Académique Documents
Professionnel Documents
Culture Documents
GENEVOIS
TAMEÏÏUT N LEQBAYEL
LEC£AL D WUSSAN
Asniru :
Ë. Äerbawi
Asmi tebda ddunit, nnan-as i uqjun : âeddi ad teqnev d tmeîîut : ayen texdem
ad t-txedmev. Yeârev yiwwas, yumayen, wis telt yyam, yenna-as : Tili … Tili …
taleqqimt a wer tili. Ttif-iyi lkemca u kmec wala imcac ad fell-i gezzren ( 1 ).
Ttif-iyi ad fke$ tavat deg useglef wala ad ânu$ liêala n tmeîîut.
3
Ma d tin mu tseggem ddunit, tezmer i yiman-is. Ëaca timjeyyeêt n tidi n urgaz.
Tinna, ma yedâa-as ssbeê, tameddit a tt-yelqef. Lemmer a s-d-yesmaray
adrim si ssqef, kra ad iâeddi si îîaq, kra si tzuli$t ( 8 ). Tenfel terga, tunef temda :
rrbeê ur d-iban ara. £ef wayagi i neqqar :
Ttif tameîîut iêerrzen
Wala tayuga ikerrzen.
4
Cc$el n tmeîîut yettrebbin.
Tameîîut ur ilaq ad teîîes ard yali wass, ne$ ad teoo iman-is ard iâeddi
uâawdiw ddaw-as ( 13 ).
Segmi ara d-telli tivt-is, d nettat ddu tedduv, ur tt$aman la ifassen-is wala
ivarren-is : nîel fettus, yali-d qejjir, alamma yesref fell-as yiv. Ulad akken,
tameîîut yettrebbin akken i tt-tettawi d azenneqnaq. Ni$ yella deg wawal :
Seg wasmi urwe$, ur swi$ aman zeddigen ; ur îîise$ hani, ur d-kkire$ hani.
Tameîîut yettrebbin teâteô ; d$a tin iwmi zzin yijlujal d yiberre$ven n lkanun.
A ten-terfed, a ten-tessers : ulad akken ur tâedda. Neqqar : Tameîîut, asmi
ara terr tabniqt, a tt-terr i ddel : ad txedmev i medden i b$an, ad tgev i wul
ur yeb$i.
5
tbuêcict-is akken tuâa, ama s yi$imi, ama s yibeddi. Akken qqaren : Akken tt-
yuâa wuccen i$eéé-itt.
Izeggen wass. D aêwas i têewwes cc$el-is iwakken ad tehdef tazuzift $er lexla.
Tam$art a s-tini : Ruê, a yelli, ad tesfeqdev, ad ferrêen yes-m iâessasen n lexla.
A kem-yeééu Rebbi s yixf, s bu lqaâa.
Aceîîiv d ucuddu deg ufus-is, ad teîîef abrid-is $er lexla. Ad tawi ul-is di
lkemca : tasa-s $ef mmi-s ad treddeê. Ad d-tcudd tirint anect n u$aref : mi tt-
tenîer, ad yenhez uxxam. Ad d-tas si lexla, ad txemmel ifassen-is, ad d-tini ha i
uwren, ad d-niwel awackan acraraq abraraq, d imle$wi : xas wali $er-s udem-
ik. Ad yeww am lmerjan. A t-ççen at uxxam d imekli. Mmi-s di dduê,
tesselqev-it tem$art. Ini$em n ujenoar deg ufus-is. Nini-as : tiskert tettrebbi
tiskert ( 14 ). Tiêejjemt n u$rum a tt-yesluddi : kra n wayen ara ykemmec llufan
s ufus-is, d lkun n tâebbuvt-is, d ddkir n ufud-is. A s-tekkes a$ummu, ad
yesîuîec, ad yettiééif, ad yesfiîîij. D llufan d-ttrebbint lmalayek ( 15 ).
6
Argaz yeff$en tamdint yekcem tayev, ur tezmirev ara ad t-tewtev s u$ebbar.
Am wakken i s-qqaren :
Mi ywala ti$er$ert tennev,
Tamzurt temcev,
Argaz maççi deg i yessev.
Ur yettnadi ara $ef lkaâuf, ula sani i yessirem. Ma yefreê deg uxxam-is, ad d-
iâebbi am tissist, ad d-éégen $er yiwen n uqbuc ( 16 ) : ulac tanafa am tinna.
7
Deg wass n ddurt, m i ara beddlen imensi, tfukk-asen faruq, a s-yini urgaz-is :
A mender, ma teooiv i yiman-im ? D taâebbuvt tesâiv i sâi$ : am wakken
qqaren, ayen teb$iv i b$i$, ay amuvin ; ma d aîîan, Rebbi a k-yecfu. A s-tini :
Ur d-steqsay ara : Deg ufus-iw akk i n-yekka. Amzun $er tâebbuvt-iw i yu$al.
Yeçça lmal, yefreê bab-is.
8
Irideê d ddriz n uxxam.
Asewwi d ddriz d cc$el n tmeîîut. Tin iwmi yezzi lwacul, cc$el yefk-itt i wayev :
d ayen kan i d cc$el-is. Anebdu d tegrest, ddriz yiwen-is. Mgarradent
lemwakel : ccetwa d ayen yeêman ; anebdu, d ayen semmven d-iêeyyun
iéuran. Neqqar :
Di ccetwa, a wi iççan d yiwen, ad yeîîes d meyya ;
Anebdu, a wi iççan d meyya, ad yeîîes d yiwen ( 19 ).
Yella deg wawal : kulci iêezzen : ala aâebbuv ur iêezzen, ur ixezzen. Aâebbuv
am tesraft, ne$ am yilel iwmi lqay yider-is. Aâebbuv am tcekkart : ma ur
teççur ur tettadded.
D cceêêa i yebvan tiram. Akken tti$zifen wussan i ttnernint tram. Yebrir bu
wussan d idurar, d bu sebâa n tnila d bu sebâa n lec$al :
Ad tettev, ur trewwuv ;
Ad txeddmev, ur tâeyyuv.
Lawan-nni, ur nezmir ara a nesber si tremt $er tayev, si lqahwa ar lefvur, si
lefvur ar yimekli, seg yimekli ar yimensi. Win d-tuli tkurt n laé iroem-it s wayen
yellan. Winna ur s-nteg ara tiremt : ayen nufa, a s-t-nes$endef, ad iruê d uffir.
9
Tiram akken mgarradent deg yisem i mgarradent di nnwal. Am wakken i s-
qqaren : yal tiremt s lbenna-s. Anda ttilin yirgazen, yal tiremt tettaîîaf afus.
Neqqar :
Irgazen akken reffden tiéayanin
Ara ççen tiéidanin.
Ur ten-nettak ara i yimzegren, ur ten-nekkat ara s ubeqqa ne$ s u$ebbar :
meêsub, ur sen-tekkes ara tiremt. Ilaq a sen-tbeddlev tiram, maççi d lebda
yiwet n tremt. Ur sen-d-nettak ara yir lqut. Am wakken i s-qqaren $ef yir meîîu,
lqut-is ifuê d amurvus : wi i t-yeççan ad yaven isus :
A nna Smina, at tburréin,
Yettarran irden d timéin.
Lqut n urgaz yettrusu s afud. D lqut meqnuâen : wesmelleh u lêemdulleh, di
cwiî yerwa.
Ula i d-nini f yikesman. Xas d abruy anect n uleqqaf ( 21 ), yettili kan i lbenna.
D$a, ma yerna bab-is ssyada, ad yeçç inziz n tsekkurt : mi yeçça ad i$eé avad-
is si lbenna.
10
Imekli d axbiz ne$ tamtunt ne$ awackan d ile$wi. A s-ternu s wayen ara
yemmeçç : aberbix n îumaîac d yifelfel d tmellalin. Ma d tilawin, zeggent
ttmennint deg yisekfan d yifelfel d teqfalin d tbazinin.
Abeddel n yimensi.
11
Taceâbant.
12
Imensi n lmulud.
Ayyur n remvan.
Remvan meqqer cc$el-is maççi cwiî $ef tlawin, maca d ttwab d lêasanat akk.
Axxam n tnuvin, xas tella tin ifettlen $ef tayev, teqqar-as tem$art : Aha kan,
a yelli, attan txatemt n Rebbi ( 26 ) deg yimi-m. D ttwab.
Tiremt n ssbeê, xeddment-tt tlawin d abraz d tarda n leêwal d yiâruken.
Tiremt n tmeddit, ala $ef nnwal d usewwi, ad ttheyyint lefvur d ssêur.
Mi ye$li yiîij, tameîîut tekfa asewwi, tderrec tagida si yal d zziga n wuççi.
Amviq n lmakla d aberqaqac, iderrer am yiijeooigen. Mi d-tedden, irgazen ad
ççaren tawwurt s u$embabu n ddexxan d usneêneê. Si téallit ar lefvur yal
13
aêertit yers-d. Myal yiwen d ayen i s-yehwan yezzwer-it : wa d lqahwa, wa d
ayefki, wa d ccerba. Sakin, ivebsiyen wa sdeffir wa. Aksum yella kan deg
yi
seqqiten n seksu d yal ssenf n ccerba d-yersen. Sakin d lexvari, kra ara d-
yewwen, leqhawi d yiyefkiten d nnwalat n rrqayeq n ssmid ; rnu si ttmer ar
zlabiyya d lêelwa.
Lâid tameéyant.
Ikfa remvan. Yefsi Rebbi asadel i lumma-s. Azekka d lâid tamecîuêt. £er yiv,
mi ççan imensi, ad ktilent tlawin lfevra n yiâeyyalen n uxxam irkel. Lawan i$ef
d-ttnekkarent $er ssêur, a s-alsent lkil wis berdayen. Rennunt timehrazin i at
laxert, a tent-yefreq uâeddal. Seg yimir-en, alamma yettna$ yiv d wass, d
afraq n lfevra i yigellilen d yiggad yettadden $ef tewwura.
Mazal tefrari tafat, meskud sellen lmeyytin i ssut n win âzizen, ad ruêen ad d-
éuren ad d-mmektin imawlan : ur ten-ttaooan ara ad smivri$en $ef t$emmar,
ad ttu$alen ( 27 ).
Yewwi-d ad yeddu urgaz n uxxam ad yeâqel imawlan-is, a sen-icehhed, ad
yeééal fell-asen. Ttawin-asen ivellaâen yeççuren s wayen êemmlen asmi i ten-
tu$ ddren ; leqven-asen kra n wayen yettmeççan di remvan : a t-bvun i
yime$ban $ef yiéekwan-nsen.
14
Lâid tameqrant.
Mucaâ yisem-is $er medden merra. Tilawin tekkent di ccedda d tteryis. Lad$a
tin ara yernun ssuq n mmi-s. Acêal n wussan d nnveê d we$laca, a s-teârek
aêeddur d lemsemmen, a s-d-tawi si têuna ayen éiden d wayen yessedkan.
15
Ur ttnawalent ar a imensi yettaîîafen afus : ad ssewwent ayen d-yetteqliliêen
di lmerni : d tisiswa d wulawen.
Tame$ra d lmeyyet.
16
Lawan n uççi, kra n wanda yella l$aci d-yemlaêaqen ad ttaéen d tiseqquma :
ad dehnen s ubuv n ubuyeddu ne$ ad seqqin s u$enja seksu.
Anect-nni n terbutin ur ttsellikent ara sut uxxam : alamma s ufus gar yifassen.
Ur yettaooa yiwen iman-is d awêid : anda tevrurav, nîeq s îîerf n yimi, kulc i
ad yeddu d aqeffaf.
Di tme$riwin, neccdent sut uxxam : ruê sanda tenniv anâam, a m-t-id-rrent.
Ttawint-d tiwiziwin ; nutenti cc$el-nsent d cc$el n we$laca. D$a ras rreêba n
uxxam ad teffe$ ad tekcem, tivt-is $ef nnver ; ad teggar tamawt anda
tesnefsus agus, ad t-terr ( 29 ).
Ma yella d lmeyyet, sut uxxam ur ttnawalent ara. Sâant tid d-inecden iman-
nsent s yiman-nsent, ttruêunt-d anda ruêent. Akken, neqqar : anda terziv ad
talsev. Tameîîut iwmi tejreê tasa-s, nini-as :
Ruê ad telhuv d lwali :
D ddnub ma tqeddcev i nnâi.
Ma d tameîîut yettôayen, yebva cc$el-is : lid-is $er tuddma, lid-is s ameooed.
Ssadaqa n at laxert.
17
Ulac wi i ytetten taêlalt am at laxert. Myal yiwen i t-yettawven d tacrik d
îîayhu. Nessawway-asen tarkent d-ikeççmen di tidi n uxxam-nsen. Ma yexlev
ulad abruy n lemleê di lqut, ama n loar, ama n uéar, ama n uvewwal, ad d-
mferoiowen, a s-m-jajin. Yal yiwen a s-yekkes tagella-s : mtataâen-d $ef wulac.
Mi ara ne$fel $ef at laxert-nne$, yili nutni b$an ssadaqa, ttawven-d di tirga
ne$ ttferfiren-d d iferîeîîa, ad ttezzin tennven i uxxam. Ma bedden-d $ur-ne$
di targit, nesfuêu-asen ccyav ne$ rrki. Ma d rruê d-itezzin $ef teftilt, nteww-
as tar$avt mm leffar lakked uksum, ne$ lqahwa n lkeâba crifa. A ten-yawev
$ef umnar n tewwurt ne$ $ef tmedlin n yiéekwan.
Lmut, ur ilaq ara w i ara tt-iwacin : Sidi Rebbi yeooa-tt-id d lferv fell-a$. Win
yett$unfun ayen yeânan at laxert, asmi ara d-tas mm lêeq, a s-yefk amur-is a
t-yegzer d azegzaw.
Mi ara wwven telt yyam segmi yemmut walbeâv, ayen yeooa ur t-id-yenni ara
s le$lala n wul-is, a t-id-yini deg usensi. Sseg-s akin yeîîamaâ ad d-yu$al $er
ddunit : ur irekked alamma yewwev wayyur. Ass-en, ad yerâiâec am yixf
yekksen.
18
Aêbak n lexla.
Di tmurt-nne$, yal axxam yesâa lmelk, gar win yesâan aîas d win yesâan cwiî.
Igellil, d igellil n wakal. Neffe$-d seg wakal ; nettidir deg wakal, nemvel deg
wakal. Neqqar-as : Ay akal, akken i $-tettettev i $-tettcebbiêev.
Win yellan di lêif yellué, sbedd-as leêyuv ;
Win $ef yendeh mendeh, mvel-as leâyub …
Imawlan n lexla tetten di lfayda-s ; raslmal yett$imi-d i dderya n dderya. Ma
yella win i$ef tekker, ama d aqcic ama d taqcict, ad dlun $ef ugerruj n
y
imezwura, a sen-ssawaven ala leâfu d tweqqidin n rreêma d nnfiv n loennet,
a sen-ineggi $ef yidis ayeffus.
D lexla i s-yennan : Xdem-iyi, a k-xedme$ ; ma teooiv-iyi nîaâe$ ula i k-
xedme$. Aâessas-is iferreê s win iferêen yes-s. S win t-yeslullucen, s win t-
iferrsen. Ma d win i t-yettun, yettru yettnaji $er Rebbi : âiwed-iyi afus d
y
imawalan : bezzaf nîerre$.
Argaz d tmeîîut mwatan-as i lexla : yal yiwen yeîîef taqrint-is. Argaz
yettqabal idurar d yibubdar : a ten-yefres, a ten-yekrez, a ten-yen$ec, a ten-
yeééu d ttelqim. Ad ijemmeâ tafellaêt-is, ad iâellef. Ma d tameîîut, ad teîîafar
argaz-is sdeffir, ad tnesseê ayen yeooa. Akken qqaren : izem ur ileqqev ara
tiwevfin. Fessus cc$el n tmeîîut, meâna yettnunnut. Ahbar-is d lexla ; anda
yella lmelk-is, i yella wul-is. Tiêekkarin tizedganin n zik qqarent : Yumayen n
lexla, yiwwas n uxxam.
D tameîîut i yettbeêêiren lebêayer i d-yettaken lxevra n tmurt n geddac d
asafar, ad teççev yes-s akal. D nettat i yessawaven le$bar iss hebblen isem$an
; d nettat i yettmagaren ayen ara d-yerr urgaz $er lqaâa.
Ad telqev ini$man d yizemran d yibelluven. Ad tneqqel irinen d wawwayen n
usa$ur. Ad d-tessiwev iser$uten. Lêasun, ad tader s ttâebga, ad d-tali s tayev :
A tuéwirt, rfed aceîîiv d ucuddu ;
I uxxam qerîen-d tirint n user$u.
Mebla leâvil di lexla sâeooer agudu,
I tâebbuvt a s-d-terrekmiv s u$eddu.
Tameîîut yettrebbin d ahdaf i theddef $er lexla : ur n-tettâeîîil ara. Ad d-
t
erfed d arfad lerzaq n lexla d user$u d usa$ur. Ma d taooalt tageswaêt, kulci
icudd s iri-s : deg-s cc$el n urgaz, deg-s cc$el n tameîîut. Ad texdem ayen iwmi
tezmer ; ayen d-yeqqimen, ad t-tali teégi. £ef wayagi i s-neqqar : A wer tt-
yekkes Rebbi deg yileméiyen iéewren, yettarran arafu d aêemmam.
19
Asiwev n le$bar.
Lxedma n tebêirin
20
Qqaren : tibêirt am llufan : tesâ cchur fsi, tettlev. Llufan iban : ur d-teskarev
ileméi alamma ye$li ucwaw ; ur d-skaren iman alamma $lin wiyav. Ulad cc$el
n tebêirt, d win ur nesâi a$fal : itelli-d imi-s am tesraft ; wa yettak i wa. Feggel
am tem$ilt n yilef , n$ec teréev a$uver ; êewwev leêwav ; ééu lezrareâ ;
êemmer lerwas ; seçç le$bar teswev aman ; lwi lxevra, tawiv s axxam. Ayen i
tent-i$elben akk, ali tadrev, iîij yeêreq turin-im. Am wakken i s-yenna uwtul :
ur tettettev tamessavt-iw alamma tekker tmessavt-ik.
Xas yewâer llufan i ttrebga, xas tewâer tebêirt i wesnunnec, sinef ugug, terrev
ugug. Ëaca asirem ay deg-sen. Llufan ad yejjuooug yettnernay ; tibêirt ad
tessigziw tettreâriâ. Nini-as : Leâtab ur yettnaêsab : taggara ad d-tegri s liser.
Llufan ad yim$ur, ad d-yessis lerbaê. D netta i s-yennan i baba-s d yemma-s :
Beddet $ur-i ar d-f$e$ i wugur d usennan, nekk ad bedde$ $er-wen i lebda.
Ulad tibêirt : bded $er-s ar tessizdeg ajeooig ad tger axerrub, a k-tekkes ccyav
anebdu ccetwa.
Yella deg wawal : Amenzu yenzi-k lxir ; ma d aqlib yenneqlab yes-s. Aqcic ara
d-yesmenzin $er baba-s $ef zik n lêal, a t-yaf d amalal n tuyat-is ama n daxel
ama n berra. Ma d axalaf n ugermum, di nnfeâ wa ur yettaf wa. Ni$ d am$ar i
t-id-yeooan :
Yefka-yi-d Rebbi aqcic am tafat n u$erbal : netta ivall-d, nekk ff$e$.
Ulad tibêirt, kulci di lweqt-is. Yett$iti-a$-d umenzu ; ma d aqlib, lâetmad $ef
Rebbi. Mi d lawan n lerwas, ad teooev sebâa n lec$al. Nini-as : Ëewûemt
asebbav : lerzaq am lebraq. D tazuzift i lan. Ma ulac win yeççan yeçça,
wayevnin tarbut tekkes. Tin ara yesmuégen yernu tesbussuâ iman-is, fell-as i
t-nettawi inzi :
Asmi d-yecreq di Bu$ni,
Lalla telha-d d tguni ;
Asmi d-yecreq di Ëillus,
Lalla telha-d d ubernus.
Nettâassa tignewt : ur nteqqen ara tiziri i lerwas. Kif ay ass ay iv $er tebêirt ;
ma d llufan, êebsen-t leswar. Neqqar :
Ass yeooa-t-id i uêbak ;
Iv yeooa-t-id i ubrak.
Cc$el n yiv, neooa-t-id i yiqjan.
21
lmeccav ara sen-d-yekken si ttrebga. Nettmagar-iten s ddeâwa n lxir s agellid
ameqran. Nneâer $er lmalayek d yiâessasen ad ttêaraben ttâassan fell-asen.
Mi ara nekker a nruê, a s-nini : Ay aâessas, ooi$-k di lehna, wwi$ tayev. Ulad
abruâ-iw d terkivt-iw ansi kkan ad yettfukti rrbeê irennu.
22
Mi ara takiv d tebêirt la tettkuffut am ukerfuf n teryel, maççi akken ara tt-
in-teooev ara tt-in-tafev. Tettnernay deg ujeooig, tettberdiâ deg uxerrub, am
llufan yettnernin deg yiv deg wass yetteêwioi timezla, tibêirt tetteêwioi tuffra.
Tekreh afus iêewwsen d wallen yett$ullun, limmer ad d-ters deg-s âinettu. Ur
têemmel ara wi i tt-yettrebb°iâen d wi i tt-yettleggiden. Ulad lall-is a tt-tekcem
s lemêadra : ad tejmeâ ijufar-is, ad tessider i wallen-is. Ad tleêêu tdeââu :
Sslam n Rebbi d Nnbi fell-ak, ay aâessas. A lmaleyek tiburkutin, sburektemt-
tt ; afus-iw ad d-yekkes ssya, kunemti ad d-terremt ssya. A lmalayek
yesberbiren, sebrebremt-as tacvavt-nkent deg ufus n yimakraven d
tmakravin, n yimcumen d temcumin.
Ncalleh, ad tessiwlev, a yelli, i lxir d rrbeê. Ncalleh, d lxevra ara yewwen di
lerbaê akked lfuruê.
23
Anejmeâ n lerzaq.
Ayen i$eîîel urgaz $er lqaâa, d tameîîut i t-yettqabalen. Zik tameîîut ara
yalin $ef îîejra, ma te$li-d, ad teknu taddart a tt-id-tawi $ef nnâac, d lâar
ucuha.
Asa$ur, d argaz ara t-ilewwcen, ara t-yessden ; d tameîîut ara t-yettin, ara t-
yessiwven.
Asiwev n usa$ur d aâer n leârur di lec$al n lerzaq merra. Yesâa leâtab d
y
irejjaqen d yiâenfiqen d yi$ebbaren d zzâiq ikeççmen s affwad. Yesâa lejnun.
Mi ara t-nekfu, a nvegger sebâa n tebâayin. A nezzi lukan tlata n tmellalin :
ttbeddilent aîîan. Tamezwarut a t-id-tbeyyen ; tis snat ad t-tessufe$ ; tis tlata
a neêlu.
Tewâer tendict n userwet : êaca ma s îîaqa n ufus. Ma ulac aîas n tlawin deg
uxxam, ad d-necdent timêumay n lxir. Tamakkast n uxxam a sent-tefk nneâma
akken ara teffe$ ddnub-nsent.
Llqev n tazart.
24
Anebdu d ccetwa, yumayen !
Zik, asmi tessidir tmurt, lewwin yirgazen d tamiwin amviq d-yessefken tilwi,
tilawin leqvent. Fessrent ti$birin. Ssbeê ssefsuyent, tameddit ssemnennayent.
Ssawavent-d s axxam ; ssebdadent rremâa s ufella igretyal. Mi d-yenêel cceî n
lexla, ad âemrent rremâa, a tt-frunt, a tt-rrent s ikufan. Tissiwin, ttruccunt-
ttent s waman d lemleê ad ilqiqent, ur tettnekkar ara deg-sent twekka.
At zik, iggad yettâecciren lerzaq, ini$em ur yeîîixir ara $ef gma-s, akken t-id-
t
efka yemma-s. Yal tesâa n lgelbat, ad kksen tis âecra i ume$bun. Winna ara
yefrun ini$em n lâali iâeccer taâulit, bab-is ur s-tewwiv ara, la i ddunit la i laxert.
D aâeccer ur nesâi lbaraka, deg ur tewwiv rreêma.
Mi ara frunt tlawin tirect, ad âezlent ini$em n lmeyyet ; yettarra $ef at uxxam
yernu $ef rruê-is. Ttemyettawint d iderma, adrum i udrum. Ad fernent ini$em
n
tferni i uterras n uxxam lakked ufellaê. Rennunt i weâwin $er lexla. Yettekki
deg-s ulad inebgi. Zik, mreêba s tkeckult n yini$em akked teqbuct n yikil,
maççi s tseffayt n lqahwa, aman n wuriz iéerrawrawen.
Ad kksent ciî n lâali i llufan n dduê : a t-yesluddi, yessebleâ abziz am teêlawat
; iâeffej, ilemmed tuîîfa ; yettenâutbar deg yivudan-is seg ubziz ten-
yesmenîavayen. Ad d-nnefrent tazart tamellalt i tuowa n lwezqa, taâulit ara
ççen at uxxam, taxerbuct iâellef lmal.
Llqev n uzemmur.
Deg uneggaru n lexrif, m i ara tekcem zzit aâeqqa, lmal a t-yebdu s wuççi s
ulemmem. Tilawin ad âtadent s llqev n uzemmur axerfi iwmi teclec tfettust :
i$elli-d ur yesâi ara lqevra.
A t-id-brint, a t-âervent : d zzit tajdivt. Azemmur ur yesâi ara avegger.
Sebêan-k, a Rebbi, cc$el-ik. Taglimt ineîîven s i$es tettcercur d zzit sari.
25
Irgazen $ef tzemrin ssenkaren amâin : ttemêamin nutni d tlawin,
ttemyettarran ssut gemmav-in gemmav-a :
Ahamt, ahamt, azemmur d aserraji !
Ahamt, ahamt, ivudan d leqâadi !
Ahamt, ahamt, tameddit ula i nawi !
Ssegrayent-as tlawin tabbext n ttliliw.
Si ssbeê ar tameddi, ur yestehza urgaz wala tameîîut di llqev, di tendeht n
umâin, yalleh yakked ttliliw. Tameddit, ad d-alint tlawin ifassen d ilmawen s
têabakt n îîya n Nnbi. Irgazen ad d-mêeroamen ad d-âebbin ttâebgat n
lemêamel n uzemmur, ad sbedden iâricen.
Aâric, lemâinesra d ucbayli êemmlen lâebd améallu. Azemmur yekreh
tukkerva : leêram yettu$al $er leêram. Win yukren ssya, Rebbi a s-t-yetlef
ssya.
26
Tizmilin
1 Ttif-iyi lkemca ukmec wala imcac ad fell-i gezzren. Imcac d iâdawen n uqjun.
Yeb$a ad d-yini dagi iâeyyalen n uxxam, a lad$a imecîaê,
2D argaz iss tella tme$ra. Tin n tlalit-is, n lextana-s, n jjwaj-is, ssin $er-s tin n
warraw-is. Taqcict ur as-nteg tame$ra alamma d asmi ara teddu d tislit, ad tejwej.
5 Ïîaq, d ayen tettveyyiâ merra âla merra mi ara tettwakellex ; tavwiqt, d ayen
tessufu$ seg uxxam tettbuddu yes-s taêbibt-is.
9 Arbayâi-agi i t-yennan d yiwet n tleméit mu d-iga baba-s tafsut niqal ara n-t-taf
deg uxxam n urgaz-is : asenduq yeççur, meâna axxam yeççur d ilexxaxen ur
nxeddem ur nheddem, awi-d kan ma yella kra ara ççen ; idemmek alad$a d tinuvin
sut tesmin
12 Nnif n Rebbi : leqwanen d-yerra Rebbi i jjwaj d wassa$en yellan gar yiâeyyalen n
txerrubt ; dagi, s wudem uslig, leâwayed n twizi gar yiâeyyalen n txerrubt.
27
13 Aâawdiw d argaz-is ara tt-yeooen ad d-yernu fell-as takna.
16 S
kra ttâettiben xeddmen urgaz d tmeîîut, kra din akk iwakken kan ad yebded
yeâmer uxxam, daya.
17 A tt-wwten $ef yiwet n tinzert : aneqleb ulac, segmi i lqay yerked yives-nsen.
18 Si tewwurt n ddiba $er tin n $riba : tettruê si îîerf $er îîerf n taddart, $er wid
tessen d wiyav, tettawi tettarra.
19 Drus n yinebgawen di ccetwa $er tgida, iwakken a $-d-isaê umur lâali ; aîas deg
wusu, iwakken a neêmu ; deg unebdu, d awak-agi kan, tettiv-t.
20Ur ttarrant ara aman d asawen : ur ssalayent ara tisiwa, ur ttcennifent ara
tawenza, ur ttmeêêinent ara, ur tcewwilent ara.
23 Maççi sin n yimensawen deg sin n wuvan wa sdeffir wa, maca sin n nnwalat i yiwen n
yimensi, ig nella ntett yiwen kan.
24Asadel : d as$ar ttarran deg yimi n yi$id ne$ n ugenduz iwakken ur iteîîev ara
yemma-s. Asadel yettarra Rebbi deg yimi lmumnin ara ten-yerren $ef wuççi deg
wayyur n remvan
25 Yemma-s n Nnbi, Amina bint Wahb, maççi d tamasiêit maca ur telli ara d
tineslemt. Temmut mi yesâa Muêemmrd sebâa n yiseggasen di leâmer-is. Belêara
28
sseg-s d-ilul akin s cwiî, a s-t-kksen iwakken a t-fken i Ëlima, seg yiwet n twacult
tabadawit, at Seâd Ibn Bakr.
26Awal-agi rnu-t $er usadel d-nebder yagi ; awal n txatemt ad yili d win
yettunefken i wayyur n remvan lakked wayyur t-izwaren ne$ i d-irnan deffir-s ;
awal n rrsen ne$ ssrima yettunefk i xilla n lumur.
27 Ttamnen medden dakken lerwaê n at laxert, di leâwacer, ne$ deg yiv n lexmis d
loemâa, ttef$en-d u ttu$alen-d ttsudun deg uxxam. Ad yil sellen i kra heddren at
uxxam ; ad yil ttraoun ma yella wi ara ten-id-yemmektin, abeâda s ssadaqa. Ar asmi
ara d-yêver, ad u$alen s amviq-nsen. Wagi ur iban d acu-t : aéekka ? anu n lerwaê
? Rebbi ?
28 Yiwen n useggas, $ef wakken d-ttâawaden, seg wakken tewâer ccetwa, ad terr
tmara medden ad ççen mejjir. Iêun Rebbi, ssaba n useggas-nni d laâali-tt. Seg d-ikka
yinzi-agi yeb$an a k-yini : tagnit i k-ittunefken, fares-itt.
29Tin i s-yefsin agus yiwwas n tme$ra, tin ihi yethellan deg-s akken ilaq : a s-t-terr s
wuççi ara tt-tesseçç akken ilaq.
29
AGBUR
30