanke. Så går han og setter seg på en stein. Stirrer mot skogen.
Snakke for rollen
Rollen kan også svare mer direkte. Den jubler når den blir glad, og raser når noe går den imot. Den
kan være ærlig eller løgnaktig, dum eller smart. Du bestemmer. Rollen er din og du snakker for den.
Snakk lavt, hvisk, rop, lat som du har munnen full av mat. Blir rollen såret vil den kanskje si ifra:
Jeg hater deg, din drittsekk!
Legg merke til at spilleren bruker “Ali” når han forteller om rollen. Når spilleren snakker for rollen
bruker han “jeg”, slik vi alle gjør når vi snakker om oss selv. Vi skal leve oss inn i rollen.
Samspillet i følget
Rollene er et følge der ingen kjenner hverandre fra før. Dere blir kjent underveis. Rollene kan ta parti
for og mot hverandre, bli venner, fiender, kjærester. Dette er opp til dere. Prøv å svare på andres spill
med din egen rolle. Når andre roller sier noe kan rollen din svare, si seg enig, eller være uenig.
Rollen din kan selvsagt engasjere seg i konflikter mellom andre roller også. Folk gjør det hele tiden.
De bryr seg. ”Ali” såres av en annen rolle, men sier ingenting. Han går bare og setter seg alene. Du
forteller at rollen din går bort til rollen som såret Ali, og så sier du dette til den spilleren:
Vet du hvor sårende det der er? Du kan ikke gjøre slikt! Du skylder Ali en unnskyldning!
Alt som skjer med rollene kan vi spille videre på. Hver scene er innledningen til et samspill mellom
rollene, og birollene. Hva rollene våre gjør og sier er spillets kjerne. (skift oppleser)

En viktig huskeregel
Husk at hver eneste rolle er kallet til å vandre til Nidaros sammen med snifferen. Rollene skal holde
sammen til vandringen er over. Det er deres ansvar å la rollene finne løsninger som gjør dette mulig.
At følget holder sammen er en viktig forutsetning for at spillet skal fungere. Når dere kommer til
Nidaros kan det selvsagt være at sluttscenen blir en avskjed. Hva slags avskjed gjenstår å se…
(skift oppleser)

En oppbyggelig tale til den skremte deltager

Vær ikke redd for å spille “feil”. Spillet er lagd for vanlige folk, ikke skuespillere. Å være nervøse for
noe ukjent er helt greit. Dårlige replikker og teite samtaler er greit. Å ikke forstå hva som skjer er
greit. Om dere lurer på noe så snakk sammen. Svarene finner dere i boken her, eller ved å bli enige.
Gjør det til et samspill. Sammen kan dere skape et uhøytidelig drama, til morskap… og til ettertanke.
(skift oppleser)

Spillets gang
1. Spilleren med boken leser innledningen til scenen.
2. Biroller blir aktivisert straks innledningen er lest. Ikke alle scener har biroller.
3. Vi spiller scenen. Hver spiller forteller og snakker for sin rolle (eller for en birolle).
4. Scenen avsluttes. Føler du scenen har vart lenge nok kan du si det, eller lene deg tilbake og vente.
5. Send boken til venstre. Vi skal altså skifte oppleser etter hver scene.
Gjenta punkt 1-5 inntil spillet er over. Ta en kort pause når det passer. God spilling! (skift oppleser)

14
 Snifferens Evangelium

Pilegrimsleden til Nidaros

(- la alle se kartet mens du leser dette) Kartet
viser veien rollene følger. Det er en av flere
pilegrimsruter som var godt kjent for folk i
middelalderen. Steder med scenene i spillet er
merket av med stedsnavn.
Sankt Jacob er en skytshelgen for pilegrimer.
Det finnes mange helgener i den katolske kirke,
og flere er viet til reisende folk.

Scenene i spillet:
Ved baktrappen til Jacob Kirke i Oslo
1. Eidsvollsbygningen på Eidsvoll
2. Domkirkeodden på Hamar
3. En kaffebar på Lillehammer
4. Ei kirke på Ringebu
5. Otta Quality Hotel (opptil 3 scener her)
6. En bensinstasjon i utkanten av Hjerkinn
7. En solrik blomsterbakke i Oppdal
8. Kiosken i Berkåk
9. På noen steiner i veikanten ved Svorkmo
10. På et svaberg i Orkanger
Inne i Nidarosdomen i Trondheim
(skift oppleser)

Spillet starter nå, ved baktrappen til Jacob Kirke i Oslo

Birolle:
Her brukes ingen biroller. Bare rollene brukes i denne scenen.
Innledning til scenen:
Snifferen har altså snakket til oss, og vi har bestemt oss for å følge stakkaren til ”Nidaros”. Nå sitter
vi på kirketrappen sammen med snifferen. Vi har bestemt oss for å følge dette kallet. Og vi må gå til
fots den lange veien. Ikke bare det: vi må kvitte oss med alt annet enn klærne vi går og står i, fordi vi
skal vandre på andre folks nåde. Så nå sitter vi og tar av oss skoa. Lommebøkene legger vi i en
plastpose. Klokker og mobiltelefoner blir også stappet oppi. Pass, førerkort, bilder av barna.
Plastposen skal vi legge igjen, med penger og alt. Ingenting skal vi bære med oss, annet enn oss selv.
Samtidig er vi i opprør. Tankene våre er i kaos. Hva skjer? Hvorfor gjør jeg dette? Er det jeg som
styrer det? Vil jeg dette? Hvem er denne snifferen? Disse menneskene rundt meg? På en eller annen
måte vet vi at vi skal vandre sammen, den lange veien til Nidaros. Vi vet at vi må gjøre det, men vi er
fulle av tvil.
(Hvisk dette:) Husk at spillet i scenen avsluttes når vi føler for det. Da går vi videre til neste scene.
Mens vi legger sakene i plastposen begynner vi forsiktig å presentere oss.
(Rekk hånden til en av de andre og si:)
Jeg er ............ (føy til rollenavnet ditt).

15
 Snifferens Evangelium

1. Foran Eidsvollsbygningen på Eidsvoll

Birolle:
Bruk en av disse: Pensjonist Eloise Maxwell eller Rekrutt Ivar Martens.
Innledning til scenen:
Vi har vandret i to dager, barbent fra Oslo til Eidsvoll. Føttene våre er såre, magen er tom, og vi sov
dårlig i natt, i et tomt hus langs veien. En i følget (pek ut) har fått betennelse på øyet etter steinsprut
fra en bil i går. To i følget (pek ut) kranglet i morges om ei trillebår. Er det tyveri å ta ei etterlatt
trillebår? Hjulet var ødelagt, så ingen av oss tok den med, men de to har ikke snakket sammen hele
dagen. Snifferen har store abstinenser, føler seg dårlig og klager over magekramper. Vi har ikke lovt å
hjelpe til med abstinensene, vet vel heller ikke hvordan vi skulle hjelpe, men det er vondt å høre de
ynkelige bønnene om hjelp.
Nå står vi foran Grunnlovsbygningen på Eidsvoll. Det er sen ettermiddag. Det regner og blåser. Det
kommer folk fra bygningen. Ser ut som det nettopp har vært omvisning.
(Si dette litt klagende:)
Jeg er våt og kald og jeg vil sove! Hvor skal vi sove i natt? Hvorfor skal vi følge denne snifferen? Vi
er ikke sosialarbeidere eller politi. Det er de som vet om slikt.

2. Domkirkeodden på Hamar
Birolle:
Bruk ingen birolle her.
Innledning til scenen:
Fra Eidsvoll har vi gjort god fart den gamle grusveien langs Mjøsa. Vi nådde helt til Tangen på en
dag, med fint vær og lite trafikk. På Stranda traff vi et hyggelige eldre ektepar som inviterte oss inn.
Kaffe og kaker var det først, men da de skjønte vi var både sultne og slitne fikk vi skikkelig traktering,
med varm suppe og niste på veien. Nista spiste vi opp i går kveld. I dag har det også vært lett å gå,
bortsett fra en i følget (pek ut) som har fått verk i foten. På broa fra Stange til Hamar stod det en kar
fra Hamar Dagblad og fotograferte oss, men da ble snifferen gal og dytta mannen i vannet. Noen
andre fiska ham opp, mens vi fikk snifferen vekk derifra. Nå sitter vi på Domkirkeodden, i ly bak
ruinene, uten mat eller sted å sove. Men steinen er varm mot ryggen. Vi sitter godt, lufta er mild. Det
er sommerkveld, sola er i ferd med å gå ned.
(Si dette rolig:)
Nydelig sol i kveld. Skulle tatt et bilde av dette. Et postkort jeg kunne sende hjem.

16
 Snifferens Evangelium

3. En kaffebar i Lillehammer
Birolle:
Bruk en av disse: Student Madeleine Tunvoll eller Cafevert Jens Ivar Fjell
Innledning til scenen:
Tre dager har vi brukt fra Hamar og hit, til Lillehammer. Det har vært tre dager med regn og vind og
masse trafikk. En i følget (pek ut) har laget seg en vandrestav, men var uheldig og satte den på foten
til en annen i følget (pek ut) i går. Det var veldig vondt. Foten er nå svulmet opp til det dobbelte og er
grusom å tråkke på. To andre i følget (pek ut) er blitt forkjølte, så vi trenger å hvile nå. Vaske oss. Bli
tørre. Spise.
Vi har satt oss på en kaffebar for å rådslå. Det er mens vi sitter her birollen kommer bort til oss og
forteller at vi forpester hele lokalet med lukta vår, og at vi bør gå.
(Vær lei eller sinna når du svarer:)
Pell deg hjem selv din jævla jesusdreper!

4. Ei kirke på Ringebu
Birolle:
Bruk en av disse: Prest Sivert Omholt eller Fotograf Jorunn Wisseland.
Innledning til scenen:
Tre dager hvilte vi på Lillehammer, i herberget til en snill gammel dame. Så vandret vi videre oppover
dalen, i øsende regnvær. En i følget (pek ut) fikk en regnfrakk av den snille damen før vi forlot
Lillehammer. Vi andre er kliss våte. Hvilen på Lillehammer gjorde godt, men det går langsomt med
oss nå. Det har seget inn over oss at dette er noe som tar den tiden det tar. Ja, ikke alle da. To av følget
(pek ut) virker mer og mer utålmodige. De har mast mye om å øke tempoet, haike, ta en buss, tog, hva
som helst for å komme frem og bli ferdig med det. Samtidig vil de ikke forlate oss, og vi andre har
nektet. Vi trasker nordover fra Lillehammer i tre dager, sover i en løe, hos en drosjesjåfør og på et
venterom for toget. Våte er vi hele tiden. Vi er slitne og støle når vi kommer frem til Ringebu.
Nå er vi på Ringebu. Det er formiddag og det regner. Vi er kalde og sultne. Når vi ser folk gå inn i
kirken skjønner vi at det er søndag. Vi går også inn der, og finner ly for regnet. Sitter slitne og dupper
på bakerste benk. Snifferen finner en sprittusj under en oppslagstavle, uten at vi merker det med det
samme. Gudstjenesten tar slutt, kristenfolket går ut. En av dem stopper opp foran oss, ser ned på oss.
Vi ser opp på denne personen.
(Si dette litt unnskyldende:)
Jeg vet vi er våte og skitne. Vi skal straks gå.

17
 Snifferens Evangelium

5. Otta Quality Hotel

Birolle:
Ingen birolle her.
Spesielt (leses først):
Gruppen får tre overnattinger på et hotell her. Det betyr at vi kan velge å spille 1, 2 eller 3 scener her.
Det er relativt god stemning i gruppen nå, så dette er en anledning til å komme litt nærmere innpå
hverandre, noe som kan være bra for spillet. Vi må bestemme hvor mange scener vi skal spille her før
vi leser videre. Vi kan spille første scene, de to første scenene, eller alle tre scenene. Hver enkelt
scene avsluttes når vi føler for det, som vanlig. Bestem nå: skal vi spille 1, 2 eller 3 scener?
Innledning til 1. scene:
Turen fra Ringebu opp mot Otta har vært den beste etappen til nå. Vi har hatt fint vær, varme netter
og vi har møtt folk som har stilt opp for oss. De har gitt oss mat og overnatting, vært høflige og
hjelpsomme. Et sted fikk en av følget (pek ut) reparert en stor rift i buksebaken. Det virker til og med
som om to i følget (pek ut) er litt forelsket. De har i hvertfall mye bedre tone seg imellom nå enn før,
og leier gjerne hverandre mens vi går. Snifferen er også blitt litt bedre til bens, selv om han enda
klager over problemer med abstinens. Likevel, da vi kom frem til Otta skjedde det noe dramatisk.
Snifferen tråkket skjevt på en fortauskant og mistet balansen. Han ramlet ut i veien og ble påkjørt.
Bilen kastet ham innover fortauet igjen og ned i grøfta. Vi bar ham inn i resepsjonen til Otta Quality
Hotel like ved. La ham på en sofa der. Han kom til seg selv. Virker som han bare fikk slått lufta ut av
seg. Ingen skader. Bilføreren var svært lei seg. Da han fikk høre hva vi holder på med ville han gjerne
spandere noen rom på hotellet. Det er rom med dobbelsenger, så nå må vi finne ut hvem som skal sove
sammen.
(Si dette litt forsiktig:)
Jeg kan godt tenke meg å ligge sammen med ....... (navnet på en annen rolle)
Innledning til 2. scene:
Vi er slitne, og litt døsige etter en lang natts søvn. Vi har stått opp veldig sent. Solen står inn gjennom
vinduene i spisesalen. Betjeningen har dekket et eget bord til oss. Brød, smør, egg, kaffe og te, stekte
pølser, bacon, tomater, røkelaks, alt godt.
Vi sitter liksom en stor ”familie” rundt bordet. Flere av oss tenker på vår egen familie når vi sitter her.
Kanskje en søndagsmiddag vi husker, eller en solrik feriefrokost.
(Si dette litt høyt:)
Liker du sånn gammel norsk mat, som geitost og gravlaks og slikt?
(mor til din rolle er veldig glad i geitost)
Innledning til 3. scene:
Vi har nå bodd her to netter. Den siste natten nærmer seg. Denne dagen har vi brukt til å plaske i
swimming poolen, gå noen turer, være litt for oss selv. Nå har vi nettopp spist middag. Gode og mette
sitter vi i myke skinnstoler foran peisen. Det spraker i ilden. Vi har en kopp eller et glass med litt
favorittdrikke på et lite bord ved siden av. Vi er alene i peisestua.
(Si dette litt ettertenksomt:)
Morfar min likte å sitte foran bålet og tenke.

18
 Snifferens Evangelium

6. En bensinstasjon i utkanten av Hjerkinn

Birolle:
Bruk en av disse: ”Haiker” Jens August Hamsun eller Husmor Gulla Raastad.
Innledning til scenen:
Etter tre dager på Otta, med varme senger og god mat, vandret vi videre oppover mot Dovre og fjellet
og kulda. Det var tungt å ta fatt på veien igjen, men etter noen timer merket vi at føttene var bedre
vant til det. Det gikk lettere enn før... første dagen.
Andre dagen slo været om. Det begynte å blåse østavind. Sola skinte, men den varmet ikke så mye
som før. Snifferen klaget fælt over kulda. Det begynte å gå seinere med ham nå. Utpå kvelden lette vi
etter et sted å overnatte, men ingen hus var å se. Vi vaklet videre noen kilometer, men til slutt måtte vi
stoppe. Vi sov ute. Det var kaldt.
I morges våknet vi skjelvende av kulde. Alle bortsett fra én eneste i følget (pek ut) snufset. Snifferen
var særlig ille. Maten var spist opp, så vi begynte å gå med det samme. Utpå formiddagen kom vi til
en bensinstasjon. En i følget (pek ut) gikk inn på kiosken og spurte om vi kunne få hver vår
sjokolade. Men snifferen ble sett da han rotet rundt etter en sniffefille i garasjen, så innehaveren jagde
oss. Han var helt vill, så vi fant det klokest å gå. Snifferen fikk med seg filla, og virket ganske fornøyd
med det. Vi var for slitne til å bry oss.
Straks vi runder svingen hører vi et grusomt skrik bak oss, fra bensinstasjonen. Vi skvetter til alle
sammen, ser på hverandre, og løper tilbake. På gulvet i kiosken finner vi innehaveren med en kniv i
magen. Han er myrdet. Vi hører lyder fra bakrommet. Morderen er her ennå!
(Rop dette mot et tenkt bakrom:)
Hallo der inne! Vi vet du er der! Vi er for mange for deg! Kom ut med en gang!

7. En solrik blomsterbakke i Oppdal

Birolle:
Ikke bruk noen birolle her.
Innledning til scenen:
Vi har vandret over fjellet. Det har blåst, men det har vært klarvær. Vi har fått se fjellheimen i all sin
prakt. Det er et voldsomt syn, særlig når du går. Når fjellene står ubevegelige og store over deg, og du
selv er en liten maur på fjellfoten, da ser du fjellene med nye øyne. Når kulda står hard og
ubarmhjertig fra steinen, da føler du deg ikke modig.
Vi har vandret over fjellet. Vi har frosset, hinket, hikstet oss fremover mot dalen på andre siden. Når
bakkene endelig begynte å helle, i går kveld, ble to i følget (pek ut) som gale unger. De danset og
ropte og lo. Vi andre smilte også. Det var som om Trondheim med ett var kommet mye nærmere.
Vi er kommet over fjellet nå. Vandrer nedover mot Oppdal, finner en butikk der, og går inn for å
spørre om litt mat. En i følget (pek ut) blir stående foran bladene. Når vi ser nærmere etter står
han/hun og gråter. Vi sier ingenting. Går og setter oss på en solrik blomsterbakke på andre siden av
veien. Spiser av brødet og osten vi fikk. Det er enkel mat, men det smaker himmelsk. Han/hun som
stod foran bladene kommer litt etterpå, får litt å spise, og setter seg til å kikke i et pornoblad han/hun
har fått.
(Si dette litt skarpt:)
Hvis du vil runke kan du gjemme deg bak en busk.

19
 Snifferens Evangelium

8. Kiosken i Berkåk
Birolle:
Bruk en av disse: “Halleluja” Bastiansen eller kioskdame Trude
Innledning til scenen:
Det er sent når vi kommer frem til Berkåk. De ensomme gatelyktene er tent og står som et kjede
nedover dalen under oss. Nærmest ligger en opplyst kiosk, som et strålende smykke i enden av
perlekjedet av lys.
Vi har gått fra Oppdal til Berkåk i løpet av dagen, den lengste dagsetappen vi noen gang har hatt. Nå
er vi slitne, sultne og ganske såre på bena. Likevel har vi satt pris på at kroppen nå er blitt mer
hardfør, så vi har langet ut i det fine været, nydt utsiktene, og latt bakkene føre oss i raskt trav nedover
mot Berkåk. En i følget (pek ut) har ledet an stormløpet, og sunget kjente slagere med skjærende falsk
stemme mens vi gikk. Snifferen har etterhvert begynt å klage, både over vonde føtter og gnagsår i
ørene, men det har vi oversett. Vi har vært alt for opptatt med å komme til Berkåk. “Mot Berkåk!” har
vi ropt for å overdøve snifferen. Den sløve figuren er i det hele tatt litt slitsom med den klagingen sin.
“Mot Berkåk!” roper vi en siste gang og går ned til kiosken. “Trudekiosken” står det på neonskiltet
over døren. På skiltene i veikanten står det “Billige pøllser”. Pølser med to L-er. Vi går inn og ber om
litt sjokolade, fordi vi er sultne og ikke har penger, men dama bak disken er sur og jager oss ut. Vi går
ut igjen, men en i følget (pek ut) ser sitt snitt til å naske med seg en stor melkesjokoladeplate. Ingen
av oss andre merker det, men en i kiosken merket det. Når vi står utenfor kommer vedkommende (pek
på spilleren med birollen) og tar vår venn i kragen.
(Si dette litt irritert:)
Slipp vennen vår! Vi ba om å få noe, vi stjal ikke!

9. På noen steiner i veikanten utenfor Svorkmo

Birolle:
Bruk ingen birolle her.
Innledning til scenen:
Når vi forlater Berkåk og går nedover dalen mot Svorkmo blir det dårlig vær. Det blåser kaldt fra nord
og regnet pisker mot ansiktene våre. Snifferen klager hele veien, sår i bena og ussel av abstinens.
Snifferen er nok den som tåler denne vandringen dårligst. Ikke så rart egentlig, med tanke på det
vraket vi plukket opp i Oslo. Da var knehasene så svake at kroppen knapt kunne stå. Nå er vraket blitt
et menneske igjen, men det klager hele tiden. Snifferen er en drittunge som trenger skikkelig kjeft,
men enda biter vi tenna sammen og holder ut. Bena verker, magen rumler og snifferen syter i ett sett.
Det blir snart klart at noen i følget (pek ut to) har fått nok av sytet. De begynner etterhvert å svare
med meldinger om svak vilje, om snifferhue og om et humørsenter med syreskade. En av dem (pek
ut) vitser om at Den Hellige Ånd visstnok gir abstinenser. De ler godt av den vitsen. En stund senere
svarer den andre (pek ut) med en vits om å være så dum at man går på limpinnen. Da ler de enda mer.
Noen av oss andre er også frista til å smile, men snifferen blir sur, setter seg på en stein og nekter å gå
videre.
(Si dette til snifferen:)
De mente ikke noe med det. Det var bare… Det var bare en spøk.

20
 Snifferens Evangelium

10. På et svaberg i Orkanger

Birolle:
Bruk ingen birolle her.
Innledning til scenen:
Vi vandrer videre mot Orkanger og havet. Etter Svorkmo er stemningen i følget anstrengt. Vinden og
regnet fortsetter. En i følget (pek ut) banner når en spiss stein får foten til å blø. Det er sent på
ettermiddagen, så vi finner ly i en nedlagt bensinstasjon. Foten blir bundet om med noen filler vi
finner der. Vi sitter tause og venter på natten.
Vi sover dårlig den natten. Gulvet er kaldt og hardt. Vi våkner alt for tidlig og begynner å gå. Utpå
formiddagen kommer vi til Orkanger, og får tigget til oss noen ostebrød fra et bakeri. Ei snill gammel
dame kjøper en liter skumma melk til oss, og ei stor flaske vann. En i følget (pek ut) takker henne og
gir henne en god klem. Hun blir litt brydd og går, sikkert fordi vi er skitne og lukter. Vi går gjennom
sentrum, mot ei strand hun fortalte om ved veien mot Trondheim. Der ser vi masse ungdommer som
bader og leker i sommervarmen. Noen av dem slenger noen skjellsord etter oss. “Se på tiggertroppen”
roper en av gutta. “Nei, det er sirkusklovner” roper en annen. Ei jente gjør stor lykke med å rope: “Det
er et galehus på pilegrimsvandring”! De ler høyt og nådeløst. En i følget (pek ut) åpner kjeften for å
svare, men vi drar vår følgesvenn med oss. Det er ikke verdt å svare på slikt, dessuten er vi sultne.
Vi går over stranda, og setter oss på et svaberg. Vår følgesvenn med den vonde foten tar av bandasjen.
Foten ser stygg ut. Vi kan nok ikke gå lenger i dag. Ostebrødene deler vi mellom oss. Vi sitter og
spiser når det stopper en bil på parkeringsplassen nedenfor svaberget. Sjåføren åpner dørene og setter
radioen på full guffe. Han tar en slange fra kranen under stranddusjen og begynner å vaske bilen. En i
følget (pek ut) hører tippetegnene, og gjenkjenner sin faste rekke. Det er tolv rette! De sier
premiepotten er på TRE MILLIONER KRONER!
Det er ingen tvil. Tipperen vår er registrert spiller og har vunnet. Vi sitter vantro og ser tipperen danse
rundt på svaberget med ostebrødet i hånden. Mannen ved bilen ser forvirret ut når tipperen roper ut
sin takk for den gode nyheten. “Det er et mirakel”, roper tipperen, “Jeg har vunnet! Jeg er millionær”!
Så setter tipperen seg og ser på oss. Munnen er et stort glis.
(Si dette til tipperen:)
Du blir ikke lykkelig av penger. Det er viktigere å ha venner å dele gleden sin med.

Inne i Nidarosdomen i Trondheim

Birolle:
Bruk en av birollene som hører til sluttscenen. Bestem hvilken birolle som skal brukes etter at tittel og
navn på birollene er lest opp (les bare opp de som er delt ut)
1. Kardinal Johannes Löwenhof
2. Lensmann Johan Koperud
3. Psykiater Maria Varpeland
4. Mor Gerda-Marie Korsberg
5. Torpedo ”Tolsen”
Bestem hvilken birolle dere bruker nå. Den som har birollen kan gjerne lese gjennom den før scenen.
Innledning til sluttscenen:
Vi har noen deilige dager langsmed fjorden. Været er godt og fjorden er vakker. Det senker seg en ro
over oss mens vi går det siste stykket. Vi er, på tross av alt, i ferd med å fullføre denne vandringen nå.
Nidaros er kommet nærmere, og vi har plutselig ingen hast med å komme frem. Denne sommeren, og
vår vandring gjennom den, er en opplevelse vi vil minnes. Og ennå vet vi ikke hva som venter oss.
(skift oppleser)

21
 Snifferens Evangelium

Jeg går barbent. Føttene er herdet nå, så jeg går vanlig. Jeg skriker ikke opp for en liten stein, og blir
ikke halt av å tråkke på en stor en. Jeg nyter vinden i håret. Stopper. Lukker øynene. Lytter til vannet
som slår mot steinene, fuglene, en bil som kommer langt fremme på veien. Hører stemmene til de
andre. Jeg er blitt kjent med dem i løpet av vandringen vår. Barfotgjengen.
(skift oppleser)
Barfotgjengen, det er oss. Et syrehode, og en håndfull vanlige folk. Ja, vi er i grunnen ganske vanlige
alle sammen. Ingen av oss har gjort noe veldig stort før i livet. Vi har vært mennesker i det små, helt
til nå. Det er sikkert mange som vil si at vandringen vår også er en liten ting, men for oss er den noe
stort. Hva den er og hvor stor den er, vet vi ennå ikke. Kanskje vi aldri vil forstå det...
(skift oppleser)
Jeg går og funderer langsmed fjorden. Tenker på folk, venner og familie, som kanskje tenker på meg.
Jeg håper noen savner meg. Jeg vet at mange ikke tenker på meg, fordi jeg ikke er der. Ute av syne,
ute av sinn. Det er mye som gjør et menneskeliv til en underlig vandring.
(skift oppleser)
Vi går forbi en blomstrende eplehage. Det kommer sang der oppe fra, en gammel salme lagd over en
folketone. Vi ser ikke hvem som synger, men det er vestlandsdialekt, og stemmen bærer. Vi lytter. Tre
vers. Et om himmelen, et om Guds sønn, og et om å vandre. Har vi hørt den før? Kan vi synge med?
(skift oppleser, gjerne til en spiller som kan melodien)
Eg veit i himmerik
Eg veit i himmerik ei borg, Der inne bur Guds eigen son Eg er ein fattig ferdamann,
hos skin som soli klåre. i herlegdom og æra. må mine vegar fara
Der er kje synder eller sorg, Han er mi trøyst og trygge von, herfrå og til mitt fedreland.
der er kje gråt og tåre. hjå honom eg skal vera. Gud, meg på vegen vara.
(skift oppleser)
Vi fortsetter å gå, og sangen følger oss langs veien. Så blir vi klar over at snifferen står igjen. Sangen
har gitt seg nå, men der står snifferen og ser mot frukthagen. Vi går tilbake, men snifferen enser oss
ikke. Tårene renner nedover kinnet. Med lav stemme gjentar snifferen det siste verset.
(la ”snifferen” lese)
Eg er ein fattig ferdamann,
må mine vegar fara,
herfrå og til mitt fedreland.
Gud, meg på vegen vara.
(skift oppleser, les rolig)
Senere den dagen kommer vi til Nidaros. Endelig er vi fremme. Byen er som alle andre byer, men
likevel er den anderledes. Vi vandrer stille gjennom bygatene. Det er ettermiddag. Snifferen leder oss
vekk fra fjorden, innover i byen. Uten å ense om vi følger etter eller ikke vandrer snifferen mot
katedralen. Vi følger etter. Vi har ikke sett denne kroppen så målrettet og energisk før.
(skift oppleser, les med lav og rolig stemme)
En kirke og en katedral. Nidarosdomen ligger foran oss. Grå er den, full av kriker og kroker. Et
gammelt og rynkete hus. Likevel er den både stor og vakker i våre øyne. Dette er målet for vandringen
vår. Og vi ser den med blikk preget av mange dagers sol og regn.
Vi blir stående og se på den. Snifferen står der også. Ingen av oss sier noe. Solen blir borte bak
skyene. Det blir grått. Vinden tar seg opp. Himmelen truer med regn. Vi går inn.
Inne i Nidarosdomen er det stille. Kirkerommet er mørkt og rolig. Men vi er urolige. Vi venter at noe
skal skje. Det er nødt til å skje noe nå, noe som løser oss fra det kallet vi har følt hele veien. Noe som
forklarer hva vi har vært med på. Og samtidig kan vi ikke forlange noe. Vi står ydmyke i Guds gamle
hus. Noen av oss gråter nesten. Da kommer det en skikkelse mot oss...
(pek på spilleren med sluttbirollen)

22
 Snifferens Evangelium

“Snifferen”, 33 år rolle
Kristian/Kristine Korsberg, Trondheim, mor Gerda, stefar Jostein, onkel Thorvald
Snifferen er døpt Kristian/Kristine. Var enebarn til mor Gerda i Trondheim. Mor var datter av en
tyskertøs og ble sendt på barnehjem som liten. Hun levde opp med dårlig selvbilde, og søkte trøst i
alkoholen. Hun ble plukket opp av håndverkeren Jostein Korsberg på en bar, og giftet seg med ham.
Han ble snifferens stefar. Heller ikke han var mild på flasken, så snifferen fikk en variabel oppvekst.
Moren og stefaren holder likevel sammen, og de har en historie som har gjort dem sta og stridige. Det
er snifferens favorittonkel Thorvald som kaller byen Nidaros, og snifferen tar etter ham.
14 år, brekk, snekkerskole, kjæreste Line, slutter skolen, arbeidsledig
Som fjortenåring gjorde Kristian/Kristine sitt første brekk. Fulgt opp av engasjert sosialarbeider,
Karoline Skarven, fikk støtte til skolegang, og flyttet til Oslo for å bli møbelsnekker. Festet mye.
Kjæreste med Line Wesseltoft. Sluttet skolen. Vansker med å finne jobb. Arbeidsledig.
25 år, skjerper seg, jobb, rastløs, drikking, uteligger, sniffing
Kjæresten dumpa ham. Skjerpa seg, fikk jobb, ble arbeidsnarkoman, drakk en del, festa, var rastløs.
Mista kontakten med foreldrene, vanskelig å holde på venner, mista jobben. Ledig. Den siste tiden er
en tåke av fyll, narkorus, tyveri, fengsel, mista leiligheten, uteligger, sniffing, kaldt og jævlig.
33 år, hallusinasjoner, vingefolk, himmelen, snakke med mamma
Hallusinerer mye. Føler at det går mot slutten. Har hele tiden voldsomme syner der folk får vinger,
lysende ansikter og snakker med tordenstemmer. Vingefolket er etter deg. De kommer for å hente deg
til himmelen, eller helvetet. Men du må rekke å besøke din fars hus. Du må finne faren din! Far!
Tips til rolletolkning
h Du kan snakke snøvlete om du vil, men gjør det så tydelig at de andre hører hva du sier.
h Rollens familie har en sterk historie, så du kan reagere sterkt på en del saker utfra det.
h Si aldri om du er Messias eller ikke. Du vet ikke. La de andre leve i tvil, eller i tro.
h Lag deg ”hallusinasjoner” underveis, der du ser vingefolk og er redd for å ikke nå frem.
h Snakk mye om ”far” din, som du lengter etter, ikke vet hvem er, må finne.
h Følg gjerne Jesu’ eksempel i siste scene. Godta det som skjer med deg, og trøst de andre.
h Rollen blir levende av å spilles, så vær aktiv, og stå på for rollen din.
Snifferens ti meldinger
Disse meldingene er bygget over de ti bud. Du skal bruke disse, eller noe som ligner, i de ti scenene
mellom Oslo og Nidaros. Scenene er nummerert. Be spillerne si nummeret. Disse meldingene er
sentrale for spillets idé om din rolle som en mulig Messias. Bruk dem så naturlig som mulig.
1. Dere må tro på meg! Jeg kjenner mitt liv. Ikke spør politi eller kuratorer, spør meg!
2. Alle bilder lyver! Alt er reklame. Vi skaper oss et bilde, og lever ikke i virkeligheten.
3. Jeg er en viljesvak ruselsker, men navnet mitt er hellig! Jeg fortjener respekt!
4. Slapp av. Det nytter ikke å stresse hver eneste dag. Da stuper du til slutt. Du må slappe av!
5. Mora mi drakk. Hun kjeftet på meg, og slo meg, men jeg elsker henne!
6. Jeg dør av å sniffe. Jeg kan ikke stoppe. Dere myrder meg langsomt ved å la meg fortsette!
7. Når tankene dine er skitne er du skitten. Det du gjør i tankene, gjør noe med deg.
8. Det er ikke feil å stjele når du må. De egentlige tyvene har mer penger enn dem trenger!
9. Det er løgn å se ned på folk! Det er løgn å overse vold og sult. Vi lever i en løgn!
10. Jeg drømmer om det livet du har, med nok penger til å kjøpe det du trenger.

23
 Snifferens Evangelium

Rahman Supher Ali/Amara, 46 år rolle

Født i Loralai, Pakistan, stolt og stor familie
Innvandrer fra Pakistan, fra landsbyen Loralai i Baluchistan, vest i landet, nær grensen til
Afghanistan. Har etterlatt to brødre der, og sin gamle mor. Sender jevnlig penger nedover til mor og
tantene. Besøker dem en-to ganger i året. Har tatt med barna hver gang, og gjort dem kjent med
familien. Det er fattigslig der nede, men familien er stolt og stor.
19 år, Universitet i Karachi, matematikk, filosofi, lærer
Familien betalte for skolegang, og Ali/Amara klarte til slutt å komme inn på universitetet i Karachi.
Studerte først matematikk der, men begynte så å studere vestlig filosofi, til familiens store fortørnelse.
Fullførte filosofi-studiet med gode karakterer, og arbeidet noen år som lærer.
Jugoslavia, professor, giftemål, borgerkrig
Flyktet til Jugoslavia, bodde noen år i Sarajevo, filosofiprofessor ved universitetet der. Giftet seg.
Etterlot mange gode venner i Bosnia Herzegovina da borgerkrigen kom, særlig ved universitetet. Det
var ikke hans krig, så han dro til Norge og Oslo med kone og tre barn.
34 år, Norsk, fetter Jamal, grønsaksbutikk, krangel
Etter å ha lært seg norsk begynte Ali/Amara å arbeide i fetter Jamal sin grønsaksbutikk på Grønland i
Oslo. Ble medeier etter to år. De har gjort det bra med butikken, har utvidet to ganger de siste seks
årene. I fjor pusset de opp hele lokalet for egen regning. Nå krangler de med gårdeieren, den feite
Torstein Sørensen, som vil ha mer leie fordi lokalet er blitt bedre.
Gift, 5 barn, god oppdragelse
Er gift med Amara/Ali. De har fem barn, to jenter og tre gutter. Det er ikke lett å oppdra barn i Norge.
Vil gjerne at de skal bli gode mennesker som tror på Allah, oppfører seg godt, respekterer sine
foreldre, og har et godt forhold til Pakistan. Har lykkes i varierende grad med det.
Tvillingene Sophia og Mira
Tvillingdøtrene Sophia og Mira blir mer og mer norske, og de strever. De er 16 år, humøret svinger,
og karakterene synker. Prøver å si fra, å hjelpe dem, men det blir mye krangling i huset. For to uker
siden toppet det seg. Jentene nektet å bli med til Pakistan i sommer. De må bli med. De trenger å
forstå mer av livet og folket i Pakistan. Og de skal ikke tvangsgiftes.
Muslim, moskeen, koranen, innhold
Du er en troende muslim. Hver dag vender du deg mot Mekka i bønn. Minst en gang hver uke går du i
moskeen på Grønland. Alle barna dine har gått på koranlesing i moskeen. Disiplinen der er streng, og
det er bra for dem. De får innsikt i den rette tro, og respekt for voksne. Moskeen er en velsignelse for
det muslimske miljøet i Oslo, ikke bare for pakistanere. Den ligger som en bygård mellom andre
bygårder, men det er blitt en fin moske, og innholdet er mye viktigere enn utseendet.
Forslag til meninger:
h Jesu var en viktig profet, men han var ingen sønn av Allah.
h Nordmenn tror egentlig bare på frihet. De tror ikke på familie, rettferdighet og arbeidsvilje.
h Når ungdom ser hvor de kommer fra, kan de lettere forstå seg selv, og finne ut av ting.
h Tvangsgifte er en uting, men unge jenter må rettledes i spørsmål om giftemål.
h Norsk ungdom fester og drikker, og tror det er livet. De prøver ikke å bli voksne.
Tips til rolletolkning
h Du kan velge å snakke gebrokkent, men snakk heller normalt fremfor å gjøre en karikatur.
h Les gjennom historien til rollen, og prøv å reagere utfra livet den har levd.
h Rollen blir mer levende etterhvert som du spiller, så bare spill i vei.

24
 Snifferens Evangelium

Eddy/Elaine Mondale, 57 år rolle

Født i Sheboygan, Wisconsin, norske aner, Mundal
Vokst opp på foreldrenes farm utenfor byen Sheboygan i Wisconsin, nord i USA. Sheboygan ligger
ved bredden av Lake Michigan, nord for Milwaukee og Chicago. Er i Norge for å lete etter slekta si.
Oslo var en mellomlanding på vei til Sogn og Fjordane, der slekta Mundal kommer fra.
16 år, jordbruksskole Chicago, kjæreste, vakkert frieri
Går på college i Sheboygan, gjør det skarpt og kommer lett inn på jordbruksskole i Chicago. Er
ganske sjenert, men får kjæreste i Chicago, en medelev som er en fjern slektning; John/Joan Mondale.
Det første møtet var rart, med en sterk følelse av at dette mennesket var noe spesielt. Flørten var
klumsete og sjenert, men frieriet var vakkert, under et stort tre ved Lake Michigan en sommerdag.
Forlovelse og ”Guds ektestand”, presbyteranske familier, hvit kirke
De er forlovet i flere år. Begge familiene er kristne, presbytanere. Den presbyteranske kirke har intet
prinsipielt skille mellom prester og legfolk, kirken styres av en valgt forsamling. Kirken i Sheboygan
er flott, hvit og høyreist, med utsikt over vannet fra kirkebakken. Menigheten har selv reist den, og
styrer den selv. Giftet seg en forblåst vårdag i denne kirken, ved den norsktalende presten Jacop
Olsen. Husker at damene i selskapet måtte holde på hattene. Moren gråt i kirken, og faren holdt en
sterk tale om Guds ektestand.
24 år, teknisk høyskole, Olsen Factory, Milwaukee, sønnene Njard og Thor
Kom inn på teknisk høyskole. Jobbet hardt med studier. Det ga karakterer litt over middels. Fikk jobb
som ingeniør på Olsen Factory for landbruksmaskiner i Milwaukee. Flyttet dit. Levde der i flere år,
fikk sønnene Njard og Thor. Jobbet seg oppover i fabrikken.
32 år, patent, melkemaskiner, Mondale Milking Machines (3M)
Tok patent på ny melkemaskin, bygget ny fabrikk i Sheboygan sammen med ektefelle, et voldsomt slit
før de lyktes. Mondale Milking Machines (Triple M) solgte sin første melkemaskin da grunnleggeren
var 36 år gammel. Maskinene ble raskt en suksess i Wisconsin.
47 år, ektefelle dør, Njard gift og hjelpsom, Thor kunstmaler og umoralsk
Ektefellen dør plutselig, av hjerneslag. Sønnen Njard hjelper til i fabrikken, gifter seg, og setter fine
barnebarn til verden. Sønnen Thor melder seg ut av kirken, flytter til New York, vil bli kunstmaler og
får barn med to forskjellige kvinner. Dere har lykkes med en sønn, men du mislykkes med den andre.
Enslig, kirkeforsamlingen, fabrikken sliter, nedleggelse, første ferie
Du er enslig etter dødsfallet. Omgås familien. Har stor glede av barnebarna.Trekker deg tilbake fra
sosial omgang, men velges inn i kirkeforsamlingen. Menigheten krymper. Fabrikken sliter. Njard tar
over den daglige driften, men utviklingen har gått fra det gamle patentet. Salgstallene går nedover.
Njard oppfordrer deg til å ta din første ferie, så han kan stå for nedleggelsen. Mens du er i Norge for
å lete etter gamle aner blir altså livsverket ditt stykket opp og solgt til høystbydende.
Meninger:
h Den som bruker hodet og armene lever av egne evner og krefter
h Nordmenn er familiekjære, har stor sans for rettferdighet og arbeider hardt
h Når du har levd en stund begynner gamle feil å vise seg, først da vet du om livet ditt var godt
Tips til rolletolkning
h Rollen snakker godt norsk, men bruk gjerne aksent, og gjerne noen amerikanske gloser
h Denne ferien er en flukt fra en alvorlig krise, og det er sikkert ikke helt enkelt
h Bruk rollen! Da lærer du den å kjenne, og kan vise de andre hvem ”du” er

25
 Snifferens Evangelium

Ulrika/Ulrik Wallin, 23 år rolle

Vokst opp i Svappavaara, Sverige, kristne foreldre, gifte søsken
Rollen er vokst opp i Svappavaara, et lite sted sydøst for Kiruna i svensk Lappland. Var en attpåklatt i
en søskenflokk på seks. Fikk slåss for oppmerksomhet. Søsknene er Jonas (gift, 40), Katrin (gift, 38),
Monica (gift, 33), Marie (skilt, 31) og Peter (forlovet, 30). Ingen av dem er det mulig å snakke med,
bortsett fra Marie, etter at hun ble skilt. Far Andreas og mor Beatrice er kristne middelmådigheter som
knapt kan annet enn å sette unger til verden. Ja, og så kan de be da, selvsagt.
16 år, Videregående skole i Luleå, kjæreste, stormfullt, brudd
Ulrika/Ulrik dro til Luleå ved Botniska viken for å gå på videregående. ”Flyktet” er et bedre ord for
det. Rollen klarte ikke å være hjemme lenger. Ingen forstod den. Luleå var større. Møtte sin første
kjæreste der, Carl/Caroline, et stormfullt første forhold som varte hele videregående. Det ble brudd
etter eksamen. Rollen ville til Stockholm, mens kjæresten ville gifte seg og få barn.
19 år, universitet, skolelei, kelner i Stockholm, flere stormfulle forhold
Flyktet til Stockholm, begynte på universitetet, men droppet ut første halvåret. Var skolelei og bodde i
et hybelhull. Flyttet inn i kollektiv, ble ”poet”, men skrev lite. Publiserte i poesifanzinet ”Popoesi”,
med nesten 100 lesere. Jobbet som kelner. Hadde flere stormfulle forhold med det motsatte kjønn,
men begynte å tvile på kjærligheten. Verst var forholdet til samboeren Klas/Klara.
21 år, ledig, kelner i Oslo, flere stormfulle forhold, homofil
Måtte flytte ut da forholdet sprakk. Ble arbeidsledig, men fikk jobb i Oslo og flyktet dit. Kastet seg
inn i flere forhold, men ingen varte lenger enn tre måneder. Ble lei. Holdt seg til sitt eget kjønn, dyrket
vennskap og samhold, flyttet sammen med Hans/Hansine. Kjærligheten til samboeren og vennen slo
ned som en bombe i rollen sitt liv, som ikke hadde skjønt at den var homofil.
Svartkledd, blek, sterke meninger, tøff tone, hater kjæresten
Du bor sammen med Hans/Hansine fremdeles. Den første tiden var fantastisk, men nå er du lei.
Kjæresten er veik og vag, og har gjort hele forholdet til en surmulende maktkamp. Det ligner ikke på
andre forhold du har hatt, men denne tause stillingskrigen er verre enn kjefting og raserianfall. Du
hater kjæresten din, og denne vandringen er en ypperlig flukt fra det djevelske forholdet. Ikke skal du
ringe og fortelle hvor du er, nei. Du er en svart pilegrim på vei mot Nidaros.
Meninger:
h Jesus er en dritstilig fyr med det lange håret!
h Rollen vil helst bo i en kirke, men meningheter er noe djevelen har funnet på!
h Kjærligheten er bare egoisme i forkledning.
h Kjærligheten sårer deg. Fredelige forhold sløver deg ned. Krig og kamp er ekte liv!
h Nordmenn er akkurat som svensker, og akkurat som alle andre folk på jorda.
h Ingen smiler så ekte som en profesjonell kelner.
Tips til rolletolkning
h Du snakker helt greit norsk, bruk svenske talemåter om du kan noen
h Rollen er ung og rasende, kanskje fordi foreldre og eldre søsken var så konforme?
h Spill gjerne sjenert i starten. Gi rollen mer bein i nesa etterhvert. Begynn å si fra!

26
 Snifferens Evangelium

Benny/Beate Andersen, 27 år rolle

Født i Elverum, småbruk, hippie-foreldre
Vokst opp på Hanstad like sør for Elverum, på et småbruk foreldrene kjøpte året før rollen ble født.
De var hippier på syttitallet, og av de få som realiserte drømmen om egen gård og grønn livsstil. Faren
Heidar spiller bass i et danseband. Moren Jenny Oline er agronom. Begge vokste opp på Tveita, en
drabantby i tjukkeste Oslo. De var kjærlige foreldre som ga rollen en god og trygg oppvekst.
15 år, kjæreste Line/Leif, vidergående, barnehagejobb
Siste året på ungdomsskolen ble rollen sammen med en i klassen. De gikk sammen på videregående,
der rollen fikk greie karakterer. Kjæresten gjorde det veldig skarpt. Etter videregående tok rollen jobb
i en barnehage, som et hvileår fra skolen, og fant ut at det var en veldig ålreit jobb. Kjæresten jobbet
som vikar dette året, i en fotobutikk, i avisen Østlendingen og i et grafisk firma.
22 år, giftemål, lykke, mor dør brått
De giftet seg i Elverum kirke, ennå unge og forelskede. De planla barn og hus. Gikk på visninger
sammen, flørtet, var lykkelige. Så kjørte rollen og moren utfor veien i Østerdalen. Rollen ble slengt ut
av bilen og kom fra det med mindre skrammer. Fant sin mor død bak rattet. Bilen var knust mot et tre.
Det var natt. Rollen måtte vente flere timer i mørket før det kom hjelp.
25 år, humørsvingninger, skilsmisse, terapi, utdanning,
Etter ulykken ble rollen nervøs og oppfarende. Søvnen ble dårlig, og humøret svingte voldsomt. Det
ene øyeblikket var øynene tomme og stirrende. I neste øyeblikk lynte de av raseri. Kjæresten ble
utrygg. Det ble ikke mer snakk om barn og hus. Kjæresten ville vente til det hadde roet seg. I løpet av
et år gikk forholdet i stykker. De ble skilt og rollen begynte i terapi. Gikk i terapi og studerte som
førskolelærer. Klarte seg på et vis gjennom det.
27 år, jobb, frihet, to vårforelskelser
Flyttet til Bærum. Fikk jobb som førskolelærer, trivdes i jobben, med kolleger, i byen. Opplevde at det
var stor frihet i å være alene. Forelsket seg for første gang siden ungdomsskolen. Hadde litt dårlig
samvittighet overfor sitt ”livs kjærlighet” hjemme på Elverum. Eventyret ble kortvarig. Forelsket seg
igjen, også denne gangen kort og heftig, men uten dårlig samvittighet. Har flere mulige kjærester i
kikkerten nå, men har ikke hastverk.
Grovbygd, aldri syk, naturelsker, nudist, gitarspill
Du har ganske kraftig beinbygning. Har alltid likt fysisk aktivitet, fjellvandring, skigåing, håndball, og
bueskyting. Bueskyting er noe du har begynt med det siste året, i Bærum. Det krever konsentrasjon og
mental styrke. Du er blitt sterkere de siste årene, mer selvstendig, og har oppdaget noe av din virkelige
styrke gjennom skytingen. Merker at du er blitt tryggere med barn også, og at de er tryggere på deg.
Meninger:
h Tror på mye av det Jesus sa, men tror ikke på Gud og gamletestamentet.
h Bor helst i skogen, eller nær skogen, der man kan la tankene vandre.
h Mennesket trenger en natur som er fri og vill, for å kunne begripe hva frihet virkelig er.
h Forelskelsen blåser deg over ende, mens kjærlighet lokker deg med sine dufter.
h Den norske folkesjela er knyttet til bonden og berget, og det er helt greit.
Tips til rolletolkning
h Om du vil kan du gi rollen en spesiell måte å snakke på, men det er ikke viktig.
h Du har gjenfunnet forelskelsen, og snakker kanskje entusiastisk om kjærlighet og sommer.
h La gjerne rollen være åpen for nye venner, og se hva som skjer.
h La spillet og rollen bli til etterhvert! Det er samspillet som avgjør hvordan rollen din blir.

27
 Snifferens Evangelium

Carl/Caroline Løwen Raastad, 20 år rolle

Vokst opp på Bygdøy, foreldre velstående, Raastad Shipping & Co.
Løwen Raastad er vokst opp på Bygdøy, der foreldrene har en stor villa med utsikt over sjøen. Far
Borgar Raastad er overhode for familierederiet Raastad Shipping & Co. Han er god for flere hundre
millioner. Mor Cephilia Morgenstern Løwen Raastad er datter av en bayersk greve og selv god for en
anselig formue. Selv er Løwen Raastad allerede finansielt uavhengig, gjennom foreldrenes årlige
bursdagsgaver, i form av aksjer.
16 år, Handelsgym, toppkarakterer, 2 kjærester samtidig, egen bil
Løwen Raastad gikk på Oslo Handelsgymnasium, og gjorde det svært skarpt, muligens fordi faren
insisterte på at arvingen skulle lese på egenhånd allerede fra tolvårs-alderen. Løwen Raastad var svært
sosial og ettertraktet, noe det unge villdyret benyttet seg av da det innledet et forhold til to kjærester
samtidig. Mona/Mons og Emilie/Emil gikk med på det, men det varte ikke lenge før idyllen slo
sprekker. Kjærestene var pene, men de forstod egentlig ikke de liberale idealene forholdet bygget på.
Trekanten endte i baksetet på bilen Løwen Raastad fikk til attenårsdagen. Det var så trangt at den ene
kjæresten falt ut og brakk benet. Det var ganske komisk, men foreldrene til ulykkesfuglen fikk nyss
om forholdet og forbød det.
19 år, begynner på BI, forelsket i lærer(inne), egen bil
Løwen Raastad gikk ut av Handelsgym med toppkarakterer, ikke bare i sitt kull, men av samtlige
elever etter krigen. Begynte så på Bedriftsøkonomisk Institutt, BI, etter ønske fra sine foreldre, og
gjorde en god figur der. En lærer(inne) i markedsføring ble besnæret av den unge eleven, og de
innledet et hett og hemmelig forhold. Forholdet tok slutt da Maria/Magnus søkte seg over på en annen
skole, så de kunne være åpne om forholdet. Det var et patetisk forsøk på å binde Løwen Raastad til
seg, og helt uinteressant. Løwen Raastad dumpet den såkalte ”kjæresten”, og var klar for livet.
20 år, egen leilighet, ny bil, ny kjæreste, sommerflørt i Karibien
Til tyveårsdagen ønsket Løwen Raastad seg en ny bil, og fikk både ny leilighet og en lekker liten
engelsk sportsbil. Det var en liten James Bond-sak med skinnende krom og deilige skinnseter. Ikke
lenge etter cruiset Løwen Raastad rundt med ny kjæreste, Jo/Jon, den eldste av søsknene til
aksjemegler Beck-Willumsen. Likevel dro Løwen Raastad til Karibien uten kjæresten, med noen
venner, og hadde en aldeles henrivende sommerflørt med en spansk skjønnhet. Oppfrisket vendte
Løwen Raastad tilbake til sitt moderne krypinn på St.Hans-haugen, og sin elskelige kjæreste.
Elegant kledd, sosialt intelligent, søndagsmiddag på Bygdøy
Du bor på St.Hans-haugen, i en leilighet med hjørnestue omkranset av høye vinduer, spisestue i
klassisk mahogny, to designede soverom, et spesialtbygd kjøkken, boblebad og sauna. Du har mange
venner, er kjent for dine ville fester, og inviterer gjerne utvalgte bekjente på whisky ”hjemme i stuen”.
Du er en dyktig golfspiller og mer enn adekvat i tennis. Når foreldrene dine er hjemme spiser du
søndagsmiddag på Bygdøy, og deltar livlig i samtaler om finans og politikk.
Meninger:
h Kirken er et støvete hus. Børsen er så mye friskere, og frekkere.
h Folk flest skjønner ikke hva frihet virkelig er, ellers ville de alle tjent penger.
h Ekteskapet er et forretningsforhold. Forelskelse er noe som går over. Hjertet er en blodpumpe.
h Nordmenn er så fordømt like. Den som skiller seg ut er enten nervevrak eller rik.
Tips til rolletolkning
h Om du vil kan rollen godt snakke ”fint”, og gi gjerne festlige kommentarer til det som skjer.
h Rollen har alltid hatt det lett, så denne vandringen kan være skremmende, og en øyeåpner.
h La gjerne rollen være nedlatende først, og se om den får respekt for de andre etterhvert.

28
 Snifferens Evangelium

Pensjonist Eloise Maxwell birolle Eidsvoll

Råd om scenen
1. Snakk gjerne litt skjørt, vær høflig, og håndhils på rollene i starten.
2. Eloise lurer sikkert på om pilegrimene tror på Gud. Går de pilegrim fordi de har syndet?
3. Hviskende, men hørbart, kan hun spørre om snifferen (pek) er en sånn ”stakkars narkofan”.
4. Du kan fortelle at Eloise må gå til bussen når du føler at scenen har vart lenge nok.
5. Husk å ta høflig farvel, og ønsk pilegrimene lykke til.
Bakgrunn
h Eloise er pensjonist, med en ganske fattigslig pensjon. Klærne hennes er gamle og slitte.
h Hun er ensom etter mannens død, og kanskje litt pratsom.
h Hun er på Eidsvoll med pensjonistforeningen på Jessheim, der hun bor.
h Hun går regelmessig i kirken, og ber ofte på sin manns grav.
h Gustav var en god mann, så han er i Paradis nå.
Forslag til meninger
h Innvandrerne er stort sett som oss. Araberne tror for eksempel at Jesus er en profet.
h Nordmenn har levd så lenge i fred at de ikke tror folk må slåss for friheten sin lenger.
h Ungdommen i dag er i grunnen verre enn vi var. Vi prøvde i hvert fall å bli voksne

Rekrutt Ivar Martens birolle Eidsvoll

Råd om scenen
1. Snakk gjerne energisk.
2. Kommenter at følget går barbent. Er de munker?
3. Vær villig til å prate. Ivar er ung og idealistisk, selv om idealene hans er litt brutale.
4. Sniffere (pek på snifferen) er slaver. Slaver har ingen frihet. La politi tvinge dem på avrusing.
5. Du kan fortelle at Ivar ser på klokka når scenen har vart lenge.
6. Kameratene til Ivar sitter allerede i minibussen, og nå vinker de. Han må løpe. Ha det!
Bakgrunn
h Ivar er på vei til førstegangstjenesten, og gleder seg.
h Storebror Jens var soldat i Kosovo, og Ivar er full av entusiasme for militæret.
h Kjæresten hans heter Merete, og er veldig søt. Han savner henne allerede.
h Ivar stopper på Eidsvoll for å se hvor Norge ble grunnlagt. Grunnloven og 17.mai og alt!
Forslag til meninger
h Gud har gikt, prester er verneverdige, og Jesus stemte SV. Kirken er et gamlehjem.
h Innvandrere har så mange problemer her, så la dem heller bo hjemme.
h Nordmenn er vikingenes arvinger, og har styrke til å stå oppreist i internasjonale konflikter.
h Ungdom fester og drikker, og lever livet. Bedre det, enn at de gjør det når de har familie.

29
 Snifferens Evangelium

Student Madeleine Tunvoll birolle Lillehammer

Råd om scenen
1. Svar slik: Kanskje Jesus stinket også! Så pell dere hjem!
2. Vær gjerne litt provosert av folk som ikke bryr seg med kroppsvask og utseende.
3. Ikke stå der lenge. Dette er en ubehagelig situasjon. Hvis de ikke går bør du forlate stedet.
4. Vær rastløs, og si at når de ser slik ut betyr det lite hva de sier. De er tydelig på kjøret.
5. Fortell plutselig at den unge damen går, gjerne midt i den engasjerte talen til en rolle.
6. La Madeleine gå, men fortsett gjerne scenen med din egen rolle. Hvordan reagerer rollen din?
Bakgrunn
h Madeleine slo nylig opp med kjæresten Thomas, da hun oppdaget at han var narkolanger.
h Madeleine sitter her med venninnen Jorunn, og de snakket om Thomas sitt falskspill.
h Madeleine er vokst opp på gården Tunvoll, like nord for byen, og hater faren sin.
h Madeleine bor på hybel i Lillehammer, og går på filmskolen her (mot farens ønske).
Forslag til meninger
h Det er ingen forskjell på åndsarbeidere og kroppsarbeidere. Det er bare forskjellige muskler.
h Gudbrandsdøler er arbeidssomme, grådige og selvgode. Slik er den norske bonden.
h Familietyranner finnes overalt, menn som holder kone og barn som familielykkens gisler.

Cafevert Jens Ivar Fjell birolle Lillehammer

Råd om scenen
1. Svar slik: Vel... lukten av Jesus plager gjestene mine. Dere må være så vennlige og gå.
2. Vær gjerne serviceinnstilt, men husk at de er en gjeng skitne uteliggere. Er du redd dem?
3. Dette er en ubehagelig situasjon. Hvis de ikke går bør du true med å ringe politiet.
4. De bør vise deg såpass respekt at de hører etter når du er vennlig og ber dem gå.
5. Du trenger ikke unnskyldninger. Du trenger at de går.
6. Fortell at de andre gjestene ser truende ut, og la dem bli mer truende om Jens Ivar blir presset.
7. Om de ikke går kan du avslutte scenen med å gå til telefonen. Snakk høyt med politiet.
Bakgrunn
h Jens Ivar er en ung mann som bruker hodet. Han har startet og driver denne kaffebaren.
h Han liker familien sin. Far Ivar og mor Line bor på Vingnes, over elva fra Lillehammer.
h Er kjæreste med Jorunn, men hemmelig forelsket i venninnen Madeleine (de sitter ved vinduet).
Forslag til meninger
h Det er rettferdig at de som arbeider hardt får lønn for strevet.
h Den norske bonde er kanskje selvgod, men han er både arbeidssom og redelig.
h De som svikter drømmen sin har på en måte valgt det selv. Viljen former virkeligheten din.
h Veldedighet er vanskelig. Gir du for mye undergraver du folks vilje til å klare seg selv.

30
 Snifferens Evangelium

Fotograf Jorunn Wisseland birolle Ringebu

Råd om scenen
1. Spør hvorfor de vandrer barføtt, men ikke tro på alt de sier. Trenger de hjelp?
2. Sett en klar grense ved å invitere fremmedfolk med hjem. Du er ikke så naiv.
3. Tilby deg å ringe etter bror din, sosialen eller lensmannen, noen som kan hjelpe dem.
4. Fortell at Jorunn går til bilen som avslutning. Rop gjerne Lykke til! før du kjører vekk.
Bakgrunn:
h Jorunn har bodd flere år i Oslo og London. Har nå overtatt morens fotoforretning her.
h Tvillingbror Jonas bor på den store og prektige Wisseland-gården (kan ringes til).
h Jorunn er kjæreste med lensmann Bjørn Brynulfsen (kan ringes til).
h Hun er venninne med sosialarbeider Maren Hedemann (kan ringes til)
h Jorunn er frilansfotograf for Oplandenes Blad, og for VG. Hun har kameraet i bilen.
Forslag til meninger
h Jesus er en stor åndelig leder, intelligent, revolusjonær og harmonisk.
h Djevelen trives i selskap med de som påkaller ham.
h Kjærligheten gjør deg sårbar, men uten sårbarhet blir du sløv, og langsomt mindre levende.
h Det er ikke nødvendig å smile hele tiden. Det er viktigere å være ekte.

Prest Sivert Omholt birolle Ringebu

Råd om scenen
1. Vær skeptisk! Er følget ekte pilegrimer, eller prøver de å drive gjøn med deg?
2. Vær omsorgsfull uansett om de er pilegrimer eller lurendreiere. Du er prest for alle.
3. Du må verge om ditt sinn og ditt hjem, slik alle moderne mennesker må.
4. Tilby deg å ringe etter lensmann Bjørn Brynulfsen. Han kan hjelpe dem.
5. Snakk gjerne litt med følget. Fortell dem gjerne at Gud oppfant fritiden (søndagen).
6. Avslutt scenen fordi du må gå og skifte messehagelen (kjortelen din).
Bakgrunn:
h Prest Omholt er en enslig mann. Han ble skilt for to år siden. Han savner barna.
h Trude Merete gikk fra ham, og tok med seg barna; Tomas (7), Lille-Sivert (4) og Johanne (3).
h Gammel-Sivert er i live. Han er skuffa over sønnen sin, som valgte å bli teolog istedet for bonde.
h Faren var så sur at forpakteren flyktet i fjor. Gården ligger brakk nå, faren leier ikke ut til
naboene.
h Prest Omholt legger sjela si i prestegjerningen. Det er hans store kall, og et krevende kall.
h Menigheten krymper. Forholdet til organist Kjell Vidar Sangmoen er veldig dårlig.
Forslag til meninger
h Verden er full av folk som forakter kirken og presteskapet. Djevelen har gode vilkår.
h Kjærlighetens Gud viser oss en kjærlighet uten forkledning. Nestekjærligheten frelser oss.
h Et liv i bønn er et liv i strid, den største striden av dem alle, og Gud er på din side.

31
 Snifferens Evangelium

Husmor Gulla Raastad birolle Hjerkinn

Råd om scenen
1. Beskriv Gulla komme inn i butikken, nervøs. Ser følget. Ser mannen knivdrept. Blir livredd.
2. Hun tror følget har myrdet mannen hennes. Vær nøye med å si at du gir dem hva som helst.
3. Sier de at noen andre har gjort det, bør du nok jatte med, og si at du ikke sier noenting.
4. Dersom de kommer nær henne (forestill deg det) kan du skvette og be dem spare livet ditt!
5. Som avslutning på scenen kan Gulla gjerne bryte sammen.
6. Bryt sammen i frykt om hun ikke stoler på dem, eller i sorg og lettelse om hun tror på dem.
Bakgrunn
h Er gift med Jan-Roger, innehaveren av bensinstasjonen og verkstedet.
h Har ikke myrdet ham, selv om hun nok har drømt om det.
h Ekteskapet var dårlig. Han snakket alltid stygt til henne, og sa aldri at han elsket henne.
h Jobber deltid på gamlehjemmet, og jobben er grei den, selv om den er slitsom.
h To voksne døtre i Oslo, Gunn-Beate og Hanne-Mari. De er aldri hjemme på besøk.
h Hun mistenker at mannen har misbrukt døtrene seksuelt, men har ikke turt å spørre.
h Hun er fra Arendal, har bodd her i 20 år, men har ingen venner her. Søsteren bor i Danmark.
Forslag til meninger
h Tror ikke på Gud. Kirken er ikke for kvinner. Kjærlighetens Gud skal liksom være en mann.
h Liker seg i skogen. Skogen er et fredelig sted. Vet om ei glenne der rådyra ofte gresser.
h Ekteskapet er en familie og et hushold. Det er ikke alltid kjærlighet i det.

Narkomane Jens August Hamsun birolle Hjerkinn

Råd om scenen
1. Vær aggressiv! Bann gjerne mot de som forsøker å si noe ”fornuftig”. Vær skremt!
2. Jens August er nervøs. Rist på hendene. Rykk til med hodet innimellom. Se bak deg.
3. Det var ikke meningen å slåss. Du ville ha penger, men fyren angrep! Det var selvforsvar!
4. Snakk gjerne om blodsprut og tårer og dødskramper. Det var en sterk opplevelse!
5. Du har det egentlig litt travelt, og kan ikke bli her (snart kommer purken og gir deg skylda).
6. Avslutt scenen med et forsøk på å stikke av. La rollene lykkes om de forfølger deg.
Bakgrunn
h Han er vokst opp i Steinkjer, var klassens tøffing på ungdomsskolen, og prøvde litt for mye.
h Nå er han fanget i avhengighet. Må til Oslo for å skifte miljø (bedre tilgang på stoff).
h Jens August fikk kjæresten, Mona, til å bli narkoman. Hun døde av en overdose sist uke.
h Mora hans er ei hurpe som ikke vil låne ham penger til å komme på fote.
Meninger:
h Jeg står ikke og tar imot bank. Er ikke masochist, om det er det du tror.
h Klart jeg tror på Jesus og Gud og de ti bud! Du skal ikke slå ihjel, men du skal forsvare deg.
h Det er noe forbanna skremmende med steder uten folk. Fjellet og skogen er forbanna ensomt.
h Hvis du ikke har prøvd noenting vet du ikke hva frihet er. Frihet er å se solnedgangen eksplodere!
h Rusen er som en sterk forelskelse, og det er jævlig deilig når den kommer.

32
 Snifferens Evangelium

Bussjåfør ”Halleluja” (Jon Bastiansen) birolle Berkåk

Råd om scenen
1. Du er utenfor kiosken, og holder igjen en sjokoladetyv. Kameraten ber deg slippe.
2. Svar med høy stemme: Jeg syns vi skal betale for melkesjokolader vi tar.
3. Beskriv Halleluja som tykk, rødmusset og blid. Han smiler alltid, og snakker alltid høyt.
4. La ham rope ut at det er synd å stjele. Selv fattige tyver har en sjel å miste!
5. Ro ned folk, unngå krangel. Vær tålmodig. Forklar at tyveriet er en hån mot Trudes strev.
6. Avslutt med et ”Halleluja!” Få sjokolade, penger og/eller et unnskyld med inn i kiosken.
Bakgrunn
h Halleluja kjører sin buss med stor entusiasme, opp og ned dalføret ved Berkåk.
h Hører på radioen når han kjører, og roper ”halleluja” (Lovet være Herren) om han liker noe.
h Halleluja bor i barndomshjemmet. Han er en særing, holder seg alene, og får være i fred.
h Han er homofil, men ikke aktiv. Det er mot hans tro, og hans mor ville snudd seg i graven.
h Han vet Trudekiosken går dårlig, med innbrudd og tyverier, og høy forsikringspremie.
Forslag til meninger
h Han er kristen, og mener det er bra for folk å høre lovprising av Herren på bussen.
h Kirken er et støvete hus, men det har stått lenge, og det er høyt under taket.
h Mennesker er ikke fri til å gjøre hva som helst. De er fri til å streve og slite for å oppnå noe.
h Det er ikke noe galt med nordmenn. De ligner seg selv, og alle andre rare folkeslag.

Kioskdame Trude Garshol birolle Berkåk

Råd om scenen
1. Du er utenfor kiosken, og holder igjen en sjokoladetyv. Kameraten ber deg slippe.
2. Svar slik: Dette er en fordømt tyv! Jeg skal ha tilbake den stjålne sjokoladen!
3. Beskriv Trude som litt fet, blek og glorete kledt. Hun er tydelig sliten, og snakker pipende.
4. Trude er frustert og fortvilet. Hun kan bli ekstra sint på grunn av det.
5. Prøv å snakke slik at hun tydelig trenger hjelp og støtte, og de tydelig er ”fienden”.
6. Hun skal helst ha både sjokoladen, en slump penger og et unnskyld for å la dem slippe.
7. Avslutt gjerne med å fortelle dem at det er synd å stjele, og at de er venner med en tyv.
Bakgrunn
h Trude har tre bråkete unger og en mann, Jørn, som aldri sier han elsker henne.
h Trude vasker skolen på formiddagen og driver kiosken på kvelden.
h På ettermiddagen er hun hjemme med ungene, steller i huset, gjør innkjøp og lager middag.
h Kiosken er hennes verk. Hun bestiller varer, fyller hyller, gjør regnskap, og skriver skiltene.
h Folk kalte den “Trudekiosken”, så hun kjøpte et lysende neonskilt med navnet. Det var dyrt.
h To innbrudd i det siste, tok røyken. Røyk er dyrt, og forsikringsselskapet har økt premien.
Forslag til meninger
h Kirken er et sted hun gjerne skulle gått, men søndag formiddag må hun hvile.
h Frihet er å ikke slite hele uka for pengene. Frihet er for ungdom uten unger å mate.
h Forelskelsen går over, og den store kjærligheten krever at du gjør en innsats.

33
 Snifferens Evangelium

Snifferens hjelpestoff
Spilleren som har Snifferen skal lese gjennom dette mens de andre leser birollene sine. Les det stille.
Dette stoffet er ikke direkte knyttet til rollen din. Det er knyttet til det underliggende temaet for
spillet. Din rolle er sentral for dette temaet, så det er en fordel for deg å være litt oppdatert på sentrale
religiøse setninger.
Om du føler for det, og det passer inn i spillet, kan du bruke noe av dette. Les aldri opp fra dette arket.
Det er bedre at rollen din snakker om det. Den kan si at en situasjon minner om et av de ti bud, eller si
minne de andre rollene på en aktuell dødssynd. Du spiller en rolle. Stemmer det med rollen kan du
gjøre det. Slik blir det også lettere for medspillerne å bli med på et spill rundt det, ved at rollene deres
gir kommentarer, er uenige, bifaller, retter på rollen din, lytter andektig, og bruker rollene sine.
De ti bud hjelper deg å forstå ”Snifferens ti meldinger”. Dødssyndene sier noe om hvilke feller og
fristelser et menneske møter. Teksten om pilegrimer gir litt innsikt i symbolene og tradisjonen rundt
dette. Bruk det gjerne bare som inspirasjon.

De ti bud Dødssyndene
1. Du skal ikke ha andre guder enn meg h Hovmot (superbia)
2. Du skal ikke lage bilder av det i himmelen, på jorden eller i Å se seg selv som mer verdifull
vannene enn andre er en dødelig synd.
3. Du skal ikke misbruke Guds navn h Gjerrighet (avaritia)
4. Du skal holde hviledagen hellig h Utsvevenhet (luxuria)
5. Ære din far og din mor, så skal du få leve lenge i landet Luksus og overdrivelser er synd.
6. Du skal ikke slå i hjel h Misunnelse (invidia)
7. Du skal ikke være utro mot maken din h Fråtseri (gula)
8. Du skal ikke stjele h Vrede (ira)
9. Du skal ikke vitne falskt mot nesten din h Melankoli (accedia)
10. Du skal ikke attrå kona til nesten din, huset, husdyra eller Å lide for planeten er melankoli.
annet som hører nesten din til.

Pilegrimer
De ekte pilegrimer dro helst landeveien. Var ferden et resultat av synd, skulle den helst foregå til fots.
Var synden tung og synderen særlig angrende, gikk han barfot den lange veien. Men var pilegrimen
for skrøpelig, var det tillatt å bruke hest. Folk som hadde mindre å sone og mer av gods og gull reiste
gjerne til hest eller med skip. Sagaen forteller blant annet at kong Erik II Magnusson (1268 -1299) og
hans bror hertug Håkon dro på pilegrimsferd til Nidaros det Herrens år 1289, og de red fra Oslo.
En pilegrimspreken i "Liber Sancti Jacobi" (Jakobsboken) fra 1150 forteller om skikkene rundt
vandringen, og om vandreutstyrets symbolske betydning. Før pilegrimen la ut på sin ferd skulle alt
utestående gjøres opp, både menneskelige og økonomiske saker, og man lot sin stav og sin veske bli
velsignet av presten. Vesken eller skinnsekken skulle være liten fordi pilegrimen skulle klare seg med
lite mot sult og tørst, motgang og slit. Vesken var uten lås fordi pilegrimen skulle være rede til å ta i
mot, og like rede til å gi. Underveis skulle pilegrimen dele med andre. Staven var en god støtte på
kronglete veier, et våpen mot rovdyr og røvere, og et symbolsk vern mot de onde maktene. Kappen
vernet mot vær og vind, og minnet om den kjærlighetens drakt en pilegrim skulle bære.
Dette var idealet. Virkelighetens verden var nok annerledes. Men pilegrimen synliggjorde menneskets
vilje til oppbrudd, forandring og forbedring.

34
 Snifferens Evangelium

Kardinal Johannes Löwenhof birolle 1, sluttscenen

Dersom du bruker kardinalen i sluttscenen blir dette spillet en religiøs fabel om den tilbakevendte
Messias. Det stiller store krav til deres innlevelse, men det er en utfordring som kan åpne opp for
interessante tanker og følelser. Ta utfordringen om du føler spillet til nå fortjener det.
Råd om 1.del av scenen: Møtet med kardinalen (innledning)
1. Fortell at følget ser en eldre mann i rød kjortel, en katolsk kardinal, som kommer mot dem.
2. Kardinalen ser med en gang at snifferen er den sanne Messias. Frelseren! Gud!
3. Fortell hvordan kardinalen reagerer. Stormer mot dem. Faller på kne. Ber om syndsforlatelse.
4. Avslutt møtet med å la kardinalen kysse bena til Messias, og løpe for å finne salve.
Råd om 2.del av scenen: Samtalen mellom rollene (midtparti)
1. Fortell hvordan Messias nå står der som omgitt av et himmelsk lys, og at dere alle kneler.
2. Spill din vanlige rolle igjen, snakk ydmykt til Frelseren, be om syndsforlatelse.
3. La din egen rolle omfavne de andre i glede, snakk om evangeliet dere nå må skrive.
4. Ta gjerne tak i ting som har skjedd underveis, tolk dem i lys av Frelserens tilstedeværelse.
5. Bruk litt tid på denne samtalen, og på å snakke med Frelseren.
6. Fortell at kardinalen kommer tilbake, fulgt av biskopen og flere prester.
Råd om 3.del av scenen: Salvingen av Frelserens føtter (avslutning)
1. Nå spiller du Kardinalen igjen. Fortell at du kneler for å salve Frelserens føtter.
2. Fortell hvordan du tar deg god tid, og hvordan du ser på Messias med kjærlighet.
3. Ti stille og la de andre spillerne slippe til med sine roller.
4. Fortell at du avslutter salvingen, og blir sittende med bøyd hode foran Frelseren.
5. Fortell at det blir stille i kirken. Alle venter Messias skal si noe etter salvingen.
6. La den som spiller Messias avslutte, kanskje bare med en enkel takk for salvingen.
Andre elementer i scenen
h Fortell gjerne om det duse lyset, de høyreiste søylene, og om det lave alteret.
h Fortell om de solide kirkebenkene og om slitte salmebøker i stabler.
h Oppstår det en pause i snakkingen kan du fortelle om den store stillheten i kirkerommet.
Kardinalens bakgrunn:
h Kardinal Johannes Löwenhof er en mann med et sterkt kall.
h Johannes vokste opp i Värmland, der pilegrimsleden fra Stockholm til Nidaros gikk.
h Fortellingen om pilegrimene som vandret gjennom Värmland gjorde inntrykk på gutten.
h Fra han var liten har han visst at han skulle vandre til Nidaros, at han hadde en oppgave her.
h Han har vandret barføtt fra Stockholm, og kom frem i tide til å ta imot Frelseren.
Forslag til meninger
h Verden er full av folk som trenger å åpne øynene, som trenger kjærlighet og tro.
h Gud gir oss kjærlighet uten forkledning, uten forbehold, en kjærlighet til alt levende.
h Et liv i bønn er et liv med mening, et liv i glede, et liv i samtale med Gud.

35
 Snifferens Evangelium

Politibetjent Johan Koperud birolle 2, sluttscenen

Dersom du bruker politiet i sluttscenen kan den bli et realistisk møte med ”virkeligheten”. Det betyr at
spillerne må omstille seg, og at de muligens havner i konflikt med politiet. Det er en konflikt som kan
åpne opp for interessante utspill. Bruk politiet om du føler at det passer.
Råd om 1.del av scenen: Arrestasjonen
1. Fortell at følget ser en eldre mann i uniform. Han ser på Snifferen og er svært alvorlig.
2. K.Korsberg skal arresteres for 187 tyveri, 24 ran med våpen og 13 tilfeller av grov vold.
3. Bruk gjerne fraser som ”I lovens navn” og ”hardbarket kriminell” om Korsberg.
4. Politibetjenten er her alene, og forventer at Korsberg følger frivillig med.
5. Spør gjerne om ”vennene” til Korsberg forsvarer ham, og la politiet svare dem.
6. Sett håndjern på Korsberg. La vennene få snakke med ham, før du fører ham bort.
Råd om 2.del av scenen: Samtale med en forbryter
1. Legg politibetjenten til side, og bruk din vanlige rolle i denne samtalen.
2. Fortell at snifferen har håndjern på, og at politiet står lenger bak i kirken og følger med.
3. Følget trenger å snakke med snifferen om at han/hun er en grov forbryter.
4. Hva gjør dette med det dere har opplevd? Er pilegrimsvandringen deres blitt mindre verdt?
5. Avbryt samtalen ved at du aktiviserer politibetjenten igjen, og sier Korsberg må bli med nå.
Råd om 3.del av scenen: Avskjed
1. Fortell kort hvordan din vanlige rolle tar avskjed med snifferen.
2. La politibetjenten fortelle Korsberg at han må ta farvel nå.
3. Prøv å gjør det slik at Kristian/Kristine Korsberg (”snifferen”) får siste ordet.
4. Avslutt scenen og spillet med å fortelle at snifferen føres ut døren. Vandringen er over.
Andre elementer i scenen
h Fortell gjerne om det duse lyset, de høyreiste søylene, og om det lave alteret.
h Fortell om de solide kirkebenkene og om slitte salmebøker i stabler.
h Oppstår det en pause i snakkingen kan du fortelle om den store stillheten i kirkerommet.
Lensmannens bakgrunn
h Du har lest i avisen om et følge på pilegrim til Nidaros, og gjenkjent den etterlyste Korsberg.
h Nå er du i Nidarosdomen for å arrestere snifferen.
h Du er født på Bardufoss, og flyttet mye da du var ung. Din far, Magnus, var yrkesmilitær.
h Nå er du politibetjent i Trondheim, og syns du gjør en meningsfull og viktig jobb.
h Gift med Malene Iversen. Sønnen Magnus (6) og datteren Eva (4). Dere er lykkelige.
h Du er en ivrig jeger, og har de siste ti år vært med i et svært hyggelig jaktlag på åtte menn.
Forslag til meninger
h Forbrytere skal stilles til ansvar for sine handlinger, og retten er stedet dette skjer.
h Et tyveri handler ikke bare om ting som stjeles, men også om mennesker som såres.
h Fra middelalderen har norsk lov forbudt fri voldsutøvelse, og med god grunn.
h Mennesker har fri vilje, og viljen til å velge lettvinte løsninger må de lære seg å unngå.

36
 Snifferens Evangelium

Psykiater Maria Varpeland birolle 3, sluttscenen

Dersom du bruker psykiateren i sluttscenen får følget et møte med ”virkeligheten”. Det betyr at
spillerne må omstille seg, og at rollene kan reagere ganske sterkt. Deres lojalitet til snifferen kan
skape en konflikt som setter vandringen i et interessant lys. Er snifferen Messias, eller bare gal?
Råd om 1.del av scenen: En alvorlig sinnslidelse
1. Fortell at følget ser en eldre dame, pent kledd, oppsatt hår og svært alvorlig.
2. Kristian/Kristine Korsberg (snifferen) skal tvangsinnlegges på Hornhaugen Psykiatriske.
3. Tvangsinnleggelsen er idømt i rettskraftig dom om grov voldsutøvelse mot vergeløs person.
4. Maria har ventet alene i kirken, for å prøve å få Korsberg til å følge frivillig med.
5. I sakristiet venter det fire politibetjenter, som kommer straks hun roper på hjelp.
6. Du må få følget til å forstå at Korsberg trenger behandling for alvorlig sinnslidelse.
7. Om Korsberg er motvillig kan du prøve å få vennene til å hjelpe med overtalelsen.
8. Dersom ingenting annet hjelper roper du inn politibetjentene.
9. La vennene snakke med Korsberg før dere går.
Råd om 2.del av scenen: Samtale med en gal
1. Legg psykiateren til side, og bruk din vanlige rolle i denne samtalen.
2. Fortell at psykiater og politi står lenger bak i kirken og følger med. Korsberg kan ikke rømme.
3. Rollen din kan spørre om snifferen forstår at behandling er bra.
4. Snakk gjerne til de andre rollene også, om de er passive. Prøv å få alle med.
5. Om det passer, kan rollen din understreke at den føler det samme for snifferen uansett.
6. Avbryt samtalen ved å aktivisere psykiateren igjen, som sier at Korsberg må bli med nå.
Råd om 3.del av scenen: Avskjed
1. La psykiateren spørre om de er venner, og om de kan stå på en navneliste over kontakter.
2. Fortell kort hvordan din vanlige rolle tar avskjed med snifferen.
3. La psykiateren fortelle Korsberg at han må ta farvel nå.
4. Avslutt scenen og spillet med å fortelle at Korsberg føres ut døren. Vandringen er over.
Andre elementer i scenen
h Fortell gjerne om det duse lyset, de høyreiste søylene, og om det lave alteret.
h Fortell om de solide kirkebenkene og om slitte salmebøker i stabler.
h Oppstår det en pause i snakkingen kan du fortelle om den store stillheten i kirkerommet.
Bakgrunn
h Maria kommer fra gården Varpeland på Jæren, men har bodd femten år i Trondheim.
h Maria lever alene, og har alltid gjort det, men hun har mange gode venner.
h Maria liker å le, og har mye godt humør å øse av. Humøret hjelper henne i jobben.
h Hun liker å sitte på cafe, lage seg gode middager, sitte i godstolen med en bok.
Forslag til meninger
h Maria tror ikke på Gud, og er veldig lite glad i predikanter og ”frelsere”.
h Frihet er et moderne ideal, men moderne mennesker blir alltid fortalt hva de skal velge.
h Unge mennesker faller i alle fellene samfunnet skaper, og politikerne skjønner lite av det.
h Med vilje, omsorg og tålmodighet kan du skape kjærlighet der det er følelseskulde.

37
 Snifferens Evangelium

Mor Gerda-Marie Korsberg birolle 4, sluttscenen

Les gjennom rollen sammen med spilleren som har ”Snifferen”. Mor til snifferen har et stort komisk
potensiale. Du kan spille henne som sørpe full. Dette kan sette snifferen i forlegenhet, og kan kaste et
komikkens skjær over hele spillet. Samtidig kan snifferen trekke frem de tragiske sidene ved moren.
Bruk henne om du syns det passer med resten av spillet.
Råd om 1.del av scenen: Møte med full mor
1. Beskriv en eldre og sliten kvinne, med en brun pose i ene hånden. Hun ser følget og skvetter.
2. Fortell at snifferen ser sin mor, Gerda-Marie, for første gang på flere år.
3. Moren begynner å snøvle aggressivt mot følget. Overdriv, og vær gjerne uforståelig.
4. Moren er i kirken for å be til Gud, og hun trenger ikke be om lov til det. Nemlig!
5. Fortell at hun gjenkjenner avkommet sitt. La henne snufse og gråte og omfavne snifferen.
Råd om 2.del av scenen: En samtale om sentimentale temaer
1. Moren kaller snifferen ”Det lille avkommet mitt” på en veldig sentimental måte.
2. Du må bare hilse vennene til avkommet med omfavnelser, snørr og sentimentale tårer.
3. Mor forteller at avkommet er etterlyst for masse tyveri, ran og vold. Vær litt stolt!
4. Spør gjerne om vennene er like ”berømte”, og si med lav stemme at du trenger en ny TV.
5. La henne føle seg oversett og mislikt om andre snakker sammen.
6. Inviter avkommet og vennene hjem til trygdeboligen. Lokk gjerne med masse sprit.
Råd om 3.del av scenen: Et oppgjør eller en omfavnelse?
1. Skal følget bli med hjem til fylliken? Hva vil avkommet hennes?
2. Hvis avkommet blir med vil moren bli snufsende, gråtende og sentimentalt glad.
3. Hvis avkommet ikke blir med, blir moren snufsende og sentimentalt trist, og ganske sint.
4. Spill ut morens reaksjon mot snifferen. Gå gjerne og omfavn spilleren (som dens ”mor”).
5. Avslutt scenen med å si (gråtkvalt): Min sønn, min sønn! Hvorfor har du forlatt meg?
Andre elementer i scenen
h Fortell gjerne om det duse lyset, de høyreiste søylene, og om det lave alteret.
h Fortell om de solide kirkebenkene og om slitte salmebøker i stabler.
h Oppstår det en pause i snakkingen kan du fortelle om den store stillheten i kirkerommet.
Bakgrunn
h Datter av tyskertøs Evarda Nordtun. Vokste opp på barnehjem. Fikk dårlig behandling.
h Ble tidlig alkoholiker, og det er fan ikke rart, slik hun ble behandlet.
h Fikk avkommet Kristian/Kristine med en mann hun knullet i fylla, og ikke husker.
h Giftet seg med snekkeren Jostein Korsberg, og hadde et stormfullt ekteskap.
h Har egentlig hatt et drittliv. Det eneste bra hun har gjort er ”englebarnet”.
h Er uføretrygdet, og en uhelbredelig fyllik.
Forslag til meninger
h Avfei ideer om at ditt ”englebarn” er Messias, eller stoffmisbruker.
h Tror på Gud, og går i kirken, men mener at Gud er litt for nysgjerrig.
h Mennesker må selv ta vare på hverandre, for Gud gjør jo ingenting, den kikkeren (hi-hi).
h Er naturelsker fordi hun har sett så mange fine postkort fra skog og fjell.
h Kjærlighet og vennskap og glede løser seg opp i alkohol, og blir til en varm suppe.

38
 Snifferens Evangelium

Torpedo ”Tolsen” birolle 5, sluttscenen

Dersom du bruker torpedoen i sluttscenen får snifferen et møte med sin ”fortid”. Rollene kan reagere
ganske sterkt på dette, og snifferen er avhengig av deres hjelp. Torpedoen er egentlig ikke ute etter å
kreve inn penger, men vil bruke vold for å statuere et eksempel. Sammen kan de overmanne ham,
flykte, eller forsøke å ”be” ham i senk. Det kan ende fryktelig galt. Bruk torpedoen om du mener en
brutal avslutning kan fungere med resten av spillet.
Råd om scenen
1. Fortell at følget ser en kraftig mann med et balltre. Han kommer mot dem.
2. Kristian/Kristine Korsberg skylder 250.000 kroner for stoff han har kjøpt.
3. Sjefen til Tolsen har kjøpt gjelda fra folk i Oslo, og Tolsen skal ”kreve” den inn.
4. Snakk energisk for Tolsen. Fortell at han er på vakt og svinger balltreet.
5. La Tolsen si at følget må gå ut, fordi han må snakke med Korsberg alene.
Alternativ 1: Følget går og Korsberg blir slått til krøpling
1. Legg birollen til side og aktiviser den vanlige rollen din igjen. Si at det har gått en liten stund.
2. La rollen din si at det er blitt stille der inne nå, og få de andre med deg inn i kirken igjen.
3. Fortell at følget finner snifferen med brukne ben og armer, og med øret kuttet av.
4. De finner ikke øret. Tolsen må ha tatt det med til oppdragsgiveren sin.
5. De har latt Tolsen skamslå snifferen. Snifferen har ikke hatt noenting å stille opp med.
6. Fortell at snifferen kommer til bevissthet. Han rører på seg og kommer med et smertesukk.
7. La gjerne rollen din si at dere har sviktet snifferen, som innledning på en lavmælt samtale.
8. Scenen og spillet slutter med denne samtalen. La gjerne snifferen få det siste ordet.
Alternativ 2: Følget nekter å gå og Tolsen angriper
1. Nekter følget å gå blir Tolsen gærn.
2. Hiss deg opp. Begynn å true dem. Bruk høy stemme!
3. Fortell at den kraftige og rasende Tolsen angriper alle sammen med balltreet.
4. Spør hva hver spiller gjør: Løper du, sloss du, eller stiller du deg fredelig foran snifferen?
5. Ikke la spillerne rådføre seg med hverandre, annet enn i form av rop mens de handler.
h Om noen løper jager Tolsen resten ut. Da går du tilbake til alternativ 1, og bruker det.
h Om alle står fredelig vil Tolsen slå dem ned. Bruk alternativ 1 når de våkner, fra punkt 3.
h Om alle sloss får de noen slag, men de overmanner Tolsen, og får bundet ham til slutt.
6. Fortell om kampen, at politiet kommer til stedet og tar vitneavhør, og tar med seg Tolsen.
7. Aktiviser den vanlige rollen din igjen, og la rollen spørre snifferen hvordan det går.
8. Inviter til en lavmælt samtale om det dere har opplevd, og om hva dere skal gjøre nå.
9. Scenen og spillet slutter med denne samtalen. La gjerne snifferen få det siste ordet.
Bakgrunn
h Torpedo Jens Olsen kommer egentlig fra Alta i Finnmark. Moren var same.
h Jens har en stilig kjæreste (Milla), en stilig bil (Mustang) og nok penger.
h Jens driver med styrketrening når han ikke er ute på oppdrag.
Forslag til meninger
h Gud er overalt og Han ser alt, men han tør ikke blande seg inn. Ha-ha-ha!
h Innvandrere er helt greie de, så lenge de gir meg penga sine. Ha-ha-ha!
h Jeg er en liten spøkefugl vet du, som liker å fly på byen og skalle ned folk. Ha-ha-ha!

39
 Snifferens Evangelium

Varianter av spillet
Her kommer det noen tips til variasjon av spillet. Det er gøy å gjenta et rollespill, ikke minst fordi det
alltid vil være forskjell på hvordan det blir. Når du har spilt det samme dramaet med de samme
spillerne noen ganger kan det likevel hende at du vil prøve noe nytt. Da kan dere prøve noen av disse
variantene.

Bruk deg selv som rolle i spillet

En variant av dette spillet er å bruke seg selv som ”rolle”. Da legger man rollene som følger med
spillet til side, og setter seg selv i den situasjonen innledningen beskriver. Den som spiller snifferen
kan fremdeles velge å være snifferen, eller å lage seg en blanding av seg selv og den rollen. Det må
være opp til den spilleren å bestemme hvordan dette gjøres. Ellers spilles det på samme måte, med de
samme scenene og birollene.
Om man gjør det på denne måten er det viktig å huske at fra det øyeblikket man starter spillet er man
faktisk ikke seg selv, men en spillversjon av seg selv. I denne settingen er man like mye en rolle som
om man spilte en annen, fordi man tross alt spiller. Det er en lek, og ingen av deltagerne kan
beskyldes for å være slik de opptrer i leken.

Å spille med en spilleder

En variant av dette spillet er at en av deltagerene blir spilleder. Dette er en hovedforteller som ikke
har noen vanlig rolle, men som til gjengjeld forteller alt (all opplesning) og spiller alle biroller. Det er
en større utfordring å være spilleder, men det gir mulighet for mer improvisasjon. Spillederen må
forberede seg litt på forhånd. Han kan velge å bruke spillet som det står, med roller og biroller som
oppgitt, eller han kan bruke varianten nedenfor, med egne scener og biroller. Når han lage egne scener
kan disse settes ned med enkle stikkord, siden det bare er ham selv som trenger forstå dem. Det
samme gjelder for nye biroller. Som spilledere er det viktig å involere spillerne som hovedroller i
dramaet. Spør dem alltid hva de gjør og sier. Gi spillerne få rike muligheter til å spille rollene sine,
mot hverandre og mot dine biroller.

Pilegrimer i fremmede land

Å lage nye varianter basert på pilegrimsruter i fremmede land krever litt kunnskap om språk, kultur
og lokal geografi. Mangler du denne kunnskapen er det en interessant oppgave å sette seg inn i slikt.
Med litt innsats er det fullt mulig å lage et helt nytt drama av Snifferens Evangelium. Pilegrimsmål
finnes det i hvert fall nok av.
En variant er å legge spillet som en pilgrimsreise til den nordspanske helligdommen Santiago de
Compostela. Dette er en velkjent pilegrimsrute som mange nordmenn også har gått.
Å reise til Jerusalem blir et langt større prosjekt enn å vandre over Dovre, og det kan skape et spill
med større politisk sprengkraft, der spillerne gjennom sine roller må ta stilling til konflikten mellom
jøder og palestinere, USA’s midt-østen-politikk, araberlandenes rolle i konflikten og i hvilken grad
holocaust er aktuelt. Samtidig er det også ganske stor religiøs konflikt om fødselskirken i Betlehem,
noe som kan berøres i en slik variant.
Å gjøre den hellige by Mekka til målet for den reisen gruppen foretar er et grep som skaper nye
muligheter. Kristus er en sentral figur i Islam også, og det gjør temaet svært aktuelt i en versjon der
snifferen vil til Mekka, som er stengt for alle andre enn muslimer. Det kan også tenkes en versjon av
spillet som er bygget over sentrale setninger i Koranen.
Å lage slike scenarier er en fin hobby. Du må sette deg inn i ting, du bruker deg selv og du kan gi
vennene dine en opplevelse som er både spennende og tankevekkende.
Et sted å begynne letingen etter stoff er på nettstedet www.pilegrim.no

Lykke til med leken!

40