OUTLAND Rollespill, Brettspill, Kortspill, Miniatyrer, Tegneserier, Boker, Filmer, Figurer Vi forer: Axis & Allies, Axis & Allies:Europe, Risk, Diplomacy, Roborally, Vampire: the Masquerade, Mage: the Ascension, Hunter: the Reckoning, Deadlands, Star Trek RPG, Settlers of Catan, Seafarers of Catan, Britannia, Conspiracy X, Age of Renaissance, Samurai Swords, Shadowrun, Vampire: The Dark Ages, Star Wars Monopoly, PokEmon: Base set, Jungle, Fossil, Team Rocket, 7th Sea, Legends of the Five Rings, Fabula, Elric, Werewolf: the Apocalypse, Button Men, GURPS, Alternity, Wheel of Time ccg, Call of Cthulhu, Paranoia, Vampire: the Dark Ages, Warhammer, Mordheim, Wheel of Time ccg, Colonial Diplomacy, Marvel Super Heroes, Titan, Junta, Doomtown, Magic: The Gathering: Revised, 4th ed, 5th ed, &th ed, Arabian Nights, Antiquities, Alliances, Weatherlight, Visions, Homelands, Ice Age, Urza's Saga, Urza's Legacy, Urza's Destiny, Tempest, Exodus, Mercadian Masques, Nemesis, Prophecy, Unglued, Fallen Empires, Rifts, Nephilim, All Flesh Must Be Eaten, Star Wars, Medieval Merchant, Samurai, Cults Across America, Rolemaster, Babylon 5 ccg, Wraith: the Obiivion, DC Universe og mye, mye mer. Du finner oss i Ostbanehallen ved Oslo S og i Munkegt. 58 i Trondheim Oslo tif: 22 1770 10~IMAGSNeM = Nr. 23 Mai ! 2002 Spalter Bae 4 Leder 7 Kartkonkurranse Kleemne skaper bladet! Vinn Campaign \ 3 Matthijs Holter Cartographer - hvis du er a 5 — Leserbrev raskt ute! z Ros og ris fra upartiske Paul Kenneth Egell-Johnsen i fremmede 40 Vraket side 37 Ole Peder Gizever Ett bilvrak - og et mylder av 6 — Mumting fra Metusalem plott-idéer Gér norsk spillhobby samme Anders Nygaard vei som Enron? Ikke sd 44° Manifest? lenge det Bergske hjerte Transcendentistene far pa slr. pukkelen Johannes H. Berg Matthijs Holter i 8 Nyheter fra spillverdenen 18 _Spillmetoden 2 ..and other Things Man En lenge etterlengtet dyb- 5 Was Not Meant To Know deartikkel fra en av landets 2 Anders Nygaard dyktigste spilledere 9 Mamma Syns Tomas Merkrid Mamma uttaler seg om det | 26 Eventyret om Drakkar dere holder pa med der Norske spillfanziner er en nede. sjeldenhet. Nynorske spill- Mamma fanziner er i ental 22 Formbrudd Svein Barge Hjorthaug i Vi kicker i gang en ny spalte, ie siden vi foler vi liksom ikke S gaper over for mye allerede. sise 10 Matthijs Holter Forsiden 24 Pa slaktebenken Bard Kvandahl sier om forsidebildet: “Jenta pa bildet e Dansk rollespill og britisk- | Earthbawn, en bloadel). Dette er et bilde som jeg er bit (orespurt omega lage as en tenn av meg, Bootig skal in ha japansk nettrollespilfanzine | tomer pi; men dete kanokje ltt Dag Fossmo og Matthijs | uel myc tage pa foriden. alt Holter Jeg Sk oppgitt til dette bildet var 32, Trademark Tomas Stags Risse oy hohe lignment Vellystige Kalsonger! hun hadde. Deretter har jeg provd Tomas Merkrid Bide erage Proeahap et 34 Glimt fra rollespillhistorion | Fiincen aucsa deter eaten frat Kolossenes kamp, sjangling | starte med strekmann (eller strek- i kuinne), og deretterleage pa resten : 09 pifalgende trying | etter huert Jeg ble Jomoud med i asfalten bildet, selv om hun egentlig skulle £ Johannes H. Berg hha vert tit morkere i uden.” 5 Imagonem nummer 23 3Tmagonem #23 ‘tars 2002 (# 2/2002) Imagonem er et mediemsblad for spillklubben ares Oslo, og wegis med Stotte fa Kulturstyret ved sStudentsamskip. ‘naden § Oslo, Abonnement pA Imagonem tenes ‘ved & betale kr 150, for 6 nummer (1 ax) Uh konto 0534.44.82766 (Umagonem, v/Hterman Ellingsen, Helmdalsgata 36, 0578 Oslo). Husk & ‘opp nave of ‘adresse! Kontakt Imagonem v/Matthijs Holter, Breigt. 21, 0187 Oslo e-post imagonem@ ‘yahoogroups.com ieses Kin av redak- sjonen) I redakejonen Matunijs Holter, Johannes Berg, Dag Fossmo, Hermann Ellingsen, Anders Nygaart, Paul Kenneth Egell: Johnsen Deadline # 24 er 1. juni Copyright pa alle bidrag holdes| ‘av vespektive forfat- tere/illustratorer Bidrageytore dette Paul Kenneth Bgell Johnsen ag Fassino Ole Peder Giaewer Svein Borge Hjorthae Matthijs Holter ‘Tomas Morkrid Anders Nygaant Mlustraterer dette Ole Peder Gisever Matthijs Holter Band Ryandahl ‘Anders Nygaard Jon Ringsevjen Linn ©. Standat Forside Bard Kvandahl Layout Matthijs Holter Gnomen som brolte Decale Coreg ‘ABOOM! Og vi er i gang igjen! Sjoho, hvem skulle trodd vi noen- gang kom til 4 havne her? Gudene vet Tdet siste har det veert en smule debare rundt Imagonem, I hvert fall pa nyhets- gruppen no.frtid spill ollespill. Debatten har veert til dels fruktbar; den har avdeldket en del tanker og holdninger forskjelige spillere har rundt bladet. De rangerer fra det kritislee til det ignorante, det entusiastiske til det apatiske. Men roe av tréden i debatien dreier seg om at Imagonem - i sin nyeste inkarnasjon - startet ut som et news-basert prosielt; Got vil si at det ble hehorig planlagt of dlebattert pa nyhetsgruppen, og startet pa fullstendig ny frske. Det var egentlia et nytt blad - at det fille navnet «Imagonem var ikice fordi noen av den gamle staben var med; det var vel mest fordi navnet var kjent, og man slik slapp & bygge opp ot rykte helt fra bunnen av. Vel, ting har gatt over all forventaing, spor du meg. Det & ha en redalesjon basert i forakjellige deler av landet har iicke vaert noen braksukeses; de som ikke tr fysisk tilatede pi redakesjonsmotene far lett mindre & sifgjere, og mindre motivagjon til & si/gjore noe pa eget ini- tiativ. Engasjementet fra nyhetegruppen har veert ujevn, noe man kan forvente nar bladets utgiveleestalet har vaert minet like ujevn. Men bidragene ruller inn - ofte fea uventet hold, og med uventede Vinldinger, #& som «Eventyret om Draklarv{ dette nummer, eller «Det Transcendentistiske Manifest» i forrige nummer. Og idee minst har vi gjennom nettet fatten mye storre tlgang pa ilus- tratorer ena for. Nuvel, Tibake til news-debatten. Folaus er gjerne pa konkrete og praktiske ting Priser. Utseende. Markedsforing, Men lite sies om selve innholdet. Av og Ul far jew faktisk inntrykke av at hovedpoenget til Imagonem er a eksistere som blad, iklee egentlig & formidl2 noe. Man vil ha ct produkt som ser bra ut, som ligaer godt i anda, et glossy og dyst magasin med fine bilder og whitespace. Joda, jeg dig- ger det. Jeg liker alike veldig godt. Men det ble plutselig si lett & glemme hva som skal st8 i bladet. Eller er dot slike at et godt utseende blad foktisk reflekterer hobbyens status og slik ogs4 deltakernes? Hvis Imagonem serbra ut, sier det pa en mate at norsie apillhobby Hager godt an; hvis det virker sam om noen satser pa hobbyen, far andre oged foleleen av at den er verd & ‘adore Nygaard satse pi, Og hvis bladet ser godt ut, vil det veere mer attraktivt 4 bidra ti det. Jo hoyere lista ligger, jo bedre kvalitet vil det ajeme veere pa det innsendte materi- alet SA signaleffeken til bladet er kanskje dets vikuigete rolle. Og slik sett er jeg, forneyd. Hvis vi klarer veere blant de som rocker spillverdenen (hei, dot er ikke en stor verden, selv om vi er en liten aktor), er det kult. Og hvis vi Klarer & dra med flere follc p& lasset, er det bare ekstra gey, Jo flere vi er i Drammen osv. Hiva kan jeg si? Dette gar bare bedre og bedre! Dette bladet blir bare bedre og, bedre! Og det gjor spillmiljeet besire og, bedre! Jeg gleder meg allerede til neste Ukarakteristisk optimistisk hilsen Matthijs PS. Vi har biitt sterkt forsinket denne gang, Arsakene er vende: Et annet prox felt opptok redakctoren i tre uker, of daslig okonomi holdt oss i tmme i en maned, Men hei, her er vi igjen! 4 Imagonem nummer 23Brev fra leseren Forsteinntrykk: Pa forsiden er det et bilde av redalctoren med blaveis etter en rangel. Det er en helt élreit tegning, Er det malt eller laget pa data. maskin mon tro? Eller bare farget pA datamaskin? Uansett. En litt anonym forside, duse fasgetoner Det burde kanskje statt noe sant som “det norsice rollespillbladet” eller "et norsk rollespillblad” eller “bladet for oss over 60" for A tydeliggjare for en potensiell kjeper hva dette dreier seg om. Outland hadde plassert bladet pa prydplass. Ros for det. Layouten er oversiletlig, ingen spesielle utskeielser. Leseiig og fin. Sma variasjoner i vignetter og slike. Lederen er skrevet i den manisk-bablende stilen Matthijs har perfelesjonert, Heltekvad: Agai Coli Rekubma: PKE-Js heltek- vad var aldcurat passelig langt, En helt grei tekst som forteller at en hardbarek fyr er pa vei fra et sted til et annet, Greit fyllstoff, vekker en vise stemning Shadowrun i Norge: Dette er inspirerende lesning, Fossmo & co med en lilleta innenfor i profegjonell spillbransje. Tenk om gamle mer Norge blir beskrevet i en spillutgivelse, av noen med innsiket i seen det virkelig er her pa berget og sint at DO"! Vi keysser fingrene og venter i Andelas spenning pa neste Newsflash, Det Transcendentistiske Manifest: Hvis dette er ment som en spok var det jo riktig si morsomt, Kraag gir begrepet "pretensios” nye dybder i sin utlegning om "den Transcendentistiske bevegelse’ Svevende, for & si det mildt. Det blir spennende a se om fremtidige installasjoner kommer til gi noen mer konkrete eksempler pa ‘rollespill som kunst, Novelle: Hora mot hardt: Jeg og fanfiction hadde en ustabil detenté, Her foler jeg at fanfic har kom met med utilberlig innblanding i min interessesfaere syd for delelinjen. Jeg krever et umiddelbart opphor i krigshandlingene, og at fanfiction trekeker tilbake sine styrker med umiddelbar virkning. Fanfic ma ogs4 opphore med sin stette til terrororganisas- jonene "Sedmefylte vennskapsforhold mellom fabeldyr og mennesker" og "Belaerende pekefingre mot menneskelig utbytting av naturen" umiddelbart Jeg ber fanfic beere i mente at vi begge er atommak. ter, og har et kollektivt ansvar for A sikre fred og, stabilitet i regionen. Heltekvad: Lington Macestorm: "Macestorm" Bihihi. "Hans ordtak ‘lykken star den modige bi’ var en hyllest til Ymora, gudinnen han tjente." Kostelig, Ravneringen: Et helt greit fantasyscenario, fert i pennen av Nygard. Forst var jeg skeptis til at én artikckel siculie spise sa mye av plassen i bladet. Na er jeg ikke 8 sikker. Synes faktisk at balansen lengre artilekel/kortere dill har blitt ganske fin { denne utgaven. Eventyrets styrke er settingen 08 nnoen ay spillederpersonene. Selve plottet er ikke det beste jeg har lest. Tror neppe jeg selv ville kjort det, da det er for tett knyttet mot setting, Grei inspi rasjonskilde, og et ok High-Fantasy eventys. ‘Trademark Tomas: Jeg synes Trademark Tomas ‘er morsom, jeg, Likevel er jeg enig med hylekoret i at det hadde veert bra om Tomas skzev flere artikler ti bladet. Husker Impro-serien med glede. Alreit om dere Klarer 4 tvinge Tomas til 4 skrive noen flere saklige greier ald Berg. Begge er jo en slags bautae: skvisj ut av dem det de er gode for. Enda mer spen- nende hadde det veert om Berg llek en egen spalte i ‘Trademark Tomas-stil: We are the Berg, resistance is futile!" hvor Avalon Hills historie fortelies ved hjelp av kraftuttrykke som "Fy flatlus" og "Fy flunk fitte-kgjerringtt". Glimt fra Rollespillhistorien: Solide sakesr ‘Spennende lesning, Ser frer til fortsettelsen, Verktoykassa: Notisblokken: Neste gang skal vi ese om Blyanten. Jeg sa forresten en fyr som sat og knudret i en notisblokde pa bussen en gang. Vis a-vis ham satt en ung pike med kort-kort slcjert og dadyroyne, Han hadde blikkcet hardt spikret i tek sten han skrev. Det var sikkert noen knakeade gode idéer til en rollespillleampanje eller en NPC. PA Slaktebenken: Variert utvalg, passelig lenede, ‘gjerne noen flere spillanmeldelser neste gang, Fint med omtaler ay obskure spill, enda bedre om vit til legg far med noen omtaler av supplement til spil som blir spilt Eventuelle negative og flisete bemerkninger til side: Imagonem #22 er nok et helstept blad som ttertrykkelig slar fast at dere er "back in business’ "Keep up the good work’, for 4 fortsette den sprak- fattige sjargongen. ‘Ole Peder Gieever Svar fra en Matthijs, en redaktor (Imagonem, De Tusen Redaktorers land. Taldk for tilbakemelding! Forsidedesignen har vi mekket litt om pa ni - som alltid; vi har som mal at hhvert nummer skal bli bedre enn det forrige. I hvert fall pa utseende; innhold har vi ikke alltid fall kon- troll over, selv ikke over det vi skriver selv. "Manisk- bablende..” Hah. Som man tenker, taster man. Vi var ogsd litt usikre pa Ravneringen, og vurderte A uyleke det over 2 nummer, men fant ut at det ville veere vel upraktisle for leserne & vente 2:maneder pa fortsettelsen. | tillegg hadde vi lyst & teste ut pull- out-seksjon-ideen, for de som liker & molestere bladet Spent pa hva du synes om dette nummers 2 lange artikler... den ene bor tilfredsstille hylekore! om henger i heelene pa Morkid. Den andre er nok av mest interesse for hardbarka fanzinister - ea gruppe ‘som utgjor ca halvparten av Imagonems leserkrets ;) PA spillanmeldelser har vi ligget litt pa latsiden - tidligere dekket de opptil 1/3 av bladet, i dette nr 1/18. Vi jobber med 4 f& tak i anmeldelses-materiale fra diverse firmaer; problemet er at etter krvesjen med nr 17 og i ventetiden meliom nr 19 og 20 var det enkelte ay vare kontakter som mistet litt tilliten til at innsendt materiale ble anmeldt innen et ar, Imagonem nummer 23 5Mumling fra Metusalem Bee ra) Spilthobbyen ~ ser vi lyset i enden av tunnelen, eller bare toget pa vel i motsatt retning? andere Nygoard et har i mange ar veert klaget p& Jden godt utbredte apatien blant deltagerne i hobbyen var. Siden ca. 1997 har mangt og meget utviklet seg i feil retning — 0g vi er mange som har Klaget over det. Jeg har klaget, ARCON-komitéen har Klaget, Ares’ ymse styrer har Klaget, DefCon og HexCon og RegnCon og BaCon- arrangerer har klaget. Norske Rollespitt og Tomas Morkrid er kan- skje ikke av de som har Klaget aller mest, men ett og annet frustrert fn er det nok blitt fra den kanten ogsa. En og annen klage har det til og med Kommet fra redaksjonen i herveerende eminente blad Og rett nok har det jo veert grunn til & lage i mange tilfeller. Selv ikke de mest originale, kreative of spennende initiativ for & skape litt nytt liv i spillhobbyen synes a ha fatt fast grunp under fattene. ‘Til og med fmagonem sliter med & f@ inn nok bidrag - for ikke & snakke om nok abonnenter! En tileggsfaktor her er at spillhobbyen selv i den samme perioden har veert i ferd med 4 gjennomga store forandringer ja, nesten en komplett forvandling. Det som eksisterte av etablerte forlag og utgivere i 1996 er nesten i sin helhet blitt borte, i klar nedgang eller drastisk forandret. Se ogs& min forste MIM-epalte (i Imagonem 20) Dessuten er det sa mange slags konkurrenter om folks oppmerksombet nd til dage, Den unge, tiltakslysine potensielle spiller kan idag bli lolsket av dataspill, gjort avhengig av duellkort- spill, forfort av levende rollespill eller bare rett og slett vere for utkjor: etter dusinvis av timer i TV-stolen foran fascinerende programmer som Big Brothers, Og slile var det jo ikke for ~ eller? Tja, pa 80-tallet, dengang rolle- spillhobbyen begynte 4 florere i Norge, var det jo unektelig flere av de nevnte spillformatene eom ikke aldeurat hadee blomstret 8 veldig opp enda: De duel ortspillene som fantes hadde ikke den vanvittig vanedannende effekten som Magic fikk taldket vere samlekort-idéen* Levende rollespill var noe som elestrem- D&D-geeks drev med i gamle borgruiner i Storbritannia. Og dataspillene var ~ tia, var 80-talls dataspill. Erapire og Zork of, denslags, Men en god del syting og Klag- ing over konkurransen var det jo den gangen ogsa... Likevel, man skal absolutt ikke under- vurdere bredden i den moderne media- virkeligheten, Der rollespillerne har fatt fole konkurraneen fra duellkostspill og faiv, har nok brettspillerne heller lid under at dataapillene unektelig er litt bedre og mer spennende na enn for femten ar siden, Helt nye fenomener og genre har dessuten utviklet seg. Tenk bare pa den store betyciningen Internett har fate for mange, kanskje seerlig de som pa forhand befant seg fjernt fra sivilicagjonen og kontakt med ardre som delte samme interesso. Men sarctidig er samfunnet blitt vennligere innstlt over- for en del seere fenomener som ccience fiction og fantasy. Sistnevnte genre var jo neermest ukjent pa norsk for den store Tolkien / Harry Potter-boom'en det siste droye dret ~ og pA den korte tiden cer den blitt allemannseie. Simuleringsspill og rollespill har p& tilsvarende mate ikke akekurat veert luetegneleer som den menige nordmann Ijente seerlig godt, men na kan vi alts’ glede oss (2) over & ha en eke-statsminis ter som i et interyju like over nystar Jeune fortelle 088 at han hadde hygget 6 Imagonem nummer 23seg med familien i julen ved a spille brettspill og rollespill! Men visse «konkkurransefortrinns har vi jo fremdeles: Simuleringsspillene kan, nar de er vellyleket, gi en sjelden stor grad av innlevelee i det som simuleres. En vellykket rollespill-sesjon kan skape en fantastisk folelse av samarbeid mel Jom en gruppe som loser (eller loper sin vei fra...) dramatiske konflikter, helt hin- sides det mese man opplever i selv de mest hypermoderne datasimuleringer eller t.0.m, noe litt annet enn den rene slaiv-folelsens, slik jeg har fatt den beskrevet. Opplevelsen av et historisk konfiktspill kan ofte gi deg en meget spesiell felelse av & sha vert» der ved Kjente elag eller i andre beromte situ asjoner, Og terningkastingens gleder og sorger tror jeg ikke vi skal ga inn pa her, cllers kunne vi holde pa en stund, ‘Alt alt er det derfor flere faktorer som. kan tale for at spillene vi liker 88 godt, vil kunne vinne mange nye interesserte brukere — dersom de faktisk nar frem til folk. Det er opp til oss i hobbyen selv & sepre ardets. Og for A misjonere effektivt, kreves det unektelig en ressursbase, kansice mer penger og krefter enn noen i hobbyen var for eyeblikdket er istand til ‘A oppvise. Selv de storste spillkdubber har som regel en begrenset kapasitet; de fleste er med bare for a spille, og folk i ansvarlige verv har begrenset med tid. Det er derfor noen av de mest innbitte organisasjons-gnomene blant oss har gatt sammen for A stifte Hyperion. Hyperion? Hva i all verden er det for noe rart? Jo, det er arbeidstittelen til det som er tenkt a bli et forbund for alle de nzert beslektede hobbyene som etter: hhvert er vokst frem rundt sf, fantasy, simuleringaspill, laiv - og datanettverk, filminteresse og annet som matte passe inn, Forbundet ble stiftet i februar 2002: Et interimatyre er etablert, og underteg- nede er med der. Et forbilde for arbeidet vart er helt klart SVEROK (Sveriges Roll- och Konfliktsimuleringsforbund) i Sverige, som pa 90-tallet har veert en utrolig vellyldcet kjempe blant bame- og ‘ungdomsorganisasjonene der. Dersom vi skulle klare & etablere noe tilsvarende, kkan det bli meget lyse tider for hobbyen. var i tiden fremover. Men flere detaljer om Hyperion kommer ikke for i neste nummer ay Imagonem; forbundsarbeidet er nettogp begynt, og det kan skje mye spennende pa derine sektoren de nsermeste manedene. Hyperion har forovrig som undertitte} sNorsk Forbund For Fantastiske Fritidsaktivitetars (NaF blant venner...) + sijont egentlg er det jo den hemmelige, vanedannnande ingrediensen i trykksverten som er skyld { suksessen. Hvonfortror dere at det bare er ett eneste trykkeri hele verden Som far lov td trykke Magio-kor? ' Kartkonkurranse! skrevet av Paul Kenneth EgellJohnsen Imagonem har en kopi av ProFentasys program Campaign Cartographer. Dette er et program man kan bruke til & designe kart til sitt rollespill. Derfor vil vi avholde en kartkonkurranse, hvor vinneren selviolgelig mottar programmet. Selvsagt vil vi ajeme kunne bruke de kartene som blir sendt inn. Vi kan ikke gjore dette i flere Klasser, derfor har vi laget noen zegler for hvordan vi avgjor konkur ransen. Det vi vil se etter i kartene er: Oversiktlighet. Kartene ma veere lette & lese for andre. Derfor bor det veere en balanse i kartet; ikke for mye informasjon, men det bor heller ikke virke tomt, - Kunstnerisk utfarelse. Det vil bli lagt vekt pa at kartene er mer enn bare informasjon om # lan- 1 domrade, de bor ogsa veere kunstverk. 1 bu mb gerne sende med ekg beskrivelse om hvrdan karte ble og hvorfr dike de 1 Ravine br be endes inn ton innslanninget, og da mel ons str epploning at reiaksjonen 1 can anlore litre Pepihart ar v oped et sos Foger mn st deve garni beholde og 1 paloncecd kogier nd vere meget gode ' Imagonem nummer 23. 7Nyheter Ce re ted O87 Nvseiane: site Wolfs nye linje Exalted har begynt 4 na ut til nordbuene. Spillere ved Ares Blindern i Oslo rap- porterer at bakgrunnen er “Dritku!’, "Skikkelig bra" og at systemet begat ot assortert utvalg oralt griseri, Standard White Wolf med unodvendige forvan: skninger. Hva? Du forventet en bokan meldelse? Som om jeg ikke har nok & list. Finn noon, gjore med a leke journ: som har spilt det, og spark dem pa leagen til de gir ass en omtale. har fatt en smekk pa fingrene av amerikanske foderale dom- stoler, og kan ikke lenger sette det lille "TM" merket etter “The Camarilla” i bokene sine, Vare kommentatorer mener dette kan bli startakuddet til et "Camarilla-rush", hvor smi og store gpitlskapere pidvar 80g strelckskader og skrivekrampe i et desperat kapplop om a veere de forste til A utnytte denne tidligere utilgjengelige perlen blant fitive navn, Ree ohana ete interprises’ dad siculle vise seg A verre sterkt overdrevne. Sénn kan det ga nar et MiddleBarthFan far for mye penger. Her folger pressemeldin- gen. “On November 19, 2001, John R. Seat, 4 long time IC fan, acquired the majority of the Iron Crown Enterprise, Inc. assets These assets were purchased at an auc tion run by a Federal bankruptcy court in Chavtottesuille, Virginia. John R. Seal wil lace these assets into Aurigas Aldebaron TLC (Aurgas'). Aurigas will then enter into a Master License with Phoenix LLC, which will be charged with the full pro motion and use of the assets. Phoenix LLC (*Phoenix' is largely owned and operated by certain eciCB employees, Bruce Neidlinger, Heike Kubasch, and Stephen Hardy. Phoenix {dba Iron Crown Enterprises) will start immediate operations using the large amount of inventory and intellectual prop- erty acquired at the auction Members of both Phoenix and Aurigas are very excited to have ICE back in oper ation’ We were thrilled to hear from many fans after the bankruptey, and we are ‘grateful not only for your current enthusi- asin, but for the unwavering support ICE has experienced over the years!" Jaddajadda. Men alt jeg vil vite er om det kommer flere beker som "Nightmares of Ming’ “Phoenix: will be contacting the old ICE authors about future use of their prod- ucts. All authors should read the author update that will be accessible from the ICE home page for details about how the products sold in the auction will be treat- ed and how we will operate in the future. No Middle-earth assets were included in the sale and neither Phoenix nor Aurigas has anything to do with any Middie-earth rights. We plan to start releasing new products Jor Rolemaster (TM) and Spacemaster (TM) in the middle of next year. We have several new projects and gaming worlds in the works and we will be letting every ‘one know about these soon via iron- ‘crown.com. We hope to finish the planned ‘Spacemaster product line after we finish acquiring the necessary rights. Phoenix urll be aggressively pursuing a licensing strategy for use of the pur- chased intellectual property for paper products and electronic products. All com- panies that wish to pursue sucha license ‘should contact Bruce Neidlinger at IronCrownCEO@aol com. Regards Heike Kubasch ICE webmaster” Jeg er styet redd for at vi na er tilbake i De Femtensiders Rollearkenes Land. Notat til Gilbert og Dirk: Gravdanseparty er avlyst. Hvis da dere ike vet hvor de dumpet FASA? ov" Rollespillet Buffy. Eden Studios, com tidligere har slup: pet los CU Carella’s WitchCraft, All flesh must be eaten og Conspiracy X hhar fat rettighetene til Buffy tho ‘Vampire Slayer RPG. Grunnbolwen vil dokke de fer forste sesongene. Spilltesting er i gang, men ankomsttid for Norge er ukjent. Stay tuned, PA grunn av ovenstéende fakta vil samme studios Armageddon RFG bii uteatt pA ubestemt tid. Min mening? Noon her slatt seg hardt i hodet Beklager, Buffyanere, men... Se Lhttp://www.edenstudios.net/armaged- don/index.htm). 8 Imagonem nummer 23ens vi er inne pa lisensspill, har Battlefield Press skaffet seg lisensen til Luftwaffe 1946. ‘Tegneserien L1946 av Ted Nomura og Benn Dunn beskriver en alternativ his- torie hvor andre verdenskrig aldri endte. Stikkord er aliens, jagerflyporno og Japanere. Rollespiliet skal bruke Action! systemet fra Gold Rush Games, Retespiet Alghanistan Nei, Jeg kodder ikke. Jog en cerlig sjl. Holistic design har ikke neyd seg med 120; de har na offisielt slatt sex pa Kontroversialiteten, og gir ut en D20 modul med alt du ileke visste om Alghanistan. Se http://www-holistic- design.com /News/WhyAfganistan.htm 1 for forfatcernes tanker rundt rollespill som medium for kontroversielle temaer. cen som husker Fighting rantasy? Hallo? Ikke? Joooda. "NEWSFLASH: We came home to an amazing mailing yesterday from someone integral to the FF genre. The FF series will at last be republished later this year. Warlock of Firetop Mountain will be the Jirst of the new-look Gamebooks, pub- lished in August (exactly 20 years after the original WoFTM) by a publisher we will hopefully be able to name soon. The series order is changing a bit. No.2 is Citadel of Chaos, 3 is Deathtrap Dungeon, 4 City of Thieves, 5 Creature of Havoc and 6 Crypt of the Sorcerer. Assuming sales go well, we have been informed the publishers may want to con- tinue working through the series. However, here we have a bit of unusual news. Ne. 7 will be The Shamutant Hills. Yes you heard right the Sorcery Epic is being absorbed into the main series (at lastl), This is something that we have OWN GH SPURTE J, IKKE San PORKER by v7} He-te-WE- WE. [ienewem (= EWE" HEH Mamma Syns... “Det er sa mye vold i disse spil- lene. Kan dere ikke helier gjare noe koselig? Dere kan jo ga ut i det fine veeret og finne pa noe, kanskje?” ‘been informed Steve and Ian tried contin- ually t0 get Puffin to da, Why put the Sorcery Epic into the series? Well as publishers in different countries took up the FF series, they always left Sorcery until later if they published it at all, As everyone is aware there was plenty of material to be getting ‘on with in the main series. This was very {frustrating for lan and Steve. In France the publishers included Sorcery in with the main FP series and it was actually a great success, ‘Anyway, there is other news as well The series wili have all new covers, a new FF logo and lots more. We will have lots more news on this exciting develop- ment in the not too distant future along with interviews with those involved with the relaunch." Hvis vi na bare kan fa innsenderen gi fra seg kilden til dette flashet, 28 ‘skal det nok vanke mer info pa dere. Ve haaff ze vays of making him talk... i Cue CeDKR GigveR [Wencne.. me on ar ORe MAME shor! "ver ORME em aN eon He He WE Imagonem nummer 22 9aoe: i Unngé mest mulig uterom- snack. Ta ordentlige Pauser! + Spillederen er en rolle du ikke spiller { pausene, Imagonem nummer 23 21Formbrudd D raa it Oe SCL I dette nummer lanserer vi - inspirert av bl. a. forrige nurmers «Det Transcendentistiske Manifest, det danske rollepilimiljeets glade eksperimentering, Hogsheadl's «New Stylerlinje med nyskapende rollespill, og vare egne lederartikler - en ny spalte: «Formbrudds, [denne spalten vil vi slippe til spiilere og grapper som har forsokt noe nytt og annerledes med rollespiliformen, enten forsokene har veert vellykket eller ikke. Malsetningen er 4 sette sokelyset pa hvordan rollespillere sely utvikler formen, og 4 inspirere andre til videre utvikling. For en del ar siden lagde jeg et rolle spill baser: 98 Ursula Le Gains boleserie (da en tril) om mogikeren Ged fra Jordsje: in trollmann fea Jordsion, sAtuans gravkamren og «Den femeste igyatn Bokerien har siden blitt utvdet ted romanen «Tehanis og en novelle- Samling. Bokene er scerdeles velskrevet fantasy, med sterke taoistiske innslag verdenssyn og magisystem. Den forste bolen tar for seg Geds framvelest som rosie, inntil han blir erkemagiker, dion heyestetttel en magikter har. Den andre tar for seg Tenar, en pike som akjebren har pluldeet ut som ypper~ Ssteprestinne for de Game Kreftere, 02 hhennes skjebnesvangre mote med Ged Den tredje boken skildrer Lebarmen, en lung prins, som reiser med Ged ti dods rik for & overvinne en ond maaiker; ralatbalansen i verden shifter, 08 magien begynner & forsvinne tl fordel for en foydal maktstruktur. Den ferde boken kom som en overraskelse, necrmere tyve ar etter de forrige tr, of tar igjen for seg Tenar i hennes nye tilveerelse som en bondekone - hvor hun igjen moter Ged, en exs-mnagiker som hhar mistet sine lrefter og ma forsokce & leve med det Som leseren vil forsta, ex serien preget ay akjebnen tl visse enkeltpersoner, nokkelpersoner som alle pa et elle annet vis har Bit valat ti! & glennomfore store oppgaver, som forandrer historiens sang - eller leder den videre, PA intet tid spunk i bokene ceiser en gruppe forskjellige eventyrere ut pa oppdrag. Alle konflikter er enten pa sterkt person- lig plan - 28 som Geds oppajer med sin gen dedsekyage - eller pa det heyeste episie plan sd som stengningen av porten til dedsriket Dette bed pi en det problemer for spillet. Jeg var interessert i etterligne bokenes vinkling of fortellermetode, ikke bare rappe bakgrunnen og bruke den til vanlig episodisk rollespill. Hver rolloper ton siculle ha sin viktige skjebne, of oppleve sine egne individelle konflikter Det ville vere fullstendig, uml & tvinge firesfem slike nokkelpersoner til 4 handle Imagonem nummer 23 jen gruppe til enhver tid. Bt alternativ ville vaere & gjere Jordsje-rollespillet til et slags solo-spill, for kun en spiller og spilleder. Dette onsket jeg iklee - jeg var (er) for glad i den sosiale formen hvor tre-fire-fem-eeke venner trefies cg spiller, og syns nok ogsA det keunne bli lit vel intimn og prestagjonspreget 4 kjare ent hel kampanje med kun én spille. Det alternativet jeg til slutt kom fram til, var & gi hver spiller en hovedperson - en virkelig nokekelperson i verdes skjeb- ne - og i tillegg gi hver spiller en biper- son til hver av de andre spillernes hov edpersoner. Slik ble en spillers hoved- person en bondekone pa vei fra et daclig ekteskap, inn i en ulgent akjebne; en annen spiller fikk spille hennes sen som biperson, men hadde en sjokaptein som sin hovedperson; en tredje upilte bondekonens mann som biperson, men hadde en magikerstudent som sin hov- edperson, Det var fem spillere, med hver sin hov- edperson og et sett med bipersoner; cet ble et ganske stort persongalleri. I tillega, til dette var epillet lagt opp slik at en spiller nér som helst kunne skape en spontan biperson, eller bli tildelt en av spilleder. Spillerne fikk slik veldig mye makt over handlingen, og kunne affel- tere de andres hovedpersoner kraftig ved hjelp av sine bipersoner. ‘Bkeperimentet var ikke noen braksuk- sess, Spillerne var med pa forsoket, men det dukket opp et par problemer. Det sterste var muligens at vi fokuserte pi en hovedperson hver kveld; de andse spilleme ble da sittende og, spille bipersoner hele kvelden, og visste at det kunne veere opptil tre-fire spillkvelder til deres egen hovedperson Kom i fokus. Selv om alle gjorde sitt for A holde motivasjonen, ble det raskt Hart at de fleste var mest interessert i sin egen hovedperson, og i bunn og grunn. ‘att og ventet pa a fa spille den. Det andre - beslektede - problemet var bipersonenes utforming, | et forsek pi a ai spillerne mye irihet, hadde jez beskrevet bipersonene med et pa-tre setninger hver, og delt ut disse com smalapper til spillerne. Det giorde 1) at spillerne ble frarovet muligheten tl & skape bipersonene (eaten sine egne eller andres), noe som kankje hadde knyttet spilleme neermere til bipersonene; of 2) at det var for lite & gripe tak i for spilleme nar de forst skulle apille disse bipersonene Det tredje problemet dukket opp som et resultat av spillerfrustragion. Det var en eller to episoder hvor spillere som Kjedet seg hegynte & bruike spontane bipersoner for & gjore livet surt for andre, mer eller mindre bevisst. Dette resulterte selvsagt i daslig stemning Det ferde problemet var at ui tke Sefinerte skjebnebegrepet godt nok. Jeg var redd for & gjore skjebne for elesplisitt ‘spill; med andre ord onsket jeg ikke at spilleme akulle vite hva deres hoved. persons akjebne var, ettersom det kuunne fjerne noe av spenningen ved spilt. Samtidig var det vanskelig a legge opp ordentlige epiake skjebner for fem rollepersoner, ien verden som allerede hadde gjennomgétt enarme forandsinger pa kort tid. Jordsjo var en leereril erfaring, men til syvende og sist gareke frustrerencle. Vi Gilde ie take pa den nye formen, og var for lite fleksible til tilpasse den mens vi spilte, Kampanjen dede etter 5-6 spillkvelder. Hvordan Kxane disse prob- lemene blitt unngatt? Det er (minst) to mater & se dette pa. Det ene synspunktet sie at det exentlige uunderliggende problemer var at vi var for vante med tradisjonelt rollespill. Det viste seg veldig vanckelig & skille seg fra gamle konsepter og forseke & ha et apent sin overfor dette. Vi skulle gjerne ons- eet at vi Lurie vere like Klare for aye onsepter som da vi spilte rollespll for forste gang - men det var jo ikke sik. SA lenge vi spite med trad-Kkoneepter 5 bakthodet, hadde spilierne sine forvent- ninger til hvordan ting sleulle vere. Kanakgje dette hadde fungert for ferske apillere; men ilcke for var generasjon (Det er jo ofte sik innen bade kunst og titensleap at det ma et generasjonsskifte til for & akseptere aye idéer - det vaxre seg surrealisme eller relativitet- etter som den forrige generasjon ex for ‘opphengt i sine leonsepter til bare keaste alt ut vinduet og begyane pa nytt) Slik sett kunne problemene bare unngis ved at spillerne var mer Apne, og glemte alt soma het trad-rollespill. Det andre synspunktet sier { grunnen noe av det samme, p& ent annen mate: Jordsje var for ulikt tradisjonslt rotespill ~ pa teil mato. Vi forsokte & endre ting som fungerte. I stedet for & skape samhold vedi Ja alle spille viktige per- soner samtidig, ble det ubalanse og spd i gruppen nar spillere til enhver tid opplevde forskiellig status (hovedperson for én, biperson for de andre) Problemene kunne altsé loses ved & tilpasse de konseptene som var seeregne for Jordgjo til en mer tradisjonell form. For eksempel: Flere havedpersoner kunne ha sammenvevde skjebner, s& flere spilte hovedperson samtidg. Eller hhver spilllveld var fordelt strengt tidamessig mellom alle Rovedpersonene, cd alle flek veert litt helt hver kveld, Bipersonene burde veere litt mer like vanlige rollepersoner, og skapes av spillerne, sA de ikke faltes 23 veidig som lfeldige forbipasserende. Terminologien var nok oges litt dum; kanskje «olkkel: roller og aksterer hadde veest becire enn shovedpersoner og bipersoners. Og mcli- gens kunne vi vert mer vagale pa skjeb- no: Kansikje spillerne hadde taklet det & kjenne sin hovedpersone skjebne? 1 bokene var det jo ikke noe problem at leserne skjonte pa side 5 at Ged kom til 4 bli erkemagiker; man leste jo videre for det, Kanskje spillerne ville hatt samme holdning: Vi vet hvor vi skal, men det er veien dit som er interessant Biperson-formen var lovende. Selv om den strandet ved ferste forsale, tror jeg, den har et ganske stort potensiale enten for ganske nybegynnende spillere, eller erfarne spillere som ikke har et for stort markeringsbehay, Den har poten- siale til A kunne frambringe veldig kom plekese episke historier, med stcre per- Songallerier og sammenvevde skjebner; og den gir spillerne en unik mulighet ti A styre spillets gang, i og med at de har kontroll over sdpass mange aktarer. (En interssearit mulighet man kunne forsokt i biperson-formen er & omde- finere spilleder-rollen fullstendig. Hver spiller kan vaere *iscenesetter *** for en annen spillers hovedperson. En iscene- setter beskriver starten pa en dramatisk episode - for eksempel et sjaslag, et frieri eller en drommeselevens. Han eller hun beskriver kanskje ogsa mlet med sce- zen, eller et vendepunkt som skal opp- nis, Sa starter spillet - uten pavirkning fra noen spilleder, men med enorm pavirkning fra hoved- ng bipersones) Imagonem nummer 23. 23De EN ae) oL nih cosa DT Rotate Cl aa Det er dejligt & verre Norsk... i Dansk rolle- spill. En anmeldelse av det danske rollespillet Fusion, av Dag Fossmo, Forfattere: Malik Hyltoft of Palle Schmidt Forlag: Hest & son Utgivelsestir: 2000 Mer info: vrww.fusion netidke Pusion er et dansk rolle- spill ckrevet pa dansk for dansker, Det er lagt opp til at man skal spille privatdetektiver i en dyster og, farlig utgave av Kobenhavn anno 2012. Danske myndigheter og folk generelt har mistet mye av tiltroen til politiet og har utvidet fullmaktene til pri vate detektivbyraer ganeke drastisk. I prinsipp er det i mange tilfeller ikke noen forskjell pa detektiv 0g politi. Detektivene far tilgang til offentlige re istre, far beere vapen og ranaake hus, med de nod- vendige dommerfullmakter. Poenget med & legge det [ram i tid er i folge forfat- terne selv ikke for 4 kunae ha med nyere teknologi eller science fiction elementer, men heller for & frigjore det hele fra de begrensinger man far med 4 legge det altfor nverme dagens situasjon. De prover med dette & fa til noe lignende av det som har blitt agjort i World of Darkness rollespillene (Vampire, Mage, Werewolf + alle de andre dyra i Halkebakkeskogen). Uten denne vrien hadde det Leks, blit litt sekt med denne politifullmakten ti detektivene. At de fastsetter Arstallet synes jeg ikke et er noe vits i egentlig, men kanskje kommer deen fram litt Klarere da, Hyorfor de har kalt spillet for Fusion er ikke veldig, kklart for meg. Kanskje de bare syntes det var et bra ord Spillets oppbygning, spilleform og rogler er ikke veldig revolusjonerende. Boka begynner med & beskrive Byen; Kebenhavn. De forskiellige bydelene, Centrum, Norrebro, osv. blir beskrevet med en liten snutt samt de mest interessante ‘severdighetené. Videre blir vi gjort kjent med byens forskiellige grup- pperinger: Politi, domstoler, media, kirken, underver denen 0.s.v. Innimellom teksten, i tekstbokser og, margen, presenterer de ogsd personene som utgjer disse grupperingene, noen ganger ogsa med bilde. Detektiven, som erketype, og omstendighetene rundt denne blir presentert, samt med noen alterna- tive spilltyper, som agent, politi, advokat, journalist og til og med student. Meningen er at spillegruppen skal tilavare et detektivbyra som jobber sammen pa samme saken hele tiden. Dette kan jo virke noe sokt, men na er ikke rollespillsituasjonen, der 3-6 personer likeom skal oppleve det samme som en. gruppe, ikke spesielt naturlig heller. Selv om den typiske privatdetektiv vi gierne kjen- ner fra andre media jobber alene og trives med det, kan jeg godt se for meg at det i mange tilfeller kan verre lurt & veere flere, seerlig hvis man har konstant radiokontakt. A dele opp gruppa og epille pa tur er vel nce de feerreste foretrekker. Jeg savner litt en adressering av denne problemstillingen i de:te kapit: telet Gjett hva som kommer sa... Riktig - reglene. Jeg blir mer og mer overbevist om at reglene er det ‘minst viktige med roliespill, og disse var ikke veleig revolusjonerende, sa jeg skal fatte meg i korthet. Rollens egenskaper (styrke, intelligens), fercigheter (sprak, handverk) og spesialiteter (kjore bil, spille gitar) er alle fastsatt med verdier meilom 1 og 6, og nar man skal gjere noe som krever et temir gslag tar man og legger sammen verdiene fra den meste rele- vante (hvis det er en) verdien i hver gruppe. Det val- Jet man far da er det antall t6 man skal rulle, Man teller antall 6tere og legger til eller trekkker fra diverse modifikasjoner som kan gjore det erklere eller vanskeligere, I tillegg har man ogsa skjebnepo eng, bade positive og negative, som kan brukes til alt mulig rart fra a bestemme flaks/uflaks til & styre rollepersonens utvilding. Kampsystemet fyller mye av kapittelet og sa vidt eg kan se kommer de inn pa en rekke forskjellige typer kampformer. Jeg synes kanskje de kunne brukt litt mer plass pa a beskrive hvordan san beukte eystemet til andre ting enn kamp, feks. sosiale reakajoner, bruk av teknologi og tekniske otterforskning for & nevne noe. Men i et spill som er satt si neert tl var egen hverdag kan det bli litt unaturlig 4 bruke reglene alt for mye, og det blir ‘oged veldig fort veldig mye som ma beskrives. I det siste kapittelet gir de spillederen en sel tips om hvordan lage 'mysterie:’, som de keller eventyr/scenario/ oppdrag her. En del gode tips her. (Om typer av mysterier, oppbygning, ideer ti! hor dan bruke storbyen som kulisse. Jeg satte upesielt pris pa de mange gode plotideene som runder av kapitelet, Disse kommer jeg kanskje til & bruke selv en gang. Her er faktisk selve rezelboka ferdig, etter ca. 90 sider, noe som faktisk gjar dette til et ganske s8 lite rollespill sammenlignet med en del andre. Det som. gjor at boka blir pa litt over 180 sider er 6 rnysterier som folger med. Disse er alle ganske s& gode, og tar med rollepersonene inn i en verden fylt med suspek- te skurker, fra den morderiske kjempesveere nord- mannen Magni Skaaning til den sleske tv-leolcken ‘Teddy Buchardt, og enda mer suspekte kdieater, fra den paranoide uteliggeren Lille-Bjnar til der for drukne og en gang store sangstjerne Lonnie Lou. Disse mysteriene er ilkke noe for sarte sjeler, og man far helt sikkert ikke noe mer positive syn pa livet etter et heller. Ileluktende of ille tredte lik dukkker opp bade her og der, og rollepersonen komraer borti det verste Kebenhavn har A tilby, mnafiabosrer, leiemordere, slemme detektiver, satanister, sosialar: beidere, englene, militeere og sleipe lurendreiere. 24 Imagonem nummer 23Hvis du er vant til & lese/spille tradisjonelle even- tyrboker kan nok disse mysteriene virke noe over- fladiske og lite detaljerte, Men man trenger ofte ikke si mye mer enn dette, og da alle mysteriene er lite rettlinjet of ganske sa Apne er det vanskelig A gi alle detaljer. Som gpilleder ma du rett og slett improvis- ere mye i denne type eventyr. For spillere er disse heller ikke spesielt enkle. f mange tilfeller har ikke ‘en gang forfatterne gitt noen gode mater 4 lese mys- teriene pa og noen av dem er rett og slett ikke laget for & bli lost eller & ende godt. Utseendemessig er boken on skikkelig fryd & sei og lese. Den ene av forfatterne, Palle Schmidt, som har illustrert hele boken er meget dyktig, Han har en behagelig men likevel skarp og dyster strek som passer spillet ypperlig, og han gjor dec opea i stort monn, De aller fleste sidene har en eller flere illus- tragjoner og i tillegg bruker de ogsa stilfulle og stemningsskapende fotografier ganske mye. Stilen ellers er behagelig og teksten er grei 2 Jese, men den blir kanskje noe oppstykket med mye avsnitts- inndelinger. Dansker er ikke veldig lette & skjonne bestandig for oss nordmenn, men det er null prob- Jem a lese. Det er ikke alle uttrykk og vendinger man skjennes, men man forstar som oftest menin- ‘gen i dem. Til tider er de ogsA veldig morsomme, Det ex ikke veldig vanskelig & se hva som har inspirert fosfatterne; noir-sjangeren innen film, baker og tegnsserier er veldig framtredende. Da jeg leste boka tenkte jeg stadig pa filmer som Se7en, Malteserfalken og Blade Runner, tegneserier som Preacher, Transmetropolitan og Agent X9 Spesial, og boker som Varg Veurn-serien, Systemmessig minnet dette mez vel Shadowrun og delvis ogsa Gurps og Vampire. Det & holde et helt busslass med 16 i handa hver gang du skal denge nogn er i hvertfall veldig SR, samt ogsa skjebnepoeng-greien, som forresten minnet litt som. Insanity points i Wazhammer FRP ogsA, Mye nytt var det vel hvertfall ikke, men det hadde jeg heller ileke forventet. Spar du fosfatterne sier nok de at de har tatt det beste fra noen rollespill og blandet det sammen til et ok system. Kanskje det er derfar de har kalt det Fusion. Uansett legger de ikke s mye vvekt pa det, sd hvis du liker mye ragler er ike dette noe for deg. ‘Skalle jeg laget et norsk rollespill for nordmena som har Norge som tema tror jeg dette er veien jeg, ogsa ville gatt. Neer i tid og sted gjar at dette spillet blir mye ‘danskere' enn dersom det hadde vert fieks, en middelalder-fantasy setting. | tillega slipper man beskrive omgivelsene i sa stor detalj, og man kan heller konsentrere seg om det viktige og essen: sielle Det har forresten kommet flere mysterier til dette spillet, Boken ‘len god sags tjeneste’ inneholder 7 mysterier hvor inspirasjonen her flyttet seg Sra soir sjangeren til X-files og Jan Guillow i folge hiemmesi- den ti spillet. Forsiden minner meg om Delta Green til Call of Cthulhu som jo henter inspirasjon fra omtrent de samme typer kilder. Akdcurat innholdet i dette spilfet passer nok est for dansker og ingen andre, men det er ikke noe problem a flytte handlingen og ideene til en norsk by. Historiene og beskrivelsene er universelle, og sely om man ma endre en del pa nava s& er det definisive verdt & ta en titt pa for de som liker denne typer spill, Spesielt oged siden det ikke fines noen, andre spill som jeg vet om der man skal spille pri- vatetterforskere, Imazine En anmeldelse av rollespillfansinet Imazine, av Matthijs Holter. Issue 37, early 2002 30 sider, gratis Paul Mason (redaktor) Dette bladet har eksistert siden tidenes morgen. Vel, i hvert fall siden GW's morgen. Det er et fanzine som har gétt gjennom diverse inkarnasjoner, en bbunke forskjellige logoer, diverse publiseringefor- mater of - ikke minst - et par lange paueer (det tok hialvannet ar for dette nummeret kom uj; men fellesnevner for dem alle har vert Paul Mason's redaksjonelle hand. Mason bor i Japan, kommer selv fra England, har skrevet et par FF-spillboker og jobbet for Wihice Dwarf. Han snckrer pa sitt eget «Outlaws of the Water Margin», et kinesisk fantasy-rollespill som muligens aldri blir ferdig, men som det er veldig interessant a lese om. ‘Mason har - som alle fanzineredaktorer - sine meninger, og liker & uttrykice dem. Det er desfor man lager fanziner. Men til motsetning fra range fanzinister, har han faktisk noe meningsfylt & si, og cer pen for andres innspill. En del av malet til Imazine er faktisk & fungere som et debattforum: Bladet inneholder stort sett 2/3 artikler og 1/3 leserbrev. Leserbrevene blir redigert, klippet opp of sortert etter kategorier av redaktoren, en maget god {dé som gior debattene mer oversiletige Tdette nummeret finner man - i tillegg til debat tone, og en del anmeldelser (hvor anmelderne stolt og viltert rir sine kjepphester)~ folgende astikler: ‘Abstraction v Mess: Some level of abstraction is necessary in a game system, but how much? asks Paull Mason, The Need For A Free World: An interview with Phil Gallagher published in Warpstone magazine demon strates how Sntelleetual property’ is strangling one game setting, By Robert Rees. (Red. anm. (Cag): Se ‘Guru i Imagonem nummer 21). Lingua Fruppa: A look at the coverage of language in roleplaying games - and why itis 60 poor - with suggested solutions. By Gianni Vacca. Brilliance & Dross in RPG Artwork: Artwork and rolegames have always been intertwined. Matt Stevens gives a personal view of this tempestuous relationship Alle artiklene ~ samt noen av anmeldelsene og debattinnleggene - er interessante; noen er tankevelekere, andre bare fokuserer p& kjente idéer og tar dem ett steg videre. Imazine er for tiden et web-zine. Det er mulig & lese HTML-versjonen, eller Iaate ned en PDF av blader, falfstendig gratis pa http://www.tep- ip.orjp/" Panurge. @ Imagonem nummer 23. 25Eventyret om Drakkar - eit nynorsk rollespelfanzine Sw ae ees rey Norge er eit lite and, men vi har likevel ein god tradisjon for @ lage fanziner. Vihar massevis av dome a dette; alt fra semi-profesjonelle publikasjonar til sma interne klubbfora. Dette er historia om ei fanzine som hadde ein fot i begge dei neunte leirane. Drakkar vart laga av den @rsta-baserte rolle- ‘spelforeinings Terminus { dra 1989-93, sd du er unnskyldt om du ikkje har hayrt om det ~ cet byr- Jar trass alt @ bli é stund sidan. Men kven veit, kanskje denne historia kan gi leerdom til nokre av dei som sit med planar om.4 starte opp noko, og veere litt relevant likevel? Dir, Bat Grautaset som new nde det forst. Ein gong rundt hausten 1989 var vi pa veg fram til han for spele MERP, og da fortalde han om ein ide han hadde fatt om 4 lage eit lite blad eller fanzine. Han sag kun for seg ei intern blekke etter “Hexagon-nytt’-konseptet, men vesentleg mindre ambisios og berre for moro siculd. Dei fleste tykte iden var god, men dersom vi skulle gjere noko var det sjolvsagt ein heil del som matte ordnast. A aremetet virt same aset, var difor planlegginga av eit sakaila Termi-nytt eit av punkta. Dei fleste hadde lyst & prove & lage noko, sa vi fordelte skriveoppaaver til eit planlagd farste nummer og bestemte oss for & ta ein ting igongen, Jan Fredrik (Hovden, casa kalt Fela) vart utnevnd til redaktor, forst og, fremst fordi han hadde diverse utstyr som gjorde dette praktisk (data m/print- er, scanner, PageMaker og layoutverkty) Spesielt scanneren var planiagd mykje brukt, for a {4 med ein del bilete og illus trasjonar, (Etter nummer ein brute vi dog kopi-klipp-lim metoden med langt betre resultat) No rulla Drakkar-snoballen. Bg gjekk i alle fall til oppgava med blod pa tan. hadde ikkje datautstyr tilgjengeleg den gongen, men det stoppa ikekje mog. Ez satte meg ned heime og skreiv artikkel A artikel for hand med vanleg penn. Eg kom m.a. opp med ein artikkelserie om Fighting Fantasy (som kom til & ga over dei ferste tre nummera - ein redi- ert og oppdatert versjon vil om lykkke stér meg bi kome i eit framatidig Imagonem), ein rapport fra den nyleg avholdte Arcon 6, grundige presen- tasjonar ay RoleMaster og MERP, ein modul og ein de! smastof ‘lle sor har provd & gjere eit eller anna som gruppe, vil far eller seinare oppdage at interessa eller evna til & involvere seg er veldig forskjellig fra per son til person, “alle som har provd & qere eit eller anna som gruppe, vil for eller seinare oppdage at inter- essa eller evna til d involvere seg er veldig forskjellig fra per- son til person.” Tettertid rekna eg pA det, og fann ut at stoff med min signatur utgiorde rundt 60% av #1! Av det resterande hadde Jan Fredrik den desidert sterste prosenten, medan dei andre lig pa ca. 10% samia, Dette nevner eg ikije for a framheve eigen innsats, men det er eit sva2rt godt dome pa kva som ofte skjer i liknande 26 Imagonem nummer 23prosjekt: nokre er alltid ivrige og/cller har tid & avsja til slike prosjekt, medan andre ikkkje har den same gleden og dett dlfor ecterkvart av Iasset. Dette skjedde cogs med oss, og det var i praksis deden for Drakkar som klubborgan. Dette ‘gjorde likevel ikkje e& mykje, for Fela hhadde store planar. Bg hugear at Fela kom pa hesok seint i nov '89 med ferste utskrift av Drakkar. Det sag vesentleg proffare ut enn eg, hadde venta, og det var nok her eg forst forstod at dette kunne ha potensiale til & bli mykje meir enn besre ei lite Mubb avis. Vi (alle fall eg) hadde ikkje hatt 28 store planar fram til di, men sakte men sikkert kom forhapningane og draumen om & lage eit blad for alle rollespelarar i Norge. “Sakte men sikkert kom forhapningane og draumen om @ lage eit blad for alle rolle- spelarar i Norge.” ‘Alt lig tl rette for det ~ NRF (Norsk Rollespillforening} fungerte ikkje og lag i dvale pa den tida, og medlemeaviea NRF- aytt hadde gatt inn, Det var heller ingen andre arvtagerar p& den tida. Til og med White Dwarf hadde gite over fr8 & vaere markedets beste RPG-magasin til & uteluklande omhandle miniatyrar. Sirius var eit aytt orale magasin aku zat dé, men det var eit SF/Fltteratur blad utan innhald om spel generelt. Det var ogsa pa denne tida Fela fede med seg Geir Arne (Helland). Det var ein kompis frd gymnastida som skulle kome ‘ul std for mange av illustrasjonane vre. Bg likte dei forate skissene eg felde 38, og det var befriande at vi hadde med oss ein fyr som kunne bidra med original artwork av bra kvalitet, #4 slapp vi a brake skiaser og illustrasjoner f& all verdas plasser og hape at ingen oppdaga et. Det var ogsd Geir Arne kom opp med namnet Drakkar, Det er det nor- rone namnet for drage, sa vifann det ganske passande - ike minst med den feamsida vi hadde, med (nettepp!) ei teikning av ein stor drage. Tidleg i 1990 var tida komen for det forste av (dei etterkvart mange) resale sjonsmota. Innhaldet hadde pa det tid- spunktet allereie vore ferdig ei god stund. Vi satte difor opp den endelege layouten pa #1, og diskuterte/fordelte sleriveoppgaver til #2. Like etter stod det til var forskrekkelse ein stor artikel om Drakkar i More (lokalavis | Volda). Det var Geir Ame som hadde blitt intervjua, og heile baksi- da var via oss. Gross og gru! Skulle vi f& cit sykte & love opp tl alt for vi hadde bbeaynt? (Tips: ingen fare) Bg veit ike om vi far problem i etter. tid ved & seie dette offentleg, men kopier- ing av #1 vart for det meste giort pa den sveere kopimaskina/trykkpressa pa Radhuset i Orsta (det hjelper a ha kon- takter). Hadde vi iekje hatt denne moglegheita, hadde vi sannsynlegvis hatt langt storre problem med & kome i gang. Problemftitt var det {ikevel sjalvsagt ikje. Dei ferste problema viste seg ildcje for vi begynte pa heilside-illustrasjonane, men da det sa maskina jamnt stopp. Det vviste seg at illustrasjonane bran seg fast i valsene p.g.a. (rykkevertemengda, sidan maskina var ikige berekna for noko meir enn tekst. Det fann vi sjolveagt ikkje ut for seinare, sA vi vart stéande og banne lenge medan maskina gong pa gong stoppa opp da vi prowie & kopiere opp den trykksverte-tunge ‘Pleasure of Painr-ilustrasjonen, Ti slut matte vi berre kapitulere. Vi kom ingen veg med denne kopimaskina, og hadde berre fatt kopiert opp ein tredjedel av det vi planla. Det enda opp med at Egil og Jan Fredrik eneik seg inn pa radhuset, om natta og tok dei resterande sidene da pa ei anna, "vanleg" kopimaskin. Egil: “Ein av dei tinga eg hugsar best nar det gjeld Drakkar var nar eg og Jan Fredrik skulle kopiere nummer ein. Vi vart sitjande tl langt pa natt oppe pa Ridmannskontoret i Orsta og kopiere pa den kopimaskina der audi den nede i Ropirommet svikta, Det er herifra vi har urirykket 'L8 Blues’ dé L8 var koda for overoppheiting av den kopimaskina.” “Det er herifrd vi har uttrykket 8 Blues' da L8 var koda for overoppheiting av den kopi- maskina.” ‘Ti elutt fold vii alle fall kopiane Klare, 0g da vart det ein gigantisk stiftedugnad i Kjellaren til Jan Fredrik, med ark fly tande overalt og nitidig teljingsarbeid, Men du verden for ei god kjensle det var a vi var ferdig, og kunne kike gjennom stabiane med det ferdige produktet! Vi trudde no at vi var ferdige med den gravste jobben, men a lage bladet var ingenting mot den neste delen: 4 f& bladet ut til massene. Vi hadde allereie diskutert dette eis del, og hapte pa a f& Spillspesialisten (som seinare skifta navn til Avalon) til & ta inn ein del kopi ar. Vi satte Terje (Klungsayt) til & diskutere dette med (les: mase pa) Geir Aaslid, Han holdt pa heilt ti! Geir 2a ja. PA den tida hadde Spillspesialisten tre underfilislar i Trondheim, Bergen og ‘Stavanger i tillegg til Oslo, og vi blei einige om at Oslo-butileken skulle ta inn 40 cksemplar, medan dei tre filialane skulle ta inn 15 kvas. Vi hapte 4 klare & selge rundt 15 sjely, til follei kiubben og Imagonem nummer 23 27Ijente. I tllegg ville vi da ha eit passeleg lager med back-issues. ingen kan seie at vi ilekje var ambisiose ~ men kvifor ikkje? Ting sag slett ikkkje 68 gale ut pa det tid- spunkktet. “Ting sdg slett ikkje sa gale ut pa det tidspunktet.” Det vart pakka ei kasse med blad og gjort klar for sending til Oslo. Avialen var at dei der nede sjolve sulle dis- tribuere blad til sine eigne filialar, 3A pakdken inneheldt rundt 90 blad. Hogne (Bjordalsbakke) tok med seg paleken pa posten og sendte den. Denne pakken skulle det bli ein del krangling om framover. Spillspesialisten nekta pa dha mottatt den, sjelv om Hogne hadde kvit- tering pa at den var avsendt. Pa denne maten ran heile nr 1 ut i sanden, og dette var eit kjedelig tilbakesteg for oss. Takka veere Terje fekk vi pusha ut ein del pa Avalon likevel (fri backissue- lageret virt), da han tok med seg ti ‘eksemplar og fekk satt dei ut i butikken i Oslo. Dessutan serge han for a gi nokre blad til folk som Johannes Berg, som kunne pushe det ut gjennom sine kanalar, Bin del ar seinare, d& Terje hadde arbeidsveke p& Avalon og vart sett til & rydde lageret, fan han faketisk att den mykje omtalte kassa, Den stod uopna langt inn i ein krok., (Dei fleste som far hoyre dette nekter & tru at denne historia er sann, men det er den.) I staden for & dvele lenger pA nummer fin, gjekk vi over til nummer to. Skrivearbeidet var forlengst ferdig, og det vart etterkvart idart at det ikicje var stofftilgangen som kom til & bli problem, men alt det praktiske rundt kopiering og, distribusjonen. Vi pravde stadig & kome ut bade bra og mindre bra ting heile tida. Den storste fadesen vi gjorde kom nettopp i forbindelse med nummer to. Til dette nummeret hadde Fela meir eller mindre bestemt seg for & trylske opp deler av bladet profesjonelt - dvs alle sidene med illustragjonar og mykje trykksverte pa. Planen var at vi pi den maten kunne vi bruke kopimaskina p& ridhuset til resten. Sjelv om detce ville gi topp kvalitet pa artwork-sidene og det sikkert hadde sine praktiske fordelar, var eg ikkje overbevist om at vi hadde rid til a betale dyre pengar for tryleking, Vihadde alt hatt lite hell med nv. 1, og hadde heller ingen garantiar for at salget ville falle pa plase med nr, to. Jen Fredrik kom di med nokre reknestykie som skulle vise at dette ikkje ville bli noko problem. Eg var framleis ikije overbevist, men gjekle med pa det likevel 4 det sag ut som dei fleste var einige ‘med Jan Fredrik (det vari alle fall ingen ‘andre enn meg som protesterte). Han kkasta seg da ut i det med eit mageplask. Etter & ha sjekka prisar og fat tilbod, fann han eit egna trykkeri og sate i gang med a fa opptrykt framsida og art- vwork-sidene. Seinare fann vi ut at rekninga aldri hadde blitt betalt granina ei mistyding {rd trykkeriets side. Takk og, lov seier eg, for rektnestykket til ela var rett og slett fantast frd ende til annan. “Reknestykket til Fela var rett og slett fantasi fra ende til annan.” (Kor mange vi tl slutt solgte ay #2 veit eg ikkje, men om det vart seerleg. mykje meir enn 20 blir eg overraskeal) Det gjekk eit halvt ar mellom nummer cin og to, og pa den tida vart dei tre Spillspesialist-filialane lagt ned, og hov- edbutileken i Oslo hadde mutert om til Avalon, Etter krangelen vi hadde hatt med dei om den manglande kassa med blad var dei forat iklgje like like villige til 4 la oss fA setje ut blad som for, snen etter ein del om og men vart rundt 10 eks av #2 satt ut til salg, Bit markant tilbakesteg fra dei 90 dei ville prove seg med av #1 ~ men det talet var nole tuansett litt hogt, sjelv for fire butikker. Avtalen mellom Avalon og oss var muntlig, sveert laus og involverte ikkje noko kenkret hverken om kompen- sasjon, antal eller pengar. Det vi var interessert i var forst og fremet 4 {8 satt ut bladet slike at det var tilgjengelig for folk: som kunne teake eeg A kjope det. Forhandlingane om A fa setje ut bladet var sporadiske, uformelle og mange, og den metoden som sg ut til a fungere best overfor Avalon (dvs. forst og fremst Geir Aaslid), var & gripe tale i dei og ikkje sleppe taket for vi hadde fatt noko ut av 28 Imagonem nummer 23dei, Det var som sagt Terje som stod for det aller meste av Kontakta, og vi vitsa litt med at Terje var den einaste av oss som var innpasiiten nok til 4 kome seg nokon som helst veg med dei. Dette var dagane fer Avalon hadde bygd opp ein skikkeleg organisagjon til & ta seg av henvendingar fa publikum (ting som NRF lig totalt i dvale, postordreservicen var horribel osv.), og storsteparten av dei som kjopte spel pa postordre i Norge pa den tida var sveert negativt innstilt til Avalon - med rette, Det er sialvsagt ein heilt annleis situagjon i dag - ein kan knapt eeie det er same firmaet lenger. ‘Det er sjalusagt ein heilt annleis situasjon i dag - ein kan knapt seie det er same fir- maet lenger.” Det er trygt & fasteld at Drakkar ikkje vart nokon salgsauksess. Vi Begynte pa dene tida a forsta at malforet vart (nynorsk for dei mindre observante) kan- ‘akje var ein sterre stumblingblock enn det vi forst antok. Heidi Lyshal (som jobba pa Avalon pé cen tida) fortalte meg aC ho rett som det var hadde anbefalt bladet til folle som stod og kilkka etter gode RPG/SF/F-blad, men da folk ‘oppdage at bladet var pA nynorsk tok det coftast to skritt bakover i forskrelekelee. “Dé folk oppdaga at bladet var pa nynorsk tok dei oftast to skritt bakover i forskrekkelse.” Vi rekna med at hynorsken kunne (08, ville) dempe salget dé vi starta opp, men fordommane vi motte fra dei store folke- massene i Oslopryta overgjekk wire vil- laste fantasiar. Vi fekde kort og godt leere den sure Jeksa at ting som innhald, kvalitet og innpakning ikke betydde noko dersom det var skreve pa nynorsk. Vi var nok ferebudde pa det til ei viss ‘grad, men ilkkje i sd stor grad som vi faktisk opplevde det. Det var veldig skuf- fande & sj, Dette blei ytterlegare illustrerert dé eg og Terje tok oss ein Oslotur ein gong i ‘91. Vi tok oss ei runde pa spelklubben Ares (avdeling Blindern) ein kveld, og, etter ei lengre pusherunde Klarte vi af solgt to. Dei fleste var interesserte i bladet i utgangspunktet, men etter ha bladd litt giennom det ryaga dei, mumla noko om nynorsk og s& var interessa plutseleg borte. Neste kveld var vi pa besok hj Aniara, SF/F- foreininga i Oslo. Der var det ingen interesserte i det heile, men det var kanskje meir naturleg A det er ei litteraturforeining og ikdkje ei rollespelforeining. Alt i alt var imidlertid feedbacken fra desse dagane ganske negativ, og det var ein tankevekskar. Heime og i redaksjonen generelt var det veldig myzje sté-pa vilje, positivitet of, kreativitet ling bladet som alle vart smitta av, Dei lesarbreva vi fekle var ogsa utelukkande positive, sjalv om det godt kunne ha vore fleire av dei. "Velkommen ‘il verkelegheita, gutten min’. Tras i dette fantest det faktisk nokre oppmuntrande nyheiter ogsa. Vi fekk hoyre at Drakkar hadde blitt nominert i Klassa for beste fanzine pa SF-kon: gressen / Osio ret for. Ingen av oss arte nokensinne & finne ut kven som hadde meldt oss p8, og vi heyrde aldri noke om korleis det gjekk (vi vann neppe), men det var likevel veldig smi- grande. Detce forsterka trua vi hadde pa at dei som faktisk leste bladet (og kdaste & akseptere at bladet var pa nynorsk?) likte det. Vi folte slettileje at bladets innhald var darlig, of vi vart vesentleg bedre pd layout for kvart nummer (epe- sielt skilnaden mellom nummer 1 og 2 var eit stort skritt framover). Vi hadde difor framleis tru pa at det var liv laga for Drakkar. Sjolv om vi fekk satt ut bladet hid Avalon mangla vi eksponering, og bladet stod nok ganske usynleg i hyllene mel- Jom alle dei andre (engelske) RPG-blada som biei gitt ut (som var profesjonelle blad cred fangt meir interessante for sider i fargas), Etter #2 blei ganske tenkelt Avalon droppa. Nokee kopiar hhadde blitt solgt, men det vi trengte meir enn aha blada staande der var & bli meir kjende, Vi hadde rett og slett hehov for ei folkeopplysning. Det var eigentleg logisk at bladet ikkje solgte dersom folk ilekje kiende til det “Det var eigentleg logisk at bladet ikkje solgte dersom folk ikkje kjende til det.” Bit av Ultakea vi gjorde var faktisk & sende ut eit gratis provenummer til dei aller fleste spelldubbane i Norge, saman med ein presentasjon av kva vi giorde, Adresser til Klubbane fekk vi fra NRF. arkivet til Spillspesialisten, Vi hapte pa & ajere Drakkar til eit forura for spele- Norge, spesielt for dei utanom byane. Vi ‘gay difor ogsa klubbane «i innbyding til & ta ei aktiv rolle overfor Drakkar og inghaldet mot & f4 bladet gratis, og gav ellers eit rimeleg abonnementstilbod for dei om ikkje ynskte ei aktiv rolle. Vi trudde det kunne veere ein sjanse for at folle utanfor Oslogryta ville vaere meir positive tl ting som ikekje var laga der, men det var ikekje akkurat stor respons & hente. Nokre f@ skreiv tilbake, men dei aller fleste ignorerte 098 fullstendig. Imagonezt nummer 23. 29“Nokre fa skreiv tilbake, men dei aller fleste ignorerte oss fullstendig.” Hvis ein ser nezrare pa Drakkar blada, ser det ganske tydeleg at for kvart nytt nummer vi laga vart innhaldet av stadig meir intern karakter. Ikke slik & forst& at vi begynte a skrive om oss sjalve og, var eigen spelklubb, men vi slutta med & inkludere nyheitsspalter 0.1. i folkeop- plysningas namn, og skreiv i langt store grad om ting vi hadde lyst til og inter: esserte oss for sjolve. Det blei ogsd feerre regelmessige redaksjonsmeta med plenumsbestemmelser slik vi hadde hatt det fram til da, forst of fremst fordi dei fleste ikikje hadde hverken meiningar om korleis ting burde gjerast eller bidrag til bladet. Istaden blei det da ofte tl at eg og Fela satt saman for oss sjolve of laga artilelar, features og sma innfall som vi kaydra bladet med og atte opp layouten gjelve, allereie fra #3. Fra #4 var ogsi eg satt opp som redake tor saman med Fela. Dei andre hadde meir eller mindre gatt fré a bli fast stab til A bli bidragsytarar. Borteett fra Egil, som framieis skreiv ein del og kom med mange gode og interessante artilar, begynte det dog & bli sveert langt mellom bidraga fra andre personar. Idx slik at det var noko problem for oss & fylle biadet med stoff, heller tvertimot, men det forte nok til at Drakkar vart sett pa som war greie og ikije som eit Terminus-prosjekt. Men hadde vi ikkje gjort det slik, s& hadde Drakkar stoppa opp. ats Hotes Rundt denne tida vart faktisk NRF vet til live att, og NRF-nytt kom ut av dvalen. Via redaktor Heidi Lyshol felde vi gratis reklameplass, og rykte inn ei halv- sides annonse. (Har du gamle NRF-nytt Hagande? Sjekk nummer 6!) Dette sig vi som ein gylden moglegheit til & £4 eksponert oss litt blant norsk RPG-fan- dor, Vi hadde veldig sma forhapningar, men sjelv dei vart pulveriserte. Regultatet var ingen respons i det heile tatt! Vi venta sviert lite i utgangspunk- tet, men... ingenting?!? Bg var veldig skuffa, og ganske sikkert dei andre med meg. Dette tok ut litt av den gutsen vi hadde hatt fram til da, og eg tor pasta at dette var begynnelsen pa slutten for Drakkar. “Big tor pasta at dette var beg- ynnelsen pé slutten for Drakkar.” Etter #4 ga vi rett og slett opp alle forhapningar om 4 f@ solgt fleire num: ‘mer, Bin ting var at vi totalt mangla dlis- tribusjonakanalar, men vi visste heller jiuge korleis vi kunne gjere bladet vart meir kjend for omverda. Vi hadde prov ose med stand pa spelfestivalar som RegnCon i Bergen og Arcon i Oslo der vi av bort fleire eksemplar med eit intro dulesjonsbrev/giro, utan at det forte til ein einaste ny abonnent. Annonsa i NRF-nytt gav ogsa null respons, og med vvare (trass alt) begrensa midler folte vi at det var vanskeleg & finne pa kva vi sleulle gjere for & f& ekeponert oss meir. Kva skal ein eigentleg fine pa etter at ei halvsides annonce i NRF-nytt (som blir lest av dei fleste rollespelarar i Norge) git null respons?!? Vi savna alltid respons fra publikum i form av salg eller feedback, men sam stundes var det sldri det som var den. drivande krafta bak a lage Draklar. Ee sod trass dette innremme at det var litt surt & sj at d& NRF-nytt kom pi beina att {92 med eit veldig farniande aum- mer, var det rett og slettikkje mate pa kva respons dei fee i form av brev, nye medlemmar og reine pengedonasjonar(!), og dette etter at vi hadde lagt ried blod- slit for A fa til noko liknande sjolv. Vi hadde god kontalet med NRF-reéaksjo- nen, som langt pa veg var einig da vi snakka med dei om dette, Dei ver sveert, overraska (men glade) over den overvel dande responsen dei fekk, som avergjelee alle forhapningar. Det faritest eit art behov der ute for eit fanzine for spelmiljaet i Norge, men folie godtoke ikkje Drakkar. Istaden venta dei til noko anna kom ut. 30 Imagonem nummer 23“Det fantest eit Klart behov der ute for eit farzine for spelmiljoet i Norge, men folk godtok ikkje Drakkar.” Det er viktig & presisere at dette ikkje ler uttrylle for bitterieie overfor NRF- nytt. Vi hadde eit sveert godt forhold til folka som jobba med det, som pa ai side ogsa var sveert positive til Draklcar, opp- muntra os, gav oss gratis annoneeplass 0g relativt god omtale {sen tslde for detl). Det at folk state bort Drakkar s& kkraftig i forhold til NRF-nytt hadde lite & gjere med kor bra/darleg desse blada vvar; det var rett og slett eit symptom pa dei haldningane blandt folk flest som vi heile tida opplevde. Bg star inne for kvaliteten pa innhaldet i Draldkar med stoltheit den dag i dag, samstunces som det m4 seiast at NRF-nytt var av svaert ayjamn kvalitet i tida etter den omtalte relanseringa. Det sag imidlertid ilkkje ut til A bety noko,-sa lenge det var skreve pa bolonél og laga av folk fr Oslo (med tilknytning til Avalon), medan Drakkar var nynorsk og laga av nokre ukjende Sunnmoringar. Draklear var rett og slett aldri cin del av “det gode selskap". (Om vi ville bli det er eit heilt anna spersmal...) Det var vel etter #4 (rundt 1992) at follei Terminus pa alvor begynte & fiytte at av Orsta, “Polk i Terminus begynte pa alvor & flytte ut av Orsta.” Egil reiste tl Trondheim for & studere, andre reiste i militeerteneste, medan Fela og eg flytea til Bergen. Drakkar blei pa den tida forst og fremst utforma av oss som reiste til Bergen, s vi rekna med & kunne halde fram dette arbeidet der. Bg trur vi oppdaga at det begynte a bli lite sa gom 88 med motivasjonen. Det var framleis veldig artig og inspicerande & skrive artiklar, utforme bladet og delta i heile prosessen fram til det var ferdig. Det var eigentieg alt etter at bladet var ferdig som var negativt og fylt med skjegg. Difor kia vi godt pa kvarandre, uttalte eit «luck it» og bestemte oss for A ett og slett for & droppe alle illusjonar om ealg of tilgiengeligheit, og lage bladet kun for 088 gjelve. #5 er difor det mest sere av samtlege Drakkar, men ons ‘min personlege favorit av samtlege sidan dette var eit av dei nummera det var mest artig lage (og artigast 4 kike i den dag i dag). Det var ingen forhap- ringer til nokonting, heller intet press om at innhaldet matte vere sbrav eller av ein spesiell standard - vi rekna ikke ein- gong med at follei Terminus ville ta eit initiativ for & skaffe seg det (ein tendens vi forsavidt allereie hadde sett fra dei siste nammera). Det var uansett sjolve skapelsesprosessen som var artig, og ‘med det som utgangspunkt tok #5 form. “Det var uansett sjalve skapelsesprosessen som var artig.” Samstundes trur eg at det lig ilufta at dieg skulle bli det siste Draldcar pa ei stund. Bg trut vi hadde lyst d lage eit skilckeleg bra nummer ti. Det meiner eg Viklarte, #5 er spekkfull med meit eller rmindre lystige innfall, com vart litt merkelege redaksjonelle forord, og ikkie minst interyjua med bla. Geir Aaslid og Acid Werness (der den siatnevnte sam- talen utvilda seg tl & bli ei gedigen syterunde for begge partars del- han om Sirus og vi om Drakkar). Meget morsom lesning den dag i deg Mange rare idear vart fodt pa Fela’s hybel | Bergen og dei aller este av dei kom med i Drakkar #5. Det var morsomt Ata med seg desse heim til Orsta og vise ei til dei andre pa dei siste vedaksjons- mata vi hadde des, Dei andre fradde oped skeapa saman nolere artillar til det som alle forstod kor tl & bli det siste Drakkar pa ei stund, forst of fremst Beil 0g Rune Drakkar # 5 vart trykt i veldig £8 antal kopiar. Vare (under ti/over fem, trur eg) abonnentar fel levartsitt, og sels cksemplar gjeke ogea ti foll i Terminus. Det var det ~ problemfiitt og gre. Historia om Drakkar sluttar ferebels her. Det har heile cida vore ope orn vi sleulle gh vidare med eit #6, of det kan i teorien akje nr som helet. Vi har ald sagt at vi ike skal lage fleire, men sidan vi no er ytterlegare spreidd for alle vindar, ikje speler 94 ofte saman lenger (noke av oss speler vel knapt i det heile tatt, for den saks skuld) er det meir eit pralctisk spersmal enn noke anna, “Vi har aldri sagt at vi ikkje skal lage fleire.” Likevel har fleire av oss begynt & ama pludre pa stoff til eit nytt nummer det iste halvaret, og med tid og stunder kan det hende vi har noe materiale til & tryldsje opp siokre kopiar. Det blir nok i 4 fall forst og fremt for oss sjolve, moglegvis med litt nettannonsering. Hadde vj hatt dei same moglegheitene a som vi har no ang. internet, hadde heift sikert ting gatt lettare, Korleis skal ein #8 oppsummere ave lutningevis? Draklar var forst og fremst veldig inspirerande & {4 vere med pa (Fortsettes pa side 33) Imagonem nummer 23 31Trademark Tomas Tomas Merkrid ‘Aer det pa tide @ ta bladet fra munnen igjen og rope: (Meliom det siste tegnet (kolon) og det som blir ropt ut (av en underlig figur med red Kjole og gronne strempebukser) skiftes virkeligheten din ut med noe som ma veere en drem, Du sitter ilee lenger med bladet Imagonem mellom hendene, men ligger utslitt pa baicken, kledd i blodstenket vadmel, j utkanhten av en slagslette i det avaidesliggende kon- geriket Imagonem, Ved siden av deg lig- ger den lange Jansen, med lansespissen ini noen busker) ‘TRADEMARK TOMASI (tzn) Ropet gjaller over den elitne haeren, Samtlige lanseknekter kommer seg pa ‘dena (deg selv inkdudert, men kanskje ikke blant de raskeste) og stiller seg pa linje, med lansene ved foten og rett til ‘Trademarken gér langsomt langs rekken, slik han har for vane, kikker pa vapenkappen, hjelpesverdet, lansen og. ser iver mann inn i oynene. Solen star hoyt pa himeten, varmer likene etter slaget. Mangelen pa vind gjor suset fra fluene til det eneste dere horer, og skit tene av trademarken i gresset. Han ser over utstyret ditt ogea, men stopper med cf rye nar blikket hans nar toppen av langen, De skarpe eynene blir smale. Han myser i motlyset, mot toppen av lansen din, En mistroisk rynke kommer til syne i det ellers sindige ansiktet. (Ser du opp? Ikke det? Nei, det var vel smart. Best 4 late som ingenting. Du vet ikke hva dette dreier seg om. Tenkte meg at du ville si noe slikt) “Navn og baroni"? Det kommer kiapt og nadelest. Du svarer med det samme (helt uintelligent cor du ikke) ‘Ola Rollespiller, baroniet Norrige”. ‘Og din rolle i elaget, knekt"? “Holde linjen, trademark Tomas” "Gjort noen erobringer under slaget? Funnet noe av verdi? Noe du onsker & dele med din trademark, knekt"? Ordet "Knekt” kommer som om det er en forbannelse. Speremalet er underlig, men du har lert at med de overordnede tuller man ikke. Man svarer pa alle sporsmél, Mens en bekymret rynke begynner & vise seg i pannen din svarer du: ‘Knekt Rollespiller melder at han har Kjempet 4 godt han kunne, for kongen. og trademark Tomas! Knekten har ikke funnet noe av verdi, herre traderaark! Knekten har intet krigebytte har: kan dele med trademark Tomas"! Det blir helt stille rundt deg. Over skulderen pa trademarken ser du baron Norrige, din lensherre. Han stirror stivt, mot lansetoppen din, som du ileke ser: Du ser krigsfangene fra Imagonem, som ‘ogsd folger spent med i skuespillet. I et oyeblikks forvirring onaker du plutselig, at du kunne bytte plase med en av dem. Du tar deg sammen, Drar fottene tet~ tere inntil hverandre. Ser rett frem, Kjenner svetter begynne & renne. Fordamte soll (Ja, for du ser vel ikke opp? Fint! Ikke nodvendigvis smart, men jeg setter stor pris pa slik forutsigbarhet. Bare fortsett & late som ingenting du. Vi kan Gnt drive handlingen fremover uten deg...) “Intet krigebytte’ Det kommer som et flernt ekko av cline ‘egne ord, lavt, med en stemme som er sf tom for folselser at det skremmer deg, mer enn noe annet. Trademark Tomas snur seg bratt, tar et par skritt bort fra dog, snakker med en utstudert normal stemme til din baron: "Baron Norrigel Kjenner De den nye spelen knekt Rollespiller beerer’? ei, trademark Tomas" "Vil De veere 94 vennlig @ fjerne denne vvimpelen' "Ja, trademark Tomas"t onan Baronen skvetter til ved tradersark Tomas sitt rasende bral, samler seg straks og gar med bestemte seritt mot dog. Han ber om din lange. Du gir den. fra deg. Enna vet du ikke hva dette gjelder. Baronen senker lansen. Du ser et par rade kalsonger gli ned i synsfeltet ditt, pent flaggende fra din lansespiss. Baronen trekker kalsongene av, og ruller dem sammen, men du rekker 3e trade- mark Tomas sitt ekjold, foran pé kalsongene! Det er undertoyet til selveste trademarkisen! Du har hat undsrteyet til trademarkens unge og vellystige kone hengende pa din lanse under lansepre- sentasjonen! Du er en dad Rollespiller! jaron Norrige! Gi denne knekten heerens strengeste strafP! (Mellom det siste tegnet (utropstegn) of, den grusomme straffen du blir tildelt, skiftes denne onde dremmen ut med virkeligheten igjen. Du sitter nok en gang med bladet Imagonem mellom hendene, og puster lettet ut, men s& gir det opp for deg: virkeligheten er verre! Du har Imagonem nummer 23fatt den verste straff som tenkes kan! Du ville heller vert ded! Ditt virkelige navn er ikke nevnt, men alle vil skjonne at dette er deg, at du er hengt uti Imagonem, og det pa den verste plassen av dem alle!) Det gialler over hele imagonem! Nettopp DU er omtalt i ‘TRADEMARK TOMASI (tm) @ (Fortsatt fra side 31) Skapelsesprosessen fram tl ein satt med eit nytt nummer i hendene var heile tida det viktigaste, og det ferdige produktet var ogsd heile tida sé bra at det gav meiremak. Det vart aldri nokon suksess salgsmessig, og kven veit om det hadde blitt det dersom vi hadde skreve pA bokmal. Det var ansatt ikkje det viktigaste for oss, ellers hadde vi nok nettopp skreve pi bokmal. Slik vi felte det var det faktisk meir naturleg & skrive pa Engelsk hvis vi forst skulle bruke eit anna malfere. Det hadde gitt oss moglegheit til A kapre lesarar utanlands, men det var heller aldri seriast vurdert. Bg tenker lite pa kor bra eller darleg bladet gjorde det i dag, 1 dag smiler eg nar eg ser tilbake pa dei blada vi laga Dei held seg framleis sveert godt. Bg er stolt over & ha vore med pA d laga dei. Og det er i dei stundene lysta kjem krypande til 4 prove A lage eit #6. “I dag smiler eg nar eg ser tilbake pa dei blada vi laga.” ‘Kven veit, det kan hende at interesse fra fall utanfra er det vyesie sparket som sender oss avgarde igjen. Hadde nokon av Imagonem's lesarar vore interessert, til demes? DEM RASIC ey ve eae Ap Poe SPILLINTERESSERT? AVALON INVITERER TH gf KVELD PA ONKEL BONALD TUNIVE! vente ESGATA my SIANCENE KURREGINCSSPULE ANBEFALTA {LDERSGHENSE 15 An A oa yr.no cam gssONlt TBUTIKKEN, PA TELEFON 2241 43 36, ELLER VIA E-POST we) ‘kimgéinatn no “EYE RREVER ECG INTLATIY, MEN VEKAN BEA MED PRAKISKE ING Imagonem nummer 23 33Ae) tat Gilmt fra rollespilthistorien, del 5 - av Johannes H. Berg yundt 1960 hadde Avalon Hill gat i gang med en storstilt ekspan- sion. Til A begynne med sé det ut til & gA greit, og endelig gi en solid kom- mersiell uttelling etter den lange opp- byggingsfasen i annen halvdel av 50- rene. Salgstallene fok i veeret, og i 1962 solgte AH 200 000 spill, for det meste krigsspill. Det ble ansatt en rekke flinke medarbeidere, og forlaget var i ferd med 4 utvikle seg til noe mer enn en énmannsbedrift. Men dessverre kollapset noen av de ledende distribusjonsteddene i 1963, en del av ekspansjonen hadde vert pa kreditt, og mot slutten av aret var Charles Roberts Klar til 4 kaste kor- tene. Han sendte imidlertid ikke boet til skifteretten, men overlot det til en av de to storste kreditorene, trykkeri- et Monarch Services. A. Erie Dott var sjefen der, og Dott-familien skulle sta som eiere av Avalon Hill helt til for- laget ble solgt til Hasbro i 1998. Roberts og de fleste av folkene hans forlot selskapet; den viktigste som ble jgjen var Tom Shaw, som i mange &r skulle forbli selveste AH-sjefen. Ilopet av 1964 kom spillutgivelsene i gang igjen, 0g ikeke minst begynte man a gi ut spilltidsskriftet THE GENERAL. Dette ga Avalon Hill en uovertruffen kommt nikasjons-, PR- og reklamekanal overfor de mest entusiastiske blant site pub- lium, Dessuten var dette bladet minst like viktig for at det ble dannet en spill- hobby som de forste science fiction-mag- asinene var for s{-fandoms fremvekst pa 1930-tallet. En annen viktig faktor var at AH desentraliserte spilldesignvirk. somheten sin, for & spare penger ved iieke 4 ha noen fast ansatte i en design- stab, Det enyer og mer okonomibevisste forlaget skulle slett ikke satse sA stort som det Charles Roberts hadde gjort i 1961-62. Tvert imot var den nye hold: ingen i Baltimore at markedet ikke var modent for mer enn to nye krigsspill hvert ar! Dermed apnet verdens eneste pro: fesjonelle simuleringsspill-forlag deren pa Klem for at andre kunne komme seg inn pa markedet deres. Men de fulle konsekvensene av dette skulle ikke bli tydelige for om noen ar. Allerede i 1965 startet forlaget Gamescience, men ti! & begynne med oppfattet AH dette som et supplement mer enn en Konkurrent, Forst da spillet Battle of Britain, som Avalon Hill hadde refusert, kom ut hos Gamescience og ble en Kommersiell suk sess, sluttet AH a hjelpe til med 4 selge Gamescience-titler! Men da hadde allerede Christopher Wagner grunnlagt det som skulle bli en ny spiker i AH- monopolets kiste: Tidaskriftet STRATE: GY & TACTICS (S&T) kom ut forste gang, i 1966, Dette var et forsok pa 4 i ut andre ting enn det som sto i THE GEN- ERAL, som stort sett reserverte all telest plassen sin til AH-produkter. S&T ville trykke stoff om mer generelle historiske temaer, om noen av de spillene andre utgivere s& emitt hadde begynt 4 18 ut, og om miniatyrer. ‘Man bor nemilig merke seg at miniatyr kkrigsspill (omtalt i de ferste par artiklene i denne serien) forble en alternativ hobby ep siden» av den nye simuleringsspill hobbyen, Riktignok varierte nok popu: lasiteten og tilgiengeligheten av materiale til denne typen spill en god del, men man kan gjeme spore en hel tradisjon fra Wells’ tinnsoldat-spill og Praits sjokrigsspill-regler, frem til 196C-tallet. Icke minst i Storbritannia forble dette en levende form for simuleringsspill hele tiden, temmelig uavhengig av det som skjedde pa brettepillsektoren i USA. Nye regelsett ble formulert, og teknikkene for A gienskape virkelige effeltter i licen mialestokk ble etter hvert ganske s& sofistikerte ~ sely man for uten- forstiende kanskje hadde (og til dels fortsatt har...) litt store tendenser til & diskeutere kompliserte sline of sight regler hver gang det skal aviyres en kanon. Miniatyrepill fra middeladeren skulle oged bli helt sentralt i & fremskyn- de utviklingen av rollespill, som beskrevet i den innledende deler. av denne artikkelserien. Krigespillhobbyen hadde dermed etablert seg ganske grundig i lopet av 1960-arene. Det var alted i hele perioden Avalon Hill som dominerte i egenskap av det atore, profesjonelle forlaget, men frem mot 1970 kom en rekke andre aktorer pé banen. En del av dem fortsat. te noksa direkte den linjen som Avalon Hill hadde fulgt (hex-baserte brettspill, fra spopuleere konflikter som Den Amerikanske Borgerkrig og 2 Verdenskrig), mens andre slo inn pa mer nyskapende spor. Dette skal vi se litt pa neste gang. 34 Imagonem nummer 23PB BRON AY ALE SERENE Poni ANALON E&. EOTIEKEN et ec aNTee INLeEL ORES EL NET] TUNA vw ane Aeices aetee eASPLL! AVALO TUE oss Se Da debsite: WWW. AVALON.NOig sitter foran en PC-skjerm op proprammerer, og liker dorfor 4 komme hjem a sitte foran en PC-skjerm og jobbe pa ymse rollespiliprosjekter, som Imagonom, Bard Kvandahl er 25 ar, bor 1 Oslo, og harnettonp avsluttet studenttvet | Bode. Er utdannet IT-konsulent, og Brover na a fine dremmejobben. Har en del Aegneprosjekt gdendo hele tiden, itillegg til diverse deltidsstillinger.| studentmiljeet traff jeg flere som ‘spite rollespill, og vi ble etter hvert del av en liten ‘og enkelte ganger ousa andre ‘Anders Nygai Surrealist-farening, presenterer her seg solv. Han er Mt og mykje anna. Han har enna Ikke ce med. Kan finnes pa Ares de fleste Ursdagor. Anders lor ofte for sey solv nar han tonker pa sine spilleres Apne, tllltstulle ansikter foran vert nyo rollosplll. Hans viktigste kilde til lvkke IIivet er ‘so dores snede sma hap om rollemessig overievelse bil knust under hans Gudommelige Spillederboots(tm). on or Anders 6n grel gutt som er glad i moderat harete Ole Peder Gicover or on 21 ar gammel aaa ea Do ee eT Og TO Ae as Pe ern Cee Ee ey Bit Te De ee aca Ca PE ee Od DO “eo trenger ikke DU CMe eS LU SR OE eg En See ee eee ee ee ee Re tam eg Do me BS Do) SE UE eo ae UU ee Ee Pu ht Dee ragsyter i alt fra Angerthas (Tolkienforeininga sitt BSE et ou pu ou od Deadline for neste nummer: 1. Juni Utgivelsesdato: 1. juli -skJent, kommeru pa Arcon, farrureferl Ckiemedu pa Arcon, fedudatere!) rr